Departementet legg fram forslag om lovendring for
å presisere at FIFU-prinsippet (først inn, først ut) også skal gjelde
ved gåvetransaksjonar. FIFU-prinsippet er lovfesta i skatteloven
§ 10-36 og avgjer kven av aksjane som skal reknast som realisert
først i ein aksjebehaldning med ulike ervervstidspunkt. Etter FIFU-prinsippet skal
dei aksjane som blei erverva først, reknast som realisert først.
FIFU-prinsippet blei innført ved skattereforma 1992.
Tidlegare kunne skattytar velje kven av aksjane som skulle reknast
som realisert først. Den tidlegare valfridommen gjorde at mange valte
å realisere aksjane med høgast inngangsverdi først. Dette kunne
medføre ein oppbygging av ikkje skattlagde reserver, og gje ein
uheldig innlåsingseffekt.
FIFU-prinsippet gjeld, etter ordlyden i skatteloven
§ 10-36, ved «realisasjon» av aksjar. Samtidig føljer det av skatteloven
§ 9-2 tredje ledd at gåveoverføringar ikkje er omfatta av omgrepet «realisasjon».
Dei bakanforliggande omsyn som tilseier at FIFU-prinsippet skal
gjelde ved realisasjon av aksjar, gjeld tilsvarande ved gåvetransaksjonar.
Ut frå ein føremåls – og samanhengsfortolking, har departementet
lagt til grunn at FIFU-prinsippet også gjeld ved gåvetransaksjonar,
jf. departementets fråsegn til Skattedirektoratet av 9. mars 2006.
Det gjer at ein givar ikkje kan velje å bli sittande igjen med dei
aksjane som har lågast inngangsverdi.
I ein nyleg avsagt underrettsdom er det likevel lagt
til grunn at FIFU-prinsippet ikkje har tilstrekkeleg lovmessig forankring
ved gåvetransaksjonar. Departementet foreslår derfor ei lovendring
for å få klart fram at FIFU-prinsippet og skal gjelde ved gåvetransaksjonar.
Departementet viser til forslag om endring i skatteloven § 10-36
første ledd.
Forslaget vil ikkje ha monalege administrative eller
økonomiske verknader. Departementet foreslår at endringa trer i
kraft straks med verknad frå og med 13. mai 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.