Tabell 3.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster under rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Statens forretningsdrift |
2460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 0 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond
| -120 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 120 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 20 | 0 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter
av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 18 500 000 |
| 71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning | 15 700 000 |
| 72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland
| 2 800 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5614 | | Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 100 000 |
| 80 | Renter | 100 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 20 | 18 600 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 20 | -18 600 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 24. november 2011, der netto utgiftsramme for rammeområde
20 er fastsatt til ‑18 600 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2011–2012).
GIEK har igangsatt et prosjekt for å anskaffe
nytt saksbehandlings- og dokumenthåndteringssystem. Konseptutredning,
styringsdokument for prosjektet, kravspesifikasjon og valg av leverandør
er kvalitetssikret og behandlet i GIEKs styre. Endelig tilbyder
ble valgt i juni. Samlet kostnadsramme for prosjektet er anslått
til omlag 55 mill. kroner i perioden 2011–2013, hvorav 35 mill.
kroner forventes å påløpe i 2012. GIEK behandler et stadig økende
garantivolum og mer krevende saker enn tidligere, noe som fører
til økte krav til kompetanse i organisasjonen. GIEK har bl.a. opprettet
en ny avdeling for kreditt og risikostyring. Behov for kompetanse
og kapasitet har gjort at GIEK har behov for å øke antallet årsverk.
Det er samlet budsjettert med helårsvirkninger knyttet til en økning
på seks årsverk fra 2012. Bemanningsøkningen vil skje hovedsakelig
innen søknadsbehandling og risikoanalyse, men også i innen juridisk
saksbehandling og administrasjon. Det foreslås at rammen for GIEKs
administrasjonsbudsjett økes med 20 mill. kroner til 120 mill. kroner
for 2012.
GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av premieinntekter
fra ordningene.
Trekkfullmakter innebærer at GIEK kan låne midler
fra statskassen dersom erstatningsutbetalinger under en garantiordning
overstiger ordningens bankinnskudd. Dersom GIEK foretar trekk i
statskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt etterfølgende år
når fordringer som følge av erstatning helt eller delvis gjenvinnes.
Trekk i statskassen renteberegnes.
For Alminnelig garantiordning, U-landsordningen
og ordningene under avvikling er likviditetssituasjonen god, slik
at det ikke forventes behov for trekkfullmakter i 2012.
For Byggelånsgarantiordningen er det liten egenkapital
og likviditeten er begrenset. For å ta høyde for eventuelle nye
erstatningsutbetalinger, foreslås rammen for trekkfullmakten videreført med
600 mill. kroner i 2012, jf. Forslag til vedtak III.
Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får
nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i
Norge. Garantiene er spesielt viktige for små og mellomstore eksportører,
ved eksport til risikoutsatte land, og i perioder med ustabilitet
i finansmarkedene.
Pr. 12. august 2011 var 80,3 mrd. kroner bundet under
rammen, og søknader for 13,2 mrd. kroner lå til behandling. For
å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås
garantirammen videreført.
Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar
i 2012 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås
på dette grunnlag satt til 120 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak
VIII, 2.
Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier
som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt
under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement til
denne. Pr. 12. august 2011 var 0,64 mrd. kroner bundet under rammen,
og søknader for 1,1 mrd. kroner lå til behandling.
Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en
ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner
i 2012, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det
til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag
til vedtak VIII, 3.
Pr. 12. august 2011 var garantier for 0,9 mrd. kroner
bundet under rammen og søknader for 0,2 mrd. kroner lå til behandling.
Det foreslås en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar
på til sammen 5 mrd. kroner i 2012, jf. Forslag til vedtak VIII,
4.
Rammen for ordningen er i dag 20 mrd. kroner. Pr.
12. august 2011 lå det ingen søknader til behandling under ordningen.
Rammene for ordningen tar høyde for et anslått omfang av nye langsiktige
kraftavtaler i kraftintensiv industri de nærmeste årene.
Det foreslås at ordningen videreføres med en
totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen
20 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 5.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag I og II under kap. 10 Komiteens
tilråding.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre ved en rekke anledninger har påpekt at Garantiordningen
for kraftintensiv industris kjøp av kraft utelukkende var symbolpolitikk
og et desperat forsøk på å komme seg ut av et håpløst valgløfte
om å garantere «billigere strøm» til industrien.
Dette medlem viser til regjeringens
egen omtale ved lansering av ordningen (begge ganger) der det bl.a.
fra statsministeren ble påstått at (ved andregangs lansering, 14. september
2010) «(…) dette vil gjøre det lettere for industrien å inngå langsiktige
kraftkontrakter og bidra til investeringer og trygge arbeidsplasser
i norsk industri». Og fra daværende olje- og energiminister Terje
Riis-Johansen (ved førstegangs lansering, 21. august 2009) at:
«(…) en statlig garantiordning av dette omfanget vil
bidra til investeringer og verdiskaping i norsk industri over hele
landet».
Dette medlem tar til etterretning
at industrien åpenbart er av et annet syn, og at det ikke er en eneste
av de 80–90 bedriftene dette skulle omfatte, som har fattet noen
som helst interesse for ordningen.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–1984) og
statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at fjorårets overskuddslikviditet
utover 25 mill. kroner årlig tilbakeføres fra Gammel alminnelig
ordning, og at hele fjorårets overskuddslikviditet årlig tilbakeføres
fra Gammel særordning for utviklingsland. Bevilgningsforslagene
for 2012 er i henhold til dette.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag under postene 71 og 72.
Det er stor usikkerhet knyttet til behovet for
lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger under
byggelånsgarantiordningen. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning
på kr 100 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 er ført opp
under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. A. Forslaget er i samsvar
med Stortingets vedtak om netto rammebeløp på rammeområde 20, jf.
avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt netto
rammebeløp som kan føres opp i denne innstillingen, jf. Stortingets
forretningsorden § 21 femte ledd.