Radio er ved sida av trykte media den einaste mediekanalen
som i praksis ikkje er fulldigitalisert. Den noverande bruken av
FM kviler på ein analog teknologi, og på grunn av begrensa frekvensressursar
er det ikkje potensial for fleire kanalar eller nye tenester på
FM-plattforma. Digitalisering vil sikre ei meir effektiv utnytting av
frekvensspekteret, og ein overgang til digital radio kan gi eit
betre og breiare radiotilbod i form av fleire radiokanalar og digitale tilleggstenester.
Blant kringkastarar er det ei utbreidd oppfatning at
også radiomediet før eller sidan vil bli digitalisert. Det er likevel
delte meiningar om når dette bør skje, og kva for tekniske standardar
som bør liggje til grunn for digital radio. Internasjonalt er biletet
samansett. I mange land er det lite fokus på digitalisering. I fleire
land har likevel både styresmakter og kringkastarar i seinare år
lagt strategiar for digitalisering.
FM-nettet, særleg den delen av nettet som blir nytta
av NRK, nærmar seg slutten av si tekniske levetid. Ein reknar med
at vidareføring av FM-nettet utover 2014 vil krevje store investeringar
i vedlikehald og oppgradering.
Ei partssamansett arbeidsgruppe leidd av Medietilsynet,
laga på oppdrag frå Kulturdepartementet i 2005 ein rapport om digitalisering
av radiomediet. Arbeidsgruppa foreslo at FM blir avvikla når dei
analoge konsesjonane til P4 og Radio Norge går ut i 2014. Det er
allereie bygt ut eit nett for digital bakkesend radio i Noreg med DAB-teknologi
(Digital Audio Broadcasting). DAB-nettet er hittil bygt ut til å
dekkje 80 pst. av befolkninga. I dag sender for eksempel NRK, Radio
Norge og P4 og nokre storbyradioar både på FM og DAB.
Digitaliseringa av radiomediet blei sist behandla i
St.meld. nr. 30 (2006–2007) Kringkasting i ei digital framtid. Gjeldande
politikk på området er basert på konklusjonane i denne meldinga:
Digitaliseringa av
radiomediet bør i hovudsak framleis vere aktørstyrt m.o.t. teknologival.
Det blir førebels ikkje fastsett nokon
måldato for avvikling av analoge FM-sendingar. Dette blir gjort
først når minst halvparten av norske hushaldningar har skaffa digitale
radioapparat.
Den endelege avviklinga av FM-sendingane
kan ikkje gjennomførast før følgjande tilleggskriterium er oppfylte:
(1) heile befolkninga må ha tilgang til eit digitalt radiotilbod,
(2) det digitale radiotilbodet må representere ein meirverdi for lyttarane.
Stortinget slutta seg til dette, jf. Innst.
S. nr. 24 (2007–2008).
Kringkastarane har etterlyst ein revisjon av desse
prinsippa, fordi dei meiner at digitaliseringsprosessen vil ta for
lang tid dersom styresmaktene ikkje gir eit tydelegare signal om
at digitaliseringa vil finne stad. Behovet for å bruke ressursar
på å halde ved like det gamle FM-nettet og at nokre større land
i Europa no tek aktive steg i retning av å digitalisere radiomediet,
dannar bakteppet for Kulturdepartementets avgjerd om å leggje fram
ei eiga stortingsmelding om digital radio. Hovudtemaet for denne
meldinga er om, og eventuelt på kva måte, styresmaktene meir aktivt
bør medverke til å fremme digitaliseringa av radiomediet.
I kapittel 2 i meldinga gjer departementet greie for
radiolandskapet i dag og for radiomediets plassering i mediebiletet
m.o.t. publikumsoppslutning, økonomi og samfunnsrolle.
I kapittel 3 omtalar departementet dagens tilbod av
digital radio i Noreg, med ein presentasjon av ulike standardar
for digital radio og kva slags tilbod folk har innanfor digital
radio i dag.
Kapittel 4 handlar om utviklinga av digital
radio i nokre andre land. Oversikta viser at det i fleire land er
lagt strategiar for digitalisering både frå styresmaktene og kringkastarane
si side. Per i dag er ikkje dei europeiske landa samla om éin standard
for digitalisering av radio, men har valt ulike variantar innanfor
DAB-familien av standardar.
I kapittel 5 vurderer departementet kva kostnads-
og nytteeffektar ei digitalisering av radiomediet vil kunne tenkjast
å ha. Denne vurderinga tek utgangspunkt i to sentrale føresetnader.
Den første er at radiomediet før eller sidan vil bli digitalisert.
For det andre reknar ein med at det digitale radiotilbodet i framtida
ikkje berre blir formidla via DAB, men vil bli prega av at ulike
teknologiar lever side om side. Departementet konkluderer med at
overgangen til digital radio framleis bør vere aktørstyrt. Digitalisering av
radiomediet inneber like fullt fordelar for både lyttarar og kringkastarar,
og styresmaktene bør derfor aktivt stimulere digitaliseringsprosessen
ved å utvikle ein plan for overgangen.
I kapittel 6 gjer departementet greie for planen styresmaktene
har for overgangen til digital radio. Departementet tilrår å ta
sikte på at FM-sendingane blir avvikla i 2017. Departementet fastset
fem kriterium som må vere oppfylte for at FM-nettet kan avviklast
på dette tidspunktet. Det bør vere ein absolutt føresetnad for FM-avvikling
at NRKs radiotilbod får ei digital dekning som svarar til dagens
P1-dekning i FM-nettet. Den kommersielle delen av DAB-nettet (Riksblokka)
må byggjast ut til minst 90 pst. befolkningsdekning. Vidare må det
digitale radiotilbodet representere ein meirverdi for lyttarane. Desse
føresetnadene må vere oppfylte per 1. januar 2015.
Ei avgjerd om avvikling av FM i 2017 vil gi
lyttarane nærmare seks års omstillingstid. For at ei FM-avvikling
kan skje i 2017, må ytterlegare to kriterium vere oppfylte per 1. januar
2015. For det første må det finnast rimelege og teknisk tilfredsstillande
løysingar for radiomottak i bil. For det andre må minst halvparten
av radiolyttarane dagleg lytte til ei digital radioplattform. Dersom
desse to kriteria ikkje er oppfylte i 2015, kan FM-sløkking likevel
skje i 2019, så sant krava om høvesvis befolkningsdekning og digital meirverdi
er oppfylte. Departementet vil i 2013 konkretisere kva som ligg
i kravet om rimelege og teknisk tilfredsstillande løysingar for
radiomottak i bil.
I kapittel 6 drøftar departementet teknologival og
det framtidige konsesjonsregimet for radio, og dessutan korleis
fordeling av frekvensressursane bør handterast regulatorisk. Departementet vil
vidareføre gjeldande politikk om at teknologival bør vere aktørstyrt.
Styresmaktene stiller seg likevel positive til ein eventuell overgang
til DAB+ fordi dette er ein meir effektiv radiostandard enn den
opphavlege DAB-standarden. Når det gjeld fordeling av frekvenskapasitet,
konkluderer departementet med at NRK bør disponere all kapasitet
i Regionblokka. Innehavar av frekvensløyve/anleggskonsesjon i Riksblokka bør
i utgangspunktet stå fritt m.o.t. kva kringkastarar som skal sende
i nettet. Departementet reknar målet om mediemangfald som oppfylt gjennom
utbygging av Regionblokka og Riksblokka, og ser derfor ikkje behov
for å bruke konsesjonsinstituttet for å fremme kulturpolitiske mål.
Departementet foreslår vidare at kapasiteten i Riksblokk II blir
kunngjort så snart som råd, og at det her ikkje blir fastsett krav
til innehavar av anleggskonsesjon/frekvensløyve utover standardiserte,
generelle vilkår om bruk av frekvensane og føresetnader om at transmisjonskapasitet
i hovudsak skal nyttast til kringkasting. Det blir i tillegg lagt
opp til at Post- og teletilsynet tek endeleg stilling til korleis
DVB-T-blokka i band III skal utnyttast, på grunnlag av ei ekstern
kunngjering.
Departementet vil i 2013 ta stilling til om
dekningskravet for NRK-sendingane skal knytast til DAB-nettet åleine,
eller om kravet kan oppfyllast ved bruk av andre teknologiar. For
å bevare styresmaktenes fridomsgrader må frekvensstyresmaktene fram
til 2015 reservere frekvensressursar i band I og II for kringkastingsføremål.
Ein viktig føresetnad for ein vellykka overgang til
digital radio er at interessene til lokalradioane blir ivaretekne
på ein fullgod måte. Departementet foreslår at dei fleste lokalradioane
bør ha høve til å sende på FM også etter 2017. Departementet vil
i 2015 avklare konkret kva grupper lokalradioar som skal ha denne
moglegheita. Dei lokalradioane som ønskjer å sende i Lokalradioblokka
i DAB-nettet, må få høve til det. Departementet vil i 2015 lage
eit konkret opplegg som tek vare på interessene til lokalradioane. Departementet
foreslår samstundes at Post- og teletilsynet og Medietilsynet legg
til rette for at aktørar som alt no ønskjer å byggje ut delar av Lokalradioblokka,
skal få høve til det. Ingen løyve bør gå utover januar 2017, sidan
departementet førebels ikkje har teke stilling til korleis interessene
til lokalradioane skal ivaretakast i DAB-nettet.
Departementet vil leggje opp til at P4 og Radio Norge
allereie no får tilbod om å forlengje dei analoge konsesjonane sine
for riksdekkjande, kommersiell radio i FM-nettet fram til 2017.
Tilbod om forlenging blir gitt under føresetnad av at P4 og Radio
Norge forpliktar seg til å vidareføre den allmennkringkasterprofilen
som er nedfelt i gjeldande konsesjonar, betalar konsesjonsvederlag
og dessutan støttar utbygging av ei kommersiell frekvensblokk (Riksblokka)
til minst 90 pst. befolkningsdekning.
I kapitlet drøftar departementet også avfallshandtering
ved digitalradioovergangen og behovet for informasjonsarbeid i samband
med digitalradioovergangen.
Kapittel 7 handlar om dei økonomiske og administrative
konsekvensane av departementet sine vurderingar og framlegg i meldinga.
I kapittel 2 i meldinga blir det gjort nærmare greie
for radiomediets posisjon i mediesektoren i dag, både når det gjeld
tilbod på ulike plattformer, oppslutning, teknologi og økonomi.
I Noreg er radiomarknaden framleis dominert
av NRK. Trass konkurransen frå to privateigde, riksdekkjande, kommersielle
kanalar og mange lokalradioar, har NRK halde ein marknadsdel på nesten
2/3 av lyttetida. NRKs tilbod er tre riksdekkjande kanalar, sendingar
frå 12 distriktskontor og ei rekkje DAB- og Internett-kanalar.
Dei to riksdekkjande, kommersielle kanalane, P4
og Radio Norge (tidlegare Kanal 24), er eigde av store mediekonsern.
P4 er eigd av Modern Times Group (MTG) som også er inne på den norske
TV-marknaden med kanalane TV3 og Viasat4. MTG er vidare ein stor
lokalradioaktør som eigar av P5-kanalane. Radio Norge er eigd av
SBS (ProSiebensat1), som både er aktør på lokalradiomarknaden og
står bak TV-kanalar som TVNorge, Fem og MAX.
På lokalradiosida er det gitt totalt 250 konsesjonar,
122 til nisjeradio, medan 128 er tildelte 24/7- eller allmennradio.
Utviklinga av digital radio i Noreg har vore
aktørstyrt. Kringkastarane har valt DAB som hovudstandard for digital
radio, og har sendt digital radio i DAB-nettet sidan 1995. Digital
radio er tilgjengeleg også via andre medieplattformer. I kapittel
3 i meldinga har departementet beskrive nærmare tilbodet av digital
radio i landet. Hovudfokuset vil liggje på DAB, sidan kringkastarane
har valt å satse på denne teknologien. Tilbodet av digital radio
er rett nok prega av at fleire ulike plattformer eksisterer side
om side. For kringkastarane blir det derfor stadig viktigare å vere
til stades på alle relevante plattformer for radiolytting.
Digital radio er ikkje noko eintydig omgrep.
Ingen digital standard har vunne fram som ein universell standard.
Situasjonen i dag er prega av at ulike land (på ymse kontinent)
satsar på forskjellege variantar. I Vest-Europa er dei ulike standardarane
innanfor Eureka 147-familien dominerande. Eureka-familien femner
om DAB (Digital Audio Broadcasting), DAB+ og DMB (Digital Multimedia
Broadcasting). Desse standardarane er utforma for terrestrielle
sendingar, det vil seie sendingar i jordbundne nett.
Radiolyttinga på digitale plattformer samla
ligg i snitt på 8 pst. dagleg dekning, dvs. at 326 000 personar
ein gjennomsnittsdag høyrer på radio digitalt. Det blir rekna med
at 847 000 personar kvar veke høyrer digital radio, det vil seie
20,8 pst. vekedekning. Den digitale lyttinga føregår via DAB, digitalt
bakkesendt fjernsyn og ulike former for nettbasert lytting.
NRK tilbyr i dag 15 kanalar på DAB, hovudkanalane
P1, P2, P3 og fleire nisjekanalar. Fleire av kanalane blir sende
parallelt på FM og DAB.
Begge dei riksdekkjande kommersielle allmennkringkastarane,
Radio Norge og P4, sender kanalane sine både på FM og DAB. I tillegg
sender lokalradiokanalane P5, NRJ og The Voice både på FM og DAB.
Alle NRK-kanalane som er nemnde ovanfor, er også
fritt tilgjengelege via det digitale bakkenettet for fjernsyn. NRK-kanalane
er også tilgjengelege via kabel-TV-nettet.
Svært mange radiostasjonar er i dag også tilgjengelege
som nettradio.
Oppstarten av digitalradiosatsinga i Noreg fann stad
i 1995, då NRK og P4 etablerte dei første digitale prøvesendingane
sine med DAB. NRK var blant dei første i verda med ein rein DAB-kanal
då Alltid Klassisk blei lansert.
Då St.meld. nr. 62 (1996–1997) blei fremma,
var som nemnt to frekvensblokker koordinerte for DAB: Riksblokka
og Regionblokka. Gjennom seinare internasjonale frekvensavtaler
har Noreg fått koordinert ytterlegare ei riksdekkjande frekvensblokk
til DAB i VHF-bandet (heretter omtala som Riksblokk II) og ei lokalradioblokk inndelt
i 37 område (heretter omtala som Lokalradioblokka). I tillegg kjem
ei frekvensblokk (lokaldekning) for DAB i L-bandet, men denne er
enno ikkje planlagd teken i bruk.
I Riksblokka kan kvar einskild kanal sendast med
ein og same frekvens. Regionblokka er inndelt i åtte regionar, slik
at det kan sendast ulike program i ulike regionar. Lokalradioblokka dekkjer
også heile landet, men er inndelt i 37 område og meint for lokalradiosektoren.
Riksblokk II er planlagd som eit riksdekkjande nett.
Norkring har frekvensløyve og anleggskonsesjon
for Riksblokka til og med 31. desember 2020. Her disponerer NRK
to einingar, dvs. ein tredjedel av all kapasiteten i denne blokka.
P4 har konsesjon for bruk av ei eining med allmennkringkastingskrav
fram til 2014. Sidan sommaren 2010 er noko av P4s kapasitet og den
andre kapasiteten i Riksblokka blitt disponert av Radio Norge og
lokalradiokanalane P5, NRJ og Radio1. Desse kanalane har konsesjonar
til 1. juli 2011.
NRK har frekvensløyve og anleggskonsesjon for Regionblokka
og brukar all kapasitet her sjølv. Regionblokka er direktetildelt
NRK, og NRK kan derfor berre bruke denne kapasiteten til å formidle
lisensfinansierte allmennkanalar. Regionblokka gir NRK høve til
å formidle sendingane frå dei 12 distriktskontora sine til dei riktige regionane.
Lokalradioblokka er førebels ikkje teken i bruk. Dagens
konsesjonsområde for analog lokalradio er vesentleg mindre, og det
er i dag 141 konsesjonsområde for lokalradio.
Riksblokk II er heller ikkje bygd ut.
NRK, P4 og SBS har danna eit felles selskap, Digitalradio
Norge AS, for å sikre snarleg overgang til digital radio i Noreg.
Lokalradioane er også inviterte til å bli med på eigarsida i selskapet,
men har hittil valt å stå utanfor. Digitalradio Norge har som målsetjing
blant anna å bli frekvensoperatør for digitalradio etter modell
av Norges televisjon (NTV) i det digitale bakkenettet for fjernsyn.
I dag kan ca. 80 pst. av husstandane i landet høyre
DAB digitalradio via Riksblokka eller Regionblokka.
Aktørane har gitt uttrykk for at vidare utbygging av
DAB-nettet føreset klare signal frå styresmaktene om ein plan for
avvikling av FM-nettet.
Bransjen reknar med at det i perioden fram til
og med 2009 blei selt totalt 285 000 DAB-radioar i Noreg.
Ifølgje ei kartlegging utført av TNS Gallup/NRK Analyse
i januar 2010, svara 19,1 pst., eller drygt 730 000 personar, at
dei har tilgang til DAB-radio. Ein kan på bakgrunn av dette gå ut
ifrå at det må finnast om lag 332 000 DAB-apparat i Noreg i dag.
Den same undersøkinga viste at det totalt er ca. 7,3 millionar FM-radioar
i norske heimar, av dei er 3,9 millionar i dagleg bruk. Då er ikkje bilradioar
medrekna.
Det blir selt omkring 60 000 digitale radioar
i året. Dette talet omfattar berre DAB-radioar og gir derfor eit
ufullstendig bilete fordi også digitalt fjernsyn og nettradio er
digitale radioplattformer.
Dei fleste DAB-radiomodellane som er til sals
i dag, kan ta inn både DAB og DAB+ (og som regel også FM-signal).
Prisen på mottakarar fell, og det er no mogleg
å skaffe seg ein DAB-mottakar som ikkje kostar stort meir enn ein
rimeleg FM radio.
Fjernsynsapparat med internettilkopling vil
i praksis også fungere som nettradioar. Det same er i aukande grad
tilfellet for mange andre typar audiovisuelt utstyr, som for eksempel
Blu-ray-spelarar. Stadig fleire høyrer radio med smarttelefonar.
I dag er det svært få bilar på norske vegar
som har integrert digitale radiomottakar. Enno er det berre omkring
5 pst. av nye bilar som har DAB-radio. Dei fleste bilfabrikantar
opererer med FM som standardradio.
Ved overgang til digital kringkasting vil bileigarar
utan DAB-mottakarar kunne nytte tre alternative løysingar.
For det første kan ein montere heilt ny radio
med integrert DAB-mottakar i bilen.
For det andre kan mobilt breiband brukast til
radiomottak i bil. Ein smarttelefon kan nyttast som digital radiomottakar
og koplast til FM-radioen i bilen.
Ei tredje og meir aktuell løysing er å høyre
digital radio via den gamle FM-radioen i bilen. Dette kan gjerast
ved å montere ein adaptar for overføring av digitalradio til vanleg
FM-radio.
Utviklinga i andre europeiske land er viktig
og vesentleg ved val av teknologi for digitalisering av radiomediet
i Noreg. Mange land i Europa vurderer no digitalisering av radiomediet.
DAB er det bakkesende digitalradiosystemet som
hittil har hatt størst gjennomslag internasjonalt, om ein ser bort
ifrå USA og Japan. Dei europeiske landa er ikkje samla om éin standard for
digitalisering av radio, men ulike variantar innanfor DAB-familien
av standardar (Eureka 147) er dominerande. Likevel har ikkje DAB etablert
seg som ein universell radiostandard. Ingen land har heller gått
over, eller vedteke å gå over, frå FM til DAB eller ein annan digital
radiostandard. Dei siste par åra har det likevel skjedd ei utvikling
på dette området. Fleire av dei store landa i Europa har no signalisert
vilje til å satse på teknologi for digitalisering av radio, og bur
seg på avvikling av analoge radiosendingar.
Dagens dekning for DAB-nettet i Storbritannia er
på mellom 85 og 90 pst.
I 2010 vedtok det britiske parlamentet ei ny
digitaliseringslov (The Digital Economy Bill). Måldatoen 2015 for
sløkking av FM-nettet er ikkje uttrykt i lova, men den gir styresmaktene
fullmakt til å fastsetje ein sløkkedato for riksdekkjande FM-radio
med to års varsel dersom tilhøva ligg til rette for det :
Minst 50 pst. av
radiolyttinga skal føregå digitalt
Den nasjonale DAB-dekninga skal vere samanliknbar
med FM-dekninga, og lokal DAB-dekning skal dekkje 90 pst. av innbyggjarane
og alle store vegar.
Frankrike har gjennomført mange testar av digitalradio.
Dei fleste teknologiar som DRM, DAB, DAB+, DVB-T, DVB-H, T-DMB og
HD-radio er blitt testa. Men i slutten av 2007 kunngjorde regjeringa
at den hadde valt T-DMB for å sende digital radio i landet.
Innan september 2013 skal alle radiomottakarar, også
bilradioar, etter kommunikasjonslova vere tilpassa mottak av digitalradio
(DMB-kompatible).
Det ligg enno ikkje føre vedtak om å avvikle FM-nettet
i Frankrike.
I Tyskland kjem det no ei lansering av rikstekkjande
digital radio med DAB+.
Det føreligg enno ingen vedtak om å avvikle FM-nettet
i Tyskland.
I 2003 fekk den nederlandske allmennkringkastaren
Nederlandse Publieke Omroep (NPO) løyve til å disponere ei frekvensblokk.
NPO har ordinære DAB-sendingar i delar av landet, men oppslutninga
om desse sendingane er lita. NPO vil derfor vente med vidare digitalradiosatsing
til dei kommersielle kringkastarane lanserer DAB+. Dei noverande
DAB-sendingane held fram inntil vidare.
I 2011 vil dei eksisterande sendeløyva for analog radio
bli utvida med seks år.
I 2017 vil regjeringa evaluere satsinga på DAB+, basert
på kriterium som tal på selde mottakarar, utbreiing i bil, talet
på lyttarar, dekningsgrad, DAB+/DMBs suksess internasjonalt, nye
teknologiar for digitalradio, graden av suksess på konkurrerande
digitalradioplattformer som Internett mv.
Dersom styresmaktene i 2017 konkluderer med at
DAB+ er ein suksess, vil sendeløyva bli utvida med seks år til.
Dessutan vil det bli fastsett ein dato for avvikling av FM. Dersom
styresmaktene i 2017 konkluderer med at DAB+ ikkje er ein suksess,
vil kommersielle kringkastarar truleg returnere dei digitale konsesjonane
sine. Det analoge frekvensspekteret vil truleg bli auksjonert ut.
Sveits lanserte digitalradio via DAB i 1999,
då den offentlege kringkastaren SRG SSR idée suisse kom på lufta.
Lokale prøvesendingar med DAB+ blei lanserte i Bern og Zürich i
slutten av 2007. Det har også vore DMB-prøvesendingar på lufta.
Dekningsgraden for digital radio på DAB eller DAB+
i Sveits er på ca. 93 pst.
Det er enno ikkje gjort vedtak om å avvikle
FM-nettet i Sveits.
I Danmark blei prøvesendingar på DAB starta
i 1996. Danmarks Radio (DR) har vore drivkrafta for DAB i landet,
både teknologisk og innhaldsmessig.
Utandørsdekninga for DAB i Danmark er meir enn
90 pst. Meir enn kvar tredje husstand i Danmark har no ein DAB-mottakar,
noko som gjer Danmark til det landet i verda med høgast DAB-penetrasjon
per capita.
Danske styresmakter avgjorde i 2009 at fornying eller
replanlegging av FM-nettet ikkje skal gjennomførast, men det er
ikkje gjort vedtak om endeleg FM-avvikling.
Spørsmålet om sløkking av analoge sendingar vil
bli teke opp når halvparten av husstandane har DAB-mottakar.
Sveriges Radio (SR) har hatt prøvesendingar med
digitalradio i DAB sidan 1995.
Det føreligg enno ingen vedtak om å avvikle FM-nettet
i Sverige.
Finland har tidlegare hatt éi nasjonal frekvensblokk
og dessutan regionale blokker for DAB. Den statlege allmennkringkastaren
YLE starta nasjonale prøvesendingar for DAB i 1998, men valde i
2005 å stoppe alle radiosendingar i DAB-nettet inntil vidare. Finland
er det einaste vesteuropeiske landet som ikkje har koordinert frekvensressursar
for DAB.
Radio er ved sida av dagspressa den einaste
mediekanalen som i praksis ikkje er fulldigitalisert. FM-teknologien
er analog, og på grunn av begrensa frekvensressursar er det ikkje
rom for fleire kanalar. Digitalisering vil blant anna sikre meir
effektiv utnytting av frekvensspekteret, og ein overgang til digital
radio kan gi eit betre og breiare tilbod med fleire kanalar og digitale tilleggstenester.
Blant kringkastarar er det ei utbreidd oppfatning at også radiomediet
før eller seinare vil bli digitalisert.
I kapittel 5 i meldinga vil departementet vurdere kva
kostnads- og nytteeffektar ei digitalisering av radiomediet vil
kunne tenkjast å ha. Vurderinga tek utgangspunkt i to sentrale føresetnader. For
det første er departementet einig med kringkastarane om at radiomediet
før eller seinare vil bli digitalisert. For det andre tek departementet utgangspunkt
i at det digitale radiotilbodet i framtida vil bli prega av at ulike
teknologiar lever side om side. Ein tek likevel for gitt at DAB-nettet
vil utgjere stammen i digitalradiotilbodet. Dette følgjer av at
styresmaktene meiner at aktørane sjølve bør avgjere kva slags teknologi som
bør nyttast. Marknadsaktørane har valt å satse på DAB, og det er
lagt store investeringar i eit nett som alt dekkjer 80 pst. av befolkninga. Departementet
konstaterer i tillegg at DAB (eller andre standardar i Eureka 147-familien)
er leiande standard for digitalradio i Europa.
I vurderinga av kostnads- og nytteeffektar av digitalisering
vil departementet også, der det er relevant, sjå på korleis tidspunktet
for avvikling av FM-sendingane vil kunne påverke desse effektane.
Ein DAB-sendar er dyrare enn ein FM-sendar, men
medan det berre er plass til éin kanal på ein FM-sendar, gir ein
DAB-sendar plass til fleire radiokanalar. Dette opnar for at distribusjonskostnader
kan delast på fleire. Så framt ei viss mengd kringkastarar ønskjer
distribusjon, vil kostnad per kanal normalt bli lågare i eit DAB-nett.
I tillegg er det dyrt for kringkastarane å betale
for parallell distribusjon av same innhald i både DAB og FM.
FM-nettet, og då særleg det nettet NRK disponerer,
byrjar å bli gammalt. Dersom FM-nettet skal vidareførast i mange
år, vil det krevje store ressursar til vedlikehald og oppgraderingar. Dette
vil gi kringkastarane, og då særleg NRK, auka leigekostnader.
Teleplan konkluderte med at NRKs årlege leigekostnad
vil bli 22–24 mill. kroner lågare dersom FM-nettet blir avvikla
i 2014.
Det er likevel knytt stor uvisse til dette anslaget for
innsparingar i NRK. Storleiken vil blant anna vere bunden av den
tekniske tilstanden til FM-nettet. I dag har ingen full oversikt
over den tekniske tilstanden til FM-nettet.
Mogleg innsparing i NRK blir også påverka av om
NRKs del av DAB-nettet må byggjast ut til full husstandsdekning
(dvs. dagens P1-dekning). Det er likevel særleg dei siste 2–3 pst.
av folket som trekkjer opp kostnadene. Då fjernsynsnettet blei digitalisert,
la Stortinget til grunn at bakkenettet måtte dekkje minst 95 pst.
av befolkninga. Resten kunne dekkjast via satellitt, slik at ein sikra
seg at heile folket hadde eit digitalt fjernsynstilbod. Dersom ein
opnar for ei tilsvarande løysing for radionettet, vil NRKs innsparing truleg
bli mykje høgare enn det Teleplan la til grunn.
Ved ein eventuell overgang frå DAB til DAB+, vil
NRKs behov for frekvenskapasitet bli mindre. Bruk av DAB+ vil derfor
kunne representere ei stor kostnadsinnsparing for NRK.
P4 Radio Hele Norge AS og Radio Norge AS har konsesjon
fram til og med 31. desember 2013 for riksdekkjande kommersiell
radioverksemd i FM-nettet. Begge desse aktørane har parallelle digitale
og analoge sendingar, noko som er kostnadskrevjande. Ein overgang
til rein digital distribusjon vil innebere store kostnadsinnsparingar per
kanal for dei to kommersielle riksradioane.
Kostnadsinnsparinga for dei to riksdekkjande kommersielle
kringkastarane vil bli ytterlegare forsterka dersom DAB+ blir vald
som standard i nettet.
Digital distribusjon i Lokalradioblokka inneber at
kostnadene per sendar aukar og nedslagsfeltet blir større. Dette
blir motverka av at det kan bli fleire kanalar å dele kostnadene
på. Totaleffekten vil truleg vere at dei fleste lokalradioane som blir
med i Lokalradioblokka vil få høgare totale distribusjonskostnader.
Sidan dei samstundes når ut til fleire, kan truleg likevel kostnaden
per potensiell lyttar bli lågare.
For kommersielle lokalradioar som ser seg tente med
få eit større, regionalt nedslagsfelt, vil derfor totaleffekten
kunne vere positiv. Tilsvarande kan bli tilfellet for mellomstore
lokalradioar i storbyane, der mange kanalar vil vere med på å dekkje
rekninga.
Digitalisering gir aktørane høve til å etablere
eit fleirkanalunivers over heile landet. Dette kan medverke til
å gjere radiomediet meir konkurransedyktig i forhold til anna nasjonalt
og internasjonalt medieinnhald. Det blir enklare for kringkastarane
å lansere nytt innhald og nye kanalar, og dessutan å etablere samspel
med Internett eller mobiltenester. Dette skapar eit grunnlag for
radiobransjen til å møte konkurranseutfordringa frå digitale media.
Dette er også grunnen til at mange radioaktørar fryktar ein situasjon
der radiomediet blir verande analogt blant mange digitale media.
Mange kringkastarar framhevar nettopp det at radiomediet
må vere konkurransedyktig som eit sentralt argument for digitalisering.
Dersom radiomediet blir verande analogt, vil det bli vanskeleg for
kringkastarane å utnytte potensialet for individuelt tilpassa mediekonsum
som medierike terminalar opnar for.
Kringkastarane fryktar for at tendensen til
at radiomediet tapar terreng i høve til media vil forsterkast dersom
digitaliseringa tek lang tid.
Radio er ein viktig kanal for formidling og
promotering av norsk språk og norsk musikk. Frå eit kulturpolitisk
perspektiv er det viktig å ta vare på livskrafta i radiomediet.
Den analoge radiomarknaden er prega av ulike konkurransevilkår
og tekniske etableringshindringar som følgje av at tilgangen på
frekvensar er avgrensa. Digitalisering vil redusere etableringshindringane
og gi fleire aktørar høve til riksdekning. Dette har ein parallell
i utviklinga i fjernsynsmarknaden, der etableringa av det digitale
bakkenettet har ført til fleire nyetableringar og skjerpa konkurranse.
Fleire radiokanalar og auka konkurranse treng ikkje
gi større innhaldsmangfald. Auka konkurranse på mediefeltet kan
presse fram eit meir homogent tilbod ved at aktørane freistar å tilfredsstille
smaken til majoriteten av lyttarane. Alternativt kan auka konkurranse
gi større mangfald fordi konkurranse tvingar fram differensiering
av medietilbodet.
Departementet ser det som rimeleg å gå ut frå
at den samla effekten av digitaliseringa av radio vil vere auka
innhaldsmangfald i både kvantitativ og kvalitativ forstand.
Det samla lisensfinansierte radiotilbodet til
NRK når ikkje ut til heile folket via det jordbundne kringkastingsnettet.
Delar av NRK-tilbodet er tilgjengeleg berre via DAB, primært fordi
det ikkje er nok frekvensressursar på FM. Det inneber at dei 80
pst. av folket som er dekt av DAB-nettet, kan lytte til heile NRKs
innhald. På FM-nettet er dei tre største NRK-kanalane tilgjengelege i
nesten heile landet. P4 er tilgjengleg for rundt 80 pst. av befolkninga.
Tilsvarande tal for Radio Norge er omkring 93 pst.
Såleis vil meirverdien ved DAB i form av eit breiare
kanaltilbod vere større for folk i distrikta enn i byane.
DAB vil gi eit vesentleg meir robust signal
ved mobilt mottak. Radio er eit viktig bilmedium.
Digitalradio i bil gir folk stabile og tilnærma
like mottaksforhold for alle rikskanalar i heile landet.
I tunnelar vil alle kanalar vere tilgjengelege
når det først er lagt til rette for digitalt mottak.
For lyttarane vil det vere enklare å finne «sin» kanal,
fordi dei sender på same frekvens i heile landet. I FM-nettet skiftar
frekvensplassering frå område til område.
Digitaliseringa kan gjere radiomediet meir attraktivt
for annonsørar. For det første vil folk få tilgang til fleire kanalar.
For det andre vil digitalisering tilføre radioreklamen ein ny dimensjon ved
at det blir mogleg å supplere tradisjonell radiolyd med tekst, bilete
mv.
Digital radio vil også kunne føre til at andre
media møter hardare konkurranse frå radiobransjen.
Det er ingen automatikk i at digital radio gir
høgare opplevd lydkvalitet enn FM-radio. Høg opplevd lydkvalitet
i digitale radionett krev at det blir sett av nok kapasitet til
signalet.
Fleksibiliteten i digitale nett gjer at det
ikkje er mogleg å slå fast om digital radio gir betre eller dårlegare
lydkvalitet enn FM. Det er likevel rimeleg å tru at kringkastarane
vil leggje seg på eit nivå for bitrate som tilfredsstiller forventingane
hos lyttarane til lydkvalitet i ulike programgenrar.
Datatrafikken i mobilnettet veks raskt. Mykje
av veksten kan tilskrivast mediekonsum via smarttelefonar, blant
anna direkte avspeling av radio over nettet. Også datatrafikk i
trådbaserte breibandsnett viser rask vekst, men her er kapasiteten
i utgangspunktet mykje større. Det er ingen tvil om at det vil vere
ein fordel for kapasiteten i nettverka at mest mogleg av radiolyttinga
skjer på plattformer som er bygde for formidling av same innhald
til mange samtidige brukarar, slik kringkastingsnettet er.
Digitaliseringa av radiomediet kan vere med
og avlaste andre nett, og då særleg mobilnetta. I den grad dette
skjer, vil det dels redusere investeringsbehovet, dels kunne medverke
til å avhjelpe tidvis kapasitetsmangel i netta.
Energibruken i DAB-nettet er mykje lågare enn i
FM. Britiske styresmakter har lagt til grunn at ein riksdekkjande
DAB-kanal krev berre sju pst. av den energien ein tilsvarande FM-kanal
vil krevje, så sant heile frekvensblokka er i bruk.
DAB-systemet gir også ei innsparing i talet
på sendarar.
Digital teknologi gir kringkastarane høve til
å tilby diverse tilleggstenester, blant anna i form av tilleggsinformasjon
i tekst og bilete. Døme på tilleggstenester kan vere programguidar,
skriftleg eller visuell informasjon om radiokanalen, informasjon
om kva program som blir sendt og kva som kjem etterpå, kva for artist/kva
som blir spela, trafikkinformasjon mv.
Departementet legg til grunn at potensialet
for verdiaukande tilleggstenester førebels må reknast som lite.
DAB-frekvensblokkene kan brukast både til DAB,
DAB+ og DMB. DMB-teknologi blir no nytta til prøvesendingar med
mini-TV. Utbygging av eit landsdekkjande DAB-tilbod med fleire frekvensblokker
kan derfor også leggje til rette for eit mobil-TV-tilbod over store
delar av landet.
DAB kan medverke til å fremme mobil-TV-mediet.
Det står likevel att å sjå kva framtid mobil-TV som medium har.
Pilotprosjekt med ulike teknologiske løysingar er blitt lanserte
i mange land, men hittil har det vist seg vanskeleg å finne ein
forretningsmodell som fungerer.
Avvikling av FM-sendingane fører til at frekvensspekteret
som i dag blir nytta til FM, kan frigjerast for annan bruk. På grunn
av interferens kan FM-bandet i dag ikkje nyttast til andre høgeffektstenester
enn kringkasting utan at det er harmonisert med nabolanda. Det føregår
sonderingar på europeisk plan om framtidig bruk av FM-bandet, men
det er langt fram til at eit resultat føreligg. Eventuell bruk til
andre høgeffektstenester enn kringkasting krev i praksis semje på
europeisk plan. Det kan vere mogleg å bruke FM-bandet til ulike
former for lågeffektstenester, då dette ikkje vil forstyrre FM-kringkastinga i
nabolanda.
NRK P1 har fram til no spela ei nøkkelrolle
for beredskapsfunksjonen ved at kanalen i prinsippet skal vere tilgjengeleg
for tilnærma heile folket til kvar tid. Dersom det dreg ut med digitaliseringa,
kan det vere ein fare for at NRK P1 får redusert oppetid fordi FM-nettet
blir stadig eldre. Konsekvensen vil kunne bli noko svekt beredskap.
Departementet legg likevel til grunn at NRK
ved ei vidareføring av FM må syte for naudsynte investeringar i
FM-nettet, slik at ein unngår redusert oppetid. Departementet legg
derfor til grunn at beredskapsrolla til NRK P1 blir ivareteken fullt
ut både med FM- og DAB-distribusjon.
Med DAB vil vegstyresmaktene nå fram med naudmeldingar
til alle som lyttar på radio, uavhengig av kva kanal mottakaren
er innstilt på.
Avvikling av FM vil føre til at mange analoge
radioapparat må skiftast ut.
Det er ikkje enkelt å lage sikre estimat for
kor mange radiomottakarar som vil bli råka av FM-sløkkinga. Talet
på apparat som må skiftast ut er avhengig av ei rekkje faktorar:
Kor mange apparat
som er i bruk
I kva grad annonsering av ein sløkkedato
vil føre til at folk sluttar å kjøpe analoge apparat, og antal år
mellom annonsering av gjennomføring av FM-sløkking
Vil folk skifte ut mottakarar, eller vil
dei berre skaffe seg adaptarar?
Vil talet på radioar i bruk påverkast?
Vil nye former for mottakarar erstatte
reine radioapparat?
Behovet for å gjere noko med radiomottakarar
i bilar representerer kanskje ei større utfordring enn stasjonære
mottakarar i heimane. Nokre radiostasjonar, for eksempel P4, trur
at så mykje som 40 pst. av lyttinga til kanalane deira skjer under
transport. I dag er ein svært liten del av radiomottakarane i bilar
digitale.
Årleg blir det selt totalt rundt 170 000 nye
og bruktimporterte bilar. Dersom styresmaktene annonserer ein sløkkjedato
for FM, er det rimeleg å tru at mange, kanskje dei fleste, nye bilar
som blir selde, vil utstyrast med fabrikkmontert digitalradio.
Noreg har allereie eit etablert retursystem
for elektronisk avfall. Elektronikk som ikkje blir brukt, kan leverast
gratis til elektronikkhandlarane og kommunale gjenbruksstasjonar.
Det er rekna med at det framtidige avfallsproblemet
vil bli mindre jo færre analoge apparat som må skrotast når FM-nettet
blir avvikla. Dette talar isolert sett for ei relativt lang overgangstid, slik
at flest mogleg av radioapparata blir skifta ut gjennom «naturleg
avgang».
Lokalradioane er tiltenkte plass i Lokalradioblokka.
Dette inneber at alle lokalradioar får eit større nedslagsfelt.
Store, kommersielle musikkradioar vil truleg oppleve dette som positivt. Mindre,
meir lokalt forankra lokalradioar kan på si side oppleve det som
lite attraktivt, fordi dei må betale for ein distribusjon som er
breiare enn det dei strengt tatt treng.
Kringkastarane må saman med forhandlarar informere
lyttarane om teknologiskiftet. Dette vil vere ei relativt krevjande
informasjonsutfordring. Også styresmaktene må bruke ressursar på
informasjon om teknologiskiftet. Erfaringane med digitaliseringa
av fjernsynsmediet var positive.
Teknologien på mediefeltet er prega av rask
utvikling. Dersom digitaliseringa blir skyvd ut i tid, vil ein kunne
dra nytte av nye eller meir modne teknologiar.
Det er knytt noko uvisse til kva teknologiar
som vil bli rådande. I Vest-Europa ser det likevel ut til at dei
fleste landa satsar på ulike standardar innanfor Eureka-familien,
dvs. DAB, DAB+ eller DMB. Styresmaktene har heile tida hatt som
haldning at det må vere kringkastarane sjølve som vel teknologi.
I Noreg er det alt bygt ut eit DAB-nett til 80 pst. landsdekning.
Det er lite sannsynleg at det blir aktuelt å satse på ein ny standard
utanfor Eureka 147-familien her i landet.
Samstundes synest det realistisk å tru at Eureka 147-standardane
vil eksistere side om side med andre teknologiar for digital radio,
over mobile eller stasjonære breibandssamband. Det kan ikkje utelukkast
at andre teknologiar som f.eks. DRM+ kan bli aktuelle som supplement
til nettradio og DAB. Uvisse om framtidige tekniske løysingar kan
isolert sett tale for å vente med digitalisering av radiomediet.
Ingen land har hittil avvikla FM-sendingane. Storbritannia
har avvikling av FM i 2015 som mål, men det synest tvilsamt om det
vil skje så raskt. Dersom Noreg vel å digitalisere tidleg, vil vi
misse nytten av å lære av andre sine erfaringar.
Prisane på mottakarutstyr kan nok falle dersom fleire
land går over til digital radio. I nokon grad vil ein truleg få
denne effekten likevel, sjølv om Noreg skulle vere tidleg ute med
fulldigitalisering.
Radio er ved sida av dagspressa den einaste
mediekanalen som i praksis ikkje er fulldigitalisert. Blant kringkastarar
er det ei vanleg oppfatning at også radiomediet før eller sidan
vil bli digitalisert. Departementet ser også at mange forhold peikar
i den retninga.
Folk nyttar i aukande grad «medierike» terminalar
(smarttelefonar, lesebrett, PC mv.) med tekst-, lyd- og/eller biletbasert
digitalt innhald. Det moderne mediekonsumet er kjenneteikna av at
brukarane kan velje i eit stort utval av innhald, og at dei sjølve
kan avgjere når og på kva måte dette innhaldet skal konsumerast.
Analog radio tilfredsstiller i liten grad forventningane til den moderne
mediebrukaren. Knapp tilgang på frekvensar gjer at tilbodet av radiokanalar
må bli avgrensa. Dette er særleg merkande på riksbasis. I riksuniverset
er det plass til berre to tilnærma riksdekkjande kommersielle radioar
i tillegg til dei tre hovudkanalane til NRK. Digital radiodistribusjon
vil endre dette biletet radikalt ved at tilbodet av riksdekkjande
radioar blir mangdobla.
Analog radio er eit «modent» medium i den forstand
at potensialet for tenesteinnovasjon er lite. Det analoge radiomediet
gir i liten grad høve til kombinasjon av ulike medieuttrykk, interaktivitet
mv. Dette inneber at analog radio kan seiast å vere i utakt med
forventningane folk har til moderne media. Departementet ser det
som sannsynleg at det vil vere negativt for radiomediet si samfunnsrolle
i framtida dersom FM-nettet framleis blir den vanlegaste måten å
formidle radio på.
Det er vidare eit faktum at dagens situasjon
med dobbeltdistribusjon av same innhald i DAB og FM er kostnadskrevjande.
På lengre sikt er det neppe tenleg at eitt og same innhald blir
distribuert i to parallelle jordbundne nett over så godt som heile
landet. Gjeldande politikk frå St.meld. nr. 30 (2006–2007) føreset
at sløkkjedato for FM kan fastsetjast først etter at minst halvparten
av husstandane har skaffa digitale radiomottakarar. Det målet vil
truleg først bli nådd rundt 2020, gitt dagens sal av digitale radiomottakarar.
I så fall framstår 2026 som eit sannsynleg tidspunkt for FM-sløkking.
Departementet meiner det vil vere ein fordel om digitaliseringsprosessen
går raskare enn dette. Perioden med kostnadskrevjande dobbeltdistribusjon
vil elles bli svært lang. I eit samfunnperspektiv vil det vere lite
ønskjeleg å bruke store ressursar på å halde oppe FM-nettet, som
om nokre år uansett vil bli avvikla.
Digitalradioutviklinga kan i dag på mange måtar seiast
å vere i ein «vond sirkel». Kringkastarane må ha mange digitale
lyttarar for å kunne rettferdiggjere investeringar i digitalt innhald
og auka dekning i det digitale nettet. Samstundes er lyttarane avhengige
av eit nett med god dekning og attraktivt innhald for å bli motiverte
til å skaffe digitale mottakarar.
Departementet legg til grunn at radiomediet
før eller sidan blir digitalisert. Prinsippet om aktørstyrt overgang
til digital radio bør liggje fast. Gjennomgangen av nytte- og kostnadseffektar av
digitalisering viser likevel at styresmaktene bør stimulere digitaliseringsprosessen
ved å utvikle ein klar strategi for når og under kva føresetnader
FM-sendingane kan avviklast.
Styresmaktenes noverande politikk for digitalisering
av radio er som nemnt nedfelt St.meld. nr. 30 (2006–2007) Kringkasting
i en digital fremtid. Stortinget slutta seg til framlegga i meldinga, jf.
Innst. S. nr. 24 (2007–2008).
Hovudkonklusjonen i stortingsmeldinga frå 2007
var at digitaliseringa av radio bør vere aktørstyrt.
Spørsmålet om FM-avvikling blei også teke opp. Departementet
konkluderte i St.meld. nr. 30 (2006–2007) med følgjande:
I meldinga blei det understreka at styresmaktene ikkje
vil tillate at FM-tilbodet blir avvikla med mindre det blir erstatta
med eit tilsvarande eller betre digitalt radiotilbod. Det blei konkludert med
at tilbodet av digital radio på det tidspunktet meldinga blei lagd
fram, ikkje var modent nok til at det kunne takast stilling til
spørsmålet om FM-sendingane bør avviklast, og eventuelt når det bør
skje.
Departementet gjorde det i meldinga klart at sjølv
om styresmaktene på eit tidspunkt skulle fastsetje ein måldato for
avvikling av FM-sendingar, måtte visse føresetnader vere oppfylte
før endeleg tilsegn om avvikling kan givast.
Departementet føresette at FM ikkje kunne avviklast
utan å vere erstatta med eit tilbod som framleis sikra heile folket
tilgang til radiosendingane. I dag når NRK P1 ut til ca. 99,5 pst.
av befolkninga. For at NRK skal kunne avvikle FM-sendingane, blei
det vist til at den digitale husstandsdekninga burde vere tilsvarande
høg. Dette blei framheva som særleg viktig med tanke på NRK P1s
rolle som beredskapskanal. Det blei også lagt til grunn at den tekniske
kvaliteten på radiodekninga måtte vere tilfredsstillande, og at ikkje
heile befolkninga treng ha tilgang til digital radio via same infrastruktur.
Vidare framheva departementet at kringkastarane
må kunne tilby lyttarane ein digital meirverdi. Det låg i dette
at lyttarane måtte få tilgang til eit vesentleg breiare digitalt
radiotilbod, og at lydkvaliteten blei betra. I tillegg peika departementet
på kor viktig det er at lyttarane får nok informasjon om ein eventuell
overgang frå analog til digital radiodistribusjon. Blant anna måtte
lyttarane få kjennskap til endringar i radiotilbodet og dei praktiske
og økonomiske konsekvensane dette kan ha for kvar husstand.
Kringkastarane har etterlyst ein revisjon av
prinsippa frå kringkastingsmeldinga fordi dei meiner at digitaliseringsprosessen
basert på desse kriteria vil ta for lang tid. Målet om at minst
halvparten av husstandane skal ha skaffa digitale mottakarar, vil
truleg først bli nådd rundt 2020, om ein tek utgangspunkt i kor
mange digitale mottakarar som blir selde årleg. Ei vidareføring av
FM-nettet etter 2014 vil som nemnt truleg krevje store investeringar
i vedlikehald og oppgradering. Det er i tillegg kostnadskrevjande for
kringkastarane med parallelle digitale og analoge sendingar. Bransjen
har derfor etterlyst eit tydelegare signal frå styresmaktene om
at digitalisering av radio vil finne stad. NRK har meir konkret
uttrykt ønske om at det blir sett ein sløkkedato for FM i 2014.
Dette er også i tråd med tilrådinga frå arbeidsgruppa bak rapporten «Digitalradio
i Norge» frå 2005.
Det er spesielt viktig for ein vellykka digitalradioovergang
at lyttarane får lang nok tid til å tilpasse seg digital radio.
Departementet legg til grunn at dersom det blir kunngjort ein klar
dato for når FM-sendingane skal avviklast, vil det gradvis påverke
forbrukaråtferd slik at ein større del av nye apparat etter kvart
vil vere digitale. Ein sløkkjedato vil også gi eit viktig signal
til forhandlarane når dei skal gi forbrukarane råd om kva slags
radiomottakar dei bør kjøpe. Dermed vil ein stor del av radioapparata
kunne bli skifta ut ved naturleg avgang over tid.
Analysen i kapittel 5 i meldinga viste også
at det isolert sett kan vere tenleg å vente med digitaliseringa
i nokre år, fordi prisane på både digitale sendarar og digitale
mottakarar kan ventast å gå ned dersom fleire land går i retning
av digital radio.
Departementet har registrert at det har vore
ein del uvisse om teknologien på dette feltet. Det er i dag lite
truleg at det vil bli aktuelt for kringkastarane i Noreg å satse
på ein digital standard utanfor Eureka-147-familien. Det er særleg
to forhold som tilseier dette. For det første har alle land i Europa
som har innført digital radio valt ein Eureka-standard, dvs. DAB,
DAB+ eller DMB. For det andre er det allereie bygt eit DAB-nett
med rundt 80 pst. dekning i Noreg.
Departementet ser at det vil vere gunstig om
digitaliseringsprosessen ikkje går for seint. Det er kostbart med
parallelle analoge og digitale sendingar av same innhald. Særleg
er den delen av FM-nettet NRK nyttar merkt av elde og slitasje. I
eit samfunnsperspektiv vil det vere lite ønskjeleg å bruke store
ressursar på å halde ved like eit distribusjonsnett som om nokre
år uansett vil bli avvikla. I tillegg gir digital radio ein meirverdi
for lyttarane i form av blant anna fleire kanalar, breiare radiotilbod
i distrikta og eit meir robust radiomottak i bil. Departementet
legg også vekt på at ei relativt tidleg digitalisering kan vere
med og halde oppe konkurransekrafta til radiomediet andsynes andre
media.
NRK har gitt uttrykk for at selskapet meiner
at 2014 vil vere eit passande tidspunkt for FM-avvikling. Departementet
har likevel kome til at dette er for tidleg, primært fordi det ikkje
vil gi folk lang nok omstillingsperiode. I tillegg vil ikkje avvikling
i 2014 møte behova til dei kommersielle aktørane, blant anna fordi konsesjonsperioden
for lokalradio går ut først 31. desember 2016. Det er ikkje rimeleg
å leggje opp til at dei største riksdekkjande, kommersielle aktørane
blir heildigitale, utan at også dei største kommersielle lokalradioane
blir digitaliserte. Det kan tidlegast skje i 2017, når inneverande
konsesjonsperiode for lokalradio går ut.
Departementet har derfor konkludert med at det er
føremålstenleg å ta sikte på at FM-sendingane blir avvikla i 2017.
Ei avgjerd om avvikling av FM i 2017 vil gi lyttarane nærmare seks
års omstillingstid. Kombinasjonen av ein klar sløkkjedato og nokre
års overgangstid gjer det meir sannsynleg at andelen digitale radioapparat
vil vere høg på sløkkjetidspunktet. Samstundes er det rimeleg å
tru at mange andre europeiske land på dette tidspunktet vil vere
komne lenger i digitaliseringsprosessen. Dette kan skape grunnlag for
lågare prisar på både sendarar og fleire og billegare mottakarar.
I tillegg vil den relativt lange omstillingstida gi aktørane høve
til å byggje opp nytt, attraktivt innhald på digitalradio, og å
utvikle gode tekniske løysingar for radiomottak i bil. Departementet
har også lagt vekt på at FM-avvikling i 2017 vil innebere at kringkastarane
unngår å måtte bruke store ressursar på å fornye det gamle FM-nettet.
I kringkastingsmeldinga frå 2007 la departementet
som nemnt til grunn at det ikkje blir sett ein sløkkjedato for FM
før minst halvparten av husstandane har skaffa digitale mottakarar.
Når departementet no foreslår eit konkret tidspunkt for sløkking
av FM, er det også naudsynt å formulere reviderte kriterium for
å avvikle FM. Nokre absolutte kriterium for at FM-avvikling kan finne
stad må likevel liggje fast. Departementet vil vidareføre gjeldande
kriterium om at den endelege avviklinga av FM-sendingane ikkje kan gjennomførast
før heile befolkninga har tilgang til eit digitalt radiotilbod,
og at dette tilbodet representerer ein meirverdi for lyttarane.
Nedanfor går departementet gjennom kva kriterium som bør leggjast
til grunn for sløkking av FM-nettet i 2017.
Beredskapsomsyn, omsynet til demokratisk deltaking
og digital meirverdi inneber at eit digitalt medietilbod må vere
tilgjengeleg for heile folket. Dette gjeld særleg for radiotilbodet
frå NRK. Departementet føreset derfor at NRK må syte for at radiosendingane
deira får tilsvarande dekning som P1 har i FM-bandet.
Vanskelege topografiske forhold inneber at det er
svært kostbart å dekkje dei siste prosentane av befolkninga med
DAB-nett. Dette fører til sterk vekst i kostnadene for å få dekning
tilsvarande den P1 har i FM-nettet.
Det er vanskeleg å spå sikkert om teknologiutviklinga
dei nærmaste 5–10 åra. Departementet vurderer det slik at krav til
dekning ikkje bør knytast til ei bestemt teknologisk plattform alt no.
Det er rett nok vanskeleg å sjå for seg at ikkje DAB-nettet vil
spele ei sentral rolle i eit landsdekkjande digitalt radiotilbod.
Ein teknologi som DRM(+) vil likevel kunne medverke til større areal-
og befolkningsdekning. I tillegg kan mobilt og fast breiband og
bakkenettet for fjernsyn redusere behovet for å knyte krav om befolkningsdekning
til éi plattform.
Det sentrale omsynet for styresmaktene må vere at
alle i landet får eit godt digitalt radiotilbod. Styresmaktene bør
derfor vurdere om alternativ teknologi kan nyttast for å dekkje
delar av befolkninga dersom slik teknologi representerer eit fullgodt
alternativ til DAB, primært vurdert ut frå publikums behov.
Departementet føresette at alle skal ha eit
digitalt radiotilbod dersom FM-nettet skal avviklast. Dette inneber
at ein i god tid før 2017 må ta stilling til om andre teknologiar
enn DAB kan vere eigna til å oppfylle dekningskravet, eller om dekningskravet
bør rettast mot DAB-signala i Regionblokka åleine. Dette feltet
er prega av både teknologisk og kostnadsmessig utvikling, og departementet
reknar med å ta stilling til det først ein gong i 2013. Då vil departementet
også ta stilling til kva som ligg i dekningsbegrepet, om det skal
stillast krav om arealdekning, vegdekning mv.
Avvikling av FM-nettet i 2017 føreset at NRK-sendingane
innan 1. januar 2015 har digital dekning som tilsvarar dagens P1-dekning
i FM-nettet.
Dei kommersielle kringkastarane vil i utgangspunktet
ikkje ønskje å finansiere utbygging av eit digitalt sendarnett ut
over det dei finn kommersielt lønsamt. Dagens FM4-nett, som er disponert
av Radio Norge, har ei landsdekning på ca. 93 pst. Kravet i konsesjonen
til Radio Norge er 90 pst. P4s dekningsgrad i FM5-nettet er i overkant
av 80 pst. av befolkninga, medan kravet i konsesjonen er berre 60
pst.
Riksblokka på DAB er alt bygd ut til 80 pst. dekning.
Dersom det skal bli aktuelt å avvikle FM-sendingane til dei kommersielle
riksaktørane, bør Riksblokka etter departementets syn byggjast ut
til minst 90 pst. dekning, dvs. tilsvarande Radio Norges konsesjonsvilkår
i FM4-nettet.
Det digitale radiotilbodet må vidare representere ein
meirverdi for lyttarane før det kan fastsetjast ein sløkkjedato
for FM. Eit breitt og variert innhald på digital radio vil sikre
meirverdi for lyttarane når det analoge nettet blir avvikla.
Departementet legg til grunn at også innan digital
kringkasting bør opplevinga av meirverdi vere tydeleg. I praksis
vil dette kravet truleg ikkje representere ei utfordring for kringkastarane, fordi
digital distribusjon legg til rette for mange fleire radiokanalar.
Ein umiddelbar meirverdi ved riksdekkjande digital
kringkasting vil vere at alle NRK-kanalane blir tilgjengelege for
heile befolkninga.
I tillegg må forbrukarane også kunne vente ein teknologisk
meirverdi ved overgang til digitalradio i form av meir robust lydsignal
og betre mottakarar med gode skjermfunksjonar, elektronisk programguide,
nedlastingsmoglegheiter mv.
Departementet meiner at avgjerda om å avvikle FM-nettet
framleis bør vere kopla til at ein viss del av folket faktisk høyrer
på digital radio. Denne koplinga kan utformast på fleire måtar.
Éitt alternativ er å vidareføre gjeldande politikk i
kringkastingsmeldinga frå 2007, som slår fast at FM-avvikling ikkje
kan skje før minst 50 pst. av husstandane har skaffa digitale radioapparat. Departementet
har likevel kome til at dersom tidspunkt for FM-avvikling blir knytt
til ein absolutt føresetnad om at majoriteten av husstandane må
ha skaffa digitale mottakarar, vil dette kunne skape uvisse om FM-nettet
faktisk vil bli avvikla på det planlagde tidspunktet.
Departementet finn det meir naturleg at kriteriet blir
knytt til lyttevanar. Departementet legg opp til at minst halvparten
av dei som høyrer på radio dagleg, må nytte ei digital plattform
heilt eller delvis for at FM skal kunne avviklast i 2017. Med digital
plattform for radiolytting meiner ein i denne samanhengen all slags
teknologi som formidlar digital radio; DAB, Internett, digitalt fjernsyn
via digitalt bakkenett, kabel eller satellitt, smarttelefon, lesebrett
mv. Denne måten å formulere kriteriet på vil fange opp kor modne lyttarane
er for å ta i bruk digital distribusjonsteknologi.
Dersom målet om at 50 pst. av lyttarane er innom digital
radio kvar dag ikkje er oppfylt ved inngangen til 2015, vil FM-nettet
ikkje kunne avviklast før i 2019. Avvikling av FM i 2019 vil vere
endeleg, det vil seie at det vil skje ubunde av kor stor den faktiske
bruken av digitalradio er, så sant dei absolutte kriteria om digital
dekning og meirverdi er oppfylte.
Dagens tilbod av digitale mottakarar er tilfredsstillande.
Departementet ser derfor ikkje behov for å knyte FM-avvikling til
krav om apparattilgang.
Den største utfordringa på apparatsida no er tilgangen
på digitale mottakarar i bil. Det blir årleg omsett 170 000 nye
eller importerte bilar. Den norske bilparken er på 2,6 millionar
bilar, dvs. at det i prinsippet tek omkring 15 år før heile parken
er skifta ut. Svært få bilar har i dag digitale mottakarar.
Digitalt radiomottak i bil er avgjerande for
at FM-avvikling kan finne stad.
Då det analoge bakkenettet for fjernsyn skulle avviklast
til fordel for eit digitalt nett, stilte styresmaktene som avviklingsvilkår
at innkjøpskostnadene for mottakarutstyr måtte vere rimelege.
Også for avviklinga av analog radio kan det
vere aktuelt å stille tilsvarande vilkår. Styresmaktene bør krevje
at det to år før sløkketidspunktet må finnast rimelege og teknisk
tilfredsstillande løysingar for radiomottak i bil, dvs. i 2015 dersom FM-sløkking
skal kunne skje i 2017. Med «rimelege og teknisk tilfredsstillande
løysingar for radiomottak i bil» meiner ein blant anna adaptarløysingar
som gir eit stabilt og robust signalmottak.
Departementet vil i 2013 gjere ei vurdering
av marknaden for biladaptarar med sikte på å presisere nærmare kva
som ligg i kravet om teknisk tilfredsstillande og rimelege løysingar
for radiomottak i bil. Departementet vil då også ta stilling til
om det er naudsynt å krevje at det finst adaptarar som ikkje kostar
over eit visst beløp, tilsvarande det som blei gjort i samband med overgangen
til digitalt fjernsyn.
Departementet vil elles understreke kor viktig det
er at bilimportørane blir informert om planane for FM-sløkking i
2017.
Departementet har ovanfor fastsett fem kriterium
for sløkking av FM-nettet. Følgjande kriterium er absolutte og må
vere oppfylte for at sløkking kan finne stad, uavhengig av tidspunkt:
NRKs radiotilbod
må ha digital dekning tilsvarande dagens P1-dekning i FM-nettet.
Riksblokka må vere bygt ut til minst 90
pst. befolkningsdekning.
Det digitale radiotilbodet må representere
ein meirverdi for publikum.
I tillegg må følgjande to kriterium vere oppfylte per
1. januar 2015 for at FM-sløkking kan skje i januar 2017:
Dersom desse to kriteria ikkje er oppfylte i
2015, men dei tre absolutte kriteria er oppfylte, kan FM-sløkking
likevel skje i 2019.
Bruken av dei ulike delane av det elektromagnetiske
frekvensbandet er regulert gjennom internasjonale avtaler som Noreg
har slutta seg til. Grunnen til at dette feltet er regulert gjennom slike
avtaler, er særleg at bruken av frekvensane i éitt land kan forstyrre
signala i andre land.
I dette kapitlet vil departementet gjere greie
for kva som er avsett av frekvensressursar for digital radiokringkasting
i Noreg, og vurdere på kva måte desse ressursane best kan forvaltast.
I Band III (174–230 MHz) saman med tilgrensande
frekvensband 230–240 MHz er det gjennom internasjonale frekvensavtaler
koordinert fire landsdekkjande nett for DAB: Riksblokka og Riksblokk
II, Regionblokka (inndelt i åtte regionar) og Lokalradioblokka (inndelt
i 37 område), og dessutan éi frekvensblokk for digitalt jordbunde
fjernsyn (DVB-T) som i prinsippet også kan nyttast til radio.
Frekvensane 174–223 MHz blei tidlegare nytta til
analog distribusjon av fjernsyn (NRK1) og er frigjorde som følgje
av avvikling av analogt fjernsyn. Delar av frekvensområdet 219–240 MHz
blir i dag brukt til distribusjon av DAB via Riksblokka som nyttar
kanal 12D (228,304–229,840 MHz) og Regionblokka (åtte regionar som
brukar ulike frekvensar i bandet 219–240 MHz). I tillegg er det
i frekvensområdet 174–240 MHz koordinert eit nett tilpassa lokalradio
i 37 regionar, eit landsdekkjande nett for DAB, eventuelt DMB, (Riksblokk
II) og eit landsdekkjande nett for digitalt jordbunde fjernsyn (DVB-T)
som eventuelt kan delast opp i fire DAB-blokker. Ei og same frekvensblokk
vil i utgangspunktet kunne kombinere DMB, DAB og DAB+-signal i fleire
ulike konfigurasjonar.
Frekvensbandet 1452–1492 MHz (L-bandet) er i Noreg
allokert til kringkastingstenester, mobil, satellittkringkasting
og faste radiotenester. Bandet 1452–1479,5 MHz er koordinert til
bruk for T-DAB i Europa gjennom ei avtale som blei underteikna i
Maastricht i 2002 og seinast revidert i Constanca i 2007. 1479,5–1492
MHz er på tilsvarande måte planlagt brukt til S-DAB. Det har til
no vore lita eller inga interesse for å nytte desse frekvensane
til DAB.
På bakgrunn av manglande interesse i Noreg og Europa
for å bruke L-bandet til DAB, legg styresmaktene opp til at bandet
skal kunne brukast til andre tenester, eksempelvis for trådlause mikrofonar,
ulike mobile tenester og anna. Også innanfor EU er det teke initiativ
til at føresetnadene for utnytting av L-bandet bør gjerast meir
fleksible, fordi frekvensressursen ikkje synest å kome til bruk
i samsvar med eksisterande planlegging.
Norkring AS har frekvensløyve og anleggskonsesjon
for Riksblokka. NRK AS har frekvensløyve og anleggskonsesjon for
Regionblokka. Begge løyva gjeld til 31. desember 2020.
NRK har heimla løyve til å kringkaste i kringkastingslova.
NRK utnyttar Regionblokka fullt ut og leiger i tillegg to einingar
på 192 kbit/s netto distribusjonskapasitet kvar i Riksblokka. P4 var
lenge den einaste kommersielle kanalen som sende i DAB-nettet. Sidan
sommaren 2010 har fleire kommersielle kanalar fått DAB-konsesjonar
i Riksblokka som går ut sommaren 2011. Det er såleis ikkje ledig
kapasitet i Riksblokka fram til sommaren 2011.
I dei gjenverande blokkene som er koordinerte til
digital radio (Lokalradioblokka og Riksblokk II), er det ikkje tildelt
konsesjonar etter kringkastingslova eller frekvensløyve etter ekomlova. Det
same gjeld frekvensblokka for digitalt jordbunde fjernsyn (DVB-T)
som også kan nyttast til radio. I dei ledige blokkene er det dermed
mogleg å kunngjere frekvensløyve, anleggskonsesjon og kringkasterkonsesjonar
når styresmaktene eventuelt finn det føremålstenleg. I Riksblokka
kan det tildelast tre eller fleire kringkasterkonsesjonar frå sommaren
2011.
Den politiske styringa av kringkastingsfeltet
bør bl.a. ivareta følgjande sentrale politiske omsyn:
Ytringsfridom og
mangfald (herunder allmennkringkasting og lokalt innhald)
Befolkningsdekning/informasjonsfridom
Beredskapsomsyn
Eigarmangfald
Effektiv frekvensbruk
Stimulere næringsverksemd, innovasjon og verksam
konkurranse
Sikre brukarar tilgang til rimelege og
gode tenester.
Styresmaktene har i utgangspunktet valet mellom
formell regulering (lov, forskrift, løyve) som er direkte bindande
for aktørane på området, eller føresetnader fastsette i politiske
dokument.
Styresmaktene kan fastsetje vilkår som må vere til
stades før ein aksepterer avvikling av analoge signal.
Departementet meiner at sløkkjevilkår kan vere godt
eigna for å styre NRKs pålagde ansvar i tilknyting til avviklinga.
Vidare vil generelle vilkår kunne fastsetjast gjennom
den politiske behandlinga av blant anna denne meldinga, for eksempel
ein føresetnad om at det ikkje vil vere aktuelt å gi konsesjonar
for riksdekkjande sendingar i FM-nettet etter 2017.
I St.meld. nr. 30 (2006–2007) Kringkasting i
en digital fremtid, la departementet som nemnt tidlegare til grunn
at teknologival i samband med digitaliseringa av radiomediet i hovudsak
framleis bør vere aktørstyrt. Dette prinsippet blir ført vidare
i denne meldinga.
Departementet legg til grunn at kringkastarane på
eitt eller anna tidspunkt vil gå over til DAB+ (eller ein annan
Eureka 147-standard), ganske enkelt fordi det er ein meir ressurseffektiv
teknisk standard enn dagens DAB. Ein reknar likevel med at DAB+
vil bli introdusert gradvis.
Departementet meiner at manglande tilgang for mottak
av DAB+ i apparat selde før 2010 ikkje vil representere noko større
problem i 2017.
Det er ikkje ønskjeleg at styresmaktene dikterer bruk
av ei bestemt teknologisk løysing. Prinsippet om teknologinøytral
regulering tilseier derfor at avgjerd om teknologival bør takast
av aktørane sjølve. Mykje taler likevel for at kringkastarane bør
gå over til DAB+, og styresmaktene stiller seg derfor positive til
dette.
NRK har frekvensløyve og anleggskonsesjon for Regionblokka
fram til 31. desember 2020. Omsynet til digital meirverdi og eit
breitt allmennkringkastingstilbod av radio tilseier at NRKs behov
for kapasitet blir vektlagt. Departementet meiner det er føremålstenleg
at NRK disponerer ei heil frekvensblokk åleine. Regionblokka er spesielt
tilpassa NRK ved at ho kan formidle regionale sendingar tilpassa
NRKs 12 distriktssendingar. Så framt NRK tek i bruk DAB+ for heile
eller delar av tilbodet sitt, legg departementet til grunn at Regionblokka
vil ha nok kapasitet til å formidle heile breidda i NRK-tilbodet.
Norkring AS har frekvensløyve og anleggskonsesjon
for Riksblokka fram til 31. desember 2020. Anleggskonsesjonen fastset
blant anna at sendaranlegget i hovudsak skal nyttast til kringkasting,
men at kapasitet også kan nyttast til andre typar elektroniske kommunikasjonstenester.
Tildeling av individuelle konsesjonar kviler tradisjonelt
på ein føresetnad om at verksemdene som får slike løyve, disponerer
eit knapt avgrensa gode (frekvensar). Så lenge det er ein viss knappleik
på frekvensar, er det rimeleg at verksemder som har fått eit slikt
gode, tek på seg visse plikter som ei motyting.
Digitalisering av kringkastingsnetta inneber
ei stor utviding av tilgjengeleg kapasitet. Ein situasjon der tilgjengeleg
kapasitet er tilnærma lik etterspurnaden, reduserer grunnlaget for
å fastsetje individuelle vilkår for konsesjonane. I ein situasjon
der DAB-nettet vil kunne gi plass til meir enn 30 riksdekkjande
kanalar, kan ikkje departementet sjå at det er grunnlag for å krevje
at konsesjonærar skal betale vederlag eller operere med ein bestemt
programprofil.
Departementet kan heller ikkje sjå at ein treng
å stille innhaldskrav i konsesjonar for å ivareta kulturpolitiske
mål knytte til mediemangfald.
Departementet foreslår på dette grunnlaget eit system
der den som disponerer kapasiteten i nettet (normalt innehavaren
av anleggskonsesjon og frekvensløyve), først sluttar avtale med
kringkastarar. Alle som har slik avtale, vil automatisk få kringkastingskonsesjon
frå Medietilsynet etter søknad. Konsesjonsregimet vil såleis i praksis
fungere som ei registreringsordning. Slik konsesjon er naudsynt
for å kunne drive lovleg kringkasting. Departementet meiner at ei
slik ordning bør iverksetjast straks, dersom Stortinget sluttar
seg til forslaga i denne meldinga.
Innehavar av anleggskonsesjon og frekvensløyve
for Riksblokka vil få ein sentral portvaktsfunksjon. I utgangspunktet
ventar departementet at innhaldstilbodet i Riksblokka vil bli prega
av både innhaldsbreidde og eigarmangfald. Ein kan likevel ikkje
sjå bort ifrå at det på eit seinare tidspunkt kan vere naudsynt med
regulatoriske inngrep for å ivareta kulturpolitiske mål. Departementet
vil inntil vidare sjå an om det trengst å leggje føringar for utleige
av kapasitet i blokka, blant anna for å ivareta omsynet til eigarmangfald
eller å sikre at alle får tilgang på ikkje-diskriminerande og transparente vilkår.
Sidan det gjeldande frekvensløyvet for Riksblokka gjeld til 2020,
vil slike krav måtte innarbeidast i nytt løyve frå 2020.
Det kan ikkje utelukkast at det er etterspurnad
etter kapasitet også i det andre riksdekkjande nettet.
Etter departementets syn bør Riksblokk II kunngjerast
så snart som råd. Kapasiteten bør kunngjerast tenestenøytralt, dvs.
at etterspurnaden avgjer kva slags tenester som skal finnast i blokka.
Krava om dekning for Riksblokka og Regionblokka
oppfyller det kulturpolitiske målet om at heile folket skal få ein
digital meirverdi. Departementet kan derfor ikkje sjå at det er
føremålstenleg å stille krav om befolkningsdekning for Riksblokk
II. Departementet ser det som mest føremålstenleg at styresmaktene
lét nettutbyggjaren sjølv ta stilling til dekningsgrad.
Departementet foreslår ei tilsvarande ordning som
for Riksblokka, ved at den som disponerer kapasiteten i nettet (normalt
innehavaren av anleggskonsesjon og frekvensløyve), først gjer avtale
med kringkastarar. Alle som har slik avtale, vil etter kringkastingsloven
§ 2-1 automatisk få kringkastingskonsesjon frå Medietilsynet etter
søknad. Konsesjonsregimet vil dermed i praksis fungere som ei registreringsordning.
Det er ikkje utenkjeleg at DRM/DRM+ kan bli aktuelt
for lokalradio. DRM/DRM+ opnar for god arealdekning med bruk av
relativt få sendarar. Det er også mogleg at DRM kan nyttast til toppdekning
og arealdekning for Regionblokka. Dette kan vere interessant for
NRK, som skal fylle særlege krav til dekning og beredskap, og for
lokalradiosektoren.
DRM/DRM+ er fleksibelt i den forstand at det kan
nyttast i Band I og II. Dersom dette blir aktuelt, vil det mest
sannsynleg vere aktuelt å utnytte frigjorte frekvensar i FM-bandet.
Arbeidsgruppa som vurderte framtidig bruk av den
digitale dividenden, rådde til at frekvensressursar i band I blir
tildelte Forsvaret direkte etter søknad, med unntak for frekvensane
66–68 MHz, som fram til 1. januar 2014 er reserverte for kringkasting
basert på DRM. Departementet viser til drøftinga av lokalradio nedanfor,
og har etter samråd med frekvensstyresmaktene kome til at frekvensområdet
66–68 MHz framleis bør reserverast for kringkasting basert på f.eks. DRM.
Reservasjonen bør i denne omgang gjelde til 2015, jf. den planlagde
gjennomgangen av lokalradio.
Det er gjennom internasjonale avtaler koordinert ei
frekvensblokk for jordbunde fjernsyn i band III.
Departementet har i samråd med Samferdselsdepartementet
konkludert med at Post- og teletilsynet, etter ei kartlegging av
eventuell interesse, bør ta endeleg stilling utnytting av denne
ressursen.
I kapittel 5.1.3 i meldinga drøfta departementet kort
korleis lokalradioane sine kostnader for distribusjon vil bli påverka
av digitaliseringa. Biletet er uoversiktleg og prega av at det er
stor skilnad mellom ulike kategoriar av lokalradioar. Lokalradioblokka
er inndelt i 37 regionar som gjennomgåande er mykje større enn dagens
141 konsesjonsområde. Dagens lokalradiokonsesjonar går ut 31. desember
2016. Den første aktuelle datoen for avvikling av FM fell dermed saman
med utlaupet av FM-konsesjonane til lokalradiobransjen.
Ein viktig føresetnad for ein vellykka overgang til
digital radio er at interessene til lokalradioane blir ivaretekne
på ein tilfredsstillande måte. Det er ein realitet at Lokalradioblokka
med sine 37 regionar ikkje er godt tilpassa dagens konsesjonsområdestruktur
for lokalradio. Mange av dei større, kommersielle lokalradioane
vil rett nok sjå det som positivt at dei får utvida nedslagsfelt og
høve til å disponere 24-timars frekvensar. Andre lokalradioar, og
då særleg lokalradioar med utprega lokal profil, vil likevel neppe
finne dette attraktivt. Andre igjen kan isolert sett vere interesserte
i auka dekning, men ikkje ha tilstrekkjelege økonomiske ressursar
til dette. Storleiken på regionane kan også vere ein fordel for
lokalradioane, fordi det kan gi grunnlag for at fleire sender i
nettet, det vil seie at det også blir fleire å dele kostnadene på.
Medietilsynet og Post- og teletilsynet gjennomførte
i 2009–2010 på initiativ frå Kulturdepartementet ei spørjeundersøking
om digitalisering av lokalradio. Lokalradiokonsesjonærane er delte omtrent
på midten i synet på om lokalradio bør digitaliserast. Aktørar utan
lokalradiokonsesjon er stort sett positive til digitalisering.
På spørsmålet om kva for distribusjonsplattform ein
ser for seg som den primære for lokalradio i framtida, svarar 52
pst. analog kringkasting via FM, 33 pst. via DAB/DRM og 9 pst. nettradio. Blant
aktørar med lokalradiokonsesjon var 78 pst. negative til at det
blir fastsett ein endeleg sløkkjedato for FM, medan 18 pst. var
positive.
Det er lenge til FM blir avvikla. Fram til 2017 kan
situasjonen for lokalradio bli radikalt endra.
Departementet vil i det vidare arbeidet med
lokalradiosektoren ta utgangspunkt i at også lokalradiobransjen
på eitt eller anna tidspunkt vil bli digitalisert. Uvisse om både
kostnadsbilete og teknologival nokre år fram i tid tilseier likevel
at ein enno ikkje låser seg til ei bestemt digitaliseringsløysing
for lokalradio.
Departementet ser det vidare som viktig at dei fleste
(og minste) lokalradioane får halde fram på FM inntil vidare, også
etter 2017.
Samstundes må det vektleggjast at omsynet til like
konkurransevilkår tilseier at større, kommersielle lokalradioar
blir behandla likt med riksdekkjande kommersielle radioar som P4
og Radio Norge. Etter departementets syn vil det derfor ikkje vere
forsvarleg å avvikle dei riksdekkjande FM-sendingane utan at dei
største lokalradioane også blir digitaliserte.
Departementet har ikkje teke stilling til kva
lokalradioar som bør få vidareføre sendingane i FM-nettet. Departementet
vil i 2015 avklare kva grupper lokalradioar som skal ha denne retten.
Etter departementet sitt framlegg i denne meldinga
vil det først i 2015 bli avklart om det er grunnlag for å avvikle
FM i 2017. Departementet finn det ikkje føremålstenleg å ta konkret
stilling til dette spørsmålet no.
Lokalradioblokka er planlagt for lokalradio. Prinsippet
om aktørstyrt utbygging inneber at ein ikkje har garanti for at
Lokalradioblokka blir bygd ut i alle regionar. Det er mogleg at
den i nokre regionar berre blir bygd ut i dei mest folketette områda.
Heller ikkje i FM har alle område tilbod om lokalradio, så dette
vil ikkje representere noko prinsipielt nytt.
Ein kan anten velje å kunngjere frekvensløyve/anleggskonsesjon
for dei 37 områda samla i éin konsesjon eller i 37 separate konsesjonar.
Blant anna for å stimulere til sterkare grad av regional/lokal tilknyting,
legg departementet til grunn at det bør tildelast 37 separate løyve.
Departementet kan ikkje sjå at det er naudsynt å krevje at konsesjonæren
har lokal tilknyting eller å avgrense kor mange regionale konsesjonar/frekvensløyve
ein einskild aktør kan ha.
I nokre regionar (særleg storbyene) kan høg
etterspurnad etter sendetid føre til knappleik på frekvensar. Departementet
er derfor innstilt på at det kan vere naudsynt å etablere ein mekanisme som
sikrar små radioar tilgang. Dette kan gjerast på fleire måtar.
Eit alternativ er å reservere ein del av kapasiteten i
kvar region for ei bestemt gruppe kanalar.
Ein alternativ modell er å reservere ein mindre del
av kapasiteten i kvar region, for eksempel 5 pst., som netteigaren
må stille til gratis disposisjon for små lokalradioar.
I dag er det vanskeleg å seie noko om korleis ulike
modellar for å sikre dei minste lokalradioane vil påverke grunnlaget
for investeringar i Lokalradioblokka. Det er heller ikkje naudsynt
å ta stilling til dette før endeleg avvikling av FM-nettet er fastsett.
Departementet legg opp til å avklare dette i 2015 i samarbeid med
frekvensstyresmaktene.
Post- og teletilsynet og Medietilsynet har fått førespurnader
frå aktørar som alt no ønskjer å byggje ut ein eller fleire regionar
i Lokalradioblokka. Post- og teletilsynet og Medietilsynet bør derfor
leggje til rette for at aktørar som alt no vil byggje ut delar av
blokka, får høve til det.
Post- og teletilsynet og Medietilsynet bør ikkje gi
løyve som varar utover 2017, i og med at det enno ikkje er avklara
korleis interessene til lokalradioane skal ivaretakast ved ei eventuell
avvikling av FM-nettet i 2017.
P4 og Radio Norge har konsesjonar for riksdekkjende
analog radio fram til 31. desember 2013.
Departementet ser det som viktig at tilbodet
om riksdekkjande, analog reklamefinansiert radio blir halde oppe
fram til FM-nettet etter planen blir avvikla i 2017. Dette tyder
at det må tildelast konsesjonar for perioden 2014–2017, dvs. tre
år. I tillegg må det liggje inne eit høve til ytterlegare to års
forlenging dersom sløkkjekriteria ikkje er oppfylte i 2015.
Departementet legg opp til å gi dagens konsesjonsinnehavarar
tilbod om forlenging.
Departementet legg opp til å ta stilling til
ev. forlenging av desse konsesjonane i 2011.
Det er ikkje lett å lage sikre estimat for kor mange
radiomottakarar som vil bli råka av FM-stenginga. Kor mange apparat
som må skiftast ut, er avhengig av ei rekkje faktorar.
Truleg vil talet på apparat som blir leverte
inn som avfall, bli høgare enn talet på radioar som husstandane
vil skifte ut som følgje av at FM-nettet blir avvikla. Det kjem
av at det finst mange radioapparat rundt omkring i heimane som ikkje er
i bruk lenger, men som folk likevel ikkje har avhenda. FM-sløkking
vil gjere at apparata ubrukelege, og mange vil nok velje å kvitte
seg med dei.
Noreg har alt no eit etablert retursystem for
elektronisk avfall. Elektronikk som ikkje blir brukt, kan leverast
gratis til elektronikkhandlarane og kommunale gjenbruksstasjonar.
Bransjen har 2 500 henteplassar over heile landet.
Alle butikkar som sel elektronikk, pliktar å ta imot utrangerte
elektronikkprodukt.
Departementet føreset at det framtidige avfallsproblemet
blir mindre jo færre analoge apparat som må skrotast når FM-nettet
blir avvikla. Departementet legg opp til ein lang overgangsperiode
etter annonsering av sløkkjedato for å stimulere til at flest mogleg
radioapparat blir skifta ut naturleg.
For å sikre ein vellykka overgang frå analog
til digital radio må kringkastarane saman med forhandlarar informere
lyttarane om teknologiskiftet. Det er også vesentleg at dette samarbeidet
inkluderer bilforhandlarar. Også styresmaktene bør bruke ressursar
på informasjon om teknologiskiftet. Erfaringane frå tilsvarande
informasjonsarbeid ved overgangen frå analogt til digitalt bakkenett
for fjernsyn er gode.
Departementet vil gi Medietilsynet ansvar for
å utforme og drive ein informasjonskampanje for overgangen frå analog
til digital radio på tilsvarande måte som for digital-TV-overgangen.
Kringkastarane må saman med elektronikkforhandlarane
syte for informasjon om overgangen frå analoge til digitale sendingar
og sløkking av analoge sendingar.
Det samla informasjonsarbeidet skal ha som mål at:
alle i Noreg skal
kjenne til det komande teknologiskiftet
alle husstandar med berre analogt radiomottak skal
vite at dei må skaffe seg digitalradiomottakar eller adaptar
forbrukarane har lett tilgang til utfyllande
informasjon og personleg hjelp via telefon, internett og i butikk
Det bør rettast tiltak mot grupper med særskilde behov,
utforma i dialog med interesseorganisasjonar og andre som representerer
desse gruppene.
Etter departementets syn vil både omsyna til
lyttarane og til radiobransjen bli best ivaretekne i overgangsfasen
dersom det undervegs i prosessen blir gjennomført evalueringar av
alle aspekta som er omtala ovanfor. Dette må leggjast til grunn
for at styresmaktene skal kunne ta stilling til om det kan givast
tilsegn om avvikling av FM-sendingane i 2017, eller om avviklinga
bør utsetjast til 2019 for ein forsvarleg overgang for både lyttarar
og kringkastarar.
2011: Departementet tek stilling til ev. forlenging
av konsesjonar for kommersiell radio i FM-nettet fram til 2017 (eller
2019).
2013: Departementet tek stilling til følgjande:
Om dekningskravet
for NRKs radiotilbod skal knytast til Regionblokka åleine, eller
om det også kan oppfyllast ved bruk av andre teknologiar enn DAB.
Kva som ligg i kravet om «rimelege og teknisk tilfredsstillande
løysingar for radiomottak i bil».
2015: Departement tek stilling til om følgjande føresetnader
var oppfylte 1. januar 2015:
Om NRKs radiotilbod
har digital dekning tilsvarande dagens P1-dekning i FM-nettet.
Om Riksblokka er bygd ut til minst 90 pst.
befolkningsdekning.
Om det digitale radiotilbodet representerer
ein meirverdi for folk.
Om det finst rimelege og teknisk tilfredsstillande løysingar
for radiomottak i bil.
Om minst halvparten av radiolyttarane dagleg lyttar
heilt eller delvis til ei digital radioplattform.
Dersom departementet konkluderer med at føresetnaden
for FM-sløkking er oppfylt, vil det også ta stilling til kva kategoriar
av lokalradioar som skal kunne halde fram på FM inntil vidare, og korleis
det skal leggjast til rette for mindre lokalradioar i Lokalradioblokka.
Departementet vil leggje fram resultatet av denne gjennomgangen for
Stortinget på eigna måte i 2015.
2017: Mogleg sløkking av FM.
2019: Eventuell utsett, endeleg sløkking av
FM.