I anledning kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling
av Dokument 4 (2010-2011) Sivilombudsmannens årsmelding for 2010,
ønsker komiteen svar på hvordan og i hvilken grad komiteens behandling
av forrige årsmelding er fulgt opp. Det vises til Innst. 264 S (2009–2010) fra
kontroll- og konstitusjonskomiteen om melding for året 2009 fra
Sivilombudsmannen, hvor det heter at:
Komiteen
viser til at ombudsmannen i noen enkeltsaker, på grunnlag av hans
oppfatning av saken, anbefaler klagere å gå til rettssak. Komiteen
vil påpeke at selv om ombudsmannen i slike saker har klare oppfatninger
av hvordan utfallet av en slik sak burde bli, vil det alltid eksistere
en økonomisk risiko for saksøker, blant annet i form av at saksøker
må betale saksomkostninger for motparten. Komiteen mener at i de
enkelttilfeller hvor ombudsmannen skriftlig anbefaler klagere å
gå til sak, og saksøker likevel blir idømt å dekke motpartens saksomkostninger,
skal det offentlige ettergi dette. Komiteen ber regjeringen sette
i verk en slik praksis.
I hvilken grad har Justis- og politidepartementet bidratt
til å legge til rette for at disse føringene er blitt fulgt opp
i praksis?