Det foreslås bevilget 1 058,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en reduksjon på 0,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Det foreslås bevilget 1 016 mill. kroner til post 50 Overføring til Energifondet i 2012, som er en økning på 40 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011. Av dette kommer 956 mill. kroner fra avkastningen på Grunnfondet.

Tilsagnsfullmakten på post 50 Overføring til Energifondet på 400 mill. kroner foreslås videreført for 2012, jf. forslag Vedtak VI.

Renteinntektene fra Energifondet anslås til om lag 130 mill. kroner for 2011, midlene vil bli disponible i 2012.

De samlede inntektene til Energifondet anslås til omlag 1,93 mrd. kroner i 2012.

(Post 95 Kapitalinnskudd behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at den foreslåtte økningen i Prop. 1 (2011–2012) på dette kapitlet er midler som settes av til en Demopark for havvindmølleteknologi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås å øke post 21 spesielle driftsutgifter med 16 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å etablere et fond for klimavennlig teknologi.

Fornybar energiproduksjon og energieffektiviserin-g

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at Norge har et stort potensial for fornybar energiproduksjon både innen vann, vind, bioenergi og andre fornybare kilder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at energi- og klimautfordringen må sees i sammenheng, og disse medlemmer vil derfor understreke at fornybar energiproduksjon og energieffektivisering er viktig for å nå våre klimapolitiske mål.

Disse medlemmer etterlyser imidlertid nasjonale måltall for energieffektivisering i bygg, herunder måltall for eksisterende bygg og nye økonomiske virkemidler for energieffektivisering i eksisterende bygg. Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir benyttet.

Energifondet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med etableringen av et felles elsertifikatmarked med Sverige fra 1. januar 2012. Dette betyr at Enovas virksomhet vil bli konsentrert om satsingen på fornybar varme, energieffektivisering i bygg og industri, samt demonstrasjon av nye energiteknologier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås å be regjeringen redusere overføringen til Enova til 660 mill. kroner, og hvor midlene brukes som følger: varmesatsing – 400 mill. kroner, prosjekt i industrien – 150 mill. kroner, subsidier for ENØK – 110 mill. kroner. Post 50 Overføring til Energifondet foreslås der fjernet i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Olje- og energidepartementet styrer Enova gjennom overordnede mål, blant annet ved å sette resultatmål for virksomheten. I tråd med dette skal Olje- og energidepartementet og Enova inngå fireårige avtaler som blant annet fastsetter resultatmål for anvendelsen av Energifondet, jf. Energifondets vedtekter. Disse medlemmer peker på at Enova er et sentralt virkemiddel i politikken for energiomlegging og energieffektivisering i Norge, og forvalter betydelige midler bevilget fra Stortinget i dette arbeidet. Innføringen av elsertifikater fra 1. januar 2012 medfører at Enova ikke lenger skal forvalte investeringsstøtte for vindkraft.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen legger opp til å trekke ut midler fra Energifondet som reflekterer satsingen på vindkraft de seneste årene, og varsler at de bevilgningsmessige konsekvensene av dette skal tas opp i revidert nasjonalbudsjett for 2012, og imøteser dette.

Disse medlemmer mener at den nye avtalen med Enova bør legges frem for Stortinget.

Disse medlemmer mener videre at regjeringen burde ha lagt frem en egen sak for Stortinget om Enovas rolle fremover.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er bekymret for de signaler som gis i budsjettet om at regjeringen legger opp til å trekke ut midler fra Energifondet, som reflekterer satsingen på vindkraft de seneste årene i revidert budsjett på grunn av oppstart av elsertifikatmarkedet. Markante kutt i overføringene til Energifondet vil dramatisk redusere mulighetene til å realisere de enkleste og mest lønnsomme nasjonale klimatiltakene, som igjen vil gjøre arbeidet med å innfri målsettingene i klimaforliket vanskeligere.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en styrket satsing på energieffektivisering gjennom å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet med 70 mill. kroner, samt å øke kapitalinnskuddet i Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner i 2012. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 125 mill. kroner i 2013, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet.

Energisparing og energieffektivisering i husholdnin-ger mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er et stort potensial for energisparing i husholdninger, offentlig sektor, og næringslivet og industrien. Disse medlemmer mener at for å redusere utslippet av klimagasser i Norge for å nå målsettingene i Stortingets klimaforlik fra januar 2008, er det viktig med en energiomlegging som innebærer en utfasing av bruk av fossil energi til oppvarming av bygg.

Disse medlemmer viser til at det i klimaforliket var enighet om at det var behov for en handlingsplan for overgang fra fossile energikilder til fornybare energikilder til oppvarming. Videre var det enighet om at det skulle etableres en støtteordning til konvertering av oljekjeler til fornybar varme i regi av Enova. Det var enighet om å vurdere å innføre forbud mot å erstatte gamle oljekjeler med ny i bestående bygg, og å innføre forbud med hjemmel i plan- og bygningsloven mot installering av oljekjel i nye bygninger.

Disse medlemmer vil peke på at innenfor energieffektivisering i privatboliger er det et uforløst potensial. Disse medlemmer viser til at 40 pst. av Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk av energi, 80 TWh, brukes til drift av bygninger og funksjonalitet for brukerne.

Disse medlemmer viser til at det i Norge er et stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer. Potensialet er ikke minst betydelig innen byggsektoren. En studie fra SINTEF Byggforsk fra 2009 viser at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energiforbruk til 600 000 boliger. Disse medlemmer mener derfor at det bør settes i verk sterkere tiltak for å realisere dette potensialet. Dette må omfatte ytterligere krav til tiltak som optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg. Siden bygningsmassen skiftes ut svært langsomt, kan vi ikke nå potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen gjennom skjerpede energikrav til nye bygg og større rehabiliteringer alene. Vi må også utnytte potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Det bør derfor også stimuleres til energieffektivisering i eksisterende boliger gjennom blant annet bruk av skatteincentiver, samt tilbud om gratis energisjekk.

Disse medlemmer viser til at EU i sin energi- og klimapakke har vedtatt både at 20 pst. av EUs samlede energiforbruk i 2020 skal komme fra fornybare energikilder, og at energibruken skal effektiviseres med 20 pst. i forhold til «business as usual». Disse medlemmer peker på at energieffektivisering i bygninger vil gjøre det lettere å nå disse forpliktelsene, samt de forpliktelser vi vil bli pålagt i kommende revidert utgave av EUs bygningsenergidirektiv.

Disse medlemmer mener at det er viktig med gode merkeordninger for bygg, ikke minst ved salg og utleie, slik at energieffektivitet i større grad kan gjenspeiles i salgspris eller leiepris. Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok å innføre en energimerkeordning for bygg gjennom endringer i energiloven våren 2009, jf. Ot.prp. nr. 24 (2008–2009). Denne energimerkeordningen kan også brukes til å stille krav til energibruk i nye bygninger. Spesielt bør offentlige byggeiere etter disse medlemmers mening gå foran. Disse må være klare forbilder for landets øvrige brukere.

Disse medlemmer viser til at private husholdninger utgjør 68 pst. av energiforbruket i Norges bygningsmasse. Derfor er det avgjørende at privatpersoner har klare incentiver til å investere i energieffektiviseringstiltak. Enova har i dag en sjablongbasert støtteordning for selektive energitiltak mot husholdninger. Utover dette er minstegrensen for å utløse støtte fra Enova 500 000 kWh spart energi per år. I praksis betyr dette at Enovas midler ikke er tilgjengelige for privatboliger og mindre boligselskaper.

Disse medlemmer vil peke på at det er nødvendig med en sterkere satsing på energieffektivisering enn det regjeringen legger opp til i statsbudsjettet for 2012. Regjeringens egen arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg, Arnstad-utvalget, har satt som mål å redusere levert energi til bygg med 10 TWh/år innen 2020. Utvalget anslo den samfunnsmessige kostnaden til tilskudd for å utløse dette målet til å være ca. 1,4 mrd. kroner per år i perioden 2010–2015, øremerket energieffektivisering i bygg. Utvalget anslo at en slik satsing kan utløse et nytt marked på ca. 80 mrd. kroner, som igjen vil utgjøre ca 80 000 nye årsverk, og som vil føre til en momsinntekt til staten på 15 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke griper muligheten til å følge opp utvalgets anbefalinger i statsbudsjettet for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at den enkelte boligeier bør gis gode incentiver til å effektivisere energibruken i egen bolig. Den enkelte boligeier bør derfor stimuleres til energieffektiviseringstiltak gjennom for eksempel skattefradrag for dokumenterte utgifter til energisparingstiltak i egen bolig. Det er en enkel, effektiv og ubyråkratisk modell, som vil utløse betydelig energieffektivisering i Norge – i segmenter i bygningsmassen som i dag har få eller ingen offentlige støtteordninger. Disse medlemmer har merket seg at skattefradrag for energieffektivisering i egen bolig er vedtatt innført i Sverige og USA.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om incentiver til energisparing i husholdning og næringsliv. I saken utredes tre alternative ordninger; skattefradrag (ROT fradrag) og hvite sertifikater og en utvidet støtteordning».

Disse medlemmer mener det bør legges til rette for flere plusshus og passivhus i Norge. Bygninger som oppføres med mer miljøvennlige og energieffektive oppvarmingsløsninger enn fjernvarme må ikke bli omfattet av tilknytningsplikt for fjernvarme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at så vel energikrav som støtteordninger må være teknologinøytrale, slik at man oppnår mest mulig energieffektivisering for hver investert krone. Disse medlemmer mener derfor at energikrav og støtteordninger må basere seg på krav til levert energi i bygningen.

Disse medlemmer peker på at elektrisitetsforbruk i Norge kommer fra ren og miljøvennlig vannkraft. Elektriske varmesystemer anvender etablert strømnett, og krever ikke en parallell infrastruktur. Nye, fornybare energikilder vil i stor utstrekning kunne transporteres og anvendes med elektrisitet som energibærer. Elvarmen medfører derfor et lavt behov for levert energi til bygninger.

Disse medlemmer mener det er viktig med en bred tilnærming til energieffektivisering, og at en best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser oppnås gjennom en teknologinøytral støtteordning til energieffektiviseringstiltak.

Disse medlemmer vil styrke arbeidet med å skifte ut oljefyr med oppvarming basert på fornybare energikilder og få ytterligere fortgang i dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2012 derfor er foreslått å bevilge 40 mill. kroner til støtte til utskifting av oljefyr over kap. 1825 post 70.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslår å heve grunnavgiften for mineralolje (normal sats) med 15 øre utover regjeringens forslag, til 1,149 kroner per liter mineralolje. Redusert sats opprettholdes i tråd med regjeringens forslag på 0,126 kroner per liter mineralolje. Dette vil blant annet motvirke at innføring av sertifikatplikt for elektrisk kraft vil gjøre det mer lønnsomt å bruke fyringsolje.