1. Innledning

1.1 Sammendrag

Regjeringa foreslår enkelte endringar på skatte- og avgiftsområdet:

• Måten ein gjør skattelista offentleg på blir endra. Skattelista skal vere tilgjengeleg på skatteetatens heimesider på Internett fram til neste årsliste blir lagt ut. Dei som ønskjer å søkje i skattelista må logge seg inn på ID-porten med MinID. Likningsstyresmaktene vil etter forslaget framleis kunne gi pressa ein elektronisk kopi av skattelista, men berre såframt den aktuelle redaksjonen skriv under på ei avtale om ikkje å offentleggjere heile eller delar av skattelista for personlege skattytarar på internett.

• Skattytarar som flyttar til andre statar i EØS, i samband med fusjon, fisjon eller rein selskapsutflytting, kan utsetje inntektsføring av gevinst- og tapskonto samt negativ saldo på same vis som skattytarar som blir i Noreg.

• Innføring av eit toårskrav ved selskapsdeltakar sin realisasjon av eigardel i deltakarlikna selskap under den såkalla 90-prosentregelen i fritaksmetoden.

• Lovheimel for informasjonsutveksling mellom Noregs forskningsråd og skatteetaten i Skattefunn-ordninga, og sanksjonar ved brot på vilkår gitt i samband med godkjende prosjekt.

• Lovendring for å presisere at FIFU-prinsippet (først inn, først ut) gjelder ved gåvetransaksjonar.

• Rekkjefølgjet for frådrag (kredit) for skatt betalt i utlandet blir presisert.

• Mindre justeringar i pensjonsskattereglane.

• Gjeldande reglar i arveavgiftsloven for ektefelleuskifte skal gjelda tilsvarande på sambuaruskifte.

• Utdeling frå uskiftebo til felles livsarvingar etter arveavgiftsloven skal reknast å kome frå begge ektefellene eller sambuarane, og såleis gi rett til to fribeløp.

• Praksisen for tidfesting ved årsskiftehandlar med VPS-registrerte aksjar blir endra.

• Presiseringar og opprettingar i lovtekst.

I proposisjonen legg Finansdepartementet fram forslag til lovendringar:

• lov om endringar i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver

• lov om endringar i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift

• lov om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

• lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

• lov om endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.

• lov om endring i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

• lov om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Dag Ole Teigen og Laila Thorsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Prop. 116 LS (2010–2011). I det følgende er det hovedsakelig et kort oppsummerende sammendrag fra proposisjonen som innleder hvert kapittel. For en utfyllende presentasjon av bakgrunnen for og vurderingene knyttet til hvert forslag vises det til proposisjonen.

Komiteen viser videre til at det er den delen av proposisjonen som gjelder lovbestemmelser og forslag til lovendringer (del A) som blir behandlet i denne innstillingen. Forslag til vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift (del B) blir behandlet i Innst. 420 S (2010–2011). Dermed omtales ikke proposisjonens kapittel 11 og 12 videre i denne innstillingen.

2. Endringer i reglene om offentlige skattelister

2.1 Sammendrag

Departementet legg fram forslag om innstrammingar i måten ein gjer skattelista offentleg.

Departementet foreslår at skattelista skal vere tilgjengeleg på skatteetatens heimesider på internett fram til utlegg av neste års liste. Etter forslaget må dei som ønskjer å søkje i lista kjenne namnet til den han eller ho ønskjer opplysningar om. Dei som ønskjer å søkje i skattelista må logge seg inn på ID-porten med MinID.

Likningsstyresmaktene vil etter forslaget framleis kunne gi pressa ei elektronisk kopi av skattelista, men berre såframt den aktuelle redaksjonen skriv under på ei avtale om ikkje å offentleggjere heile eller deler av skattelista for personlege skattytarar på Internett. Pressa vil framleis kunne bruke opplysningane i skattelista til journalistiske føremål. Dei kan til dømes lage samanstillingar over skatteopplysningar for skattytarar i ulike bransjar eller områder, og avdekkje eventuelle manglar i skattesystemet. Etter forslaget kan pressa også nytte og gjere offentleg opplysningar om einskilde personar i artiklane dei publiserar.

Departementet foreslår å avvikle ordninga med at skattestyresmaktene legg ut papirversjonar av skattelistene ved skattekontora. I staden skal skattekontora som er opne for publikum utan særskild avtale gjere opplysningane tilgjengelege for publikum ved å setje ut ein PC som dei kan nytte til søk i skattelista.

Departementet legg vidare fram forslag om å fjerne frå lista opplysningar om avdøde personar og personar under 18 år.

Forslaget vil gi auka kostnader for skatteetaten i form av ekstraarbeid, og årlege drifts- og forvaltningskostnader. Ei løysing med innlogging via ID-porten vil bli drifta av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). For å integrere tenesta vil det blant anna vere naudsynt med utviklingsarbeid i DIFI. Løysinga vil ha ein positiv effekt ved at fleire vil få kunnskap om MinID og ID-porten. Meirkostnadene vil bli omlag 11,5 mill. i 2011 og omlag 4,2 mill. kroner årlig frå 2012. DIFIs meirkostnader er inkludert i anslaga.

Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks. Det inneber at endringane vil gjelde for skattelista for inntektsåret 2010, som skal leggjast ut til gjennomsyn til hausten.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener offentliggjøring av skattelistene er viktig for tilliten til skattesystemet og bidrar til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene. Hensynet til åpenhet må likevel balanseres mot andre samfunnsmessige interesser. Det vises i den sammenheng til Innst. 190 S (2010–2011) hvor flertallet stiller seg bak intensjonene i høringsnotatet fra Finansdepartementet av 31. januar 2011 om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelistene. Den stadig økende kommersialiseringen av skattelistene, hvor informasjonen blant annet har blitt brukt i betalingstjenester til mobiltelefoner, er en uønsket utvikling. I tillegg må hensynet til enkeltpersoners rettssikkerhet veie tungt.

Flertallet har merket seg høringsinnspillene fra Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening og mener at forslaget til endring i ligningsloven § 8-8 nr. 4 ikke skal forstås slik at man legger journalistiske begrensninger. Begrensningene er ment i forhold til publisering på internett eller overlevering av hele eller deler av listen til andre. Det skal være slik at pressen kan plukke ut personer fra listene for å lage saker som ivaretar pressens rolle som en samfunnskritisk aktør ovenfor myndighetene og samfunnsutvikling. Det betyr at lister over kommunenes ti rikeste, folkevalgtes inntekt, osv. skal også i framtiden være mulig å publisere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil forby offentliggjøring av skattelister. Begrunnelsen er i hovedsak at offentliggjøring krenker privatlivets fred og at slik offentliggjøring kan misbrukes av kriminelle for å velge ut offer.

Disse medlemmer mener regjeringens tiltak er utilstrekkelige. Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument 8:15 S (2010–2011) om å forby offentliggjøring av skattelistene og Innst. 192 S (2010–2011) til dette forslaget som ikke fikk Stortingets tilslutning.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag tross alt er et skritt i riktig retning og støtter dette derfor subsidiært.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag fremsatt i Dokument 8:11 S (2010–2011) og i Innst. 134 S (2009–2010). Disse medlemmer ser det som positivt at regjeringen med de foreslåtte endringene for offentliggjøring av skattelistene tar grep om kommersialiseringen og personvernproblematikk tilknyttet offentliggjøring av skattelistene. Regjeringen nærmer seg de forslag disse medlemmer har fremmet, men burde ha gått lenger for å styrke personvernet og for å redusere snokingen og fjerne mulighetene for kriminalitet og mobbing med utgangspunkt i søk i skattelistene. Disse medlemmer ser positivt på de innstrammingene regjeringen foretar, men er både skeptisk til om de vil være effektive og ville ha gått lenger med noen tiltak.

Disse medlemmer mener at regjeringens bruk av MinID som inngang til søk på skattelistene er fornuftig, men kan dermed heller ikke se noen grunn til at man ikke samtidig bruker dette til å innføre at den som søker må identifisere seg overfor den som blir søkt på. Disse medlemmer stiller seg undrende til at departementet ikke har utredet dette, og registrerer at bl.a. FAD – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet – kommenterer at bruken av MinID i noen grad vil kunne «forhindre snoking i skattelistene». Disse medlemmer mener at en løsning der den som søkes på fikk en melding om hvem som søkte, ville være et riktig virkemiddel. Disse medlemmer mener at muligheten for kriminalitet, mobbing og andre uheldige utslag av offentliggjøringen ville kunne reduseres kraftig om man tok dette grepet samtidig med de øvrige endringene som gjennomføres.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag på hvordan et meldesystem der den som blir søkt på får melding om hvem som søker på ens navn i skattelistene, kan innføres gjennom bruk av MinID.»

Disse medlemmer er i lys av utfordringene Skattedirektoratet fikk med datakapasiteten da selvangivelsene ble lagt ut i vår, spente på om interessen og belastningen nok en gang blir for stor. Disse medlemmer er også skeptisk avventende til om Skattedirektoratet klarer å unngå at noen bryter seg inn i systemet og klarer å offentliggjøre skattelistene til tross for de avtalene som skal inngås med mediene. Dette vil vise seg til høsten.

Disse medlemmer ser ingen grunn til at skattelistene skal ligge ute offentlig tilgjengelig hos Skattedirektoratet lenger enn de tre ukene som har vært gjeldende til nå. Det var medienes kommersialisering av søkene som utvidet tilgjengeligheten. Disse medlemmer vil tilbake til at det er en tre-ukersperiode denne informasjonen er tilgjengelig for allmennheten. Mediene får sine egne elektronisk kopier, og deres kritiske journalistikk blir ikke hindret av at tilgjengeligheten begrenses til tre uker. Disse medlemmer er spent på om mediene da bruker dette i tråd med intensjonen eller om det er den enkle, ukritiske formidlingen som fortsatt vil råde.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen begrense den offentlig allmenne tilgjengelighet for søk i skattelistene gjennom Skattedirektoratets hjemmesider til de i dag gjeldende tre uker.»

Disse medlemmer er enig i at det ikke er de samme personvernutfordringer når det gjelder selskaper og støtter regjeringens vurderinger når det gjelder disse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er generelt positivt til de endringene regjeringen nå foreslår i tilgangen til skattelistene.

Dette medlem vil imidlertid vise til høringen 23. mai 2011 i finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett. Her fremholdt representanter for pressen at regjeringens forslag ville føre til en vesentlig begrensning i deres mulighet til å drive kritisk og undersøkende journalistikk om saker av stor betydning for den offentlige debatten i Norge. En rekke saker som både omhandlet skattepolitikk og andre politiske områder ble nevnt. Dette medlem viser til at pressen trakk frem følgende endringsforslag i regjeringens forslag som særlig viktige: 1) Det må bli mulig for pressen å identifisere skattyteres kjønn og fødselsdato, og 2) frilansjournalister må få den samme tilgangen til listene som fast ansatte journalister. Dette medlem mener at det er viktig å imøtekomme disse ønskene av hensyn til den allmenne samfunnsdebatten.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at pressen får mulighet til å identifisere skattyteres kjønn og fødselsdato i skattelistene.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig for frilansjournalister å få den samme tilgangen til skattelistene som fast ansatte journalister.»

Komiteens medlem fra Venstre er tilfreds med den løsningen regjeringen har valgt for å balansere hensynet til åpenhet og hensynet til personvern når det gjelder forslag til nye regler for offentliggjøring av skattelister.

Dette medlem viser til at allerede under Stortingets behandling av Innst. 134 S (2009–2010) fremmet dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stramme inn offentliggjøring av skattelister slik at disse bare blir tilgjengelig fra offentlige databaser/nettsider.»

Dette medlem konstaterer at den løsningen regjeringen nå har valgt er i tråd med intensjonene i dette forslaget.

3. Behandling av gevinst- og tapskonto samt negativ saldo ved grense-overskridende omorganiseringer

3.1 Sammendrag

Etter skatteloven kan mellom anna gevinst ved realisasjon og uttak av visse driftsmidlar som blir avskrive etter saldoreglane (skip, fly, fast eigedom etc.) førast på ein gevinst- og tapskonto, framfor at heile gevinsten takast til inntekt i realisasjonsåret. Det same gjeld for gevinst på somme andre slag driftsmidlar i verksemd. Positiv gevinst- og tapskonto skal takast til inntekt med minst 20 pst. årleg av det som står att på kontoen.

Salssummen ved realisasjon og uttak av visse andre slag driftsmidlar enn dei som er nemnde ovanfor (maskinar, reiskap, køyretøy etc.) kan etter skattelova skrivast ned på skattytarens avskrivingsgrunnlag for slike driftsmidlar. I høve der skattytaren sel med gevinst, kan avskrivingsgrunnlaget bli negativt. Avskrivingsgrunnlaget blir då kalla ein «negativ saldo», og skal takast til inntekt med ein årleg sats lik avskrivingssatsen for dei aktuelle driftsmidla.

Ved opphør av skatteplikt til Noreg skal positiv gevinst- og tapskonto samt negativ saldo takast til inntekt heilt ut i opphørsåret. Departementet foreslår ei endring, slik at skattytarar som flytt til andre statar i EØS, og som derfor ikkje lenger er skattepliktige til Noreg, kan utsetje inntektsføring av gevinst- og tapskonto samt negativ saldo, på same vis som skattytarar som blir i Noreg. Heil eller delvis utflytting i samband med fusjonar og fisjonar der eit selskap i ein annan EØS-stat er overtakande selskap, skal òg vere omfatta av denne regelen. Ved flytting til lågskattland i EØS skal det gjelde særskilte vilkår for skattefri flytting.

Ein viser til forslag til skatteloven § 14-48 andre ledd nytt andre punktum og § 14-48 nye fjerde og femte ledd.

Forslaga gjeld for tidlegare realiserte gevinstar som ikkje er fullt ut inntektsført ved utflyttinga, på grunn av tidsforskyvinga av skatten som ligg i ordningane med gevinst- og tapskonto samt negativ saldo. Det er altså berre tale om å gi skattytarar som flytt ut, fusjonerar og fisjonerar høve til framleis å skyve på betalinga av eit gitt skattebeløp, slik som for skattytarar som blir i Noreg. Vidare vil forslaga berre føre med seg endringar i høve der ein skattytar samtidig med utflyttinga mister all skattetilknyting til Noreg, det vil seie at all aktivitet flyttast ut av Noreg. Grunnen til dette er at skattytarar som haldar oppe aktivitet i Noreg, også etter gjeldande reglar kan sleppe å gjere opp gevinst- og tapskonto samt negativ saldo. Om det kjem til å oppstå provenyverknader, vil òg vere knytt til kva slags frådragsposter skattytaren har i utflyttingsåret.

Det er svært vanskeleg å vurdere provenyverknader for eit enkelt år som følgje av endringa, ettersom dette typisk heng saman med enkelte større selskap sine avgjerder. Departementet trur likevel, på bakgrunn av det som er sagt over, at forslaget vil ha små provenyverknader.

Forslaga vil heller ikkje å føre med seg vesentleg administrativt meirarbeid for skatteetaten eller skattytarane.

Departementet foreslår at forslaga får verknad frå og med inntektsåret 2011.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4. Reglene i fritaksmetoden om selskapsdeltakers realisasjon av eierandel i deltakerliknet selskap – innføring av et toårskrav

4.1 Sammendrag

For å motverke skattetilpassingar, foreslår departementet å innføre eit toårskrav i fritaksmetoden sine reglar om realisasjon av eigardel i deltakarlikna selskap. Etter gjeldande reglar er skattefritak for gevinst, og rett til frådrag for tap, avhengig av korleis aksjeporteføljen i det deltakarlikna selskapet fordeler seg mellom aksjar innanfor og utanfor fritaksmetoden på realisasjonstidspunktet. Ved å justere aksjeporteføljen i det deltakarlikna selskapet rett før salet av eigardelen, vil seljar kunne tilpasse seg inn i eller ut av fritaksmetoden, utifrå ei vurdering av om eigardelen kjem til å bli selt med gevinst eller tap. Når kravet til samansetninga av porteføljen må oppfyllast over ein toårsperiode, vil det verte mindre rom for slike skattetilpassingar.

Det må påreknast at nokre skattytarar vil få ei auka dokumentasjonsbyrde ved ei regelendring som foreslått, ettersom kravet til aksjefordeling då må vere oppfylt over to år og ikkje berre på tidspunktet for realisasjonen. Den auka byrda vil normalt berre gjelde selskap med eigardelar i deltakarlikna selskap som har ei fordeling av aksjar innanfor og utanfor fritaksmetoden som ligg nær opp til grensa på 90/10 pst. Departementet går på dette grunnlaget ut frå at dei auka byrdene vil gjelde for ei avgrensa mengd selskap.

Departementet ventar at provenyverknadene av ei endring som foreslått vil vere moderate.

Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde frå 13. mai 2011.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5. Informasjonsutveksling og sanksjoner i Skattefunn-ordningen

5.1 Sammendrag

Skattefunn er ei støtteordning for forsking og utvikling (FoU) som blir administrert gjennom skattesystemet. Alle prosjekt som tilfredsstiller krava i Skattefunn gir rett til frådrag i utlikna skatt, eventuelt utbetaling til verksemder som ikkje er i skatteposisjon. Skattefrådraget blir berekna og avgrensa etter skatteloven § 16-40 med tilhøyrande forskrift.

Noregs forskningsråd og skatteetaten forvaltar Skattefunn-ordninga.

Etter høyring av forslag til endringar i Skattefunn har departementet fastsett ei endringsforskrift med verknad frå og med inntektsåret 2011.

Endringsforskrifta omfattar ikkje forslag i høyringsnotatet om utveksling av informasjon mellom Skatteetaten og Noregs forskningsråd, og sanksjonar ved brot på vilkår gitt i samband med godkjende prosjekt. Desse forskriftsforslaga krev ein klar lovheimel.

Departementet legg no fram eit lovforslag som gir heimel til å fastsetje forskriftsreglar om utveksling av informasjon mellom Skatteetaten og Noregs forskningsråd, og sanksjonar ved brot på vilkår gitt i samband med godkjende prosjekt.

Departementet viser til forslag til skatteloven § 16-40 sjuande ledd nytt siste punktum om forskriftsheimel, som departementet så vil bruke til å gi dei materielle reglane.

Departementet foreslår at endringa i skatteloven § 16-40 trer i kraft 1. juli 2011.

Forslaget har til følgje at Noregs forskningsråd og Skatteetaten kan utveksle informasjon om eit Skattefunnprosjekt som dei rår over på ikraftsetjingstidspunktet og seinare.

Ved brot på vilkår gitt i samband med godkjende prosjekt kan Noregs forskningsråd trekkje tilbake godkjenninga med verknad for tidlegare år, men ikkje lenger tilbake enn 1. juli 2011.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6. FIFU-prinsippet og gaver

6.1 Sammendrag

Departementet legg fram forslag om lovendring for å presisere at FIFU-prinsippet (først inn, først ut) også skal gjelde ved gåvetransaksjonar. FIFU-prinsippet er lovfesta i skatteloven § 10-36 og avgjer kven av aksjane som skal reknast som realisert først i ein aksjebehaldning med ulike ervervstidspunkt. Etter FIFU-prinsippet skal dei aksjane som blei erverva først, reknast som realisert først.

FIFU-prinsippet blei innført ved skattereforma 1992. Tidlegare kunne skattytar velje kven av aksjane som skulle reknast som realisert først. Den tidlegare valfridommen gjorde at mange valte å realisere aksjane med høgast inngangsverdi først. Dette kunne medføre ein oppbygging av ikkje skattlagde reserver, og gje ein uheldig innlåsingseffekt.

FIFU-prinsippet gjeld, etter ordlyden i skatteloven § 10-36, ved «realisasjon» av aksjar. Samtidig føljer det av skatteloven § 9-2 tredje ledd at gåveoverføringar ikkje er omfatta av omgrepet «realisasjon». Dei bakanforliggande omsyn som tilseier at FIFU-prinsippet skal gjelde ved realisasjon av aksjar, gjeld tilsvarande ved gåvetransaksjonar. Ut frå ein føremåls – og samanhengsfortolking, har departementet lagt til grunn at FIFU-prinsippet også gjeld ved gåvetransaksjonar, jf. departementets fråsegn til Skattedirektoratet av 9. mars 2006. Det gjer at ein givar ikkje kan velje å bli sittande igjen med dei aksjane som har lågast inngangsverdi.

I ein nyleg avsagt underrettsdom er det likevel lagt til grunn at FIFU-prinsippet ikkje har tilstrekkeleg lovmessig forankring ved gåvetransaksjonar. Departementet foreslår derfor ei lovendring for å få klart fram at FIFU-prinsippet og skal gjelde ved gåvetransaksjonar. Departementet viser til forslag om endring i skatteloven § 10-36 første ledd.

Forslaget vil ikkje ha monalege administrative eller økonomiske verknader. Departementet foreslår at endringa trer i kraft straks med verknad frå og med 13. mai 2011.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7. Fradrag (kredit) for skatt betalt i utlandet – presisering

7.1 Sammendrag

I ei tolkingsfråsegn frå 1. april dette året har Skattedirektoratet uttalt seg om forståinga av skatteloven § 16-22 om retten til å føre fram frådrag (kredit) for skatt betalt i utlandet. Tolkingsfråsegna handsamar spørsmålet om det skal gjerast frådrag for utanlandsk skatt for inneverande år før det kan gjerast frådrag for utanlandsk skatt frå tidlegare år. I si tolkingsfråsegn svarer Skattedirektoratet bekreftande på spørsmålet.

Departementet si vurdering av det nemnte spørsmålet samsvarar med direktoratet si tolkingsfråsegn. Etter departementet si vurdering vil det vera tenleg at forståinga går direkte fram av lova sjølv. Dette kan best gjerast ved å leggje til ei setning i skatteloven § 16-22, slik at det uttrykkeleg heiter at det skal gjerast frådrag for utanlandsk skatt for inneverande år før det kan gjerast frådrag for utanlandsk skatt frå tidlegare år.

Departementet foreslår at skatteloven § 16-22 endrast slik at det uttrykkeleg går fram at det skal gjerast frådrag for utanlandsk skatt for inneverande år før det gjerast frådrag for utanlandsk skatt frå tidlegare år. Ein viser til forslaget om endring av skatteloven § 16-22 fyrste ledd.

Departementet foreslår at endringa får verknad frå og med inntektsåret 2011.

7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringens forslag om å endre skatteloven § 16-22 slik at det uttrykkelig vil gå fram at det skal gjøres fradrag for utenlandsk skatt for inneværende år før det gjøres fradag for utenlandsk skatt fra tidligere år. Behovet for klargjøring av loven er kommet fram etter at Skattedirektoratet uttalte seg om loven og tolkningen av den 1. april 2011. Departementets lovendringsforslag er i tråd med Skattedirektoratets uttalelse.

Disse medlemmer er skeptiske til at en slik lovendring skjer uten høring. Dette er både teknisk og komplisert, og disse medlemmer er redd for at denne lovendringen kan gjøre framføringsadgangen illusorisk for mange selskaper. Framføringsadgangen skal hindre dobbeltbeskatning og begrenses fra før til fem år i loven, og det er viktig at en slik lovendring ikke rammer utilsiktet og blir gjennomført før alle sider ved saken er belyst. Disse medlemmer vil også peke på at skatteloven § 16-22 snarere peker i retning av at skatt betalt i utlandet i et tidligere år skal fradras «i sin helhet» før det gis fradrag for skatt betalt i utlandet i et senere år. Disse medlemmer merker seg også at departementet foreslår at lovendringen skal skje fra skatteåret 2011 og ikke med virkning fra fremleggelsen av Prop. 116 LS (2010–2011), og ser dette som et klart tegn på at departementet ikke ser på tilpasningsproblematikken som noen utfordring i forhold til denne lovendringen. Det er derfor lite som tilsier at man ikke skal foreta en høringsrunde på lovforslaget og utsette beslutningen til statsbudsjettbehandlingen til høsten.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en høring om lovendringen i skatteloven § 16-22 om fradrag for utenlandsk skatt. Lovendringen fremmes på nytt i statsbudsjett for 2012 om regjeringen velger å holde fast på lovendringen etter høringen.»

8. Justeringer i pensjonsskattereglene

8.1 Sammendrag

Endringar i pensjonsskattereglane blei vedteke 10. desember 2010 med verknad frå 1. januar 2011. I ettertid er departementet blitt merksam på at det er naudsynt med einskilde endringar på dette området. Ein foreslår derfor å flytte reglane om det nye pensjonsskattefrådraget frå skatteloven § 16-60, kor dei står saman med reglar om underskotsfrådrag, til ei meir sentral plassering i § 16-1. Vidare bør ein endre tredje ledd i paragrafen om nedtrapping av pensjonsskattefrådraget, slik at uførepensjon eller behovsprøvde ytingar ikkje inngår i samla pensjonsinntekt ved berekning av skattefrådraget når skattytar går over til alderspensjon i løpet av inntektsåret. Også skatteloven § 17-1 om skatteavgrensing ved låg alminnelig inntekt foreslår departementet å endre, slik at regelen omfattar dei som får uførepensjon frå andre enn folketrygda, og slik at dei som mottar arbeidsavklaringspengar i tillegg til uførepensjon frå folketrygda, ikkje kan få skatteavgrensing. Endeleg bør ein endre skatteloven § 6-81 om særfrådrag for uføre, slik at skattytar ikkje kan få slikt frådrag etter fylte 67 år.

Reglene om skattefradrag for pensjonsinntekt

Reglane om skattefrådraget for pensjonsinntekt er tatt inn i skatteloven § 16-60. Her står dei under deloverskrifta «Fradrag i skatt for underskudd for inntektsårene 2008 og 2009» saman med fire andre paragrafar som handlar om skattefrådrag for underskot for inntektsåra 2008 og 2009.

Reglane om skattefrådrag for underskot for inntektsåra 2008 og 2009 er stort sett ikkje lenger aktuelle. Med unntak av § 16-63 tredje ledd, som gjelder til og med inntektsåret 2012, er alle reglane her avgrensa til å gjelde for inntektsåra 2008 og 2009. Når disse reglane likevel førebels ikkje er oppheva, vil det vere betre å plassere reglane om skattefrådrag for pensjonsinntekt ein annan og meir sentral stad i skattelova. Departementet foreslår derfor at innhaldet i § 16-60 flyttast til skatteloven § 16-1, under ei eiga deloverskrift. Ein viser til forslag til ny § 16-1 med eiga deloverskrift i skatteloven. Vidare foreslår departementet at det tidlegare innhaldet i § 16-60 blir tatt inn i lova igjen, av omsyn til samanhengen i regelverket. Ein viser til forslaget til endring i § 16-60 i skatteloven.

Nedtrapping av pensjonsskattefradraget

Skattefrådraget for pensjonsinntekt blir trappa ned når samla pensjonsinntekt for skattyter overstig visse beløpsgrenser, som blir fastsett av Stortinget. Som samla pensjonsinntekt etter denne regelen reknar ein pensjonsinntekt etter skatteloven § 12-2 bokstav b samt pensjonsinntekt frå utlandet som ikkje er skattepliktig hit.

Uførepensjon og behovsprøvde ytingar, som etterlatnepensjon, pensjon til tidlegare familiepleiar med vidare, er omfatta av omgrepet pensjonsinntekt etter skatteloven § 12-2 bokstav b. Mottakarar av disse ytingane er ikkje omfatta av regelen om skattefrådrag for pensjonsinntekt, men kan framleis ha rett til skatteavgrensing etter skatteloven § 17-1.

Skattytar som i løpet av eit inntektsår går frå uførepensjon eller behovsprøvd pensjon og over på alderspensjon, får skatten fastsett etter skatteavgrensingsregelen eller etter regelen om skattefrådrag for pensjonsinntekt, avhengig av kva som gjev den lågaste skatten. Dersom skatten blir fastsett etter regelen om skattefrådrag for pensjonsinntekt, blir frådraget redusert forholdsmessig etter kor stor del av året skattytar har vore alderspensjonist.

Det har ikkje vore meininga at også ytingar som er motteke i perioden før skattytar blei alderspensjonist, skal kunne bidra til å trappe ned frådraget. Departementet foreslår derfor å endre regelen om nedtrapping av skattefrådraget på grunn av storleiken på pensjonsinntekta, slik at uførepensjon og behovsprøvd pensjon ikkje skal inngå i samla pensjonsinntekt når skattytar går frå slike ytingar og over til alderspensjon i løpet av inntektsåret. Ein viser til tredje ledd sjette punktum i forslaget til ny § 16-1 i skatteloven.

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Fram til 2011 var retten til skatteavgrensing etter skatteloven § 17-1 for dei uføretrygda knytt til retten til særfrådrag etter skatteloven § 6-81 andre ledd. Dei som hadde rett til særfrådrag etter denne regelen, var skattytarar som «mottar foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3 «unntatt de» som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden».

Ved endring av pensjonsskattereglane blei vilkåra for skatteavgrensing for uføretrygda tatt inn i § 17-1 første ledd bokstav a, som nå lyder:

«mottar foreløpig uførepensjon eller uførepensjon fra folketrygden fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3,»

Også mottakarar av uførepensjon frå andre pensjonsordningar enn folketrygda har hatt rett til skatteavgrensing. Derimot har skattytar som i tillegg til uførepensjon mottar arbeidsavklaringspengar frå folketrygda, ikkje hatt rett til skatteavgrensing. Dette går ikkje fram av ordlyden i dag. Ved endringane i reglane om skatt på pensjon har det ikkje vore meininga å endre vilkåra for dei uføres rett til skatteavgrensing. Departementet foreslår derfor å endre regelen om skatteavgrensing for uføretrygda, for å vidareføre dei tidlegare vilkåra. Ein viser til forslag til endring av bokstav a i skatteloven § 17-1 første ledd.

Særfradrag for uføre

Fram til og med 2010 fekk ein ufør skattytar fullt særfrådrag frå og med den månaden da vedkomande mottok uførepensjon fordi ervervsevna var satt ned med minst to tredeler, med mindre vedkomande samstundes mottok arbeidsavklaringspengar frå folketrygda. Dette særfrådraget blei erstatta av særfrådrag for alder frå og med den månaden vedkomande fylte 70 år, eller når vedkomande etter fylte 67 år tok ut alderspensjon. Desse særfrådraga var like store.

Ved endring i pensjonsskattereglane oppheva ein reglane om særfrådrag for alder. Særfrådraget for uføre blei derimot vidareført og samstundes auka frå 1 614 kroner til 2 667 kroner per påbegynt månad. Meininga har vore at dei uføre skal ha dette særfrådraget til dei fyller 67 år og får alderspensjon i staden for uførepensjon (frå månaden etter fylte 67 år).

Departementet er blitt kjent med at Statens Pensjonskasse utbetaler uførepensjon inntil ei nærare angitt aldersgrense, som regel 70 år. Denne samordnast med alderspensjon frå folketrygda frå 67 år. Pensjonen som utbetalast etter fylte 67 år kan såleis vere ein kombinasjon av uføre- og alderspensjon.

Det er derfor naudsynt med ei øvre aldersgrense for å kunne få særfrådraget for uføre. Utan ei slik grense vil skattytarar kunne få særfrådrag på grunnlag av uførepensjonen samstundes med at dei får skattefrådrag på grunnlag av alderspensjonen. Dette har ikkje vore meininga. Departementet foreslår derfor at uføre skattytarar skal få særfrådrag berre til og med den månaden skattytar fyller 67 år. Ein viser til forslag til endringar i skatteloven § 6-81.

Økonomiske og administrative konsekvenser og ikrafttredelse

Departementet legg til grunn at disse endringane ikkje vil ha monalege økonomiske eller administrative verknader.

Ein foreslår at disse justeringane i pensjonsskattereglane trer i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2011.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at endringene i pensjonsskattereglene som ble vedtatt i fjor høst både var for dårlig utredet og allerede har medført behov for en egen sak til Stortinget, Prop. 59 S (2010–2011). Disse medlemmer ba da om at departementet måtte følge nøye med på utviklingen for pensjonister med lav pensjon og høye renteutgifter. Disse medlemmer har derfor merket seg at Skattebetalerforeningen under høringen påpekte at overgangsordningen har skapt store forskjeller mellom pensjonister med lik inntekt og like øvrige forutsetninger avhengig av om de ble skattlagt under skattebegrensningsregelen for 2010 eller ikke, og er forundret over at regjeringen ikke omtaler dette. Skattebetalerforeningen viste til at en pensjonist med 250 000 kroner i inntekt og 40 000 kroner i rentefradrag og som ikke var beskattet under skattebegrensningsregelen i 2010 vil få en skatteøkning på 60 pst. – fra 16 000 kroner til 26 000 kroner – fra 2010 til 2011, mens samme pensjonist om han/hun har vært beskattet under skattebegrensningsregelen for 2010, vil betale 18 000 kroner i skatt dvs. 8 000 kroner mindre. Disse medlemmer finner slike forskjeller uakseptable. Disse medlemmer ser dette som et bevis på at alle sider ved omlegging av pensjonistbeskatningen ikke var godt nok belyst. Disse medlemmer forutsetter at det ikke skal skrives ut nye skattekort eller foretas andre initiativ fra skatteetatens side, det må være opp til hver enkelt skattyter å ta initiativ til nytt skattekort.

Disse medlemmer viser til kapittel 4 i Innst. 420 S (2010–2011) der disse medlemmer foreslår likebehandling av alle pensjonister vedrørende overgangsreglene, også de som er blitt pensjonister i 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot regjeringens endring i skattleggingen av pensjonister som innebar en skatteskjerpelse for mange.

9. Arveavgift og utdelinger fra uskiftebo

9.1 Sammendrag

Utdeling frå uskiftebu til barnebarn reknast i dag som gåve frå den lengstlevande besteforelderen og gir rett til berre eitt fribeløp, som for 2011 er på 470 000 kroner. (I tillegg kan ein person før sin død gi ei årleg gåve innafor eit fribeløp på eit halvt grunnbeløp i folketrygda (1/2 G)). Unntak gjeld ved formelt arveavkall frå mellomgenerasjonen. Departementet gjer framlegg om at utdelingar frå uskiftebu til felles livsarvingar skal reknast å komme frå begge ektemakane, og dermed gi rett til to fribeløp. Denne retten blir da ikkje lenger avhengig av at partane sørgjer for formelt arveavkall.

Vidare vert det foreslått at fordelinga av utdelingar frå sambuar i uskifte til sambuarane sine felles livsarvingar, arvingar berre av lengstlevande eller arvingar berre etter førstavdøde, blir tilsvarande som for utdelingar frå ein ektemake i uskifte. Det vil seie at utdelingar frå uskiftebu til felles livsarvingar reknast som gåve frå lengstlevande og arv frå førstavdøde, utdelingar til arvingar berre etter gjenlevande reknast som gåve frå denne, og utdelingar til arvingar berre av førstavdøde reknast som arv etter denne.

Utdelingar frå ektemakeuskifte til felles livsarvingar reknast å komme med ein halvpart frå kvar, som gåve frå lengstlevande og som arv etter førstavdøde. For sambuaruskifte blir det foreslått at fordelinga mellom arv og gåve skal følgje den fordelinga som følgjer av arvelova sine reglar om sambuaruskifte.

Ein foreslår at endringane i arveavgiftsloven § 7 første ledd, andre ledd første punktum, andre ledd nytt andre punktum, tredje ledd første punktum og fjerde ledd første punktum, samt § 8 tredje ledd andre punktum, trer i kraft med verknad for arv og gåve der rådvelde blir oppnådd 1. juli 2011 eller seinare, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10.

Forslaget kan ikkje sjåast å ha særlege økonomiske og administrative konsekvensar. Det vil vere forenklande for familiar som vil overføre verdiar til barnebarn mv.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Høyre og Venstre støtter isolert sett endringene i arveavgiftsloven foreslått av regjeringen, men viser til at disse medlemmer vil fjerne hele arveavgiften og til forslag om dette i kapittel 14 i denne innstillingen, samt bevilgningsforslag under kapittel 19 i Innst. 420 S (2010–2011).

10. Arveavgift og rådighet over arven etter førsteavdøde ved uskifte mellom samboere

10.1 Sammendrag

Arveavgiftsloven § 9 andre ledd fastsett at rådigheita over arven ikkje reknast som erverva så lenge attlevande ektemake held slike midlar i uskifta bu. Dette suspenderer arveavgiftsberekninga for dei arvingane som elles er avgiftspliktige. Først ved utdelingar frå uskiftebuet eller opphør av dette, skjer arveavgiftsplikta. Departementet gjer framlegg om at denne føresegna også skal gjelde for uskifte mellom sambuarar. Lovframlegget jamsteller såleis i arveavgiftslova attlevande sambuar og ektemake som har rett til å sitje i uskifte.

Etter arvelova § 28 c kan person som var sambuar med avdøde ved dødsfallet og som har, har hatt eller ventar barn med avdøde, ta over følgjande eigedelar som den avdøde eigde, uskift med den avdøde sine arvingar etter lova:

• a) felles bustad og innbu

• b) bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane

Den attlevande kan på same vis ta over også andre eigedelar uskift dersom det er fastsett i testament eller arvingane samtykkjer.

Arveavgiftsloven har fleire reglar som jamsteller ektemakar og sambuarar. Dette gjeld § 4 fjerde ledd som fritar for arveavgift midlar som nokon tar imot som arv eller gåve frå sin ektemake eller sambuar, jf. § 47 A. Også i § 2 første ledd bokstav a og d, samt i regelen sitt andre og fjerde ledd, blir ektemakar og sambuarar jamstelte. Det same gjeld § 5 fjerde ledd, § 7 femte ledd, § 8 andre ledd, § 14 fjerde ledd og § 28 første ledd. Desse reglane kom inn i arveavgifts-loven ved lov 28. juni 2002 nr. 49 med verknad frå 1. januar 2002, jf. Ot.prp. nr. 75 (2001‑2002).

Ved lov av 9. desember 2005 nr. 116 vart sambuaromgrepet i arveavgiftsloven § 47 A endra frå berre å gjelde sambuarar som nemnd i folketrygdloven § 1-5 til også å gjelde sambuarar som har budd saman i minst to år i eit ekteskapsliknande eller partnarskapsliknande forhold.

Å jamstelle sambuarar og ektemakar i arveav-gifts-lova når det gjeld uskifte, er såleis å følgje opp lovgjevinga i arvelova med å jamstelle ektemakar og sambuarar der.

Departementet gjer derfor framlegg om endring av arveavgiftsloven § 47 A slik at den også omfattar sambuarar som etter arvelova § 28 c kan sitje i uskifte med den avlidne sambuaren sine arvingar. Slike sambuarar og deira uskifte er nemnde i eit anna forslag i denne proposisjonen vedrørande arveav-gifts-loven § 7 første, andre, tredje og fjerde ledd og § 9 andre ledd. Sjå kapittel 9 i proposisjonen. Departementet foreslår at lovendringa tek til å gjelde straks. Ein viser til endring av arveavgiftsloven § 9 andre ledd og forslag til ny § 47 A andre ledd.

Forslaget kan ikkje sjåast å ha særlege økonomiske eller administrative konsekvensar.

10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

11. Tidfesting ved realisasjon av VPS-registrerte aksjer

11.1 Sammendrag

Departementet vil gjere ei endring av praksis for tidfesting ved realisasjon av aksjar som er registrerte i Verdipapirsentralen (VPS). Endringa vil gi større likebehandling av aksjetransaksjonar, og verke forenklande for skattytarane og skatteetaten.

Utgangspunktet for tidfesting av gevinst og tap ved overdraging av aksjar og andre formuesobjekt er realisasjonsprinsippet. Tidfesting ved sal av aksjar og andre formuesobjekt er regulert i skatteloven § 14-2 første ledd andre punktum. Etter denne føresegna skal «Fordeler som innvinnes ved overføring fra andre, tas til inntekt når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen». Ved sal av fysiske gjenstandar vil seljer normalt oppnå ein «ubetinget rett til ytelsen» frå kjøpar når han har prestert si eiga yting.

Overføring av aksjar reiser spesielle problemstilingar i denne samanhengen. Dei ulike eigarrettane blir overførte frå seljer til kjøpar til ulik tid, noko som reiser spørsmål om når ytinga skal reknast for å vere prestert. Utgangspunktet er at vesentlege eigarfunksjonar, som retten til utbytte og retten til nye aksjar ved auke av aksjekapitalen, blir overført allereie ved avtaleinngåinga. Når heile transaksjonen ses i samanheng, synest dei fleste eigarfunksjonane å bli overført ved avtaleinngåinga, sjølv om betalinga ikkje skjer samstundes. Etter departementet si vurdering må tidspunktet for avtaleinngåinga (handelsdato) vere utgangspunktet for tidfesting av gevinst og tap ved aksjetransaksjonar. Dette tidspunktet må og vere utgangspunktet for når kjøparen skal reknast som eigar av aksjane etter reglane om skjerming i aksjonærmodellen og formueskatt.

Frå dette utgangspunktet om handelsdato har det vore praktisert eit unnatak. For VPS-registrerte aksjar som blir overførte ved såkalla handelstransaksjonar, har Finansdepartementet uttalt at den etterfølgjande oppgjersdatoen (betalingsdatoen) skal leggjast til grunn for tidfestinga. Det visast til departementets fråsegn av 2. mai 2003. Ved handelstransaksjonar følgjer betalingsoppgjeret eit fast mønster, der oppgjersdato normalt er tre dagar etter handelsdato. VPS-registrerte aksjar er meint for omsetning, og det er blant anna knytta legitimasjons – og rettsvernsverknader til oppgjersdatoen. Omsynet til slike verknader, samanhaldt med likningstekniske omsyn, gjorde at departementet uttalte at gevinstar og tap ved handelstransaksjonar skulle tidfestast på oppgjersdatoen. Det blei lagt stor vekt på tekniske omsyn knytta til dataoverføring mellom VPS og aksjonærregisteret.

Men erfaring viser at ulik tidfesting av aksjetransaksjonar er vanskeleg både for skattytarane og skatteetaten. Gjeldande praksis gir økt risiko for feil ved likninga.

Etter departementet si vurdering er det behov for forenklingar på dette området. Det er nå blitt teknisk mogeleg å nytte handelsdato for VPS-registrerte aksjar ved handelstransaksjonar. Når det ikkje lenger er tekniske omsyn som talar for å nytte oppgjersdato ved slike transaksjonar, bør handelsdato leggast til grunn også her.

Departementet foreslår derfor ei omlegging av praksis slik at gevinst og tap ved realisasjon av aksjar alltid blir tidfesta på handelsdato. Tilsvarande skal handelsdato vere avgjørande for når ein kjøpar skal reknast som eigar av aksjane etter reglane om skjerming og formuesskatt.

Ei endring av praksis vil ikkje ha noko vesentleg å seie for den enkelte aksjonær, utover at det blir enklare å ta stilling til kven som skal skattleggjast ved overdraging av aksjar ved eit årsskifte, med handelsdato og oppgjersdato i to forskjellige år.

For skatteetaten vil det vere enkelte administrative kostnader knytta til sjølve omlegginga av praksis. Kostnadene vil bli dekka innanfor skatteetatens noverande økonomiske rammer.

Omlegginga bør få verknad frå og med inneverande inntektsår. For aksjar med handelsdato i 2010 og oppgjersdato i 2011, bør 1. januar 2011 bli registrert som ervervsdato.

Finansdepartementet vil instruere skatteetaten om å gjennomføre denne omlegginga.

11.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12. Avskrivning av visse driftsmidler i industrianlegg

12.1 Sammendrag

Tema for to rettsavgjerder i seinare tid har vore om enkelte driftsmiddel i industrianlegg skal bli avskrive i saldogruppa for maskiner der satsen er 20 pst. eller i saldogruppa for anlegg med ein sats på 4 pst. I dommane er det lagt til grunn at dei aktuelle driftsmidla har ei levetid på om lag 20 år. Verken ein avskrivingssats på 20 pst. eller på 4 pst. harmonerer godt med levetida til desse driftsmidla. Departementet vil fram mot budsjettet for 2012 vurdere nærare om det er grunnlag for å foreslå endring i avskrivingsreglane for desse driftsmidla.

12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, har merket seg Norsk Industris høringsinnspill om avskrivningsregler for maskiner og produksjonsutstyr. Flertallet er kjent med ulike problemstillinger tilknyttet saldogruppene for driftsmidler og deres tilhørende skattemessige avskrivingssats, og viser til flertallsmerknaden om saldogrupper i forbindelse med statsbudsjettet 2011. Der vises det til brev til Stortinget av 23. juni 2010 der finansministeren varslet at regjeringen vil vurdere å opprette flere saldogrupper for en nærmere angitt gruppe driftsmidler. Vurderingen skal legges fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet 2012. Flertallet mener videre at det er hensiktsmessig at man i dette arbeidet også vurderer endringer i eigedomsskattelova § 4. Dette er et tema som finansministeren både i brev til finanskomiteen og i debatt i Stortinget under behandlingen av Dokument 8:126 S (2010–2011) har varslet at han skal gå inn i. Flertallet vil understreke at prinsippet om bedre samsvar mellom skattemessige avskrivninger og økonomisk verdifall fortsatt må ligge til grunn for evt. endringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til høringsinnspillet fra Norsk Industri til revidert nasjonalbudsjett for 2011 og omtalen av avskrivningsregler for maskiner og produksjonsutstyr. Det har vært to dommer på området som går i ulik retning, og ikke overraskende velger Skattedirektoratet å legge seg på den løsningen som gir høyest skatteinntekter. Disse medlemmer mener i likhet med Norsk Industri at det er uheldig at skattemyndighetene har lagt opp til en endring av praksis uten politisk behandling.

Disse medlemmer er opptatt av at de skattemessige saldoavskrivningsreglene ikke må bli for strenge, og minst tilsvare verdifallet på de driftsmidler som klassifiseres i hver gruppe. Disse medlemmer er opptatt av gode rammebetingelser for bedriftene, og etter disse medlemmers oppfatning har skattemyndighetene vært for strenge i sin tolkning av regelverket.

Disse medlemmer slutter seg til Norsk Industris høringsuttalelse om at av de to tolkningene av saldoavskrivningsregelverket er det Alcoa-dommen som bør være retningsgivende og legges til grunn for fremtidig ligning av aluminiumsverk og andre fabrikker i Norge. Denne dommen ga medhold i en høyere avskrivningssats, og raskere skattefradrag gjennom avskrivning over færre år.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg med tilfredshet at departementet varsler en gjennomgang av avskrivingsreglene for driftsmidler med levetid omkring 20 år og som nå plasseres i saldogruppe for anlegg med 4 pst. saldoavskriving. Disse medlemmer har bl.a. i Dokument 15:9 (2009–2010), spørsmål nr. 1444, påpekt at det da ikke er samsvar mellom forventet levetid for investeringen og avskrivingstid. Med en avskrivingssats på 4 pst. vil gjenstanden fortsatt ha betydelig verdi i balansen til selskapene. Disse medlemmer merker seg departementets gjennomgang og beskrivelse i proposisjonen, og vil påpeke viktigheten av at norsk industri og konkurranseutsatt virksomhet har investeringsvilkår som gjør at man kan konkurrere med virksomheter internasjonalt. Norske lønninger og kostnadsvekst er høyere enn hos våre konkurrentland og disse medlemmer ser det ikke som realistisk å tro at dette vil endre seg fremover. Disse medlemmer ser da økt produktivitet og stimulans av investeringer som et helt sentralt virkemiddel for å videreutvikle og stimulere til vekst og konkurransedyktighet i industrien i Norge. Disse medlemmer ser frem til departementets konklusjoner når statsbudsjettet legges frem til høsten.

13. Oppretting av feil og klargjøring av lovtekst

13.1 Sammendrag

13.1.1 Skatteloven § 16-10 andre ledd andre punktum

Av omsyn til å gjere utrekninga av skatten enklare, var det tidlegare ei generell avrundingsordning til heile 100 eller 1 000 kroner for beløp som blir fastsett som ledd i berekninga av grunnlaget for utrekninga av skatten. Etter utviklinga av omfattande maskinelle løysingar er det ikkje lenger behov for slike avrundingar. Etter ligningsloven § 8-7, jamfør forskrift 5. mars 1984 nr. 1259 til ligningsloven er hovudregelen no for lengst at alle fastsetjingar skjer med eksakt kronebeløp. Denne forskrifta gjeld når ikkje anna følgjer av særskilde reglar i skattelovgjevinga.

Dei reglane i skattelovgjevinga om avrunding til 100 eller 1 000 kroner som før fanst er derfor oppheva, sist skatteloven § 6-32 første ledd bokstav c, om minstefrådrag, og § 17-1 tredje ledd om skatteavgrensing for pensjonistar mv. med verknad frå inntektsåret 2009. Sjå Ot.prp. nr. 95 (2008‑2009) kapittel 9. I skatteloven § 16-10 andre ledd, andre punktum om skattefrådrag ved sparing til bustad for ungdom (BSU) er det derimot att ein avrundingsregel, om at frådraget skal avrundast nedover til nærmaste kronebeløp.

Departementet foreslår å oppheve denne særskilte avrundingsregelen. Opphevinga vil ikkje få verknad for avrundingsmåten for det aktuelle frådraget, i og med at regelen er i samsvar med hovudregelen i forskrift 5. mars 1984 nr. 1259 til ligningsloven, som då vil gjelde også for desse frådraga. Regelen trengst ikkje og opphevinga vil gjere regelverket enklare. Endringa vil ikkje ha konsekvensar for provenyet.

Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2011.

13.1.2 Kompensasjonsloven § 15

Etter kompensasjonslova § 15 anna ledd skal ein leggje renter til kompensasjon frå den dag «fristen for behandling av kravet etter § 10 er utløpt og til og med den dag kompensasjonsbeløpet utbetales». Lova viser til § 10, men det rette skal vere § 9. Departementet viser til forslag til endring av § 15 anna ledd.

13.1.3 Dokumentavgiftsloven § 2

Teiknsettinga i dokumentavgiftsloven § 2 er ikkje lik i heile føresegnet. Halvparentes følgjer bokstav a til d, medan punktum følgjer bokstav e og f. I andre føresegn i lova er det halvparentes som er nytta. Departementet foreslår å endre dokumentavgiftsloven § 2 bokstav e og f slik at ein nyttar halvparentes i heile føresegnet.

13.1.4 Ligningsloven § 3-13

Ved lov 25. juni 2010 nr. 36 om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) blei ligningsloven § 3-13 nr. 3 bokstav b oppheva. Ligningsloven § 3-13 nr. 3 bokstav a blei etter opphevinga § 3-13 nr. 3. Tilvisinga i likningslova § 3-13 nr. 4 første punktum til ligningsloven § 3-13 nr. 3 bokstav a blei ikkje samtidig endra til § 3-13 nr. 3. Departementet foreslår at tilvisinga blir retta opp, og viser til forslag til endring i ligningsloven § 13-3 nr. 4 første punktum.

13.1.5 Tolloven § 12-1

Ved lov 25. juni 2010 nr. 42 om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) blei tolloven § 12-1 tredje ledd bokstav b oppheva. Tolloven § 12-1 tredje ledd bokstav a blei etter opphevinga § 12-1 tredje ledd. Tilvisinga i tolloven § 12-1 fjerde ledd første punktum til § 12-1 tredje ledd bokstav a, blei ikkje samtidig endra til § 12-1 tredje ledd. Departementet foreslår at tilvisninga blir retta opp, og viser til forslag til endring i tolloven § 12-1 fjerde ledd første punktum.

13.1.6 Merverdiavgiftsloven § 13-2

Ved lov 25. juni 2010 nr. 44 om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) blei meiverdiavgiftsloven § 13-2 tredje ledd bokstav b oppheva. Merverdiavgiftsloven § 13-2 tredje ledd bokstav a blei etter opphevinga § 13-2 tredje ledd. Tilvisinga i merverdiavgiftsloven § 13-2 fjerde ledd første punktum til § 13-2 tredje ledd bokstav a blei ikkje samtidig endra til § 13-2 tredje ledd. Departementet foreslår at tilvisninga blir retta opp, og viser til forslag til endring av merverdiavgiftsloven § 13-3 fjerde ledd første punktum.

13.1.7 Merverdiavgiftsloven § 21-3

Ved lov 10. desember 2010 nr. 71 blei det vedteke ny § 18-3 i merverdiavgiftsloven om «Endring av merverdiavgift etter krav fra avgiftssubjektet». Den trådde i kraft 1. januar 2011. Tidlegare § 18-3 i merverdiavgiftsloven om «Endring av merverdiavgift uten klage» blei samtidig ny § 18-4. Merverdiavgiftsloven § 21-3 om tilleggsavgift som i første ledd første punktum viser til § 18-3 første og andre ledd, blei ikkje samtidig endra. Det var ikkje tilsikta og tilvisinga i § 21-3 første ledd første punktum til § 18-3 første og andre ledd må derfor endrast så den viser til § 18-4 første og andre ledd.

13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

14. Andre forslag og merknader fra komiteen

14.1 Boligsparing for ungdom (BSU)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødvendig egenkapital for kjøp av egen bolig og mener at BSU-ordningen må styrkes om den skal gi reell mulighet til å møte egenkapitalkravet i dagens boligmarked. BSU-ordningen er svært målrettet, og må forbedres.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det ikke er noen grunn til å opprettholde grensen for totalt sparebeløp og heve skatteprosenten fra 20 pst. til 28 pst. Disse medlemmer foreslår samtidig at årlig sparebeløp heves til 25 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 16-10 annet ledd første punktum skal lyde:

Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av sparebeløp.

§ 16-10 tredje ledd skal lyde:

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke maksimalt årlig sparebeløp i BSU-ordningen til 25 000 kroner og samlet sparebeløp til 225 000 kroner. Dette medlem peker på at en slik heving av beløpsgrensene vil stimulere til økt sparing blant unge i etableringsfasen. Spesielt i en tid hvor det synes som om det blir vanskeligere å få fullfinansiert egen bolig er dette viktig.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 16-10 tredje ledd skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 225 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødvendig egenkapital for kjøp av egen bolig. BSU-ordningen er svært målrettet, og dette medlem mener at det ikke er noen grunn til å opprettholde grensen for totalt sparebeløp. Ordningen bør kun begrenses av årlig sparebeløp og alder. Dette medlem foreslår videre å øke fradragsprosenten i ordningen fra 20 til 28 pst. slik at dette fradraget prosentvis blir sidestilt med øvrige fradrag og samtidig oppheve det maksimale samlede sparebeløpet i ordningen. Dette medlem viser i så måte til den smule manglende logikk det er i at man (i enkelte tilfeller) kan måtte betale 28 pst. kapitalskatt av renteinntektene på BSU-innskuddene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 16-10 annet ledd skal lyde:

(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.

§ 16-10 tredje ledd skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

14.2 Skattefunn

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kunnskapsutvikling, herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst. Vi er på vei inn i en tid med fokus på kunnskaps- og tjenesteøkonomi og virksomheter må omstille og/eller utvikle nye produkter kontinuerlig for å overleve.

Disse medlemmer viser til at Skattefunn raskt etablerte seg som en populær og effektiv ordning som bidrar til at næringslivets forskningsinnsats øker etter at den ble innført av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport nr. 2 2008. Evalueringen viste at hver krone som gis under Skattefunn øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskapingen og innovasjon økte som følge av Skattefunn og frem til tidspunktet for rapporten, og at mange bedrifter som ikke har noen FoU-aktivitet er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.

Disse medlemmer har vært imot innstramminger og forsøk på byråkratisering av ordningen fra den sittende regjering.

Disse medlemmer ønsker å styrke Skattefunn-ordningen utover regjeringens forslag og viser derfor til forslag om å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen om maksimal timesats på og fjerne regelen om at kostnader ved personal og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år, samt å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 16-40 annet ledd skal lyde:

(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

• a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

• b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.

II

§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:

Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppreguleres årlig i henhold til konsumprisindeksen.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2011.

IV

Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (forskrift til skatteloven), som opphever regelen om maksimal timesats på 500 kroner og maksimal antall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med 1. juli 2011.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker også å gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen, samt gjøre ordningen mer attraktiv for større virksomheter.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig adferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet. I følge svar på Venstres spørsmål nr. 29 i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2011 anslår departementet i samarbeid med Norges forskningsråd at om lag 10 pst. av utgiftene til Skattefunn kan relateres til miljø, klima og energieffektivisering. Dette medlem ønsker å styrke denne innsatsen og vil innføre et ekstra tilleggskriterium i Skattefunn hvor det gis adgang til å utgiftsføre ytterligere 2 mill. kroner ut over det som er angitt i § 16-40 annet ledd bokstav a og 4 mill. kroner ut over det som er angitt i § 16-40 annet ledd bokstav b for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:

• c. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner, eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

14.3 Fordelsbeskatning for elbiler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til et politisk ønske om å få flere til å kjøpe og benytte elbiler. Elbilene er for øvrig allerede fritatt for engangsavgift og årsavgift, og har nullsats for merverdiavgift. Til tross for dette synes dette medlem at antall elbiler på norske veier er for lavt. Dette medlem ønsker derfor å stimulere arbeidsgivere og arbeidstakere til å velge elbiler som firmabil ved å frita elbiler for fordelsbeskatning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-13 skal lyde:

§ 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil

(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny, inntil et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 pst. av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75 pst. av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder for når arbeidstaker selv dekker bilkostnader. Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers nullutslippsbil settes til null kroner.

(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

14.4 Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Komiteen medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er av stor samfunnsmessig verdi. Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen av frivilligheten på som utvilsomt har utløst vekst i gavene til disse organisasjonene. Frivilligheten bør stimuleres ytterligere. Dette medlem foreslår at fradragsrammen økes til 24 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 24 000 kroner årlig.

II

Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å styrke frivillige organisasjoner på en rekke områder i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011. Som et ledd i en slik målrettet styrking vil dette medlem øke den maksimale fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 15 000 kroner.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 15 000 kroner årlig.

II

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

14.5 Individuell pensjonssparing

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med individuell pensjonssparing under de rød-grønne er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse medlemmer vil reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake til nivået som var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger fra pensjonen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«I

I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres følgende endring:

§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 kroner.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:

Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.

III

Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. juli 2011.

Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

14.6 Fribeløp ved kjøp av aksjer i egen bedrift

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon gjennom representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at man ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Dette medlem viser til at slike ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft.

Dette medlem mener at et viktig incitament til medeierskap vil være skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift og vil heve fribeløpet til 10 000 kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:

• a) Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000 kroner pr. inntektsår.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

14.7 Fradrag for fagforeningskontingent

Komiteens medlem fra Venstre viser til at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne regjeringen har økt betydelig mye mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling av skattytere, og dette medlem vil derfor redusere fradraget til det nivået det var på i forbindelse med regjeringen Bondevik IIs siste statsbudsjettforslag, 1 800 kroner pr. år.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

14.8 Forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende

Komiteens medlem fra Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2011 derfor er foreslått en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.

Dette medlem viser videre til en høringsuttalelse som Facebook-gruppen «Selvstendige arbeidere krever like rettigheter» overleverte nærings- og handelsdepartementet 17. september i år angående rapporten «Prosesskartlegging av bedriftsetablering». Her framgår det at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen kan skatteoppkrever utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.

Dette er en praksis dette medlem er sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes, og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dette gjelder ikke forskuddskatt for personlige skattytere.

II

Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

14.9 Avskrivningssatser

Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret over at kostnadsveksten i Norge medfører at konkurranseutsatt virksomhet står i fare for å bli utkonkurrert eller å måtte flytte virksomheten ut av Norge. Disse medlemmer ser også med bekymring på at produktivitetsveksten i Norge ikke utvikler seg i tråd med forventningene. Disse medlemmer vil understreke at økt produktivitet er en viktig forutsetning for at konkurranseutsatte virksomheter skal kunne leve og videreutvikles med lønnskostnader som er vesentlig høyere enn i andre land. Disse medlemmer ser det som sentralt å stimulere til økte investeringer og foreslår derfor 10 pst. startavskriving for saldogruppe d.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 tredje ledd skal lyde:

(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet etter 30. juni 2011 kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2010, jf. § 14-40 tredje ledd.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2011»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket er på 4 pst., noe som impliserer en svært lang avskrivningstid for dette driftsmiddelet. Dette medlem mener at avskrivningssatsen må økes, både for å gjenspeile reell levetid for investeringen, og for å øke investeringslysten i landbruket.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 annet ledd skal lyde:

(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for

• a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 pst.

• b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 pst.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette medlem en økning i avskrivningssatsene i saldogruppe d) fra 20 til 25 pst. Dette medlem viser til at Norge er blant de land med lavest avskrivningssatser. For ytterligere å underbygge et grønt skatteskifte foreslår dette medlem en egen avskrivningssats på ytterligere 5 pst. for investeringer med påvist miljøeffekt og/eller som medfører økt energieffektivisering.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

• d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.

§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

14.10 Grunnrenteskatt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at småskala vannkraftverk representerer et betydelig potensial for ny fornybar kraftproduksjon i Norge. Disse medlemmer har merket seg at NVE anslår et potensial på landsplan på 25 TWh ny kraftproduksjon fra småkraftverk. Dette utgjør mer enn 20 pst. av dagens kraftproduksjon i et normalår, og dekker mer enn 80 pst. av strømforbruket til norske husholdninger. Det gir investeringer i distriktene for om lag 80 mrd. kroner. Dette vil ha betydning for flere tusen gårdsbruk og rettighetshavere, i tillegg til leverandørindustri og annet næringsliv.

Disse medlemmer viser til at i tillegg til en styrking av forsyningssikkerheten og økt mulighet for å forsyne Europa med fornybar, utslippsfri elektrisk kraft, kan inntekter fra salg av kraft fra småkraftverk på deres eiendom gi en viktig inntekt for gårdbrukerne og andre grunneiere. Dette kan innebære viktige alternative inntektskilder eller tilleggsinntekter i landbruket.

Disse medlemmer peker på at bygging av småkraftverk kan gi en kraftig økning i investeringene i distriktene. Det vil danne grunnlag for økt optimisme og økt sysselsetting i distriktene, både direkte og indirekte gjennom at underleverandører, etc. også gjerne befinner seg i distriktene. Bygging av småkraftverk innebærer at verdier bygges for fremtidige generasjoner og gir grunnlag for næringsdrift og bosetting i distriktene.

Disse medlemmer viser til at det i dag betales full grunnrenteskatt for alle kraftverk med påstemplet merkeytelse på over 5 500 kVA, noe som tilsvarer om lag 5 MW produksjonseffekt, mens det for kraftverk under denne grensen ikke betales noen grunnrenteskatt. Disse medlemmer peker på at denne grensen gjør at det blir lønnsomt å tilpasse småkraftverk slik at de kommer under 5 MW installert effekt, selv om det hadde vært teknisk mulig med et noe større kraftverk. Disse medlemmer peker på at en dobling av grensen fra 5 500 kVA til 11 000 kVA vil innebære at alle kraftverk som defineres som småkraftverk, slipper grunnrenteskatt. Det vil innebære at en vesentlig skattemessig barriere mot å utnytte det potensialet for økt fornybar kraftproduksjon som ligger i småkraftverk, vil fjernes. I tillegg vil en slik endring medføre at inntektsgrunnlaget for grunneierne fra småkraftverk vil øke.

Disse medlemmer viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 35 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon av 13. mai 2011, der det fremkommer at en slik skattemessig endring vil ha en provenyeffekt på om lag 90 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 18-3 tiende ledd skal lyde:

10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 11 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at klimautfordringen krever en overgang fra fossile til fornybare energikilder.

14.11 Arbeidsgiveravgift for nye lærlinger

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at bedriftene bør stimuleres sterkere til å ta inn nye lærlinger, og vil derfor halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 23-2 tiende ledd skal lyde:

For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal arbeidsgiveravgift svares med 50 pst. av den arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli 2011 eller senere.

Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2011.»

Komiteens medlemmer fra Venstre viser til de store utfordringer konkurranseutsatt næringsliv har og prognoser om økt arbeidsledighet, redusert oppdragsmengde og lavere lønnsomhet. Dette medlem er opptatt av å legge forholdene til rette for at bedrifter ikke velger bort inntak av nye lærlinger i denne situasjonen. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingeplass når de trenger det. Det er også slik at manglende lærlingeplasser medfører økte kostnader for fylkeskommunene som da må opprette ordinær undervisning som kompensasjon. Dette medlem vil også understreke viktigheten av at det offentlige øker antall lærlinger. Dette medlem viser videre til at det er svært mange som denne høsten står uten lærlingeplass og at det tafatte svaret fra enkelte regjeringspartier er at lærlingeplass skal lovfestes. Dette medlem har ingen tro på å lovfeste en plass som bedrifter ikke kan tilby – ei heller lovfestes å tilby, men å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger ved bruk av varige skatteinsentiver.

Dette medlem foreslår derfor at arbeidsgiveravgiften fjernes for nye lærlinger med virkning fra 1. juli 2011.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar 2011 eller senere.

Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2011.»

14.12 Arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter

Komiteens medlem fra Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.

Venstre har de siste månedene gjennomført nær 1 000 bedriftsbesøk. Tilbakemeldingene fra bedriftsledere og ansatte er at det er spesielt to ting de er opptatt av. Det første er en kraftfull reduksjon i skjemaveldet og det andre er å gjøre det enklere (og billigere) å ansette flere, spesielt i oppstartsfasen. Svært mange peker på at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville være et svært velegnet virkemiddel. Dette medlem foreslår derfor å innføre en ordning der det kun betales halv arbeidsgiveravgift for ansatte i nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte i de tre første årene etter første gangs registrering av bedriften/virksomhetenDette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2011 derfor er foreslått en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 23-2 nytt tidende ledd skal lyde:

For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte, skal arbeidsgiveravgift svares med 50 prosent av den arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende regler og satser i etableringsåret og de to påfølgende årene.

Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for virksomheter som registreres for første gang 1. juli 2011 eller senere.»

14.13 Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner

Komiteens medlem Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon. Dette medlem vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner per ansatt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:

Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

14.14 Arveavgift

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ordninger som finnes i flere land om at såkalt «herreløs arv» tilfaller ideelle og samfunnsnyttige organisasjoner, og fremmer forslag om at dette skal gjelde også i Norge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:

I

§ 4 femte ledd skal lyde:

Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b) og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.

II

Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2011 eller senere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til de mange utfordringer som arveavgiften gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften for både næringslivet og for privatpersoner.

Disse medlemmer vil avskaffe arveavgiften i sin helhet fra 1. juli 2011, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver oppheves.

II

Denne loven trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet av arve- og gavemottaker 1. juli 2011 eller senere.

Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet slik:

• a. Over arvemidler som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.

• b. Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.

• c. Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 § 8, jf. samme lovs §§ 1 og 12.

• d. Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2 tredje ledd ansees ytet.

Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvinger.

Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.

Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse (livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.) ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.

Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»

14.15 Beløpsgrensen for årlig oppgavetermin

Komiteens medlem fra Venstre viser til viser til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven slik at virksomheter med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner i løpet av et kalenderår kunne sende inn omsetningsoppgaver årlig i stedet for annen hver måned. Det ble den gang lagt vekt på at det var et forenklingstiltak. Det er bred enighet om at vi i Norge trenger ytterligere forenklingstiltak, og en økning av denne grensen er etter dette medlems syn et viktig og bra tiltak. Dette medlem viser derfor til Dokument 8:102 (2010–2011) fra Borghild Tenden og Trine Skei Grande hvor det ble foreslått å øke denne grensen til 2 mill. kroner og gjøre om regelverket slik at det ble en tilnærmet rett for alle virksomheter som kom under en slik omsetning å få rett til årlig omsetningsoppgave.

Ved behandling av forslaget i Stortinget 19. mai i år viste flertallet (regjeringspartiene) til at en heving vil ha budsjettmessig virkning, og disse mener prinsipielt at forslag om denne type endringer i størst mulig grad bør behandles i den ordinære budsjettprosessen.

Dette medlem fremmer derfor forslaget på nytt og regner med bred støtte da forslaget både er et godt og målrettet forenklingsforslag og har en begrenset provenyeffekt all den tid det kun dreier seg om noen måneders forsinkelse for når momsoppgjør finner sted og at det i beste fall dreier seg om et lite rentetap for staten. Dette medlem har lagt til grunn at dette maksimalt kan dreie seg om 25 mill. kroner gitt at ordningen innføres fra 1. juli 2011 og viser til slikt bevilgningsforslag i kap. 19. i Innst. 420 S (2010–2011).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 15-3 første ledd skal lyde:

1. Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill. kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.

II

Endringene under I trer i kraft fra 1. juli 2011.»

14.16 Merverdiavgift for elbiler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til et politisk ønske om å konvertere bilparken til mer miljøvennlig generelt, samt at flere skal kjøpe og bruke elbiler. Disse medlemmer mener at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene til rette for at det skal bli enda billigere å bruke elbiler.

Disse medlemmer foreslår at det innføres fritak for merverdiavgift for leasing av elbiler og batterier til elbiler, samt for batteriskift i elbiler, både for privat bruk og for bruk som firmabil, og fremmer følgende forslag:

«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 6-6 første ledd skal lyde:

(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet, herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.

II

§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Utleie, herunder leasing av batterier til kjøretøy som omfattes av første ledd er fritatt for merverdiavgift. Fritaket omfatter også tjenester som leveres som ledd i utleien.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

III

Endringsloven trer i kraft 1. juli 2011.»

14.17 Merverdiavgift på frukt og grønt mv.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette medlem en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-2 skal lyde:

1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.

2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.

(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.

(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning av næringsmidler.

II

Ny § 6-16 a skal lyde:

§ 6-16 a Frukt og grønnsaker

Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for merverdiavgift.

III

§ 7-1 skal lyde:

Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, §§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16 a.

IV

Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2011.»

14.18 Merverdiavgift på billetter til idretts-arrangement

Komiteens medlem fra Venstre viser til Stortingets behandling av Prop. 119 LS (2009–2010) Endringer i merverdiavgiftsloven hvor det bl.a. ble foreslått (og vedtatt) å innføre mva, lav sats på billetter til de to øverste divisjoner for fotball, menn, øverste divisjon ishockey, menn og enkelte andre idrettslag med særskilt høy omsetning av billettsalg (forutgående år).

Dette medlem fant den gang denne grensedragning søkt og mente at konsekvensene kun blir dyrere billetter og større administrative byrder for de få klubbene/lagene dette gjelder. Erfaringene så langt har vist at det nettopp ble tilfellet.

Dette medlem viser også til brevet fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) til finanskomiteen datert 5. mai i år, hvor det framgår at NIF mener at regjeringens forslag har i seg elementer som medfører usikkerhet rundt de økonomiske virkningene og som tegner til å bli et komplisert momssystem og en betydelig mer byråkratisk hverdag for idrettens organisasjonsledd.

Dette medlem viser videre til at Venstre i Innst. 344 L (2009–2010) fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak om å innlemme idretts- og kulturvirksomheter, samt øvrige frivillige lag og organisasjoner i merverdiavgiftssystemet. Det nye forslaget må utformes slik at all idrett blir unntatt moms på billettsalg, kjøp, utleie og salg av spillere og at det for museer, gallerier, fornøyelsesparker og opplevelsessentra må være mulig å ha gratis inngang, men allikevel komme inn i det nye merverdiavgiftssystemet.»

Dette medlem konstaterer at dette forslaget ikke fikk flertall. Dette medlem mener fortsatt at alle de argumenter Venstre framførte mot innlemmelsen av billettomsetning på enkelte idrettsarrangement fortsatt har gyldighet. Dette medlem foreslår derfor å avvikle mva på denne type billettsalg.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)gjøres følgende endring:

§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til syvende ledd blir andre til sjette ledd.

§ 3-8 skal lyde:

Omsetning av tjenester i form av rett til å utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter ikke omsetning og utleie av retten til å benytte idrettutøvere fra andre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er basert på ulønnet innsats.

§ 5-11 oppheves.

Ny § 6-16a skal lyde:

§ 6-16 a Idrettsarrangementer.

Omsetning og formidling av tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrangementer, er fritatt for merverdiavgift.

II

Endringene under I trer i kraft fra 1. juli 2011.»

14.19 Merverdiavgiftsfritak for e-bøker og pdf-aviser

Komiteens medlem fra Venstre mener at regjeringens forslag til å innføre avgiftsplikt på elektroniske tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner i Norge gjeldende fra 1. juli 2011 fortsatt framstår som svært lite gjennomtenkt og er preget av symbolpolitikk snarere enn politisk realisme. Det framstår for dette medlem som svært uklart hvordan dette skal implementeres, følges opp og etterprøves. Dette medlem viser bl.a. til at EU i realiteten først har planer om å innføre en tilsvarende ordning fra 2015, men at det også her gjenstår en rekke ubesvarte spørsmål.

Dette medlem mener også at det ikke er noe logikk i at det er en beløpsgrense for 200 kroner for tollfri import som plutselig skal gjelde for alt annet enn elektroniske tjenester.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av hhv Dokument 8:53 (2009–2010) om innlemming av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur og Dokument 8:64 (2009–2010) om å innlemme aviser som distribueres elektronisk i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for aviser. Dette medlem støtte helhjertet opp om begge disse forslagene fordi dagens regelverk er ulogisk. Utviklingen i mediesektoren går fort, og det er avgjørende at lovverket vårt er oppdatert og kan håndtere denne utviklingen. Papirbøker – og etter hvert også parallellutgaver av bøker utgitt som lydbøker – har momsfritak. Det er det ulogisk at e-bøker ikke har samme vilkår. Det er ulogisk at aviser som distribueres elektronisk ikke underlegges samme regelverk som papiraviser. Sistnevnte har såkalt nullsats i merverdiavgiftssystemet.

For dette medlem er det uforståelig at utgivelsesformat skal bestemme rammevilkårene for produksjon og distribusjon av norskspråklig litteratur eller nyheter. Det er svært lite prinsipielt å lage et kunstig skille mellom papirutgivelser og digitale utgivelser. Dette medlem foreslår derfor å likestille e-bøker og elektroniske utgaver av aviser med papirutgavene i mva-regelverket.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:

Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av aviser omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.

II

§ 6-3 annet ledd skal lyde:

Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av bøker omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.

Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til nytt femte ledd.

III

Endringen under I og II trer i kraft med virkning fra og med 1. juli 2011.»

14.20 Registreringsgrensen for frivillige organisasjoner

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å styrke frivillige organisasjoner på en rekke områder i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011. Som et ledd i en slik målrettet styrking vil dette medlem heve registreringsgrensen for allmennyttige og veldedige organisasjoner for registrering i mva-registeret. I dag er beløpsgrensen for disse 140 000 kroner i avgiftspliktig omsetning i en 12-måneders periode. Dette medlem vil heve denne grensen til 500 000 kroner.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)gjøres følgende endring:

§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:

For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. juli 2011.»

14.21 Lønnsgarantiordningen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn til kravets forfallstid slik at krav forfalt inntil 12 måneder før fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005. Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp. nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 140 mill. kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted, er fortsatt om lag 6 måneder. Provenyeffekten for 2011 av disse forenklingene vil derfor være begrenset, og anslått til å kunne utgjøre om lag 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i Innst. 420 S (2010–2011) kapittel 10.

Disse medlemmer mener at de foreslåtte forenklingene både er logiske og fornuftige.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

I lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer:

§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått kravets eksistens.

§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:

Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme år som fristdagen og det foregående år.

§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:

Det gis kun dekning for krav i samme måned som konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.

§ 1 tredje ledd, nytt syvende punktum skal lyde:

Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter denne bestemmelses annet til tredje punktum, er dekningsberettiget over lønnsgarantien.

II

I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) gjøres følgende endring:

§ 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav mot boet fortrinnsrett.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks.»

14.22 Frukt og grønt i skolen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke lærerrekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger ved den enkelte skole, bør dette skje i et samarbeid med foreldre og kommunen.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i Innst. 420 S (2010–2011).

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:

I

Opplæringslova § 13-5 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2011.

III

Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørende forskrift.»

14.23 OTP, selvstendig næringsdrivende

Komiteens medlem fra Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2011 derfor er foreslått en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside. I tillegg ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene for selvstendig næringsdrivene og enkeltpersonsforetak og foreslår derfor å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i innskuddspensjonsordningen for disse gruppene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:

§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 6 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn mellom 1 og 12 G.

II

Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2011.»

14.24 Sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende

Komiteens medlem fra Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like sosiale rettigheter. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn til trygderettigheter, spesielt knyttet til sykdom hos egne barn. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil starte arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for små barn når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dette medlem mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert gjennom økt trygdeavgift for den samme gruppen.

Dette medlem mener at selvstendig næringsdrivende, i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra 1. juli 2011, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal gis rett til:

• a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G).

Dette medlem vil videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling foreslår dette medlem at gis rett til 80 pst dekning av sykepenger fra 17 dag. I dag er dekningsgraden 65 pst.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:

§ 8-34 første ledd skal lyde:

Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.

§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:

Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 prosent fra første sykmeldingsdag.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 8-36 første ledd skal lyde:

En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan omfatte sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag.

§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:

Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet.

§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:

For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra første dag med 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

§ 9-16 andre ledd skal lyde:

Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.

II

Endringene under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2011.»

Dette medlem viser videre til at Venstre går inn for å reversere denne økte trygdeavgiften tilbake til opprinnelig nivå på 10,7 pst. og om forslag om dette i Innst. 420 S (2010–2011).

15. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en høring om lovendringen i skatteloven § 16-22 om fradrag for utenlandsk skatt. Lovendringen fremmes på nytt i statsbudsjett for 2012 om regjeringen velger å holde fast på lovendringen etter høringen.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 2

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 18-3 tiende ledd skal lyde:

10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 11 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 3

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

I

§ 16-40 annet ledd skal lyde:

(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

• a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

• b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.

II

§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:

Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppreguleres årlig i henhold til konsumprisindeksen.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2011.

IV

Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (forskrift til skatteloven), som opphever regelen om maksimal timesats på 500 kroner og maksimal antall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med 1. juli 2011.

Forslag 4

I

I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres følgende endring:

§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 kroner.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:

Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.

III

Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. juli 2011.

Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 5

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:

I

§ 4 femte ledd skal lyde:

Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b) og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.

II

Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2011 eller senere.

Forslag 6

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

I

§ 6-6 første ledd skal lyde:

(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet, herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.

II

§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Utleie, herunder leasing av batterier til kjøretøy som omfattes av første ledd er fritatt for merverdiavgift. Fritaket omfatter også tjenester som leveres som ledd i utleien.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

III

Endringsloven trer i kraft 1. juli 2011.

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 7

I

Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver oppheves.

II

Denne loven trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet av arve- og gavemottaker 1. juli 2011 eller senere.

Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet slik:

• a. Over arvemidler som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.

• b. Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.

• c. Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 § 8, jf. samme lovs §§ 1 og 12.

• d. Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2 tredje ledd ansees ytet.

Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvinger.

Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.

Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse (livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.) ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.

Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.

Forslag 8

I

I lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. gjøres følgende endringer:

§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått kravets eksistens.

§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:

Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme år som fristdagen og det foregående år.

§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:

Det gis kun dekning for krav i samme måned som konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.

§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:

Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter denne bestemmelses annet til tredje punktum, er dekningsberettiget over lønnsgarantien.

II

I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum lyde:

Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav mot boet fortrinnsrett.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks.

Forslag 9

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:

I

Opplæringslova § 13-5 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2011.

III

Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørende forskrift.

Forslag fra Høyre:

Forslag 10

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 16-10 annet ledd første punktum skal lyde:

Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av sparebeløp.

§ 16-10 tredje ledd skal lyde:

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 11

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 tredje ledd skal lyde:

(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet etter 30. juni 2011 kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2010, jf. § 14-40 tredje ledd.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2011

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag på hvordan et meldesystem der den som blir søkt på får melding om hvem som søker på ens navn i skattelistene, kan innføres gjennom bruk av MinID.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen begrense den offentlig allmenne tilgjengelighet for søk i skattelistene gjennom Skattedirektoratets hjemmesider til de i dag gjeldende tre uker.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 14

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

I

§ 16-10 tredje ledd skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 225 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 15

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

I

§ 5-13 skal lyde:

§ 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil

(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny, inntil et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 pst. av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75 pst. av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder for når arbeidstaker selv dekker bilkostnader. Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers nullutslippsbil settes til null kroner.

(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 16

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 24 000 kroner årlig.

II

Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 17

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 annet ledd skal lyde:

(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for

• a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 pst.

• b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 pst.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 18

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

I

§ 23-2 tiende ledd skal lyde:

For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal arbeidsgiveravgift svares med 50 pst. av den arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli 2011 eller senere.

Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2011.

Forslag 19

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

I

§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:

Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen om å sikre at pressen får mulighet til å identifisere skattyteres kjønn og fødselsdato i skattelistene.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig for frilansjournalister å få den samme tilgangen til skattelistene som fast ansatte journalister.

Forslag fra Venstre:

Forslag 22

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 16-10 annet ledd skal lyde:

(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.

§ 16-10 tredje ledd skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 23

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:

• c. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner, eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 24

I

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 15 000 kroner årlig.

II

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 25

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:

• a) Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000 kroner pr. inntektsår.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 26

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 27

I

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endringer:

Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dette gjelder ikke forskuddskatt for personlige skattytere.

II

Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 28

I

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt jøres følgende endringer:

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

• d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.

§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 29

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar 2011 eller senere.

Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2011.

Forslag 30

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 23-2 nytt tidende ledd skal lyde:

For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte, skal arbeidsgiveravgift svares med 50 prosent av den arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende regler og satser i etableringsåret og de to påfølgende årene.

Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for virksomheter som registreres for første gang 1. juli 2011 eller senere.

Forslag 31

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

§ 15-3 første ledd skal lyde:

1. Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill. kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.

II

Endringene under I trer i kraft fra 1. juli 2011.

Forslag 32

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 5-2 skal lyde:

1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.

2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.

(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.

(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning av næringsmidler.

II

Ny § 6-16 a skal lyde:

§ 6-16 a Frukt og grønnsaker

Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for merverdiavgift.

III

§ 7-1 skal lyde:

Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, §§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16 a.

IV

Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2011.

Forslag 33

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til syvende ledd blir andre til sjette ledd.

§ 3-8 skal lyde:

Omsetning av tjenester i form av rett til å utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter ikke omsetning og utleie av retten til å benytte idrettutøvere fra andre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er basert på ulønnet innsats.

§ 5-11 oppheves.

Ny § 6-16a skal lyde:

§ 6-16 a Idrettsarrangementer.

Omsetning og formidling av tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrangementer, er fritatt for merverdiavgift.

II

Endringene under I trer i kraft fra 1. juli 2011.

Forslag 34

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:

Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av aviser omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.

II

§ 6-3 annet ledd skal lyde:

Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av bøker omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.

Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til nytt femte ledd.

III

Endringen under I og II trer i kraft med virkning fra og med 1. juli 2011.

Forslag 35

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:

For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. juli 2011.

Forslag 36

I

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold gjøres følgende endring:

§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 6 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn mellom 1 og 12 G.

II

Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 37

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd m.m. gjøres følgende endringer:

§ 8-34 første ledd skal lyde:

Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.

§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:

Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 prosent fra første sykmeldingsdag.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 8-36 første ledd skal lyde:

En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan omfatte sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag.

§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:

Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet.

§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:

For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra første dag med 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

§ 9-16 andre ledd skal lyde:

Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.

II

Endringene under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2011.

16. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A.

Vedtak til lov

om endringar i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver

I

Lovens tittel skal lyde:I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven)I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjer ein følgjande endringar:

§ 9 andre ledd skal lyde:

Bestemmelsen under første ledd bokstav a til d medfører ikke at rådigheten anses ervervet så lenge gjenlevende ektefelle eller samboer beholder midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvinger.

§ 47 A nytt andre ledd skal lyde:

Den som var samboer i samsvar med arveloven § 28 c med rett til å sitte i uskifte anses også å være samboer i arveavgiftsloven i forbindelse med sam-boeruskifte.

II

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjer ein følgjande endringar:

Overskrifta til § 7 skal lyde:

§ 7 Hvilken ektefelle eller samboer midlene skal regnes å komme fra

§ 7 første ledd skal lyde:

Når en gjenlevende ektefelle eller samboer som sitter i uskiftet bo foretar utdelinger av boets midler, utgjør avgiftsgrunnlaget det hver enkelt mottaker får tildelt. Slik utdeling anses som gave fra lengstlevende ektefelle eller samboer med mindre annet følger av de øvrige regler i denne lov.

§ 7 andre ledd første punktum skal lyde:

Utdeling fra gjenlevende ektefelles uskiftebo til noen som er livsarving eller testamentsarving etter begge ektefellene, ansees ved arveavgiftsberegningen å komme med en halvpart fra hver av ektefellene.

§ 7 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:

Utdeling fra gjenlevende samboers uskiftebo til noen som er livsarving eller testamentsarving etter begge samboerne, anses ved arveavgiftsberegningen å komme fra hver av samboerne forholdsmessig etter nettoverdien av deres eiendeler i uskifteboet på den tiden da uskiftet tok til.

Gjeldande andre punktum blir til nytt tredje punktum.

§ 7 tredje ledd første punktum skal lyde:

Utdeling fra gjenlevende ektefelles eller samboers uskiftebo til noen som bare er arving etter førstavdøde, regnes i sin helhet som arv etter denne, med mindre mottakeren godtgjør at utdelingen overstiger avdødes andel i boet.

§ 7 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Ved oppgjør av boet etter lengstlevendes død skal det som hver arving mottar på skiftet, med tillegg av det vedkommende har mottatt under uskiftet, anses å komme fra ektefellene eller samboerne, i samme forhold som om samtlige midler var fordelt på skiftet, jf. § 6 første ledd.

§ 8 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Utdeling fra gjenlevende ektefelles eller samboers uskiftebo til noen som gjennom arvefrafall blir førstavdødes arving, anses som arv etter førstavdøde så langt arvefrafallet rekker.

III

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde for arv og gåve der rådvelde blir oppnådd 1. juli 2011 eller seinare, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10.

B.

Vedtak til lov

om endringar i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift

I

Lovens tittel skal lyde:I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjer ein følgjande endringar:

§ 2 bokstav e og f skal lyde:

e) betaling av renter av avgift som blir erlagt for sent og rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av avgift,

f) innbetalingsordningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger.

II

Endringslova tek til å gjelde straks.

C.

Vedtak til lov

om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning

I

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjer ein følgjande endringar:

§ 3-13 nr. 4 første punktum skal lyde:

Hvis opplysninger gis med hjemmel i nr. 2 eller nr. 3 til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter nr. 1 tilsvarende for den som får opplysningene.

§ 8-8 skal lyde:

§ 8-8 Skatteliste

1. Når ligningen er ferdig, utarbeides det en liste over alle som det er foretatt ligningsfastsettelser for. Det kan gis innsyn i og utskrift av opplysninger i listen så langt det følger av bestemmelsen her. Offentleglova får ikke anvendelse ved krav om innsyn i slike lister.

2. Skattelisten skal inneholde den enkelte skattyters navn, postnummer, poststed, kommune, fødselsår for personlig skattyter, organisasjonsnummer for upersonlig skattyter, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter. Skattelisten skal ikke inneholde opplysninger om avdøde personer, opplysninger om personer som er 17 år eller yngre ved inntektsårets utgang, opplysninger om personer med adresse som er sperret i henhold til bestemmelse gitt i eller i medhold av lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 nr. 1, opplysninger om personer uten fast bopel og opplysninger om personer der opplysningene som inngår i skattelisten kan røpe et klientforhold.

Personlig skattyter skal bare tas med for den kommune hvor vedkommende er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4.

Liste over personlige og upersonlige skattytere kan legges ut til forskjellig tidspunkt.

Departementet kan bestemme at det skal legges ut skattelister for bestemte grupper skattytere, og hvor slike lister skal legges ut.

3. Skattedirektoratet gjør skattelisten tilgjengelig på Internett til alminnelig ettersyn. Utlegging av skatteliste kunngjøres.

På anmodning skal opplysninger fra skattelisten om den enkelte skattyter gis skriftlig til ham selv, ektefelle, dødsbo, konkursbo eller domstol. Slike opplysninger kan også i rimelig utstrekning gis skriftlig til andre.

4. Fullstendige skattelister kan utleveres i elektronisk form til pressen. Listen over personlige skattytere kan likevel bare utleveres dersom det inngås avtale mellom den enkelte redaksjon og Skattedirektoratet om at hele eller deler av den mottatte skattelisten ikke kan legges ut på Internett eller gis videre til andre. Det kan kreves betaling ved utlevering av skattelister.

5. Departementet kan gi forskrifter til utfylling av bestemmelsene her.

II

Endringslova tek til å gjelde straks.

D.

Vedtak til lov

om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjer ein følgjande endringar:

§ 6-81 tredje ledd skal lyde:

(3) Særfradrag etter første og annet ledd gis til og med den måned skattyter fyller 67 år.

§ 6-81 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 14-48 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:

Første ledd gjelder ikke for negativ saldo i gruppe a, c, d og j eller gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto, ved likvidasjon etter norsk selskapsrett av selskap mv. som tidligere er utflyttet, jf. skatteloven § 10-71 første ledd.

§ 14-48 nye fjerde og femte ledd skal lyde:

Tredje ledd gjelder ikke for negativ saldo i gruppe a, c, d og j, og heller ikke for gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto, når skattyter er eller blir hjemmehørende i annen stat i EØS, unntatt for selskap mv. som er eller blir hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS og som etter flyttingen ikke er reelt etab-lert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. Bestemmelsene i §§ 14-45 til 14-47 gjelder for inntektsføring av negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto etter utflyttingen. Det må stilles sikkerhet svarende til skatteforpliktelsen, i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller annen betryggende sikkerhet. Kravet til sikkerhetsstillelse fastsettes av skattekontoret. Kravet til sikkerhetsstillelse gjelder ikke dersom Norge i medhold av folkerettslig overenskomst med skattyterens hjemstat kan få bistand til innfordring av skattekrav. Dersom kravet om betryggende sikkerhet i et senere inntektsår ikke lenger er oppfylt, skal negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto inntektsføres i sin helhet dette året. Tredje ledd gjelder tilsvarende for skattyter som tidligere er utflyttet, og som blir hjemmehørende utenfor EØS, samt for selskap mv. som er eller blir hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS og ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b.

Tredje ledd gjelder ikke ved fusjon og fisjon som nevnt i § 11-11 første ledd, unntatt når ett eller flere av selskapene som deltar i fusjonen eller fisjonen er hjemmehørende utenfor EØS, eller hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS og ikke er reelt etab-lert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. Bestemmelsene i fjerde ledd annet til sjuende punktum gjelder tilsvarende.

§ 16-1 med ny kapitteldeloverskrift skal lyde:

Fradrag i skatt for pensjonsinntekt

§ 16-1. Skattefradrag for pensjonsinntekt

(1) Det gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift med et beløp som fastsettes av Stortinget, for skatt-yter som

a. mottar alderspensjon etter folketrygdloven,

b. mottar avtalefestet pensjon (AFP) etter lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse eller andre tilsvarende avtaler eller lovfestede ordninger eller omfattes av § 12 i AFP-tilskottsloven, eller

c. er skattepliktig hit for tilsvarende pensjonsinntekt som angitt i bokstav a og b, fra annen EØS-stat.

(2) Fradraget reduseres

a. tilsvarende pensjonsgraden ved uttak av gradert alderspensjon etter folketrygdloven,

b. tilsvarende prosentvis reduksjon i avtalefestet pensjon når slik pensjon er redusert mot arbeidsinntekt, og

c. tilsvarende antall måneder i løpet av inntektsåret som skattyter har mottatt pensjon som nevnt i første ledd. Det samme gjelder for skattyter som har vært bosatt i riket bare en del av inntektsåret.

(3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensene fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 6 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit, inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd. I samlet pensjonsinntekt etter dette ledd inngår ikke uførepensjon og andre ytelser som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd forut for overgang fra slike ytelser til alderspensjon i løpet av inntektsåret.

(4) Skattyter som oppfyller vilkårene for skattefradrag etter denne paragrafen og for skattebegrensning etter §§ 17-1 eller 17-4 i samme inntektsår, får skatten fastsatt etter den bestemmelsen som gir lavest skatt.

(5) Skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 fjerde ledd kan kreve skattefradrag etter denne paragraf dersom

a. skattyteren er bosatt i annen EØS-stat,

b. Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold, og

c. hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge.

(6) Skattefradraget fastsettes ikke med høyere beløp enn summen av utlignede inntektsskatter og trygdeavgift.

(7) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

§ 16-10 andre ledd andre punktum vert oppheva.

§ 16-22 første ledd skal lyde:

Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag ved dette årets skatteoppgjør, kan fremføres til fradrag i skatt i de inntil fem påfølgende årene innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a til c. Skatt betalt i utlandet i et tidligere år fradras i sin helhet før det gis fradrag for skatt betalt i utlandet i et senere år. Fremført fradrag gis etter at det er gitt fradrag for utenlandsk skatt som knytter seg til vedkommende inntektsår. Samlet fradrag for det enkelte år, innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a til c, kan ikke overstige det maksimale kreditfradraget for dette året.

§ 16-60 skal lyde:

§ 16-60.Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattefradrag for underskudd for inntektsårene 2008 og 2009

(1) Bestemmelsene i §§ 16-61 til 16-64 gjelder for selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd.

(2) Bestemmelsene gjelder også for selskap mv. som tilsvarer selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd, og som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b eller etter petroleumsskatteloven § 2, jf. § 1.

(3) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap som er stiftet i inntektsåret etter bestemmelsene om skattefri omdanning av virksomhet, jf. § 11-20.

(4) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap mv. som er oppløst i inntektsåret.

§ 17-1 første ledd bokstav a skal lyde:

a) mottar foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3. Dette gjelder ikke skattyter som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 10-36 første ledd lyde:

(1) Dersom skattyter eier flere aksjer fra samme aksjeklasse i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, anses den aksjen som var først anskaffet, for å være realisert først. Dette gjelder tilsvarende når aksjer overføres som gave.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjer ein følgjande endringar:

§ 2-38 tredje ledd bokstav e skal lyde:

e. gevinst ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd eller tilsvarende utenlandsk selskap, dersom selskapets samlede verdi av aksjer mv. som faller inn under a-d i dette ledd, på noe tidspunkt de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har oversteget 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer mv.

§ 2-38 tredje ledd ny bokstav f skal lyde:

f. tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd eller tilsvarende utenlandsk selskap, dersom selskapets samlede verdi av aksjer mv. som faller inn under a-d i dette ledd, i en periode på to år forut for oppofrelsestidspunktet sammenhengende har oversteget 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer mv.

Gjeldande tredje ledd bokstav f blir tredje ledd ny bokstav g.

IV

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 16-40 sjuande ledd nytt siste punktum lyde:

Departementet kan gi forskrift om utveksling av opplysninger tilknyttet et forsknings- og utviklingsprosjekt mellom Norges forskningsråd og ligningsmyndighetene uavhengig av taushetsplikt, og gi forskrift om sanksjoner ved brudd på vilkårene for godkjenning av prosjekt.

V

Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2011.

Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med 13. mai 2011.

Endringane under III tek til å gjelde straks med verknad for gevinstar og tap som blir realiserte frå og med 13. mai 2011.

Endringa under IV tek til å gjelde 1. juli 2011.

E.

Vedtak til lov

om endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.

I

I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. skal § 15 andre ledd lyde:

Kompensasjon tillegges renter fra den dag fristen for behandling av kravet etter § 9 er utløpt og til og med den dag kompensasjonsbeløpet utbetales.

II

Endringslova tek til å gjelde straks.

F.

Vedtak til lov

om endring i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel

I

I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel skal § 12-1 fjerde ledd første punktum lyde:

Hvis opplysninger gis med hjemmel i annet ledd eller tredje ledd, til noen som ikke selv har like streng eller tilsvarende taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter første ledd tilsvarende for den som får opplysningene.

II

Endringslova tek til å gjelde straks.

G.

Vedtak til lov

om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjer ein følgjande endringar:

§ 13-2 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Hvis opplysninger gis med hjemmel i annet ledd, tredje ledd eller forvaltningsloven § 18 til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter første ledd tilsvarende for den som får opplysningene.

§ 21-3 første ledd første punktum skal lyde:

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd.

II

Endringslova tek til å gjelde straks.