Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Dokument 8:85 S (2010–2011) om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å øke kompetansen i barnevernet og svarbrev fra statsråden datert 25. februar 2011 (vedlegg).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SosialistiskVenstreparti, registrerer at flere av forslagene i representantforslaget allerede er under arbeid i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet blant annet som ledd i oppfølgingen av NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet. Flertallet mener i tråd med forslagstillerne at kompetanse er en av de aller viktigste byggesteinene i et godt barnevern og er derfor glad for at regjeringen de senere årene har iverksatt flere tiltak for å styrke kompetansen i barnevernet. Videre vil flertallet understreke behovet for å øke kompetansen i barnevernet, og vil i den sammenhengen vise til at departementet nå arbeider med å følge opp Befring-utvalget.

Flertallet vil vise til at regjeringen har tatt flere grep de senere årene for å styrke kompetansen i barnevernet, og mener det er viktig at dette styrkes videre. Flertallet viser blant annet til at kommunene har fått anledning til å søke om midler til kompetansestyrkende tiltak ut fra behov de selv definerer, og mener styrkingen av det kommunale barnevernet med 240 mill. kroner i statsbudsjettet for 2011 er svært viktig i så måte.

Flertallet vil fremheve at regjeringen også har iverksatt viktige tiltak for å gjøre ny kunnskap lett tilgjengelig for alle som er ansatt i barnevernet, ved utdanningsinstitusjonene og for andre som jobber med utsatte barn og unge. Flertallet vil i den sammenhengen vise til at det har blitt etablert et Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern, samt barnevernet.no, som er en ny nettressursside for alle som er interessert i oppdatert informasjon om barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener representantforslaget setter et viktig fokus på behovet for å heve kompetansen i barnevernet.

Komiteen ser på arbeidet med å forbedre dagens barnevern som en av de viktigste oppgavene det offentlige har for å sikre alle barn en trygg og god oppvekst. Barnevernloven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Komiteen er enig med forslagstillerne i at det er avgjørende at de som arbeider i barnevernet har god kompetanse for å sikre barn og unge denne rettigheten.

Videre er komiteen enig i at det er viktig å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet. Det kommunale barnevernet har en avgjørende rolle i å yte tidlig og rett innsats ovenfor barn og unge som trenger hjelp.

Komiteen mener at nøkkelen til å gjøre den kommunale barnevernstjenesten til en attraktiv arbeidsplass er gjennom å gi de ansatte mulighet til faglig utvikling og kompetanseheving, og vil vise til at kommunene i 2011 har fått anledning til å søke om midler til kompetansehevende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 14 S (2010–2011) og Fremskrittspartiets forslag om å øke de øremerkede midlene til kommunene med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst. 14 S (2010–2011) og Høyres forslag om å øke de øremerkede midlene til kommunene med 160 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer vil peke på at kommunene med Høyres forslag ville ha fått tildelt det beløpet kommunene selv anslo var behovet i barnevernstjenesten for 2011.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 der det foreslås ytterligere 200 mill. kroner for å styrke det kommunale barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti deler forslagstillernes bekymring når det gjelder forflytning av viktig fagkompetanse fra kommunene over til det statlige barnevernet.

Komiteen mener en forutsetning for en god kommunal barnevernstjeneste er faglig dyktige og engasjerte barnevernsansatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at flere kommuner har i dag kun én ansatt i barnevernstjenesten.

Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved om for små barnevernsenheter i kommunen kan tilfredsstille alle kravene barnevernloven setter.

Komiteen viser til at mange kommuner driver et omfattende og godt interkommunalt samarbeid om barnevernstjenester for å ivareta barns rettigheter på en tilfredsstillende måte. Det er den kommunale barnevernstjenesten som først avdekker og iverksetter tiltak for barn som behøver hjelp.

Tidlig innsats er etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyres syn avgjørende for å gi barn som trenger det best mulig omsorg. Erfaringene fra kommuner som har tatt et mer helhetlig ansvar for barnevernet, viser at barnevernstjenesten er blitt bedre. Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet i Innst. 14 S (2010–2011) om å overføre mer av ansvaret for barnevernet til kommunene, og at kommuner som ønsker det skal kunne søke om å overta det helhetlige ansvaret for barnevernet.

For å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt på en god nok måte ønsker komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti at regjeringen skal vurdere om det er hensiktsmessig å sette barnevernfaglige kompetanse- og kapasitetskrav til den kommunale barnevernstjenesten. Disse medlemmer er opptatt av at kommunene skal ha frihet til å organisere barnevernstjenesten slik de finner det mest hensiktsmessig, menmener at det bør settes krav når det gjelder til den barnevernfaglige kompetansen og kapasiteten for å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt.

Komiteen viser til at det er store variasjoner mellom utdanningsinstitusjonene som utfører grunnutdanninger som kvalifiserer til arbeid i barnevernet. Komiteen vil understreke viktigheten av å sikre at de som utdanner seg til arbeid i barnevernet har en god kvalitet på utdannelsen, uavhengig av lærested. Det enkelte læresteds autonomi til å bestemme det faglige innholdet i utdanningene må ikke gå på bekostning av kvaliteten. I arbeidet med å forbedre og styrke de ulike grunnutdannelsene for barnevernet understreker komiteen viktigheten av å ha et helhetlig fokus på barns beste og mulighet for innflytelse i utdanningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at regjeringen er i gang med oppfølgingen av NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet, og i gang med arbeidet når det gjelder å heve kvaliteten i grunnutdanningen. Dette arbeidet er veldig viktig for videre å heve kompetansen i barnevernet. Videre vil flertallet vise til at det er varslet en stortingsmelding om velferdsstatens yrker høsten 2011, som vil være sentral for kvaliteten i blant andre barnevernspedagog-, vernepleien og sosionomutdanningene. Flertallet mener derfor regjeringen og departementet alt er godt i gang med arbeidet som forslagstillerne nå foreslår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å heve kvaliteten i sosionom- og barnevernspedagogutdanningene.»

Komiteens medlemmerfra Høyre viser til Dokument 8:135 S (2010–2011) og om representantforslag fra Høyre om å styrke barns rettigheter og innflytelse i barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at de ulike grunnutdanningene for barnevernet må sette økt fokus på barns menneskerettigheter. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 21 (1999–2000) Menneskeverd i sentrum, og forslag om å styrke fokuset på menneskerettighetene innenfor utdanningene i helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer mener at selv om barns menneskerettigheter er ivaretatt i lovverket, er det utvisningen av skjønn og de enkelte handlinger av den enkelte barnevernsansatt som avgjør om rettighetene følges. Det er derfor viktig å styrke fokuset på ivaretakelsen av barns menneskerettigheter i utdanningene.

Disse medlemmer fremmer i tråd med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at utdanningsinstitusjonene følger opp intensjonene i St.meld. nr. 21 (1999–2000) Menneskeverd i sentrum, for å ivareta barns menneskerettigheter.»

Disse medlemmer viser til høringssvar fra Fellesorganisasjonen og forslag som fremmes i NOU 2009:8 om kompetanseutvikling i barnevernet. Disse medlemmer viser til forslaget om å innføre en turnusordning eller velfungerende fadderordning for å lette overgangen fra utdanning til arbeid, og viser til statsrådens svarbrev der det vises til det pågående arbeidet med å utrede dette. Disse medlemmer mener slike ordninger vil være viktige bidrag til å heve kompetansen i barnevernet.

Disse medlemmer viser til at Fellesorganisasjonen (FO) i innspill til komiteen støtter forslagene som ligger i representantforslaget fra Venstre. Disse medlemmer viser videre til at FO mener noen tiltak kan og bør iverksettes allerede nå. Disse medlemmer støtter forslaget fra Venstre om iverksetting av tiltak for å heve kvaliteten i sosionom- og barnevernspedagogutdanningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng peke på at blant tiltakene som FO viser til, er sikring av ressurser til barnevernpedagog- og sosionomutdanningene, eksempelvis ved at kategoriplasseringene av utdanningene i finansieringssystemet økes fra F til D, på lik linje med andre profesjonsutdanninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at FO etterlyser en gjennomgang av det innholdsmessige i utdanningene med utgangspunkt i de 14 emneområdene foreslått i NOU 2009:8, samt foreslår at det etableres flere samarbeidsprosjekter mellom utdanning, forskning og praksisfelt.

Disse medlemmer mener videre regjeringen må sikre midler til tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i barnevernet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter forslaget om innføring av en kompetansepott for førstelinjetjenesten som det kan søkes penger fra til kompetansehevende kurs og videreutdanning.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en kompetansepott for barnevernets førstelinjetjeneste.»

Dette medlem vil understreke at det er avgjørende at barnevernsarbeidernes arbeid anerkjennes, og at deres status og lønn økes reelt. Dette medlem viser til at FO peker på at det bør utvikles nasjonale kompetanseplaner for barnevernet, at det bør fastsettes i forskrifter, at ingen skal arbeide alene med saker i barnevernet, samt at veiledning skal gis. FO mener at lønn og status for barnevernsarbeidere bør heves umiddelbart. Dette medlem viser til Dokument 8:21 S (2009–2010) om en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barnevernet som sikrer full barnevernsdekning innen 2017. Dette medlem vil i denne sammenheng understreke at nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet er et grunnleggende element i målet om full barnevernsdekning.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev og den kommende oppdateringen av rundskrivet Saksbehandling i barneverntjenesten (Q-1036). Komiteen er av den oppfatning at en slik oppdatering er nødvendig, og mener at behovet for en presisering av hva en melding og undersøkelse skal inneholde, er viktig for å sikre alle barn nødvendig hjelp og omsorg til riktig tid.

Komiteen mener det er viktig å tilrettelegge for mer robuste og mindre sårbare fagmiljøer i barnevernet, og viser til at regjeringen oppfordrer små kommuner til å etablere interkommunale samarbeid. Komiteen vil også vise til Barneombudet, som ved flere anledninger har uttalt viktigheten av dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at erfaringene fra de kommunene som har inngått interkommunale barnevernssamarbeid er positive.

Komiteen er opptatt av at barns rettigheter er godt ivaretatt uavhengig av hvilken kommune de bor i.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre og konkretisere overfor barnevernet hva en melding og undersøkelse etter lov om barneverntjenester § 4-2 og § 4-3 skal inneholde.»