2.1 Sammendrag

2.1.1 Inspeksjoner – og generelt om kontrollen med tjenesten

I 2010 har utvalget gjennomført seks inspeksjoner i Den sentrale enhet (DSE) og det har inspisert PST-enhetene i politidistriktene Follo, Haugaland og Sunnhordland, Hordaland og Hedmark. Ni klager mot PST er mottatt fra enkeltpersoner i 2010, mot 16 klager i 2009. Samtlige klager som ikke er avvist på formelt grunnlag, er undersøkt i PST. Utvalget mottar stadig henvendelser fra personer som har fått avslag på søknader om innsyn i opplysninger i PSTs arkiver og registre.

Utvalget har i 2010 måttet rette spesiell oppmerksomhet mot PST i noen saker, bl.a. for å få avklart prinsippene for utvalgets innsynsrett i PST. Bakgrunnen er at PST i enkelte sakstyper i en periode har suspendert utvalgets innsyn uten tilstrekkelig grunnlag og dels har gitt mangelfull informasjon. Utvalget har i 2010 også stilt spørsmål omkring PSTs bruk av skjulte tvangsmidler i enkelte saker.

2.1.2 Utvalgets innsynsrett i løpende saker

Under en inspeksjon i DSE i 2010 ble det opplyst at det var opprettet en ny etterforskingssak som utvalget, på grunn av sakens sensitive innhold, ikke ville bli orientert om før saken var avsluttet. Det ble fra tjenestens side understreket at det utelukkende var et ønske om å hindre spredning av informasjon som var grunnen til at saken ikke ble fremlagt.

Utvalget påpekte i et brev at det har innsynsrett i tiltak og operasjoner i pågående etterforskningssaker. Hovedpoenget med at kontrollen skal være etterfølgende, er at utvalget ikke kan instruere tjenestene eller nyttes av dem for konsultasjoner, jf. kontrolloven § 2 siste ledd og kontrollinstruksen § 7 første ledd. Videre uttalte utvalget:

«Begrensingene i utvalgets innsynsrett i tjenestene følger av kontrollinstruksen § 5 om at utvalget ikke skal søke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene og at utvalget så vidt mulig skal iaktta hensynet til kildevern og vern av opplysninger fra utlandet. Det må imidlertid være opp til utvalget selv å vurdere hvor omfattende innsyn utvalget skal søke i sensitive saker, ut fra kontrolloppgaven og kontrollformålene.»

På bakgrunn av det ovennevnte ba utvalget om å få fremlagt saken under påfølgende inspeksjon i DSE. Tjenesten etterkom utvalgets anmodninger. Utvalget legger til grunn at PST for fremtiden ikke unntar en sak fra utvalgets innsyn med den begrunnelsen som det her opprinnelig ble vist til.

2.1.3 Kontrollen med arkiver og registre

Ved hver inspeksjon i DSE gjennomgås stikkprøver og søk i arbeidsregisteret etter forberedelser fra sekretariatet. Utvalget fører tett og regelmessig kontroll med PSTs behandling av opplysninger om enkeltpersoner. Kontrollen legger særlig vekt på regelverkets krav om formålsbestemthet, nødvendighet og relevans og opplysningenes kvalitet. Resultatet er bl.a. at ca. 40 personer i PSTs arbeidsregister er blitt slettet i 2010.

Registreringer pga. religiøse og politiske overbevisninger m.m.

Utvalget har også i 2010 sett flere tilfeller der PST har behandlet opplysninger i strid med PST-instruksen § 15:

«Opplysninger om en person kan ikke behandles kun på bakgrunn av hva som er kjent om personens etnisitet eller nasjonale bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet eller opplysninger om helsemessige eller seksuelle forhold».

Utvalget ba tjenesten redegjøre for hvilke kriterier eller faktorer som må foreligge for at tjenesten kan behandle opplysninger om slike forhold. I sitt svar til utvalget skrev PST:

«PST-instruksen § 15 fastslår at det ikke alene kan behandles opplysninger av den type som omtales i bestemmelsen. Grunnlaget for registreringen må følgelig være i samsvar med de nødvendighetskrav og relevansvurderinger som følger av PST-instruksen §§ 13 (2) nr. 1 b og § 14. At det behandles opplysninger av den type som omfattes av PST-instruksen § 15 vil derfor ikke være galt dersom de kommer som utfyllende tillegg til de opplysninger som alt foreligger og som gjør at objektet er relevant for PST. … Betydningen av en persons vilje og evne til å bruke vold samt forholdet vedkommende måtte ha til en voldelig organisasjon vil ha betydning for vurderingen av hvorvidt det er relevant for PST å behandle opplysninger om vedkommende.»

Etter dette valgte tjenesten etter en fornyet vurdering å slette 15 av de registreringene utvalget hadde tatt opp. Enkelte av disse gjaldt opplysninger om religiøs overbevisning, mens andre gjaldt informasjon om politisk overbevisning.

Femårsregelen

Opplysninger i PSTs arbeidsregister skal slettes når vilkårene for behandling av dem ikke lenger er til stede, jf. den såkalte femårsregelen. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité påpekte under behandlingen av fjorårets årsmelding at det er viktig at tidligere registreringer slettes hvis de ikke er tilført nye opplysninger de siste fem år, forutsatt at de ikke lenger er nødvendig for formålet. Kontrollen på dette punktet har også i 2010 ført til at noen registreringer har blitt slettet.

2.1.4 PSTs bruk av skjulte tvangsmidler

Som det ordinære politiet kan også PST be retten om lov til å bruke skjulte tvangsmidler ved ordinær etterforskning, for eksempel kommunikasjonskontroll, romavlytting og hemmelig ransaking. PST har i tillegg hjemmel til å begjære bruk av skjulte tvangsmidler for å forebygge eller avverge straffbare handlinger som hører til PSTs ansvarsområde.

Utvalget fører løpende kontroll med PSTs bruk av skjulte tvangsmidler i enkeltsaker. For utvalget er det særlig viktig å kontrollere om PSTs begjæringer til retten bygger på grundig informasjon, om PST benytter tvangsmidlene i samsvar med rettens tillatelse og at overvåkningstiltaket avvikles dersom forutsetningene for rettens tillatelse faller bort. Omfanget av PSTs bruk av skjulte tvangsmidler er også av interesse for utvalget. Kontrollen med PSTs bruk av skjulte tvangsmidler i enkeltsaker i 2010 har gitt grunnlag for å kritisere tjenesten i tre enkeltsaker.

2.1.5 PSTs behandling av begjæringer om avgradering og innsyn

Generelt

Utvalget behandler klager over PSTs og Justis- og politidepartementets avslag på begjæringer om innsyn, bl.a. i svært gamle saker som gjelder nær familie. Problemstillingen har vært omtalt i flere av utvalgets årsmeldinger og har vært tatt opp med PST og departementet i flere omganger uten endelig avklaring. En som klagde til utvalget, ønsket å få vite om det var registrert opplysninger om hennes far under andre verdenskrig. Fem år etter at saken ble reist, har verken klager eller utvalget fått en konkret begrunnelse for hvorfor det ikke kan opplyses om han ble registrert eller ikke. Generelt mener utvalget at personvernhensyn taler for at PST som hovedregel bør gi innsyn i opplysninger som er 30 år eller eldre.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga i sin innstilling til EOS-utvalgets årsmelding for 2009 uttrykk for at spørsmålet om en permanent innsynsrett bør vurderes. Men kort tid før komiteen avga denne innstillingen, i lovvedtak 4. mars 2010, vedtok Stortinget politiregisterloven. Den bestemmer at det ikke skal være noen innsynsrett i PSTs arkiver og registre. Samtidig ble det slått fast at offentlighetsloven ikke gjelder for tjenesten.

På denne bakgrunn ble spørsmålet om innsyn i eldre opplysninger hos PST diskutert på et møte mellom representanter fra utvalget og justisminister Knut Storberget i oktober 2010. I møtet kom det frem at departementet var i gang med å utrede spørsmålet om innsyn i eldre opplysninger. Dette var en oppfølging av en rekke henvendelser fra EOS-utvalget og av kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader til utvalgets siste årsmelding.

Utvalgets argumentasjon

Utvalget gjorde sist skriftlig rede for sine synspunkter på spørsmålet om innsyn i eldre opplysninger i brev til Justis- og politidepartementet 23. november 2010. Om selve utredningen av spørsmålet om en permanent innsynsrett i eldre opplysninger, skrev utvalget bl.a.:

«Det klare inntrykket utvalet sit med ut frå erfaringane med kontrollverksemda overfor PST, er at verken PSTs operative verksemd i seg sjølv eller tilhøvet til utanlandske samarbeidande tenester har blitt skada gjennom det innsynet som vart gitt som følgje av den mellombelse innsynsordninga. …

Utvalet er kjent med at PST vil ha heimel til å avvise alle innsynskrav når politiregisterlova § 66 trer i kraft, samstundes som den slår fast at offentleglova ikkje gjeld for tenesta. Utvalet meinar at denne lovreguleringa, som i praksis vil avskjere alt innsyn i PST, gjer det ekstra viktig at departementet vurderer om ein rett til innsyn i eldre opplysningar skal lovregulerast. Utvalet minner om at hovudregelen om at sikkerheitsgradert informasjon er avgradert etter 30 år vil fortsette å gjelde for PST, sjølv etter at politiregisterlova trer i kraft. Med mindre departementet meinar det er naturleg at innsyn skal nektast for alle type opplysningar, uavhengig av om informasjonen er gradert eller ikkje og uavhengig av kor gamle opplysningar det er tale om, så vil det vere naudsynt med ei særskilt lovregulering på området. …

Eit anna omsyn som taler for å lovfeste rett til innsyn i eldre opplysningar hos PST, er tilliten til tenesta. Det er grunn til å tru at ein innsynsrett, sjølv om denne vert avgrensa til eldre opplysningar, vil kunne bidra til auka tillit til PST blant folk flest. Dette vil også harmonere med den generelle opninga av tenesta som har skjedd dei siste åra med ein aktiv informasjonsstrategi og bruk av sosiale media for å kommunisere med enkeltpersonar.»

Utvalget vil holde seg orientert om utfallet av departementets vurdering av spørsmålet om innsyn i eldre opplysninger. Utvalget vil i 2011 også for øvrig være opptatt av spørsmål i tilknytning til avgradering og innsyn i opplysninger PST behandler.

2.1.6 Utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester

Utvalgets kontroll med PSTs utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester har i 2010 avdekket ett tilfelle der PST har handlet i strid med retningslinjene. På bakgrunn av en identitetsforespørsel fra en utenlandsk sikkerhetstjeneste opplyste PST at vedkommende var ukjent for tjenesten, men at han tidligere var blitt anmeldt til det ordinære politiet i Norge for mishandling av sin kone. Identitetsforespørselen kom som følge av at personen var blitt anholdt av sikkerhetstjenesten i landet.

På spørsmål fra utvalget opplyste tjenesten at det i henhold til PST-instruksen § 13 annet ledd nr. 3 er anledning til å behandle opplysninger om personer dersom det er nødvendig for samarbeidet med andre lands politimyndigheter. Etter en ny gjennomgang var imidlertid PST kommet til at «enkelte av de opplysningene som er utlevert ikke kan anses som relevante i forhold til den henvendelsen som er mottatt fra [utlandet]», og at opplysningene dermed «ikke har vært utlevert i tråd med gjeldende rutine for utlevering av opplysninger». Tjenesten valgte å slette alle registrerte opplysninger om personen.

2.1.7 Samarbeidet mellom PST og utlendingsmyndighetene

Samarbeidet mellom PST og utlendingsmyndighetene er relativt omfattende. Det gjelder bl.a. informasjonsutveksling i utlendingssaker, herunder visum-, asyl- og utvisningssaker. Kunnskap om samarbeidsrelasjonene mellom EOS-tjenestene og andre offentlige myndigheter har vært vektlagt fra utvalgets side de senere årene. Siden utvalgets kontrollområde er funksjonelt avgrenset, kan utvalget også ha et mer direkte kontrollansvar overfor myndigheter som samarbeider og utveksler informasjon med EOS-tjenestene.

I årsmeldingen for 2009 uttrykte utvalget at det var tilfreds med at retningslinjene for samarbeidet mellom utlendingsmyndighetene og PST har kommet på plass. Utvalget har fulgt opp dette i 2010 ved å kontrollere at bestemmelsene i de nye retningslinjene etterleves av PST. Utvalget inspiserte i 2010 Utlendingsdirektoratet (UDI), og fikk da blant annet en orientering om direktoratets samarbeid med PST. Det er både i PST og i UDI foretatt stikkprøvekontroller av korrespondansen mellom tjenesten og direktoratet. Kontrollen har ikke gitt grunnlag for oppfølging i etterkant.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen mener at den kontrollen med Politiets sikkerhetstjeneste som utvalget utfører på vegne av Stortinget, er meget viktig. Komiteen er tilfreds med den måten utvalget informerer Stortinget på gjennom sin årsmelding.

Utvalgets innsynsrett i løpende saker

Komiteen viser til at EOS-utvalgets kontroll er etterfølgende. Prinsippet om etterfølgende kontroll innebærer at kontrollen med de enkelte beslutninger og disposisjoner foretatt av tjenestene skal skje i etterhånd. Utvalget skal således ikke forhåndskonsulteres eller av eget tiltak gi råd om beslutninger som skal treffes. Prinsippet om etterfølgende kontroll innebærer imidlertid ikke at kontroll med en pågående sak først skal skje etter at etterforskningen eller saken er avsluttet. Komiteen peker på at EOS-utvalget ut fra kontrollformålene i utgangspunktet har en ubetinget rett til innsyn også i pågående saker, samt tiltak og operasjoner mv. i en pågående sak.

Komiteen viser videre til at Kontrollinstruksen § 5 omhandler begrensninger i utvalgets innsyn, i motsetning til begrensninger i utvalgets kontroll etter § 4. Kontrollinstruksen § 5 unntar ikke saker fra utvalgets innsynsrett, og utvalget selv vil forestå vurderingen av om det foreligger «særlige grunner» til å gå inn i sakene for å vurdere om sakene likevel ligger innenfor utvalgets kontroll.

Komiteen er fornøyd med at PST har fulgt opp EOS-utvalgets syn i dette spørsmålet, idet utvalgets syn deles av komiteen.

Kontrollen med arkiver og registre

Komiteen viser til at utvalget har oppdaget flere tilfeller hvor Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har behandlet personopplysninger i strid med PST-instruksen § 15. Utvalget foretar stikkprøvekontroll av arbeidsregistret, og denne stikkprøvekontrollen alene har ført til at 40 personer er slettet fra arbeidsregistret.

Komiteen viser til at bestemmelsene om registrering av personopplysninger skal balansere mellom samfunnets krav på sikkerhet på den ene siden og personvernhensyn på den andre. Denne balansen må sikres gjennom et politisk vedtatt regelverk som tjenestene er forpliktet til å følge. Registrering i strid med regelverket er således meget uheldig. I den grad tjenesten mener regelverket må endres, bør dette tas opp tjenestevei eller via politiske kanaler. Komiteen understreker derfor at det ikke er akseptabelt at tjenestene går ut over de rammene for registrering av personopplysninger som er politisk bestemt, og er bekymret over at antallet oppdagede brudd under stikkprøvekontroll indikerer at omfanget av slik illegitim registrering i arbeidsregistret er for høyt.

Komiteen viser til at utvalget også har kritisert PST for 15 tilfeller av registrering i strid med PST-instruksen § 15 knyttet til registrering på bakgrunn av etnisitet, nasjonal bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet eller opplysninger om helsemessige eller seksuelle forhold. Komiteen legger til grunn at tjenestens bevissthet rundt disse forholdene øker som følge av kritikken fra EOS-utvalget.

Komiteen viser til Innst. 265 S (2009–2010), jf. Dokument 18 (2009–2010) hvor komiteen understreker viktigheten av at PST følger kravet om individuell vurdering med konkrete arbeidshypoteser før det er grunnlag for å registrere opplysninger om en person i arbeidsregistret, og at registreringer slettes om det ikke tilføres nye opplysninger i løpet av fem år, forutsatt at de ikke lenger er nødvendige for formålet. Komiteen viser til at PST har igangsatt et arbeid internt, både sentralt og lokalt, og gjennomført tiltak for å styrke kvalitetssikring og bevissthet rundt disse forholdene. Komiteen er fornøyd med at tjenesten har igangsatt slikt arbeid og legger til grunn at EOS-utvalget følger dette arbeidet videre i 2011.

Bruk av skjulte tvangsmidler

Komiteen viser til at EOS-utvalget omtaler tre konkrete saker. Den ene saken omhandler bruk av hastekompetanse etter straffeprosessloven § 222, litra d. Den andre beskriver en sak hvor PST oversendte et hastevedtak til retten en dag senere enn loven fastsetter. Komiteen viser til at PST har innrettet seg slik at utvalgets forventning blir oppfylt.

Den tredje saken som omtales, fremstår som mer alvorlig. Her har PST fått avslag fra retten på begjæring om bruk av romavlytting uten at tjenesten innrettet seg etter avslaget. Komiteen finner grunn til å understreke at bruk av skjulte tvangsmidler er et alvorlig inngrep mot den enkelte og at de rettssikkerhetsskranker som er fastsatt av lovgiver, må følges opp svært nøye. I dette tilfellet foregikk det i praksis ulovlig overvåking i to døgn i påvente av ankebehandling. PST kunne bedt om oppsettende virkning, men unnlot å gjøre det. Komiteen understreker viktigheten av at PST i slike saker frakobler utstyret og innretter seg etter rettens beslutning. Samtidig er det avgjørende at PST i retten får frem alle sakens relevante fakta og fremsetter nødvendige subsidiære prosessuelle anførsler slik at en unngår opphold i overvåkingsperioden. I denne saken fremstår det som om retten ikke var kjent med at det dreide seg om en pågående overvåking. Det fremgår videre at PST ikke ba om at rettens beslutning ble gitt oppsettende virkning i påvente av ankebehandling. Komiteen forutsetter at PST gjennomgår egne rutiner for å sikre disse interessene bedre.

Avgradering og innsyn

Komiteen viser til komiteens merknader i Innst. 265 S (2009–2010), jf. Dokument 18 (2009–2010) hvor komiteen mener det bør utredes en varig innsynsordning for eldre opplysninger. Komiteen konstaterer at Stortinget ved behandlingen av ny politiregisterlov ikke har vedtatt bestemmelser som gir rett til innsyn i slike eldre opplysninger. Komiteen viser til at departementet likevel gjennomfører en utredning knyttet til spørsmålet og er tilfreds med det. Komiteen imøteser at departementets konklusjoner fremlegges for Stortinget.

Utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester

Komiteen viser til at det er viktig for PST å ha et godt forhold til samarbeidende tjenester og at informasjonsutveksling er avgjørende for å sikre en slik relasjon. Utveksling av opplysninger mellom samarbeidende tjenester vil ofte være avgjørende for saker PST arbeider med. Komiteen er fornøyd med at PST i hovedsak ser ut til å forholde seg til regelverket hva gjelder utveksling av slik informasjon, men konstaterer, som EOS-utvalget, ett tilfelle av opplysninger som ikke burde vært gitt i henhold til regelverket. Komiteen deler utvalgets kritikk i denne konkrete saken.

Samarbeidet mellom PST og utlendingsmyndighetene

Komiteen er tilfreds med at det ikke er funnet grunnlag for nærmere undersøkelser etter kontroll av samarbeidet mellom PST og utlendingsmyndighetene.

Utfyllende begrunnelser til personer som klager til utvalget over ulovlig overvåking

Komiteen viser til årsmeldingen og har ingen ytterligere kommentarer på dette punkt.

PSTs undersøkelser i egne arkiver i klagesak

Komiteen viser til at det i enkelte klagesaker kan foreligge store mengder arkivmateriale som kan ha relevans, men som er av eldre dato og som i enkelte tilfeller kan være vanskelig å finne dersom systematiseringen i utgangspunktet ikke har vært god nok. Komiteen legger til grunn at PST sikrer lagring og oppbevaring av materiale på en slik måte at det ikke skal være særlig resurskrevende å bidra med opplysninger i en klagesak. Saksbehandlingstid på ca. ett år vil i slike tilfeller være for lenge.

Orderud-saken

Komiteen viser til årsmeldingen og har ingen ytterligere kommentarer.