Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk
er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder.
Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil regjeringen fornye
og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig
fordeling og til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil
legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet,
innenfor rammer som sikrer at vi ikke undergraver kommende generasjoners
muligheter til å dekke sine behov. En slik bærekraftig utvikling
krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn,
en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart
pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig
sektor.
Under og like etter finanskrisen var hovedoppgaven
for den økonomiske politikken å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten
lav. Dette lyktes vi godt med. Siden sommeren 2009 har det igjen
vært vekst i norsk økonomi, og sysselsettingen har tatt seg opp.
Ledigheten har falt og er klart lavere enn gjennomsnittet for de
siste 20 årene og langt under nivåene i de fleste andre industriland.
Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene nå
når internasjonal økonomi igjen er i urolig farvann.
Også i årene før finanskrisen skilte Norge seg
fra mange andre industriland, med sterk vekst i inntekter, produksjon
og sysselsetting. Raskt økende etterspørsel bl.a. fra land i Asia
ga prisoppgang på olje og andre viktige norske eksportprodukter,
samtidig som vi kunne vri vår import i retning av billigere forbruksvarer
fra de samme landene. Dette ga en markert oppgang i Norges realdisponible
inntekt. De høye salgsprisene og en relativt god produktivitetsutvikling
lettet presset på næringslivets lønnsomhet fra økte lønnskostnader.
Det høye kostnadsnivået gjør imidlertid konkurranseutsatte virksomheter
sårbare for svakere internasjonal vekst, fall i eksportprisene og
en sterkere krone.
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis
innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi. Inntektene fases inn
i økonomien om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning
av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen.
Løpende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet
til Statens pensjonsfond utland, mens uttaket over tid bestemmes
av handlingsregelen. På kort sikt skjermer handlingsregelen statsbudsjettet
og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt
innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte-
og formuesinntektene setter.
Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet
fondsavkastning i år med tilbakeslag, og mindre i år med høy aktivitet
og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til
å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet.
I 2011 er bruken igjen lavere enn forventet realavkastning av fondet.
Vi er inne i en periode hvor formuen i Statens pensjonsfond
utland kan ventes å vokse. Det gir grunnlag for gradvis å øke bruken
av oljeinntekter. I tråd med dette foreslår regjeringen i budsjettet
for 2012 å øke bruken på linje med den gjennomsnittlige veksten
i forventet fondsavkastning i den perioden vi er inne i. Målt i forhold
til verdiskapingen i fastlandsøkonomien tilsvarer dette 1/4 pst.
Forslaget til budsjett for 2012 er tilpasset
den økonomiske situasjonen. Det ligger an til stabil arbeidsledighet
og en vekst i fastlandsøkonomien om lag på linje med det historiske
gjennomsnittet. Med ny uro i internasjonale finansmarkeder er imidlertid
usikkerheten stor.
Budsjettforslaget innebærer en bruk av oljeinntekter
i underkant av 4-prosentbanen. Det gir handlingsrom til å møte uforutsette
hendelser i framtiden.
Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av oljeinntekter
og et uendret skattenivå har regjeringen lagt vekt på å styrke fellesskapsløsningene.
I budsjettforslaget for 2012 prioriteres kvalitetsheving og økt
kapasitet innen helsetjenester, omsorg, skole og barnehage. Bevilgningene
til samferdsel og politiet økes betydelig, og det foreslås nødvendige
midler til oppfølging etter angrepene 22. juli.
Gjennom fjoråret og inn i inneværende år tok
internasjonal økonomi seg klart opp igjen etter det kraftige tilbakeslaget
som fulgte av finanskrisen. De siste månedene har imidlertid usikkerheten om
den økonomiske utviklingen internasjonalt igjen økt, og situasjonen
er krevende for flere land. Flere år med lav økonomisk vekst og
store budsjettunderskudd har ført til usikkerhet om enkelte staters
evne til å betale renter og avdrag på sine lån. Gjennom sommeren
2011 slo denne usikkerheten ut i betydelig uro i finansmarkedene.
Aksjemarkedene har falt. Spesielt i Europa har rentepåslagene i
pengemarkedet økt, selv om sentralbankene har tilført mye likviditet. Det
er liten tilgang på langsiktige lån til bankene.
Tallene for utviklingen i internasjonal økonomi var
gode på vårparten 2011. Etter at revidert nasjonalbudsjett for 2011
ble lagt fram, har imidlertid ny informasjon om utviklingen pekt
i negativ retning. I USA viser nye tall en overraskende lav vekst
i produksjonen i første halvår, og flere indikatorer tyder på svak
utvikling også framover. Anslaget for veksten i BNP i USA justeres
nå betydelig ned både for i år og neste år. Også i Europa var tallene
for 2. kvartal relativt svake. Uroen i finansmarkedene og tiltakende usikkerhet
peker i retning av avdempet vekst i euroområdet framover. I Sverige,
der gjeninnhentingen har vært rask etter finanskrisen, justeres
vekst-anslagene nå ned.
For handelspartnerne sett under ett anslås veksten
i BNP til 2,8 pst. i 2011 og 2,2 pst. i 2012. Arbeidsledigheten
er fortsatt svært høy i mange land, og med den anslåtte veksttakten
ligger det ikke an til særlig reduksjon i tiden framover.
Høy ledighet stiller den økonomiske politikken overfor
store utfordringer. I mange land kreves betydelige tiltak for å
bringe statsfinansene tilbake på trygg grunn. Svikter tilliten til
at myndighetene kan redusere underskuddene, vil de langsiktige rentene
øke, slik vi har sett for flere av de gjeldsutsatte eurolandene.
Med utsikter til avdempet vekst kan sentralbankenes styringsrenter
bli holdt lave lenge. Dersom høy ledighet får feste, vil det ikke
bare representere dårlig bruk av samfunnets viktigste ressurs. Det
kan også føre til store sosiale spenninger.
Etter en nedgang på 1,8 pst. i 2009, økte BNP
for Fastlands-Norge med 2,1 pst. i fjor. Oppgangen har fortsatt
inn i inneværende år, og aktiviteten i fastlandsøkonomien har nå
steget i syv kvartaler på rad. Det var særlig privat og offentlig
forbruk som bidro til veksten i fjor. Veksten i forbruket avtok
imidlertid i første halvår i år, men økte investeringer i boliger
og i petroleumsvirksomheten har holdt veksten i aktiviteten oppe.
Lave renter, høy vekst i inntektene og utsikter
til ytterligere oppgang i petroleumsinvesteringene kan tilsi at
veksten vil holde seg oppe også framover. Veksten i BNP for Fastlands-Norge
anslås i denne meldingen til 2,8 pst. i år og 3,1 pst. neste år.
Dette er om lag på linje med det historiske gjennomsnittet.
Tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen førte til
et fall i sysselsettingen i Norge på 50 000 personer fram til våren
2010. Denne nedgangen er nå langt på vei gjenvunnet. Arbeidsstyrken
har også økt, men ikke fullt så raskt som sysselsettingen. Dermed
har arbeidsledigheten gått noe ned og har det siste halve året holdt
seg rundt 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken. Det ventes at sysselsetting
og arbeidsstyrke vil vokse om lag i takt gjennom det neste halvannet
året og at ledigheten dermed vil holde seg om lag på samme lave
nivå.
På bakgrunn av resultatene fra årets lønnsoppgjør
og ny statistikk etter revidert nasjonalbudsjett anslås lønnsveksten
til 4 pst. i år. Også for 2012 anslås lønnsveksten til 4 pst. Anslaget
er noe høyere enn resultatet for 2010 og klart over anslått lønnsvekst
hos våre viktigste handelspartnere. Den kostnadsmessige konkurranseevnen
vil dermed svekkes ytterligere både i 2011 og 2012.
Høy inntektsvekst og flere år med et historisk sett
lavt rentenivå har bidratt til sterk oppgang i etterspørselen etter
boliger og rask stigning i boligprisene. Veksten i etterspørselen
etter boliger har gått hånd i hånd med økt opplåning. Lånene er
i det alt vesentlige gitt med flytende rente. Husholdningene har
nå i gjennomsnitt en gjeld som er mer enn to ganger disponibel inntekt. Den
høye gjeldsbelastningen gjør mange sårbare dersom renten skulle
øke eller inntektene svikte.
Som følge av sterk vekst i etterspørselen etter olje
og uroen i Nord-Afrika og Midt-Østen økte oljeprisen markert gjennom
vinteren. Toppen ble nådd i begynnelsen av april. Etter det har oljeprisen
falt. Det er i denne meldingen lagt til grunn en oljepris på 600
kroner pr. fat i 2011 og 575 kroner pr. fat i 2012 (regnet i 2012-kroner).
Norge har en åpen økonomi. Våre viktigste eksportvarer
selges til priser som bestemmes i internasjonale markeder. Samtidig
er Norge en stor kapitaleksportør og en viktig investor i det internasjonale
markedet. Dette betyr at norsk økonomi er sårbar for kriser og store
svingninger i verdensøkonomien.
Selv om Norge ikke kan skjerme seg mot tilbakeslag
i internasjonal økonomi, kan vi forberede oss på å stå imot eller
begrense virkningene av slike hendelser. Vårt viktigste forsvarsverk
er god styring av egen økonomi. God styring er også viktig for å
hindre og forebygge kriser vi ellers kunne påføre oss selv. Statens
utgifter må kunne bæres av et robust inntektsnivå over tid. I gode
tider bør vi bygge opp reserver som kan nyttes til å dempe virkningen
av nedturer i økonomien. I sin enkelhet er det dette handlingsregelen
for bruken av oljeinntekter sørger for. Denne regelen sier at vi i
det enkelte års statsbudsjett normalt skal bruke forventet avkastning
av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Slik bruker vi av oljeinntektene
på en måte som bærer over tid, samtidig som vi bygger opp reserver
for kommende generasjoner.
Vi kan også forberede oss gjennom inntektsoppgjørene.
Dette tilsier lønnsoppgjør der hensynet til konkurranseutsatte næringer
kommer i forgrunnen. En hovedoppgave framover blir dessuten å bygge
opp under produksjonsgrunnlaget i fastlandsøkonomien slik at vi
har mer å stå imot med når oljeinntektene etter hvert avtar. Arbeidskraften
er uten sammenlikning vår viktigste ressurs.
Den internasjonale finanskrisen minnet oss om at
store økonomiske tilbakeslag ofte har sitt utspring i finansielle
ubalanser. Det er derfor viktig at den økonomiske politikken bidrar
til solide finansinstitusjoner og en sunn utvikling i finansmarkedene.
Norge er i en helt spesiell økonomisk situasjon. Statsfinansene
er sterkere enn i de fleste andre land. I tillegg har befolkningen
gjennomgående høy materiell levestandard og god utdanning. Vi nyter
godt av en velferdsstat av høy kvalitet. Dette er resultat av møysommelig
innsats over lang tid. At det vil fortsette slik, er ikke naturgitt. Olje-
og gassressursene vil ikke vare evig, og vi har store utfordringer
knyttet til aldringen av befolkningen. Klimaendringene er en annen
viktig utfordring. For å kunne møte disse utfordringene må vi ikke
bruke eller forbruke så mye i dag at det reduserer mulighetene for
generasjonene som kommer etter oss. Derfor må de politiske valg
vi gjør i dag i stor grad ha et langsiktig mål.
Internasjonalt preges nå den økonomiske situasjonen
av betydelig usikkerhet og utsikter til lav vekst. Mange er bekymret
for voksende statsgjeld i industrilandene. Aksjekursene har falt kraftig
gjennom sommeren, risikopåslagene på rentene har økt, og det er
oppstått ny usikkerhet om europeiske banker. Svakere vekst ute slår
også inn i norsk økonomi.
Målt i felles valuta har lønnskostnadene det
siste tiåret vokst vesentlig raskere i norsk industri enn hos våre
handelspartnere. Så langt har lønnsomheten likevel holdt seg oppe,
bl.a. som følge av en gunstig utvikling i bytteforholdet. Skulle prisene
falle, kan det bli tungt å bære for fastlandsnæringene, særlig dersom
kronen samtidig holder seg sterk. Vi har erfaring for at økende renteforskjell
mellom Norge og utlandet kan slå ut i en sterkere krone. Dette ble
tydelig illustrert i 2002–2003. Resultatet ble svakere konkurranseevne
og et fall i sysselsettingen i industrien på nærmere 25 000 personer
på drøyt to år.
Rentenivået er fortsatt lavt i mange av landene rundt
oss. Svakere vekstutsikter og behov for å redusere budsjettunderskuddene
kan bety at rentenivået ute vil forbli uvanlig lavt en god stund
framover. Øker vi bruken av oljeinntekter for mye, blir behovet
for renteoppgang i Norge større. Da øker presset på pengepolitikken,
kronekursen og konkurranseutsatte virksomheter.
Vi står overfor store langsiktige utfordringer
i finanspolitikken som følge av en aldrende befolkning. Aldringen
vil medføre betydelig økning i utgiftene til pensjoner, helse og
omsorg i flere tiår framover. Avkastningen av Statens pensjonsfond
vil fortsatt gi et viktig bidrag til statens samlede inntekter.
Siden veksten i fondskapitalen etter hvert vil avta, vil det likevel
bli mindre rom for årlig oppgang i bruken av oljeinntekter enn i
det tiåret handlingsregelen så langt har virket.
Regjeringen legger opp til en økning i bruken
av oljeinntekter fra 2011 til 2012 som følger den gjennomsnittlige
utviklingen i forventet fondsavkastning i den perioden vi nå er
inne i. Dette er tilpasset en økonomisk utvikling der fastlandsøkonomien
anslås å vokse om lag på linje med det historiske gjennomsnittet
og arbeidsledigheten ventes å holde seg om lag på dagens nivå. Budsjettforslaget
innebærer en bruk av oljeinntekter i underkant av 4-prosentbanen.
Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2012 er:
Et strukturelt, oljekorrigert
budsjettunderskudd på 122,2 mrd. kroner i 2012. Dette er 2,4 mrd. kroner
under 4-prosentbanen. Bruken av oljeinntekter øker med 9,9 mrd.
2012-kroner fra 2011 til 2012. Målt som andel av verdiskapingen i
fastlandsøkonomien tilsvarer økningen om lag 1/4 prosentenhet. Makroøkonomiske
modellberegninger tyder på at budsjettet vil virke om lag nøytralt
på økonomien.
Et uendret skatte- og avgiftsnivå.
Den underliggende nominelle veksten i statsbudsjettets
utgifter fra 2011 til 2012 anslås til 5,4 pst. Det er om lag på
linje med den nominelle veksten i BNP for Fastlands-Norge. Med en
prisvekst på 3,2 pst., anslås realveksten i utgiftene til 2,1 pst.
Det er litt i underkant av gjennomsnittet for de siste 10 årene.
En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra
2011 til 2012 på 1,4 pst., eller 5,0 mrd. kroner, regnet i forhold
til inntektsnivået i 2011 slik det ble anslått i revidert nasjonalbudsjett
for 2011.
Et oljekorrigert budsjettunderskudd i 2012
på om lag 120 mrd. kroner.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, etter
at det bl.a. er korrigert for at skatteinntektene varierer med konjunkturutviklingen.
Uttaket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskuddet. Statens
netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 352 mrd.
kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond utland, der overføringen
til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 231 mrd. kroner.
I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen på 114 mrd.
kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i
Statens pensjonsfond kan anslås til 346 mrd. kroner.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved
utgangen av 2012 anslås til 3 685 mrd. kroner, hvorav 3 543 mrd.
kroner i Statens pensjonsfond utland. Til sammenlikning anslås verdien
av allerede opparbeidede rettigheter til framtidige utbetalinger
av alderspensjoner fra folketrygden til 5 180 mrd. kroner ved utgangen av
2012.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken
i kapittel 3 i meldingen.
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken
er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling
og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre
økonomiens virkemåte. Samtidig mener regjeringen at skattenivået
bør holdes uendret for å sikre forutsigbare rammevilkår og finansieringen
av velferdsordningene.
Skattesystemet krever inn mer enn 1 000 mrd. kroner
i 2012. Det er over 40 pst. av samlet BNP og utgjør grunnlaget for
å finansiere velferdsgodene. Det er derfor viktig både å vedlikeholde systemet
og løpende vurdere behovet for justeringer og forbedringer.
Skattereformen 2006 gjorde skattesystemet mer rettferdig
og effektivt samtidig som den løste enkelte utfordringer knyttet
til Norges EØS-forpliktelser. Evalueringen av reformen viser at
den var vellykket, og at skattesystemet i hovedsak fungerer godt,
jf. Meld. St. nr. 11 (2010–2011). Den store forskjellen i de høyeste
marginalskattesatsene på arbeid og utbytte ble langt på vei utlignet.
Skattetilpasningene er redusert. Samtidig har innføringen av utbytteskatten
og skjerpelsene i formuesskatten for de med høye formuer bidratt
til større omfordeling av inntekt gjennom skattesystemet. Evalueringen
viser også at ulike virksomhetsformer behandles mer likt, og den
positive utviklingen etter 1992-reformen med mer effektiv ressursbruk
og økte skatteinntekter fra selskapene er ført videre. Lettelsene
i lønnsbeskatningen har bidratt til økt arbeidstilbud.
Regjeringen opprettholder det samme skatte-
og avgiftsnivået som i 2004 i tråd med skatteløftet i plattformen
for regjeringssamarbeidet. I 2012 legges det ikke opp til større
systemendringer. Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen videreføres
ved å øke innslagspunktene i toppskatten, personfradraget og maksimale minstefradrag
i lønn og pensjon i takt med forventet lønnsvekst (4 pst.). I tillegg
økes bunnfradraget i formuesskatten til 750 000 kroner for å ta
hensyn til formuesveksten.
Det er fortsatt muligheter til å forbedre skattesystemet.
I inntektsbeskatningen av personer foreslår regjeringen å fase ut
særfradraget for store sykdomsutgifter. De økte skatteinntektene benyttes
til å styrke eksisterende støtteordninger på utgiftssiden. Dessuten
følger regjeringen opp Evalueringsmeldingen med forslag til endringer i
næringsbeskatningen. Forslagene vil bidra til forenkling, økt likebehandling
og tetting av skattehull. Regjeringen foreslår bl.a. å begrense treprosentregelen
i fritaksmetoden til utbytter, avskjære fradrag for tap på fordringer
mellom nærstående selskaper, oppheve den kompliserte regelen om
korreksjonsinntekt og fjerne det særskilte lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med
ansatte. Det foreslås også enkelte endringer i avskrivningsreglene,
bl.a. for visse typer produksjonsanlegg i industrien og husdyrbygg
i landbruket.
Regjeringen opprettholder nivået på og innretningen
av formuesskatten. Regjeringen foreslår justeringer i eiendomsskatten
på kraftverk som sikrer vertskommunene en større andel av inntektene
i kraftsektoren enn ved dagens system. Miljøprofilen i engangsavgiften
på kjøretøy styrkes ytterligere ved at det legges større vekt på
CO2- og NOx-utslipp. Regjeringen foreslår at matmomsen økes fra
14 til 15 pst. Samtidig reduseres diverse sektoravgifter og overprisede gebyrer
med i overkant av 700 mill. kroner.
Forslaget til skatteopplegg innebærer noen lettelser
til lavinntektsgrupper og moderate og økende skjerpelser i gjennomsnitt
for gruppene med inntekt over 500 000 kroner.
Samlet sett innebærer skatte- og avgiftsopplegget
en lettelse på 169 mill. kroner påløpt og en innstramming på 197
mill. kroner bokført i 2012. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg
er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen og i Prop. 1 LS (2011–2012)
Skatter, avgifter og toll 2012.
Kommuner og fylkeskommuner er ansvarlige for
viktige velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester,
pleie- og omsorgstjenester, sosialhjelp, barnevern, samferdsel,
kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren skal levere
tjenester av høy kvalitet, tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes
behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud
i hele landet.
For perioden fra 2005 til 2011 anslås gjennomsnittlig
årlig realvekst i kommunesektorens samlede inntekter til om lag
2 3/4 pst., tilsvarende vel 49 mrd. kroner for seksårsperioden sett
under ett. Det er 1/2 prosentenhet høyere enn den årlige realinntektsveksten
for perioden 1990–2005. Om lag halvparten av veksten i inntektene
etter 2005 har kommet i form av økte frie inntekter.
Regjeringens budsjettforslag for 2012 viderefører
en sterk satsing på tjenester i kommunene. Forslaget gir en reell
vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5,0 mrd. kroner, eller
1,4 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter
i 2011 i revidert nasjonalbudsjett for 2011. I tillegg til vekst
i kommunesektorens frie inntekter, foreslår regjeringen bl.a. økte
bevilgninger til nominell videreføring av maksimalprisen i barnehager
og til videre opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale
barnehager, samt midler til valgfag på ungdomstrinnet. Disse midlene
bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i den oppgitte
veksten i frie inntekter, siden midlene er knyttet til nye oppgaver.
Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene.
Det foreslås også et øremerket stimuleringstilskudd til dagaktivitetsplasser
for personer med demens, samt økte bevilgninger til barnevern og
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.
Kommunesektorens frie inntekter i 2012 anslås reelt
å øke med 3,75 mrd. kroner, regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens
frie inntekter i 2011 i revidert nasjonalbudsjett for 2011.
Samhandlingsreformen iverksettes fra 2012. Som
ledd i reformen foreslår regjeringen å overføre om lag 5,6 mrd.
kroner fra de regionale helseforetakene til kommunenes rammetilskudd. Midlene
er knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten
og ansvaret for utskrivningsklare pasienter. I tillegg foreslås
det å opprette et eget tilskudd til oppbygging av et øyeblikkelig
hjelp-tilbud i kommunal regi. De økte overføringene knyttet til
samhandlingsreformen er ikke regnet inn i anslagene for veksten i
kommunenes inntekter.
Regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for
2011, der det tas hensyn til at skatteanslaget er oppjustert, innebærer
budsjettforslaget for 2012 en reell økning i de samlede inntektene
på om lag 4,0 mrd. kroner, eller 1,1 pst. Verdiveksten anslås til
4,4 pst. Kommunesektorens frie inntekter i 2012 anslås å øke reelt
med 2,7 mrd. kroner, eller 1,0 pst., målt fra anslag på regnskap for
2011.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt
3.3.
Som følge av den internasjonale finanskrisen
reduserte Norges Bank styringsrenten markert gjennom høsten 2008
og første halvår 2009. Sammen med omfattende finanspolitiske tiltak og
tiltak rettet mot å stabilisere finansmarkedene bidro den ekspansive
pengepolitikken til at vi utover sommeren 2009 igjen så tegn til
oppgang i norsk økonomi. Norges Bank har siden satt styringsrenten
opp fra 1,25 til 2,25 pst.
På rentemøtet i september besluttet Norges Bank å
holde styringsrenten uendret på 2,25 pst. Norges Bank begrunnet
dette med lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting,
økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter ute. Banken understreket
samtidig at disse forholdene tilsier at renten holdes lav lenger
enn man tidligere har sett for seg. I markedet prises det nå inn
en viss nedgang i de norske markedsrentene det nærmeste året. Det
er usikkert i hvilken grad dette skyldes forventninger om lavere
risikopåslag i markedsrentene, eller forventninger om lavere styringsrente.
Sentralbanken i USA varslet nylig at renten
trolig vil holdes på et svært lavt nivå i minst to år framover.
Det forventes heller ikke renteøkninger fra sentralbankene i euroområdet
eller Storbritannia det nærmeste året. Rentenivået i landene rundt
oss har betydning for hvordan Norges Banks rentesetting påvirker
kronekursen. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken lettes presset
på pengepolitikken og kronekursen, og dermed på konkurranseutsatt
sektor. Kronen er nå knapt 2 1/4 pst. sterkere enn gjennomsnittlig nivå
i fjor, og 4 1/4 pst. sterkere enn gjennomsnittet for de siste fem
årene.
Forskjellen mellom tremåneders pengemarkedsrente
og forventet styringsrente er nå på nesten 1 prosentenhet i Norge,
opp fra om lag 1/2 prosentenhet i første halvår i år.
Renten på norske ti års statsobligasjoner har
gått ned 1 prosentenhet gjennom sommeren, og er nå 2,4 pst. Nedgangen
har trolig sammenheng med at mange investorer oppfatter norsk statsgjeld som
en trygg plassering.
Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt
3.5.
Finansinstitusjoner og finansielle markeder
har viktige samfunnsfunksjoner. Banker tar imot innskudd, yter kreditt
og formidler betalinger. Forsikringsselskaper avdekker risiko og
legger til rette for langsiktig sparing. Fremmed- og egenkapitalmarkedene
legger til rette for lånetransaksjoner og innhenting av egenkapital.
Det er en sterk gjensidig avhengighet mellom
realøkonomien og det finansielle systemet. Svikt i finanssektoren
svekker produksjon og sysselsetting, og lavere aktivitet i realøkonomien
har negative konsekvenser for finanssektoren. For å redusere risikoen
i finanssektoren legges det stor vekt på å fremme soliditet, likviditet
og god adferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn.
Norske myndigheter stiller minstekrav til soliditet
og likviditet i finansinstitusjonene, og har fastsatt omfattende
atferdsregler for aktørene i finansmarkedene. Finanstilsynet påser
at reglene følges. I Norge har vi lagt vekt på en enhetlig og konsistent
finansmarkedsregulering som dekker hele finanssektoren. Lik risiko
skal som hovedregel reguleres likt, uavhengig av hva slags type
finansinstitusjon som sitter med risikoen. Dette bidrar til mer
solide institusjoner og motvirker at risiko hoper seg opp der den
er minst regulert. Konsernregler skal sikre at både det enkelte
konsern samlet sett og de enkelte foretakene som inngår i konsernet,
skal være solide og likvide.
Norske myndigheter har videre lagt vekt på at
reglene ikke gjøres mer lempelige i gode tider og må strammes inn
i dårlige tider. Vi har også ett felles tilsyn for banker og andre
finansinstitusjoner (på tvers av bransjer). Dette gir bedre samlet
oversikt over utviklingen i finansnæringen og et bedre grunnlag
for å vurdere systemrisikoen i næringen.
Den internasjonale finanskrisen viste hvor sårbare
særlig bankene er hvis penge- og kapitalmarkedene ute svikter. Vi
så at tillitssvikt til bankene kan spre seg raskt og at svikt i
banksektoren kan ha svært negative konsekvenser for resten av økonomien.
Norske finansinstitusjoner har styrket soliditeten noe og skaffet
seg litt mer robust finansiering de siste par årene. Norske banker
har i liten grad investert i statsobligasjoner fra euroland med
høy statsgjeld. Der er nå ny uro ute. Sterkt redusert flyt i de
internasjonale penge- og kredittmarkedene vil likevel raskt kunne
svekke tilgangen på lån også for norske banker.
Internasjonalt utvikles det nå et nytt regelverk for
kapital og likviditet for banker og nye standarder for helhetlig
overvåking og regulering av finansmarkedene (makroovervåking). De
såkalte Basel III-standardene innebærer bl.a. strengere krav til
omfang av og kvalitet på kapital i bankene. Det foreslås også å
innføre et motsyklisk kapitalkrav (buffer) som innebærer at det samlede
kapitalkravet justeres opp i gode tider, og reduseres i nedgangskonjunkturer.
Europakommisjonen la 20. juli 2011 frem sitt forslag
til gjennomføring av Basel III-standardene for banker i EU-området,
det såkalte CRDIV-regelverket. Kommisjonen foreslår at det nye regelverket
fases inn over en lang periode, og først får full virkning fra 1. januar
2019. Forslaget skal nå behandles i EUs parlament og EUs råd. I
Kommisjonens forslag gis det et visst nasjonalt handlingsrom til
raskere innføring av EUs nye fellesregler, høyere risikovekter for
lån med pant i bolig- og næringseiendom, og strengere krav til egenkapitalandel
på slike lån.
Handlingsrommet for norske myndigheter vil avhenge
av hvordan EUs rettsakter blir endelig utformet og av beslutningen
i EØS-komiteen.
Norske myndigheter vil fortsatt legge vekt på
å utnytte det nasjonale handlingsrommet for å ha et regelverk som
bidrar til solide banker. Det kan være aktuelt å vurdere nordisk
samarbeid om strengere kapitalkrav for store og systemviktige banker
som benytter interne metoder for å beregne kapitalkrav på boliglån.
Det kan også være aktuelt, sammen med andre nordiske land, å vurdere
felles raskere innføring av Basel III enn det opptrappingsplanene
angir, for eksempel strengere kapitalkrav og motsyklisk kapitalbuffer.
Finansiell stabilitet og finansmarkedsregulering er
nærmere omtalt i avsnitt 3.6.
Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing
for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge
langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Statens
pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens
pensjonsfond Norge (SPN).
I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget
gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet
fastsetter retningslinjer for forvaltningen og følger opp den operative
forvaltningen i Norges Bank (SPU) og Folketrygdfondet (SPN). Fondet
skal forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig internasjonal kjøpekraft for
fondets kapital over tid, innenfor rammen av en moderat risiko.
I kraft av våre langsiktige investeringer i svært mange av verdens
selskaper har vi både et ansvar for og en egeninteresse i å bidra
til god selskapsstyring og til å ivareta miljø og sosiale hensyn.
Investeringene i fondet har en svært lang tidshorisont.
Strategien bygger derfor på vurderinger av forventet avkastning
og risiko på lang sikt. Investeringene er spredt på ulike aktivaklasser
og et bredt utvalg av land, sektorer og selskaper. Evnen til å tåle
svingninger i fondets avkastning fra år til år er stor. Urolige
tider i finansmarkedene betyr at vi må være forberedt på betydelige
svingninger i fondets avkastning i tiden framover.
I kapittel 4 omtales resultatene i forvaltningen
av Statens pensjonsfond i første halvår 2011. Det gjøres også rede
for enkelte aktuelle saker i forvaltningen av fondet.
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Grunnlaget
for velferden legges gjennom befolkningens arbeid, og det må derfor
legges til rette for høy yrkesdeltaking. Bærekraften i de fellesfinansierte
velferdsordningene avhenger av at vi lykkes med arbeidslinja. Det
vil bli enda tydeligere etter hvert som befolkningen eldes.
Yrkesdeltakingen i Norge er høy i internasjonal sammenheng,
og arbeidsledigheten er lav. Samtidig har det gjennom mange år vært
sterk vekst i antallet mottakere av helserelaterte ytelser. Ved utgangen
av første halvår 2011 mottok nærmere hver femte person i yrkesaktiv
alder sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller en uføreytelse.
Det er et sentralt mål for regjeringen å legge
til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen
fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, med vekt på tett oppfølging,
aktivisering og bruk av arbeidsmarkedstiltak for å lette overgangen
til jobb. Regjeringen foreslår å videreføre det høye tiltaksnivået
i 2011 også i 2012. Samlet sett gir budsjettforslaget rom for om
lag 71 200 tiltaksplasser, fordelt på rundt 17 000 plasser for ledige
og om lag 54 200 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette innebærer
en styrking av tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne.
Samtidig gir bedringen i arbeidsmarkedet rom for en viss reduksjon
i tiltaksnivået for ledige. Da ledigheten begynte å stige i 2008,
ble tiltakene rettet mot ledige økt betydelig. Nå vokser sysselsettingen
igjen, og ledigheten har gått ned. Deltakelse på arbeidsmarkedstiltak
kan føre til at arbeidsledige mindre aktivt søker jobb og gjøre dem
mindre tilgjengelige for arbeidsgivere som ønsker å dekke et økende
arbeidskraftbehov. For ungdom og personer med særlig lange ledighetsperioder
er det etablert garantiordninger som skal sikre tilbud om utvidet
oppfølging eller deltakelse på arbeidsmarkedstiltak.
Som del av regjeringens tiltakspakke i 2009
ble permitteringsregelverket tilpasset den vanskelige situasjonen
i arbeidsmarkedet. Endringene skulle gjøre det lettere for arbeidsgiver
å holde på kvalifisert arbeidskraft i en periode med lav etterspørsel.
Bygge- og anleggssektoren og industrien er de næringene som i størst
grad benytter seg av permitteringer. I begge næringene har sysselsettingen
tatt seg opp, samtidig som både ledigheten og antall permitterte
har avtatt. Fordi permitterte allerede er i et arbeidsforhold, kan
de ha lav søkeaktivitet. En lang permitteringsperiode kan bidra
til ytterligere passivisering og redusere overgangen til jobb. Regjeringen
forslår at endringene i permitteringsregelverket blir reversert
fra 1. januar 2012 for nye tilfeller. Ved endringer i situasjonen
i arbeidsmarkedet vil det bli gjort en ny vurdering av permitteringsregelverket.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del
av den økonomiske politikken i Norge. Regelmessige møter mellom
regjeringen og partene i arbeidslivet i Kontaktutvalget er en viktig
del av dette samarbeidet. Gjennom Det tekniske beregningsutvalget
for inntektsoppgjørene (TBU) legges det til rette for en felles
forståelse av tallgrunnlaget for inntektsoppgjørene.
I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge
et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en
forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet
gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger til rette for
fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi. En koordinert
lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler
først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer
som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet
over tid.
Norge har høye kostnader sammenliknet med nivået
hos våre handelspartnere. Dette skyldes både at lønnsveksten over
flere år har vært høy i Norge og at kronen har styrket seg. I lys
av svake vekstutsikter internasjonalt er det grunn til å forvente
at lønnsveksten hos våre handelspartnere vil holde seg lav en tid
framover. I denne situasjonen er det svært viktig at partene støtter
opp under den norske lønnsforhandlingsmodellen, der resultatet i
konkurranseutsatte virksomheter skal være retningsgivende for de
øvrige oppgjørene.
Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt
i avsnitt 3.8.
Strukturpolitikk er en samlebetegnelse på offentlige
tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser. Full sysselsetting
og god vekst i økonomien krever at ressursene tas i bruk og anvendes
best mulig. Strukturpolitikken skal bidra til dette.
I produktmarkedene gir konkurranse mellom tilbydere
en kraftig stimulans til kostnadsreduksjoner og innovasjon. Innovasjon
i form av nye eller forbedrede produkter og produksjonsmåter, opparbeiding
av nye markeder og utvikling av bedre måter å organisere bedrifter
på kommer forbrukerne til gode, bl.a. gjennom lavere priser og et
variert produktutvalg. Konkurranse bidrar dermed til god anvendelse
av samfunnets ressurser. Et viktig virkemiddel i strukturpolitikken er
derfor å redusere private og offentlige reguleringer som hindrer
virksom konkurranse eller etablering av ny virksomhet.
I næringer preget av såkalte naturlige monopoler kan
det imidlertid være nødvendig med reguleringer for å oppnå konkurranse.
Eksempler kan være elektrisitetsforsyning, elektronisk kommunikasjon,
post, vannforsyning og avløp, jernbane og flyplasser. I flere slike
nettverksnæringer er det etablert særskilt regulering, bl.a. for
å oppnå konkurranse der det er mulig, og for å sikre effektivitet
innenfor det resterende monopolområdet.
Næringer som er basert på utnyttelse av felles naturressurser,
må reguleres slik at en sikrer en forsvarlig og langsiktig forvaltning
av ressursene. Riktig utformet vil en skatt på den høye avkastningen
i slike næringer ikke påvirke verdiskapingen negativt. Effektiv
beskatning tilsier derfor at en stor andel av disse inntektene trekkes inn
til fellesskapet. Det bidrar til å finansiere offentlige utgifter
og gir grunnlag for lavere skatter på andre områder.
Næringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd,
særskilte skattefradrag, skjerming fra utenlandsk konkurranse mv.
All næringsstøtte vil påvirke konkurransen mellom bedrifter og næringer
og dermed hvordan ressursene i økonomien brukes. Det rettes derfor
særlig oppmerksomhet mot nivået og innretningen av næringsstøtten.
God kvalitet og et godt tilbud på offentlige
tjenester er viktig for befolkningens velferd, for å møte krav og
forventninger og for å sikre oppslutningen om fellesskapsløsningene.
Offentlig tjenesteproduksjon må drives effektivt dersom vi skal
ha mulighet til å finansiere økte kostnader knyttet til aldringen
av befolkningen. En velfungerende offentlig sektor kan også bygge
opp under effektiviteten i næringslivet. Strukturpolitikken må videre
legge til rette for omstillinger, slik at det kan skapes nye arbeidsplasser
med høy produktivitet og god lønnsomhet.
Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser
i produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel
5.
En bærekraftig utvikling ivaretar nåværende generasjoners
behov uten å undergrave kommende generasjoners muligheter til å
dekke sine. FN har slått fast at hovedutfordringene for en bærekraftig
utvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon i det biologiske
mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning av miljøgifter.
Regjeringen har ambisjon om at Norge skal være et
foregangsland i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Regjeringen
presenterer i denne meldingen en oppdatert strategi for bærekraftig utvikling
og omtaler arbeidet med indikatorer for livskvalitet internasjonalt
og i Norge. Rapporteringen av bærekraftindikatorer i de årlige nasjonalbudsjettene
videreføres. Indikatorene dekker bl.a. økonomisk samkvem med utviklingsland,
utslipp til luft, biologisk mangfold, naturressurser, helseskadelige
miljøgifter og økonomiske og sosiale forhold. Statistisk sentralbyrå
publiserer årlig utviklingen i bærekraftindikatorene sammen med bakgrunnsinformasjon.
Regjeringen har siden 2009 oppfylt målet om
at offisiell norsk bistand skal utgjøre 1 pst. av brutto nasjonalinntekten.
Importen fra u-landene som andel av total import er mer enn doblet
fra 1995 til 2010, særlig som følge av økt import fra Kina og Brasil.
Regjeringen vil overoppfylle Norges forpliktelse under
Kyoto-avtalen. I denne meldingen anslås behovet for kvotekjøp til
om lag 20 mill. kvoter for Kyoto-perioden sett under ett. Finansdepartementet
er i rute for å nå målet.
Hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter
og omsettelige utslippskvoter. Kvotesystemet er en integrert del
av EUs kvotesystem. Mer enn 70 pst. av de norske klimagassutslippene
omfattes nå av økonomiske virkemidler. Omlegging av engangsavgiften
har bidratt til at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler har
falt med nesten en firedel siden 2006.
Støtten til fornybar energi og energieffektivisering
gjennom Enova har økt betydelig. I sommer ble det inngått en avtale
med Sverige om et felles elsertifikatmarked fra 2012. Regjeringen
styrker arbeidet med å utvikle teknologi for fangst og sikker lagring
av CO2.
Regjeringen satser videre på tiltak mot klimagassutslipp
fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland, og bevilgningene
til klima- og skogsatsingen økes til 2,6 mrd. kroner i 2012.
Regjeringen arbeider aktivt for å få på plass
en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Resultatene fra de internasjonale
klimaforhandlingene i Cancún i Mexico i desember 2010 representerer
et framskritt fra klimaforhandlingene i København i 2009. Cancún-forhandlingene
ledet fram til beslutninger bl.a. om finansiering av klimatiltak i
utviklingsland og videre arbeid med å redusere utslipp fra avskoging
i disse landene.
Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalt
i avsnitt 3.9, mens arbeidet med å følge opp bærekraftstrategien
er omtalt i kapittel 6 i denne meldingen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at hovedmålet for regjeringspartienes økonomiske politikk er
arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Flertallet vil
skape et trygt, fremtidsrettet og bærekraftig Norge som bygger på
rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal
fornyes og utvikles, vi skal legge til rette for verdiskaping og
utvikling i hele landet, og vi skal bidra til et arbeidsliv der
alle kan delta. Flertallet mener at forslaget til
budsjett for 2012 bidrar til å nå disse målene.
Flertallet mener videre at budsjettforslaget
for 2012 er godt egnet for å trygge arbeidsplasser, verdiskaping
og velferd framover. Det er et ansvarlig budsjett for norsk økonomi,
og et budsjett som medvirker til trygghet for folks jobb og hjem.
Budsjettet er tilpasset en økonomisk situasjon med stor internasjonal
uro.
Flertallet viser til
at verden rundt oss er preget av stor økonomisk usikkerhet. Arbeidsledigheten
har bitt seg fast på et skremmende høyt nivå i Europa – særlig blant
unge. Mange land har store underskudd i budsjettene og en kraftig økning
i offentlig gjeld. Finanskrisen fra 2008 og 2009 er ikke over, men
viser seg i nye klær. Det som var en krise i aksje- og finansmarkedet
og utviklet seg til en statsgjeldskrise, er nå også en krise i arbeidsmarkedet.
En krise som takles slik at det rammer vanlige folk hardt, og mange
steder er årsaken til omfattende demonstrasjoner og sosial uro.
Flertallet understreker at store
og økende inntektsforskjeller i vestlige land både kan ha bidratt
til at krisen oppsto, og samtidig har medført at krisen rammer hardere
og er vanskeligere å bekjempe. Store forskjeller gir mindre støtte fra
befolkningen til redningspakker til banker og andre nødvendige krisetiltak,
og et forståelig raseri mot at de som har minst skal rammest hardest
av sparetiltakene som kommer i etterkant av gjeldskrisen. Også den
høye arbeidsledigheten rammer befolkningen ulikt. Den internasjonale økonomiske
krisen er derfor også en forskjellskrise, og flertallet påpeker
at å opprettholde de små forskjellene i Norge er en viktig del av forsvarsverket
mot framtidige kriser.
Flertallet tror den internasjonale
økonomiske uroen vil prege Europa i lang tid fremover. Flertallet er
samtidig klare på at dette også vil ramme Norge. Vi er et lite land
med tette økonomiske bånd til verden rundt oss. Vel 40 prosent av
det vi produserer, selger vi til utlandet. Det betyr at lavere etterspørsel
etter varer og tjenester internasjonalt vil påvirke norsk næringsliv.
En styrking av den norske krona svekker konkurranseevnen for de
bedrifter som lever av eksport av varer og tjenester til utlandet,
og vil sette eierskap og arbeidsplasser i industrien og annet konkurranseutsatt
næringsliv i fare.
Flertallet er bekymret for den
sterke gjeldsveksten hos mange husholdninger. Lave lånekostnader
etter skatt medvirker til denne gjeldsveksten. De fleste låner for
å kjøpe bolig, og man får på denne måten en gjeldsdrevet vekst i
boligprisene. Dette gjør det vanskeligere for ungdom å erverve sin
egen bolig på en forsvarlig, økonomisk måte. Flertallet vil
samtidig vise til at en renteoppgang i Norges styringsrente i en
situasjon med svært lave styringsrenter ute kan føre til en styrking
av den norske kronen, og en påfølgende forverring av situasjonen
for konkurranseutsatt næringsliv. Det ville kunne være tungt for
en rekke konkurranseutsatte bedrifter og flere lokalsamfunn ville
kunne bli rammet. For å bidra til å dempe boligprisveksten og å
gi unge i etableringsfasen mulighet til å kjøpe sin egen bolig,
bør bl.a. forhold på tilbudssiden i boligmarkedet og tiltak mot
uforsvarlig gjeldsvekst hos husholdningene vurderes. Flertallet viser
også til Finanstilsynets krav om egenkapitalandel ved kjøp av bolig.
Dette er et bidrag til økt finansiell stabilitet i norsk økonomi. Flertallet viser
til at lån med lang fastrenteavtale reduserer risikoen knyttet til
renteutvikling, og regner med at Finanstilsynets retningslinjer
tar høyde for at bankene kan ta hensyn til dette i sin kredittpraksis. Flertallet forutsetter
dessuten at Finanstilsynets retningslinjer ikke fratar finansinstitusjonene muligheten
til å yte lån til låntakere som også har startlån fra Husbanken,
selv om dette innebærer at samlet pant utgjør mer enn 85 pst. av
boligens verdi, dersom finansinstitusjonene og kommunene finner
dette forsvarlig etter en individuell vurdering.
Flertallet er opptatt av at innretningen
av finanspolitikken også må ta hensyn til at pengepolitikken fortsatt
er svært ekspansiv, selv om renten er økt fra bunnivået sommeren
2009. Rentene ute ligger fortsatt svært lavt, og behovet for betydelig
finanspolitisk konsolidering i mange land kan innebære at det vil
ta lang tid før rentene kommer opp på et normalnivå. Flertallet påpeker
at en særnorsk renteoppgang i denne situasjonen kan føre til en
styrking av kronen som valuta, og en påfølgende forverret situasjon for
konkurranseutsatt næringsliv.
Flertallet mener det er viktig
at finanspolitikken demper presset på rente og kronekurs. Vårt viktigste
forsvarsverk mot kriser er god styring av egen økonomi. Statens
utgifter må i større grad stimulere til at vårt næringsliv står
bedre rustet til å møte en tøffere internasjonal konkurranse. Vi
må bygge opp reserver i gode tider. Derfor er handlingsregelen viktig. Flertallet er
på denne bakgrunn tilfreds med at det for 2012 legges det opp til
et strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd på 122,2 mrd. kroner
i 2012, noe som er 2,4 mrd. kroner under 4-prosentbanen i handlingsregelen.
En slik ansvarlig og kontrollert innfasing av oljeinntektene gir
handlingsrom til å møte uforutsette hendelser i framtiden.
Flertallet er opptatt
av at den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil
økonomisk utvikling i Norge både på kort og lang sikt. Norske myndigheter
møtte finanskrisen i 2008 og 2009 – og det påfølgende tilbakeslaget
i økonomien – med en ekspansiv pengepolitikk og en offensiv budsjettpolitikk.
Dette var medvirkende til å holde arbeidsledigheten lav og etterspørselen
oppe, og regjeringen styrte Norge på en god måte gjennom den internasjonale
finanskrisen.
Det er bra at aktiviteten i norsk økonomi har
tatt seg opp etter finanskrisen, og flertallet merker seg
at aktiviteten i fastlandsøkonomien nå har steget i syv kvartaler
på rad. I år anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 2,8 pst.,
og for 2012 til 3,1 pst. Flertallet bemerker at dette
er om lag på linje med det historiske gjennomsnittet.
Flertallet er samtidig urolig
for den høye lønnsvekstens innvirkning på Norges konkurransekraft
internasjonalt. På bakgrunn av resultatene fra årets lønnsoppgjør
og ny statistikk etter revidert nasjonalbudsjett 2011 anslås lønnsveksten
til 4 pst. i år. Samme vekst anslås for 2012. Sammen med en sterk
norsk kronekurs så langt i år, er dette egnet til å svekke Norges konkurranseevne
målt mot våre viktigste handelspartnere. Flertallet anser
denne utviklingen isolert sett som utfordrende for framtidig verdiskaping
i bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Flertallet understreker
at budsjettpolitikken, pengepolitikken og lønns- og inntektspolitikken
må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i økonomien,
slik at en unngår store og negative effekter for Norge.
Flertallet merker seg også at
lønnsveksten, sammen med et historisk lavt rentenivå og lav arbeidsledighet,
har bidratt til sterk vekst i boligprisene de siste årene. Selv
om boligkjøp er en langsiktig investering, har blant annet rentenivået
og forventninger om stor boligprisøkning på kjøpstidspunktet innvirkning
på adferd og avgjørelser. Vedvarende lavt rentenivå øker også risikoen
for at husholdningene tar på seg uforsvarlig mye gjeld. Flertallet registrerer
at stadig flere hushold i Norge har en gjeldsbelastning som gjør
dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i
boligprisene. Husholdningene har nå i gjennomsnitt en gjeld som
er mer enn to ganger disponibel inntekt. Kombinasjonen av høy gjeldsbelastning,
flytende rente og høy andel av formuen plassert i bolig betyr høy
risiko for mange om renta skulle øke mer enn de har forventet og
boligprisene skulle falle. Flertallet ber regjeringen
følge denne utviklingen nøye.
Lave renter, høy vekst i inntektene og ytterligere oppgang
i petroleumsinvesteringene tilsier at veksten vil holde seg oppe
også fremover. Flertallet vil likevel understreke
at situasjonen i Norge kan snu raskt. Usikkerheten i finansmarkedene
i Europa og verden er svært høy. Norge kan ikke skjerme seg mot
kriser og store svingninger i verdensøkonomien. Flertallet viser
til at offentlig gjeldsoppbygging og forventninger om svakere økonomisk
utvikling preger mange av verdens største økonomier. Mange land
i Europa har i dag en høy statsgjeld målt mot landets bruttonasjonalprodukt.
Usikkerheten om utviklingen i verdensøkonomien og ulike politiske
avgjørelser i Europa gjenspeiles i betydelig uro i finansmarkedene. Flertallet registrerer
at regjeringen følger utviklingen nøye og har høy beredskap mot
et uventet skifte i økonomien.
Flertallet viser til meldingen
om Statens pensjonsfond som ble lagt fram i vår, der regjeringen
varslet at det ikke lenger synes å være grunnlag for en så sterk
konsentrasjon av investeringene i Europa som fondet har i dag. Komiteen
viste da til at departementet ville arbeide videre med fastsettelsen
av ny geografisk fordeling og la til grunn at endringer med vesentlig
betydning for fondets risiko og forventede avkastning vil bli lagt
fram for Stortinget før de gjennomføres. Flertallet viser
for øvrig til at det ikke ligger innenfor fondets mandat å gi støtte
til kriserammede land i Europa gjennom lån. Dette må i så fall gjøres
gjennom ordinære budsjettprosesser.
Klimaendringene er en annen viktig utfordring vi
står overfor i årene som kommer. For å sikre en bærekraftig utvikling
i Norge, må vi ikke forbruke så mye i dag at det reduserer mulighetene for
generasjonene som kommer etter oss. Flertallet er
opptatt av at de politiske valg vi gjør i dag i stor grad må ha
et langsiktig mål om reduserte klimautslipp i tråd med klimaforliket. Flertallet er
fornøyd med at regjeringen viderefører arbeidet med klima- og miljøtiltak
i 2012. Blant miljø- og klimasatsingene som prioriteres er tiltak
mot avskoging i utviklingsland, reduserte utslipp fra nye biler,
kjøp av klimakvoter, styrket kollektivtrafikk, støtte til fornybar
energi og energieffektivisering, samt sikring av naturmangfoldet.
Regjeringspartiene har siden 2005 ført en aktiv politikk
for å sikre norsk økonomi og for å trygge norske arbeidsplasser.
Norge har i dag Europas laveste arbeidsledighet. Dette er det viktigste
beviset på at regjeringen lykkes med sin politikk.
Flertallet er klare på at grunnlaget
for velferden legges gjennom verdien av vår felles arbeidsinnsats.
Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste
virkemidlet for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Flertallet merker
seg anslagene i budsjettet som tyder på at situasjonen på arbeidsmarkedet
vil være relativt stabil framover.
Flertallet viser til at Norge
i dag også er blant de landene i verden med høyest andel av befolkningen
i jobb. Det henger særlig sammen med at vi har lagt til rette for
kvinners deltakelse i arbeidslivet ved å satse på barnehager, fødselspermisjon
og krav til likestilling i arbeidslivet. Slik skal det fortsatt
være. Arbeidskraften er uten sammenligning vår viktigste ressurs,
og arbeidsløshet er sløsing med samfunnets ressurser. Til forskjell
fra mange andre land er folk som ikke kan jobbe også gjennomgående
godt sikret i Norge, gjennom sykelønn, dagpenger, arbeidsavklaringspenger
og uføretrygd. Flertallet påpeker at dette er en
helt sentral del av det sikkerhetsnettet som våre kollektive velferdsordninger
utgjør.
I årene fremover står Norge like fullt overfor
en rekke utfordringer, ikke minst knyttet til hvordan vi forvalter
arbeidsstyrken vår. Flertallet viser til at det også
her i landet er for mange som av ulike årsaker, ofte knyttet til
helse og sosiale forhold, står utenfor arbeidslivet. Flertallet mener
regjeringen fortsatt må trykke på for å få flere inn i arbeidslivet,
for å beholde flest mulig i jobb og for å få flere til å fullføre
videregående opplæring. Dette handler om livskvaliteten til den enkelte,
men også om næringslivets konkurransekraft og Norges framtidige
verdiskaping.
Flertallet er videre glade for
at forskjellene i Norge er redusert etter 2005. Etter en lang periode
med økende forskjeller, er forskjellene redusert de siste årene.
Regjeringens politikk for lav arbeidsledighet og et mer omfordelende
skattesystem har bidratt til dette. Norge og de andre nordiske landene
har også oppnådd bedre resultater enn de fleste andre industriland
på områder som materiell velstand, yrkesdeltaking, inntektsfordeling
og offentlige finanser. Produktivitetsveksten i Norge har ligget
høyere enn gjennomsnittet i OECD-området de siste 20 årene. Flertallet viser
til at produktiviteten og effektiviteten i de nordiske økonomiene
kan ha sammenheng både med det sosiale sikkerhetsnettet og de koordinerte
lønnsoppgjørene. Det sosiale sikkerhetsnettet reduserer den økonomiske
risikoen ved omstilling, og dette letter overgangen til mer produktive
og lønnsomme aktiviteter. Sentrale, koordinerte lønnsoppgjør gjør
det mulig å tilpasse lønnsveksten dersom det kommer økonomiske sjokk
utenfra.
God kvalitet og et godt tilbud på offentlige
tjenester er viktig for befolkningens velferd og avgjørende for
å sikre fortsatt oppslutning om et sterkt offentlig velferdstilbud.
Fornying og forbedring er viktig også i det offentlige. Teknologiutviklingen
gir nye muligheter for et bedre tilbud til landets befolkning og
bedrifter på mange områder, og muliggjør fornuftige strukturendringer
av enkelte tjenester. Flertallet er opptatt av at
offentlig tjenesteyting må kontinuerlig forbedres slik at kvalitet
og omfang sikres. Flertallet mener også at en god
offentlig sektor skal bygge opp under effektiviteten i næringslivet.
Dette er avgjørende for at det skal være mulig å finansiere velferden
i fremtida.
Flertallet er fornøyd
med at regjeringen innenfor rammen av en ansvarlig bruk av oljepenger
og et uendret skattenivå, har foreslått en rekke tiltak for å styrke
de brede fellesskapsløsningene og legge til rette for økt verdiskaping
og utvikling i hele landet. Budsjettforslaget for 2012 gir kvalitetsheving
og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg,
skole og barnehage. Justissektoren styrkes også betydelig.
Flertallet mener at en sterk
og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for gode velferdstilbud
over hele landet. Forslaget til statsbudsjett 2012 innebærer at
kommunene får en reell inntektsvekst på 5 mrd. kroner i 2012. 3,75
mrd. kroner av inntektsveksten kommer som frie inntekter. Slik trygger
vi velferden – i en tid hvor flere europeiske land varsler store kutt
i offentlige budsjetter og bygger den ned.
Flertallet bemerker at for å
skaffe handlingsrom i budsjettet gjennomføres enkelte innsparingstiltak.
Dette gjelder blant annet nominell videreføring av barnetrygdsatsene
og forslag om reduserte bevilgninger til regional utvikling. I tillegg
reverseres endringene i dagpenge- og permitteringsregelverket som
ble vedtatt i forbindelse med regjeringens tiltakspakke i 2009,
og det foreslås i tillegg en rekke mindre innsparinger på de ulike
departementenes områder.
Flertallet viser til
at budsjettet for 2012 innebærer en betydelig satsning på et godt
helsetilbud for alle og en bedre omsorg for de eldre. Sykehusenes
økonomi styrkes med 1,4 mrd. kroner for å styrke pasientbehandlingen,
redusere ventetider og sikre alle et likeverdig helsetilbud av høy
kvalitet i sykehusene. God effektivitet i samspillet mellom fastleger,
kommunenes helsetilbud og lokalsykehusene er viktig for at behandling
skal kunne gis i nærheten av der folk bor.
Det legges til rette for økt samhandling, forebygging
og å gi et bedre helsetilbud der folk bor ved at Samhandlingsreformen
følges opp med bevilgningsforslag på til sammen 740 mill. kroner, som
er 150 mill. kroner mer enn i saldert budsjett 2011. I tråd med
reformen overføres om lag 5,6 mrd. kroner fra helseforetakene til
kommunenes rammetilskudd.
Innen eldreomsorgen gir budsjettet blant annet rom
for tilsagn om tilskudd til 1 500 heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger
og sykehjem, som en opptrapping for å nå målet om å gi tilskudd
til 12 000 sykehjems- og omsorgsplasser innen utgangen av 2015.
Det foreslås videre et øremerket tilskudd på 150 mill. kroner til
kommunene til etablering av 2 300 dagaktivitetsplasser, slik at
om lag 5 000 flere personer med demens kan få et tilbud deler av
uken. Budsjettet legger til rette for at kommunene kan sikre en
verdig eldreomsorg, bygge ut kapasiteten og heve kompetansen og
kvaliteten i omsorgstjenesten.
Flertallet viser til
at budsjettet innebærer en fortsatt økning i bevilgningene til veg
og jernbane. Flertallet vil understreke at med dette budsjettet
trappes bevilgningene til Jernbaneverket ytterligere opp, slik at
det nå ligger godt an til at den økonomiske planrammen for Nasjonal transportplan
2010–2013 vil bli nådd i 2013. Basert på flat fordeling av planrammen
for 2010–2013 er oppfølgingen for Jernbaneverket etter tre år på
73,9 pst.
Regjeringen varsler en videre opptrapping av bevilgningene
til Statens vegvesen med sikte på oppfølging av den økonomiske rammen
for perioden 2010–2013. Budsjettforslaget for 2012 for Statens vegvesen,
sammen med bevilgningene for 2010 og 2011, innebærer en oppfølging
på 72,3 pst. av den økonomiske rammen i Nasjonal transportplan 2010–2019
for første fireårsperiode.
Flertallet konstaterer at det
bevilges i alt 16,3 mrd. kroner til veiformål i 2012, noe som er
en økning på 7,8 pst. fra saldert budsjett 2011. Til trafikksikkerhetstiltak
bevilges det 747 mill. kroner til i 2012. Det er 200 mill. kroner
mer enn i 2011.
Budsjettet for jernbanen økes til 12,5 mrd.
kroner i 2012, noe som utgjør en økning på 8,7 pst. fra saldert
budsjett. Flertallet viser til at dette gir rom for
oppstart av tre større jernbaneprosjekt, fortsatt nødvendig utbedring
av eksisterende jernbanenett, ny grunnrutemodell, samt utbedring
av en rekke jernbanestasjoner.
Flertallet mener budsjettets
prioritering av tiltak for et tryggere samfunn er svært viktig. Bevilgningene
til politi og påtalemyndighet økes med til sammen 696 mill. kroner,
hvorav 164 mill. kroner gjelder tiltak direkte knyttet til 22. juli
2011. Viktige satsinger i politiet er økt bemanning, IKT-tiltak
og fortsatt høyt opptak ved Politihøgskolen. Budsjettet legger til
rette for at alle nyutdannede fra Politihøgskolen sommeren 2012
skal tilbys jobb i politiet. I tillegg bevilges midler til anskaffelsesprosjektet
for nye redningshelikoptre og til vedlikehold av dagens redningshelikoptre
med til sammen 90 mill. kroner. Det vil gi oss mer trygghet – over
hele landet.
Flertallet viser til at Norge
den 22. juli 2011 ble rammet av angrep mot regjeringskvartalet og AUFs
sommerleir på Utøya. I alt 77 mennesker omkom. Mange ble skadet
og de materielle ødeleggelsene er omfattende. Regjeringen har iverksatt
en rekke tiltak for å håndtere situasjonen, og det er i budsjettet
avsatt 674,4 mill. kroner i 2012 til utgifter som følge av angrepene. I
hovedsak er forslaget knyttet til økte ressurser til politi- og
påtalemyndighet, voldsoffererstatning, psykososial oppfølging i
kommunene og sikring og rehabilitering av skadede bygninger.
Flertallet er videre fornøyd
med at budsjettet for 2012 realiserer og fullfører hovedmålene i langtidsplanen
for Forsvaret for 2009–2012.
Flertallet er tilfreds
med at målet om full barnehagedekning er oppnådd, og viser til at
finansieringsansvaret for barnehagene er overført til kommunene. Flertallet vil
videreføre satsingen på barnehager og mener det er riktig av regjeringen
å øke rammetilskuddet til kommunene med om lag 637 mill. kroner
til barnehageformål i 2012. Av dette er om lag 383 mill. kroner
knyttet til nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling for
barnehageplass.
Flertallet vil satse på utdanning
og framtidens arbeidstakere, fra grunnopplæring til voksenopplæring.
Det er et viktig mål at flest mulig gjennomfører videregående skole.
Innsatsen for å øke gjennomføringen i videregående skole videreføres
og styrkes i budsjettforslaget fra regjeringen, blant annet gjennom
tidlig innsats i barneskolen og tiltak på ungdomstrinnet. For å gjøre
opplæringen mer praktisk, variert og utfordrende innføres valgfag
for 8. trinn på ungdomsskolen fra høsten 2012. Kvalitetstiltak i grunnopplæringen
prioriteres, og utdanningskapasiteten økes for å ta høyde for økningen
i ungdomskullene i årene fremover.
For 2012 gir budsjettet 240 mill. kroner til
om lag 2 600 nye studieplasser som følge av tidligere opptrappinger
og nye studentkull. Flertallet er glade for at regjeringens
satsning på bygging av studentboliger følges opp, gjennom regjeringens
forslag om økte bevilgninger til bygging av om lag 1 000 nye studentboliger
i 2012.
Flertallet viser til
at budsjettets samlede skatte- og avgiftsendringer slår fordelaktig
ut for næringslivet med samlede lettelser på 1,1 mrd. kroner i 2012. Flertallet mener
det er positivt at vårens evaluering av skattereformen følges opp
og at det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget bidrar til forenkling,
økt likebehandling og tetting av skattehull. Samtidig vil næringslivets rammebetingelser
bedres av en del andre endringer i skatte- og avgiftsreglene.
Flertallet viser til at budsjettet
videre inneholder en rekke endringer i bilavgiftene. Engangsavgiften
får en sterkere miljøprofil. Dette vil bidra til at målet om et
gjennomsnittlig utslipp av CO2 fra nye biler på maksimalt 120 gram
pr. kilometer kan nås, samtidig som det tas større hensyn til lokal
luftforurensing. Omregistreringsavgiften reduseres og bilavgiftene
går samlet ned med om lag 185 mill. kroner i 2012. Flertallet merker
seg at regjeringen, for å bidra til mer forutsigbarhet, varsler
omlegging til en generell veibruksavgift innen utgangen av tiåret.
Innen 2020 skal alle drivstoff ilegges veibruksavgifter etter energiinnholdet
i drivstoffet, for å dekke eksterne kostnader og ivareta hensynet
til statens inntekter.
Flertallet viser videre til at
særfradraget for store sykdomsutgifter fases ut over en periode
på tre år. Flertallet mener ordningen har vært usosial,
byråkratisk og lite treffsikker. Midlene som frigjøres ved avvikling
av ordningen, skal brukes til å styrke eksisterende stønadsordninger.
For 2012 er det i budsjettet foreslått å øke folketrygdens refusjonstakster
til tannbehandling, styrke Husbankens tilskuddsordning til tilpasning
av bolig, samt øke bevilgningen til folketrygdens bilstønadsordning
for gruppe 2-biler for barn og unge. Midler som frigjøres fra ordningen
etter 2012, disponeres i forbindelse med budsjettprosessene for
2013 og 2014, og flertallet påpeker viktigheten av
at bruken av tilgjengelige midler vurderes i dialog med brukerorganisasjoner.
Flertallet viser avslutningsvis
til at maksimumsgrensen i eiendomsskatten for kraftverk økes i 2012
og 2013, samt at kapitaliseringsrenten øker i 2013.
Flertallet viser til
at den offentlige redningstjenesten er organisert som et samvirke
mellom en rekke etater, private og frivillige organisasjoner. Flertallet anser
de frivillige som en bærebjelke innen landredning i Norge. Flertallet mener
at det er viktig å opprettholde den dugnadsånden som råder blant
de frivillige, motivere for videre rekruttering, samt beholde organisasjonens
kompetanse og beredskap. Flertallet viser videre
til at regjeringen de siste årene har styrket den frivillige redningstjenesten flere
ganger, blant annet gjennom økt tilskudd til de frivillige, økte
refusjonssatser, og etablering av yrkesskadeforsikring for frivillige
redningsmannskap. Flertallet har merket seg at de
frivillige organisasjonene i etterkant av 22. juli 2011 har opplevd
økt interesse for frivillige redningstjenester, og at antall oppdrag
er økende. Flertallet foreslår derfor å styrke bevilgningen
til frivillige organisasjoner i redningstjenesten, med 5 mill. kroner
ut over regjeringens forslag.
Flertallet viser på samme måte
til det viktige arbeidet som hvert år legges ned av Redningsselskapet,
og foreslår å øke bevilgningene til Redningsselskapet med 5 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag.
Flertallet viser til at tilskuddsordningen
til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er viktig for mange
barn i familier med lav inntekt. I denne ordningen gis det tilskudd
til deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter og til kvalifisering
og inkludering for barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer.
Det gis også tilskudd til mer langsiktige og samordnende tiltak
som bidrar til å motvirke marginalisering av utsatte barn og unge.
Tiltakene skal bidra til skape åpne og inkluderende sosiale arenaer. Flertallet foreslår
å styrke ordningen i forhold til regjeringens forslag med med 7,5
mill. kroner. Det gir rom for å utvide ordningen til Bjerke bydel
i Oslo, samt til en generell styrking av posten.
Flertallet foreslår samtidig
å øke bevilgningene til Studiesenteret.no med 0,7 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Flertallet foreslår videre å
styrke bevilgningen til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk og Dyrevernalliansen
med henholdsvis 0,1 og 0,2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Flertallet viser videre til Sjømannskirkens
arbeid for barn med norsk mor eller far i Thailand, og foreslår
å bevilge 0,5 mill. kroner til arbeidet.
Flertallet foreslår til slutt
en engangsbevilgning til Kirkens familieverntjeneste på 1 mill.
kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at Oslo Domkirke har
hatt en spesiell rolle blant annet etter hendelsene 22. juli 2011. Dette
flertallet foreslår på denne bakgrunn å styrke bevilgningen
til Oslo Domkirke med 1 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 1 S (2011–2012) fra Kulturdepartementet
hvor tilskuddsordningen til private kirkebygg er foreslått avviklet. Dette flertallet viser
til at formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den
norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor
Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med
lavere egenfinansiering. Dette flertallet ønsker
å opprettholde ordningen, og foreslår å bevilge 9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet presenterer
i det følgende sitt forslag til statsbudsjett for 2012. Norge skal
være mulighetenes land. Vi besitter en kompetent og godt utdannet
befolkning. Vi har et innovativt næringsliv med internasjonal erfaring
og ambisjoner. Landet har store naturressurser og lange tradisjoner
med forsvarlig høsting og forvaltning. Med vår oljeformue har vi
skaffet oss betydelig finansiell kapital som gir oss store muligheter.
Samtidig er den globale økonomien i stadig utvikling,
og gammel suksess sikrer ikke fremtidens velferd. Disse medlemmer mener
vi derfor bør sikre at det handlingsrommet vår finansielle formue
gir oss, i større grad brukes til å øke vår fremtidige produksjonsevne.
Landet trenger en mer fremtidsrettet og dynamisk økonomisk politikk
med fokus på å bygge infrastruktur, styrke næringslivets konkurransekraft
samt satse på forskning og kunnskap. Disse medlemmer mener
vi derfor må være bedre til å dyrke frem og støtte opp om entreprenørskap
og gründerne. Gode ideer som skapes i Norge bør lettere kunne realiseres
i Norge. Dette vil bedre gjøre nasjonen bedre i stand til å ta nye
steg som energinasjon, industrinasjon og kunnskapsnasjon.
Disse medlemmer mener at dersom
vi skal realisere våre store muligheter, må vi gripe fatt i utfordringene.
«Flaskehalsene» i økonomien må utbedres for å sikre konkurranseevnen
og for å styrke verdiskapingen. Et høyt norsk lønnsnivå tillater
ikke at våre ingeniører og maskinarbeidere sitter i bilkø fremfor
å bygge nasjonen. Mange personer havner ufrivillig i trygdesystemet
fremfor i yrkeslivet. Produktive mennesker venter i sykehuskø fremfor
å skape verdier. Mye av den offentlige infrastruktur og bygninger preges
av et dokumentert vedlikeholdsetterslep.
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett fremmes
i en tid med stor økonomisk usikkerhet i mange land. Kampen for
å sikre at arbeidsplasser har livets rett er hard. Det minner disse
medlemmer nok en gang om hvor viktig det er at vi sikrer
konkurranseevnen til norsk næringsliv. Disse medlemmer mener
at vi må føre en skattepolitikk som ikke priser norsk arbeidskraft
ut i arbeidsledighet, men som tvert imot kan bidra til moderate
lønnsoppgjør. Situasjonen innebærer samtidig muligheter for å realisere noe
mer av finanskapitalen om til realkapital, ved at det er betydelig
ledig arbeidskraft tilgjengelig i våre nærområder.
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
bygger på Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for
2009–2013. Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti, med hovedmål
om å redusere skatter, avgifter og offentlige inngrep. Disse medlemmer ønsker
å skape et moderne velstand- og velferdssamfunn, med fremtidstro
og optimisme. Dette ligger til grunn for disse medlemmers prioriteringer.
Fremskrittspartiet har tro på enkeltmennesket. Hver
enkelt av oss skal i større grad enn i dag ha mulighet til å fatte
beslutninger som vedrører egne liv. Det er folk flest, ikke politikere
og byråkrater, som skal skape morgendagens Norge.
Det offentlige skal hovedsakelig være en positiv tilrettelegger
fremfor å innta en formynderlignende rolle. En av statens viktigste
oppgaver i økonomien er å legge rammer for en velfungerende og verdiskapende
markedsøkonomi, ikke å være en utøvende aktør i konkurransen. Klare, forutsigbare
og konkurransedyktige rammebetingelser innenfor rammene av en rettsstat
gir næringslivet gode vilkår for å blomstre.
Disse medlemmers forslag til
statsbudsjett for 2012 viser retningen for hvordan disse medlemmer ønsker
at staten skal innordne seg i forhold til å nå våre langsiktige
mål for samfunnet. Gjennom omprioriteringer på statsbudsjettet for
ett år, er det ikke mulig å vise alle de endringer som er nødvendig
for å etablere et friere og bedre samfunn for enkeltmennesket på
alle samfunnsområder. Derfor må disse medlemmers forslag
til statsbudsjett for 2012 leses som retningsgivende fremfor det
endelige målet.
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
vil både redusere skatte- og avgiftstrykket i norsk økonomi, og
samtidig gjøre omprioriteringer innenfor offentlige bevilgninger.
Det overordnede formålet er å øke næringslivets produktivitet og verdiskaping,
stimulere til økt deltakelse i arbeidslivet, bygge ut infrastruktur,
og stimulere til økt satsing på kunnskap og FoU.
Disse medlemmer foreslår betydelige
reduksjoner i skatter og avgifter. Lettelsene er innrettet for å
stimulere økonomien på en positiv måte, samtidig som det i særlig
grad vil komme innbyggere med lave og midlere inntekter til gode. En
redusert skattebelastning på næringslivet styrker konkurranseevnen.
En redusert skattebelastning på arbeidsinntekt bidrar både til generelt økt
arbeidsinnsats og tilrettelegger for et mer moderat lønnsoppgjør.
Disse medlemmer reverserer regjeringens unødvendige
skatte- og avgiftsskjerpelser. I tillegg foreslår disse medlemmer en
rekke skatte- og avgiftslettelser. På denne måten vil disse
medlemmer gi den enkelte husholdning større frihet til selv
å gjøre valg og prioritere sine økonomiske ressurser.
Disse medlemmer legger til rette
for å styrke investeringene i samfunnet, fordi det fjerner flaskehalser
i økonomien og muliggjør større verdiskaping i fremtiden uten å
skape press i økonomien. Disse medlemmer fremmer
også flere strukturelle endringer, som ser utgiftssider og inntektssider
av økonomien i en sammenheng. Disse medlemmer foreslår
å endre måten vi finansierer vei- og jernbaneutbygging, slik at
store prosjekter kan planlegges og gjennomføres bedre, raskere og
billigere av statlige foretak. En styrking av helsevesenet vil øke pasientbehandlingen
og kutte sykehuskøene. En mer imøtekommende holdning til private tilbydere
av helsetjenester vil øke produktiviteten i helsevesenet. Det gir
flere friske medborgere, og derved positive effekter i form av reduserte
trygde- og/eller sykelønnsutgifter. Disse medlemmer styrker
den økonomiske satsingen innen eldreomsorg, slik at disse medlemmer bedre
kan legge til rette for en verdig alderdom.
I disse medlemmers forslag fremmes
også flere lov- og regelendringer som vil medføre bedre rammebetingelser
for norsk næringsliv. Disse medlemmer foreslår tiltak
som vil hjelpe ung arbeidskraft inn i arbeidslivet og stimulere
bedriftene til gi ungdom en sjanse. Overfor fattige land reduserer disse
medlemmer fokuset på økonomisk bistand og vrir politikken
i retning av en mer handelsrettet tilnærming. I innvandringspolitikken
strammer disse medlemmer inn i asylinstituttet, og
forventer en vesentlig reduksjon i antall i asylsøkere.
Disse medlemmer foreslår å redusere
både statens inntekter og statens utgifter, samt omprioritere på
flere områder. Flere av disse medlemmers tiltak krever
noe tid for å realisere positive resultater, og medfører en marginal reduksjon
av budsjettets overskudd. Dette dekkes inn med en liten reduksjon
i budsjettets overskudd. Denne økte «oljepengebruken» er høyst forsvarlig,
og tilsvarer bare ca. 3 pst. av forventede investering på norsk
sokkel for 2012. Medregnet dynamiske effekter fra skattelettelser er
Fremskrittspartiets oljepengebruk innenfor handlingsregelen. Fremskrittspartiet
anser dog ikke dagens handlingsregel som et velegnet verktøy for
å skissere en ansvarlig økonomisk politikk, spesielt fordi den ikke
skiller mellom investeringer og løpende kostnader.
Budsjettallene tegner et relativt lyst bilde
av norsk økonomi. Både utgiftene og inntektene er større enn noen
gang. Oljefondet er på over 3 000 mrd. kroner. Disse medlemmer mener derfor
det er viktig ikke å la seg blende, men tvert imot følge nøye med
i begivenhetene rundt oss, hvor mørke skyer nærmer seg fra de fleste kanter.
Regjeringen må være forberedt på å gjøre nødvendige grep for å sikre
næringslivets konkurranseevne, trygge arbeidsplasser og opprettholde
likviditet i finansmarkedene. Det må blant annet innebære at regjeringen
er villig til å se på særnorske skatte- og avgiftskrav, særnorske
reguleringer og sikre at våre naturressurser kommer nasjonen til
gode.
Statsbudsjettets utgiftsside er for første gang over
1 000 mrd. kroner. Nominelle utgifter på 2012 budsjettet er nær
350 mrd. kroner høyere enn regjeringen Bondevik IIs budsjett for
2005. De nominelle skatteinntektene er over 300 mrd. kroner høyere
enn i 2005. Investeringene på norsk sokkel forventes å være rundt
170 mrd. kroner, mer enn dobbelt så høy som under regjeringen Bondevik
II. Nye, store oljefunn på norsk sokkel har skapt optimisme i vår
viktigste næring, og legger grunn for ytterligere store investeringer
med betydelig sysselsettingseffekt.
De store mulighetene til tross, regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2012 bærer etter disse medlemmers mening
preg av administrasjon fremfor visjon. En videreføring av den rød-grønne
politikken er ikke en tilstrekkelig måte å møte de store utfordringer disse
medlemmer forventer vil komme. Regjeringens tette samarbeid
med noen utvalgte parter i arbeidslivet innebærer at mange nødvendige
prosesser, som sågar regjeringen Stoltenberg I trolig ville støttet,
nå blir trenert eller lagt bort.
Disse medlemmer frykter at det
ikke legges tilstrekkelig grunnlag for fremtidig verdiskaping, spesielt
i lys av de mange mørke skyer i horisonten. Man må ikke la seg blende
til å tro at en tilfredsstilende status quo i norsk økonomi skyldes
dagens næringspolitikk. Oljenæringens betydelige kapitalinnsprøytinger
har medført en sysselsettingsvekst som begynte i 2003 med økt timetall
og deretter økt sysselsetting fra 2004. Disse medlemmer mener
norsk økonomi må være mer robust enn at svingninger i oljeinvesteringer
skal være den fremste suksessfaktor for en regjering. Særnorske
rammebetingelser som hindrer bruk av gass som energikilde i aluminiumsindustrien
og som forsøker å nekte bruk av gass på Melkøyaanlegget, som er
ilandføringsanlegget for Snøhvitgassen, reflekterer en regjering
som ikke prioriterer arbeidsplasser og verdiskaping.
Gjeldssituasjonen i flere EU land og i USA har skapt
betydelig uro i verdensøkonomien. Betydelig med motsykliske tiltak
i 2008/09 har økt gjeldsgraden i mange land, og dermed gjort de mer
sårbare ved en ny nedtur. De fleste prognoser har blitt nedjustert
i retning lavere vekst og høyere arbeidsledighet. Det vil trolig
også slå inn i norsk økonomi, selv om offensive grep kan dempe konsekvensene.
En satsing på infrastrukturutbygging er anbefalt som det primære virkemiddel
av Verdensbanken. Disse medlemmer mener dette er
et råd regjeringen burde lyttet til.
Norge er sterkt eksponert i den økonomisk vanskelige
situasjonen, både som en åpen eksportrettet økonomi, og gjennom
våre store investeringer i oljefondet. Det er viktig at oljefondet
har en langsiktig investeringsstrategi, med respekt for at det er
innbyggernes penger som forvaltes. Disse medlemmer er
godt fornøyd med at Oljefondet har endret deler av sin investeringsprofil
i retning av BNP vekting på obligasjoner og at man får en redusert
vekting i Europa. Det gir en mer akseptabel risikoprofil.
Disse medlemmers budsjettforslag
viser en alternativ måte å løse utfordringene Norge står overfor
på, både innenfor den økonomiske politikken så vel som på andre
samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en mer dynamisk økonomisk
politikk, med økt fokus på investeringer og tilrettelegging for
fremtidig verdiskaping. Prioriteringer som foretas i dette budsjettet må
sees i en slik sammenheng.
Disse medlemmer fremmer egne
forslag på en rekke viktige områder. Disse inkluderer skatte- og
avgiftsopplegg, strukturtiltak, lovendringsforslag, samt forslag
til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange av
forslagene har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis
ha målbar virkning for kommende budsjettår. De vil like fullt være
av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.
Disse medlemmer mener økonomisk
vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft
i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser
for den generelle velferdsutviklingen. Dette vil også gjøre Norge
bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene det økende antall
eldre vil medføre. Dette krever en økonomisk politikk som på kort
og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten,
og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende
i produktivitetsutviklingen internasjonalt.
Dagens budsjettsystem hindrer etter disse medlemmers mening
gjennomføringen av store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige
effekter i den økonomiske politikken, er det nødvendig å innføre
mer grundig langtidsbudsjettering i Norge. Samtidig må man i større
grad være opptatt av å skille mellom penger bevilget til forbruk
og penger som er investert. Dette påvirker økonomien på ulike måter.
Disse medlemmer foreslår
reduserte utgifter til offentlig administrasjon og byråkrati innenfor alle
områder. Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer mener
er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 15 mrd.
kroner på statens utgifter.
Disse medlemmer vil ha kraftige
reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket
med 21 mrd. kroner, eller 16 mrd. kroner om man tar hensyn til skattelettelsenes selvfinansieringsgrad.
Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som
kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker
gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv,
redusere subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer
og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker
en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer
arbeidsglede og skaperevne.
Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer,
samt statens overskudd med Fremskrittspartiets alternative budsjettopplegg
på om lag 345 mrd. kroner, knappe milliarden lavere enn med regjeringens
opplegg.
Forslag til budsjett – Hovedoversikt - Fremskrittspartiet
2012 | Endringer ift. regjeringen
(mill. kroner) |
| | |
Reduserte offentlige utgifter/reduserte
inntekter | | |
| | |
Redusert offentlig forbruk i budsjettrammene | | -15 061 |
Skatte- og avgiftslettelser | | 21 329 |
Dynamiske effekter av skatte- og
avgiftslettelser (25 pst. selvfinansieringsgrad) | | -5 332 |
Økte utgifter i forhold til regjeringen | | 936 |
| | |
Overskudd på statsbudsjettet med regjeringen (oljefondet)
| | 345 700 |
Overskudd på statsbudsjettet med frps alternative budsjett
(oljefondet) | | 344 764 |
| | |
Reduserte/Økte offentlige utgifter | | 2012 |
Statsforvaltning Ramme 1 | | -4 431 |
Familie/Forbruker Ramme 2 | | -132 |
Kultur Ramme 3 | | -1 280 |
Utenriks Ramme 4 | | -7 099 |
Justis Ramme 5 | | 639 |
Kommunal Ramme 6 | | -2 537 |
Arbeid og trygd Ramme 7 | | -2 927 |
Forsvar Ramme 8 | | 900 |
Næring Ramme 9 | | -59 |
Fiskeri Ramme 10 | | -74 |
Landbruk Ramme 11 | | -6 341 |
Energi Ramme 12 | | -1 257 |
Miljø Ramme 13 | | -228 |
Kontroll Ramme 14 | | -27 |
Helse Ramme 15 | | 2 895 |
Helse Ramme 15 Flyttet mellom ramme 15 og 18 ifbm. Samhandlingsreformen
| | 5 007 |
Kunnskap Ramme 16 | | 595 |
Transport Ramme 17 | | 3 800 |
Rammetilskudd Kommuner Ramme 18 | | 3 328 |
Ramme 18 Flyttet mellom ramme 15 og 18 ifbm. Samhandlingsreformen
| | -5 007 |
Tilfeldige inntekter Ramme 19 | | -500 |
Finans Ramme 21 | | -909 |
Utbytte fra statseide selskaper Ramme 23 | | 583 |
Sum reduksjon offentlige utgifter | | -15 061 |
| | |
Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg
for 2012 | | |
Inntektsskatter | | |
Minstefradrag for lønnstakere økes fra 78 150 til 90 000
kr
(sats økes fra 38% til 45%) | 6 556 | |
Minstefradrag for alderspensj. økes fra 65 450 til 80
000 kr
(Sats økes fra 26% til 30%) | 1 148 | |
Toppskatt trinn 1 (9%), innslagspunkt økes fra 490 000
kr til 520 000 kr | 1 072 | |
Forbedret BSU, økt sparebeløp fra 20 000 til 25 000 kr,
sparebeløp 300 000 kr | 250 | |
Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner øker fra
12 000 kr til 25 000 kr | 21 | |
Øke grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
til 8 000 kr | 13 | |
Frikortgrensen økes fra 40 000 kr til 50 000 kr | 130 | |
| | 9 190 |
Opprydning/forenkling | | |
Ikke øke jordbruksfradraget | -112 | |
Fjerne fagforeningsfradraget | -1 160 | |
| | -1 272 |
| | |
Kapitalskatter | | |
Redusere satsen i formuesskatt fra 1,1% til 0,9% (statens
andel reduseres) og | | |
øke innslagspunktet for formuesskatt til 900 000 kr | 2 648 | |
Økt fradrag for individuelle pensjonsordninger fra 15 000
kr til 40 000 kr | 80 | |
Fjerne arveavgiften | 540 | |
Ikke øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom
i utlandet med 10 pst. | 42 | |
| | 3 310 |
Næringsbeskatning | | |
Fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger | 800 | |
Øke grensen for arbeidsgiv.avg til 50 000 kr per arbeidstaker
og | | |
500 000 kr per organisasjon | 8 | |
Øke skattefri rabatt ved ansattes kjøp av aksjer i egen
bedrift til 15 000 kr. Tids- | | |
punkt for beskatning flyttes fra kjøps- til salgstidspunkt
| 85 | |
Skattefunn, fjerne lønnstak | 150 | |
Øke avskrivningssatsen for saldogruppe d) maskiner til
25% | 515 | |
Ikke fjerne lønnsfradraget | 220 | |
Heving av nedre grense for grunnrentebeskatning til 10
000 kVA for småkraftverk | 45 | |
| | 1 823 |
| | |
Avgifter | | |
Ikke øke mva på mat fra 14 pst. til 15 pst. | | 1 085 |
| | |
Bilavgifter | | |
Redusere effektkomponenten i engangsavgiften fra 2012
med 50 pst. | 1 200 | |
Redusere veibruksavgifter (drivstoffavgifter) med 1 krone
| 2 826 | |
| | 4 026 |
| | |
Grensehandel | | |
Redusere sjokoladeavgiften med 25 pst. | 283 | |
Redusere alkoholavgifter med 5% ifht regjeringen | 345 | |
Redusere tobakksavgiften med 5% ifht regjeringen | 235 | |
| | 863 |
Tollreduksjoner | | |
Fjerne toll på varer fra U-land (OECD-listen) | 600 | |
Heve grensen på tollfri import fra 200 kr til 1000 kr
| 100 | |
Opprydning i tollsatser | 100 | |
| | 800 |
Annet | | |
Dokumentavgiften reduseres med 10 pst. fra 2,5 pst. til
2,25 pst. | 650 | |
Fjerning av påslaget på nettariffen på 1 øre til Enova
780 | 780 | |
Fjerne engangsavgift for polititjenestekjøretøy | 30 | |
Sette ned losavgiften med 25 pst. | 163 | |
Fjerne engangsavgiften på drosjer | 53 | |
Regnskapsligning av fredede bygninger | 48 | |
Økte skatteinntekter som følge av sysselsettingstiltak
| -220 | |
| | 1 504 |
| | |
Sum skatte- og avgiftslettelser ramme
22 | | 21 329 |
| | |
Utbytte | | |
Redusert utbytte i Baneservice fra 50 pst. til 0 pst.
| 5 | |
Redusert utbytte NSB 50 pst. til 0 pst. | 76 | |
Redusert utbytte i Avinor fra 50 pst. til 0 pst. | 502 | |
Sum | | 583 |
Disse medlemmer viser
til at det er allmenn enighet om at utgiftene i et budsjett vil
ha ulik virkning for den enheten det er tenkt å styre. En bedrift
vil derfor være nøye med å skille faste og variable kostnader, og
den vil tydeliggjøre investeringskostnadene. Dette gjøres for å
vite om kostnadene står i forhold til inntektene, og fordi man ønsker
en detaljert innsikt i hvorvidt bedriften drives økonomisk forsvarlig
gjennom å vise et driftsresultat.
I motsetning til budsjettering i næringslivet
som skiller kostnader og investeringer er statsbudsjettet basert
på utgifter og skiller således ikke mellom en krone brukt på løpende
kostnader som byråkrati, og fornuftige investeringer. Videre får
fordelingen mellom investeringer og løpende forbruk svært liten
oppmerksomhet. I praksis betyr dette at en krone brukt til sosialhjelp
anses å ha samme virkning på økonomien som en krone brukt på investeringer
i moderne sykehusutstyr eller en krone brukt til bygging av et bedre
veinett.
Statsbudsjettet skiller heller ikke på hvor
pengene blir benyttet, og en krone benyttet i Norge blir vurdert
på nøyaktig samme måte som en krone brukt på å kjøpe varer og tjenester
i utlandet.
Disse medlemmer mener tiden er
overmoden for en dyptgripende reform for hvordan statsbudsjettet
utformes. En grunnleggende forutsetning for en slik reform er at
fremtidige budsjetter skiller mellom penger til forbruk og penger
til investeringer. Et slikt periodiseringsprinsipp er nødvendig
dersom man ønsker å få til en konstruktiv debatt om statsbudsjettets
konsekvenser for norsk økonomi. Det vil dessuten synliggjøre ukloke
investeringer som senere viser seg å ha langt lavere verdi enn man
trodde i utgangspunktet. Slike tilfeller vil synliggjøres som kostnad
i form av en nedskrivning.
Finanspolitikken burde ikke alene bedømmes ut i
fra statsbudsjettets totale rammer, men først og fremst vurderes
ut i fra hvordan statens inntekter fra skatter, avgifter og utbytte
fordeles mellom investeringer og forbruk, og hvordan dette påvirker
vekst og velferd i landet over tid.
En budsjettreform må samtidig på en langt mer dyptgripende
måte enn i dag inkludere budsjettvedtakenes flerårige konsekvenser.
Dette vil tydeliggjøre investeringenes levetidskostnader, og gjøre
det mulig å inkludere kostnader knyttet til vedlikehold, oppgraderinger,
personell, og ikke minst de eventuelle ringvirkningene investeringen
får for andre sektorer.
Med flerårige budsjetter vil Stortinget ha et
langt bedre grunnlag for å fatte sine vedtak, og man vil kunne unngå
situasjoner hvor det eksempelvis anskaffes materiell til Forsvaret
eller politiet det senere viser seg at det verken finnes personell eller
tilstrekkelige driftsmidler til å sette materiellet i operativ virksomhet.
Man vil også kunne forebygge at investeringer i nye veitraseer som blir
stående uferdig grunnet mangel på prosjektfinansiering.
Langtidsbudsjettering vil også gjøre det mulig
å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis
vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge
inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for industri
og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon
i antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får virkning over
tid, og som berører flere sektorer enn kun transportsektoren. På
samme måte vil man kunne beregne dynamiske virkninger av skatte-
og avgiftslettelser, som i år én fortoner seg som reduserte inntekter
for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter
grunnet mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien.
Dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter
tilsier at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn
av estimert avkastning på Statens pensjonsfond utland, beregnet
til 4 pst. Dette har ført til at regjeringens mulighet til å disponere
slike inntekter har gått fra 0 kroner i 1997 til ca. 150 mrd. kroner
i 2012. En slik regel er derfor svært lite egnet til å saldere statsbudsjettet
på, og gir ingen indikasjoner om hvorvidt regjeringen fører en bærekraftig
finanspolitikk. Dette fordi det ensidige fokuset blir rettet mot
beløpet som benyttes, og ikke hvordan pengene benyttes.
En handlingsregel bør i første rekke kunne definere
pengenes ulike virkninger på norsk økonomi over tid, og samtidig
skille mellom løpende utgifter og investeringer. Disse medlemmer ønsker
derfor en ny handlingsregel hvor det innføres en øvre grense for
årlig vekst i offentlig forbruk, begrenset ut i fra veksten i norsk
økonomi. På denne måten vil vi kunne sette tæring etter næring,
og ikke bevilge oss velferdsgoder man ikke kan finansiere over tid.
Parallelt bør man søke å øke veksten i økonomien, og på den måten
gjøre kaken til fordeling større. Dette bør gjøres ved å foreta
samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på bakgrunn av kapasitet hos
norske og utenlandske leverandører. Forutsetningen for slike investeringer
må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn av levetidskostnader
og konsekvensanalyser beregnet over flere år.
Folks atferd påvirkes av skatte- og avgiftsendringer.
Lavere skatt på inntekt øker lønnsomheten ved å jobbe og stimulerer
etter disse medlemmers mening folk til å jobbe mer.
Lavere avgifter reduserer prisene og frigjør dermed penger i økonomien.
Forbrukere og bedrifter kan dermed bruke pengene på andre måter.
Dette gir igjen økt aktivitet og dermed skatte- og avgiftsinntekter
til staten. Dette omtales gjerne som dynamiske effekter. Én krone
i skattelettelse betyr dermed ikke nødvendigvis én krone mindre
i inntekt for staten og én krone mindre til velferd, slik regjeringspartienes
representanter ynder å hevde. Skattelettelser har en viss selvfinansieringsgrad.
Disse medlemmer mener at Finansdepartementet
etter påtrykk har akseptert at skatte- og avgiftsreduksjoner har
dynamiske effekter i økonomien. Finansdepartementet har derfor innarbeidet
enkelte dynamiske effekter ved slike endringer. Det er positivt.
Internasjonal faglitteratur på området argumenterer imidlertid for
at de dynamiske effektene er langt sterkere, og disse medlemmer vil
derfor fortsette å utøve påtrykk på regjeringen slik at de reelle
effektene blir presentert.
Forskere fra blant annet SSB har utarbeidet
en analyse presentert i Samfunnsøkonomen nr. 4 2010 der de har studert
virkningene av skattereformen 2004–2006. Analysen konkluderer med
en selvfinansieringsgrad som følge av dynamiske effekter på 35 pst.
Som en sjablongmessig forenkling velger derfor disse medlemmer å
legge inn en selvfinansieringsgrad for sine foreslåtte skattelettelser
for 2012 på 25 pst. Disse medlemmer benytter samme selvfinansieringsgrad
for avgiftslettelsene.
Det finnes dynamiske effekter innenfor de fleste områder
på statsbudsjettet, avhengig av hvilke tiltak som gjøres. Slike
effekter omtales gjerne som effektiviseringsgevinster, synergier,
eller ringvirkninger av tiltak. Økte bevilgninger til veier vil
naturligvis bedre økonomiens virkemåte ettersom færre vil bruke
tid i kø og heller kan bruke tiden produktivt, og varer vil komme
raskere ut på markedet. Innenfor helsesektoren vil behandling av
flere pasienter og reduksjon av sykehuskøene få folk tilbake til
arbeidslivet hvor de opptjener inntekt og betaler skatt istedenfor
å motta sykepenger. Målbarheten innenfor disse feltene er imidlertid
noe mer krevende enn innenfor skatteområdet. Effektene vil dessuten
i mindre grad komme til syne første budsjettår etter at tiltakene
settes inn. Dynamiske effekter innenfor andre områder enn skatt er
derfor bare i begrenset grad tatt med i budsjettallene.
Disse medlemmer vil at skatte-
og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig
komme de med lav eller middels inntekt til gode. De fleste vil helst
arbeide for egen inntekt og de ønsker å kunne leve av den. Det gir selvstendighet,
verdighet og mening. Skattesystemet skal stimulere til at friske,
arbeidsføre mennesker får betalt for sitt talent, innovasjonsevne
og sin arbeidskraft.
Forslagene i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike årsinntekter
i 2012:
Din inntekt | FrP-lettelser ifht regjeringen | Skatteletter FrP i % av inntekt lønn |
50 000 | -2 600 | 5,2 % |
100 000 | -1 960 | 2,0 % |
150 000 | -2 940 | 2,0 % |
200 000 | -3 920 | 2,0 % |
250 000 | -3 318 | 1,3 % |
300 000 | -3 318 | 1,1 % |
350 000 | -3 318 | 0,9 % |
400 000 | -3 318 | 0,8 % |
450 000 | -3 318 | 0,7 % |
500 000 | -4 218 | 0,8 % |
550 000 | -6 018 | 1,1 % |
600 000 | -6 018 | 1,0 % |
1 000 000 | -6 018 | 0,6 % |
Forslagene i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike alderspensjoner
i 2012:
Din pensjon | Lettelser ifht Regjeringen | Skatteletter FrP i % av pensjon |
50 000 | 0 | |
100 000 | 0 | |
150 000 | 0 | |
200 000 | -2 240 | 1,1 % |
250 000 | -2 800 | 1,1 % |
300 000 | -4 074 | 1,4 % |
350 000 | -4 074 | 1,2 % |
400 000 | -4 074 | 1,0 % |
450 000 | -4 074 | 0,9 % |
500 000 | -4 974 | 1,0 % |
Disse medlemmer anser bunnfradragene
å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer
skattebyrden, og da i særlig grad for folk med lav eller middels
inntekt. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntekt, noe
som betyr at personer med lavere og midlere inntekter vil få størst
økonomisk nytte av slike fradrag.
Disse medlemmer registrerer at
til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», så opplever
stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet.
I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller over 20 pst.
av samtlige nordmenn mellom 18–65 år, og antallet er økende. Denne
utviklingen er ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker
ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor
arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere folk ut
i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere.
Disse medlemmer foreslår derfor
at minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 75 150 kroner til
90 000 kroner. Samtidig foreslår disse medlemmer å
øke satsen for fradraget fra 38 pst. til 45 pst.
For alderspensjonister foreslår disse medlemmer å
øke minstefradraget fra 65 450 kroner til 80 000 kroner. Satsen
for fradraget foreslår økt fra 26 pst. til 30 pst.
Den såkalte toppskatten har de senere årene
blitt underregulert, noe som har ført til at stadige flere lønnstakere
med vanlige inntekter har måttet betale toppskatt. Ikke minst har
dette gått ut over folk som har jobbet overtid. Disse medlemmer foreslår
derfor at innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økes fra regjeringens
foreslåtte 490 000 kroner til 520 000 kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
frikortgrensen fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Disse
medlemmer mener det er dobbeltmoralsk når regjeringen definerer
alle med inntekt under 100 000 kroner som fattige, samtidig som regjeringen
krever ca. 13 500 kroner i inntektsskatt fra en person som har nettopp
100 000 kroner i inntekt. Disse medlemmer ønsker
på sikt å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.
Disse medlemmer mener et skattefradrag
for fagforeningskontingenten er en favorisering av visse arbeidstakere,
og disse medlemmer ser ingen grunn til at en enkelt
arbeidstakers kontingent for frivillig medlemskap i en fagforening skal
subsidieres av alle. Samtidig er et slikt skattefradrag et indirekte
angrep de som velger å benytte seg av sin rett til ikke å være fagorganisert. Disse
medlemmer vil derfor foreslå å fjerne fagforeningsfradraget.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det er viktig at næringslivet
har insentiver for å få unge i jobb og stimuleres til å ta inn nye
lærlinger i en situasjon hvor mange bedrifter er forsiktige med
nyansettelser. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker
og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass når
de trenger det.
Disse medlemmer vil heve grensen
for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner
totalt og 50 000 kroner pr. ansatt. Det er viktig å stimulere til
aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske
barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon.
Disse medlemmer foreslår å øke
den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift
til 15 000 kroner. Tidspunktet for beskatning flyttes fra kjøpstidspunkt
til salgstidspunkt. Ansattes medeierskap er viktig når det gjelder
å styrke de ansattes engasjement i og tilknytning til bedriften.
Disse medlemmer ønsker avskrivningssatser for
våre bedrifter på linje med bedrifter i våre konkurrentland. Disse
medlemmer foreslår derfor at saldo for driftsmidler i saldogruppe
d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar
mv.) avskrives med inntil 25 pst.
Disse medlemmer mener formuesbeskatning er
en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes.
Formuesskatten tapper bedrifter for kapital, noe som fører til redusert verdiskaping
og derigjennom begrenser kapitalisters vilje og økonomiske evne
til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formuesskatten er en skatt
på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre
til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Som et skritt på veien mot
å fjerne formuesskatten, foreslår disse medlemmer at
prosentsatsen for formuesskatt reduseres fra 1,1 pst. til 0,9 pst. Disse
medlemmer foreslår samtidig å øke innslagspunktet for formuesskatt
fra 750 000 kroner til 900 000 kroner.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag
om å øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom i utlandet
med 10 pst.
Disse medlemmer foreslår å heve
øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig
maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen
til 28 pst. Det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital for
kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere
større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet i markedet.
BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse
medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig.
Disse medlemmer mener Skattefunn-ordningen
bør forbedres for å stimulere til mer forskning og utvikling (FoU)
i privat sektor. Dagens maksimale timepris på 500 kroner per time
gjenspeiler ikke de reelle kostnadene for FoU i mange sektorer,
og disse medlemmer foreslår derfor å fjerne lønnstaket.
Dette vil avbyråkratisere ordningen samtidig som det vil gjøre det
mulig for samtlige fagområder å benytte seg av ordningen.
Disse medlemmer foreslår at fradragsrammen
økes til 25 000 kroner. Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner
er en måte å sikre finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har
utløst vekst i gavene til disse organisasjonene. Det er langt bedre
å la de frivillige få beholde mer midler selv, i stedet for å være avhengig
av statlige overføringer.
Disse medlemmer ser på arveavgiften
som en dobbeltbeskatning og foreslår å fjerne den i sin helhet fra
1. januar 2012. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv
av familieeide bedrifter og fast eiendom (som for eksempel boliger
og hytter), hvor det ofte må tas opp lån for å betale avgift til
staten.
For disse medlemmer er det viktig
at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig
og rimelig personbil, basert på egne behov, og ikke på de behov
staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet. Disse medlemmer støtter
ikke tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant
verdens høyeste drivstoffavgifter. I et land med store avstander
og spredt bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel.
Store deler av befolkningen bor i spredt bebygde områder
med begrenset eller ingen mulighet til å benytte et kollektivtilbud.
For denne delen av befolkningen er bilen eneste mulighet til å komme til
og fra arbeide. Mange familier som har barn som skal på fotballtrening
eller øve i musikkorpset er også helt avhengige av bilen for at
barna skulle kunne delta på disse aktivitetene.
Bilen gir også befolkningen en unik mulighet
til å oppleve nye ting, eller på en effektiv måte komme seg ut i
naturen, enten som rekreasjon eller for å drive jakt og fiske. Dessverre
legger det særnorske avgiftsnivået, og systemet sterke hindringer
i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene. Disse
medlemmer vil forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.
Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller
ingen insentiver til å fornye bilparken. Norge har en av Europas
høyeste gjennomsnittsalder på personbilparken, noe som betyr at
store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.
Avgiften for kjøp av nye biler er i dag bygd
opp gjennom én del CO2-avgift, en del NOX-avgift, én del vektavgift
og én del effektavgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig
progresjon som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler.
Dette rammer spesielt store barnefamilier som er avhengige av litt
større biler. Mange barnefamilier tvinges derfor å velge en liten
bil, fremfor en bil som dekker deres behov.
Disse medlemmer ønsker i første
rekke å fjerne effektavgiften over to år slik at befolkningen i
større grad kan velge den bilen de selv mener de har behov for.
Med en reduksjon i avgiftene slik disse medlemmer har
skissert vil kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens
behov, fremfor statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom
avgiftsbelegging.
Disse medlemmer viser til at
det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for
engangsavgift for hhv. ambulanser og begravelseskjøretøy og at dette
er foreslått videreført i regjeringens forslag til vedtak om engangsavgiften
på motorvogner § 2 f) og g). Disse medlemmer ser
ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles med
øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill.
kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere
utstyr.
Disse medlemmer viser til høringsinnspill
fra Norges Taxiforbund av 18. oktober 2011 og foreslår at drosjer
burde får redusert CO2- og NOX-komponentene i engangsavgiften til
40 pst. av avgiften for personbiler.
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensin
og dieselavgift. Disse medlemmer mener topografi,
befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde
ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at
Norge er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn uforståelig
at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Disse
medlemmer ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, men
også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale
liv. Disse medlemmer har registrert at mange flytter
fra distriktene og inn til større sentra. Ved å redusere avgiftene
på drivstoff med én krone reduserer man også avstandsulempene, noe
som i større utstrekning vil legge til rette for at de som ønsker
å bo i spredt bebygde områder kan gjøre det.
Disse medlemmer foreslår derfor
at avgiftene for bensin- og dieselavgiften senkes med én krone per
liter.
Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder
alkoholavgifter, og vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere
enn våre naboland. Dette er lite fornuftig da høyere avgifter uten
tvil fører til mer ulovlig alkoholomsetning (illegal produksjon
og organisert smugling). Økt grensehandel resulterer i at salget
av norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike
bryggerier står i fare for å bli lagt ned. De store forskjellene i
avgifter mellom landene på forskjellige tobakksvarer forsterker
også handelslekkasjen til våre naboland. I tillegg pålegges sjokolade
og sukkervarer høye avgifter som gjør at prisene på slike produkter
er langt lavere i våre naboland.
Disse medlemmer ser med uro på
at utviklingen i handelslekkasjen til utlandet forsterkes med det
skyhøye avgiftsnivået i Norge.
Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, og
er anslått av bransjeorganisasjoner til å utgjøre rundt 10 mrd.
kroner, og har vært jevnt økende de senere år.
Disse medlemmer ønsker å gå motsatt
veg. For å minske grensehandel, smuglig og redde norske arbeidsplasser
foreslår disse medlemmer derfor å redusere avgiften
på øl, vin, brennevin, snus og tobakk med 5 pst., og sjokoladeavgiften
med 25 pst. i forhold til regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
påslaget på nettariffen på ett øre til Enova. Ettersom ordningen
med grønne sertifikater trer i kraft kan store deler av Enovas virksomhet
fases ut.
Dokumentavgiften, også kalt «flytteskatten»,
er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen.
Den straffer de som har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige
eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten
i det norske arbeidsmarkedet. Den rammer også unge i etableringsfasen
som skal skaffe seg bolig hardt. Disse må i tillegg til høye boliglån
ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer
ønsker å fjerne denne avgiften på sikt, og foreslår at den i første
omgang settes ned fra 2,5 pst. til 2,25 pst.
Offentlige rammebetingelser favoriserer vei-
og jernbanetransport på bekostning av sjøtransport, fordi en større
andel av transportkostnadene for sjøtransport er knyttet til offentlige
avgifter enn for varetransport med lastebil og tog. Dette gjelder
spesielt losgebyret, der også de som ikke benytter tjenesten må
betale for losberedskap. Disse medlemmer vil ha rettferdig konkurranse
mellom transportmidlene, og vil derfor på sikt fjerne losgebyret.
Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes fra veiene
til jernbanen og over på sjøen. Dette må gjøres over flere år, og disse
medlemmer kutter i første omgang losavgiften med 167,2 mill.
kroner i alternativt statsbudsjett for 2012.
Flere rapporter, mye forskning og erfaring konkluderer
med at de u-land som har satset på frihandel og eksport av varer
har oppnådd mer velferd og økonomisk vekst. Disse medlemmer mener
det er dobbeltmoral at samtidig som man bidrar med bistand og nødhjelp
til u-land, hindrer man de samme land å eksportere varer til Norge.
Dette i form av høye tollmurer på flere hundre prosent. Da sier
det seg selv at det blir vanskelig for bønder og produsenter i u-land
å få solgt sine varer til Norge. For verdens fattige land er handel
med vestlige land uten tvil viktig for å kunne øke befolkningens
velferd, samt stimulere til utenlandske investeringer i landet.
Disse medlemmer foreslår derfor
å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som trolig
vil tilsvare rundt 600 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette
vil resultere i økt handel med u-land, og ikke minst billigere varer
for norske forbrukere og et mer eksotisk utvalg av produkter å velge
mellom.
De globale matvareprisene de siste årene har
økt dramatisk, og i enda større grad i Norge. Mens en av mange årsaker
kan tilskrives naturlige svingninger i klimaet, så må byråkratiske
reguleringer og proteksjonisme i Vesten så vel som i u-landene ta
sin del av ansvaret. Her til lands har matvareprisene også økt veldig
mye på grunn av meget dyre landbruksoppgjør de senere år. Videre
er dette den tredje gangen den rød-grønne regjeringen øker merverdiavgiften
på mat. Disse medlemmer viser til at disse
medlemmer i 2004 fikk redusert merverdiavgiften på mat til
11 pst.
Disse medlemmer mener oppryddingen
av slik toll må fortsette, og kutter 100 mill. kroner øremerket
dette for 2012, samt vi ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget
om langsiktig plan for avvikling toll.
Disse medlemmer ønsker også at
regjeringen legger frem sak for Stortinget der tollgrensen (verdigrensen
for tollfri innførsel av varer for privat import) på 200 kr økes
til 1 000 kr, som alle de politiske partiene på Stortinget har lovet
i diverse valgkamper.
Disse medlemmer viser til at
andre forslag som angår Finansdepartementets ansvarsområde og som
ikke nødvendigvis har provenyvirkning eller trenger mer tilretteleggende
arbeid før de kan gjennomføres for 2012, er listet opp under avsnitt
3.2.21.2.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Norge har en sterk økonomi som gir oss handlefrihet og en
lav arbeidsledighet som skaper trygghet. Store olje- og skatteinntekter
bidrar til at regjeringen fortsatt kan øke utgiftene på mange områder.
Kontrasten er stor til resten av Europa som må gjennomføre store
kutt i offentlige budsjetter.
Disse medlemmer mener at regjeringens budsjett
for 2012 viser at Norge er i en spesielt gunstig posisjon. Samtidig
fremgår det tydelig at utfordringene for våre konkurranseutsatte
bedrifter og arbeidsplasser er store på grunn av et særnorsk høyt
kostnads- og skattenivå. Det betyr at situasjonen raskt kan forverre
seg. Det er derfor avgjørende at vår handlefrihet brukes til å styrke
innovasjons- og vekstevnen i norsk økonomi. Trygghet skapes gjennom
kunnskap og konkurransekraft.
Den økonomiske krisen som rammer mange land
i Europa, vil også få konsekvenser for mange arbeidsplasser og lokalsamfunn
i Norge. Når veksten i Europa uteblir, faller markedet for våre
eksportvarer. I tillegg har kronen styrket seg. Det gjør norske
eksportvarer dyrere. I møte med et tøffere marked har regjeringen
Stoltenberg II utstyrt våre bedrifter med en ekstra tung ryggsekk
med særnorske skatter og et særnorsk høyt kostnadsnivå. Mange bedrifter
i privat sektor har allerede gått konkurs. Den høye aktiviteten
i petroleumssektoren demper effekten, mens andre deler av konkurranseutsatt
sektor er utsatt og vil rammes.
Disse medlemmer mener at budsjettet
for 2012 må måles på om det bidrar til å trygge jobber og sikre
velferden. Den store usikkerheten i verdensøkonomien gjør utfordringen
større. Mange av de faktorer som påvirker norsk økonomi kan vi gjøre
lite eller ingen ting med. Det gjør det desto viktigere å ta tak
i de områder som politikken kan påvirke:
Moderat bruk av oljepenger
og et stramt budsjett kan dempe veksten i kostnadsnivået og sikre konkurranseevnen.
Vekstfremmende skattelettelser vil styrke
arbeidslinjen og bidra til nye investeringer i næringslivet.
Investeringer i kunnskap og infrastruktur
styrker innovasjonsevnen og vekstevnen i økonomien.
Et moderat lønnsoppgjør er avgjørende for
å unngå ytterligere tap av konkurranseevne og arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
Norge siden finanskrisen begynte i 2008 har mistet 57 000 arbeidsplasser
i private bedrifter, mens offentlig sektor har vokst med 43 000.
Denne utviklingen er ikke bærekraftig.
Konkurranseevnen holdt seg under den borgerlige
regjeringen, og produktivitetsveksten var høyere i Norge enn hos
våre handelspartnere. Siden regjeringsskiftet i 2005 har konkurranseevnen
blitt vesentlig svekket og produktivitetsveksten vært lavere enn
hos våre handelspartnere. Denne utviklingen må snus. Trygge jobber
og økonomisk vekst er avgjørende for å sikre morgendagens velferd.
[Figur:]
Kilde: NHO
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett støtter regjeringens forslag om bruk
av oljepenger for 2012. Regjeringen legger opp til å bruke om lag
122 mrd. kroner. Det utgjør i underkant av 4 pst. av Statens pensjonsfond
utland. Nivået på oljepengebruken er dermed i tråd med handlingsregelen. Disse medlemmer mener
at budsjettet ikke kan sies å være spesielt stramt. Utgiftene på
budsjettet øker med 46 mrd. kroner fra 2011 til 2012, og det legges
opp til å bruke i overkant av 10 ekstra oljemilliarder. Budsjettet
er i økonomisk forstand nøytralt. Det betyr at budsjettet i liten
grad påvirker presset i økonomien.
Disse medlemmer mener at uroen
i den internasjonale økonomien og krisen som preger deler av Europa
tilsier at det er nødvendig å ha beredskap for nye tiltak i Norge.
Dersom det blir aktuelt, er det spesielt viktig å ha fokus på tiltak
som kan dempe virkningene for konkurranseutsatt sektor og som kan
styrke innovasjonsevnen. Høyre har lang tradisjon for å stille opp
og ta medansvar sammen med andre partier når det kreves. Det vil
vi selvsagt også være om situasjonen forverrer seg i europeisk og
internasjonal økonomi.
Det er stor usikkerhet knyttet til mange av
budsjettanslagene. Det gjelder både oljeprisen og vekstanslagene.
Årslønnsveksten er beregnet til å bli om lag 4 pst. Med svak produktivitetsutvikling
i Norge og tilbakeslag i europeisk økonomi, er anslaget for Norge
urovekkende høyt.
Disse medlemmer viser til at
debatten om økonomisk politikk i Norge i stor grad handler om hvor
mye penger som brukes, og i liten grad om hvordan pengene brukes
og hvilke resultater som oppnås. Moderat bruk av oljepenger er viktig
både for å unngå ubalanser i økonomien og for å sikre trygghet for
pensjon for både dagens og morgendagens pensjonister. Å holde seg
til handlingsregelen for bruk av oljeinntekter er en viktig del
av en ansvarlig økonomisk politikk. Samtidig er det vel så viktig
å diskutere hvordan pengene som bevilges over statsbudsjettet brukes,
og hvilke resultater som oppnås. Høyre vil vri veksten i utgifter
fra direkte næringsstøtte, administrasjon og drift til investeringer
i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.
| 2005 | 2012 | Vekst |
Utgifter i alt | 650 053 | 1 006 073 | 55 pst. |
Statens egne driftsutgifter | 91 767 | 149 014 | 62 pst. |
Nybygg, anlegg | 40 227 | 54 006 | 34 pst. |
Overføringer | 518 059 | 803 053 | 55 pst. |
Beløp i antall mill. kroner. | | | |
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II har gjort veksten i pengebruk på ulike
områder til sitt mantra. Disse medlemmer vil ha fokus
på resultatene som oppnås. Norge ligger svært høyt i pengebruk på
de fleste områder, men oppnår ikke tilsvarende gode resultater.
Tvert imot viser også norske undersøkelser at «Best practice» i
offentlig sektor kan gi betydelige besparelser som brukes til å
skape bedre tjenester eller nye investeringer. En analyse publisert
av Frischsenteret i 2010 (Edvardsen, Førsund, Kittelsen: Effektivitets-
og produktivitetsanalyser på StatRes-data, Rapport 2/2010) viser
at om alle enheter var like produktive som den beste, ville det
vært frigjort 6 000 årsverk i universitets- og høyskolesektoren,
8 mrd. kroner i sykehussektoren og 2 000 årsverk i politidistriktene.
I disse tre sektorene innebærer det at brukerne kunne fått 25 pst.
bedre tjenester dersom alle enheter var like produktive som «Best
practice». Disse tallene er selvsagt bare en illustrasjon, men de
viser at potensialet er stort. Jobber vi smartere kan vi få både
flere og bedre tjenester.
Norges utfordringer må adresseres nå, om vi
skal legge et grunnlag for en vekst og varig velferd. Disse
medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett utarbeides
av Høyres stortingsgruppe mellom fremleggelsen av regjeringens budsjett
6. oktober, og Finanskomiteens avgivelse i midten av november. I
løpet av disse ukene kan man ikke endre alt man skulle sett annerledes
i norsk politikk, men man kan vise en annen kurs for Norge.
Høyres samlede finanspolitiske opplegg | |
Reduserte offentlige utgifter, bokført | 11 091 mill. kroner |
Inntekstøkning, inkl. skatteveksling | 5 290 mill. kroner |
Skattereduksjoner, bokført | 8 543 mill. kroner |
Skattereduksjoner, påløpt | 12 662 mill. kroner |
Utgiftsprioriteringer | 7 615 mill. kroner |
Disse medlemmer vil
understreke at Høyre vil bygge videre på den Nordiske modellen og videreutvikle
vårt velferdssamfunn. Det krever vilje til forandring. Vi må jobbe
smartere i offentlig sektor, og åpne for samarbeid med private for
å få flere og bedre tjenester. Disse medlemmer vil
bygge Norge som kunnskapsnasjon og trygge jobber gjennom bedre konkurransekraft.
Derfor: Trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft.
Disse medlemmer mener
at Norge må styrkes som kunnskapsnasjon for å møte fremtidens utfordringer.
Oljeinntektene vil etter hvert avta, og vi må i større grad skape
verdier i kraft av vår kompetanse. PISA-undersøkelsene viser at
Norge er på samme nivå som i 2001, og at elever i land som Finland
gjør det bedre enn norske elever på en rekke områder. Skolen må styrkes
for å gi elevene mer kunnskap. En god lærer kan utjevne sosiale
forskjeller mellom barn, og gi alle like gode muligheter uavhengig av
bakgrunn. Derfor vil Høyre først og fremst investere i lærernes
kompetanse.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslår å gi tilbud om etter- og videreutdanning til dobbelt
så mange lærere sammenliknet med dagens tilbud. Høyre øker bevilgningen
med 500 mill. kroner. Finansieringsmodellen for etter- og videreutdanning
foreslås lagt om, slik at staten dekker 60 pst. av kostnaden, mens
kommunen og læreren selv dekker 20 pst. hver. Dette legger til rette
for at 4 000 lærere kan få tilbud om etter- og videreutdanning –
opp fra 1 500 i 2011. Regjeringen har de siste årene senket ambisjonene
for etter- og videreutdanning.
Ordingen med leksehjelp på barneskolen har ikke
gitt tiltrekkelig effekt på elevenes læring. Disse medlemmer vil
derfor avvikle ordningen på barnetrinnet, og vil i stedet innføre
2 timers ekstra undervingstimer for å gi elevene bedre kunnskap
i basisfagene. Videre innføres det 4 timers leksehjelp på ungdomskolen,
der behovet for og effekten av et slikt tiltak er større. Dette
er også et viktig tiltak for å sikre et godt grunnlag for videregående
opplæring, og dermed begrense frafallet på dette trinnet.
De siste årene er det utviklet en rekke vitensentre og
såkalte Newton-rom der barn kan lære realfag gjennom lek og nye
undervisningsmetoder. Dette er et tiltak som bidrar til økt læreglede
og som vil stimulere flere elever til å velge realfag i fremtiden.
Denne kompetansen er avgjørende for at Norge skal kunne hevde seg
i det globale kunnskapssamfunnet. Selv om flere vitensentre er etablert
i samarbeid mellom kommuner og næringsliv, er den statlige støtten
ikke styrket tilsvarende. Høyre foreslår å øke bevilgningene til
vitensentre og Newton-rom med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer vil sørge for
at flere kan gjennomføre yrkesfaglig utdanning, slik at vi utdanner
flere gode håndverkere og andre fagfolk. Teori og praksis må henge
bedre sammen, og flere må få tilbud om praksisplass. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke tilskuddet til lærlinger
med 50 mill. kroner, slik at flere kan få arbeidstrening og opplæring
i bedrift.
Disse medlemmer viser til at
det er et økende antall studenter på universiteter og høyskoler, uten
at regjeringen har økt bevilgningene tilsvarende. Dette fører til
at studietilbudet blir dårligere ved mange læresteder. Disse
medlemmer vil styrke kvaliteten i høyere utdanning, og foreslår
derfor 100 mill. kroner i økte basisbevilgninger til offentlige
høyskoler og universiteter, og 5 mill. kroner til private høyskoler. Disse medlemmer vil
legge bedre til rette for studier i utlandet, og foreslår økte bevilgninger
til freshman-studier i USA og andre land, samt andre tiltak for
internasjonalisering.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil investere mer i forskning, som gir grunnlag for fremtidens
verdiskapning. Disse medlemmer vil øke satsingen
på Forskning med om lag 800 mill. kroner. Regjeringens forslag om
å avvikle forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen vil føre
til at Norge går baklengs inn i fremtiden. Høyre har sammen med
Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet utarbeidet en
ny modell for forskningsfondet som innebærer at avkastningen fra
100 mrd. kroner innenfor Statens pensjonsfond utland øremerkes til
forskning. Dette vil gi forskningsmiljøene forutsigbarhet, og sikre
at det stadig utvikles ny kunnskap som kan stimulere næringslivet
og verdiskapningen i landet. Avkastningen fra dette fondet, 4 pst.,
skal bl.a. stimulere utvikling av grønn teknologi som bidrar til
mer miljøvennlig ressursbruk både i næringslivet og i husholdningene.
Disse medlemmer viser til at
andelen bedrifter som driver forskning og utvikling faller i Norge.
Norge scorer lav på en rekke rangeringer over innovasjon, for eksempel
European Innovation Scoreboard 2009. Dette viser at det trengs en
mer målrettet og offensiv holdning til forskning generelt og kommersialisering
spesielt. Forskningsrådets program FORNY2020 finansierer kommersialisering
av forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Disse
medlemmer foreslår å styrke denne ordningen med 100 mill.
kroner, for å stimulere til at gode ideer blir utviklet til nye
produkter og tjenester.
Disse medlemmer vil videre styrke
den brukerstyrte og næringsrettede forskningen gjennom å øke bevilgningene
til Forskningsrådets program Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA)
med 50 mill. kroner. Halvparten av de FoU-investeringene som gjøres
i Norge har BIA som eneste finansieringskilde. Disse medlemmer vil styrke
dette tiltaket for å bidra til at det kan utvikles nye produkter
og tiltak ut fra næringslivets egne behov og muligheter. Tilskuddet
til ulønnet forskningsinnsats gjennom Skattefunn styrkes med 40
mill. kroner. Dette er viktig for at små bedrifter og gründere skal
ha mulighet til å få støtte gjennom denne ordningen, og dermed stimuleres
til innovasjon og utviklingsarbeid.
Disse medlemmer vil sammen med
de øvrige opposisjonspartiene stemme mot regjeringens forslag om
å avvikle gaveforsterkningsordningen. Høyre går inn for å bevilge
60 mill. kroner til denne ordningen, slik at private givere og offentlige
myndigheter kan stå sammen i et partnerskap for forsk-ning og utvikling.
Kunnskap og forskning | |
Etter- og videreutdanning av lærere vil gi 4 000 lærere
mer kompetanse.
Regjeringens mål er 1 700 | 500 mill. kroner |
Økt satsing på forskning, inkludert bedre Skattefunn,
om lag 800 mill. kroner | |
Kommersialisering av forskning gjennom FORNY- programmet
| 100 mill. kroner |
Stipendiater og post-doc stillinger | 50 mill. kroner |
Videreføre gaveforsterkningsordningen | 60 mill. kroner |
Internasjonalt forskningssamarbeid | 40 mill. kroner |
BIA - Forskningsrådet, næringsrettet, brukerstyrt forskning
og innovasjon | 50 mill. kroner |
Forbedringer i Skattefunn-ordningen | 315 mill. kroner |
Fjerne skattlegging av frittstående forskningsinstitutter
| 50 mill. kroner |
FoU-kontrakter | 25 mill. kroner |
Energiforskning Norges forskningsråd | 100 mill. kroner |
Forskning, kvalitet i barnehagen | 10 mill. kroner |
Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet | 20 mill. kroner |
Miljøvernforskning og miljøovervåking, Forskningsprogrammer
| 10 mill. kroner |
Forskningsfond innenfor rammen av SPU 100 mrd. kroner
| |
Innføre leksehjelp på ungdomstrinnet | 96 mill. kroner |
2 nye undervisningstimer på barnetrinnet | 142 mill. kroner |
Tilskudd til vitensentre og Newton-rom | 10 mill. kroner |
Økt tilskudd til lærlinger | 50 mill. kroner |
Økte basisbevilgninger til universiteter og høyskoler
| 105 mill. kroner |
Freshman- studier og 1 år av bachelorgrad i ikke-vestlige
land | 12 mill. kroner |
Disse medlemmer mener at vi må
skape mer, ikke skatte dersom Norges konkurransekraft skal styrkes.
En viktig forutsetning for Norges konkurransekraft er en ansvarlig
økonomisk politikk, uten for høyt offentlig forbruk. Statsbudsjettet
har en nøytral effekt på økonomien. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett vrir pengebruken i statsbudsjettet
fra forbruk til investeringer. Det omprioriteres midler fra direkte
næringsstøtte og offentlig administrasjon til bedre infrastruktur, forskning,
innovasjon og vekstfremmende skattelettelser.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en rekke vekstfremmende
skattelettelser for bedriftene og arbeidstakerne. Formueskatten
straffer sparing og investeringer i norske arbeidsplasser, slik
også LOs leder Roar Flåthen har påpekt. Dette er en skatt som ilegges
uavhengig av evne og som tapper Bedrifts-Norge for nødvendig egenkapital
til å tåle risikoen knyttet til innovasjon, nyskaping, vekst og
utvikling av nye arbeidsplasser. Fra regjeringen Bondevik IIs forslag
til statsbudsjett i 2006 og til statsbudsjettet for 2011 har formueskatt
på arbeidende kapital økt fra 3,2 mrd. kroner til 6,0 mrd. kroner.
Høyre vil på sikt fjerne formueskatten, og foreslår at formeskattesatsen
for 2012 reduseres ned til 1 pst. Bunnfradraget for formueskatten
foreslås økt til 1 mill. kroner for enkeltpersoner, og 2 mill. kroner for
ektefeller.
Arveavgiften svekker både evnen og motivasjonen
for generasjonsskifter i mange familieeide bedrifter. Disse
medlemmer foreslår å fjerne arveavgiften helt med virkning
fra 1. januar 2012 i vårt alternative budsjett. Dette vil gi nye generasjoner
mulighet for å videreføre og videreutvikle mange tradisjonsrike
bedrifter.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslår å senke skatt på arbeid med 3 681 mill. kroner. Heving
av minstefradraget med 5 000 kroner har virkning for alle, men er
viktigst for de som har lav inntekt. Dette gjelder også vårt forslag
om å øke satsen i minstefradraget med 2 prosentenheter til 40 pst.
Høyre foreslår å heve innslagspunktet for toppskatt med 10 000 kroner
til 500 000. Dette innebærer at mange med moderate inntekter kan
beholde mer av egen lønn. Disse skattelettelsene vil stimulere flere
til å søke seg inn i arbeidsmarkedet og til å arbeide mer, noe som
igjen genererer inntekter til fellesskapet og velferd for familiene.
Disse medlemmer mener at en moderne
infrastruktur er en forutsetning for å skape et konkurransekraftig
Norge. Den samferdselspolitikken vi fører i dag, legger grunnlaget
for vår levestandard i fremtiden. Gode transportløsninger knytter
samfunn sammen og skaper nye muligheter for bedrifter og folk. Høyres
transportplan følges opp og det foreslås 1 mrd. kroner mer til vei
sammenlignet med regjeringens forslag for 2012. Mens regjeringen
planlegger å sette opp 17 kilometer midtrekkverk i 2012, vil Høyres
budsjettforslag kunne gi rom for omtrent tre ganger så lang strekning
midtrekkverk. Det vil gjøre veiene tryggere og spare liv og helse.
For å få bukt med vedlikeholdsetterslepet, foreslår disse
medlemmer å opprette et vedlikeholdsfond på 50 mrd. kroner.
Avkastningen fra dette fondet skal gå direkte til nødvendig vedlikehold
av vei og jernbane. Dette gir 2 mrd. kroner ekstra hvert år, og
disse pengene skal komme i tillegg til de midler som allerede bevilges
over budsjettet. Mer bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS) ville
gitt oss raskere utbygging og bedre kostnadskontroll. Høyre foreslår
midler til å planlegge OPS-prosjekter på E39 Bergen–Os, E18 Akershus–Svenskegrensen og
E18 Oslo–Slependen (Vestkorridoren) i 2012.
Et godt tilbud om kollektivtrafikk er nødvendig for
å sikre effektiv transport av mennesker og varer i tettbebygde strøk.
Høyres kollektivtransportplan følges opp. Det foreslås nesten en dobling
av den statlige støtten gjennom forslage om å bevilge 325 mill.
kroner til belønningsordningen for kollektivtrafikk. Disse
medlemmer vil også endre og forbedre denne ordningen, blant
annet ved å gi øremerkede midler til planlegging av bybane- og superbusstraseer.
Norges langstrakte kyst er en viktig del av
transportsystemet vårt. Å flytte godstrafikk fra vei til sjø er
positivt både for miljøet og sikkerheten på veiene. Vi ser imidlertid
ikke den ønskede utviklingen i kysttransport. Derfor vil disse medlemmer starte
et nytt samhandlingsprogram for å sikre konkurransedyktighet for
kysttransporten.
Disse medlemmer mener at såkornfondene
er viktig for å stimulere etablering av nye bedrifter som har vanskelig
tilgang på privat kapital. Såkornfondene har vært i ferd med å gå
tomme flere steder, noe som har forhindret viktig støtte til nyetableringer.
Regjeringen har ikke foreslått økt kapital til disse til tross for
positive signaler fra nærings- og handelsministeren. Disse medlemmer foreslår
å styrke lån til såkornfondene med 500 mill. kroner, for å bidra
til at det kan etableres flere bedrifter og arbeidsplasser i hele
landet.
Ungt Entreprenørskap stimulerer ungdom i Norge
til å skape sine egne virksomheter og dermed bidra til verdiskapning
i fremtiden. Disse medlemmer foreslår å styrke denne ordningen
med 5 mill. kroner.
Det norske næringslivet har lang tradisjon for
å være omstillingsdyktig, men møter nye utfordringer i lys av den
finansielle uroen i verden og konkurransen fra de nye økonomiene
i Asia. Disse medlemmer foreslår derfor å øke den statlige
ordningen for lån til innovasjon med 100 mill. kroner, for å styrke
norske bedrifters konkurransekraft og dermed trygge arbeidsplassene.
Olje- og energisektoren er avgjørende for den norske
velferden. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal
konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap
helt vesentlig. Kunnskap og konkurransekraftige rammebetingelser
på sokkelen er avgjørende for at petroleumsvirksomheten også i fremtiden
skal være en sentral bidragsyter for det norske velferdssamfunnet. Dette
er også viktig for at næringen skal være konkurransedyktig i et
langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk
kontinentalsokkel faller. Disse medlemmer mener at
vi må bygge videre på det internasjonale fortrinnet vi har innenfor
denne sektoren. Disse medlemmer foreslår derfor å
styrke energiforskningen i regi av forskningsrådet med 100 mill. kroner.
Nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar
vannkraft. Norge har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar
energi som fortsatt ikke er utnyttet, for eksempel innen vannkraft,
vindkraft, bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne.
Stilt overfor klimautfordringen og verdens økende energibehov vil det
være nødvendig å øke produksjonen av fornybar energi. Satsing på
ny fornybar energi har også et industriutviklingsperspektiv. Disse medlemmer foreslår
derfor å styrke forsk-ningsprogrammet for fornybar energi, RENERGI,
med 10 mill. kroner.
Konkurransekraft | |
Et ansvarlig budsjett hvor utgiftsveksten vris fra administrasjon
og forbruk til investeringer og vekstskapende skattelettelser. | |
Redusert formuesskatt på investering og sparing | 3 080 mill. kroner |
Fjerne arveavgiften 1. januar 2012 | 1 750 mill. kroner |
Øke innslagspunkt i trinn 1 toppskatt til 500 000 | 1 088 mill. kroner |
Øke minstefradraget med 5 000 kroner for lønnsinntekt,
øke satsen til 40 pst. | 3 310 mill. kroner |
Skattefradrag på 6 000 kroner i inntekt for alle mellom
62–67 år i jobb | 470 mill. kroner |
Innføre 30 pst. startavskrivingssats for investeringer
i maskiner og utstyr mv. i saldogruppe D | 950 mill. kroner |
Innovasjon Norge, styrke landsdekkende innovasjonslån
(fondskapital) | 100 mill. kroner |
Såkornfond, økt kapital | 500 mill. kroner |
Innføre investeringsfond for enkeltmannsforetak | 250 mill. kroner |
Ungt entreprenørskap | 5 mill. kroner |
Innovasjon møbel og satsing på miljøteknologi | 25 mill. kroner |
Petroleum i Nord | 200 mill. kroner |
Flere, bedre og tryggere veier | 1 000 mill. kroner |
Konkurransetilsynet og klagenemnda for offentlige anskaffelser
| 6 mill. kroner |
Fond for miljøvennlig teknologi | 5 mrd. kroner |
Infrastrukturfond | 50 mrd. kroner |
Disse medlemmer viser til at
mange både i Oslo og andre deler av landet opplever utrygghet på
grunn av voldtekt, ran og andre lovbrudd. Den internasjonale organiserte
kriminaliteten truer også norske lokalsamfunn. Politidekningen er
i perioden 2006–2010 redusert i 21 av 27 politidistrikter. Dette
viser Justisdepartementets statistikk over utviklingen i antall
politifolk sett i forhold til befolkningsutviklingen. Disse medlemmer vil
sørge for flere politifolk ute i gater og lokalsamfunn, for å forebygge
kriminalitet og sikre raskere reaksjon ved lovbrudd.
Politiets driftsbudsjett foreslås styrket med
400 mill. kroner i Høyres alternative budsjett, slik at det kan
ansettes flere politifolk som vil gjøre landet tryggere. Innsatsen
mot organisert kriminalitet og narkotikaforbrytelser foreslås styrket med
til sammen 15 mill. kroner. For å sikre at terrorsaken 22. juli
2011 kan iretteføres uten at det fører til forsinkelse i behandlingen
av andre alvorlige straffesaker, foreslås den høyere påtalemyndighet
styrket med 8 mill. kroner. For å gi flere domfelte en vei ut av
kriminalitet foreslås kriminalomsorgen styrket med 22 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyres mål er at alle skal få gode velferdstjenester når de trenger
det. Velferdsordningene må sikre at flest mulig kan klare seg av
egen kraft. Under regjeringen Stoltenberg har helsekøene og ventetidene
for behandling av saker i NAV økt betydelig. Flere barn lever i
fattigdom, flere er bostedsløse og flere støtes ut av arbeidslivet. Ventetiden
for rusbehandling har økt betydelig siden 2006. Høyre vil sørge
for velferd som virker. Offentlige støtteordninger må målrettes
slik at de gir bedre hjelp til dem som trenger det mest.
Det viktigste grunnlaget for velferd både for
den enkelte og for samfunnet er arbeid. Arbeid gir en mulighet for
å forsørge seg selv og familien, og det har en positiv effekt for
helse og trivsel.
Disse medlemmer viser til at
det i 2012 for første gang vil være mer enn 600 000 mennesker på
helserelaterte ytelser i Norge. Det er særlig bekymringsfullt at
antallet unge uføre øker. Mange av dem både vil og kan jobbe, men
systemet legger ikke godt nok til rette for dette. Regjeringen styrker
stønadslinjen og svekker arbeidslinjen. Høyres mål er å styrke arbeidslinjen, slik
at det alltid lønner seg å jobbe. Dette målet skal nås ved å senke
terskelen inn i arbeidslivet, og ved å gjøre overgangen fra stønad
til trygd lettere. Høyre foreslår en stor satsning på aktivitet
og trening i selve arbeidslivet – ikke utenfor arbeidslivet som
i dag. Satsningen på totalt 500 mill., hvorav 400 mill. er friske
midler, vil innebære økt aktivitet og større krav for både attføringssektoren
og Nav. Denne satsingen dekker blant annet 100 mill. kroner i økte lønnstilskudd,
150 mill. kroner til arbeidstrening i arbeidslivet og 50 mill. kroner
til et prøveprosjekt med plassering i arbeidslivet. I tillegg vil disse
medlemmer øke støtten til grunnopplæring for voksne som
ikke har nødvendige lese- og skriveferdigheter. Dette vil gi dem
en bedre sjanse til å mestre hverdag og jobb.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslår å legge om overgangsstønaden for enslige foreldre.
Overgangsstønaden var ment som en bro over til arbeidslivet, men
i praksis fungerer den som et hinder. Den holder mange borte fra
arbeid i lange perioder, og vi vet at jo lengre man er utenfor,
dess vanskeligere er det å komme inn igjen. Forrige gang overgangsstønaden
ble lagt om – i 1998 til 2001 – var resultatet svært positivt, med
flere i jobb og færre på stønadsordninger. Høyre vil redusere tiden
man kan motta overgangsstønad fra tre til ett år fra 1. juli 2012.
Vi vil videreføre unntaksbestemmelsene som blant annet lar de som
er under utdanning, de som har barn med krevende funksjonshemninger,
samt at svært unge foreldre kan beholde stønaden i en lengre periode.
Disse medlemmer mener det trengs
en forsterket innsats rettet inn mot unge, og har prioritert innsatsen
rettet mot unge som har stor risiko for å støtes ut av arbeidslivet. Disse
medlemmer foreslår å styrke tiltaket «snu i døra» med 10
mill. kroner, slik at unge sosialhjelpssøkere får rask hjelp til
å komme i utdanning, arbeid eller annen aktivitet. Tiltaket «inn
på tunet», som gir arbeidstrening i landbruket foreslås styrket med
10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyres i 2010 fremla en handlingsplan, «Fra godt nok til best mulig»,
med en rekke gode tiltak for å hjelpe de som har nedsatt funksjonsevne
ut i jobb. Høyre følger opp denne satsning også i dette budsjettet, og
går blant annet inn for å gjøre funksjonsassistentordningen og ordningen
med arbeids- og utdanningsreiser til permanente ordninger innenfor
folketrygden. Høyre vil i 2012 bevilge 65 mill. kroner ut over regjeringens
ramme til tiltak for denne gruppen. Dette omfatter økt støtte til
hjelpemidler som servicehunder og tilpassede biler. Dette vil bidra
til at flere med nedsatt funksjonsevne kan delta i arbeidslivet
og bidra med sine ressurser til verdiskapningen i landet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med skattefradrag for store
sykdomsutgifter. Dette kan føre til betydelig økte utgifter for
mange. Høyre vil beholde den delen av skattefradraget for store sykdomsutgifter
som er med å hjelpe folk ut i arbeidslivet, til en kostnad på 51
mill. kroner. Det må foretas en utredning om hvordan støtteordningene
for sykdomsrelaterte utgifter kan forbedres slik at det gis bedre
hjelp til dem som trenger det mest.
Til tross for en formidabel vekst i bevilgningene til
helsesektoren, har helsekøen økt med om lag 74 000 pasienter under
den rød-grønne regjeringen, slik at det pr. andre tertial 2011 var
274 337 som ventet på helsehjelp. Dette skyldes særlig de rød-grønnes
ideologiske motstand mot bruk av private aktører, som har ført til
at det er vanskeligere å få behandling i private klinikker dekket av
det offentlige. Regjeringen Stoltenberg IIs begrensninger av private
tilbud har ført til at vi nå ser konturene av et klassedelt helsevesen,
der bare de som har god økonomi får rask helsehjelp gjennom private
tilbud. Disse medlemmer mener det er meningsløst
at pasienter må vente på behandling i uker og måneder, når de på
kort tid kunne fått hjelp i private klinikker. Høyre vil kutte helsekøen
og sikre at flere pasienter får rask helsehjelp for statens regning
gjennom økt samarbeid med private aktører med ledig kapasitet. Høyre
vil øremerke 330 mill. kroner til behandling av nesten 20 000 flere
pasienter i regi av private aktører, innenfor både psykisk helsevern,
rusbehandling og medisinsk behandling.
Disse medlemmer viser til at
svikt i rehabiliteringstilbudet fører til at mange ikke får hjelp
til å trene seg opp etter ulykke, skade eller funksjonshemming.
Dermed mister de muligheten for å klare seg av egen kraft, og stenges
ute fra arbeidsliv og andre felleskap. Disse medlemmer vil
sikre et bedre tilbud om habilitering og rehabilitering, for å gi
flere en mulighet for å mestre hverdag og jobb, og å delta i samfunnet. Det
foreslås øremerket 300 mill. kroner til dette innenfor rammen av
helseforetakenes budsjett. Dette vil gi den enkelte bedre livskvalitet,
og er samtidig en god samfunnsmessig investering ved å redusere
utgiftene til omsorgstjenester og trygdeytelser. Denne satsingen
omfatter også økt kapasitet i tilbudet om rusbehandling, slik at flere
kan få hjelp raskere.
Disse medlemmer vil ha et samfunn
med muligheter for alle. Velferdssamfunnet bør måles på om vi klarer
å løfte dem som er dårligst stilt. De viktigste tiltakene for å
motvirke fattigdom og sosiale problemer hos barn, er å sikre at
deres foreldre er i arbeid og får god helsehjelp når de trenger
det. En god kunnskapsskole som utjevner sosiale forskjeller mellom
barn er også et avgjørende tiltak for å gi utsatte barn og unge bedre
muligheter i livet. Disse medlemmer foreslår i tillegg
en målrettet satsning på gode og konkrete tiltak som både letter
livssituasjonen for sosialt utsatte barn, unge og deres familier.
Disse medlemmer vil gi kommunene
større mulighet for å gi rask og god hjelp til barn som opplever
omsorgssvikt, og benytte private tilbud dersom dette er det beste
for barnet. Disse medlemmer foreslår økt støtte til
prosjekter som gir barn i familier med lav inntekt en mulighet til
å delta på fritidsaktiviteter. Det foreslås tilskudd til ulike arbeidstreningsordninger
for å få flere ut av fattigdom og inn i jobb, blant annet 30 mill.
kroner til arbeidstreningstiltak for barnevernsbarn.
Disse medlemmer viser til at
Høyre går inn for gratis barnehage for alle som deltar i introduksjonsprogrammet
og økt støtte til norskopplæring. Dette vil gi barn og foreldre
fra minoritetsfamilier bedre norskkunnskaper, og dermed bedre muligheter
til å mestre skolen og delta i samfunnet. Det foreslås også 150
mill. kroner for å sikre lavere foreldrebetaling i barnehagen for
familier med lav inntekt, slik at flere barn fra utsatte familier
kan benytte barnehagene. For familier med bedre økonomi foreslår
Høyre at den generelle foreldrebetalingen økes med 200 kroner pr.
måned. Samtidig styrkes kvaliteten i barnehagene gjennom en rekke
tiltak, noe som kommer alle barn og familier til gode.
Velferd som virker, bedre hjelp for
dem som trenger det mest | |
Tilskudd til arbeidstrening i bedrift og andre arbeidsrettede
tiltak | 400 mill. kroner |
Økt tilskudd til hjelpemidler | 40 mill. kroner |
«Inn på tunet» – lavterskel arbeidstrening for utsatte
grupper: | 10 mill. kroner |
«Snu i døra» – arbeidstrening for unge sosialstønadsmottakere
| 15 mill. kroner |
Styrke barnevernet gjennom omprioritering fra statlig
til kommunalt og
privat barnevern | 130 mill. kroner |
Tilskudd til barnevernsbarn med tiltak i bedrift og andre
opplæringstiltak | 30 mill. kroner |
Redusert barnehagepris for familier med lav inntekt | 150 mill. kroner |
Norskopplæring for de som ikke har lovfestet rett, og
språktiltak for barn | 40 mill. kroner |
Gratis barnehage for deltakere på introduksjonsprogrammet | |
Barne og ungdomstiltak, bla støtte til fritidsaktiviteter
| 24 mill. kroner |
Raskere helsehjelp ved økt kjøp av behandling i private
klinikker | 330 mill. kroner |
Habilitering og rehabilitering, herunder for rusavhengige
| 400 mill. kroner |
Skal Norge som velferdssamfunn stå sterkt i møte
med fremtiden, er det nødvendig med nye løsninger og vilje til å
prioritere. Disse medlemmer viser til at utgifter
til pensjoner og helsetjenester vil fortsette å øke frem mot 2020 vil,
mens inntektene fra petroleumssektoren vil synke. Deler av utgiftsveksten
kan vi gjøre mindre med. Derfor er det desto viktigere å handle der
vi kan gjøre en forskjell.
De totale utgiftene på statsbudsjettet har økt
med 55 pst. i perioden 2005 til 2012. Utgiftene til folketrygden
øker, og vil fortsette å øke. Under regjeringen Stoltenberg II har
viljen til å bruke mer og mer penger langt overgått resultatene som
er oppnådd.
Nøkkelen er å sikre økonomisk vekst og at vi
får mer igjen for pengene i offentlig sektor. Slik at vi kan bære
utgiftene til velferdstjenester av fortsatt høy kvalitet.
Dette mener disse medlemmer er
de største økonomiske utfordringene Norge må håndtere i årene som
kommer:
Frem mot 2025 vil
inntektene fra olje- og gassvirksomheten gå ned, mens utgiftene
til helse, eldreomsorg og alders- og uførepensjoner vil gå kraftig
opp. Dette må møtes med en vekstskapende politikk og vilje til å
dempe utgiftsveksten.
Konkurranseevnen er kraftig svekket etter
2005 og innovasjonsevnen er for svak. Denne utviklingen må snus,
det er behov for å satse på kunnskap/forskning og konkurransekraft.
Det investeres for lite i kunnskap, miljøteknologi,
vekst og infrastruktur, som er det som kan sikre økonomiens bærekraft.
Det er behov for tydeligere prioriteringer og vilje til å bruke
nye løsninger for å få bedre resultater.
Vi ser over tid et voksende utenforskap,
der flere står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Arbeidslinjen
må styrkes. Det skal alltid lønne seg å jobbe, det må skapes en
lavere terskel inn i arbeidslivet.
Norge er blitt et overadministrert land
med et voksende byråkrati, og en offentlig sektor som vokser på
bekostning av privat sektor. Det er behov for en kommunereform hvor
lokaldemokratiet styrkes, kommunene blir færre og fylkeskommunen
fjernes som eget forvaltningsnivå.
Disse medlemmer mener at budsjettpolitikken
ikke er bærekraftig. Dette knytter seg særlig til reduksjon i de
forventede petroleumsinntektene og de økte utgiftene knyttet til
den kommende eldrebølgen.
[Figur:]
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012
Modellen under viser hvordan vi i forrige tiår
opplevde en stor vekst i petroleumsinntektene, og lav utgiftsvekst
til alders- og uførepensjoner. I det kommende tiåret vil inntektsveksten
avta, mens utgiftsforpliktelsene forventes å øke. Figuren viser
hvor mye inntekter og utgifter øker i snitt per år, som andel av
trend-BNP. Den illustrerer godt hvordan handlingsrommet i økonomien
vil påvirkes det kommende tiåret, kontra det foregående.
[Figur:]
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012.
I figuren under illustrerer negativt gap mellom graf
og 0-nivå et økende handlingsrom i økonomien (høyere forventede
inntekter enn utgifter), og et positivt gap viser behovet for innstramning som
følge av at utgiftene vokser mer enn inntektene gjør. Disse
medlemmer viser til at Perspektivmeldingen fra 2009 anslo
et handlingsrom helt frem til nesten 2050, viser tallene fra Nasjonalbudsjettet
for 2011 at handlingsrommet vil forsvinne allerede godt før 2030.
Tabellen er ikke oppdatert med 2012-tall, men det er liten grunn
til å tro at handlingsrommet har endret seg noe vesentlig fra 2011.
[Figur:]
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011.
Det er alltid usikkerhet knyttet til anslag
om økonomiens utvikling. Likevel illustrerer det nedjusterte handlingsrommet
nettopp at anslagene for vårt økonomiske handlingsrom i fremtiden
nettopp en usikkerhet som er for stor til at vi kan utsette nødvendige
reformer.
Disse medlemmer viser til at
det antatte handlingsrommet i økonomien er redusert. Samtidig viser
alle fremskrivninger at det vil være større i dette tiåret enn i
neste. Derfor må vi bruke vårt handlingsrom i dag til å bedre vekstevnen
i økonomien for å få en «myk landing» når oljens betydning for økonomien
avtar. Fordi utgiftene vil fortsette å vokse, blir det enda viktigere
å gå løs på oppgaven med å modernisere offentlig sektor og skape
mer vekst i økonomien.
Disse medlemmer viser til at
høy aktivitet i petroleumssektoren bidrar til å sikre mange arbeidsplasser
langs kysten. Norge ligger også på mange områder langt fremme teknologisk.
Høy produktivitet har sikret lønnsom produksjon på tross av et høyere
kostnadsnivå. Med et fallende internasjonalt marked blir utfordringene
tydelige for mange av våre bedrifter og arbeidsplasser.
Figuren under viser produktivitetsveksten i Norge
sammenliknet med våre handelspartnere. Mens den lå høyere i Norge
enn hos våre handelspartnere i perioden under den borgerlige regjeringen,
har den siden regjeringsskiftet vært lavere. Lavere produktivitetsutvikling
gir mindre rom til å ta ut høyere lønn og økt velferd dersom konkurranseevnen
skal opprettholdes.
[Figur:]
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012.
Regjeringen skriver selv i Nasjonalbudsjettet 2012:
«Et timeverk i 2005 ga en verdiskaping i industrien
som var om lag en firedel høyere enn i 2000. Produktivitetsveksten
var vesentlig høyere enn hos våre handelspartnere i denne perioden. (…)
I perioden 2006 – 2009 falt produktivitetsveksten tilbake i en stor
del av næringslivet. Varehandel og enkelte tjenesteytende næringer, som
post og telekommunikasjon, hadde fortsatt høy produktivitetsvekst.
Derimot var verdiskapingen av et timeverk i industrien det samme
i 2009 som i 2005.»
Disse medlemmer viser til at
internasjonale undersøkelser som måler konkurransekraft og innovasjonsevne
viser at Norge kommer dårligere ut. Det må tas på alvor. Vi kan
ikke lene oss ensidig på petroleumssektoren. Norge må ha flere ben
å stå på.
Figuren under viser at kostnadsutviklingen i Norge
er svært høy. Når markedet faller kan det føre til tap av mange
arbeidsplasser.
[Figur:]
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II ikke har evnet å bruke det økte handlingsrommet
i økonomien til å sørge for at vekstevnen øker. Dette er i strid
med det som lå til grunn da handslingsregelen ble vedtatt i 2001. Både
regjeringen og Stortinget var klare på hvordan pengene burde prioriteres
til å investere for fremtidig vekst.
Handlingsregelen er slått tydelig fast i St.meld. nr.
29 (2000–2001), lagt frem av regjeringen Stoltenberg I. Der het
det:
«Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet
som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også
vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter
kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen
styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt
tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling,
bidra til å styrke vekstevnen.»
Figuren under viser at det handlingsrommet som oljepengene
gir, ikke er prioritert til vekstfremmende formål. Når kunnskap
og samferdsel nedprioriteres i gode tider, når skal regjeringen
finne rom for å investere i morgendagens velferd?
Selv om bevilgningene til samferdsel har økt
har kostnadene vokst enda raskere. Det betyr at resultatene uteblir.
Regjeringens manglende vilje til å åpne for samarbeid med private
og andre utbyggingsmetoder bremser nødvendige investeringer i infrastrukturen.
Med 2012-budsjettet har regjeringen utvidet hvileskjæret innen høyere
utdanning til også å omfatte forskningen. Budsjettet innebærer en
tilnærmet 0-vekst. I tillegg legger regjeringen ned både Forsk-ningsfondet og
gaveforsterkningsordningen (en ordning som innebærer at staten bidrar
med 25 pst. når private gir penger til forskning over et visst beløp). Disse
medlemmer mener at det skaper usikkerhet og mindre forutsigbarhet
for forskningen. Disse medlemmer foreslår å opprettholde
et Forskningsfond og forbedre gaveforsterkningsordningen.
I skattepolitikken har regjeringen Stoltenberg
II annullert vekstfremmende skatteletter som politisk virkemiddel.
Tvert i mot, de har skjøvet en større byrde over på bedriftene.
I stedet for vekstfremmende skatteletter har de innført veksthemmende
skatteøkninger.
[Figur:]
Kilde: NHO
Disse medlemmer viser til at
statsministeren tidlig lovte å bruke de store pengene på de store oppgavene,
men den største oppgaven av dem alle – å sikre velferdssamfunnets
bærekraft – har de rød-grønne ikke klart å prioritere. Da Høyre regjerte
klarte vi dette. Analyser fra NHO viste at da Høyre satt i regjering
fra 2001–2005 gikk nesten 9 av 10 kroner i økt handlingsrom til
å investere i kunnskap, samferdsel og vekstfremmende skatteletter.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil holde fast ved denne prioriteringen, men mener at miljøinvesteringer
som kan bidra til å skape bærekraftig utvikling også må prioriteres
innenfor det økte handlingsrommet.
Disse medlemmer støtter ikke
regjeringens forslag om å legge ned Forskningsfondet. Disse medlemmer foreslår
i stedet å øremerke 100 mrd. kroner innenfor Statens pensjonsfond
utland til et forskningsfond. Realavkastningen på 4 pst. bevilges
over statsbudsjettet til forskning. Disse medlemmer foreslår
tilsvarende løsning for Høyres infrastrukturfond på 50 mrd. kroner
og miljøteknologifond på 5 mrd. kroner. Denne modellen påvirker
ikke forvaltningen av SPU, men sikrer at avkastningen i større grad
går til de formål som Stortinget i sin tid besluttet at avkastningen
skulle brukes til.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative budsjett for 2012 viser at disse medlemmer prioriterer
investeringer for fremtiden, ved å sette kunnskap, samferdsel og
bærekraftig vekst i sentrum. Fordi den beste velferdspolitikken
er den som skaper trygghet for velferden, også i fremtiden.
I perioden 1995 til 2005 gikk de statlige næringsoverføringene
ned. Etter at regjeringen Stoltenberg II tiltrådte, har de derimot
begynt å stige igjen. Dette er en uheldig utvikling for Norge. Disse
medlemmer mener at den beste næringspolitikken skaper arbeidsplasser
og lønnsomme bedrifter ved å ha gode rammebetingelser, stimulerer
til innovasjon og ikke straffer suksess. Dette fungerer langt bedre
enn statlig næringsstøtte. Fremfor å øke den direkte næringsstøtten
vil disse medlemmer bedre rammebetingelsene for næringslivet.
[Figur:]
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012
Disse medlemmer er opptatt av
at Norge skal ha en god og sterk offentlig sektor, som er en spennende
arbeidsplass med gode utviklingsmuligheter for de ansatte. En god
offentlig sektor er også viktig for næringslivet. Samtidig ser vi
nå at Norge er i ferd med å bli overadministrert – og det på stadig
flere nivåer.
Disse medlemmer mener at en viktig
måte å bremse kostnadsveksten i offentlig sektor handler om å begrense
byråkrati og redusere den stadig økende administreringen av samfunnet.
Et for stort offentlig byråkrati drar ressursene bort fra velferd
og kunnskap, men kan også bidra til å øke kostnader, strø sand i
maskineriet og gjøre Norge mer komplisert å drive.
Bare fra 2005, da regjeringen Stoltenberg II
tiltrådte, har de offentlige utgifter vokst med 55 pst., mens statens
driftsutgifter har økt enda mer.
Tabell Vekst i driftsutgifter i offentlig
sektor. Kilde: Statsbudsjettet 2012, gul bok
| 2005 | 2012 | Vekst |
Utgifter i alt | 650 053 | 1 006 073 | 55 pst. |
Statens egne driftsutgifter | 91 767 | 149 014 | 62 pst. |
Nybygg, anlegg | 40 227 | 54 006 | 34 pst. |
Overføringer | 518 059 | 803 053 | 55 pst. |
Beløp i antall mill. kroner. | | | |
[Figur:]
Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet.
Disse medlemmer mener at veksten
i byråkratiet, manglende effektivisering og tungvinte prosesser
i offentlige institusjoner er en enorm belastning på våre felleskapsressurser, som
truer mulighetene for å sikre en trygg velferd.
Velferden vår finansieres av skattene vi betaler inn.
Skal velferden i Norge sikres, må vi sørge for at alle som kan og
vil jobbe, gis muligheten til det. Pensjonsreformen skal bidra til
å gjøre det mulig å kombinere pensjon og arbeid, og motivere flere
til å stå lenger i jobb. Disse medlemmer mener det
er viktig både å legge forholdene til rette for seniorarbeidere,
men også å styrke incentivene til å stå i arbeid. Disse medlemmer fremmer
flere forslag, bl.a. gunstigere skatteregler for dem som står i
jobb etter fylte 62 år.
Figuren under viser de økonomiske utfordringene
som veksten i Folketrygdens utgifter vil gi i årene som kommer.
Beløpet gjelder både alderspensjon og uførepensjon.
Utgiftsøkninger i folketrygden, i forhold
til 2012
| 2013 | 2014 | 2015 |
mill. 2012-kr | 11 124 | 21 699 | 32 376 |
Når flere mennesker faller utenfor arbeidslivet, senkes
inntektsgrunnlaget for staten samtidig som utgiftsforpliktelsene
øker. Men det er først og fremst et problem for den enkelte. Disse medlemmer viser
til at arbeid og livskvalitet henger nært sammen. Disse medlemmer vet også
at arbeid skaper fellesskap, deltagelse og inkludering. Dessuten
er manglende tilknytning til arbeidslivet den viktigste årsaken
til ny-fattigdommen vi ser i deler av Norge, og til manglende inkludering
av innvandrere.
[Figur:]
* Arbeidsavklaringsavklaringspenger erstattet i 2010 attføringspenger,
rehabiliteringspenger og midlertidig uføretrygd. Kilde: Arbeidsdepartementet.
Disse medlemmer mener at vi må
utnytte den kunnskapen som ligger i befolkningen for å skape varig
velferd. Å få flere inn i arbeidsmarkedet er også et avgjørende
bidrag til Norges fremtidige konkurransekraft. Disse medlemmer ønsker
anstendige ordninger for dem som står utenfor arbeidslivet, men
vil samtidig ha klart fokus på krav til aktivitet, deltagelse og
arbeid. Høyres målsettinger i arbeids- og sosialpolitikken for perioden
2009 til 2013 er:
Styrking av arbeidslinjen.
Det skal alltid lønne seg å jobbe!
Å skape en lavere terskel inn i arbeidslivet
både gjennom en oppmykning av regelverket og gjennom bedre tiltak
for dem som står utenfor.
En mer målrettet fattigdomssatsning som
skal gjøre det lettere for fattige å få det bedre samtidig som vi
har ekstra fokus på barn i fattige familier.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å skape et varmere samfunn. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
vil gi mer valgfrihet til barnefamiliene, mer verdig eldreomsorg
og flere og enda bedre lærere i skolen. Dette medlem vil
styrke innsatsen for de som har minst fra før, og legge bedre til
rette for frivillige organisasjoner og verdiskaping over hele landet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt
i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar
utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive
og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø
og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Dette må også komme til
uttrykk gjennom de prioriteringer som gjøres på statsbudsjettet.
Dette medlem legger frem et budsjettforslag med
om lag samme oljepengebruk som regjeringen (om lag 50 mill. kroner
mindre oljepengebruk enn regjeringens forslag) og omtrent det samme
påløpte skatte- og avgiftsnivået. Dette medlem viser
til at gjeldsproblemene i internasjonal økonomi, ikke minst i eurosonen
i EU, skaper stor usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan
ramme norsk økonomi. Norges sterke statsfinansielle situasjon, vårt
relativt høye fødselstall og det faktum at vi ikke er del av EUs
pengeunion, gir oss et fordelaktig utgangspunkt. Situasjonen kan
likevel bli utfordrende og viser betydningen av at det føres en
ansvarlig økonomisk politikk med sikte på å sikre norske bedrifter
og arbeidsplasser gjennom turbulente tider.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om mye av innholdet i statsbudsjettet. Mange
av prioriteringene som er gjort, vil Kristelig Folkeparti være enig
i. Men Kristelig Folkeparti mener likevel at det er behov for en tydeligere
profil på flere viktige punkter. Kristelig Folkeparti har i sitt
alternative budsjett foreslått å styrke innsatsen på flere viktige
samfunnsområder:
Over 2 mrd. kroner
mer til familie og utdanning
Et løft for en verdig eldreomsorg på nesten
1 mrd. kroner
Kraftig forsterket kamp mot fattigdom og
rus i Norge på over 1,5 mrd. kroner
Bedre rammevilkår for frivillig arbeid
gjennom lavere skatt og høyere bevilgninger
Økt bistand og satsing på helse og utdanning, særlig
rettet mot Afrika
Skattelettelser til næringsliv og arbeidstakere
og bedre vei og jernbane for økt verdiskaping, herunder et infrastrukturfond
på 50 mrd. kroner
Betydelig økning i bevilgningene til politiet
i lys av 22. juli og generelle utfordringer
Markert grønnere skatte- og avgiftsprofil
og satsing på fornybar energi.
Kristelig Folkeparti fremmer i sitt alternative statsbudsjett
for 2012 forslag om ekstra satsinger på disse områdene:
Kristelig Folkeparti foreslår følgende bevilgningsøkninger
i sitt alternative statsbudsjett for 2012, sammenliknet med regjeringens
forslag:
Departement | Beskrivelse | Bokført (mill. kr) | Sum profil |
Trygg oppvekst og utdanning |
KD | Forskning barnehager | 5,0 | |
KD | Kompetanseheving i barnehagene og rekruttering av førskolelærere
| 25,0 | |
KD | Ytterligere opptrapping mot likeverdig behandling av private
og offentlige barnehager | 75,0 | |
BLD | Krisesenter, vold i nære relasjoner, menneskehandel | 25,0 | |
BLD | Bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd | 4,0 | |
BLD | Samlivskurs for førstegangsforeldre: "Godt Samliv!" (øremerking)
| 10,0 | |
BLD | Tilskudd til samlivstiltak | 5,0 | |
BLD | Tilskudd til lokale samlivskurs | 1,0 | |
BLD | Til stiftelsen Kirkens familievern | 2,0 | |
BLD | Kompetanseheving i familievernet | 10,0 | |
BLD | Økt klientbehandling i familievernet | 30,0 | |
BLD | Økning av kontantstøtten til 5000 kr. pr. mnd. for ettåringer
fra 1.7.12, med fem trinn | 210,0 | |
BLD | Videreføring av kontantstøtten for toåringer også etter
1.8.12, med fem trinn | 220,0 | |
BLD | Økning av adopsjonsstøtten med 10.000 kr. | 3,5 | |
BLD | Utviklingstiltak i barnevernet | 20,0 | |
BLD | Styrke det kommunale barnevernet | 200,0 | |
BLD | Forebyggende tiltak for utsatte barn | 10,0 | |
BLD | Styrke det statlige barnevernet | 30,0 | |
BLD | Øke støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner | 5,0 | |
BLD | Ferie for alle (Røde Kors) | 1,0 | |
BLD | Samlivskurs: "Godt samliv!" og "Hva med oss?" | 10,0 | |
BLD | Rekruttering av fosterhjem | 20,0 | |
BLD | Øke engangsstønad til 1G ved fødsel og adopsjon f.o.m.
1.7.12. | 225,0 | |
KD | FUG. Mandatutvidelse, ikt-struktur, honorar utvalgsleder
| 6,0 | |
KD | Kvalitetsutvikling i kulturskolene | 1,9 | |
KD | NY GIV-midler til ungdomstrinnet | 25,0 | |
KD | Valgfag i ungdomsskolen | 30,0 | |
KD | Mentorordning for nye lærere. Igangsetting | 75,0 | |
KD | Statlig stimuleringstilskudd til kulturskoler | 35,0 | |
KD | Tilskudd til vitensenter | 4,0 | |
KD | Gjeninnføre abonnementsordningen for de elevene som nå
omfattes av frukt- og grøntordningen | 0,5 | |
KD | Etter- og videreutdanning for lærere på friskoler | 10,0 | |
KD | M/S Gann og M/S Sjøkurs | 6,0 | |
KD | Kapitaltilskudd | 25,0 | |
KD | Opprette ny folkehøyskole, Kristiansand | 4,0 | |
KD | Rette opp manglende bevilgning folkehøyskoler | 10,0 | |
KD | Økt tilskudd til studieforbundene | 5,0 | |
KD | Samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen arkivet | 2,0 | |
KD | Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) | 20,0 | |
KD | Økt grunnbevilgning universiteter og høyskoler | 200,0 | |
KD | Økt forskningsfinansiering til UiA, UiS og UiN | 15,0 | |
KD | 100 nye stipendiatstillinger | 28,0 | |
KD | Økt grunnbevilgning private høyskoler | 21,0 | |
KD | Rette opp tidligere kutt og lignende: Gimlekollen, Staffeldts
gt, Fjellhaug, Ansgar | 10,0 | |
KD | 10 nye stipendiatstillinger (private høyskoler) | 2,8 | |
KD | Økt tilskudd til studentsamskipnadene | 10,0 | |
KD | Frie forskningsmidler | 40,0 | |
KD | Opprettholde gaveforsterkningsordningen | 60,0 | |
KD | Nytt forskningsfond innen SPU på 100 mrd. | | |
KD | Stipend og lån gjennom Lånekassen til førsteåret av bachelorgrad
i de 100 landene der slik støtte i dag ikke gis, inkl. Freshmann-året
i USA | 11,6 | |
KRD | Økt lærertetthet i skolen - 500 nye lærere | 305,0 | |
KRD | Etter- og videreutdanning for lærere | 200,0 | |
KRD | Tiltak frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi
| 25,0 | |
KRD | Gjeninnføre abonnementsordningen for de elevene som nå
omfattes av frukt- og grøntordningen | 6,5 | |
| | | 2330,8 |
Fattigdomsbekjempelse og rus |
KD | Inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene
| 35,0 | |
BLD | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn | 20,0 | |
KRD | Styrking av Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd
| 30,0 | |
KRD | Økt låneramme i Husbanken fra 15 til 20 mrd. kroner -
2257 mill. kroner utbetaling av lån | | |
KRD | Økt låneramme i Husbanken fra 15 til 20 mrd. kroner -
avdrag 14 mill. kroner | | |
KRD | Økt låneramme i Husbanken fra 15 til 20 mrd. kroner -
renteutgifter | 40,0 | |
AD | Adm ressurser 5 000 flere plasser for personer med nedsatt
arbeidsevne (1 000 nye plasser og 4 000 plasser omgjort fra ordinære
plasser) | 72,0 | |
AD | Oppfølging av fattigdomsplan Styrke tilskuddsordning barn
og unge i bysamfunn, samt tiltak overfor bostedsløse og personer med
gjeldsproblemer | 10,0 | |
AD | Styrking av tilskuddsordning for arbeidstrening, aktivisering
og sosial trening i regi av frivillige org. | 5,0 | |
AD | 1000 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne | 91,0 | |
HOD | Rusforebygging i frivillig regi | 10,0 | |
HOD | Rusomsorg i ideelle institusjoner uten avtale med regionale helseforetak
| 75,0 | |
HOD | Tannhelse fritak egenandel for langtids sosialhjelpsmottakere og
personer i kvalifiseringsprogram fra 1.7.12 | 142,5 | |
HOD | Fritak ved egenandeler for helsetjenester for minstepensjonister, uføretrygdede
og kronisk syke | 1000,0 | |
KRD | Oppfølging av fattigdomsplan. 5 pst økning av veiledende
satser fra 1.7.12. Forskriftsfeste at barnetrygd og kontantstøtte
skal være utenfor. | 75,0 | |
| | | 1605,5 |
Internasjonal solidaritet |
U D | Bistand til Afrika: Utdanning og klimarobust landbruk
| 100,0 | |
U D | Frivillige organisasjoners langsiktige utviklingsarbeid
innen utdanning, landbruk, kvinner | 150,0 | |
U D | Overgangsbistand: Utdanning og infrastruktur i Sør-Sudan
| 100,0 | |
U D | Vaksine- og helsetjenester | 100,0 | |
U D | Internasjonal landbruksforskning: Klimarobust landbruk
| 50,0 | |
U D | Samfinansiering: Utdanning for alle - Fast track initiative
| 60,0 | |
U D | Program innen SPU for investeringer i fattige land på
10 mrd. - første skritt | | |
FIN | Styrke etikkarbeid, Statens pensjonsfond utland | 2,0 | |
| | | 562,0 |
Bedre alderdom, helse og omsorg |
KRD | 500 flere heldøgns omsorgsplasser med 40 pst. investeringstilskudd
| 63,0 | |
AD | Øke kapasiteten i Nav på arbeidsevnevurdering og -formidling
| 20,0 | |
AD | 500 flere på Raskere Tilbake fra 1.7.12 - tiltak for redusert
sykefravær | 75,0 | |
AD | Gjøre ordningen med bruk av funksjonsassistent permanent
| 5,0 | |
AD | Gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser permanent
| 5,0 | |
AD | Styrke Arbeidstilsynets oppfølging av sykemeldingspraksis
og IA-avtalen | 20,0 | |
AD | Gå imot regjeringens forslag til kutt i overgangsstønaden
til enslige forsørgere | 18,0 | |
AD | Selvstendig næringsdrivende: Rett til sykepenger ved graviditet/fødsel
| 18,0 | |
AD | Selvstendig næringsdrivende: Rett til omsorgspenger og
pleie- og opplæringspenger ved graviditet/fødsel | 10,1 | |
AD | Indeksering av pleiepenger iht G-regulering i folketrygden
ved tildeling av pleiepenger mer enn 12 mnd | 8,0 | |
AD | Reversere kutt hjelpemidler | 14,0 | |
AD | Rett til gruppe 2-bil (kassebil) også for personer med
noe gangfunksjon | 17,0 | |
AD | Tilskudd til høreapparater | 23 | |
HOD | Omstillingsmidler Oslo Universitetssykehus | 100,0 | |
HOD | Psykisk helse studenter, Samskipnaden i Oslo og Akershus, Samskipnaden
i Agder | 2,0 | |
HOD | Psykisk helse studenter, Samskipnaden i Stavanger | 1,0 | |
HOD | Rentekompensasjon IKT-investeringer | 70,0 | |
HOD | Behandlingsreiser til utlandet, rehabilitering | 13,4 | |
HOD | Albatrossen | 1,0 | |
HOD | Retretten | 3,4 | |
HOD | Kompetanseheving om livshjelp i helse- og omsorgstjenestene og
ambulante team for livshjelp, opprettelse og drift i kommunal regi
| 25,0 | |
HOD | Undervisningssykehjem og hjemmetjeneste, med satsing på
lindrende behandling og demens, herunder verdighetssenteret på Røde
Kors Sykehjem i Bergen | 8,0 | |
HOD | Kirkens SOS | 2,0 | |
HOD | Skolehelsetjenesten | 50,0 | |
HOD | Abortforebyggende tiltak, Amathea | 10,0 | |
HOD | Norsk Pasientforening | 1,6 | |
HOD | Haraldsplass: Senter for livsmestring | 2,5 | |
HOD | Dagtilbud demente, stimuleringstilskudd | 20,0 | |
HOD | Eldreomsorgsforskning i regi av Norges Forskningsråd | 10,0 | |
HOD | Forskning på CFS/ME | 5,0 | |
KRD | Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) | 150,0 | |
KRD | Verdig eldreomsorg og forebyggende helsetiltak i kommunene
| 750,0 | |
| | | 1521,0 |
Frivillighet, kultur og kirke |
BLD | Harry Benjamin ressurssenter: Arbeid med antidiskriminering, kunnskapsformidling
og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn | 0,5 | |
KUD | Støtte til flerkulturelt kirkelig nettverk | 0,6 | |
KUD | Opprettholde tilskudd til private kirkebygg | 9,0 | |
KUD | Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner
| 200,0 | |
KUD | Frivillig kulturarbeid blant barn og unge på lokalt nivå
| 5,0 | |
KUD | Bok og Blueshuset på Notodden (1 mill. kroner), Kulturhuset Buen
i Mandal (2 mill. kroner) | 3 | |
KUD | Det Norske Solistkor | 6,0 | |
KUD | Etableringsstøtte for kor | 2,5 | |
KUD | Tilskudd til kompetanseutvikling for kordirigenter | 3,0 | |
KUD | Aktivitetsstøtte for kor | 2,0 | |
KUD | Instrumentfond for skolekorps | 2,0 | |
KUD | Folkemusikk og folkedans (støtteordningen KOMP) | 1,0 | |
KUD | Profesjonelt kor | 25,0 | |
KUD | Musikk i fengsel | 0,5 | |
KUD | Ensemblestøtte for kor | 10,0 | |
KUD | Stiftelsen Harmonien i Bergen | 1,5 | |
KUD | Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival | 1,0 | |
KUD | Rock City Namsos | 1,0 | |
KUD | Region- og distriktsopera | 5,0 | |
KUD | Norsk Ordbok | 0,6 | |
KUD | Stiklestad Nasjonale Kultursenter | 1,5 | |
KUD | Sjømannskirken - øke antall årsverk det gis støtte for
| 12,0 | |
KUD | Kirkelig ressurssenter mot vold og overgrep | 2,0 | |
KUD | Sentrale tiltak for kirkebygg | 17,5 | |
KUD | Nidaros domkirke - midler til å ivareta nasjonale funksjoner
| 2,0 | |
KUD | Oslo domkirke - midler til å ivareta nasjonale funksjoner
| 1,0 | |
KUD | Trosopplæring | 40,0 | |
KUD | Lokal omstilling i forbindelse med stat/kirkeforliket
og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse | 2,0 | |
KUD | Prester | 30,0 | |
LMD | Dyrebeskyttelsen (0,2 mill), Dyrevernalliansen (0,2 mill)
| 0,4 | |
KRD | Låneordning kirkebygg. Økt ramme 500 mill. kroner | 1,8 | |
FD | Det frivillige skyttervesen | 6,2 | |
| | | 395,8 |
Klima og miljø |
FKD | Økt tilskudd til Norges Forskningsråd øremerket forskning bærekraftig
fiskeoppdrett, særlig lukkede anlegg | 40,0 | |
LMD | Økt bevilgning til Mattilsynet øremerket tilsyn med pelsdyroppdrett
og havbruk | 5,0 | |
OED | Økt saksbehandlerkapasitet småkraft NVE | 2,0 | |
OED | Flom- og skredforebygging | 50,0 | |
OED | Overføring til Energifondet - øremerket ENØK | 70,0 | |
OED | Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering
- økt fondskapital 5 mrd | | |
OED | Kompensere kutt i RENERGI og CLIMIT | 8,0 | |
MD | Skjærgårdsparker m.v. | 10,0 | |
MD | Tiltak i friluftsområder | 15,0 | |
MD | Konfliktdempende tiltak rovdyrforvaltningen | 10,0 | |
MD | Friluftslivstiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede
og minoriteter | 5,0 | |
MD | Tilskudd til utarbeidelse av kommunedelplaner for kulturminner
og kulturmiljø | 10,0 | |
MD | Kulturminnefondet - økning av fondskapitalen 200 mill
| | |
MD | Oppryddingstiltak i giftig grunn og sjøbunn, Vansjø og
Haldenvassdraget, videreføre 2011-nivå | 18,8 | |
| | | 243,8 |
Verdiskaping og infrastruktur |
NHD | Innovasjon i små- og mellomstore bedrifter (BIA) | 20,0 | |
NHD | Møbelprosjektet i Møre Romsdal | 7,0 | |
NHD | Såkornfond for kapital til nyinvesteringer | 20,0 | |
NHD | Reiseliv | 20,0 | |
NHD | Forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) | 20,0 | |
LMD | Bioenergiprogrammet | 5,0 | |
LMD | Grønt reiseliv | 2,0 | |
KRD | Inn på tunet-programmet | 1,0 | |
FKD | Redningsselskapet | 30,0 | |
SD | Samferdselsforskning | 10,0 | |
SD | Vei: Trafikktilsyn, vedlikehold og drift | 50,0 | |
SD | Vei: Investering, sikkerhet inkl. midtdelere | 75,0 | |
SD | Sykkelveier (riksvei) | 75,0 | |
SD | Vei: Rassikring riksveier | 20,0 | |
SD | Vei: Rassikring fylkesveier | 15,0 | |
SD | Belønningsordning kollektivtiltak | 50,0 | |
SD | Statlig tilskudd bybaner | 30,0 | |
SD | Trygge skoleveier, gang- og sykkelveier (belønningsordning)
| 50,0 | |
SD | Jernbane: Drift og vedlikehold | 75,0 | |
SD | Jernbane: Investering i linjen | 300,0 | |
SD | Nytt infrastrukturfond 50 mrd. | | |
SD | Redusert aksjeutbytte NSB | 26,0 | |
| | | 875,0 |
Justis | | | |
JD | Økt bemanning i Domstolene | 10,0 | |
JD | Økt tilskudd til Domstolsadministrasjonen for å redusere
saksbehandlingstid | 5,0 | |
JD | Økt tilskudd til frivillige org. i kriminalomsorgen | 5,0 | |
JD | Støtteordning for frivillige org. i offeromsorg | 5,0 | |
JD | IKT-satsing i politiet | 50,0 | |
JD | Økt bemanning i politiet | 150,0 | |
JD | PST | 20,0 | |
JD | Økt bemanning i Oslo-politiet | 20,0 | |
JD | Beredskapstroppen | 20,0 | |
JD | Studentdrevne rettshjelpstiltak og lignende | 5,0 | |
JD | Nettportal med informasjon og veiledning til voldtektsofre
| 5,0 | |
FAD | Fortsatt drift av personverntjenesten slettmeg.no | 3 | |
| | | 290,0 |
Integrering | | | |
BLD | Økt satsing på gratis kjernetid | 10,0 | |
BLD | Frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet | 5,0 | |
BLD | Stimuleringstilskudd til økt satsing på mangfold i de
tradisjonelle frivillige organisasjonene | 5,0 | |
BLD | Oppstart av prosjekt med Flyktningeguider i alle kommuner
| 5,0 | |
BLD | Norskopplæring for ikke-skandinaviske arbeidsinnvandrere
50/50 finansiering mellom stat og arbeidsgivere | 27,0 | |
BLD | Språkopplæring for analfabeter, 1000 personer | 16,0 | |
HOD | Tilskudd til helsestasjonene for å drive språkstimulerende
arbeid blant innvandrerbarn | 40,0 | |
| | | 108,0 |
Bekjempe svart økonomi |
JD | Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke Økokrim | 10,0 | |
FIN | Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke Tolletaten | 10,0 | |
FIN | Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke Skatteetaten | 20,0 | |
| | | 40,0 |
| Sum bevilgningsøkninger | 8015,9 | |
Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte-
og avgiftsforslag i sitt alternative statsbudsjett for 2012, sammenliknet
med regjeringens forslag:
Skatte- og avgiftslettelser | Påløpt (mill. kr) | Bokført (mill. kr) |
| | |
Forbedre SkatteFUNN: Heve beløpsgrense til 8 mill for
egenført FOU og 12 for ekstern, fjerne maksgrense førte timer til
egenfinansiert FOU, prisindeksregulere beløpsgrensene | -285,0 | 0,0 |
Heve innslagspunktet i grunnrentebeskatning småkraftverk
til 10 000 kVA (nesten 10 MW) | -45,0 | 0,0 |
Frita null-utslippsbiler fra fordelsbeskatning | -2,1 | -1,7 |
Økt grense lønnsoppgaveplikt for frivillige org. til 8
000 kr | -16,0 | -13,0 |
Inntektsfradrag og momskompensasjon for pliktig vedlikehold
av fredede bygninger | -85,0 | -76,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å utelukke mindre tros-
og livssynssamfunn fra gavefradragsordningen | -9,0 | -3,0 |
Økt gavefradragsgrense til 25 000 kr | -65,0 | -20,0 |
Økt minstefradrag øvre grense fra 78 150 til 81 150 kr
og økt sats fra 38 til 39 pst. | -2400,0 | -1960,0 |
Individuell pensjonssparing med skattefradrag: Økt grense
til 40 000 kr og symmetrisk beskatning | -110,0 | -90,0 |
Boligsparing for ungdom (BSU): Økte beløpsgrenser 300000
tot. / 25000 pr. år og økt fradrag til 28 pst. | -310,0 | -250,0 |
Økt frikortgrense til 50 000 kr | -160,0 | -130,0 |
Skattefradrag på 3000 kr for personer 62-67 år i full
jobb | -240,0 | -190,0 |
Herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner | -1,0 | -1,0 |
Arveavgiftsfritak for familieeide bedrifter ved generasjonsskifte
der driften føres videre | -220,0 | -70,0 |
Øke grensen tollfrihet ved privat import fra 200 til 400
kr | -35,0 | -30,0 |
Nulltoll Nigeria, Pakistan og Vietnam | -30,0 | -25,0 |
Momsfritak e-bøker | -50,0 | -35,0 |
Momsfritak elbilbatteri og leasing av el-biler og el-bilbatteri
| -16,0 | -13,5 |
Lav sats mva (8pst) på fersk frukt og grønnsaker fra 1.7.12
| -700,0 | -500,0 |
Fritak årsavgift i 5 år for miljøbiler | -150,0 | -150,0 |
Svensk drivstoffavgift (lav vei-, høy CO2-avgift) | -240,0 | -220,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å øke trygdeavgiften for
jordbruket | -206,0 | -206,0 |
Økt grense betaling arbeidsgiveravgift frivillige organisasjoner
50 000 kr pr. ansatt / 500 000 kr samlet | -10,0 | -8,0 |
Halvert arbeidsgiveravgift nye lærlinger | -150,0 | -125,0 |
| | |
Sum lettelser | -5535,1 | -4117,2 |
| | |
Skatte- og avgiftsskjerpelser | | |
| | |
Innføre trinn 3 i toppskatten på 15 pst. for inntekter
over 1,5 mill. kroner. Omfordeling til økt bunnfradrag | 500,0 | 400,0 |
Økt skatt pga tiltakspakke mot svart økonomi | 160,0 | 140,0 |
Økt skatt pga 250 færre AFP pensjonister | 25,0 | 20,0 |
Økt MVA-sats brus og sukkerholdige drikker | 850,0 | 700,0 |
Økte alkoholavgifter 10 pst | 650,0 | 590,0 |
Økt tobakksavgift 10 pst | 500,0 | 460,0 |
Økt CO2-komponent engangsavgift med 20 pst | 400,0 | 370,0 |
Økt El-avgift 1 øre | 670,0 | 505,0 |
Økt grunnavgift mineralolje 1 kr | 1230,0 | 1125,0 |
Økt CO2-avgift innenlandske flyreiser 80 øre | 270,0 | 245,0 |
CO2-avgift på 64 øre per Sm3 for alle gasskraftverk, inkl.
Kårstø og Mongstad (en turbin Mongstad, drift som 2008 på Kårstø)
| 165,0 | 150,0 |
Økt CO2-avgift til 64 øre per Sm3 i petroleumsvirksomheten,
dvs. summen av CO2-avgift og kvotepris tilsvarer CO2-avgiften før
2007 | 0,0 | 0,0 |
10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje | 51,0 | 43,0 |
Miljøavgift på plastposer 1 kr pr. stk | 800,0 | 700,0 |
| | |
Sum skjerpelser | 6271,0 | 5448,0 |
| | |
Sum | 735,9 | 1330,8 |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstres alternative statsbudsjett for 2012 innebærer en
markant politisk vilje til å prioritere framtiden, og til å prioritere
mennesker foran systemer. Dette gjøres innenfor det samme økonomiske
handlingsrommet og oljepengebruk som det regjeringen legger opp
til. Dette medlem gjør imidlertid viktige strukturelle
grep både på statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside og ikke minst
i skatte- og avgiftssystemet. Samlet fører disse grepene til at
Norge som nasjon står bedre rustet til å møte framtiden.
Dette medlems fem viktigste grep
og prioriteringer er som følger:
1. En gjennomført satsing
på flere arbeidsplasser, særlig i det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet,
kombinert med en målrettet satsing på å få flere i arbeid, både
gjennom skattesystemet og gjennom budsjettiltak,
2. en kraftig og målrettet satsing på nyskaping, forskning
og utdanning, særlig med tanke på,
3. en gjennomgående styrking og satsing
på miljø- og klimavennlige løsninger, med spesielt satsing på jernbane,
kollektivtransport og tiltak for å redusere de norske klimautslippene,
4. fattigdomsbekjempelse, spesielt blant
barn og unge, og
5. et langt mer miljøvennlig og helsebringende skatte-
og avgiftsopplegg.
På alle disse områdene foreslår dette
medlem satsinger som er innebærer flere mrd. kroner i målrettede
tiltak ut over det regjeringen legger opp til.
Dette medlem legger særlig vekt
på fire politiske hovedområder: Skole, miljø, småbedrifter og velferd.
Liberal politikk tar utgangspunkt i det enkelte mennesket, og dette
medlem er utålmodig etter rettferdige løsninger som gir
alle mennesker frihet. Alle skal ha mulighet til å bruke sine evner
til beste for seg selv og samfunnet. Mennesker er viktigere enn
systemer. Derfor setter dette medlem folk først.
I Venstres stortingsvalgprogram for perioden 2009–2013
har Venstre pekt på tre store utfordringer som krever nasjonale
reformer. Disse er 1) å ta steget over i lavutslippssamfunnet, 2)
å bygge kunnskapssamfunnet og 3) å reformere velferdssamfunnet. Dette
medlem mener vi trenger en ny kurs og at vi i denne fireårsperioden
må legge om politikken dersom vi skal sikre kommende generasjoner
de samme mulighetene som vi har tatt for gitt.
På samme måte som Venstres alternative statsbudsjett
for 2010 og 2011, er Venstres alternative statsbudsjett 2012 tydelige
skritt for å endre kursen i en slik retning.
Norsk økonomi er fortsatt er i en særstilling
i internasjonal sammenheng. Mens de fleste land rundt oss kutter
dramatisk i sine offentlige budsjetter er dette en problemstilling
som virker fjernt for de fleste her hjemme. Og selv om Norge står
bedre rustet enn de fleste, kan dette fort bli en sovepute. Statsbudsjettet
for 2012 er det første hvor vi så vidt tar inn over oss de framtidige
utfordringene knyttet til at det vil være en betydelig vekst i trygdeutgiftene
framover, bl.a. som følge av en eldre befolkning. I så måte er statsbudsjettet
for 2012 urovekkende lesing: Utgiftene til sykelønn er på et rekordhøyt
nivå (ingen endring fra 2011 til 2012), langt flere enn antatt tar
ut tidlig pensjon, samtidig med at andelen personer over 62 år øker
betydelig i årene som kommer, og finansieringen av folketrygden svekkes.
I det statsbudsjettforslaget som regjeringen har lagt fram er folketrygden
underfinansiert med 100 mrd. kroner. Alt dette er etter dette
medlems syn svært bekymringsfullt. Bare siden 2010 har utgiftene
knyttet til ytelser fra folketrygden økt med 41 mrd. kroner eller tilsvarende
13,3 pst.
Derfor tar dette medlem tydelige
grep på alle disse områdene – for å beholde handlingsrommet i den
økonomiske politikken også i tiden som kommer.
Norges økonomi er helt avhengig av verden rundt
oss. Vår økonomiske skjebne er i stor grad avhengige av at andre
land lykkes i tilsvarende grad med sin økonomiske politikk. Derfor
er det som skjer i land som bl.a. Hellas og Italia vel så viktig
på kort sikt for norsk økonomi som statsbudsjettbehandlingen i 2012.
Utfordringen er imidlertid å lage et satsbudsjett som i størst mulig
grad er tilpasset den finansielle uro som er rundt oss, og som fort
også kan velte inn over Norge. Derfor gjelder det å lage robuste
ordninger for norsk næringsliv gjennom både skattesystem og det
offentlige virkemiddelapparat, det gjelder å innrette de offentlige
utgiftene og -ordningene slik at de er bærekraftige på sikt.
For dette medlem er det også
viktig at ikke statsbudsjettet for 2012 bidrar til at rentenivået heves
mer enn det som naturlig vil følge av det mandatet Norges Bank har.
Venstres alternative statsbudsjett er etter vårt syn et godt bidrag
i så måte.
Dette medlem viser derfor til
at Venstres alternative statsbudsjett for 2012 legger opp til et budsjett
med marginalt mindre «oljepengebruk» som det regjeringen foreslår,
men som har en helt annen vilje til å gjøre politiske prioriteringer og
grep som gjør at norsk økonomi, og dermed det norske velferdssamfunn,
står langt bedre rustet til å møte framtiden, enn det regjeringens «status
quo-budsjett» gjør.
Dette medlem viser til at regjeringen
varslet på forhånd et svært stramt budsjett. Dette må i ettertid
sies å være en kraftig overdrivelse. Selv om budsjettet ligger (marginalt)
under 4 prosentbanen i oljepengebruk, øker oljepengebruken med 9,9
mrd. kroner fra 2011 til 2012. Og i realiteten har regjeringen verken
foretatt noen vesentlige kutt/omprioriteringer, regjeringen har ikke
foreslått noe som bidrar til en mer effektiv og moderne offentlig
forvaltning, snarere har lønns- og driftsutgiftene i staten økt
med 10 mrd. kroner de siste to årene, og regjeringen bruker ikke
skattesystemet effektivt, men er opptatt av symbolpolitikk om «å
ta de rike». I sum er ikke de økonomiske rammene for statsbudsjettet
– verken når det gjelder utgiftssiden eller skattsiden noe stort
problem. Problemet er innretningen både på utgiftssiden og på skattesiden.
Kort oppsummert mener dette medlem at i den grad
vi kan snakke om et stramt budsjett, er stramheten feil. Man opprettholder
en stor offentlig sektor, på bekostning av å foreta noen betydelige
satsinger for framtidig verdiskaping og for å hjelpe dem som virkelig
har behov for fellesskapets hjelp aller mest. Eller sagt på en annen
måte: Fortiden vernes, mens framtiden strupes.
En god illustrasjon av dette ved å se på de
samlede utgiftene over statsbudsjettet i de nordiske land slik det
er budsjettert/foreslått i 2012:
Land | Innbyggere (CIA World Factbook/ SSB,
juli 2011) | Utgifter over statsbudsjettet NOK mrd. kr. | Utgifter over stats-
budsjettet per innbygger |
Norge | 4 953 000 | 1006,1 | 203 129 |
Sverige | 9 088 728 | 698,7 | 76 875 |
Danmark | 5 529 888 | 724,1 | 130 943 |
Finland | 5 259 250 | 405,2 | 77 045 |
Selv om dette ikke er direkte sammenligningsbart,
bl.a. på grunn av demografi, oppgavefordeling og størrelsesforhold
mellom stats- og kommuneforvaltningen mellom de fire nordiske land,
gir det en pekepinn. Vi bruker mer enn dobbelt så mye pr. innbygger
over statsbudsjettets utgiftsside i Norge, enn Sverige og Finland
og nesten dobbelt så mye som Danmark.
Dette medlems hovedkritikk av
regjeringens budsjettforslag er nettopp at det ikke er noen kurs
mot eller noen politiske prioriteringer som viser en tydelig retning
inn i framtiden. Regjeringens budsjettforslag er isolert sett greit
nok for 2012, men er fraværende når det gjelder framtidens utfordringer
innfor områder som kunnskap, miljø og verdiskaping. Også dette kunne
isolert sett passert for et økonomisk utfordrende år som 2012, men
dette er dessverre heller regelen enn unntaket under denne regjering. Statsbudsjettet
for 2012 er det sjuende budsjettet regjeringen Stoltenberg II legger
fram. På mange måter har vi hatt syv tapte eller magre år. Dessverre
er det lite som tyder på at vi skal få syv gode etter de syv magre,
med mindre det blir et politisk skifte i regjeringskontorene.
Dette medlem mener også at regjeringen
ikke satser framtidsrettet verken når det gjelder utfordringene
knyttet til å løse klimaproblemene, når det gjelder å legge til
rette for flere nye bedrifter, når det gjelder å modernisere offentlig
forvaltning, når det gjelder å prioritere innenfor velferdsløsningene
eller når det gjelder å få til et mer robust og miljøvennlig skatte-
og avgiftssystem.
Et godt eksempel på regjeringens feilslåtte
prioriteringer er at regjeringen i stedet for å prioritere flere
og bedre lærere, bruker de store skolepengene til lovpålagt leksehjelp
og til å utvide skoledagen med lærere som ikke finnes. I stedet for
å gi kommunene større frihet til å bruke egne midler på å øke kompetansen
hos lærerne, må kommunene tilby alle elever en lovfestet banan og
en lovpålagt leksehjelp-ordning som skolene selv mange steder advarer
foreldrene mot (spesielt på de yngste trinn).
I forslaget til statsbudsjett for 2012 oppretter regjeringen
ingen nye studieplasser. Tusenvis av kvalifiserte søkere står fremdeles
i kø for å ta høyere utdanning. Etter de siste års underfinansiering
har ikke utdanningsinstitusjonene nok rom for kvalitet i utdanningen.
Etter å ha nedprioritert forskning kontinuerlig
tar regjeringen virkelig fram storslegga denne gang og fjerner to
av ordningene som har vært selve forsikringen om en langsiktig vilje
til satsing på forskning; Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen.
Som følge av regjeringens forslag til statsbudsjett vil den samlede
forskningsinnsatsen reduseres fra 0,94 til 0,92 av BNP.
Det finnes få om noen forslag til forenkling
av regelverk eller bekjemping av skjemavelde for næringslivet, liten
eller ingen målrettet satsing på nyskaping og heller ingen bedring
av sosiale ordninger for dem som driver for seg selv. Det er ingen
reell vilje til å følge opp klimaforliket. Klimameldingen utsettes
stadig og det står med rene ord i regjeringens budsjettdokumenter
at de norske CO2-utslippene vil øke i 2012 og videre mot 2020.
Og på skatteområdet er de store prioriteringene
i realiteten å gi skattelette til fagorganiserte og bønder, mens
regningen sendes til enslige forsørgere i Oslo og selvstendig næringsdrivende
med ansatte.
Dette medlem er av den oppfatning
at regjeringens budsjettforslag er preget av stø kurs og like mye
til alt. Der hvor regjeringen burde styrt utviklingen gjennom budsjettpolitikken, styres
budsjettpolitikken av utviklingen. Det er etter dette medlems syn
ikke politisk lederskap.
For selv om det økonomiske handlingsrommet har
blitt noe mindre enn den rekordhøye veksten regjeringen har hatt
de siste årene, er det ikke mangel på penger som er det største
problemet, men at regjeringen og stortingsflertallet mangler vilje
til å finne måter å bruke pengene bedre og mer framtidsrettet.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett for 2012 å omprioritere ca. 17 mrd.
kroner i forhold til regjeringens forslag, med om lag like store
deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside.
Det gjøres innenfor et samlet opplegg som er det samme som regjeringen
legger opp til når gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond
– utland. Dette medlem vil imidlertid peke på at
skattelette virker mindre ekspansivt enn økte offentlige utgifter
og at Venstres samlede opplegg i så måte virker svakt mer innstrammende
på norsk økonomi enn regjeringens samlede opplegg.
Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2012 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser,
mill. kroner):
Netto skatte- og avgiftslette: | 957,8 |
Påplusninger/omprioriteringer: | 8 599,1 |
Totalt skattelette og påplusninger: | 9 556,9 |
| |
Kutt/omprioriteringer: | 9 389,9 |
Økte inntekter: | 368,6 |
Totalt kutt og økte inntekter: | 9 758,5 |
| |
Mindre bruk av oljepenger | 201,6 |
Dette medlem foreslår i tillegg
å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene slik at det blir mer
lønnsomt for kommunene å stimulere til gode rammevilkår for næringslivet
lokalt. En slik endring vil i tillegg medføre at det omprioriteres
i 10,3 mrd. kroner internt over kommunal- og regionaldepartementets
budsjett.
For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende
med generelle gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert
med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter
og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Vår offentlige
velferd er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv
og at initiativrike personer satser, tar risiko og omsetter ideer
til handlinger. For dette medlem handler det om å
sette de som våger, de som satser og tar en risiko først, og hensynet
til systemet, fagbevegelse og regelrytteri i andre rekke.
En god næringspolitikk er den ene pilaren for
å sikre framtidig velferd, den andre er å få flere av de som i dag
faller utenfor arbeidsmarkedet i arbeid. Vi er helt avhengig av
at flere velger å stå i arbeid lenger og at vi lykkes med å inkludere langt
flere i arbeidslivet. I dag er nesten 600 000 personer eller 20
pst. av alle i arbeidsfør alder på en eller annen trygdeytelse i
stedet for å være i arbeid.
For flere er det av ulike og åpenbare årsaker
ikke mulig å bidra i det ordinære arbeidslivet, men for svært mange
både burde og skulle det være mulig å delta i større grad enn i
dag. Dette medlem viser til at Venstres alternative
statsbudsjett derfor har en rekke tiltak og stimuli for å få flere av
denne gruppen i arbeid. Det gjøres med et bredt spekter av virkemidler,
både i form av skattestimuli, i form av målrettede støtteordninger
over statsbudsjettet og med en grunnleggende tankegang om å lage
et arbeidsmarked med større fleksibilitet der det både det skal
være lettere å kombinere arbeid og trygd, mer fleksibilitet når
det gjelder permisjonsreglene og tidligere avklaring når det gjelder
langtidssykemeldte. Dette er også å sette folk først, og tilpasse
systemet etter menneskene, ikke omvendt.
Trygdeutgiftene øker mye hvert eneste år, statsbudsjettet
for 2012 er ikke et unntak, snarer det motsatte. Svært mye av handlingsrommet
i budsjettet bindes opp av økte trygdeutgifter. Flere i arbeid og
færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare
å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene
i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner
seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta offentlige
stønader. Dette er helt avgjørende for om vi skal lykkes med å
bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i framtiden. Dette
medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett for
2012 er derfor målrettet mot en slik kursendring: Arbeidslinjen
styrkes både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets
utgifts- og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter
evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.
I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre.
Andelen eldre anslås videre å øke fra i overkant av 20 per 100 personer
i yrkesaktiv alder i dag til i overkant av 25 per 100 personer i
yrkesaktiv alder i 2020 og videre til 40 per 100 personer i 2060. Dette
medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet
politikk for å få flere hender i arbeid. Det er viktig å legge til
rette for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mange
som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig
innsats for eksempel i deltidsstillinger, midlertidige ansettelser,
gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv.
Derfor foreslår dette medlem en
rekke tiltak for å legge forholdene bedre til rette for at personer
med redusert funksjons- og/eller arbeidsevnen skal kunne delta i
arbeidslivet nettopp ut fra egne forutsetninger.
Dette medlem foreslår bl.a. å
omprioritere 3 000 ordinære tiltaksplasser til tiltaksplasser for personer
med «nedsatt arbeidsevne», rammene for funksjonsassistanse øker
og ordningen med arbeids- og udannelsesreiser for funksjonshemmede
gjøres permanent. Dette medlem foreslår å opprette
100 nye traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen
og å styrke tiltak som hindrer utstøting fra arbeidsliv og skole,
bl.a. ved å gjeninnføre prosjektet «skole på arbeidsplassen» og
styrke programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Dette
medlem foreslår også å videreføre dagens praksis inntil
videre når det gjelder de såkalte ASVL-bedriftene, som over natten
har fått sine rammebetingelser og økonomiske forutsigbarhet dramatisk
forverret gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette
medlem foreslår også mer fleksible ordninger for permisjon
og for grad av uførhet for å kunne kombinere arbeid med trygd.
Dette medlem viser til at regjeringen
har i lang tid omgitt seg med et mantra om en aktiv næringspolitikk.
Det er imidlertid umulig å få øye på hva denne aktive politikken
er. De store statseide selskapene får «dure på» som de vil. Ikke
minst er Statoil et godt eksempel på det. Konsekvensen av det offentlige
eierskapet i for eksempel Aker Holding er foreløpig et stort kostnadsmessig
tap for statskassen og lite annet og det er liten eller ingen vilje
til å se på forholdene for de minste bedriftene og de selvstendig næringsdrivende.
I den grad det gjøres noe går det som regel i feil retning. I statsbudsjettet foreslår
regjeringen bl.a. å fjerne lønnsfradraget for selvstendig næringsdrivende
som har ansatte, under dels en teknokratisk og dels en slags «ta
de rike»-argumentasjon. I realiteten straffer regjeringen både selvstendig
næringsdrivende som har en viss omsetning og suksess og de straffer
dem som jobber for de selvstendig næringsdrivende. Etter dette
medlems syn er dette den motsatte politikk av det Norge
trenger og som Venstre står for.
Dette medlem vil slippe kreativiteten
og skaperkraften løs. Dette medlem vil satse på gründere
og entreprenører. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring
av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt
hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2012.
Norge trenger en ny næringspolitikk som stimulerer
mer til nyskaping og som legger forholdene til rette for gründere
og et mangfold av verdiskapende og innovative bredrifter i hele
landet. Dessverre er dette et område hvor Norge sakker akterut –
og hvor de siste seks årene dessverre har vært de tapte muligheters
år. Norge ligger nå på en 17. plass i Europa i innovasjon når 33
land sammenlignes. Til sammenligning kommer våre naboland Sverige,
Danmark og Finland på hhv. andre-, tredje- og fjerdeplass. Norge
kommer spesielt svakt ut når det gjelder innovasjonsresultater og
innovatører.
Et mangfoldig og nyskapende næringsliv er derfor
avgjørende for at Norge skal lykkes i en stadig mer globalisert
økonomi. Offentlig sektor og offentlig velferd er helt avhengig
av verdiskapingen i det private næringsliv og av at initiativrike
personer satser, er villig til å ta en betydelig risiko og omsetter
ideer til handling, produkter og tjenester. Derfor er utgangspunktet
i Venstres næringspolitikk gode generelle rammevilkår for alle deler
av næringslivet kombinert med en målrettet innsats for utvikling
av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Dette medlem ønsker
en mye tettere kobling mellom nasjonalt og lokalt næringsliv og
viktige utdanningsmiljøer. Dette medlem vil dessuten
satse mye mer på forskning og nyskaping og legge bedre til rette
for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og noen til.
Derfor vil dette medlem sikre
at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger
som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil
også legge bedre til rette for at flere kvinner vil starte egen
arbeidsplass for seg selv og andre. Det er etter Venstres syn svært
påfallende og beskrivende for regjeringens engasjement at da regjeringens
handlingsplan for likestilling «Likestilling 2014» ble presentert
8. november 2011 var ikke næringsdrivende nevnt med et ord i det
103-siders ordrike dokumentet, annet enn en referanse til et EU-direktiv
regjeringen har implementert.
Dette medlem foreslår derfor
å likestille de selvstendig næringsdrivendes rettigheter når det gjelder
rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger ved omsorg for egne
små barn, og ved sykdom under svangerskap med øvrige arbeidstakere.
I dag får de selvstendig næringsdrivende bare kompensert 65 pst.
av inntektsbortfall knyttet til dette. Dette medlem vil
også likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere
når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende
opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at det
i 2012 gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I
dag er dekningsgraden også her 65 pst.
Dette medlem foreslår også en
rekke andre konkrete tiltak mot og for selvstendig næringsdrivende
både når det gjelder på skattesiden, sosiale ordninger, større fleksibilitet
og mer forenkling, økt tilgang på kapital og å gjeninnføre støtte
til ulønnet forsknings- og utviklingstiltak i egen bedrift – noe
som typisk foregår i enkeltpersonsforetak.
Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere
grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell
næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet
er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige
og møte framtidas utfordringer.
Det finnes en rekke statlige organ i Norge som driver
ulike former for nyskaping og innovasjon. De mest framtredende og
toneangivende er Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, men også
investeringsselskaper som Investinor og Argentum. Det åpenbare spørsmålet
er om innsatsen er tilstrekkelig og målrettet nok for å kunne styrke
Norge når det gjelder innovasjon og nyskaping. Dette medlem stiller
seg noe tvilende til om dagens struktur er hensiktsmessig.
For dette medlem er det viktig
å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat
og gjennom skattestimulans for private investorer. I tillegg til
en omfattende endring av strukturen innenfor bl.a. Innovasjon Norge,
nærmere beskrevet under rammeområde 9 i denne innstilling, foreslår dette
medlem å øke de landsdekkende innovasjonsordningene med
250 mill. kroner og styrke SIVAs inkubatorstrategi.
Dette medlem er særlig opptatt
av å legge forholdene til rette for vekstselskaper og selskaper med
potensial for vekst. Som det framgår av tabellen under, går utviklingen
også på dette området i feil retning. Alle indikasjoner på dynamisk vekst
er fraværende.
[Figur:]
Kilder: DN/Ernst & Young
Mens vi rekordåret 2008 hadde nesten 5 000 av både
gasellebedrifter og vekstbedrifter er tallet i 2011 mer enn halvert.
Det er bekymringsfullt. Den samme utvikling kan vi se når det gjelder andel
av befolkningen mellom 18-64 år som i løpet av det siste året har
deltatt i et oppstartsforsøk eller som selv er leder av en bedrift
som er yngre enn 20 måneder. Her har utviklingen gått fra 9,2 pst.
i 2006 til 7,7 pst. i 2010.
Dette medlem mener videre at
det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak
på områder der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv,
næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. Dette medlem foreslår
derfor økte bevilgninger til næringsrettet forskning med 150 mill.
kroner, reiselivssatsing med 50 mill. kroner og en økning i forsknings-
og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge med 50 mill. kroner.
Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører
til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter
og gründere rammes ekstra hardt av skjemaveldet, og dette
medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen
til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter,
samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte
løsninger. Venstre foreslår derfor som beskrevet tidligere å opprette
et eget norsk Regelråd etter modell av den svært vellykkede ordningen
i Sverige og redusere gebyrene i Brønnøysundregistrene med 25 pst..
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2012 en bokført satsing på nye arbeidsplasser på over 8,75 mrd.
kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for flere arbeidsplasser og flere i arbeid | |
Skattelettelser overfor næringslivet, bl.a. Kapitalfunn-ordning,
økte satser i Skattefunn, økte avskrivningssatser, gjeninnføre aksjerabatt,
minstefradrag for selvst. næringsdrivende, ingen arbeidsgiveravgift
for lærlinger, fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede
bedrifter etc. | 1 752,0 |
Skattelettelser til privatpersoner: Økt minstefradrag,
økt innslagspunkt i toppskatt og økt fribeløp, gjeninnføring av
aksjerabatt etc. | 3 184,0 |
Reduksjon i gebyr, arbeidstillatelser mv | 27,9 |
Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i
Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Div. tiltak for personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne
(universell utforming, traineeplasser, redusert uføregrad, videreføring
ASVL-bedrifter etc) | 93,0 |
Økte inkubatorsatsing, SIVA | 55,5 |
Tiltak for å hindre drop-out (skole på byggeplassen m.m.)
| 45,0 |
Styrking av program for basiskompetanse i arbeidslivet
| 15,0 |
Næringsrettet forskning | 150,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter
| 246,1 |
Div. tiltak for å få eldre (+62 år) til å stå lenger i
arbeid (netto) | 275,0 |
Omlegging tiltaksplasser, yrkeshemmede | 36,0 |
Mer fleksible permitteringsordninger | 50,0 |
Norsk regelråd | 40,0 |
Tilskuddsordning, vekstbedrifter | 30,0 |
Økt landsdekkende innovasjonslånordning > 250 mill | 82,5 |
Økt lærlingetilskudd | 90,0 |
Styrket forskningsinnsats, nye stipendiatstillinger, flere
studieplasser mv | 950,1 |
Økt reiselivssatsing | 50,0 |
Jernbane- og kollektivtransportutbygging | 1 200,0 |
Forsknings- og utviklingskontrakter, Innovasjon Norge
| 50,0 |
25 pst. reduksjon i Brønnøysund-registrene | 103,0 |
Klimatek: Nytt investeringsselskap for investering i klimateknologi,
klimagründere mv. | 145,0 |
Økning av støtteordningen for pilotanlegg mv miljø, klima,
energi | 75,0 |
Tilbakeføre selskapsskatten til kommunene | 10 300,0 |
Sum arbeidsplasser (eks kommuneskatt) | 8 785,1 |
Dette medlems mål er å utvikle
Norge til et kunnskapssamfunn. Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende
for den framtidige verdiskapingen i Norge. Ny kunnskap fører til
nye bedrifter som igjen er med på å sikre velferden også for kommende
generasjoner.
Framtiden begynner i klasserommet. Dette medlem vil
derfor ha en storstilt satsing på skole, kunnskap og forskning,
og dette er førsteprioritet i vårt alternative statsbudsjett. Forskning
og utdanning er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser
og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner både i
skoleverk, forskning, kultur og næringsliv.
Dette medlem kan ikke understreke
nok betydningen av det å prioritere forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av
stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er
det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida
– på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige
finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU.
Det skjedde dessverre ikke. Regjeringspartiene – som både i opposisjon,
valgkamper og gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de
vil satse på kunnskap – har så langt presentert sju statsbudsjett
som samlet sett i liten grad følger opp ambisjonsnivået som er nødvendig
og som sektoren etterspør. Den rød-grønne regjeringen har stått for
en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk innenfor kunnskapsfeltet,
og konsekvensen av dette kan blant annet bli mindre verdiskaping, færre
nye arbeidsplasser og en lavere evne til å finansiere fremtidig
velferd.
Dette medlem stiller seg spesielt
undrende til regjeringens forslag om å avvikle forskningsfondet
og gaveforsterkningsordningen for forskning. Begge deler har medført
forutsigbarhet og langsiktighet i forskningen. En direkte konsekvens
av regjeringens unnfallenhet mot å satse stort og tidlig på forskning
og utdanning er at den samlede forskningsinnsatsen som andel av BNP
for første gang på svært lenge går ned i 2012. Dette medlem vil
både videreføre og forbedre gaveforsterkningsordningen og vil innenfor
Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerke et Forskningsfond på
minst 100 mrd. kr.
Heller ikke forslaget til statsbudsjett for
2012 representerer noe løft for fornybar- og klimaforskning, selv
om det er et viktig premiss i klimaforliket. De globale klimautfordringene
er store, og krever økt forskningsinnsats. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing
på fornybare energiformer og klimatiltak. Dette medlem vil også
styrke den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer
med 150 mill. kroner, herunder 75 mill. kroner øremerket Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA). BIA er Forskningsrådets største program
og en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. Dette
medlem vil også styrke samspillet mellom akademia og nærings-
og samfunnsliv gjennom 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2012. Dette
medlem vil videre bevilge 40 mill. kroner til å gjenopprette
ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen
fjernet i 2006 og styrke Skattefunn-ordningen generelt.
Mange av forsknings- og utdanningsinstitusjonene
sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av
nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er
liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man
vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem foreslår
derfor å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett
med 75 mill. kroner.
For dette medlem er det viktig
å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler. Dette medlem mener
det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser
neste år all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-fremskrivinger vet at
studenttallet vil øke dramatisk i årene som kommer og at Kunnskapsdepartementet
selv anslår at økningen fra 2011 til 2012 vil være på om lag 4 700
studenter. Det er med andre ord helt nødvendig å øke antallet studieplasser
i 2012.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag tilsvarende
2000 nye studieplasser fra og med høsten 2012.
Dette medlem foreslår også å
øke basisbevilgningene med samlet 300 mill. kroner i 2012 for å
opprettholde kvaliteten, og styrke institusjonenes handlingsrom
samtidig som flere studenter skal få plass. I tilegg fremmer dette medlem forslag
om styrke rekrutteringen til UH-sektoren gjennom forslag om 500
nye stipendiat-stillinger og 100 nye post.doc-stillinger.
For dette medlem er det et mål
at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter
at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring,
høyere utdanning og forskning og en vilje til å legge til rette
for gründerskap og innovasjon som er en helt annen enn den som preger
dagens regjering.
En offentlig skole av høyest mulig kvalitet
er dette medlems førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet.
Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen.
En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig sterke lærere.
Derfor vil dette medlem gi alle lærere tid og ressurser
til faglig påfyll gjennom systematisk etter- og videreutdanning. Dette
medlem vil ha en god skole for elevene, derfor satser dette
medlem på læreren.
Elevene må følges tettere opp de første skoleårene
og opplæringen i basisfagene lesing, skriving og regning må styrkes. Dette
medlem vil gjøre lærerutdanningen bedre, og i tillegg tilby
alle som er lærere i dag en systematisk videreutdanning og gi lærerne
bedre arbeidsforhold i skolene. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 550 mill. kroner i målrettede tiltak til videreutdanning,
kompetanseheving og rekruttering av lærere. Det er imidlertid viktig
at læreren får frigjort mest mulig tid til undervisning og ikke
bruke fullt så mye ting til de andre utfordringer i og rundt klasserommet. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 150 mill. kroner for å styrke rådgivningstjenesten
og ikke minst til flere spesialpedagoger og mer skolehelsepersonell. Dette
medlems mål er 1 000 nye helsesøstre, kuratorer og psykologer
i skolen de kommende fire årene.
Dette medlem har i budsjettbehandlingene
i foregående periode gjennomgående foreslått høyere bevilgninger
enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette medlem mener
at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging
av opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid
at leksehjelpen er riktig innrettet. Dagens ordning kan i beste
fall karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette
medlem mener at det er betenkelig å innføre en lovfestet
ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne
opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre
og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet. Dette
medlem vil derfor erstatte dagens ordning med en ordning
i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal
være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby leksehjelp
på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne har
tilfredsstillende faglig kompetanse. Dette medlem foreslår
at det settes av 175 mill. kroner til en slik ordning.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2012 en samlet bokført satsing på forskning og utdanning med
over 2,3 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Økt satsing på forskning og utdanning | |
Tiltak for økt kompetanse og rekruttering av lærere | 550,0 |
Flere spesialpedagoger og helsepersonell i skolen | 125,0 |
Diverse tiltak i skolen: Rådgivning, leksehjelp, skrivevansker
| 265,0 |
2000 flere studieplasser | 98,3 |
Basiskompensasjon UH-sektoren | 300,0 |
Gjeninnføre tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen
| 40,0 |
Økte beløpsgrenser Skattefunn | 0,0 |
Næringsrettet forskning | 150,0 |
Skattefritak, forskningsinstitusjoner | 40,0 |
500 nye stipendiat-stillinger | 146,2 |
100 nye post.doc-stillinger | 29,2 |
Norges Forskningsråd: Utstyrsetterslep, nærings-ph.d.,
gaveforsterkningsordning mv. | 205,3 |
Forskning klima/miljø | 95,0 |
Øvrig forskning, andre dep. | 13,0 |
Div satsinger (vitensenter, kunststipendiat, voksenopplæring
mv) | 29,5 |
Bedret studiefinansiering og studentvelferd (indeksering
+ Freshman-år mv, rett til 11 mnd studiestøtte) | 68,7 |
Forsknings- og utviklingskontrakter, Innovasjon Norge
| 50,0 |
Program for anvendt forskning innenfor avansert medisinsk
diagnostikk | 30,0 |
Økt lærlingetilskudd | 90,0 |
Et nytt forskningsfond under SPU | 100 000,0 |
Sum forskning og utdanning (eks. fond) | 2 325,2 |
Dette medlem mener det er avgjørende
viktig å bevare naturen, miljøet og ressursene våre for å sikre
oss selv og våre barnebarn en ren framtid. Det er krevende, men
gir også nye muligheter. Norge må ta de avgjørende skrittene fra
å være en gammeldags fossilnasjon til å bli et miljøpolitisk foregangsland.
Norge må være i front med å satse på fornybar energi, utvikle og
ta i bruk ny teknologi. Vi må skape nye grønne arbeidsplasser og
gjøre det både enkelt og rimelig å være miljøvennlig.
Dette medlem vil ha en utslippsfri
samferdselssektor med en grønnere bilpark. Det skal også lønne seg
å reise kollektivt både økonomisk og tidsmessig. Bedre kollektivtilbud
gjør det enklere å reise og det er bra for klimaet. Derfor vil dette
medlem ha et bedre, billigere og hyppigere kollektivtilbud.
Og derfor er dette en av hovedsatsingene i Venstres alternative
statsbudsjett for 2012.
Dette medlem ønsker en ambisiøs
miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner
og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for
alle. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk
likt utgangspunkt for alle generasjoner. Og det er definitivt en
politikk som setter folk først. Det å ta vare på naturen; jord,
luft, vann og det biologiske mangfoldet, er avgjørende for vår eksistens
og har verdi i seg selv. Dette medlems mål er et
samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for
oss som lever nå - og for framtidige generasjoner. Dette
medlem vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland;
vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre
kan benytte. En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I
en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter
bli morgendagens vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet dette
medlem vil ta i bruk, er overgang fra skatt på arbeid til
skatt på miljøskadelig atferd.
Dette medlem er skuffet over
at regjeringen ikke har lagt om politikken i nettopp denne retning
i forslaget til statsbudsjett for 2012. Heller ikke i år klarte
regjeringen å få på plass gode virkemidler for mer fornybar energi,
rensing av Kårstø eller et skikkelig grønt skatteskifte. Statsbudsjettforslaget
er en ny nedtur for klimaforliket som ble inngått mellom Venstre,
Kristelig Folkeparti, Høyre og regjeringspartiene i 2008. Dette
medlem hadde forventet at regjeringen skulle begynne å ta
klimaforliket og klimakrisen på alvor. I stedet vil de norske CO2-utslippene vil
øke i 2012, bl.a. som følge av at gasskraftverkene på Kårstø og
Mongstad vil slippe ut store mengder CO2 uten å måtte betale kostnaden
gjennom samme CO2-avgift som gasskraftverket på Snøhvit. Argumentasjonen
som regjeringen bruker om at «forurenseren skal betale» når de fjernet
avgiftsfritaket for biodiesel, gjelder tydeligvis bare når det passer
inn i regjeringens mer miljøfiendtlige forslag.
Gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø slipper
ut mer klimagass til sammen enn noen annen klimagasskilde i Norge.
Regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen å rense gasskraftverket
på Kårstø innen 2009. Dette løftet er ikke innfridd. Både Kårstø
og Mongstad har dessverre fått tildelt betydelige mengder gratis
utslippskvoter. En slik subsidiering av utslipp er etter vårt syn
helt feilslått og direkte i motstrid til den politikken Norge bør
føre og som dette medlem står for.
I statsbudsjettet skriver regjeringen at hovedvirkemidlene
i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter.
Problemet til regjeringen er at de ikke er villig til å ta avgiftene i
bruk for å få ned utslippene noe forslaget til statsbudsjett for
2012 viser med all tydelighet. I stedet for å øke avgiftene reduseres miljøavgiftene
samlet med ca. 60. mill. kroner. Og når det gjelder omsettelige
utslippskvoter har regjeringen så langt vært langt mer aktive med
å selge utslippskvoter i EUs kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter
gjennom FN. Så langt har dermed den norske kvotepolitikken bare
bidratt til to ting: Økte inntekter til statskassen og økte globale
klimautslipp. Dette medlem vil ha en slutt på en
slik politikk og foreslår derfor en kraftig reduksjon (dvs. skroting)
av slag av norske klimakvoter.
For dette medlem er det åpenbart
at Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og endre levesett
slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig samtidig som
velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være en fossilnasjon
til å bli en fornybar nasjon, fra fossilnæring til fornybar og framtidsrettet
næring. Derfor skal den totale utvinningen av olje og gass ikke
økes, men over tid reduseres. Dette medlem vil gjennom
sterk satsing på fornybar energi sikre at Norge likevel opprettholder
sin posisjon som energinasjon.
Når det gjelder fornybar energi er statsbudsjettet for
2012 i beste fall status quo, men det er bekymringsfullt at regjeringen
gir uttrykk for at finansieringen av Enova vil bli svekket. Dessuten
står det i Soria Moria II-erklæringen står det at Energifondet skal
økes opp til 30 mrd. kroner innen 2012. Bevilgningene til fondet
ble økt til 25 mrd. kroner i 2010-budsjettet. De siste fem milliardene
skulle bevilges over 2012-budsjettet. Det skjer ikke, og føyer seg
inn i rekken av miljøpolitiske løftebrudd fra regjeringen. Dette medlem foreslår
derfor å øke kapitalen i Energifondet med 5 mrd. kroner i 2012 slik regjeringen
har lovet.
Dette medlem vil bygge ut energi-
og kostnadseffektive alternativer til vei for persontransport: Jernbane,
kollektivtransport, sykkel- og gangveier. Dette medlem vil
legge til rette for størst mulig kollektivandel på veinettet, god framkommelighet
i de deler av landet der vei er eneste alternativ, og redusere transportbehovet gjennom
god planlegging av byer og tettsteder.
Dette medlem mener at det er
behov for et krafttak langt ut over regjeringens satsing på jernbane
og kollektivtransport i 2012 og at dette henger nøye sammen med
den øvrige klima- og miljøpolitikken. Nettopp derfor er en målrettet satsing
på jernbane og kollektivtransport på over 1,2 mrd. kroner en av
Venstres hovedprioriteringer i sitt alternative statsbudsjett for
2012.
Dette medlem foreslår også en
rekke økninger i bevilgningene til viktige miljø- og klimatiltak som
forskning, miljøovervåkning, bevaring av villaksstammen, kulturminnevern,
friluftstiltak, skogvern, oljevernberedskap, opprydningstiltak og
miljøkartlegging på til sammen 422,5 mill. kroner.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2012 en samlet bokført satsing på miljø- og klimatiltak med
ca. 2,7 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Økt satsing på miljø- og klimatiltak | |
Forskning klima/miljø | 98,0 |
Miljøovervåking | 5,0 |
Kulturminnevern | 21,5 |
Villaks | 70,0 |
Friluftstiltak og -aktiviteter, skjærgårdsparker og erverv
av friluftsområder | 75,0 |
Opprydningstiltak, SFT | 50,0 |
Miljøkartlegging | 5,0 |
Vrakpantordning for båter, campingvogner og tyngre kjøretøy
| 41,0 |
Skogvern | 20,0 |
Vannforvaltning | 10,0 |
Oljevernberedskap | 60,0 |
Klimatek (investeringsselskap) | 145,0 |
Miljøteknologi-ordningen | 75,0 |
Energifondet | 100,0 |
Tilskudd til utvikling av varmeenergi | 100,0 |
MET-senteret (Havvindmøller) | 30,0 |
CO2-rensing Kårstø + internasjonalt | 80,0 |
Transnova | 20,0 |
Jernbane | 950,0 |
Øvrige kollektivtransporttiltak | 250,0 |
Belønningsordning, sykkel + sykkelveier etc | 125,0 |
Mindre salg/sletting av klimakvoter | 365,0 |
Kulturminnefondet | 200,0 |
Fondet for fornybar energi | 5 000,0 |
Økte grønne skatter og avgifter | 5 435,7 |
Sum miljø, klima etc. (eks. fondsavsetning
og skatt) | 2 695,5 |
Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier.
Dette medlem er skuffet over
at regjeringen, på tross for gjentatte løfter og selvkritikk, ikke tar
dette mer på alvor. I valgkampen 2009 tok Venstres daværende leder
Lars Sponheim til orde for et felles løft for å bekjempe barnefattigdom
i Norge. Alle partier responderte positivt, men da Stortinget behandlet
representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Trine
Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og
bekjempe fattigdom blant barn, viste det seg dessverre at dette
kun var valgløfter uten reelt innhold. Dette medlem fremmer
derfor en rekke av de tiltakene som ble framsatt i representantforslag
fra Trine Skei Grande og Abid Q. Raja i Venstres alternative statsbudsjett
for 2012. Hovedprioriteringene er økte sosialhjelpssatser, gradert
foreldrebetaling i barnehager, økt satsing på rusbehandling og rehabilitering
og ikke minst en gjennomgående satsing på flere arbeidsplasser og
det å få flere i arbeid.
Det må unektelig være et paradoks for en regjering
som lovet å avskaffe fattigdommen, at det etter seks års regjeringstid
har blitt flere fattige barn i Norge. Ifølge SSB er det nå 74 000
barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lav inntekt.
Det er 6 500 flere enn da denne regjeringen overtok makten i 2005.
Det virker heller ikke som om regjeringen helt tar alvoret inn over
seg. Flere av tiltakene i statsbudsjettet for 2012 er direkte kontraproduktive
for å få redusert fattigdommen. Det gjelder for eksempel forslag
om å stramme inn overfor enslige forsørgere i Oslo, det gjelder
forslag om å stramme inn overfor ASVL-bedriftene (skjermet sektor)
og det gjelder svekking av BKA-programmet.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Forskning viser at
lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser
får folk videre i livet. Dette medlem vil derfor
innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl.
boutgifter) som prisjusteres hvert år. Dette medlem foreslår
derfor en økt bevilgning på 760 mill. kroner for å innføre en opptrapping
til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp. I første omgang økes
sosialhjelpssatsene med 20 pst. fra 1. januar 2012. En slik prosentvis
økning vil for eksempel medføre en økning av den månedlige sosialhjelpen
på 1 620 kroner for en enslig sosialhjelpsmottaker med ett barn,
eller tilsvarende nesten 20 000 kroner i årlig økning. En slik økning
vil være avgjørende viktig for livskvaliteten og selvfølelsen til
mange barn som er i en slik familiesituasjon.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens
kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene for de mest velstående
ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med
de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå
betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Inntektsgradert foreldrebetaling gir
god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe
fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge
150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager. Dette
medlem foreslår også å utvide ordningen med gratis kjernetid
i barnehager for bydeler i Oslo med stor andel innvandrerbefolkning.
Foreldre med lav inntekt går ofte langt i å skjerme
barna for virkningen av dårlig økonomi. Dette bekreftes blant annet
i NOVA rapport nr 11/04. Det er imidlertid et problem at barn i
lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter
enn barn i familier flest. Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter
etc. koster. Dette stigmatiserer disse barna og kan føre til mindre
deltagelse i samfunnet også på andre områder. Mange frivillige organisasjoner
arrangerer ferie – og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke
aktiviteter i skole er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhinder
disse barna i å delta. For å gi alle barn mulighet til å delta, foreslår
Venstre å bevilge 25 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner
som sørger for ferie- og fritidsaktiviteter.
Veien ut av fattigdom for svært mange henger sammen
med muligheten til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Dette
medlem vil derfor satse målrettet på både flere arbeidsplasser
og ikke minst det å få flere i arbeid. Det gjør dette medlem gjennom
å styrke arbeidslinjen helt gjennomgående i vårt budsjettforslag,
bl.a. gjennom en rekke forslag til skatteendringer og tiltak over
budsjettets utgiftsside. Samtidig må det også tilrettelegges langt
bedre for de som av ulike årsaker har nedsatt arbeidsevne slik at
disse kan få bidra etter evne.
Dette medlem vil derfor ha en
målrettet satsing for å få personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne
ut i arbeidslivet bl.a. gjennom økte bevilgninger til universell
utforming, traineeplasser i offentlig sektor, redusert uføregrad (for
å kombinere uførhet og arbeid) og omprioritering av 3000 tiltaksplasser
til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2012 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over
2,3 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for å bekjempe fattigdom | |
Div. tiltak for personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne
(universell utforming, traineeplasser, redusert uføregrad, videreføring
ASVL-bedrifter etc) | 93,0 |
Omlegging tiltaksplasser, yrkeshemmede | 36,0 |
Tiltak for å hindre drop-out (skole på byggeplassen m.m.)
| 20,0 |
Styrking av program for basiskompetanse i arbeidslivet
| 15,0 |
Diverse boligtilskudd (inkl. hjemkjøp) | 55,0 |
Tilskudd til frivillige org. (aktiviteter for fattige
barn + innvandrerorg.) | 37,0 |
Omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede barn | 75,0 |
Samarbeidstiltak skole/barnevern/rådgivning | 50,0 |
Pilotprosjekt barn/ungdom med skrivevansker | 25,0 |
Leksehjelp | 175,0 |
Rehabilitering | 200,0 |
Rusomsorg (herunder LAR), Kompasset mv | 152,0 |
Styrking av helsesøstertjenesten | 75,0 |
Flere spesialpedagoger | 50,0 |
Styrket barnevernsutdanning | 43,9 |
Tilskudd til gradert foreldrebetaling, barnehager | 150,0 |
Gratis kjernetid i barnehager | 40,0 |
Økte sosialhjelpssatser, 20 pst | 760,0 |
Gratis tannlege 19-20 år | 36,0 |
Økt prosentsats i minstefradraget i pensjonsinntekt til
28 pst. | 370,0 |
Videreføre ligningspraksis for enslige forsørgere i Oslo
| 8,0 |
Sum fattigdomsbekjempelse | 2 340,0 |
I tillegg til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene
arbeidsplasser, forskning, utdanning og innovasjon, miljø og klima
og fattigdomsbekjempelsen i tabellene 1-4 foran, fremmer Venstre
i sitt alternative statsbudsjett forslag til en rekke andre satsinger
og omprioriteringer. Dette medlem foreslår bl.a.
2 000 flere sykehjemsplasser, 2 000 flere barnehageplasser slik
at også barn født etter 1.9. får plass, selvstendig opptjeningsrett
for fedre og økt adopsjonsstøtte til 1 G. Videre foreslår dette medlem en
økt kultursatsing på om lag 280 mill. kroner, inkludert en økt merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner på 200 mill. kroner. Dette
medlem foreslår også 500 flere kvoteflyktninger og økte
bevilgninger til UDI for en mer effektiv saksbehandling knyttet
til asylsøknader.
Dette medlem foreslår videre
å sette av en pott på 100 mill. kroner under kommunaldepartementets
budsjett for å kompensere kommunene for uforutsette utslag av samhandlingsreformen.
Andre tiltak og satsinger (utdrag) | |
Diverse tiltak barnehage (2000 flere plasser, rekruttering,
forskning) | 178,0 |
Momskompensasjon, frivillige org | 200,0 |
Styrking av barnevernpedagogutdanningen | 43,9 |
Div. kulturtiltak | 78,0 |
Styrking av politi og beredskap | 94,1 |
Selvstendig opptjeningsrett fødselspermisjon for fedre
| 20,0 |
2000 flere sykehjemsplasser | 109,0 |
UDI: Økt saksbehandling | 30,0 |
500 flere kvoteflyktninger (netto) | 46,8 |
Omprioritering til og styrking av det kommunale barnevernet
| 100,0 |
Skjønnstilskudd, samhandlingsreformen | 100,0 |
Dette medlem foreslår
ulike innsparingstiltak/omprioriteringer på om lag 9,4 mrd. kroner.
I tillegg foreslår dette medlem samlet 368,6 mill. kroner i økte
inntekter gjennom økt utbytte og salg av eiendom.
Dette medlem er spesielt opptatt
av å omprioritere innenfor velferdsområdet og modernisere offentlig
forvaltning. Det er bare på denne måten vi kan sikre et bærekraftig
velferdssamfunn også i framtiden. Derfor foreslår dette medlem en del
viktige strukturgrep, bl.a. knyttet til AFP og sykelønn.
Dette medlem er glad for at de
nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti
har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig
og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet
er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er viktig
av mange årsaker, ikke minst for den framtidige finansieringen av folketrygden.
Allerede i dag er folketrygden underfinansiert med 100 mrd. kroner
(jf. side 71 i Prop. 1 Statsbudsjettet 2012 (Gul bok)). Det er også
avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene
som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen
vi står overfor.
Dette medlem har kommet til den
erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i tråd med
disse prinsippene. Skal vi styrke og videreutvikle de mange og gode
velferdstilbudene vi i dag har, er vi nødt til å prioritere og til
å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette medlem at
AFP-ordningen over tid må avvikles. Staten bruker i dag vel 4,9
mrd. kroner på AFP-ordningen, som i realiteten er et tilskudd og påskudd
for å gjøre det motsatte av det som pensjonsreformen legger opp
til. Kommunesektoren har også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen,
i tillegg til omfattende utfordringer knyttet til finansiering av
kommende pensjonsforpliktelser generelt. Disse kostnadene vil bare
eskalere over tid og binde opp betydelige midler som burde og kunne
vært gitt til andre og mer trengende grupper.
Dette medlem legger i sitt alternative
statsbudsjett til grunn en utfasing av AFP-ordningen over 10 år,
med årlige reduksjoner i tilskudd på 10 pst. fra 2012.
Dette medlem viser videre til
at utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i Norge og det er dessverre
svakt økende igjen. Samlet er det anslått at 33,3 mrd.. kroner vil
bli brukt på sykelønn over statsbudsjettet i 2012, hvilket er et formidabelt
beløp. I tillegg kommer kostnadene private bedrifter og kommunene
har når det gjelder å dekke kostnadene de første 16 dagene. Etter dette
medlems oppfatning at kan og må det gjøres betydelig mer
for å få ned utgiftene knyttet til sykelønn. Dette medlem foreslår derfor
at det innføres såkalte normerte sykemeldinger etter svensk modell
om «lämpliga sjukskrivningstider».
Dette medlem legger til grunn
at innføring av normerte sykemeldingsperioder vil føre til at gjennomsnittelig
sykemeldingsperioder (som finansieres av Folketrygden) reduseres
med en dag fra i snitt 51,5 til 50,5 dager. En slik endring vil
medføre en innsparing på om lag 655 mill. kroner i Folketrygdens
utgifter.
Dette medlem mener videre at
sykelønnsordningens omfang må reduseres. I Venstres alternative
statsbudsjett for 2012 foreslås det derfor å redusere sykelønnsperioden
fra 12 til 11 måneder. Dette vil etter dette medlems syn
også være i tråd med den ny IA-avtalens hovedhensikt med både tidligere
innsats og tidligere avklaring. Det er i realiteten svært få, 3
pst. av alle sykemeldte, som vil bli påvirket av en slik omlegging og
resultatet vil for de aller færreste medføre annet enn tidligere
avklaring – enten tilbake til arbeidslivet eller tidligere overgang
til andre typer ytelser – i første rekke arbeidsavklaringspenger og
uføretrygd. En slik omlegging vil gi en netto innsparing på om lag
455 mill. kroner.
Dette medlem mener videre at
Stortinget må tørre å ta en samlet diskusjon om ytelsesnivået på
de ulike trygdeytelsene. Det bør utredes en reell «solidaritetsreform»
som medfører at ytelsene til sykelønn reduseres til for eksempel 90
pst., mens ytelsene til varig uførhet og eventuelle andre ytelser
til personer som varig er ute av arbeidslivet økes tilsvarende.
I tillegg til endringene/innsparingene i AFP
og sykelønnsordning foreslår dette medlem at antallet
ventedager (dagpenger) utvides fra 3 til 5 dager (tilbake til Bondevik
II-reglene), lønnsgarantiregelverket forenkles (og strammes noe inn)
og Finnmarks-tillegget i barnetrygden foreslås avviklet og egenandelene
knyttet til egenandelstak I økes noe (og mest for de med inntekter
over 500 000 kroner). Samlet gir disse endringene innsparinger på
2 224 mill. kroner i 2012.
Dette medlem foreslår videre
kutt i offentlig administrasjon på 362,7mill. kroner og en mer effektiv
forvaltning gjennom å innføre momsnøytrale innkjøp i staten og økt
samordning og konkurranseutsetting i helseregionene. Samlet anslår dette
medlem på usikkert grunnlag at dette gir en innsparing på
500 mill. kroner.
Av andre store innsparingstiltak foreslår dette medlem å
avvikle nettolønnsordningen for sjøfolk, avvikle subsidier innenfor
landbruket til eksportstøtte til bl.a. ost, pelsdyrfôr, skogsbilveier
og granplanting, med en samlet innsparingseffekt på ca. 366 mill.
kroner og ingen bevilgninger til petroleumsaktivitet utenfor Lofoten
og Jan Mayen (150 mill. kroner).
I tillegg til å avvikle det statlige bidraget
til AFP over en 10-årsperiode, foreslår Venstre i sitt alternative
budsjett et eget skattefradrag på kr 6 000 for arbeidstakere mellom
62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet
mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon
av gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig. I
tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres
opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger
til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel
inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker
at dette er svært nøkternt anslag. Samlet vil dette medføre store
innsparinger i utgifter til trygd/dagpenger/ arbeidsmarkedstiltaksplasser
på til sammen om lag 1 040 mill. kroner.
Dette medlem foreslår videre
at reduksjon i de norske klimagassutslippene i større grad må tas
gjennom innenlandske tiltak enn kvotekjøp. Dette medlem viser
i så måte til vårt skatte- og avgiftsopplegg i tillegg til at dette
medlem foreslår mindre bevilgninger til kjøp og salg av internasjonale
klimakvoter.
Enkelte kutt må sees i direkte sammenheng med omprioriteringer/
utgiftsøkninger innenfor samme område. Det gjelder for eksempel
satsing på flere og bedre lærere heller enn økt timetall i skolen,
det gjelder større fleksibilitet og en endret innretning på ordningen
med leksehjelp, det gjelder innenfor bistandsområdet, det gjelder omprioriteringer
innenfor barnevernet, en mer målrettet stipendordning for lærebøker
i videregående skole og innenfor samferdselssektoren.
Venstres forslag til kutt og omprioriteringer
i 2012 fremkommer av tabellen under (alle tall i bokført mill. kroner):
Kutt, omprioriteringer og økte inntekter | |
Nominell videreføring av driftstilskuddet hos fylkesmannsadm.
| 40,0 |
Nominell videreføring departementenes servicesenter. | 20,0 |
Utskilling og salg av gamle Statskonsult fra Direktoratet
for forvaltning og IKT | 40,0 |
Elektronisk ID | 25,0 |
Prosjektering av bygg, Statsbygg | 66,0 |
Videreføring av ordinære byggeprosjekt, Statsbygg | 135,0 |
Kjøp av eiendom Statsbygg | 70,0 |
Finnmarks- (og Svalbard) tillegg i barnetrygden | 79,0 |
Kutt i statlig, regionalt barnevern (Bufetat) | 100,0 |
Kultur i inkluderende arbeidsliv | 5,5 |
Den kulturelle spaserstokken | 28,7 |
Kulturdep. ”til disp.”-post | 7,3 |
Tak i pressestøtten på 30 mill. pr. avis | 20,9 |
Omprioritering bistand | 100,0 |
Forsøk med soning med elektroniske fotlenker | 64,0 |
Implementering av datalagringsdirektivet | 13,3 |
DNA-register | 30,0 |
Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling | 75,0 |
Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling | 30,0 |
MERKUR-ordningen m.m. | 19,2 |
Legge ned kompetansesenter for distriktsutvikling | 27,2 |
Kontaktutvalget mellom innvandrer- og myndighetene | 6,4 |
Tiltak mot ufrivillig deltid. | 25,8 |
3.000 færre ordinære tiltaksplasser | 310,0 |
Gradvis avvikling av det statlige bidraget til AFP over
10 år | 606,3 |
2000 færre AFP-pensjonister som følge av skatte-stimuli.
| 189,2 |
Mindre dagpenger som følge av 3000 flere arbeidsplasser
i vårt samlede opplegg | 540,0 |
Utvide antall ventedager fra 3 til 5 | 186,0 |
Forenklinger i lønnsgarantiregelverket | 63,0 |
Innføre normerte sykemeldingsperioder etter svensk modell.
| 655,0 |
Innstramming i sykelønnsordningens varighet fra 12 til
11 mnd. | 1047,0 |
Innstramming i ordningen «støtte til bil» | 270,0 |
Nedlegging av Heimevernsungdommen | 5,1 |
Avvikling av nettolønnsordningen for sjøfolk | 1333,0 |
Meglerhonorar etc statlig oppkjøp | 25,7 |
Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft | 5,0 |
Ikke støtte til Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk | 0,9 |
Stimuleringstiltak, dyrehelsepersonell i næringssvake
distrikt | 16,5 |
Avvikling av tilskudd til skogsbilveier og skogplanting
under Landbrukets
utviklingsfond (LUF) | 100,0 |
Eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer, Tilskott
til råvareprisordninga | 30,0 |
Fjerning av subsidier til pelsdyrfôr | 23,2 |
Kartlegging, petroleumsaktivitet Jan Mayen, Nordland IV
og V | 150,0 |
Kjøp av pendlerboliger, Stortinget | 45,0 |
Tilskudd, skolefrukt | 18,4 |
Nasjonale helseregistre | 20,0 |
Redusert apotekavanse 1 prosentpoeng | 65,0 |
Økning i egenandelstak 1 med 200 kr for alle | 215,0 |
Økning i egenandelstak 1 med ytterligere 400 kr for personer
med inntekt
over 500.000,- | 58,0 |
E6 Filefjell | 220,0 |
Kjøp av «ulønnsomme» posttjenester | 89,0 |
Prisjustering av foreldrebetaling (maks-pris) i barnehager
| 240,7 |
Avvikling av gratis frukt og grønt i ungdomsskolen | 103,8 |
Reversering av lovfestet og pålagt kommunal leksehjelp
(omfordeles til frivillig) | 198,3 |
Reversering av timetallsutvidelser 2009-2010 | 123,0 |
Endre dagens ordninger med ikke-behovsprøvd utstyrsstipend,
med et behovsprøvd
stipend på 600 kr pr. mnd. | 350,8 |
Innføre ordning med momsnøytrale innkjøp i staten | 500,0 |
Ostehøvelkutt i departementene | 200,0 |
Avvikle ordningen med eksportstøtte til osteproduksjon
| 135,4 |
Ubrukte/overførte midler i jordbruksavtalen | 60,0 |
Mindrebehov hos Skatteetaten som følge av avvikling av
arveavgiften | 25,0 |
Mindre kjøp av klimakvoter | 254,3 |
Sum kutt/Omfordeling | 9389,9 |
| |
Salg av statlig eiendom | 200,0 |
Salg/sletting av klimakvoter (tapte inntekter) | -365,0 |
Økt utbytte Statkraft/Entra/Argentum | 533,6 |
Sum økte inntekter | 368,6 |
| |
Sum økte kutt/omprioriteringer og økte
inntekter | 9 758,5 |
Dette medlem viser
til at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for
å styre adferd. Dette medlem er derfor skuffet over
at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen
til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig
retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om
lag 1,5 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter dette medlems syn
ikke spesielt dynamisk.
Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens
mål med skattepolitikken, annet enn å holde det på 2004-nivået.
For dette medlem er det ikke skattenivået som er
viktigst, men innretning på skattesystemet. Dette medlem ønsker
å bruke skattesystemet til å stimulere adferd vi vil ha mer av og
som gir mindre insitament til adferd vi ønsker mindre av. Derfor
foreslår dette medlem en kraftfull omlegging av hele
skattesystemet hvor det å arbeide og eie, drive og investere i norsk
næringsliv blir mer lønnsomt på den ene siden, mens det på den andre
siden blir mindre lønnsomt å forurense eller å la være å omstille
virksomheter og valg i hverdagen i miljøvennlig retning.
Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert. Dette medlem ønsker i stedet å stimulere
til et spredt, privat norsk eierskap. Spesielt i en tid med stor
økonomisk uro i mange land burde politikken vært lagt om i en retning
som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye
arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi
og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige
norske næringslivet. Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt
nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået
uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens
forsiktige endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og foreslår i vårt alternative budsjett en slik omlegging
fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette
medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte-
og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre
i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg
innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og
avgiftslette på 957,8 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
– som et ledd i et kraftfullt grønt skatteskifte – lettelser i lønns-
og pensjonsinntekt på ca. 3 mrd. kroner bokført og 4. mrd. kroner
påløpt i vårt alternative statsbudsjett. Lettelsene kommer i all
hovedsak til dem med «vanlige» inntekter og underbygger den overordnede
utfordringen om flere i arbeid og flere arbeidsplasser som gjennomsyrer
hele Venstres alternative statsbudsjett for 2012.
Konkret foreslår dette medlem bl.a.
å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 80 000 kroner. Dette
medlem foreslår å endre og øke personfradragsordningen.
For personer i klasse 1 (de fleste) vil det ikke bli noen annen
endring enn økt fradrag til 47 000 kroner. Dette medlem foreslår
videre å heve innslagspunktet i toppskatten til 500 000 kroner og
heve fribeløpet til 50 000 kroner. En slik heving av innslagspunktet vil
være i tråd med nivået på gjennomsnittelig lønnsinntekt for heltidsansatte
i 2012 gitt en lønnsvekst på 4 pst. slik regjeringen legger til grunn.
For å stimulere til at flere står lenger i arbeid foreslår dette
medlem å innføre et særskilt skattefradrag på 6 000 kroner
for alle arbeidstakere mellom 62 og 67 år som bare mottar lønnsinntekt
(ikke pensjon eller trygd). Dette medlem foreslår
også en rekke ordninger som stimulerer til økt sparing, bl.a. til
bolig og egen pensjon. Dette medlem foreslår å øke grensene
for BSU-ordningen til 25 000 kroner årlig og 300 000 kroner totalt,
og samtidig øke prosentsatsen fra 20 til 28 pst. For en person under
34 år som benytter ordningen fullt ut, vil det medføre en årlig
skattelette på 3 000 kroner i forhold til regjeringens opplegg. Dette
medlem foreslår videre å øke det årlige sparebeløpet i individuelle
pensjonsspareordninger til 40 000 kroner årlig og økte grensen for
skatterabatt ved kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 kroner.
For pensjonister foreslår dette medlem både
å øke prosentsats og beløpsgrenser i minstefradraget i pensjonsinntekt.
Prosentsatsen foreslås økt med to prosent (tilsvarende den økning
som skjer i prosentsatsen for minstefradrag for lønnsinntekt) til
28 pst. og minstefradraget økes til 68 000 kroner. Dette vil særlig
være gunstig for de pensjonistene med lave eller ordinære pensjonsinntekter.
Som det framgår av eksempelet under vil en person
med en inntekt på 500 000 kroner kunne få en netto skattelette på
om lag 3 500 kroner med Venstres samlede skatte- og avgiftsopplegg
for 2012.
Dette medlem foreslår
også en rekke grep for å styrke de frivillige organisasjonene. I
tillegg til å styrke momskompensasjonsordningen med 200 mill. kroner
og styrke frivillige organisasjoner på en rekke andre punkter på
statsbudsjettets utgiftsside (nærmere omtalt i Innst. 2 S (2011–2012)),
foreslår dette medlem en rekke endringer innenfor
skatte- og avgiftssystemet.
Dette medlem foreslår å øke maksimalt
skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000
kroner. Dette medlem foreslår å øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt til 8 000 kroner og øke beløpsgrensene for
arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner per ansatt/500 000 kroner
per frivillig organisasjon. I tilegg foreslår dette medlem å
heve grensene for plikt til momsregistrering for allmennyttige og
veldedige organisasjoner til 500 000 kroner. Samlet gir dette forbedringer
i skattereglene tilsvarende 45 mill. kroner i 2012.
Dette medlem er av
den oppfatning at formuesskatten stimulerer til forbruk i stedet
for sparing, og til investering i eiendom eller i utenlandske aksjer
i stedet for i norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Formuesskatten
er en betydelig belastning for næringslivet, spesielt for nystartede
bedrifter. I tider med økonomisk uro er det viktig at bedrifter
har bygget opp egenkapital, noe eierne i dag blir straffet for gjennom formuesskatten. Dette
medlem ønsker at nordmenn som ønsker å investere og eie
i Norge ikke skal få dårligere vilkår enn utenlandske og/eller statlige
eiere. Derfor vil dette medlem at formuesskatten
reduseres ved en gradvis økning av bunnfradraget og en lavere verdsettelse
av aksjer. Dette konkretiseres i Venstres alternative statsbudsjett
ved at bunnfradraget i formuesskatten økes til 900 000 kroner, noe
som vil medføre at 116 000 færre vil måtte betale formuesskatt, og
ved at verdsettelsen av aksjer reduseres med 10 pst. Det vil bety
at flere vil finne det lønnsomt å investere i aksjer og eierskap
i norske bedrifter heller enn i enda flere hus og hytter. På sikt
vil dette medlem at hele formuesskatten fjernes.
På samme måte som formuesskatten, rammer arveavgiften
ofte urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte
i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til
å overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie
i generasjoner. Dette medlem foreslår derfor å fjerne
hele arveavgiften i vårt alternative statsbudsjett for 2012. Samlet
innebærer dette medlems forslag om endringer i formuesskatt
og arveavgift en lettelse på ca. 2 mrd. kroner bokført og ca. 3,5
mrd. kroner påløpt.
I tillegg til endringene og forbedringene
når det gjelder formuesskatt og arveavgift som definitivt vil komme
norsk næringsliv til gode, foreslår dette medlem en
rekke lettelser i beskatningen av norsk næringsliv og for de selvstendig næringsdrivende
og de minste bedriftene.
Dette medlem er spesielt opptatt
av å stimulere til forskning og utvikling generelt, og FoU innenfor
miljø- og klima spesielt. Derfor foreslår dette medlem flere
tiltak som målrettet gir skattelette dersom det har en miljø- og
klimaeffekt. Konkret foreslår dette medlem å øke avskrivningssatsene
for maskiner mv til 25 pst. I tillegg foreslår dette medlem å
øke avskrivningssatsen med ytterligere 5 pst. ved investeringer
som har en påvist miljøeffekt og/eller medfører energieffektivisering.
Dette medlem foreslår også en
rekke forbedringer i Skattefunn-ordningen. Dette medlem foreslår
å øke prosjektgrensene til 8 mill. kroner for bedriftsinterne prosjekt
og 12 mill. kroner for eksternt utførte prosjekter. Dette
medlem foreslår å fjerne begrensningene knyttet til maksimal
timesats på 530 kroner og maksimalt antall timer (1 850) per år. Dette
medlem foreslår videre å innføre et nytt ekstra kriterium
som utløser fradrag for FoU-kostnader knyttet til prosjekter innenfor
klima, miljø og/eller energieffektivisering på hhv 2 mill. kroner
(bedriftsinterne) og 4 mill. kroner (eksterne). Dette medlem foreslår
også å innføre et generelt skattefritak for forskningsinstitutter
som utfører allment tilgjengelig forskning.
Dette medlem foreslår videre
at det innføres en egen skattestimuliordning (Kapitalfunn) for langsiktig
investering i ny næringsvirksomhet og at nystartede bedrifter med
inntil 5 ansatte får arbeidsgiveravgiftsfritak de tre første årene.
Begge deler er målrettede tiltak for å hjelpe nystartede bedrifter
over den første kritiske fasen. I tillegg foreslår dette
medlem å avskaffe arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger
for å få flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Dette er et målrettet tiltak
for å få en del av de 3 000 som i dag står uten lærlingeplass inn
i arbeidslivet.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere kan ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår dette medlem en rekke
forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. mulighet til
å velge et bunnfradrag på linje med vanlige arbeidstageres rett
til minstefradrag, skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak
og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster,
endringer av betalingsrutinene for forskuddsskatt, heve grensene
for rett til årlig mva-oppgave til 2 mill. kroner og å øke maksimalt
sparebeløp i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst. Dette
medlem er også sterkt mot den innstramming som regjeringen
foreslår når det gjelder å fjerne lønnsfradraget for selvstendig
næringsdrivende med ansatte.
Dette medlem foreslår i tillegg
bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og gjeninnføring
av en egen tilskuddsordning på 40 mill. kroner for ulønnet forskningsinnsats
over statsbudsjettets utgiftsside.
Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte
fremmer dette medlem forslag om økte miljøavgifter på
5,4 mrd. kroner bokført og 6,2 mrd. kroner påløpt i vårt alternative
budsjett for 2012. På ett år gjør Venstre altså et skatteskifte
som er mangedobbelt av det regjeringen har fått til gjennom sju
statsbudsjett. Dette medlem registrer til vår tilfredshet
at det er svært mange som nå har fått opp øynene for Venstres skattemodell
og viser i den forbindelse til finanskomiteens høring om statsbudsjettet
for 2012 hvor toneangivende organisasjoner som YS, Akademikerne og
Virke alle tok til orde for et reelt grønt skatteskifte.
Generelt øker dette medlem de
fleste miljøavgiftene med om lag 10 pst. I tillegg foreslår dette
medlem en kraftfull økning, dvs. en dobling i grunnavgiften
i fyringsolje for å få fortgang i utskifting av gamle og forurensende
oljefyrer. Dette medlem foreslår videre at prinsippet
om at forurenseren betaler skal gjelde for alle områder, og foreslår
derfor å avvikle ordningene med gratis utslippskvoter for CO2 for
gasskraftverk og pålegge samme CO2-avgift på gasskraftverkene ved
Kårstø og Mongstad som det er på Snøhvit.
Dette medlem vil stimulere
til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva-systemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette
medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.),
mens det blir full mva-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke
og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng, alt med
virkning fra 1. juli 2012. Samlet innebærer en slik endring en betydelig
reduksjon i de samlede matprisene, hvor den største lettelsen kommer
til de som har det sunneste kostholdet.
I tillegg foreslår dette medlem en
rekke mindre endringer i mva-regelverket bl.a. knyttet til fritak
for mva for e-bøker, pdf-aviser, billettsalg ved idrettsarrangement
og heving av grensen for avgiftsfri import fra 200 kroner til 500
kroner.
For å stimulere til en sunnere livsstil foreslår dette
medlem også å øke tobakksavgiftene med 10 pst., avskaffe
taxfree-handel med tobakksvarer og endre på alkoholavgiftene slik
at brennevin blir dyrere, mens vin og «pol-øl» blir billigere.
Under følger et typeeksempel av konsekvensene av dette
medlems forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet
for 2012 for en «vanlig» person. Regnestykket under viser at vedkommende
vil få en netto skattelette på 3 693,- kroner. Som det framgår av
tabellen under er den største «enkeltlettelsen» i formuesskatten.
Dersom denne holdes utenfor vil netto skattelette likevel bli på
ca. 2 000,- kroner. Til sammenligning vil en person med samme forutsetninger
fått om lag samme skatt eller en ørliten skatteskjerpelse med regjeringens
opplegg.
Eksempelet under er basert på følgende:
En gift person, 2 barn, bor i 150 kvm enebolig som
varmes opp av elektrisitet, kjører 12 000 km årlig i «vanlig» dieselbil,
fagorganisert. Har en årsinntekt på 500 000 og 1. mill i formue.
Sparer 1 500 pr. mnd i pensjonsspareordning. Ikke-røyker (vi legger
til grunn at ektefelle har samme lønn og formue og at man deler
på utgifter til elektrisitet, bensin og matinnkjøp 50/50).
Økt minstefradrag til 80.000 (økt fra
78.150) | -518 |
Økt personfradrag til 47.000 (økt fra
45.350) | -462 |
Redusert fradrag for fagforeningskontingent
til 1.800 (redusert fra 3.750) | +546 |
Økte grenser i individuell pensjonsspareordning
til 40.000 pr. år. | -840 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til 500.000
(økt fra 490.000) | -900 |
Økt innslagspunkt i formueskatten til
900.000 (økt fra 750.000) | -1 650 |
Økt el-avgift, 1 øre kwH (+ mva) | +156 |
Økt diesel- og CO2-avgift (økes med hhv
50 og 10 øre literen + mva) | +315 |
Endringer i mva på matvarer (1 pst. gen
økning i mat-moms, 0 moms på frukt og grønt,
25 pst. på brus). | -480 |
Effekt av andre økte miljøavgifter | +140 |
Sum (netto skattelette) | -3 693 |
Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for
2012 fremkommer av tabell under:
Venstres skatte- og avgiftsopplegg 2012 | Bokført | Påløpt |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 80
000 | -900,0 | -1 130,0 |
Økt prosentsats i minstefradrag i pensjonsinntekt
fra 26 til 28 pst. | -370,0 | -460,0 |
Endre ordningen med personfradrag til
3 klasser. | -890,0 | -1 120,0 |
(Personfradrag i skatteklasse 1 økes
til 47.000, skatteklasse 2 til 94.000 og ny
skatteklasse 3 (skatteytere som forsørger ektefeller) settes til
66.000.) | | |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt til
68 000 | -175,0 | -210,0 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til 500
000.-. | -630,0 | -630,0 |
Gir om lag 53 000 færre toppskattebetalere. | | |
Heve nedre grense for å betale trygdeavgift
(fribeløpet) til 49.600,-
(dvs. teknisk 50 000) | -130,0 | -160,0 |
Økt maksimalt skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til 25 000,- | -20,0 | -65,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av aksjer
i egen bedrift til 5 000,- | -34,0 | -40,0 |
Øke det årlige sparebeløpet i individuelle
pensjonsordninger til 40 000,- | -90,0 | -110,0 |
Økning av satsen for skattefradrag i
BSU-ordningen fra 20 pst. til 28 pst. samt heve årlige sparebeløp
til 25 000 og totalt sparebeløp til 300 000 (men beholde aldersgrense
på 34 år). | -250,0 | -310,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62-67 år som bare mottar
lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -380,0 | -470,0 |
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner
til 8 000,- | -13,0 | -16,0 |
Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til 50 000 per ansatt/500 000 totalt, frivillige org | -8,0 | -10,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000,- | -59,0 | -73,0 |
Ikke endring av skattebegrensningsreglene
for enslige forsørgere i Oslo | -8,0 | -10,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 570,0 | 570,0 |
Øke nedre grense for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid til 15 000,- | 89,0 | 111,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å øke
lav kilometersats i reisefradraget
til 50 000 km | 30,0 | 37,0 |
Flatt foreldrefradrag 20 000,- | 50,0 | 60,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2 000
færre AFP-pensjonister | 50,0 | 65,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3 000
flere fra dagpenger til arbeid + dynamiske effekter av skatteomlegging
| 80,0 | 100,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 4,7 til 6,0
pst. | 105,0 | 130,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | -2 983,0 | -3 901,0 |
| |
Økt bunnfradrag i formuesskatten til
900 000,- Et slikt forslag innebærer at anslagsvis 116 000 færre
betaler formuesskatt | -790,0 | -990,0 |
Gjeninnføre aksjerabatt på 10 pst. i
formuesbeskatning av aksjer | -600,0 | -700,0 |
Gå mot regjeringens forslag om økt likningsverdi
med 10 pst. på eiendommer
i utlandet | -42,0 | -52,0 |
Sum endringer i formuesskatten | -1 432,0 | -1 742,0 |
| |
Fjerne hele arveavgiften | -540,0 | -1 790,0 |
«Herreløs arv» tilfaller frivillige org.
| -1,0 | -1,0 |
Sum endringer i arveavgiften | -541,0 | -1 791,0 |
| |
Økte avskrivningssatser saldogruppe d
til 25 pst. | -515,0 | -1 865,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner med
5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels)
| 0,0 | -600,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende | 0,0 | 0,0 |
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte
enkeltpersonsforetak og as | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Heve prosjektgrensene til
8 mill for bedriftsinterne og 12 mill for eksterne prosjekter. | 0,0 | -120,0 |
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 530 kroner. | 0,0 | -150,0 |
Skattefunn: Fjerne begrensningen på antall
timer egne ansatte kan godskrive
ordningen. | 0,0 | -5,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og
energieffektivisering på hhv 2 mill kroner for bedriftsintern støtte
og 4 mill for bedriftsekstern støtte | 0,0 | -10,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter
| -40,0 | -50,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å fjerne
lønnsfradraget for enkeltpersonsforetak
med ansatte | -222,0 | -222,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift, nye lærlinger
fra 1. januar 2012 | -250,0 | -300,0 |
Halv arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn
5 ansatte | -325,0 | -390,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonsforetak
til 6 pst. | -350,0 | -350,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette næringsliv | -1 752,0 | -4 162,0 |
| |
Dobling av CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet
på sokkelen | 190,0 | 380,0 |
Økt bensinavgift, ca. 10 pst. | 530,0 | 580,0 |
Økt autodieselavgift, ca. 10 pst. | 1 100,0 | 1 200,0 |
Reversering av økt autodieselavgift for
biodiesel | -290,0 | -320,0 |
Økt el-avgift 1 øre/kWh | 505,0 | 670,0 |
Heve redusert sats i el-avgiften til
2,5 øre kWh | 210,0 | 280,0 |
Øke grunnavgiften i fyringsolje med 1
kr literen. | 1 125,0 | 1 230,0 |
Økt CO2-avgift på mineralske produkter
med 10 øre literen | 635,0 | 691,0 |
Gå mot regjeringens forslag om redusert
CO2-avgift på innenriks luftfart | 70,0 | 80,0 |
Avvikle ordningen med gratis utslippskvoter
av CO2 for gasskraftverk | 136,7 | 136,7 |
Samme CO2-avgift på gasskraftverkene
ved Kårstø og Mongstad som Snøhvit | 315,0 | 345,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 26,0 | 29,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, 10 pst.
| 36,0 | 39,0 |
Økt NOX-avgift, ca. 10 pst. | 4,0 | 5,0 |
10 pst. økning av miljøavgiftene på drikkevareemballasje
| 43,0 | 51,0 |
Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 pr.
pose | 800,0 | 800,0 |
Sum økte miljøavgifter | 5 435,7 | 6 196,7 |
| |
Ingen mva-sats fersk frukt og grønt fra
1.7.2012. | -900,0 | -1 400,0 |
Full mva-sats på brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer fra 1.7.2012. | 200,0 | 275,0 |
Øke matmomsen med ett prosentpoeng kombinert
med lav sats på frukt
og grønt og full sats på brus etc. fra 1.7.2012. | 320,0 | 500,0 |
Ingen mva på leasing/langtidsleie av
el-biler | -4,0 | -5,0 |
Mva-fritak for leasing av batterier til
el-biler | -2,5 | -3,0 |
Oppheve moms på billetter til (enkelte)
idrettsarrangement | -40,0 | -40,0 |
Momsfritak for e-bøker | -25,0 | -25,0 |
Momsfritak for pdf-aviser | -20,0 | -20,0 |
Heve grensen for tollfri import til 500,-
| -55,0 | -60,0 |
Heve plikt til momsregistrering for allmennyttige
og veldedige organisasjoner
til 500 000,- | -4,0 | -5,0 |
Sum endringer momssystemet | -530,5 | -783,0 |
| |
Toll- og kvotefri adgang for alle DAC-land
| -25,0 | -30,0 |
Økt avgift på brennevin(sbasert drikke)
| 90,0 | 100,0 |
Redusert avgift på vin og «pol-øl» (alkoholdig
drikk mellom 4,7 og
22 volumprosent) | -90,0 | -100,0 |
Heve alle tobakksavgifter med 10 pst.
| 460,0 | 500,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer
| 700,0 | 800,0 |
Avgiftsfritak for politiets utrykningskjøretøy
| -30,0 | -30,0 |
Redusert dokumentavgift | -260,0 | -270,0 |
Sum øvrige skatte-
og avgiftsforslag | 845,0 | 970,0 |
| |
Sum alle skatte- og
avgiftsforslag | -957,8 | -5 212,3 |