2.1 Prioriterte oppgaver i 2012

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2012. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2012 vil være:

• arbeidet med forvaltningen Statens pensjonsfond

• regelverksarbeid på finansmarkedsområdet

• økt etterlevelse og innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

• arbeidet med bærekraftig utvikling og klima.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.2 Oversiktstabeller for budsjettet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonens kapittel 3 for oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet «kan overføres», samt årsverksanslag pr. 1. mars 2011 på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.3 Likestilling

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.4 Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Venstre viser til omtalen om miljø- og ressursspørsmål side 128–129 i Prop. 1 S (2011–2012) Finansdepartementet, hvor departementet skriver at «(Miljø)avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene benytter for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det er billigst og sikrer at forurensere betaler».

Dette medlem er helt enig i denne beskrivelsen, men deler langt fra regjeringens videre forståelse av at «Det legges derfor stor vekt på miljø- og energiavgifter. I perioden 2005–20011 har miljøavgifter blitt brukt aktivt som et virkemiddel for å bedre miljøet». Sannheten er at miljøavgifter har blitt brukt svært passivt fra regjeringen. Som regjeringen selv skriver, har man i perioden 2005–2011 gjennomført et samlet grønt skatteskifte på 1,8 mrd. kroner. I budsjettet for 2012 er det foreslått et negativt skatteskifte (reduserte miljøavgifter) på ca. 60 mill. kroner. Samlet innbærer altså denne «aktive bruken» av miljøavgifter gjennomsnittlig 260 mill. kroner i året, hvilket er alt annet enn imponerende, med tanke på at de samlede miljøavgiftene (ikke medregnet bilavgifter) er beregnet til å utgjøre over 35 mrd. kroner i 2012.

Dette medlem mener at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Dette medlem er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,8 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter vårt syn ikke spesielt dynamisk.

Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer Venstre forslag om økte miljøavgifter på 5,4 mrd. kroner bokført og 6,2 mrd. kroner påløpt i sitt alternative budsjett for 2012. På ett år gjør Venstre altså et skatteskifte som er mangedobbelt av det regjeringen har fått til gjennom sju statsbudsjett. Dette medlem registrerer til sin tilfredshet at det er svært mange som nå har fått opp øynene for Venstres skattemodell og viser i den forbindelse til finanskomiteens høring om statsbudsjettet for 2012 hvor toneangivende organisasjoner som YS, Akademikerne og Virke alle tok til orde for et reelt grønt skatteskifte.

Når det gjelder omsettelige utslippskvoter, har regjeringen vært langt mer aktive med å selge utslippskvoter i EUs kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter gjennom FN. Så langt har dermed den norske kvotepolitikken bare bidratt til to ting: Økte inntekter til statskassen og økte globale klimautslipp. Dette medlem ønsker ikke en slik politikk og foreslo derfor en kraftig reduksjon (dvs. skroting) av slag av norske klimakvoter i Venstres alternative statsbudsjett for 2012. Dette medlem viser til nærmere omtale i avsnitt 4.22 i denne innstilling.