Det blir i proposisjonen fremja framlegg om
å auke løyvingar på statsbudsjettet for 2011 som følgje av reguleringa
av grunnbeløpet (G) og pensjonar i folketrygda og i visse andre
pensjonsordningar frå 1. mai 2011.
Det vises til forskrift 27. mai 2011 om grunnbeløp,
reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå fra 1. mai
2011 fastsett ved Kongeleg resolusjon same dagen.
Grunnbeløpet er auka med 4,73 pst., frå 75 641 kroner
til 79 216 kroner frå 1. mai. Uførepensjonistar og andre som får
pensjonar og ytingar regulerte gjennom endringar i grunnbeløpet,
får ein tilsvarande auke frå same dato. Alderspensjon under opptening
blir også oppregulert med 4,73 pst.
Alderspensjon under utbetaling blir regulert
med lønnsauken på 4,73 pst. og frå denne summen blir det fråtrekt
0,75 pst. som inneber at alderspensjonistar får auka pensjonen med
3,94 pst. frå 1. mai 2011.
Satsane for minste pensjonsnivå for alderspensjonistar
er auka med lønnsauken på 4,73 pst. og deretter justerte for effekten
av levealdersjustering, noko som inneber at satsane er auka med 4,21
pst. Satsane er frå 1. mai 2011 sette til 125 338 kroner for låg
sats, 145 822 kroner for ordinær sats, 157 639 kroner for høg sats
og 236 471 kroner for særskilt sats.
Meirutgiftene for 2011 som følgje av reguleringa
av grunnbeløpet og pensjonar blir om lag 7 230 mill. kroner.
Frå 1. januar 2011 er det innført nye reglar
for regulering av pensjonar i folketrygda, jf. folketrygdlova §§ 1-4,
19-14 og 20-18 og forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av
lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og
alderspensjon i folketrygden.
Alderspensjon under utbetaling (løpande pensjon)
blir regulert i samsvar med lønnsauken og deretter fråtrekt 0,75
pst. Satsane for minste pensjonsnivå blir regulert i samsvar med
lønnsauken og deretter justert for effekten av levealdersjusteringa
for 67-åringar i reguleringsåret. Grunnbeløpet og alderspensjon
under opptening blir regulert i samsvar med lønnsauken.
Til grunn for reguleringa ligg venta lønnsauke
i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom venta og
faktisk lønnsauke siste år. Det skal også vurderast om det er særlege
forhold som har påverka lønnsutviklinga for einskilde grupper, og
om effekten av dette skal haldast utanfor ved fastsetjinga av lønnsauken.
Talgrunnlaget skal drøftast med organisasjonane til pensjonistane, dei
funksjonshemma og arbeidstakarane før grunnbeløpet og pensjonar
blir regulerte.
Grunnlaget for reguleringa har vore drøfta med Pensjonistforbundet,
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes
organisasjoner, Landsorganisasjonen i Noreg, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
og Akademikerne.
Det blir lagt til grunn ein venta lønnsauke
på 3,9 pst. i 2011. I trygdeoppgjeret 2010 blei det lagt til grunn
for reguleringa av grunnbeløpet ein venta lønnsauke på 3,25 pst.
Faktisk lønnsauke for 2010 er førebels anslått til 3,75 pst. i rapporten
Grunnlaget for inntektsoppgjørene frå Det tekniske berekningsutvalet
5. april 2011. Det er eit avvik på 0,5 prosentpoeng frå 2010.
Når det er eit avvik frå fjoråret, skal det
først takast omsyn til avviket og deretter til den venta prosentvise
lønnsauken i inneverande år.
Det nye grunnbeløpet med verknad frå 1. mai 2011
skal fastsetjast slik at den prosentvise auka i det gjennomsnittlege
grunnbeløpet frå 2010 til 2011 blir lik den samla årlege lønnsauken.
Det gjennomsnittlege grunnbeløpet auka med 4,42 pst. frå 2010 (74 721
kroner) til 2011 (78 024 kroner). Nytt grunnbeløp frå 1. mai 2011
er fastsett til 79 216 kroner. Den prosentvise auken i grunnbeløpet
frå 75 641 kroner til 79 216 kroner frå 1. mai 2011 er 4,73 pst.
Alderspensjon under utbetaling skal regulerast med
lønnsauka og deretter fråtrekt 0,75 pst. Pensjonen blir først oppregulert
med 4,73 pst. og frå denne summen blir det fråtrekt 0,75 pst. Dette
inneber at alderspensjonistar får auka pensjonen med 3,94 prosent
frå 1. mai 2011.
Satsane for minste pensjonsnivå for alderspensjonistar
frå 1. januar 2011 blei fastsett ved forskrift 8. juli 2010 nr.
1083. Desse satsane er auka frå 1. mai 2011 med lønnsauken på 4,73
pst. og deretter justerte for effekten av levealdersjustering for
67-åringar i reguleringsåret ved å multiplisere med forholdet 1,000/1,005.
Dette inneber at satsane er auka med 4,21 pst.
Satsane er frå 1. mai 2011 sette til 125 338
kroner for låg sats, 145 822 kroner for ordinær sats, 157 639 kroner
for høg sats og 236 471 kroner for særskilt sats.
Tabellen viser utviklinga i grunnbeløpet og
i inntektene før skatt for pensjonistar i folketrygda og lønnstakarar
i perioden 2003–2010. Dei fleste pensjonistane har inntekter i tillegg
til pensjonsinntekta. Utviklinga i desse inntektene er ikkje med
her.
| 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | Endring 2003–2010 | Endring per år |
Grunnbeløp | 3,9 | 3,3 | 3,5 | 5,4 | 5,5 | 4,2 | 3,8 | 33,5 | 4,2 |
Minstepensjon for einslege | 3,9 | 3,3 | 3,5 | 5,4 | 11,3 | 7,9 | 5,4 | 48,2 | 5,8 |
Minstepensjon for ektepar/sambuande | 6,1 | 4,9 | 4,0 | 5,4 | 11,9 | 8,2 | 5,5 | 55,8 | 6,5 |
Alderspensjon i gjennomsnitt1 | 5,4 | 4,8 | 4,8 | 6,5 | 7,6 | 6,1 | 5,6 | 48,6 | 5,8 |
Uførepensjon i gjennomsnitt | 3,3 | 3,9 | 3,7 | 5,4 | 6,7 | 4,6 | 4,1 | 36,2 | 4,5 |
Lønnstakarar i alt | 3,5 | 3,3 | 4,1 | 5,4 | 6,3 | 4,5 | 3,75 | 35,2 | 4,4 |
Industriarbeidarar i NHO- området | 3,6 | 3,4 | 3,6 | 5,5 | 5,7 | 3,9 | 3,6 | 32,2 | 4,2 |
Statstilsette | 3,7 | 3,4 | 4,5 | 5,1 | 6,7 | 4,4 | 4,5 | 37,0 | 4,6 |
Kommunetilsette | 3,8 | 3,4 | 3,9 | 4,8 | 6,7 | 4,6 | 3,7 | 35,1 | 4,4 |
1 Gjennomsnittleg pensjon er rekna ut frå rekneskapen
Kjelde: Det tekniske berekningsutvalet NOU 2010:4
og Arbeids- og velferdsdirektoratet
Pensjonane til den einskilde aukar til vanleg
tilsvarande veksten i grunnbeløpet med mindre det skjer endringar
i regelverket.
Pensjonane for dei einslege minstepensjonistane har
auka meir enn grunnbeløpet av di særtillegget ordinær sats blei
auka til frå 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2008,
til 97 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2009 og til 100 prosent av
grunnbeløpet frå 1. mai 2010.
For ektepar og sambuarar med minstepensjon var
auken sterkare i åra 2003–2006 og 2008–2010 både på grunn av auken
i særtillegget og av di grunnpensjonen for ektepar og sambuande blei
trappa opp i åra 2003–2005. Grunnpensjonen auka frå 0,75 G til 0,8 G
frå 1. mai 2003, til 0,825 G frå 1. mai 2004 og til 0,85 G frå 1. mai
2005. Den siste endringa fekk heilårsverknad i 2006.
Gjennomsnittleg pensjon har dei siste åra også auka
med meir enn grunnbeløpet, og med meir enn auken i særtillegget
og i grunnpensjonen for ektepar og sambuarar skulle tilseie. Dette
kjem av at pensjonistane i aukande grad har tent opp tilleggspensjon.
Den historiske utviklinga av pensjonane med
vidare går fram av tabellane i vedlegget til proposisjonen. Det
går her fram at minstepensjonen har hatt ein særleg sterk realvekst.
Dette heng saman med at satsane for særtillegget er trappa opp gjennom
åra, seinast gjennom dei nemnde aukane i åra 2008–2010.
Skattereglane for pensjonistar blei endra frå 1. januar
2011.
Frå 2011 har AFP- og alderspensjonistar rett
til eit særleg skattefrådrag som sikrar at pensjonistar med pensjon
litt over minstepensjon ikkje betaler skatt av pensjonen. Skattefrådraget
erstattar skatteavgrensingsregelen for desse gruppene. I 2011 utgjer
skattefrådraget maksimalt 28 150 kroner og blir trappa ned mot høgare
pensjonsinntekt enn 158 650 kroner. Frådraget blir trappa ned med
ein sats på 15,3 pst. av pensjonsinntekt mellom 158 650 kroner og
242 000 kroner, og med ein sats på 6 pst. av pensjonsinntekt over
242 000 kroner. Frådraget er heilt utfasa ved ei pensjonsinntekt
på om lag 498 600 kroner.
Skattytarar som får førebels uførepensjon etter folketrygdlova
§ 12-16 eller uførepensjon av di arbeidsevna er varig nedsett med
minst to tredelar, og som ikkje samstundes får arbeidsavklåringspengar
frå folketrygda, skal i 2011 ha eit særfrådrag i inntekta på 2 667
kroner per månad (32 000 kroner for heile året). Er arbeidsevna
nedsett med mindre enn to tredelar, skal skattytaren ha eit halvt
særfrådrag.
Uførepensjonistar kan skattleggast etter ein
særskild skatteavgrensingsregel som sikrar at dei med låg inntekt
og formue ikkje skal betale skatt.
Skatteavgrensinga som følgje av skatteavgrensingsregelen
blir trappa ned med inntekta ved at trygdeavgift og felles-, kommune-
og fylkesskatt skal setjast til 55 pst. av den allminnelege inntekta
som overstig dei skattefrie grensene. Fordelen vert trappa ned mot
all inntekt, og ikkje berre mot pensjonsinntekt. Skatteavgrensingsregelen skal
nyttast når denne regelen gir lågast skatt. Den særskilde skatteavgrensingsregelen
blir ikkje nytta ved fastsetjing av toppskatt eller skatt på formue.
Skatteavgrensingsregelen gjeld òg for skattytarar
som har overgangsstønad eller etterlatnepensjon.
Når skatten skal reknast ut, blir lønnsinntekter
og pensjonsinntekter reduserte med eit minstefrådrag. I 2011 utgjer
minstefrådraget for pensjonsinntekter 26 pst. av inntekta, maksimalt 62 950
kroner. Til samanlikning er minstefrådraget for lønnsinntekter på
36 pst. av inntekta, maksimalt 75 150 kroner.
Satsen for trygdeavgift på pensjonsinntekt o.a.
i 2011 er 4,7 pst. Til samanlikning er trygdeavgift på lønnsinntekt
7,8 pst.
Alderspensjon under utbetaling blir regulert
i samsvar med lønnsauken og deretter fråtrekt 0,75 pst. Satsane
for minste pensjonsnivå blir regulert i samsvar med lønnsauken og
deretter justert for effekten av levealdersjusteringa for 67-åringar
i regulerings-året. Grunnbeløpet og alderspensjon under opptening
blir regulert i samsvar med lønnsauken. Uførepensjon, ytingar til
gjenlevande, arbeidsavklaringspengar og overgangsstønad blir regulerte
i tråd med endringar i grunnbeløpet.
Under kap. 2670 Alderspensjon er det for 2011 til
saman løyvd 128 209 mill. kroner. Det blir det gjort framlegg om
å auke løyvingane med 3 584 mill. kroner, fordelt med 1 245 mill.
kroner på post 70 Grunnpensjon, 2 088 mill. kroner på post 71 Tilleggspensjon,
1 mill. kroner på post 72 Ventetillegg og 250 mill. kroner på post
73 Særtillegg.
Under kap. 2655 Uførheit er det for 2011 til
saman løyvd 56 004 mill. kroner. Det blir gjort framlegg om å auke
løyvingane med 1 731 mill. kroner, fordelt med 651 mill. kroner
på post 70 Grunnpensjon, 1 012 mill. kroner på post 71 Tilleggspensjon,
66 mill. kroner på post 72 Særtillegg og 2 mill. kroner på post
76 Yrkesskadetrygd.
Under kap. 2680 Ytingar til gjenlevande ektefellar
er det for 2011 til saman løyvd 2 407 mill. kroner. Det blir gjort
framlegg om å auke løyvingane med 76 mill. kroner, fordelt med 40
mill. kroner på post 70 Grunnpensjon, 33 mill. kroner på post 71
Tilleggspensjon og 3 mill. kroner på post 72 Særtillegg.
Under kap. 2651 Ytingar under arbeidsavklaring post
70 Arbeidsavklaringspengar er det for 2011 løyvd 36 750 mill. kroner.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvingane med 1 109 mill. kroner.
Under kap. 2620 Stønad til einsleg mor eller
far post 70 Overgangsstønad er det for 2011 løyvd 2 680 mill. kroner.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvingane med 81 mill. kroner.
Tenestepensjonane i offentleg sektor er bruttoordningar
som blir gitt i tillegg til folketrygda. Pensjonen frå folketrygda
skal alltid betalast fullt ut, medan tenestepensjonen blir redusert med
eit samordningsfrådrag.
Etter lov om Statens pensjonskasse skal alderspensjon
under utbetaling regulerast ved at pensjonsgrunnlaget blir regulert
årleg frå 1. mai i samsvar med lønnsauken og deretter fråtrekt 0,75
pst. Uførepensjon og enkje- og enkjemannspensjon blir regulerte
i samsvar med lønnsauken fram til fylte 67 år. Frå fylte 67 år blir
pensjonsgrunnlaget regulert i samsvar med lønnsauken og deretter
fråtrekt 0,75 pst.
Under kapitla 611, 612, 615 og 616 er det for 2011
til saman løyvd 9 315,5 mill. kroner. Dei totale meirutgiftene for
pensjonane som følgje av reguleringa frå 1. mai 2011 vil utgjere
om lag 542,5 mill. kroner.
Under kap. 611 Pensjonar av statskassa blir
det gjort framlegg om å auke løyvingane med 0,5 mill. kroner.
Det blir i proposisjonen gjort framlegg om at
departementet får fullmakt til å regulere pensjonane på same måten
som pensjonar frå Statens pensjonskasse.
Under kap. 612 Tilskott til Statens pensjonskasse
blir det gjort framlegg om å auke løyvingane med 537 mill. kroner,
fordelt med 531,1 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter og 5,9 mill. kroner
på post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse.
Under kap. 615 Yrkesskadeforsikring og kap. 616
Gruppelivsforsikring blir det gjort framlegg om å auke løyvingane
med respektive 1 mill. kroner under kap 615 og 4 mill. kroner under
kap 616.
Under kap. 666 post 70 Tilskott er det for 2011 løyvd
1 650 mill. kroner til statstilskott. Det blir gjort framlegg om
å auke statstilskottet med 52 mill. kroner.
Under kap. 664 Pensjonstrygda for sjømenn, post
70 Tilskott, er det for 2011 løyvd 395,3 mill. kroner. Det blir
gjort framlegg om å auke tilskottet med 27 mill. kroner.
Under kap. 660 post 70 Tilskott militære og
post 71 Tilskott sivile, er det for 2011 løyvd respektive 165 mill.
kroner og 405 mill. kroner. For 2011 blir det rekna med meirutgifter
på 5 mill. kroner til krigspensjoneringa for militærpersonar og
12 mill. kroner til krigspensjoneringa for heimestyrkepersonell
og sivilpersonar. Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga under
kap. 660 Krigspensjonering med 17 mill. kroner for 2011.
Personar over 67 år med liten eller ingen pensjon frå
folketrygda er sikra ei samla inntekt på nivå med minste pensjonsnivå,
jf. lov 29. april 2005 nr. 21 om lov om supplerande stønad til personar med
kort butid i Noreg. Ytingane frå ordninga blir prøvde mot både inntekt
og formue. Stønadsmottakaren må være busett i Noreg.
Under kap. 667 post 70 Tilskott er det for 2011 løyvd
380 mill. kroner. Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga under
kap. 667 post 70 Tilskott med 10 mill. kroner for 2011.