Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 1. juni 2011

Svar på spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen oversendt i brev av 26. mai 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop. 110 S. (2010–2011)

Om F-35:

• 1. Hvorfor ønsker regjeringen å kjøpe utdanningsfly nå, hvilke andre land har kjøpt eller skal kjøpe utdanningsfly?

Svar:

Regjeringen ønsker å kjøpe fire F-35 med det formål å starte utdanning og konvertering av piloter og teknisk personell for å forberede hovedleveransen av fly som etter planen starter i 2018. En slik innfasing er gjort for å kunne nå en initiell operativ evne (IOC) på F-35 i 2019 og derigjennom sikre en minste akseptabel operativ kampflykapasitet i overgangsfasen mellom F-16 og F-35.

Øvrige partnernasjoner er også forutsatt å kjøpe fly som skal benyttes til trening og utdanning av eget personell.

• 2. Er det nedfelt i MoU eller kontrakter at Norge må kjøpe utdanningsfly?

Svar:

I et Decision Memorandum av 19. november 2008, der alle partnerlandene til PSFD MoU har signert, forplikter Norge og øvrige nasjoner seg til å stille med fly og utstyr i et antall bestemt av hvor mange piloter den enkelte nasjon har behov for å utdanne. Det vil i overskuelig fremtid ikke være mulig å få utdannet eget personell uten å samtidig stille med egne fly.

• 3. Inngikk ikke initiell trening/utdanning i de 18 milliarder kroner tilbudet fra USA?

Svar:

Nei, i det tilbudet lå kun selve flyene samt noe tilleggsutstyr.

• 4. Inngår motor i tilbudet på 18 milliarder kroner for 48 fly?

Svar:

Ja, motor lå inne i tilbudet fra amerikanske myndigheter.

• 5. Hvilken konfigurasjon vil disse flyene ha?

Svar:

Etter gjeldende plan vil de fire første flyene leveres i 2016 med en såkalt Block-2B konfigurasjon. Leveranse av fly fra 2018 forventes levert med en Block-3 konfigurasjon, det vil si det som er sluttproduktet etter gjennomført utviklingsfase. Flyene planlegges deretter å bli oppgradert fortløpende når nye Block-versjoner blir tilgjengelige.

• 6. Norge har krav om blant annet spesiell bremseskjerm for glatt rullebane, vil dette være på disse flyene?

Svar:

De fire treningsflyene vil være forberedt for montering av bremseskjerm, slik at dette enkelt kan ettermonteres hvis flyene skal hentes hjem til operasjoner i Norge. Bremseskjerm er imidlertid ikke påkrevet for operasjoner ved treningssenteret i USA.

• 7. Hvilken software vil disse flyene ha, da disse vil bli levert før testprogrammet er ferdig?

Svar:

Se svar på spørsmål 5.

• 8. Vil disse flyene kunne nyttegjøres?

Svar:

Ja, flyene vil dekke det formålet de er tiltenkt i 2016. I Block-2B konfigurasjonen vil det være begrensninger på hvilke våpentyper som kan benyttes på flyet og dermed hvilke operative oppdrag flyet kan gjennomføre. Dette har imidlertid ingen betydning for utdanning og konvertering av pilotene. I tillegg vil flyene fortløpende oppdateres slik at disse begrensningene kun gjelder frem til dette er gjennomført.

• 9. Kommer utelukkende norske piloter til å fly disse flyene?

Svar:

Intensjonen med å ha et felles treningssenter i USA er at nasjonene skal kunne gjennomføre utdanning og trening av personell på en kosteffektiv måte gjennom stordriftsfordeler. For å oppnå dette er intensjonen at nasjonene skal stille fly og utstyr til en felles pool og ved hjelp av bi- og multilaterale avtaler kunne utnytte alle ressursene på en optimal måte til felles beste. Det forventes derfor at flyene også kan bli fløyet av piloter fra alle partnernasjonene som deltar på treningssenteret, på lik linje med at norske piloter vil kunne trene på fly fra de andre partnernasjonene.

• 10. Må Norge betale for utdanningen i tillegg?

Svar:

Det vil påløpe kursavgifter i tillegg til driftskostnadene for å operere de fire flyene på treningssenteret. Dette er felles for alle deltakende partnere. Disse kostnadene inngår i den totale levetidskostnadsanalysen (LCC).

Om JSM:

• 11. Sjømålsmissiler har ikke vært benyttet i internasjonale konflikter siden Falklandskrigen i 1980, hvilken markedsanalyse ligger til grunn for å forvente at det er et stort internasjonalt behov for denne type missiler?

Svar:

JSM blir ikke utelukkende et sjømålsmissil. Missilet vil også få egenskaper som gjør at det vil ha kapasitet mot landmål. Det er altså snakk om et multirolle missil som skal kunne bæres innvendig i bomberommet på F-35.

Forsvarsdepartementet er i aktiv dialog med alle partnerne i F-35-programmet rundt behovet for antioverflatekapasitet. Blant partnernasjonene er det erkjent at det per i dag eksisterer et kapasitetsmessig gap når det gjelder våpen med antioverflatekapasitet som også kan bæres innvendig i F-35 og derigjennom bevare flyets lavsignaturegenskaper (stealth). JSM dekker meget godt kapasitetsbehovet for Norge, og gjennom dialogen med partnerne fremkommer det at JSM også vil kunne fylle deres udekkede behov for antioverflatekapasitet til F-35.

Vi er også kjent med at Kongsberg Defence Systems (KDS), ved hjelp av eksterne rådgivere i USA, har gjennomført flere markedsanalyser. Disse analysene baserer seg på de mest aktuelle F-35-partnerlandenes og potensielle 3. land kunders behov, herunder antall plattformer, samt konkurransesituasjonen. I følge KDS viser disse analysene at det burde være mulig å selge om lag 2 500 missiler over en 15 års periode, gitt at JSM realiseres som et samarbeidsprosjekt med andre F-35- partnerland.

Amerikanske myndigheter gjennomfører nå en studie som skal identifisere fremtidig behov for anti-overflatekapasitet, den såkalte Anti-Surface Warfare Analyzis of Alternatives (ASuW AoA). I denne studien inngår både NSM og JSM som mulige fremtidigealternativer.

• 12. JSM er ikke inkludert i "standardpakken" til JSF. Fem leverandører av landmissiler er inkludert i denne standarden, hvem dekker kostnadene knyttet til å få JSM integrert i JSF?

Svar:

Integrasjon av våpen inngår som en del av kapasitetsoppgraderinger av F-35. Dette gjennomføres i de såkalte Block-oppdateringene. I det internasjonale F-35-programmet avsettes det en sum penger til hver enkelt oppdatering og det er en fastlagt prosedyre for hvordan partnerne blir enige om hvilke kapasiteter som skal integreres innenfor denne fellesøkonomiske rammen. Dette betegnes i programmet som "Common" integrasjon. Hvis noen nasjoner ønsker spesielle kapasiteter integrert, men ikke lykkes med å få dette stemt inn som en del av kapasitetene finansiert av den felles rammen, kan disse nasjonene gå sammen om å finansiere dette utenfor fellesrammen i den samme Block-oppdateringen. Dette betegnes som "Partly Common" integrasjon. Hvis en nasjon selv velger å finansiere integrasjon av en kapasitet utenfor dette, betegnes det som "Unique" integrasjon og betales i sin helhet av denne nasjonen.

JSM er nå en kandidat til integrasjon på Block-4 oppdateringen av F-35, men det endelige nedvalget til hvilke kandidater som blir fellesfinansiert gjenstår. Forsvarsdepartementet jobber primært for at JSM skal bli integrert som en "Common" kandidat (og dermed fellesfinansiert av alle partnernasjonene), alternativt at integrasjonen skjer som en "Partly Common" kandidat i samarbeid med noen andre partnere.

• 13. Hvor mange flybårne Pingvin-missiler har Kongsberg Defence Systems (KDS) solgt?

Svar:

KDS har solgt 140 Pingvin Mk3-missiler (inkludert 18 missiler til testformål) til Forsvaret for bruk på F-16. I følge KDS er det i tillegg solgt i underkant av 300 helikopterbårne Pingvin-missiler til andre nasjoner.