Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund
Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet,
Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans
Olav Syversen, Dagrun Eriksen, Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen
Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om å iverksette en handlingsplan
mot jødehat i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
deler forslagsstillernes syn om menneskeverdet og arbeidet med å bekjempe
enhver form for diskriminering. Flertallet mener
det er alvorlig hvis det er slik forslagsstillerne uttrykker, at
det er en voksende antisemittisme i Norge. Flertallet registrerer at
politiet og andre mener omfanget av hatkriminalitet er større enn
det som i dag registreres. Det er usannsynlig at problemet er mer
enn ti ganger så stort i Sverige, slik en kan få inntrykk av dersom
en kun ser på den kriminaliteten som politiet registrerer i dag.
Etter flertallets syn er det en viktig oppgave å
sikre riktig registrering og bidra til å senke terskelen for å anmelde slik
kriminalitet. Flertallet mener forslaget om en egen
handlingsplan må vurderes i sammenheng med den kunnskap som er beskrevet
i brev til komiteen av 1. april 2011. Barne-, likestillings- og
inkluderingsministeren viser der til at man ønsker mer kunnskap
om den faktiske situasjonen vedrørende antisemittisme. Statsråd Lysbakken
viser til at han i samarbeid med Justis- og politidepartementet
og Utenriksdepartementet har tatt initiativ til å sette i gang en undersøkelse
om den norske befolkningens holdninger til jøder og jødedom. Den
er ifølge brevet allerede under utarbeidelse og forventes ferdig
våren 2012.
Flertallet registrerer, med sterk
bekymring, at det i brevet fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
opplyses at tilsvarende undersøkelser, slik man nå utfører ved Senter
for studier Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) og som
er utført i andre land, viser en økende utbredelse av negative holdninger
til jøder i Europa. Flertallet understreker at om en
slik trend er situasjonen i Norge, bør det utvikles målrettede tiltak. Flertallet merker
seg at HL-senteret i et større prosjekt som er finansiert av Norges
Forskningsråd, «Jøden som kulturell konstruksjon 1814–1940», har
som mål å kartlegge hovedfaktorene som bidro til å konstruere bildet
av jøden i norsk offentlighet i denne perioden, og at de har et
underprosjekt for å legge grunnlaget for en mulig sammenlikning mellom
tendenser i nåtiden og de historiske funnene. Av andre tilnærminger
finner flertallet at det er verdt å merke seg at
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
gjennomfører en kunnskapsstatus (1990–2010) om «Forskning om etnisk
diskriminering av barn og unge». Flertallet mener
studien som snart blir ferdigstilt, i så måte vil kunne gi verdifull
informasjon.
Flertallet merker seg at Det
Mosaiske Trossamfunn har fått midler for å øke kunnskapen om situasjonen
for jødene i Norge. Det Mosaiske Trossamfunn vil undersøke hvorfor
det forsvinner så mange fra de jødiske menighetene og vil derigjennom
dokumentere jødisk ungdoms erfaringer med antisemittisme i Norge.
Av brevet 1. april 2011 fra statsråd Lysbakken opplyses
det i tillegg at det er gitt midler til å videreføre et undervisningsprosjekt
ved Jødisk museum.
Flertallet merker seg opplysningene
om at Kunnskapsdepartementet la fram rapporten «Det kan skje igjen»,
laget av en arbeidsgruppe ledet av Inge Eidsvåg, i januar 2011.
Rapporten inneholder flere forslag til hvordan skolen kan jobbe
mot antisemittisme og rasisme.
Når det gjelder forslag 7 i representantforslaget, viser flertallet til
brev av 1. april 2011 fra statsråd Lysbakken og besvarelsen på skriftlig spørsmål,
Dokument 15:817 (2010–2011), fra representanten Håkon Haugli fra
Arbeiderpartiet til justisministeren om dette temaet. I svaret fra justisministeren
avgitt 8. februar 2011 påpekes blant annet følgende:
«Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har som hovedoppgave
å forebygge og etterforske lovbrudd mot nasjonens sikkerhet og selvstendighet.
Målet for tjenestens kontraterrorarbeid er både å forebygge at det
planlegges og utføres terrorhandlinger i Norge, og å forhindre at
Norge blir brukt som utgangspunkt for planlegging av terrorhandlinger
i andre land. Politiets sikkerhetstjenestes arbeid med å forebygge
islamistisk radikalisering er særdeles utfordrende ettersom denne
virksomheten retter seg mot personer som opererer i en gråsone mellom
legitim politisk og religiøs agitasjon, og propaganda og ulovlig
oppfordring til vold som politisk virkemiddel.»
Flertallet registrerer regjeringens
brede tilnærming til problemstillingen og registrerer flere adekvate
tilnærminger som på sikt vil gi viktig tilfang av kunnskap for å
både vurdere behovet for tiltak og eventuelt utforme aktuell oppfølgingspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er på lik linje med forslagsstillerne
skremt over at jødehatet fortsatt lever i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener
derfor at arbeidet mot denne formen for intoleranse mot en folkegruppe
som gjennom historien har gjennomlidd trakassering, pogromer og
industriell tilintetgjørelse, er viktig.
Disse medlemmer mener uenighet
med religiøse doktriner og praksis aldri rettferdiggjør vold mot
noen gruppering, men at når det gjelder jøder, er det spesielt viktig
å lære av historien og ha virkningsfulle tiltak som motvirker vold
og hatefulle ytringer.
Disse medlemmer mener man må
se at det jødehat som gir seg uttrykk i vår tid, har en forhistorie
man ikke har klart å belyse på en tilfredsstillende måte. Selv om
det tidligere har blitt lagt ned betydelig arbeid både av jøder
som har opplevd forfølgelse som fanger i nazistiske konsentrasjonsleire
eller har mistet slektninger under holocaust, og av organisasjoner
som har kjempet mot antisemittisme og for å føre dem som har påført
jøder grusomme lidelser til rettegang, synes ikke dette å ha vært
tilstrekkelig.
Disse medlemmer mener historieundervisningen
på en bedre måte skal formidle grundig dokumentasjon på hvilke forferdelige
tragedier jøder, også norske, har gjennomlevd som følge av det irrasjonelle
hatet som lever også i vår tid.
Disse medlemmer imøteser en mer
aktiv rolle fra regjeringen når det gjelder å beskytte jødiske forsamlinger,
institusjoner og borgere i Norge.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen i svarbrev til komiteen redegjør for tiltak mot antisemmitisme.
Hvorvidt slike tiltak har ønsket effekt mot den antisemittisme som
jøder i Norge opplever, er uklart, og disse medlemmer imøteser
en redegjørelse fra regjeringen om dette.
Disse medlemmer mener det er
oppsiktsvekkende at Islamsk Råd Norge pleier kontakter med en instans
hvis uttalelser og oppfatninger er stikk i strid med sentrale norske
verdier og som legitimerer jødehat, slik Yusuf al-Qaradawi gjør.
Disse medlemmer er også forbauset
over at Islamsk Råd Norge ikke etter tre år har kunnet gi et tilfredsstillende
svar på om det støtter dødsstraff mot homofile som praktiserer sin legning,
da Rådet etter sigende venter på å få svar fra Det europeiske fatwarådet.
Disse medlemmer mener det bør
være problematisk for moderate og liberale muslimer i Norge å være
representert av en paraplyorganisasjon som opptrer på en slik måte
og som legger for dagen det som kan beskrives som en tvilsom kobling
til sentrale norske verdier som frihet, demokrati, humanisme, likestilling
og likeverd.
Disse medlemmer viser til det
alvorlige bildet som tegnes i representantforslaget fra Kristelig
Folkeparti. Disse medlemmer understreker at lærerutdanningen
må vektlegge kunnskap om holocaust og antisemittisme sterkere enn
i dag. Det må bli obligatorisk og grundig undervisning om holocaust
i historiefaget og i andre sammenhenger, bedre læringsmateriell
om dette temaet og økonomiske støtteordninger som gjør at alle klasser
kan dra på studieturer til konsentrasjonsleire. Det må også komme
målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever. Dessuten må det
gjøres mer på andre arenaer for å bedre dialogen mellom unge jøder
og muslimer i Norge.
Disse medlemmer mener det er
behov for kontinuerlig overvåking av nettsteder og ekstremistiske
miljøer hvor jødehat er utbredt, samt sterkere reaksjoner på hatkriminalitet
mot jøder, inkludert det som skjer på ulike nettsteder.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti tar derfor til orde for at det bør vurderes endringer
i straffeloven og at politiet bør gis mer ressurser til dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til forslag nr. 1 i representantforslaget. Disse medlemmer viser
videre til Innst. 346 S (2010–2011), jf. Dokument 8:97 S (2010–2011), og
forslag 2 i denne fra Kristelig Folkeparti:
«Stortinget ber regjeringen gjøre den internasjonale
holocaustdagen 27. januar til en nasjonal mobiliseringsdag.»
Forslaget ble ikke bifalt av Stortinget. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn et forslag som avviker fra forslag nr. 1 i representantforslaget:
«Stortinget ber regjeringen sikre at Holocaust-dagen
markeres årlig på alle skoler.»
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at lærerundervisningen
får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og holocaust.»
«Stortinget ber regjeringen bedre undervisningen
i skolen med sikte på forebygging av jødehat, herunder obligatorisk
undervisning om holocaust i relevante fag, bedre læringsmateriell og
bedre økonomiske støtteordninger slik at alle klasser får mulighet
til å dra på studietur til konsentrasjonsleire.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre målrettede
tiltak mot mobbing av jødiske elever i skolen.»
«Stortinget ber regjeringen imøtekomme ønske fra
Det mosaiske trossamfund om støtte til fornyelse av eksisterende
sikkerhetsutstyr og støtte til kontinuerlig dagvakt ved de jødiske
institusjonene i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen sikre bedre kontinuerlig
overvåking av antijødiske nettsteder og ekstreme miljøer.»
«Stortinget ber regjeringen se nærmere på et
juridisk grunnlag for å få et forbud mot den voldsagiterende og
sterkt antisemittiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg bak forslagene i representantforslaget, med unntak av henholdsvis
5, 8 og 10. Bakgrunnen for disse medlemmers reservasjoner
mot forslag 5 er at man vanskelig kan se hvordan regjeringen kan
løse interreligiøse utfordringer mellom to grupper på et generelt grunnlag.
En dialog mellom medlemmer eller ledere i ulike religiøse trossamfunn
bør forankres i et ønske om dette mellom disse, og der regjeringens
plass synes uklar.
Disse medlemmers reservasjoner
vedrørende forslag 8 har sin bakgrunn i at vernet mot hatefulle
ytringer er blitt skjerpet de siste årene, noe også regjeringen
redegjør for i sitt svarbrev til komiteen. Disse medlemmer understreker
også at lovbrudd som har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn,
hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuell legning,
funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper som
har et særlig behov for vern, synes ivaretatt i den nye straffeloven,
og forventer at lovgivers intensjon følges opp gjennom rettsvesenet.
Disse medlemmers reservasjoner
vedrørende forslag 10 handler ikke om forslagets intensjon, men
om det er hensiktsmessig for regjeringen å gå i dialog med enkeltorganisasjoner
om deres tilknytning til andre organisasjoner.
Disse medlemmer mener Islamsk
Råd Norge gjennom å pleie kontakter med Det europeiske fatwarådet
og dets leder, Yusuf al-Qaradawi, synliggjør en tilknytning som
bør medføre at regjeringen revurderer hensiktsmessigheten av å ha
dialog med denne organisasjonen samt utbetalingen av offentlig støtte
til denne.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til viktigheten av det generelle menneskeverdet for alle grupper,
retten til å være annerledes og retten til å bli respektert som
den en er, uavhengig av trosretning.
Disse medlemmer viser til at
det dessverre ikke finnes noen god oversikt over den faktiske situa-sjonen
vedrørende antisemittisme. Disse medlemmer ønsker
derfor først og fremst å avvente den undersøkelsen Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet har satt i gang i samarbeid med Justisdepartementet
og Utenriksdepartementet om den norske befolkningens holdninger
til jøder og jødedom. Dette for å få et bredere beslutningsgrunnlag
med hensyn til konkrete tiltak.
Disse medlemmer vil understreke
at man har forståelse for forslagsstillernes bekymring, og ber regjeringen
merke seg behovet for å styrke undervisningen på områdene forslagsstillerne peker
på. Videre må det vurderes tiltak for å sikre at ingen grupper blir
mobbet i skolen på bakgrunn av tro. Disse medlemmer mener det
er nødvendig med en sterk grad av kunnskapsbasert tilnærming, og
vil avvente HL-senterets rapport, slik at man kan sette inn virkningsfulle
tiltak for å bekjempe antisemittisme og andre nedbrytende tendenser.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at dialog mellom regjeringen og Islamsk
Råd om tilknytningen til Det europeiske fatwarådet er naturlig ettersom
Islamsk Råd mottar statlig støtte. Dette medlem mener
dialog kan være fruktbart dersom det er en reell og åpen dialog
som også åpner for å fremføre kritiske synspunkter, i dette tilfellet
når det gjelder Det europeiske fatwarådet og dets leder Yusuf al-Qaradawi.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for
å bedre dialogen mellom jøder og muslimer i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.»
«Stortinget ber regjeringen invitere Islamsk
Råd til en reell dialog om tilknytningen til Det europeiske fatwarådet
og dets leder, Yusuf al-Qaradawi.»