I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innstifte en nasjonal holocaustdag
den 26. november.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Karin Yrvin, Truls Wickholm
og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, Tord
Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og
Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra
Senterpartiet, Johannes Rindal, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun
Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til representantforslaget.
Komiteen mener vi trenger ytterligere
oppmerksomhet på arbeidet mot antisemittisme i skolen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser imidlertid
til at den internasjonale holocaustmarkeringen den 27. januar 2011
allerede er godt integrert i mange skolers undervisning omkring antisemittisme
og rasisme, jf. svarbrev fra Kunnskapsdepartementet v/statsråden
28. mars 2011 til komiteen.
Komiteen mener i likhet
med forslagsstillerne at skolen er en godt egnet arena for en slik
markering. Norsk skole har god tradisjon for å bygge samhold og
forståelse mellom ulike lag av befolkningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er et
faktum at vi har en fellesskole hvor alle, uavhengig av religion,
kulturell bakgrunn eller foreldres inntekt, går på samme skole,
og at dette er noe av det som gjør fellesskolen særlig egnet for
denne typen samfunnsbygging.
Komiteen viser til
at den internasjonale holocaustmarkeringen er 27. januar, og at
den allerede i dag markeres på en god måte av skoler over hele landet. Komiteen merker
seg at dette forslaget ønsker en bevisstgjøring på jødenes situasjon
i Norge under 2. verdenskrig spesielt, og at det er bakgrunnen for
forslaget om 26. november som en norsk markeringsdag av behandlingen
av jødene under 2. verdenskrig.
Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme
og rasisme i skolen har lagt fram en rapport med tittelen «Det kan
skje igjen». Den anbefaler at antisemittisme, rasisme og flerkulturell
forståelse bør vektlegges mer i skolen. Arbeidsgruppen foreslår
også at grunnlovsjubileet i 2014 brukes til en nasjonal mobilisering
mot antisemittisme og rasisme.
Komiteen merker seg at denne
satsingen blant annet vil innebære utvikling av en fagbok til lærerne,
sentrale og lokale lærerkurs, og holocaustdagen i 2014 som nasjonal
markeringsdag.
Komiteen merker seg videre at
regjeringen allerede har bestemt at dagen skal markeres offentlig
og i landets skoler. Videre skal markeringen av holocaustdagen være
et ledd i skolens holdningsskapende arbeid mot rasisme og diskriminering.
Tankegodset som ledet til holocaust er ikke borte. Det kommer til
uttrykk i nye former og på nye steder. Komiteen mener
det må bekjempes med holdninger, med kunnskap, med opplysning og
med tydelig motstand.
Komiteen er kjent med at Norge
i mars 2009 overtok formannskapet i en sammenslutning av 26 land
som arbeider for å fremme utdanning, minnemarkering og forskning
om holocaust: «Task Force for International Cooperation on Holocaust
Education, Research and Remembrance». Komiteen har
også merket seg at Utdanningsdirektoratet i kjølvannet av dette
har laget en veiledning for hvordan en kan undervise om holocaust.
I veiledningen legges det stor vekt på at den enkelte lærer tenker
gjennom grunnene for hvorfor en skal undervise i akkurat dette emnet. Komiteen mener
skoleeier må ta ansvar for at dette arbeidet tas på alvor.
Komiteen viser videre til Kunnskapsløftet, hvor
det i kapittelet om det meningssøkende mennesket heter:
«Oppfostringen skal motvirke fordommer og diskriminering
og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike
levesett. Vi ønsker derfor at markeringer av Holocaustdagen bidrar
til nettopp dette, slik at fremmedfrykt og rasisme kan motarbeides.»
Videre merker komiteen seg at
det for samfunnsfag etter 10. trinn er uttalt som kompetansemål
at elevene etter 10. trinn skal kunne:
«drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i
eit historisk og nåtidig perspektiv drøfte moglegheiter og utfordringar
i fleirkulturelle samfunn.»
Komiteen er enig med rapporten
«Det kan skje igjen» og forslagstillerne i at det er et behov for å
styrke innsatsen mot antisemittisme og rasisme i norsk skole.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener imidlertid
at rammene for å kunne gjøre en solid jobb med dette er tilstede
i skolen, og at det ikke er behov for en egen markering 26. november.
Komiteen mener også
at svært mange gjør en veldig god jobb med holdningsarbeid i skolen, også
knyttet til holocaust og jødenes skjebne. Utfordringen videre vil
være å få til god kunnskapsoverføring fra dem som lykkes godt med
dette i skolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den viktige rollen
historieundervisningen i skolen har, blant annet i forbindelse med
kampen mot antisemittisme og rasisme i samfunnet. Disse medlemmer vil
understreke at det å kunne sin historie er helt sentralt for å forstå
samtiden og for å kunne orientere seg rett i framtiden. Kort sagt:
Det å kunne sin historie er avgjørende for å kunne lære av den.
I et slikt perspektiv mener disse medlemmer at det
er nødvendig å vurdere hvilke muligheter man har for å utvide den historiefaglige
undervisningen på alle nivåer i norsk skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det fra ulike hold
har kommet frem at mange lærere er usikre på hvordan de skal angripe
problemet med mobbing og trakassering av jødiske barn i skolen.
Videre ytres det at dette er vanskelige pedagogiske og didaktiske
problemstillinger. Disse medlemmer er også kjent
med at Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som representerer
hele bredden i tros- og livssynsmangfoldet i Norge, samlet seg om
en felles uttalelse, der det heter:
«Jødehat i Norge og i Europa har en spesiell status
og historie. Det norske samfunn må aldri akseptere at Holocaust,
og det jødiske folks lidelser i dette folkemordet, forties av frykt
for at det kan støte noen. Skolene som opplever disse utfordringene
må settes i stand til å gripe inn mot disse holdningene, og alle
skoler må få midler til å drive et forebyggende arbeid som sikrer
at slike holdninger ikke setter seg.»
Disse medlemmer viser til svar
fra kunnskapsministeren gitt i brev av 29. mars 2011 og sier seg
enig i at det er viktig å bevisstgjøre om norsk historie rundt behandlingen
av jøder, og ikke bare begrenset til under den 2. verdenskrig. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen ikke vil innføre markering
av holocaustdagen som en obligatorisk ordning i skolen.
Disse medlemmer merker seg at
det fra flere hold uttrykkes at antisemittiske fordommer ofte henger
sammen med kunnskapsløshet og ofte ledsages av andre uttalte fordommer,
rettet mot andre minoritetsgrupper.
Disse medlemmer mener det er
viktig at elevene får en kontinuerlig opplæring knyttet til antisemittisme.
Derfor er det av stor betydning at temaene antisemittisme og rasisme
kommer inn i lærerutdanningen i ulike fag, med tverrfaglige opplegg
og praksis.
Disse medlemmer forutsetter at
fagboken som skal utarbeides, gir god kunnskap og forståelse om
hvorfor antisemittisme ikke tolereres.
Disse medlemmer er kjent med
at Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe blant annet foreslår at
skolen må oppmuntre elevene til å ta opp temaer som er fremme i
media eller som berører dem spesielt, som for eksempel antisemittisme
og rasisme. Dette er ofte politisk følsomme tema, og lærere kan
være usikre på hvordan de skal legge opp undervisningen på en god
måte. Det gjelder blant annet konflikten i Midtøsten, der det er
ulike meninger om fortolkninger, også blant lærere. Når det gjelder lærerens
rolle i arbeidet mot antisemittisme og rasisme, understreker arbeidsgruppen
følgende: Læreren bør bruke lokale, nasjonale og internasjonale
merkedager og konflikter til å trenge bak overskriftene og under
medieoverflaten.
Disse medlemmer er enig i å markere
den 27. januar som den internasjonale holocaustdagen. Samtidig viser disse
medlemmer til at antisemittiske fordommer ofte henger sammen med
kunnskapsløshet. En markering av vår egen skammelige historie om
hvordan jødene ble behandlet i Norge under og etter den 2. verdenskrig vil
være av stor betydning for at elevene blir kjent med dette, og for
å minne om at vi aldri må glemme 26. november 1942.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den 26. november er egnet som markeringsdag med tanke på at læreren
bør bruke lokale og nasjonale konflikter, både i nåtid og i et historisk
perspektiv, til å lære elevene om det å bekjempe antisemittisme.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer forslaget
i dokumentet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Representantforslag 95 S (2010–2011)
fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Dagrun Eriksen,
Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad
om å iverksette en handlingsplan mot jødehat i Norge. I dette representantforslaget, som
er til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen, er det blant
annet fremmet følgende forslag:
«1. Stortinget ber
regjeringen om å sikre at Holocaust-dagen blir en obligatorisk minnedag
som markeres årlig på alle skoler.
2. Stortinget ber regjeringen om å sikre
at lærerundervisning får en sterkere vektlegging av kunnskap om
antisemittisme og Holocaust.
3. Stortinget ber regjeringen om å bedre
undervisningen i skolen med sikte på forebygging av jødehat, herunder
obligatorisk undervisning om Holocaust i relevante fag, bedre læringsmateriell og
bedre økonomiske støtteordninger slik at alle klasser får mulighet
til å dra på studietur til konsentrasjonsleire.
4. Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre målrettede
tiltak mot mobbing av jødiske elever i skolen.»
Under henvisning til forslag nr. 1 her, som
altså vil bli behandlet i en annen sammenheng, vil dette
medlem vise til at en slik dag vil tjene på å være felles
med den internasjonale holocaustdagen 27. januar. Ved å kombinere
dette vil vår egen historie om hva som skjedde 26. november 1942,
settes i sammenheng med den store historien om hvordan nasjonene
sviktet det jødiske folket.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre den internasjonale
holocaustdagen 27. januar til en nasjonal mobiliseringsdag.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen innstifte en nasjonal holocaustdag
den 26. november.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen gjøre den internasjonale
holocaustdagen 27. januar til en nasjonal mobiliseringsdag.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:97 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jon Georg Dale, Tord Lien, Bente Thorsen
og Christian Tybring-Gjedde om en markeringsdag for jødenes skjebne
– vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 19. mai 2011
Marianne Aasen |
Truls Wickholm |
leder |
ordfører |