Sammendrag

Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 opprette en hjertebro til Danmark, i det omfang som er nødvendig for at ventetidsgarantien for ablasjonspasienter overholdes.

II

Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å bygge opp tilstrekkelig kapasitet knyttet til ablasjonspasienter ved Feiringklinikken.»

Forslagsstillerne framholder at det er lange ventetider knyttet til behandling av pasienter med hjerteflimmer i Norge. Det påpekes at 70 000 nordmenn har hjerteflimmer, at hjerteflimmer er den største årsaken til akutte sykehusinnleggelser, at det resulterer i nesten 3 000 hjerneslag i året, og at det er estimert at antallet vil vokse med ca. 10 000 årlig. Det er derfor viktig, slik forslagsstillerne ser det, at det iverksettes forebyggende tiltak samtidig som ventetidene for behandling av denne pasientgruppen reduseres til det minimale.

Forslagsstillerne mener det tar for lang tid å bygge opp tilstrekkelig kapasitet i Norge knyttet til denne pasientgruppen, og at det derfor bør etableres en hjertebro til Danmark som sørger for at pasienter som lider av hjerteflimmer, får behandling så raskt som mulig. Det er, slik forslagsstillerne ser det, prisverdig at det er innført en ventetidsgaranti på 6 måneder for denne pasientgruppen, men de mener det er grunn til å være bekymret for hvorvidt denne tidsfristen er mulig å overholde, sett i lys av den manglende kapasitet og etterslepet som eksisterer for denne pasient-gruppen i det norske helsevesenet i dagens situasjon. Det framholdes at det er påvist en rekke ventelistebrudd, og at de regionale helseforetakene ikke oppfyller sitt «sørge for-ansvar».

Det vises til at HjerteCenter Varde i Danmark hadde et betydelig antall norske pasienter i 2010, og at finansieringen knyttet til disse pasientene i all hovedsak har skjedd gjennom helseforsikringer og privat betaling fra pasientenes side. Forslagsstillerne mener det derfor er grunn til å hevde at dagens praksis knyttet til denne pasientgruppen underbygger et klasseskille i det norske helsevesenet. Forslagsstillerne mener det i denne sammenheng også bør vurderes en refusjonsordning for de fristbruddpasienter som allerede har betalt slik behandling med private midler.

Forslagsstillerne viser også til at det i Helsedirektoratets rapport fra mars 2010 dokumenteres at mange pasienter med rett til ablasjonsbehandling ikke har blitt eller blir satt på venteliste grunnet mang-lende kapasitet.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at det må etableres en hjertebro til Danmark, slik at den vedtatte behandlingsgarantien blir reell. Det understrekes at dette også vil medføre betydelige inntekter for samfunnet, gjennom at yrkesaktive pasienter kommer tilbake til jobb med derav lavere kostnader knyttet til sykepenger og trygdeutbetalinger, samtidig som skatteinntektene vil øke.