22.1 Sammendrag

Bruk av formuesverdier ved utskriving av eiendomsskatt er omtalt i proposisjonens kapittel 27.1.

Eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk er omtalt i proposisjonens kapittel 27.2.

Opphevelse av særregler om innberetning for fiske og fangst er omtalt i proposisjonens kapittel 27.3.

Tiltak for å styrke skattyters rettigheter er omtalt i proposisjonens kapittel 27.4.

Skattefritak på nærmere vilkår etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 er omtalt i proposisjonens kapittel 27.5.

Nedre grense i grunnrenteskatten for kraftverk er omtalt i proposisjonens kapittel 27.6.

Utvide jordbruksfradrag knyttet til leiekjøring og utleie av driftsmidler er omtalt i proposisjonens kapittel 27.7.

22.2 Komiteens merknader

22.2.1 Innledning

Komiteen tar omtalene til orientering.

22.2.2 Tiltak for å styrke skattyters rettigheter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glad for at regjeringen innrømmer at departementets praksis, bekvemmelighet og sedvane i mange tilfeller har hatt forrang til trengsel for den enkelte skattyters interesser og rettssikkerhet. Dette er et stort fremskritt, og i tråd med argumenter og påstander fremmet av Fremskrittspartiet i representantforslag 8:17 S (2010–2011).

Disse medlemmer registrerer imidlertid at regjeringen fremdeles velger å innta en arrogant holdning overfor skattyterne i en rekke skattepolitiske spørsmål. Disse medlemmer mener skattemyndighetene gjennom sine utilbørlige krav, ikke i tilstrekkelig grad har innsett at skattemyndighetene skal være et serviceorgan for sine kunder, skattyterne.

Disse medlemmer mener at regjeringen burde gå mye lenger med hensyn til å ivareta skatt-yternes interesser og rettigheter. Disse medlemmer mener regjeringen bør endre praksis og regelverk innenfor en rekke områder. Dette gjelder blant annet bedring av klageprosessen i skatteklagenemndene, endring av reglene slik at skattekrav der det foreligger substansiell og berettiget tvil om skatteplikten ikke kan inndrives før vedtak om skatt er rettskraftig, at skattyter som vinner sin klagesak mot skatteetaten automatisk tilkjennes rett til dekning av nødvendige saksomkostninger uten å måtte søke skatteetaten om dette i ettertid, innføring av erstatning for forretningsmessig tap, og innføring av skjerpede beviskrav for skattekontorets påstand ved skjønnsligning. Alt dette er vesentlig for å bedre skattyters rettssikkerhet, og burde etter disse medlemmers syn snarest tas opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre har gjennom interpellasjoner og spørsmål til finansministeren presset på for at man skal få en gjennomgang av skattyters rettssikkerhet. Bakgrunnen er en rekke medieoppslag om skattytere som føler at de ikke får en rettferdig behandling og også Riksrevisjonens rapport om store, regionale forskjeller i måten Skattedirektoratet behandler samme type sak på. En kan ikke leve med en situasjon der det blir tvil om rettferdighet og likebehandling i et skattesystem. Disse medlemmer mener det vil undergrave dets legitimitet på sikt. Disse medlemmer synes regjeringens drøfting av utfordringene tyder på at man fortsatt tar for lett på og ser for snevert på utfordringene, men vil avvente de konklusjoner som kommer. Disse medlemmer innser at en bred gjennomgang og samkjøring av forvaltningsreglene på flere områder vil ta tid. Det er viktig at en oppnår både bedre rettssikkerhet og forenkling for næringsliv og skattyter ved en slik gjennomgang. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen drøfter tilleggsskatt og klageretten spesielt og at man her vil konkludere før en bred gjennomgang er ferdig. Disse medlemmer vil følge utviklingen og er opptatt av at arbeidet både med disse spesifikke utfordringene og den mer langsiktige brede gjennomgangen kommer innen rimelige tidsrammer.

22.2.3 Eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar regjeringens omtale av utfordringene knyttet til eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk til orientering, men er skuffet over den passive holdningen regjeringen legger til grunn. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling 31. mai 2011av Dokument 8:126 S (2010–2011) om eiendomsskatt, der finansministeren på oppfordringer fra bl.a. representantene Abid Q. Raja, Gunnar Gundersen og Hans Olav Syversen lovet at han ville fremme nødvendige loveendringer

«så raskt som mulig og legge det fram for Stortinget uten opphold, slik at Stortinget, får anledning til å beslutte. Det er viktig.»

Disse medlemmer konstaterer at finansministeren nå legger opp til en helt annen progresjon, når det i Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll, side 195 framgår at

«Departementet tar sikte på å legge fram et høringsnotat med vurderinger av problemstillingen rundt årsskiftet 2011–2012. Det tilsier at saken kan presenteres for Stortinget i løpet av 2012.»

Disse medlemmer har vanskelig for å se for seg at en slik framdriftsplan er forenlig med statsrådens utsagn om «uten opphold».

Disse medlemmer viser til at mange kommuner i det siste har forsøkt å gjøre eller har gjort vedtak om å utvide takstgrunnlaget for eiendomsbeskatning av næringsvirksomhet ved å ta med det meste av produksjonsmaskinene i verdigrunnlaget. Disse skal som hovedregel ikke være med i skattegrunnlaget. Dog er det unntak, men unntakene er uklart skrevet fra lovgiver og ulikt praktisert fra kommune til kommune. Det har medført en rekke rettssaker knyttet til praktiseringen i ulike kommuner, med til dels helt ulike konklusjoner. Bedrifter med lokalisering nær hverandre behandles ulikt, og både næringsliv og kommunestyrer og -administrasjoner ber om et klarere regelverk fordi dagens regelverk åpenbart er mangelfullt, og rettspraksis baserer seg på tolkning av den hundre år gamle byskatteloven.

Disse medlemmer mener at Norge trenger et nytt regelverk som slår fast at eiendomsskatt er en skatt på fast eiendom og stedbundet produksjon av vannkraft og ilandføringsanlegg for petroleum og ikke på stadig større del av produksjonsmidler og annet utstyr. Inntil et nytt regelverk er på plass, er det etter disse medlemmers syn avgjørende viktig at den praksis en ser i stadig flere kommuner om retaksering, fryses. Spesielt med tanke på at regjeringen nå har varslet at elementer rundt dette vil bli sendt på høring i løpet av rimelig kort tid.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene ikke gis anledning til retaksering av næringsvirksomhet som grunnlag for eiendomsbeskatning før det er avklart om regjeringen vil foreslå endringer i dagens regelverk.»