Ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter
innebærer at skattytere som i inntektsåret har hatt usedvanlig store
utgifter på grunn av sykdom eller annen varig svakhet, kan få fradrag for
sykdomsutgiftene i alminnelig inntekt. Forutsetningen er at utgiftene
utgjør minst 9 180 kroner, og at skattyteren kan dokumentere eller på
annen måte sannsynliggjøre utgiftene.
Fradraget for store sykdomsutgifter har sin
opprinnelse på 1930-tallet, da det ble gitt ekstra klassefradrag
for store sykdomsutgifter. Etter dette har de offentlig finansierte
helse- og velferdsordningene blitt kraftig utvidet. Særfradragsordningen
må vurderes i lys av dette. Mange helsetjenester dekkes i utgangspunktet
fullt ut av det offentlige, for eksempel innleggelser (heldøgnsopphold)
på sykehus og behandlingshjelpemidler. Hjemmesykepleie er også fritatt for
egenbetaling. For andre helsetjenester, som poliklinisk og dagkirurgisk
behandling i spesialisthelsetjenesten samt psykologhjelp, legehjelp og
fysioterapi i kommunehelsetjenesten, betales det en fastsatt egenandel
opp til et visst tak (egenandelstak 1 (1 880 kroner) eller 2 (2 560 kroner)).
Takordningene skjermer storforbrukere av helsetjenester mot høye
utgifter. I tillegg er enkelte grupper og tilstander fritatt for
egenandel. Folketrygdens utgifter til grunnstønad og hjelpemidler,
Husbankens boligtilpasningstilskudd samt andre sosiale ytelser kommer
i tillegg.
Om lag 64 000 skattytere fikk særfradrag for inntektsåret
2009. Skatteutgiftene knyttet til dagens ordning er anslått til
363 mill. kroner i 2012, et relativt lite beløp i lys av at de totale
helseutgiftene (utgifter til medisinsk behandling, rehabilitering,
omsorgstjenester, legemidler mv.) er på om lag 220 mrd. kroner,
og det offentlige dekker om lag 85 pst. av dette beløpet. Samtidig
bruker skatteetaten, med begrenset helsefaglig kompetanse, betydelige
ressurser på å følge opp en ordning som i liten grad er tilpasset
dagens automatiserte ligningssystem.
Både brukerorganisasjonene og skatte- og helsemyndighetene
er enige om at særfradragsordningen fungerer dårlig. Fradraget henger
i liten grad sammen med helsefaglige vurderinger og prioriteringer,
og overprøver i praksis i flere tilfeller disse. Fordelingsegenskapene
er uheldige, ikke minst fordi ordningen utelukker personer med så lav
inntekt at de ikke betaler skatt. Reglene i særfradragsordningen
er videre uklare og lite gjennomsiktige, både for skattyter og skattemyndigheter.
Konsekvensen er at forskjellsbehandling forekommer, selv om skatteetaten
bruker store ressurser på ordningen.
På bakgrunn av særfradragsordningens svakheter
har en interdepartemental arbeidsgruppe gjennomgått ordningen i
sin helhet, med sikte på å få til et mer hensiktsmessig og rettferdig
system. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 20. april 2010. Rapporten
har vært på en bred høring.
Departementet mener dagens særfradragsordning
ikke kan videreføres. Etter å ha vurdert ulike løsninger foreslår
departementet å oppheve skatteloven § 6-83, og at særfradraget for
store sykdomsutgifter fases ut over en periode på tre år. I 2012
tas utgifter til tannbehandling, transport og bolig helt ut av ordningen.
Samtidig stenges ordningen for nye brukere. Midlene som frigjøres ved
avvikling av ordningen, brukes til å styrke eksisterende ordninger
på utgiftssiden med tilsvarende formål. For 2012 foreslås det å
styrke folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling, Husbankens
tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig, folketrygdens bilstønadsordning
for gruppe 2-biler for barn og unge samt Diabetesforbundets arbeid
med motivasjonsgrupper og å oppdage diabetes tidlig. Den resterende
provenyøkningen fra å avvikle ordningen disponeres i forbindelse
med budsjettprosessene i den resterende avviklingsperioden, det
vil si i budsjettene for 2013 og 2014. Bruken av tilgjengelige midler
i framtidige budsjetter vurderes i dialog med brukerorganisasjoner.
Departementet foreslår å oppheve skatteloven § 6-83
med virkning fra og med inntektsåret 2012. Forslaget innebærer at
ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter avvikles. For
at overgangen skal bli mykere for skattytere som har tilpasset seg
fradraget over tid og skattytere med høye fradrag, foreslår departementet at
særfradragsordningen fases ut over tre år i tråd med forslaget i
proposisjonens avsnitt 8.6.3.1. Departementet foreslår at det gis
en overgangsregel med hjemmel for departementet til i forskrift
å gi nærmere regler om gjennomføring av utfasingen.
Utfasing av særfradragsordningen anslås å øke provenyet
med 220 mill. kroner påløpt og 176 mill. kroner bokført i 2012.
Selv om avvikling av særfradragsordningen isolert sett øker skatteinntektene,
påløper tilsvarende utgifter på budsjettets utgiftsside ved at provenyet
fra å avvikle særfradraget benyttes til å styrke støtteordninger på
utgiftssiden som skal dekke de samme formål og grupper som særfradraget.
Nettovirkningen av forslaget er dermed null og vil ikke påvirke skatteløftet.
For nærmere omtale av bruken av midler på budsjettets utgiftsside
vises det til fagproposisjonene til Helse- og omsorgsdepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeidsdepartementet.
Skatteetatens behandling av saker om særfradrag for
store sykdomsutgifter er svært arbeidskrevende, og det medgår store
ressurser på skattekontorene til behandling av slike. Skattedirektoratet har
på usikkert grunnlag anslått at arbeid med særfradragsordningen
årlig utgjør om lag 100 årsverk. Ved en utfasing av særfradragsordningen
kan skatteetaten gradvis dreie ressursbruken mot annet ligningsarbeid.
Departementet foreslår at oppheving av skatteloven
§ 6-83 og overgangsregelen trer i kraft fra og med inntektsåret
2012. Det vises til forslag til ikrafttredelsesbestemmelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at fradraget har sin opprinnelse på 1930-tallet, og at
de offentlig finansierte helse- og velferdsordningene er blitt kraftig
utvidet siden da. Flere av områdene som i dag dekkes av særfradragsordningen, overlapper
helt eller delvis andre støtteordninger. Flertallet har
i høringene merket seg en tilsynelatende bred enighet om at dagens
ordning ikke fungerer tilfredsstillende. Det pekes blant annet på
at ordningen treffer skjevt, både gjennom at den ekskluderer lavinntektsgrupper som
ikke betaler skatt, og fordi den forutsetter en betydelig egeninnsats
av brukerne, som igjen er med på å skape en terskel som gjør at
mange avstår fra å benytte ordningen. Videre er reglene uklare både
for skattyter og skattemyndigheter. Dette er med på å skape forskjellsbehandling,
til tross for at skatteetaten bruker store ressurser på ordningen.
Flertallet støtter derfor en
gradvis avvikling av ordningen, der midlene som frigjøres brukes krone
for krone til å styrke ordninger med tilsvarende formål over budsjettets
utgiftsside. I 2012 tas utgifter til tannbehandling, transport og
bolig ut av ordningen, og erstattes med styrking av folketrygdens
refusjonstakster til tannbehandling, Husbankens tilskuddsordning
til tilpasning av bolig, folketrygdens bilstønadsordning for gruppe
2-biler for barn og unge samt Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og
å oppdage diabetes tidlig.
Flertallet understreker viktigheten
av et godt samarbeid med de aktuelle brukerorganisasjonene om hvordan
midlene som frigjøres etter 2012 skal disponeres. Flertallet mener
også det er viktig å følge med på hvordan omleggingen slår ut for
ulike brukergrupper, og være oppmerksom på ev. uforutsette virkninger
og negative konsekvenser av omleggingen. I den sammenheng merker flertallet seg
spesielt at det skal settes i gang et arbeid for å klargjøre hvilke
utgiftsformål i særfradragsordningen som dekkes av eksisterende
støtteordninger. Innretningen av ulike ordninger bør støtte oppunder målet
om å få flere mennesker med funksjonsnedsettelser i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstander av å fjerne fradraget for store sykdomsutgifter. Disse
medlemmer er enig i at ordningen har sine svakheter, men
mener dette blant annet skyldes regjeringens svekkelse av ordningen
fra 2005 da det sjablongmessige fradraget ble fjernet og man isteden
fikk fradrag etter regning dersom man kom over et maksbeløp. De
som krevde fradraget måtte samle opp regninger som dokumentasjon, og
dette ble spesielt tungvint for diabetikere hvor merutgiftene grunnet
sykdom slår ut på den daglige handleliste for matvarer. Disse
medlemmer mener ordningen burde tilbakeføres slik den gjaldt
før 2005, og viser til Innst. 3 S (2011–2012) der disse medlemmer fremmer
forslag om dette. Disse medlemmer går imot regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett går inn for
å avvikle skattefradraget tilknyttet store sykdomsutgifter over
en treårsperiode. Skattefradraget er svært viktig for mange, og
en slik omlegging vil kunne slå spesielt negativt ut for dem som
i dag er i arbeid på tross av betydelige helseproblemer. Disse
medlemmer ser med bekymring på antallet mennesker i arbeidsfør
alder som støtes ut av arbeidslivet og registrerer at dette forslaget
kan forsterke denne trenden. Disse medlemmer setter
derfor spørsmålstegn ved regjeringens prioritering i denne saken,
og vil i all hovedsak videreføre ordningen slik den er i dag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-83 oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft fra og med inntektsåret
2015.
Departementet kan i forskrift gi regler om begrensning
av fradragsretten i skatteloven § 6-83 for inntektsårene 2012 til
2014.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at både brukerorganisasjon-ene og skatte-
og helsemyndighetene er enige om at særfradraget ikke fungerer optimalt.
Fradraget henger i liten grad sammen med helsefaglige prioriteringer.
Ordningen utelukker svake grupper med så lav inntekt at de ikke
betaler skatt, og tilgodeser mange brukere med høye inntekter. Dette
medlem slutter seg derfor til regjeringens intensjon om
en ny løsning, for å sikre ordninger som er mer målrettet mot dem
som trenger det mest.
Dette medlem mener imidlertid
i likhet med brukerorganisasjonene at det per i dag er svært uklart
hva den resterende fradragsreduksjonen vil bli erstattet med de
neste to årene. Så lenge denne usikkerheten er så stor, vil dette
medlem gå imot den foreslåtte utfasingen av sykefradraget.
Komiteens medlem fra Venstre deler regjeringens
prinsipielle tilnærming når det gjelder forslaget om å avvikle/utfase
særfradraget for store sykdomsutgifter. Dette medlem vil
ha et skattesystem med en flatere struktur og med færre fradrag.
Målrettede tiltak bør heller finansieres over statsbudsjettets utgiftsside
enn ved generelle fradrag på inntektssiden.
Dette medlem mener at regjeringen
har kommet fram til akseptable løsninger når det gjelder første
utfasing av særfradraget knyttet til kostnader vedrørende tannhelse,
bolig og transport. Dette medlem ser imidlertid at
det åpenbart vil by på større problemer å finne like målrettede løsninger
knyttet til de øvrige ordningene som i dag dekkes av særfradraget,
og avventer derfor regjeringens forslag på disse områdene før det gis
en «blankofullmakt» til å utfase den resterende delen av fradraget
i de to kommende årene.