Det foreslås bevilget kr 661 100 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at det satses betydelig på internasjonal romvirksomhet gjennom deltakelse i romfartsprogrammer i ESA og gjennom det felles-europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Komiteen viser til at satsing på romvirksomhet utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene og på det kommersielle markedet.

Komiteen har merket seg at regjeringen har framforhandlet en avtale med Europakommisjonen om deltakelse i satellittnavigasjonssystemet Galileo, og Stortinget har gitt sin tilslutning til Norges deltakelse i utbygging av systemet, jf. St.prp. nr. 54 (2008–2009), Innst. S. nr. 258 (2008–2009). Komiteen viser til at Galileo er et felleseuropeisk navigasjonsprosjekt som vil ha stor betydning for utviklingen innen europeisk romindustri og for nedstrømsmarkedet knyttet til tjenester innen satellittnavigasjon. Komiteen ser det som viktig at norsk industri er godt posisjonert for å få leveranser til systemet og til å utnytte norsk infrastruktur og kompetanse i et voksende marked.

Komiteen viser til at Norge har en gunstig geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt investeringer i infrastruktur ved rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen. Komiteen viser også til at Svalbard Satellittstasjon er blitt verdens ledende bakkestasjon for nedlesing av data fra polarbanesatellitter.

Komiteen mener GMES er et viktig prosjekt for Norge. Komiteen mener det er viktig at Norge er med på utviklingen av et av de største miljøovervåkingsprosjektene i verden. Samtidig kan GMES bidra til suverenitetshevding i nordområdene, og kan gi store muligheter for norsk industri.

Komiteen merker seg at eventuell full norsk deltaking i GMES vil kunne gi verdifulle data knyttet til miljø- og klimaendringer. Komiteen mener at data fra GMES vil kunne inngå som en viktig del av Barents Watch.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser fram til at Norge skal delta fullt ut i GMES 2.

Komiteen har videre merket seg at EU gjennom Lisboatraktaten har fått en viktig rolle i europeisk rompolitikk. Komiteen ser at dette kan skape utfordringer for Norge, som har kanalisert sitt europeiske romfartssamarbeid gjennom ESA. Komiteen legger derfor vekt på at det er viktig for Norge å være med i de første store romprosjektene i EU for forsatt å ha en viktig rolle i europeisk romfart. Komiteen ser norsk deltagelse i GMES også i dette perspektivet.

Komiteen viser til at satsing på romvirksomhet inngår som et viktig ledd i regjeringens nordområdepolitikk og at Norsk Romsenter derfor i 2012 skal ha særlig fokus på arbeid relatert til nordområdene. Komiteen viser videre til at Andøya Rakettskytefelt også i 2012 skal tildeles midler over de nasjonale følgemidlene, og er tilfreds med at regjeringen prioriterer dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at bevilgninger over post 72 Nasjonale følgemidler, er svært viktig for å stimulere nasjonal romrelatert virksomhet og vil uttrykke bekymring for konsekvensene av en så vidt stor reduksjon som regjeringen foreslår.

Disse medlemmer vil understreke at deltagelsen i GMES er svært viktig for overvåking av både hav- og landområder og forutsetter at de nødvendige midler stilles til disposisjon gjennom de årlige budsjetter. Når systemet er fullt operativt betyr det rundt 150 mill. kroner årlig og for 2012 og 2013 vil kostnaden ligge på 10–15 mill. kroner årlig. Det forutsettes at kostnaden for 2012 dekkes over andre poster eller ved nødvendige tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett for 2012.

Jordobservatorium Ny Ålesund

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at regjeringen i mai 2010 bevilget 60 mill. kroner til en fiberoptisk kabel mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard. Vedtaket om fiberkabel henger sammen med Statens kartverks foreslåtte modernisering og utbygging av nytt jordobservatorium og antenne i Ny-Ålesund. Statens kartverks Geodetiske Observatorium i Ny-Ålesund og VLBI-antennen er av avgjørende betydning for all jordobservasjon og klimaovervåking. Herfra kartlegges bevegelsene på jordoverflaten, hvor fort jorda roterer og jordas nøyaktige plassering i verdensrommet. Dette gir grunnlag for nøyaktig posisjonering og navigasjon både på jorda, til havs. Målinger herfra bidrar også til nøyaktig posisjonering av ulike satellitter som igjen er viktig for gode data og stor nøyaktighet i kommunikasjon, jordobservasjon, klimaforskning og overvåking. VLBI-antennen (Very Long Baseline Interferometry) i Ny-Ålesund nærmer seg slutten av sin levetid, og utstyret trenger snarlig modernisering.

Det geodetiske observatoriet er en del av et globalt nettverk bestående av ca. tretti liknende stasjoner.

Flertallet viser til at VLBI-antennen nærmer seg slutten av sin levetid og utstyret trenger snarlig modernisering. Gjennom sin plassering på 79 grader nord fremstår stasjonen i Ny-Ålesund som en av de viktigste stasjonene i nettverket, og det vil være kritisk om den på grunn av alder ikke lenger kan levere målinger til blant annet NASA. Det er gjort vesentlige tekniske fremskritt i antenneteknologien som en følge av brukernes behov for mer presise data gjort raskere tilgjengelig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener regjeringen snarest må sikre tilstrekkelig finansiering av den planlagte modernisering og utbygging av nytt jordobservatorium og antenne i Ny-Ålesund.