Det er bred oppslutning om den prinsipielle forankringen
for skattemessige avskrivninger, som er at de så langt som mulig
skal gjenspeile driftsmidlenes faktiske verdifall. Dette bidrar
til at det skattemessige resultatet samsvarer med verdiskapingen,
og til at investeringene som velges, også er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Hensynet
til prinsipielt korrekte avskrivningssatser må likevel veies opp
mot hensynet til et stabilt og enkelt skattesystem. I avskrivningssystemet
er det derfor lagt betydelig vekt på enkle og operasjonelle regler
med relativt få saldogrupper som i gjennomsnitt prøver å treffe faktisk
verdifall.
Departementet vurderer løpende den konkrete innretningen
av saldogruppene og avskrivningssatsene på bakgrunn av tilgjengelig
informasjon. Dette har blant annet resultert i at tekniske installasjoner
i bygg ble skilt ut i en egen saldogruppe med høyere avskrivningssats fra
2009. Departementet foretok også i 2009 en bred sammenligning av
skattemessige og regnskapsmessige balanser for ulike saldogrupper. En
slik sammenligning kan indikere om de skattemessige avskrivningene
er i tråd med bedriftenes vurdering av verdifallet. Gjennomgangen
tydet på at de skattemessige avskrivningene jevnt over er nokså
romslige i forhold til hvordan selskapene selv vurderer verdifallet
i regnskapene.
Departementet har imidlertid på enkelte områder sett
behov for en ny vurdering av avveiningen mellom korrekte avskrivningssatser
og et enkelt system.
I revidert nasjonalbudsjett 2011 varslet regjeringen
at Finansdepartementet ville arbeide videre med ulike problemstillinger
knyttet til avskrivingssatsen for visse produksjonsinnretninger
i industrianlegg og komme tilbake til saken i budsjettet for 2012.
Bakgrunnen er to rettssaker i senere tid (vedrørende henholdsvis
Hydro Sunndals aluminiumsverk og Alcoas aluminiumsverk i Mosjøen
og på Lista), hvor tema har vært om visse produksjonsinnretninger
skal avskrives i saldogruppen for maskiner der satsen er 20 pst.,
eller i saldogruppen for anlegg der satsen er fire prosent. I dommene
er det lagt til grunn at mange av de aktuelle driftsmidlene har en
levetid på om lag 20 år.
Departementet foreslår i denne proposisjonen
at det presiseres i skatteloven at de aktuelle driftsmidlene skal
anses som anlegg, og at det innføres en forhøyet avskrivningssats
på 10 pst. for anlegg der brukstiden ikke må anses å overstige 20
år.
Departementet foreslår videre at det presiseres
i skatteloven at anlegg for overføring og distribusjon av kraft,
samt elektroteknisk utrustning, som benyttes i annen virksomhet
enn kraftforetak, skal avskrives i saldogruppe g med en sats på fem
prosent.
Departementet foreslår også økt avskrivningssats
for husdyrbygg i landbruket og økt avskrivningssats for bygg med
brukstid inntil 20 år.
Det foreslås at endringene gis virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 14-41
første ledd bokstav g.
Både for skattyter og ligningsmyndigheter kan vurdering,
dokumentasjon og kontroll av brukstiden for de aktuelle driftsmidlene
føre til en del merarbeid. Departementet antar at dette til en viss
grad vil oppveies av at det i framtiden blir færre tvister mellom
skattyter og ligningsmyndigheter om grensedragning mellom anleggsgruppen
og maskingruppen for disse driftsmidlene.
Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag
å innebære en lettelse på 80 mill. kroner påløpt i 2012. Provenytapet
bokføres i 2013. Dette provenyanslaget knytter seg kun til effekten
i 2012. Økte avskrivninger i 2012 vil redusere avskrivningsgrunnlaget
for senere år, og den reelle skattefordelen, som tilsvarer rentefordelen for
skattyter over tid av endret avskrivningsprofil, anslås til 35 mill.
kroner. Det er denne effekten som legges til grunn for beregninger
knyttet til skatteløftet.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 14-43
tredje ledd.
Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag
150 mill. kroner påløpt og bokført i 2012. Dette provenyanslaget
knytter seg kun til effekten i 2012. Rentefordelen for skattyter
over tid av endret avskrivningsprofil anslås til 80 mill. kroner.
Det er denne effekten som legges til grunn for beregninger knyttet
til skatteløftet.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 14-43
annet ledd annet punktum.
Forslaget anslås å innebære en lettelse på 27 mill.
kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2012. Dette provenyanslaget
knytter seg kun til effekten i 2012. Rentefordelen for skattyter
over tid av endret avskrivningsprofil anslås til 10 mill. kroner.
Det er denne effekten som legges til grunn for beregninger knyttet
til skatteløftet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med de endringer regjeringen har lagt opp til når det gjelder
avskrivningssatsene. Forslaget om økt avskrivningssats for visse
bygg og anlegg vil gjøre avskrivningssatsene mer i tråd med prinsippet
om at skattemessige avskrivningsregler skal gjenspeile driftsmidlenes
faktiske verdifall, samtidig som en unngår å komplisere skattesystemet
unødig. Regjeringen imøtekommer med dette nå behovet for klargjøring
av disse reglene, og foreslår at driftsmidler i saldogruppen for bygg
og anlegg skal kunne avskrives med en forhøyet sats på 10 pst. dersom
brukstiden ikke må anses å overstige 20 år. Videre presiseres det i
skatteloven at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg
mv. skal avskrives i bygg- og anleggsgruppen. Bakgrunnen er to rettssaker
i senere tid hvor spørsmålet har vært om slike driftsmidler, som
antas å ha en levetid på om lag 20 år, skal avskrives i saldogruppen
for maskiner der satsen er 20 pst., eller i saldogruppen for anlegg
der satsen er 4 pst. Endringen vil gi skattelette på drøyt 100 mill.
kroner påløpt i 2012, og er slik sett en skattelette til framtidig
verdiskapning. Endringene vil også føre til mindre konflikt om hvordan
avskrivningsreglene skal brukes.
Videre er flertallet fornøyd
med de endringene regjeringen legger opp til med å høyne satsen
for avskrivninger av husdyrbygg i landbruket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen
innfører en forhøyet avskrivningssats på 10 pst. for anlegg der
brukstiden ikke må anses å overstige 20 år. Disse medlemmer viser
bl.a. til Dokument 15:1444 (2009–2010) og undres over at det tok så
lang tid å avklare at 4 pst. avskrivning ikke samsvarer med 20 års
levetid på en investering.
Disse medlemmer viser til tidligere
innspill fra industri og næringsliv om at avskrivningssatsene generelt
burde justeres i tråd med hvordan utfordringer og krav har endret
seg de siste 10–15 årene. Disse medlemmer vil påpeke
at Norges konkurranseevne og produktivitetsvekst har utviklet seg
svakt under regjeringen Stoltenberg II. Riktig nivå på avskrivningssatsene
er viktige for å sikre utvikling av framtidens arbeidsplasser i
Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en helhetlig gjennomgang av systemet for avskrivningssatser
i tråd med den teknologiske utviklingen som har funnet sted de siste
10–15 årene.»
Komiteens medlem fra Venstre slutter
seg til regjeringens forslag om enkelte forbedringer når det gjelder
avskrivningsreglene. Dette medlem mener imidlertid
at dette bare er en forsiktig begynnelse. I en nødvendig omlegging av
skattesystemet i en mer miljøvennlig retning er forbedrede avskrivningssatser,
både generelle og målrettede mot miljø- og klimaforbedringer, viktige
virkemidler. Dette medlem foreslår derfor å øke avskrivningssatsen
i saldogruppe d til 25 pst. og samtidig innføre en ordning med en ekstra
avskrivningssats på 5 pst. for samme saldogruppe under forutsetning
av at investeringen har en påvist miljøeffekt og/eller medfører
økt energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.
§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning
på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet
kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd,
herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2012.»