2.1 Innledning og bakgrunn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, stiller seg bak regjeringens erkjennelse om at radio – ved siden av trykte media – er den eneste mediekanalen som i praksis ikke er fulldigitalisert. Flertallet er også kjent med at den nåværende bruken av FM – som er basert på en analog teknologi – ikke har et potensial for verken flere kanaler eller nye tjenester på FM-plattformen. Årsaken til dette ligger i store begrensninger i tilgjengelige frekvensområder. Videre har flertallet registrert at FM-nettet, og særlig den delen av nettet som blir brukt av NRK, begynner å nærme seg slutten av sin tekniske levetid.

Flertallet registrerer derfor at en antyder at videreføring av FM-nettet utover 2014 vil kreve store investeringer i både vedlikehold og oppgradering.

Flertallet er derfor enig med regjeringen om at en digitalisering av radiomediet vil sikre en mer effektiv utnyttelse av frekvensspekteret, og en overgang til digitalradio vil gi et bedre og bredere radiotilbud i form av flere radiokanaler og digitale tilleggstjenester.

Komiteens medlemmer fra FremskrittspartietSolveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, mener at det er en dristig og usikker avgjørelse regjeringen har tatt i en tid hvor den teknologiske utviklingen går raskere og er mer uoversiktlig mht. fremtidige teknologiske løsninger enn noen gang. Stenges FM-nettet er det ingen vei tilbake.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at kringkastningsaktører gjennom høringer har uttrykt stor enighet med regjeringen om behovet for en digitalisering av radio her i landet.

Videre registrerer komiteen at det internasjonalt er ulikt engasjement i debatten om å digitalisere radiomediet. I mange land skjer det pr. dato forholdsvis lite, mens i andre land har både styresmakter og kringkastningsselskap i de siste årene utarbeidet strategier for digitalisering av radiomediet.

2.2 Radiolandskapet i dag

Komiteen tar til orientering det som fremkommer i meldingens kapittel 2 om radiolandskapet i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Norge blir det første landet i verden som beslutter stenging av FM-nettet. I Norge har kampen for å stenge FM-nettet vært ført av store og dominerende radioaktører som NRK og P4 og elektronikkbransjen. Dette er aktører med klar egeninteresse og økonomiske motiver for å få stengt FM-nettet. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen nå skal innføre DAB med tvang. Den som ikke vil, den skal, med det resultat at 20 millioner radioer og andre duppeditter som inneholder en FM-radio ikke lenger vil virke etter 2017. Regningen sender kulturministeren til forbrukerne.

Paradoksalt nok kan faktisk NRK bli den store taperen i sin lange kamp for å få innføre digitalradio i Norge. Årsaken er at NRK risikerer å tape lyttere, da skrotingen av 20 millioner FM-mottakere vil føre til et bortfall av lyttere. Disse medlemmer ser at NRK har brukt mange hundre millioner kroner på å bygge et DAB-nett, og mye kan tyde på at eieren – den norske stat – med kulturministeren som generalforsamling i NRK, har vurdert at det ikke er noen vei tilbake. Disse medlemmer ser også at markedet så langt ikke har villet adoptere DAB, og da har tvang vært eneste utvei.

2.3 Digitalradio i Norge

Komiteen tar til orientering det som fremkommer i meldingens kapittel 3 om digitalradio i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det fra regjeringen blir utbrodert hvor dårlig forfatning FM-nettet er i, og fra NRK har vi i en årrekke hørt at mastene er i ferd med å ruste. Merkelig nok er det i de samme mastene man nå skal henge opp flere DAB-sendere. Disse medlemmer mener derfor at å sende DAB fra disse samme mastene ikke er annet enn en gest til NRK for å redde ansikt, etter de investeringer som selskapet allerede har gjort i denne teknologien. Begrunnelsen er heller ikke god. DAB skal sendes parallelt med DAB+ fordi NRK har inngått en avtale om distribusjon med Norkring frem til 2020. Disse medlemmer ser at det står i meldingens kapittel 7 at siden man må betale for DAB-distribusjon helt frem til 2020, kan man jo like gjerne distribuere både gammel og ny DAB-standard. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at Riksrevisjonen bør se nærmere på NRK idet statsinstitusjonen her har inngått en svært lang kontrakt om distribusjon, forut for et politisk vedtak. NRK har gjort dette fullt og helt på egen risiko. Da mener disse medlemmer at man må spørre seg om det var god bruk av det offentliges penger å tegne en svært lang kontrakt.

Nå skal en gigantisk utbygging settes i gang. DAB-dekningen er dårlig i distriktene. Disse medlemmer ser at den store missing link er hvem som skal ta kostnaden med å gi 99,95 pst. dekning via digitalradio. Alt som står i meldingen om kostnader er at regionnettet blir dyrere enn antatt. En annen merkverdighet er at når regnskapet skal gjøres opp over hvor mange som faktisk lytter på DAB, så skal alle distribusjonsformer telles med. Disse medlemmer mener at det blir omtrent som å slå sammen skrivemaskiner og PC-er i samme statistikk fordi begge har tastatur.

2.4 Digitalradio i andre land

Komiteen tar til orientering det som fremkommer i meldingens kapittel 4 om digitalradio i andre land.

Komiteen vil understreke betydningen av at overgangen til digitalradio i størst mulig grad koordineres med våre nordiske naboland. Særlig gjelder dette Sverige og Danmark der felles språklig utgangspunkt gjør radiolytting relevant også over landegrensene. Den økte kapasiteten digitaliseringen gir vil gi nye muligheter for internordisk mediesamarbeid. Komiteen mener det er en viktig oppgave å legge til rette for at disse mulighetene blir benyttet. Komiteen vil i denne sammenheng spesielt peke på bilradiolyttingen, der en god digital merverdi ville være om man kunne krysse landegrensene og lytte til bilradio uten å endre innstilling på apparatet.

Komiteen viser til meldingens kapittel 5.1.14 der det fremgår at det i europeisk sammenheng arbeides med en plan for fremtidig bruk av FM-nettet. Komiteen mener dette også bør være et tema i nordisk sammenheng.

2.5 Digitalisering av radiomediet – kost- og nytteeffekter

Komiteen tar til orientering det som fremkommer i meldingens kapittel 5 om digitalisering av radiomediet – kost- og nytteeffekter.

2.6 Plan for overgang til digitalradio

2.6.1 Forutsetningene i St.meld. nr. 30 (2006–2007)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak hovedkonklusjonen i St.meld. nr. 30 (2006–2007) Kringkasting i en digital fremtid om at digitaliseringen av radio bør være aktørstyrt.

Flertallet registrerer videre at det i meldingen ble understreket at styresmaktene ikke vil tillate at FM-tilbudet blir avviklet med mindre det blir erstattet med et tilsvarende eller bedre digitalt radiotilbud, men at regjeringen samtidig var tydelig på at det kunne bli vanskelig for aktørene å investere i full utbygging av DAB-nettet uten et vedtak om avvikling av FM-sendinger. Det ble derfor ikke utelukket at det på et seinere tidspunkt kunne bli aktuelt å sette en dato for avvikling av FM-sendinger, slik at aktørene ble stimulert til å investere mer i utbyggingen av DAB-nettet. Flertallet tar dette til etterretning.

Flertallet viser til at departementet også gjorde det klart i meldingen at selv om styresmaktene på et tidspunkt skulle fastsette en måldato for avvikling av FM-sendingene, måtte visse forutsetninger være oppfylte før endelig vedtak om avvikling skal vedtas.

Departementet forutsatte videre at FM-sendingene ikke kunne avvikles uten å være erstattet med et tilbud som fremdeles ville sikre hele folket tilgang til radiosendingene. I dag når NRK P1 ut til ca. 99,5 pst. av befolkningen. Det ble også lagt til grunn at den tekniske kvaliteten på radiodekningen måtte være tilfredsstillende, og at ikke hele befolkningen behøvde å ha tilgang til digitalradio via samme type infrastruktur. Videre fremhevet departementet at radiolytterne må bli tilført en digital merverdi.

Flertallet stiller seg bak prinsippene i disse forutsetningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har hele tiden hatt fokus på at NRK bør lage verdens beste innhold som brukerne selv kan bestemme når, hvor og fra hvilken enhet de ønsker å konsumere. For første gang har man en situasjon hvor alle med bredbånd, en ny smartphone, en PC koblet til Internett eller nye enheter som iPad, nå kan konsumere radio og TV i høy kvalitet uten å benytte annen infrastruktur enn Internett. Det anslås at «tablets» alene vil utgjøre minst én million enheter i Norge innen 2015. Da vil tilgjengliggjøring av innhold på disse enhetene kanskje være den viktigste måten å kunne nå nye og unge brukere på i de nærmeste årene. Men istedenfor å prioritere innhold bruker NRK sine penger på distribusjon. Lytterne har vært fornøyd med FM og unnlatt å kjøpe DAB-radioer til tross for enorme informasjons- og reklamekampanjer i reklamefrie NRK. De store elektronikkbutikkene bør gå en lys fremtid i møte når vi i løpet av seks år skal kjøpe 15 millioner nye radioer. Disse medlemmer mener det er alt annet enn overraskende, og det bør ikke vektlegges særlig tungt at disse aktørene har kjempet for innføring av digitalradio, all den tid de selv har en vesentlig økonomisk egeninteresse av dette. Det er betimelig å spørre om dette er det nye Radiogavefondet. Det opprinnelige fondet skulle i sin tid sørge for at dårlig stilte kunne søke om å få radio. Nå er det Elkjøp og Expert m.fl. som får tidenes teknologiske gavepakke, mens forbrukerne får svi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er enig med regjeringen i at en digitalisering av radiomediet vil sikre en mer effektiv utnyttelse av frekvensspekteret, og en overgang til digitalradio vil gi et bedre og bredere radiotilbud i form av flere radiokanaler og digitale tilleggstjenester.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ved flere anledninger har etterlyst en konkret slukkedato av FM-nettet slik at digitaliseringsprosessen kan gå raskere, og slik at en oppnår en forutsigbar fremdrift for aktører og publikum.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at regjeringen tar sikte på avvikling av FM-sendingene i 2017, men at det samtidig fastsettes fem kriterier for at så skal skje. Det er en forutsetning at NRKs radiotilbud får en digital dekning som tilsvarer dagens P1-dekning i FM-nettet, den kommersielle delen av DAB-nettet må bygges ut til minst 90 pst. befolkningsdekning, det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne, det skal finnes rimelige og gode løsninger for radiomottak i bil, og halvparten av lytterne må lytte til en digital radioplattform. Disse fem forutsetningene skal ifølge regjeringen være oppfylt per 1. januar 2015 for at det skal kunne besluttes at FM-nettet slukkes i 2017.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener disse forutsetningene er for rigide og til hinder for fremdriften. Et viktig poeng med å sette en sluttdato for FM-nettet er nettopp å sikre at disse elementene kommer på plass. En fastsatt sluttdato vil gi forutsigbarhet for bransje og publikum, og en vil raskere nå de mål som regjeringen nå setter som forutsetninger for slukking. Dette medlem vil videre bemerke at en tydeligere forpliktelse til fastsatt slukkedato vil gi mer trygghet for aktørene knyttet til investeringer både i nett og innhold. Dette medlem mener enkelte av kriteriene som er satt som forutsetninger for digitalisering er av en slik karakter at det åpner for nye vurderinger basert på tolkninger og ikke objektive kriterier, noe som gir uforutsigbarhet og usikkerhet om hvorvidt en overgang faktisk vil finne sted. Dette medlem mener myndighetene må forplikte seg tydeligere slik at det fremstår helt tydelig hva som er målet. Særlig er kriteriene om merverdi for lytterne og krav til tekniske løsninger for bilradio diffuse, og gir ytterligere usikkerhet knyttet til tidspunktet for overgangen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012, presentere en forpliktende fremdriftsplan for digitalisering av radiomediet.»

2.6.2 Når bør FM-sendingene avvikles?

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, registrerer at det har vært ulike oppfatninger om teknologien på dette feltet, men at kringkastningsaktørene i Norge vil velge en digital standard innenfor Eureka 147-familien. Det er særlig to forhold som tilsier dette:

For det første har alle land i Europa som har innført digitalradio valgt en Eureka-standard, dvs. DAB, DAB+ eller DMB.

For det andre er det allerede bygd et DAB-nett med rundt 80 pst. dekning i Norge. Nettet er tatt i bruk av NRK, P4, Radio Norge og flere kommersielle storbyradioer. DAB-nettet kan relativt enkelt og uten større kostnader konvertere til DAB+ dersom aktørene ønsker det. DAB, DAB+ og DMB kan også benyttes side om side i DAB-nettet. Flertallet støtter regjeringens vurdering på dette området.

Flertallet erfarer at den teknologiske utviklingen skjer raskt også innenfor mediefeltet. Av den grunn vil de teknologiske forutsetningene som ligger til grunn for politiske vedtak på dette området, til en viss grad være preget av en viss usikkerhet. Flertallet deler en slik vurdering.

Til tross for en slik usikkerhet, deler flertallet regjeringens synspunkter om at det vil være lite gunstig om digitaliseringsprosessen går for seint. Hovedbegrunnelsen er at det vil bli for kostbart med parallelle analoge og digitale sendinger med samme innhold.

Det er et særlig behov for vedlikehold av den delen av FM-nettet som NRK benytter. Sett i et samfunnsperspektiv vil det være lite ønskelig å bruke store ressurser på å vedlikeholde et distribusjonsnett som om noen år uansett vil bli avviklet. Flertallet deler denne vurderingen.

Flertallet støtter regjeringens argumentasjon og begrunnelse for å fastsette en slukkedato og at det forslås at FM-sendingene blir avviklet i 2017. Videre begrunner regjeringen sitt forslag med at et vedtak i nær fremtid vil gi lytterne en overgangtid på nærmere seks år. Regjeringen mener at kombinasjonen av en klar slukkedato og rundt seks års overgangstid vil bidra til at andelen digitale radioapparat vil være høy på slukketidspunktet. Flertallet støtter denne vurderingen.

Flertallet mener også at det er nærliggende å tro at andre europeiske land på dette tidspunktet også er kommet langt i digitaliseringsprosessen. Dette kan skape grunnlag for lavere priser på både sendere og flere og billigere mottakere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremholder kritikken av en så tidlig fastsettelse av slukkedato for FM-nettet, og mener utfordringene knyttet til overgangen til digitalradio må løses først.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette valg av teknologi for fremtidens radionett, og utsette slukking av FM-nettet.»

2.6.3 Kriterium for FM-avvikling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med regjeringen om å videreføre gjeldende kriterium fra 2007 om at den endelige avviklingen av FM-sendingene ikke kan gjennomføres før hele befolkningen har tilgang til et digitalt radiotilbud, og at dette tilbudet representerer en merverdi for lytterne.

Krav til digital dekning

Komiteen er enig i at det skal være krav til beredskap. Det må tas hensyn til demokratisk deltakelse og at begrepet «digital merverdi» må forstås slik at hele folket må ha tilgang på digitale radiotilbud. Dette må gjelde særlig for radiotilbudet fra NRK. Komiteen støtter regjeringens forutsetninger om at NRK må sørge for at radiosendingene deres får tilsvarende dekning som P1 har i FM-bandet.

Komiteen deler synspunktet om at det er vanskelig å spå sikkert om teknologiutviklingen de nærmeste 5–10 årene, og komiteen er derfor enig om at kravet til dekning ikke bør knyttes til en bestemt teknologisk plattform på dette tidspunktet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avvikling av FM-nettet i 2017 forutsetter at NRK-sendingene innen 1. januar 2015 har en digital dekning som tilsvarer dagens P1-dekning i FM-nettet. Flertallet er enig i dette.

Flertallet viser videre til at regjeringen innen utgangen av 2013 vil ta stilling til om dekningskravet skal knyttes til Regionblokka alene, eller om det er forsvarlig at dekningskravet også kan oppfylles med andre teknologier enn DAB. Flertallet er enig i en slik vurdering.

Krav til digital merverdi

Komiteen mener at det digitale radiotilbudet også må representere en merverdi for lytterne før den endelige slukningsdatoen fastsettes for FM-sendingene. Det må stilles krav til et bredt og variert innhold på digital radio slik at det vil sikre en merverdi for lytterne når det analoge nettet blir avviklet. En umiddelbar merverdi ved riksdekkende digital kringkasting vil være at alle NRK-kanalene blir tilgjengelig for hele befolkningen.

Krav til digital radiolytting

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i at minst halvparten av radiolytterne per 1. januar 2015 må daglig bruke en digital radioplattform for at styresmaktene kan gi tilsagn om avvikling av FM-sendinger i januar 2017. Dersom dette kravet ikke er oppfylt, vil kringkasterne først kunne avvikle sine FM-sendinger i januar 2019.

Krav til apparattilgang i heimen og i bilen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, deler regjeringens synspunkter om at et krav til apparattilgang ikke må knyttes til hvor mange som faktisk har skaffet digitale radioapparat, men at dette kravet må knyttes til tilgangen på apparat til en rimelig pris. I tilknytning til dette kravet registrerer flertallet at tilgangen på digitale radioapparat i dag er relativt god hos elektronikkforhandlerne. Flere av mottakerne i salg er såkalte fremtidssikre ved at de integrerer mottak av både FM, DAB, DAB+ og Internettradio i samme apparatet.

Flertallet registrerer videre at den største utfordringen på apparatsiden nå er tilgangen på digitale mottakere i bil. Det stilles derfor krav om at det i 2015 må finnes rimelige og teknisk tilfredsstillende løsninger for radiomottak i bil. I dette ligger blant annet at adapterløsninger gir et stabilt og robust signalmottak. Dersom slike løsninger ikke finnes i 2015, må avviklingen av FM-sendingene utsettes til 2019, slik at aktørene får tid til å utvikle aktuelle løsninger. Departementet vil i 2013, i et samarbeid med relevante fagstyresmakter, presisere hva som ligger i kravet om rimelige og teknisk tilfredsstillende løsninger for radiomottak i bil. Flertallet er enig i disse kravene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har gjentatte ganger advart om utfordringene knyttet til mottak av digitalradio i bil og mener det fortsatt ikke foreligger noen god løsning på dette. Disse medlemmer registrerer at flertallet ønsker å stille krav om tekniske løsninger i løpet av 2015, og at presiseringer av disse skal initieres fra departementshold. Disse medlemmer er skeptiske til at norske myndigheter skal gå inn og definere normer for kostnad og teknologi knyttet til denne utviklingen, og vil fremholde en aktørstyrt utvikling som det mest tilfredsstillende.

2.6.4 Frekvensbruk og det framtidige konsesjonsregimet for radio

Komiteen viser til at bruken av de ulike delene av det elektromagnetiske frekvensbandet er regulert gjennom internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til. Grunnen til at dette feltet er regulert gjennom slike avtaler, er særlig at bruken av frekvensene i et land kan forstyrre signalene i andre land. Komiteen er enig i at dette viktige prinsippet legges til grunn også når nye frekvenser skal tildeles i tilknytning til digitalisering av etersendt radio.

Komiteen er enig i at den politiske styringen av kringkastingsfeltet bl.a. bør ivareta følgende sentrale politiske hensyn som:

• Ytringsfrihet og mangfold (herunder allmennkringkasting og lokalt innhold)

• Befolkningsdekning/informasjonsfrihet

• Beredskapshensyn

• Eiermangfold

• Effektiv frekvensbruk

• Stimulere næringsvirkesomhet og innovasjon

• Konkurranse

• Sikre brukere tilgang til rimelige og gode tjenester

Ulike regulatoriske virkemiddel

Komiteen er kjent med at styringsmaktene i utgangspunktet har valget mellom formell regulering (lov, forskrift, løyve) som er direkte bindende for aktørene på området eller forutsetninger fastsatt i politiske dokument.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak de vurderinger regjeringen gjør under dette avsnittet.

DAB eller DAB+

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 30 (2006–2007) Kringkasting i en digital fremtid, gikk inn for at teknologivalg i samband med digitaliseringen av radiomediet i hovedsak skal være aktørstyrt. Dette prinsippet blir videreført i denne meldingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, viser til at aktørene benytter flere plattformer for distribusjon av digitalradio, men har valgt å benytte DAB som hoveddistribusjonsplattform for kringkasting av radiosignal. Styresmaktenes rolle i et teknologiskifte som dette er å sikre at vesentlige samfunnshensyn blir ivaretatt og vurdert på bakgrunn av de teknologivalg aktørene har gjort. Flertallet er enig i at styresmaktene begrenser sin rolle i denne saken til å ivareta de ulike samfunnshensyn som tidligere er omtalt.

Flertallet er gjennom meldingen kjent med at valg av standard vil ha påvirkning på hvor store frekvensressurser som må til for å formidle én kanal. Regjeringen legger til grunn at kringkastningsaktørene på et eller annet tidspunkt vil gå over til DAB+ (eller en annen Eureka 147-standard), fordi det er en mer ressurseffektiv teknisk standard enn dagens DAB. En regner likevel med at DAB+ vil bli introdusert gradvis. Flertallet stiller seg bak disse vurderingene og vil også understreke at teknologivalg bør være aktørstyrt. Flertallet er av den grunn også positiv til en eventuell aktørstyrt overgang til DAB+.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen i denne saken har skåret igjennom ved å også gå for DAB+, som sikrer bedre lyd og større mangfold i eteren. Det stilles også strenge krav til utbygging og til at forbrukerne faktisk kjøper digitalradio.

Disse medlemmer synes at kjernesaken, hvordan NRK kan distribuere sine radioprogrammer på flest mulige tekniske plattformer, har fått alt for liten plass i meldingen. En merkverdighet er at man skal sende både DAB og DAB+. Disse medlemmer mener at dette er ingen god beslutning. At knappe 300 000 DAB-radioer, som altså ikke kan ta inn den nye og bedre DAB+-standarden, skal fremtvinge dobbeltdistribusjon er mer enn merkelig. Særlig når det er helt i orden å skrote 20 millioner FM-radioer med tvang.

Regulatorisk handtering av de ulike frekvensblokkene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen mener at det er formålstjenlig at NRK disponerer en hel frekvensblokk alene. Regionblokka er spesielt tilpasset NRK ved at den kan formidle regionale sendinger tilpasset NRKs 12 distriktssendinger. NRK bør derfor disponere all kapasitet i Regionblokka.

Flertallet viser videre til at innehavere av frekvensløyver/anleggskonsesjon i Riksblokka i utgangspunktet bør stå fritt med hensyn til hva kringkastingsselskapene skal sende i nettet. Målet om mediemangfold er ivaretatt gjennom utbygging av Regionblokka (NRK) og Riksblokka. Kringkastingskonsesjoner bør derfor tildeles alle som har avtale med innehavere av frekvensløyver/anleggskonsesjon om ledige av kapasitet.

Flertallet viser også til at regjeringen legger opp til at Riksblokk II bør kunngjøres så snart som råd. Kapasiteten bør kunngjøres tjenestenøytralt, dvs. at etterspørselen avgjør hva slags tjenester som skal være i blokka. Regjeringen tror det er mest sannsynlig at Riksblokk II vil bli benyttet til kringkasting i DAB/DMB-familien, men at det ikke bør være en statlig oppgave å velge hvilken teknologi som skal benyttes. Flertallet deler disse vurderingene.

2.6.5 Særlig om digitalisering av lokalradio

Komiteen viser til at meldingen går inn for at de fleste lokalradioene bør få sende på FM også etter 2017.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at regjeringen i 2015 vil avklare hvilke grupper av lokalradioer som skal ha denne retten. Lokalradioene som ønsker å sende i Lokalradioblokka må få tillatelse til det. I 2015 vil departementet i samarbeid med frekvensstyresmaktene utarbeide et konkret opplegg for dette. Post- og teletilsynet og Medietilsynet bør legge til rette for at aktører som allerede nå ønsker å bygge ut deler av Lokalradioblokka, får tillatelse til det. Ingen løyver bør vare utover januar 2017.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at FM-nettet ikke må avvikles for lokalradioer, og at en digital overgang må være aktørstyrt, der myndighetene legger forholdene til rette for digital distribusjon, men lar markedet og teknologien styre overgangen. Disse medlemmer ser at de modeller som så langt er foreslått for digital distribusjon, fører til økte kostnader for de aller fleste lokalradioaktører, og at dekningen er heller ikke klarlagt.

Disse medlemmer vil understreke at en er opptatt av at mangfoldet og ytringsadgangen blir bevart, og disse medlemmer vil ikke ekskludere enkeltmennesker eller enkeltgrupperinger, enten de befinner seg på analoge eller digitale plattformer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å få en raskest mulig avklaring av hvilke lokalradiostasjoner som kan forvente å sende videre over FM-nettet etter 2017. Disse medlemmer mener utarbeidelsen av et planverk for dette må iverksettes snarest.

Disse medlemmer fremsetter i tråd med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette planarbeidet for fremtidig bruk av FM- nettet, herunder raskest mulig å utrede hvilke grupper innenfor lokalradio som kan forventes å benytte dette også etter 2017, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med sak om dette.»

2.6.6 Konsesjoner for analog, riksdekkende kommersiell radio fra 2014

Komiteen viser til at P4 og Radio Norge har konsesjoner for riksdekkende analog radio fram til 31. desember 2013. Regjeringen ser det som viktig at tilbudet om riksdekkende, analog reklamefinansiert radio får fortsette fram til FM-nettet etter planen blir avviklet i 2017.

Regjeringen legger derfor opp til det må tildeles konsesjoner for perioden 2014–2017. I tillegg må det ligge inne en mulighet til ytterligere to års forlengelse dersom slokkekriteriene ikke er oppfylte i 2015. Komiteen er enig i dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener videre at ettersom FM-nettets betydning reduseres og nye aktører slipper til i DAB-nettet uten innholdskrav, vil slike tyngende konsesjonsvilkår være i disfavør av nevnte kringkastningsaktører. Flertallet mener derfor at Kulturdepartementet i samråd med kringkasterne gis mulighet til å tilpasse konsesjonsvilkårene i overgangsperioden etter 2014.

Flertallet er enig i at det bør være en forutsetning for avvikling av FM-sendingene at frekvensblokkene for kommersiell riksradio innen 1. januar 2015 gir befolkningen minst 90 pst. dekning. Flertallet mener det ikke er formålstjenelig at dekningskravet er knyttet til Riksblokk I alene fordi det vil kunne gi innehaveren av frekvens- og anleggskonsesjonen en urimelig forhandlingsposisjon overfor kringkasterne. Kringkasterne bør selv stå fritt til å vurdere på hvilken måte de best oppnår dekning på 90 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader i saker omhandlende konsesjoner, bl.a. Innst. O. nr. 116 (2004–2005). Disse medlemmer er i utgangspunktet uenig i de strenge konsesjonskrav som stilles til medievirksomhet. Frie medier er en av de viktigste grunnpillarer i et aktivt demokrati og en av de viktigste komponenter i et rikt og variert kultur- og meningsmangfold. Frie medier bidrar til en variert og aktiv debatt rundt aktuelle problemstillinger og gir folk underholdning, rekreasjon og nyttig kunnskap. Det bør ikke være en statlig oppgave å begrense muligheten til å etablere og drive medievirksomheter. Disse medlemmer mener at dagens konsesjonssystem er anakronistisk og lite hensiktsmessig. Det bør være slik at alle som ønsker å starte opp med medievirksomheter i utgangspunktet skal få tillatelse. Ved avslag hviler det et særlig ansvar på det offentlige til å begrunne hvorfor slik tillatelse ikke gis.

Disse medlemmer viser videre til Innst. O. nr. 30 (2002–2003), hvor komitéflertallet viste til at konsesjonsplikten bør bortfalle når analoge frekvenser kan frigjøres for digitale sendinger. Disse medlemmer mener det uansett ikke lenger er grunnlag for å opprettholde en egen konsesjonsordning, så lenge den digitale teknologien fjerner knappheten i frekvenstilgang.

2.6.7 Avfallshåndtering

Komiteen viser til at Norge har etablert retursystem for elektronisk avfall. Elektronikk som ikke blir brukt, kan leveres gratis til elektronikkforhandlerne og de kommunale gjenbruksstasjonene. Bakgrunnen for returordningen er en forskrift om innsamling og gjenvinning av elektriske og elektroniske produkt. Denne forskriften pålegger norske produsenter og importører ansvar for å ta miljøriktig hånd om kasserte produkt og gjenvinne og resirkulere materialer i produktene. Bransjen har 2 500 henteplasser over hele landet. Alle butikker som selger elektronikk, plikter å ta imot utrangerte elektronikkprodukt. Dette er en ordning som har fungert i ti år. Komiteen er derfor trygg på at avfallshåndteringen i forbindelse med overgang fra analog til digitale radioer vil bli håndtert på en trygg og bærekraftig måte.

2.6.8 Informasjon om overgangen fra analog til digital radio

Komiteen er enig i at for å sikre en vellykket overgang fra analog til digital radio, må kringkastningsaktørene sammen med forhandlere informere lyttere om teknologiskiftet. Det er også vesentlig at dette samarbeidet inkluderer bilforhandlere.

Komiteen er også enig i at myndighetene bør bruke ressurser på informasjon om teknologiskiftet. Komiteen registrerer videre at erfaringene fra tilsvarende informasjonsarbeid ved overgangen fra analogt til digitalt bakkenett for fjernsyn er gode.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, støtter regjeringen forslag om å gi Medietilsynet ansvar for å utforme og drive en informasjonskampanje for overgangen fra analog til digital radio på tilsvarende måte som for overgangen til digital-TV.

Flertallet er enig i at samlet informasjonsarbeid skal ha som mål at:

• alle i Norge skal kjenne til det kommende teknologiskiftet

• alle husstander med bare analogt radiomottak skal vite at de må skaffe seg digitalradiomottaker eller adapter

• forbrukerne har lett tilgang til utfyllende informasjon og personlig hjelp via telefon, Internett og i butikk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er prinsipielt betenkelig dersom et tilsyn skal settes til å drive utadrettet informasjonsarbeid på vegne av regjeringen, og mener derfor det bør søkes å finne en annen løsning på hvordan målsettingene skal nås.

Komiteen vil presisere at grupper med særskilte behov bør ha et særskilt fokus i informasjonsarbeidet. Det er viktig at dette informasjonsarbeidet er utformet i dialog med interesseorganisasjoner og andre som representerer disse gruppene.

2.7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen stiller seg bak de vurderinger regjeringen gjør i meldingens kapittel 7 om økonomiske og administrative konsekvenser. Komiteen viser videre til at vurderingene som her gjøres er forankret i de diskusjoner og vurderinger som er gjort i foregående kapitler og da spesielt kapittel 5 og 6.