2.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Prop. 1 S (2011–2012) som bekrefter at regjeringen har store ambisjoner på vegne av kunnskapsnasjonen Norge.

Flertallet viser til at norsk utdanningspolitikk i det store og det hele har vært en suksesshistorie. Lik rett til utdanning innebærer at Norge i dag er et av landene i verden med høyest utdanningsnivå. Den bevisste og aktive satsingen på kunnskap til hele folket har resultert i et av verdens mest produktive og omstillingsdyktige arbeidsliv. Det har også gjort oss til et samfunn med relativt små forskjeller og lavt konfliktnivå.

Flertallet vil peke på at alt tyder på at kunnskap og kompetanse blir en enda viktigere faktor i arbeidslivet i framtida, og at forskning kommer til å spille en sentral rolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet. Flertallet vil også understreke at utdanning og forskning er en forutsetning for å møte både de globale utfordringene – herunder klima- og fattigdomsproblemer – og de nasjonale utfordringene – som handler om å fornye, forbedre og forsterke velferdssamfunnet og å skape grunnlag for nye og fremtidsrettede arbeidsplasser.

Flertallet har som mål at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende, kunnskapsbaserte og omstillingsdyktige samfunn innenfor de områdene der vi har fortrinn. Flertallet mener at en sterk kunnskapsnasjon må bygge på et utdanningssystem av høy kvalitet som muliggjør livslang læring, og som bidrar til at samfunnet får tilført den kompetansen som er nødvendig for hele tiden å kunne ligge i forkant.

Flertallet vil derfor sikre alle tilgang til utdanning og kunnskap, slik at vi som nasjon og enkeltmennesker kan bruke alle de mulighetene som ligger i oss.

Grunnopplæring

Flertallet har store ambisjoner på vegne av alle elever. Fellesskolen skal bidra til at alle barn og unge møter utfordringer, opplever mestring og blir best mulig rustet til å lykkes i arbeids- og samfunnslivet. Flertallet mener at skolen skal møte elevene med forventninger og tydelige læringskrav, og at skolen skal bidra til å gi like muligheter til alle. Det innebærer også at skolen skal se hele mennesket slik at elevene får mulighet til å utvikle seg både teoretisk, praktisk, fysisk og estetisk.

Flertallet viser til at det er mye å være stolt over i norsk grunnopplæring, men er likevel bekymret over at mange elever ikke mestrer grunnleggende ferdigheter og at frafallet i videregående opplæring er for høyt. Dette har store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Flertallet mener at fullført videregående opplæring gir den beste plattformen for å være rustet til arbeidsliv og videre utdanning.

Flertallet viser til at regjeringen har gjennomført og gjennomfører en lang rekke gode tiltak for å heve kvaliteten i grunnopplæringen. Sentralt er tidlig innsats, flere timer i de viktigste fagene, leksehjelp og kompetanseheving for lærere og skoleledere.

Flertallet er svært tilfreds med at tiltakene som iverksettes er kunnskapsbaserte og har bred tilslutning blant lærere, skoleledere, elever, foreldre og skoleeiere. Flertallet mener at skolen er for viktig til å la elevene være gjenstand for politiske eksperimenter. Skolen må ha tid og ro til å gjennomføre langsiktig utviklingsarbeid og til å konsentrere seg om de mest sentrale oppgavene.

Flertallet mener at de viktigste ressurspersonene i skolen er lærere og skoleledere.

Flertallet viser til Prop. 1 S (2011–2012) og vil spesielt trekke frem disse hovedprioriteringene:

• 3,75 mrd. kroner i vekst i frie inntekter til kommunesektoren muliggjør et løft i skolebudsjettene.

• 66,8 mill. kroner til innføring av valgfag i ungdomstrinnet, jf. Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – mestring – muligheter, med en totalkostnad på 470 mill. kroner.

• 2 mrd. kroner til utvidet investeringsramme for rentekompensasjonsordningen for opprustning av skolebygg og svømmeanlegg.

Flertallet mener at disse tiltakene – sammen med alt det andre gode utviklingsarbeidet som foregår i grunnopplæringen – legger til rette for kvalitetsforbedringer og mer sosial utjevning.

Flertallet ønsker at den norske skolen skal være en inkluderende skole også når det gjelder fysisk tilgjengelighet. Det er derfor viktig at alle nye skolebygg skal være universelt utformet.

I en periode preget av økonomisk usikkerhet er det viktig med tiltak for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal medvirke til å styrke lese-, skrive-, regne- og ikt-ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere. Flertallet viser at bevilgningen på 83,8 mill. kroner til BKA.

Høyere utdanning og forskning

Flertallet mener at god og stabil finansiering er avgjørende for at universiteter og høyskoler skal kunne drive langsiktig kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning av høy kvalitet innenfor et bredt spekter at fagtilbud.

Flertallet vil derfor vise til budsjettproposisjonen som foreslår å øke grunnbevilgningen til universiteter og høgskoler med 28 mill. kroner, som et ledd i en opptrappingsplan for å styrke grunnskolelærerutdanningene. Flertallet vil også understreke behovet for mer profilerte institusjoner og mer robuste fagmiljø i sektoren. Flertallet viser i den sammenheng til at det er foreslått å videreføre bevilgningen på 50 mill. kroner til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK).

Flertallet viser til at budsjettproposisjonen innebærer at det i 2012 vil bli opprettet 2 600 nye studieplasser som følge av økt opptakskapasitet i 2009 og 2011. Dette er i tråd med den demografiske utviklingen og tilbakemeldingene fra sektoren. Flertallet forventer at de nye studieplassene opprettes slik de er tiltenkt.

Flertallet vil øke kvaliteten i førskolelærerutdanningen gjennom å sikre en god iverksetting av ny rammeplan for utdanningen. Flertallet vil arbeide videre med utvikling av rammeplaner for den delen av lærerutdanningen som er særlig rettet mot 8.–13. trinn. Flertallet viser til at det i budsjettproposisjonen er foreslått 10 mill. kroner til disse to formålene.

Høy kvalitet i forskning er grunnlaget for videre utvikling av samfunnet. Flertallet vil påpeke at det har vært en kraftig økning i investeringene i forskning og utvikling i Norge, med en realøkning på om lag 27 prosent i regjeringsperioden. Selv om det fortsatt er nødvendig å styrke vår forskningsevne, er flertallet tilfreds med at Norge er det landet i Norden som bruker mest midler på offentlig finansiert forskning pr. innbygger.

Flertallet støtter budsjettproposisjonens forslag om at Fondet for forskning og nyskapning ikke videreføres. Flertallet viser til at variabelt rentenivå har gitt en variabel og uforutsigbar avkastning på fondet, og at fondets intensjon om å skape faste og forutsigbare overføringer til forskning ikke har blitt realisert. Flertallet ser det som mer hensiktsmessig at avkastningen blir ført videre som ordinære bevilgninger gjennom egne poster i statsbudsjettet.

Flertallet mener forskning legger grunnlag for videre utvikling av samfunnet. Flertallet vil i den forbindelse peke på St.meld. nr. 30 (2008–2009) som legger vekt på at forskning skal bedre evnene til å møte sentrale samfunnsutfordringer.

Flertallet er tilfreds med at budsjettproposisjonen foreslår en totalbevilgning på 25,5 mrd. kroner til forskning og utvikling, inkludert Skattefunn.

Flertallet mener det er viktig å sikre høy kvalitet i forskningen. Flertallet er derfor tilfreds med at budsjettproposisjonen foreslår å øke «åpen konkurransearena for fremragende forskning» (FRIPO) med 100 mill. kroner som sikrer finansiering til de beste forskningsmiljøene. Med dette tilskuddet har regjeringen siden 2010 økt bevilgningene med til sammen 160 mill. kroner, en økning på 30 prosent.

Flertallet understreker behovet for mer kunnskap omkring skolen og hva som foregår innenfor klasserommets fire vegger. Flertallet mener at økt satsing på utdanningsforsking er i tråd med regjeringens målsetting om at utdanningspolitikken skal være kunnskapsbasert.

Lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn er en av bærebjelkene i regjeringens politikk. Flertallet viser til at regjeringen viderefører den historiske satsingen på studentboliger gjennom å finansiere om lag 1 000 nye hybelenheter i 2012. Flertallet er også tilfreds med at kostnadsrammen for nye boliger ble økt med 100 000 kroner i 2011. Dette bidrar til at det kan bygges boliger av god kvalitet som tar hensyn til miljøet og kravene om universell utforming.

Den norske kirke og tros- og livssynssamfunn

Flertallet mener at Den norske kirke er en viktig bærer av den kristne kulturarven og spiller en betydelig rolle som verdiformidler og verdiinstitusjon.

Flertallet vil i denne sammenheng vise til St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke, som bygger på det brede kirkeforliket mellom de politiske partiene på Stortinget 10. april 2008.

Flertallet viser til at avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd.

Den politiske avtalen bygger på at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke som skal sikre kirkens organer sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkens medlemmer. Flertallet vil understreke at demokratireformen skal bidra til at endringene i statskirkeordningen ikke svekker kirkemedlemmenes tilhørighet til og innflytelse over Den norske kirke.

Kirkepolitikken skal understøtte Kirkemøtets mål og strategier for Den norske kirke, og flertallet viser i denne forbindelse til at ved siden av gjennomføringen av demokrati- og trosopplæringsreformen har Kirkemøtet for de nærmeste årene gjort vedtak om særlige satsingsområder for utviklingen av diakoni, kirkemusikk og kultur, gudstjenesteliv og samisk kirkeliv. Flertallet mener det er viktig at Den norske kirke stimuleres til kontinuerlig fornyelse i møte med et samfunn og en verden i rask endring.

Med bakgrunn i den politiske avtalen 10. april 2008 vil flertallet understreke at finansieringen av kirken fremdeles skal være basert på offentlige bevilgninger, med hovedfinansiering over kommunebudsjettene. Flertallet mener derfor at en styrket kommuneøkonomi er det viktigste bidraget for en styrket kirkeøkonomi og for ivaretakelse av kirkebyggene.

Flertallet mener at en velfungerende prestetjeneste som er nærværende i alle lokalsamfunn, er blant de viktigste forutsetningene for å opprettholde Den norske kirke som landsdekkende kirke.

Gjennom de senere årene er rekrutteringssituasjonen i presteskapet blitt vanskeligere, og flertallet understreker at styrket rekruttering må være en prioritert oppgave framover.

2.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett, der utdanning og forskning er et viktig satsingsområde. For å opprettholde vårt velstandsnivå må vi satse på kompetanseutvikling som kan sikre verdiskaping for fremtiden. Norge må ha som mål at utdannings- og forskningsinstitusjonene skal ligge i verdenstoppen, og innsatsen på området må gjenspeile at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive.

Grunnutdanning

Fremskrittspartiet har store ambisjoner for norsk skole, og disse medlemmer mener at Norge nå må benytte sin økonomiske posisjon til å investere i fremtiden. Over kommunerammen bevilger derfor Fremskrittspartiet til sammen 1 mrd. kroner som øremerkes grunnutdanningen. Disse medlemmers hovedbekymring innenfor skolepolitikken er at vi har sviktet i forhold til den tilpassede opplæringen, og at frafallet er stort. Disse medlemmer vil derfor forsterke undervisningspersonalets kompetanse, og legge forholdene til rette for en god fagutdanning. Disse medlemmer viser til at det er behov for et kompetanseløft hos lærerne. Lærerne er den desidert viktigste faktoren for elevenes læring og motivasjon, og det er avgjørende at de innehar tilstrekkelig og oppdatert kunnskap på sitt fagområde. Stadig nye undervisningsmetoder, utvidelse av fagkunnskap på eget fagfelt og liknende skaper et behov for påfyll av lærernes kunnskap. Fremskrittspartiet mener det er viktig at lærerne gis tilbud til en god videre- og etterutdanning, og at det stilles formelle kompetansekrav til det tilbudet som her blir gitt. Disse medlemmer mener tilbudet om videre- og etterutdanning for lærere er bra, men dessverre ikke godt nok brukt. Mye av årsaken er at utgiften for kommunene blir for stor. Disse medlemmer ønsker derfor å øke bevilgningene til videre- og etterutdanning av lærere, og at 150 mill. kroner skal øremerkes nettopp dette formålet.

Disse medlemmer vil særlig understreke behovet for økt kvalitet i fagutdanningen og kampen mot frafall, og viser til tidligere representantforslag om å opprette en hospiteringsordning for yrkesfaglærere. Disse medlemmer mener at en hospiteringsordning vil sikre at yrkesfaglærerne henger med i den teknologiske utviklingen som skjer innenfor sitt fagfelt. Den teknologiske og faglige utviklingen i yrker forandres fort. Både innenfor bygg- og anleggsbransjen, elektro- og mekaniske fag, helsefag og andre fører de teknologiske fremskrittene til at selve yrket og arbeidsmetodene forandrer seg. Disse medlemmer mener det er viktig at programfagslærerne ikke faller utenfor denne utviklingen. Å etablere en hospiteringsordning for programfagslærere er etter disse medlemmers mening en god løsning på dette. Disse medlemmer mener dette tiltaket vil sikre en faglig utvikling for den enkelte lærer, samtidig som den på sikt vil føre til en generell heving av kompetansenivået og kvaliteten i programfaglinjene.

Videre vil disse medlemmer understreke hvor viktig det er både for skolen og næringslivet å få tilgang på flere lærlingplasser og fagarbeidere. Mangelen på lærlingplasser er stor, og Fremskrittspartiet foreslår derfor å bruke 250 mill. kroner ekstra til å styrke lærlingtilskuddet.

Disse medlemmer har merket seg det økende behovet for en kompetent rådgivningstjeneste i skolen. Elevorganisasjonen selv peker på at dette er et av de viktigste tiltakene for å sikre mindre frafall på videregående skole, og en vet at forebyggelsen av dette skjer allerede i grunnskolen. Det er viktig at rådgiverne i ungdomsskolen har god innsikt i de faglige forventningene som skal knyttes til elevene og hvilke muligheter de har for eksempel til mer praksis allerede på ungdomstrinnet. Disse medlemmer vil derfor styrke denne ordningen.

Livslang læring

Disse medlemmer er opptatt av at vi har fått et arbeids og næringsliv som stadig er i endring, og at behovet for livslang læring derfor er blitt enda viktigere. Mange vil av ulike grunner ha behov for omskolering, andre vil trenge stadig etter- og videreutdanning. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av en effektiv og god sektor for voksenlæring. I dag er voksenutdanningen fragmentert og forholdsvis lite oversiktlig. Dette gir suboptimal bruk av ressurser og skaper problemer for brukerne. Disse medlemmer ser behovet for en styrking av sektoren for livslang læring og behovet for en helhetlig plan, og vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett der sektoren styrkes.

Høyere utdanning og forskning

«Kampen om hjernene» blir stadig viktigere, ikke minst i en kunnskapsdrevet økonomi som den norske. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig at utdannings- og forskningssektoren får de ressursene som kreves for at den kan bli en seriøs aktør i markedet for de gode hjernene. Fremtiden skapes, den vedtas ikke, og forholdene må legges til rette for mennesker som er i stand til å skape verdier. Investeringen i humankapital må styrkes hvis velferd og velstand skal opprettholdes. Disse medlemmer mener at kompetanseutfordringene på kort og mellomlang sikt først og fremst ligger innen realfag/teknologi og innen helse- og velferdsfeltet. Viktige velstandsskapere som petroleumssektoren, fornybarenergibedriftene og marine-/maritime næringer er alle avhengige av realfaglig kompetanse. Disse medlemmer vil derfor prioritere real- og teknologifag og helsefagene og legge mer vekt på næringslivets nåværende og fremtidige behov. Gaveforsterkningsordningen er, sammen med Forskningsrådets BIA- og SFI-programmer, viktige virkemidler for å stimulere til tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia, og disse medlemmer vil styrke disse ordningene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor forskning var foreslått økt med over 700 mill. kroner, fordelt på budsjettrammene til departementene OED, MD, HOD, NHD, FKD og KD, primært med mål om å styrke de nasjonale konkurransearenaene i Forskningsrådet, men også mot programmer innen realfag, teknologi, energi, helse og marin/maritim sektor. Disse medlemmer vil for øvrig vise til fellesmerknader fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om forskning og forskningsfinansiering.

Disse medlemmer vil understreke at norske universiteters og forskningsmiljøers mulighet til å hevde seg og delta på internasjonale forskningsarenaer må bedres. Dette handler både om de grunnleggende rammevilkårene for sektoren og om å skape en større, spissere og mer konkurranserettet nasjonal konkurransearena. Disse medlemmer vil derfor legge ned de regionale forskningsfondene, og heller styrke Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena for finansiering av de beste forskningsprosjektene.

Disse medlemmer viser videre til at dagens vekstøkonomier i stor grad ligger utenfor den tradisjonelle vesteuropeiske kultursfære og at det særlig i land som Brasil, Russland, India og spesielt Kina og Sør-Afrika (BRIKs-landene) er høy årlig økonomisk vekst over tid. Disse medlemmer mener det er viktig for en svært eksportrettet økonomi som den norske at vi har både språklig, faglig og kulturell kompetanse som setter norsk næringsliv og forvaltning i posisjon til å delta i den veksten ikke-europeiske land nå opplever. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre stipend- og lån til førsteårsstudenter i disse landene.

Fremskrittspartiet er opptatt av å bedre Norges infrastruktur, som har et enormt etterslep. Dette gjelder også innen forsknings- og utdanningssektoren. Etterslepet setter studiekvaliteten under press, og gjør det også vanskelig å møte det forventede økende antall studenter. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det bevilges 117 mill. kroner til nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, renovering av hovedbygningen på Universitetet for miljø- og biovitenskap og nytt laboratoriebygg ved Universitetet i Stavanger.

Kirken

Fremskrittspartiet er opptatt av at Den norske kirke alltid har vært av stor betydning for store deler av befolkningen. Denne betydningen kom klart til syne i forbindelse med folkets bearbeidelse av sorg og sjokk forårsaket av hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Disse medlemmer mener at en styrking av bevilgningene til Den norske kirke er nødvendig for at Kirken skal kunne opprettholde statusen som en folkekirke for alle, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der bevilgningene til prestetjenesten økes med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at prestetjenesten er sentral for at målsettingen om en levende, åpen og aktiv folkekirke skal ivaretas. Den norske kirke har helt klart behov for langt flere prester enn det som ligger i regjeringens budsjett. Disse medlemmer har derfor styrket prestetjenesten med 30 mill. kroner i sitt budsjett.

Disse medlemmer viser til at det er viktig at intensjonen i trosopplæringsreformen innfris. Disse medlemmer har derfor tilført reformen 30 mill. kroner slik at flere menigheter kan ta del i reformen.

Disse medlemmer vil videre understreke at kirkebyggene er en viktig del av vår historie, kulturarv og identitet. Vedlikeholdsetterslepet er i følge Riksantikvaren på til sammen 5 mrd. kroner og økende år for år. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale verdier ser disse medlemmer det som nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredete og verneverdige kirker, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der bevilgningene til oppgradering og brannsikring av kirkebygg økes med 120 mill. kroner.

2.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det satses betydelig på kunnskap i skolen og på høyere utdanning og forskning. Dette er en forutsetning for å skape trygghet gjennom kunnskap og økt konkurransekraft.

Høyres mål er at skolen skal være en arena for å gi alle elever muligheten til å skape seg den fremtiden de selv ønsker. En god skole gir elevene forutsetning og mulighet til å delta aktivt i fremtid samfunns- og arbeidsliv. Norge har en unik mulighet til å skape en skole av høy kvalitet. Samtidig er det en utfordring at resultatene norske elever oppnår ikke alltid står i forhold til ressursene som brukes i skolen. Derfor vil disse medlemmer styrke innsatsen i basisfagene i skolen. Høyre foreslår en omdisponering over Kommunaldepartementets budsjett der midler til frukt-og grønt-ordning foreslås avviklet til fordel for to nye timer på barnetrinnet i basisfag, samtidig som leksehjelp trappes ned fra 8 til 4 timer og legges til ungdomsskolen fra skoleåret 2012/2013.

Etter- og videreutdanning av lærere er et høyt prioritert satsingsområde for Høyre og det foreslås 500 mill. kroner utover regjeringens forslag til formålet. Høyre har merket seg at flere tilgjengelige lærlingplasser er avgjørende for å forebygge frafall på yrkesfag. Det foreslås derfor 50 mill. kroner for å øke lærlingtilskuddet til bedrifter som tar inn nye lærlinger høsten 2012. Bevilgningene til universiteter og høyskoler økes med 105 mill. kroner.

Grunnutdanning

Høyre har høye ambisjoner for norsk skole, noe som gjenspeiler seg i prioriteringene foretatt i Høyres alternative budsjett. Disse medlemmer mener at for å styrke elevenes læringsutbytte i skolen må det satses mer målrettet på tiltak som bygger opp under elevenes læring. Høyre prioriterer flere skoletimer, leksehjelp når elevene har mest utbytte av det, og en kraftig opptrapping av satsing på etter- og videredanning av lærere.

Disse medlemmer vil følge opp Høyres satsing på etter- og videreutdanning av lærere fra tidligere budsjetter. Forskning peker entydig på at lærerne er skolens viktigste ressurs. Disse medlemmer vil understreke den betydning faglige og pedagogisk sterke lærere har for elevenes læringsutbytte. Strategien «Kompetanse for kvalitet» er et viktig bidrag for å gi lærerne i norsk skole et tilbud om etter- og videreutdanning. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at regjeringen reduserer sin ambisjon for hvor mange lærere som skal få et etter- og videreutdanningstilbud i 2012. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har foreslått 500 mill. kroner ekstra til dette formålet, samt foreslår å endre kostnadsnøkkelen slik at staten tar 60 pst. av kostnadene og kommunene og lærerne dekker 20 pst. hver. Dette vil anslagsvis gi 4 000 lærere et tilbud om etter- og videreutdanning neste år, og legger grunnlaget for en vesentlig høyere gjennomføringstakt for nødvendig kompetanseheving hos våre lærere.

Disse medlemmer har merket seg den positive oppgangen i norske elevers resultater i PISA-undersøkelsen 2009, men finner det likevel viktig å påpeke at med disse resultatene er norske elever tilbake på 2001-nivå. Det synes med andre ord tvingende nødvendig å fortsette satsingen på mer kunnskap i skolen for å løfte elevenes ferdigheter. Derfor vil disse medlemmer prioritere flere undervisningstimer i basisfagene og en mer målrettet leksehjelpordning.

Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen fortsatt opprettholder kuttet i tilskuddet til hjelpemidler for elever med dysleksi. Det er bred enighet om behovet for at alle barn skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. I lys av dette fremstår det som merkelig å ikke bidra til at elever som sliter i skolen på grunn av dysleksi får tilgang på de hjelpemidlene de trenger.

Høyere utdanning og forskning

Disse medlemmer har merket seg at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke innebærer noen satsing på høyere utdanning og forskning. På dette feltet er det helt tydelig at Høyre har høyere ambisjoner for sektoren enn regjeringen. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at det er avgjørende for landets fremtidige konkurranseevne at Norge satser mer på høyere utdanning og forskning.

Universitets- og høyskolesektoren har påpekt redusert handlingsrom knyttet til veksten i studenttall. Når bevilgningene til sektoren ikke øker i takt med studenttallsveksten, skaper dette utfordringer for institusjonene når det gjelder å tilby studentene et utdanningstilbud av høy kvalitet. Handlingsrommet til å drive kvalitetsutvikling, internasjonalisering og institusjonssamarbeid er redusert og styrkes ikke gjennom budsjettet. For å sikre fremtidig verdiskaping og konkurransekraft mener disse medlemmer at Norge må vise vilje til å satse på kunnskap, utdanning og forskning.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås en økt bevilgning til universiteter og høyskoler på 100 mill. kroner samt en økning på 5 mill. kroner til private høyskoler. Disse medlemmer ønsker å legge mer og bedre til rette for studenter som ønsker å studere i utlandet, og foreslår derfor at det gis støtte til førsteårsstudenter i ikke-vestlige land og USA. Dette vil styrke studentmobiliteten.

Disse medlemmer reagerte med undring på regjeringens forslag om å avvikle Forskningsfondet. En rekke sentrale aktører innen forskningsfeltet har ytret seg kraftig mot avviklingen og den negative signaleffekten dette har. Disse medlemmer er sterkt kritisk til at regjeringen på denne måten undergraver målsettingene om forutsigbarhet og langsiktighet som vesentlige rammebetingelser for norsk forskning og norske forskningsmiljøers internasjonale samarbeid.

Disse medlemmer går også imot regjeringens forslag om å fjerne gaveforsterkningsordningen. Ordningen avvikles uten at den er evaluert, og uten at konsekvensene for igangsatte forskningsprosjekter med finansiering gjennom gaveforsterkning i det hele tatt er vurdert. Fjerningen av gaveforsterkningsordningen står i skarp kontrast til målsettingen om å styrke den private forskningsinnsatsen i landet. Gaveforsterkningsordningen har vist seg å være et viktig virkemiddel for å få private aktører til å støtte forskningsprosjekter.

Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett hvor både Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen foreslås gjenopprettet. Disse medlemmer viser til Høyres forslag om å bevilge mer ressurser til FORNY-programmet, internasjonalt forskningssamarbeid. Disse medlemmer mener at muligheten for å tilsette stipendiater og opprette post doc-stillinger er viktig for forskningsinnsatsen. Høyre har i sitt alternative statsbudsjett foreslått en økning til forskningsformål på om lag 800 mill. kroner.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til fellesmerknader fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om forskning og forskningsfinansiering.

Basiskompetanse i arbeidslivet

Disse medlemmer ser positivt på at regjeringen har videreført regjeringen Bondevik IIs «Ny sjanse»-program for å sikre opplæring til voksne uten tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter. Programmet heter nå Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). De siste årene har det vist seg at det omsøkte beløpet langt overstiger bevilgningene. Disse medlemmer er bekymret over at en høy andel voksne sliter med sviktende grunnleggende ferdigheter og opplever det som utfordrende å mestre jobb og hverdagsliv. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble foreslått bevilget 25 mill. kroner til en styrking av programmet for at flere kan bevare tilknytningen til arbeidslivet og bedre sin evne til omstilling.

Kirken

Disse medlemmer vil understreke forpliktelsen i kirkeforliket om at Kirken skal være en folkekirke. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for at kirken kan ta denne oppgaven på alvor. Mangelen på prester fører til et betydelig press for prestene. Disse medlemmer mener det er nødvendig å bevilge midler til flere prestestillinger enn det regjeringens forslag legger opp til.

Disse medlemmer vil peke på de meldingene som har kommet om betydelige utfordringer for Kirken i å oppfylle intensjonene i trosopplæringsreformen. Disse tilbakemeldingene tyder på at det kan være nødvendig å bevilge flere midler om reformen skal kunne gjennomføres som planlagt. I den anledning viser disse medlemmer til prioriteringene i Høyres alternative budsjett.

2.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke barns livskvalitet og oppvekstvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste felleskap. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene og utruste for livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn. Dette medlem mener vi trenger en helt annen prioritering og satsing enn det regjeringen har levert i oppvekst- og utdanningspolitikken. Vi har forutsetningene, men da må det satses både på skole, høyere utdanning og forskning.

Grunnutdanningen

Dette medlem mener regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående.

Dette medlem mener at en god skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Dette medlem mener læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de store pengene på lærerne. Relasjonen mellom lærer og elev er mye mer avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger opp til. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke lærertettheten gjennom å bevilge 305 mill. kroner til flere lærere. Dette medlem vil også ha en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for lærere og foreslo 200 mill. kroner til dette. Dette medlem mener det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret for nye lærere enklere og foreslo derfor å bevilge 75 mill. kroner til å igangsette et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil være starten på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom dette utruster vi lærerne bedre til å møte elevene.

Dette medlem mener at manglende mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti å bevilge 25 mill. kroner gjennom prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Det skal brukes til en mer praktisk rettet undervisning samt å få flere yrkesgrupper inn i ungdomsskolen. Dette medlem har merket seg at regjeringen innfører valgfag på ungdomstrinnet. Dette er i tråd med hva dette medlem tidligere har foreslått. Dette medlem har merket seg at flere høringsinstanser mener valgfagene ikke er tilstrekkelig finansiert. Kristelig Folkeparti ville derfor styrke bevilgningene til innføringen med ytterligere 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til ordningen med gratis frukt på skoler med ungdomstrinn. Dette medlem mener ordningen ikke fører til økt bruk av frukt og grønt den dagen elevene er ferdige på ungdomsskolen. Dette medlem mener det er mer målrettet å satse på holdningsskapende undervisning og halvering av moms på frukt og grønt. Dette medlem vil derfor innføre en abonnementsordning for de elever som i dag omfattes av ordningen med gratis frukt og grønt.

Dette medlem ser leksehjelp som et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser kan være et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å prioritere 25 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.

Dette medlem viser til at det er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet. Mange står i kø og det er langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Kristelig Folkeparti ville på denne bakgrunn øke stimuleringstilskuddet og foreslo å bevilge 35 mill. kroner til kulturturskolene ut over regjeringens forslag.

Dette medlem mener vitensentrene gir et viktig bidrag til å styrke rekrutteringen til utdanning, forskning, gründer- og næringsvirksomhet innen naturvitenskap, realfag/matematikk og teknologi. Dette medlem har merket seg at bevilgningen er foreslått videreført på samme nivå som 2011 til tross for at det er opprettet flere vitensentre. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke bevilgningen til vitensentrene med 4 mill. kroner.

Dette medlem mener et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Dette medlem mener de senere års mandatutvidelser gir behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger i utvalget. I tillegg til ny IKT-struktur er det også behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Derfor foreslo Kristelig Folkepart å øke bevilgningen til FUG med 6 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det ikke gis særskilt tilskudd for friskolers kapitalkostnader. Dette fører til at friskolers rammevilkår særlig i pressområder står tilbake for tilsvarende vilkår for offentlige skoler. Siden rene kommersielle skoler ikke lenger er tillatt, er de fleste private skolene uten stor kapital i bakhånd. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en veldig økonomisk presset situasjon. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å opprette et kapitaltilskudd på 25 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at de to skoleskipene M/S Gann og M/S Sjøkurs driver et viktig arbeid med utdanning av sjøfolk. Dette medlem viser til at den økonomiske situasjonen er dårlig for begge skipene. I tillegg til store investeringer ved kjøp av båt er det heller ikke tatt hensyn til at de både trenger lokaler på land og har ekstra driftsutgifter ved seiling. Kristelig Folkeparti mener det ligger et stort potensial gjennom å styrke tilbudet og foreslo å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.

Dette medlem viser til at svake leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet etter alder og helse. Dette medlem har merket seg at mange gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) får opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data. Kristelig Folkeparti ser dette som et viktig tiltak og foreslo å styrke bevilgningen til dette med 20 mill. kroner.

Utdanning under voksenopplæringsloven

Dette medlem mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem viser til at den årlige justeringen i tilskuddet til folkehøyskolene skjer på grunnlag av elevtallsutvikling og generell kostnadsutvikling. Dette medlem konstaterer at det i budsjettforslaget ikke er tatt hensyn til elevtallsutviklingen, noe som innebærer et reelt kutt for folkehøyskolene og brudd på Stortingets forutsetninger for bevilgningen. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke bevilgningene til folkehøyskolene med 10 mill. kroner, samt å øke bevilgningen til folkehøyskolene med ytterligere 2 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.

Dette medlem viser til at studieforbundene kan vise til økende aktivitet etter at den nye voksenopplæringsloven trådte i kraft. For at studieforbundenes aktivitet ikke skal svekkes i 2012 foreslo Kristelig Folkeparti å kompensere for prisveksten gjennom å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Høyere utdanning

Dette medlem mener vi må satse på kunnskap, utdanning og forskning. Dette medlem mener det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høyskolesektoren. For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i en tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi, noe som har medført at regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk handlingsrom. Dette medlem mener det er et stort behov for å styrke utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningene til utdanningsinstitusjonene. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti å bruke 231 mill. kroner på å styrke grunnbevilgning til utdanningsinstitusjonene.

Dette medlem mener stipendiatstillinger er et viktig strategisk virkemiddel for blant annet å kunne øke forskningskapasiteten. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å opprette 110 nye stipendiatstillinger. Private høyskoler ville få sin rettmessige andel av både bevilgningen til bedre studiekvalitet og stipendiatstillingene.

Dette medlem viser videre til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år vil kunne medføre at det er vanskeligere for studenter med barn å studere. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Kristelig Folkeparti foreslo å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.

Dette medlem merker seg at regjeringen foreslår å avikle gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret 2012. Dette medlem stiller seg uforstående til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning. På denne bakgrunn foreslo Kristelig Folkeparti å opprettholde gaveforsterkningsordningen, samt bevilge 60 mill. kroner til formålet.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å avvikle Forskningsfondet grunnet lavere avkastning i 2013. Dette medlem mener en fondsstruktur er avgjørende for å sikre forutsigbare overføringer. Forskning vil aldri vinne frem i samfunnsdebatten sammenlignet med eldreomsorg, skole og samferdsel. Kristelig Folkeparti gikk imot forslaget om å legge ned Forskningsfondet, men foreslo en omlegging som ytterligere vil forsterke forutsigbarheten i forskningsbevilgningene. Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes et Forskningsfond på 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Dette medlem mener denne modellen gir et godt svar på de innvendinger regjeringen har hatt mot den gamle fondskonstruksjonen, og sikrer forskningen forutsigbarhet. Kristelig Folkeparti foreslo videre å øke de frie forskningsmidlene til Norges forskningsråd med 40 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Universitetet i Agder, Universitet i Stavanger og Universitetet i Nordland som tidligere statlige høgskoler har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høgskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke forskningsbevilgningen til disse universitetene med til sammen 15 mill. kroner.

Dette medlem viser til regjeringens tidligere kutt på enkelte private høyskoler. Dette medlem vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge. Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 10 mill. kroner for å rette opp kuttene.

Trossamfunn

Dette medlem mener kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Dette medlem viser til at det er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene. Det er nå stor prestemangel i flere deler av landet, og den lave statlige bevilgningen har ført til en kritisk situasjon i mange bispedømmer. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke bevilgningen med 30 mill. kroner for å sikre at prestetjenesten lokalt ikke blir svekket.

Dette medlem viser til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004, og at reformen så skulle trappes opp de neste fem årene til 250 mill. kroner i 2003-kroner. Dette medlem har merket seg at regjeringen foreslår å avlyse opptrappingsplanen. Veldig mange menigheter vil dermed leve i uvisshet på ubestemt tid for når de vil få trosopplæingsmidler. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke bevilgningen med 40 mill. kroner for å nå målsettingen innen 2013.

Dette medlem viser til at fellesrådene får store utfordringer knyttet til det vedtatte stat/kirke-forliket. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 2 mill. kroner til lokal omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket og til styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse i møte med nye religioner.

Dette medlem viser til at mange kirker lider under år uten oppussing. Samtidig øker ikke regjeringen rammen for rentefrie lån i 2012. Kristelig Folkeparti mener det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og foreslo derfor å øke rammen for rentefrie lån med 500 mill. kroner, samt å bevilge 17,5 mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslo å fjerne tilskuddsordningen til kirkebygg for trossamfunn utenfor den norske kirke. Dette tilskuddet er viktig for å sikre mest mulig likebehandling av trossamfunn i Norge. For mange har dette tilskuddet vært helt avgjørende for å få bygd menighetshus og forsamlingshus rundt om i landet. Kristelig Folkeparti mener det er bra at stortingsflertallet i finansinnstillingen snur i denne saken og støttet opprettholdelse av tilskuddet med 9 mill. kroner.

Dette medlem viser til at stiftelsen Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep er et nasjonalt og økumenisk ressurs- og kompetansested for kirkelige miljøer og et møte- og samtalested for kvinner og menn med overgrepserfaring. Dette medlem viser til at senteret er i en vanskelig økonomisk situasjon, og Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinenter representerer en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i utlandet. Dette medlem vil understreke betydningen av dette arbeidet og registrerer at antall sosialsaker er økende. Dette medlem har merket seg at det er gap mellom antall årsverk i utearbeidet til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn for tilskuddet over statsbudsjettet. Kristelig Folkeparti vil derfor øke antall årsverk det gis støtte til og foreslo en økning i bevilgningen med 12 mill. kroner.

2.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslår å bevilge 53 005 368 000 kroner under rammeområde 16, noe som er 1 942 800 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag. I tillegg blir det i budsjettalternativet blant annet foreslått å etablere et nytt forskningsfond innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) på minst 100 mrd. kroner – hvilket innebærer at avkastning tilsvarende 4 pst. hvert år kan benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet – samt en rekke forbedringer på skattesiden med hensyn til FoU (rammeområde 22).

Dette medlem vil påpeke at kunnskap er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

Forskning og høyere utdanning

Dette medlem vil særlig understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Dette medlem konstaterer at så ikke skjedde. Dette medlem viser til at regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap – så langt har presentert seks statsbudsjett som samlet sett i liten grad følger opp ambisjonsnivået som etter dette medlems mening er nødvendig og som sektoren etterspør.

Dette medlem merker seg at den ansvarlige statsråden for forskning og høyere utdanning tidligere har vært svært opptatt av å skille mellom bevilgningene til forskning og bevilgningene til høyere utdanning. Dette medlem mener det er både naturlig og ikke minst nødvendig å se disse bevilgningene under ett. Forskningsbevilgninger kan ikke sees løsrevet fra institusjonene og næringslivet hvor en stor del av forskningen faktisk foregår, og omvendt kan ikke bevilgningene til våre høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner sees løsrevet fra forskningsbevilgningene.

Etter dette medlems syn har den rød-grønne regjeringen stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk innenfor kunnskapsfeltet, og konsekvensen av dette kan blant annet bli mindre verdiskaping, færre nye arbeidsplasser og en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd.

Med hensyn til forskningssiden av budsjettet for 2012 registrerer dette medlem at NIFU STEP i sin rapport 37/2011 slår fast at regjeringens forslag kun innebærer en «minimal realvekst» i bevilgningene til FoU kommende år. Videre stadfestes det at «… forskningsbevilgningenes andel av BNP blir litt lavere enn i 2011 og betydelig lavere enn i 2009 og 2010». Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, karakteriserer regjeringens budsjettforslag som et «svært stramt statsbudsjett», og sier videre i en kommentar på Forskningsrådets nettsted:

«Det svekker forskningen at universitets- og høyskolesektoren også gis et svakt budsjett. Dette setter institusjonene under et sterkt press med økte oppgaver i høyere utdanning og forskning. Norge kan bare styrkes som forskningsnasjon dersom universitetene gis muligheter til en god omstilling til blant annet økt internasjonalisering. Svært stramme budsjetter gjør dette arbeidet svært vanskelig.»

Dette medlem deler disse betraktningene.

Dette medlem har særlig merket seg at regjeringen heller ikke i sitt forslag til statsbudsjett for 2012 presenterer noe løft for fornybar- og klimaforskninger. De globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter dette medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak.

Dette medlem merker seg at regjeringen foreslår å avikle gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret 2012. Begrunnelsen for dette er ifølge budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet at «det er usikkert i kva grad gåveforsterkningsordninga løyser ut ekstra gåver frå det private». Videre har statsråd Aasland bl.a. uttalt følgende til DN 17. oktober 2011:

«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning.»

Dette medlem stiller seg uforstående til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning. Siden 2006 har privatpersoner, bedrifter og stiftelser gitt ca. 1,289 mrd. kroner til forskning ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført til at staten har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning. Det er således helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært essensiell for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge. I den grad det finnes en motivasjon for å legge ned ordningen må det, etter dette medlems mening, være at den rød-grønne regjeringen av ideologiske årsaker ikke ønsker private bidrag til norsk FoU.

Dette medlem registrerer at rammen for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt ut senere år. En naturlig konsekvens av dette burde, etter dette medlems mening, være å forsterke insentivene for private givere, herunder å vurdere innretningen på beløpsgrenser mv., fremfor å legge ned ordningen.

Dette medlem vil derfor videreføre gaveforsterkningsordningen, samt redusere beløpsgrensen for når det offentlige bidraget til ordningen inntreffer, til 1 mill. kroner. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås å bevilge 60 mill. kroner til videreføring og forsterking av ordningen, og viser for øvrig til anmodningsforlag vedrørende gaveforsterkningsordningen fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finansinnstillingen.

Dette medlem viser videre til at regjeringen foreslår å avvikle Forskningsfondet. Regjeringens begrunnelse er at renten på statsobligasjoner er fallende, og at avkastningen dermed vil gå ned. Dette medlem viser til at avviklingen av Forskningsfondet har skapt negative reaksjoner i forskningsmiljøene, noe dette medlem har stor forståelse for.

Dette medlem vil gå imot forslaget om å legge ned Forskningsfondet, men vil foreslå en omlegging som ytterligere vil forsterke forutsigbarheten i forskningsbevilgningene: Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes et forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert område. Øremerking av pengene påvirker ikke forvaltningen av pengene i SPU, men innebærer samtidig at handlingsreglens intensjon om bruken av oljepenger i større grad oppfylles. Dette medlem mener at denne modellen gir et godt svar på de innvendinger regjeringen har hatt mot den gamle fondskonstruksjonen, og sikrer forskningen forutsigbarhet også i årene som kommer. Det vises til forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vedrørende dette forhold i finansinnstillingen.

Dette medlem vil understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.

Dette medlem mener at det er positivt at regjeringen velger å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte (FRIPRO) med 100 mill. kroner, men etter dette medlems mening er ikke dette nok. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 50 mill. kroner, slik at bevilgningen til fri prosjektstøtte til sammen utgjør 150 mill. kroner.

Dette medlem mener nærings-ph.d.-ordningen – som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv – må styrkes ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke ordningen med 7,3 mill. kroner, noe som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2012.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 40 mill. kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006. I tillegg ønsker dette medlem å øke beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen, jf. omtale i Innst. 4 L (2011–2012).

Dette medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett også styrker den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer med 150 mill. kroner, herunder 75 mill. kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). BIA er Forskningsrådets største program og en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. 50 pst. av FoU-investeringene i Norge gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer, og det er et betydelig potensial for flere realiserte prosjekter gitt at rammen økes.

Videre mener dette medlem at det er et stort potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås at Forskningsrådet igangsetter et program for forskning på arbeidskraftsbesparende teknologi i helsesektoren, med en ramme på 50 mill. kroner.

Dette medlem viser i denne sammenheng også til forslag i Venstres alternative statsbudsjett om styrking av satsing på miljøteknologi ut over Klimaforliket (75 mill. kroner) og FoU-kontrakter (50 mill. kroner) under rammeområde 9.

Dette medlem viser til at Venstre sammen med de øvrige opposisjonspartiene tidligere har fremmet forslag om skattefritak for forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning, jf. bl.a. Dokument nr. 8:64 (2007–2008). Dette er fortsatt en aktuell problemstilling. Slik disse instituttene blir skattlagt bryter det etter dette medlems mening med den frie forskningen og den rolle instituttene skal ha. Sannsynligvis fører det også til mindre og dårligere forskning. Dette er stikk i strid med ønsket om en levende norsk instituttsektor som bidrar med forskning på høyt nivå. Det rimer ikke heller ikke med målsettingen om kunnskapsoverføring mellom forskning og næringsliv styrkes. Dette medlem viser for øvrig til merknad og forslag vedrørende dette forhold i Innst. 4 L (2011–2012).

Dette medlem mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, men merker seg at regjeringen ikke bevilger midler til nye studieplasser i budsjettforslaget for 2012. I budsjettet for inneværende år (2011) ble det bevilget midler tilsvarende om lag 2 200 nye studieplasser, mens det i budsjettet for 2010 ble bevilget midler til om lag 2600 nye studieplasser. Dette medlem mener det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser neste år all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-fremskrivinger vet at studenttallet vil øke dramatisk i årene som kommer. Videre er det verdt å merke seg at dersom man legger til grunn en økning i studietilbøyeligheten på 5 pst. fordelt over åtte år, så anslår Kunnskapsdepartementet selv at økningen fra 2011 til 2012 vil være på om lag 4 700 studenter. Det er med andre ord helt nødvendig å øke antallet studieplasser i 2012.

Dette tydeliggjør etter dette medlems mening behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag tilsvarende ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2012.

Dette medlem viser til at når basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.

Dette medlem viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 300 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner av styrkingen (5 pst.) øremerkes private høyskoler, noe som er i tråd med behovet i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng. Det er videre særlig viktig å sikre de «nye» universitetene (UiA, UiS og UiN) sin forskningskapasitet, noe en slik økning i bevilgningen vil kunne bidra til.

Dette medlem merker seg videre at det i regjeringens forslag ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger i 2012. Dette vil potensielt sett kunne innebære at det ikke blir bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger de tre siste ordinære budsjettbehandlingene. Sett i lys av at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å å bevilge 146,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2012, forholdsmessig fordelt institusjonene.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 29,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2012, forholdsmessig fordelt på institusjonene.

Innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til dette formål, teknisk ført over kap. 260 post 50.

Dette medlem er opptatt av å bevare gamle handverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:

«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne. Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»

Norsk handverksutvikling – NHU – har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet siden 1995 hatt det faglige og administrative ansvaret for en treårig stipendiatordning for håndverkere. Dette medlem mener ordningen må omfatte minimum to nye stipendiater pr. år. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 3,5 mill. kroner i 2012, teknisk ført over kap. 226 post 21, noe som muliggjør seks løpende stipendiatstillinger pr. år.

Videre merker dette medlem seg at det heller ikke i forslaget til neste års statsbudsjett ligger noen avklaring for de statlige midlene til nytt veksthus på Tøyen og heller ikke settes av midler til nødvendig vedlikehold for øvrige bygninger ved Naturhistorisk museum ved UiO. Dette medlem viser til at den rød-grønne regjeringen flere ganger har utsatt å bevilge de nødvendige midlene til nytt veksthus, og at det haster med å få fortgang i realiseringen av prosjektet. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 10 mill. kroner til igangsettelse av UiOs prosjekt med nytt veksthus på Tøyen i 2012.

Studenter

Dette medlem merker seg at regjeringen, til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter dette medlems mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet. Dette medlem ønsker å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter, og viser til at dette er hensyntatt i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem mener videre at studiestøtten for 2012–2013 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 52,1 mill. kroner til dette formål. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2012 med om lag 1 700 kroner i året i forhold til nivået i foreslått budsjett.

Dette medlem viser til det viktige velferdstilbudet Studentsamskipnadenes barnehager utgjør for studenter. Dette barnehagetilbudet er spesielt rettet mot barn av foreldre som er i høyere utdanning, med de spesielle behov deres situasjon medfører. Dette medlem vil understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til studentbarnehager over kap. 270 post 74 med 5 mill. kroner.

Dette medlem vil videre påpeke viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette medlem vil påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte «freshman-året». Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA i det overveiende har vært synkende etter 1985. Etter dette medlems mening er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi.

Dette medlem merker seg at regjeringen innfører en ny ordning med støtte til språkopplæring for studenter i BRIK-landene i sitt forslag til statsbudsjett for 2012. Dette er positivt, men den nye ordningen innebærer, etter det dette medlem kan se, imidlertid ikke en fullgod støtteordning for studenter som ønsker å ta første års utdanning i BRIK-landene. Dette medlem mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret til og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å samlet bevilge 11,7 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA og reell mulighet til første års utdannelse i ikke-vestlige land.

Grunnopplæringen

I tråd med satsingen på forskning og høyere utdanning vil dette medlem samtidig påpeke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er en av våre viktigste oppdragende og «dannende» samfunnsinstitusjoner, som skal formidle kunnskap, allmenndannelse, verdier og kulturarv. Dette medlem vil understreke at læreren er den aller viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring.

Dette medlem mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg på eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem viser til tidligere forslag fra Venstre i Dokument 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole.

Dette medlem merker seg at regjeringen i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det Venstre har tatt til orde for.

Dette medlem viser til at videreutdanningsordningen som regjeringen har gått inn for har som endelig mål å omfatte ca. 2 500 lærere årlig – dvs. at bare enkelte lærere i noen fag får videreutdanning. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen form, vil det altså ta et sted mellom og 30 og 40 år i henhold til regjeringens ambisjoner. Dette medlem vil understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere pr. år.

Dette medlem viser for øvrig til at regjeringens bevilgninger knyttet til lærernes kompetanseheving i stor grad tilsvarer bevilgningene som lå inne i Kunnskapsløftet. Det er således ikke snakk om noen «ny» satsing i bevilgningssammenheng, noe dette medlem mener er for defensivt.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning, jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006) og Dokument nr. 8:47 (2007–2008). Dette medlem vil understreke at Venstre har som primærposisjon at alle lærere på alle trinn skal ha rett og plikt til kompetansehevende videreutdanning ved jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier skal stå for alle kostnader, og at en slik ordning gradvis skal innfases.

Dette medlem viser videre til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for videreutdanning av lærere, for på denne måten å bidra til at flere lærere får videreutdanning. P.t. ligger man som kjent langt under ambisjonsnivået på 2 500 lærere pr. år. Dette medlem merker seg at kunnskapsministeren – til tross for sin gjentatte avvisning av nevnte representantforslag fra Venstre, nylig har foreslått at staten skal ta en noe større del av regningen for videreutdanning av lærere, og således støtter intensjonen i forslaget.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag til arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjonene innebærer at staten vil øke sin støtte til videreutdanning av lærere fra 40 til 50 pst., mens lærerne må bidra med 5 pst. mer av kostnadene fra og med høsten 2012. Kommunene må på sin side dekke 25 pst. Etter dette medlems mening burde staten bidratt med mer enn 50 pst. av kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere som tar videreutdanning. Det er også uheldig å skyve en større del av regningen over på lærerne, og at ikke den statlige finansieringen økes allerede fra 1. januar 2012. Dette medlem vil minne om at det ikke er av vond vilje at mange kommuner ikke har evnet å bidra med flere midler til lærernes kompetanseheving.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 125 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene for lærere fra 40 pst. til 60 pst. fra og med 1. januar 2012.

Etter dette medlems mening er mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere pr. år i forhold til behovet de nærmeste årene, og enda flere dersom man fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.

Dette medlem mener at det ut over GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 75 mill. kroner over kap. 226 post 21 til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.

Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med representantforslaget foreslår dette medlem flere konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra til en forsterket innsats mot frafall.

Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i skolen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det i første omgang foreslås å bevilge 25 mill. kroner over kap. 225 post 51 (ny) til disse tiltakene.

En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet; alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 25 mill. kroner over kap. 226 post 21 (ny) til prøveordningen.

Dette medlem mener også at det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten, og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007). Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner over kap. 225 post 78.

I tillegg viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge midler til tiltaket «skole på byggeplassen», som også er relevant som frafallsbekjempelse, nærmere omtalt under rammeområde 6 i finansinnstillingen.

Dette medlem mener også det er nødvendig å sikre at lærlinger reelt får mulighet til å ta læretiden sin i bedrift. Dette medlem viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger fra 1. januar 2012 (rammeområde 22) og å øke lærlingtilskuddet (rammeområde 18).

Dette medlem vil understreke behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være 1 000 nye helsesøstre, kuratorer og psykologer i skolen de kommende fire årene. Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall i skolen og for å sikre god elevhelse. Dette medlem viser i denne forbindelse viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge 125 mill. kroner til dette formål under rammeområde 15 og rammeområde 18.

Dette medlem mener at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid at leksehjelpen er riktig innrettet.

Dette medlem viser til at Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og SFO, men at Venstre har stemt mot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette medlem mener at leksehjelpsordningen som er innført i beste fall kan karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette medlem er kjent med at mange er kritiske til innretningen av dagens lovfestede ordning. Dette medlem mener at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.-4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.

Dette medlem går på denne bakgrunn mot forslaget om bevilgningen til regjeringens leksehjelpopplegg i 2012. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det i stedet foreslås å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig kompetanse.

Dette medlem mener at friskoler bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer, samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet som passer best for egne barn. På sikt ønsker dette medlem en offentlig finansiering av friskolene tilsvarende 90 pst. av driftstilskuddet en offentlig skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader, og vil komme tilbake til dette i senere budsjettbehandlinger. I denne budsjettbehandlingen viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 15 mill. kroner over kap. 228 post 70 til dekning av friskolenes kapitalkostnader.

Dette medlem viser til at Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG), som driftes etter privatskoleloven, ble godkjent som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og Olympiatoppen våren 2011. HTG oppfyller dermed vilkårene for statlig tilskudd over kap. 228 post 79, men er – som det eneste av landets toppidrettsgymnas – holdt utenfor ordningen i 2012. I budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet heter det følgende:

«Dersom det blir fleire godkjende skolar med tilbod om slik opplæring, og som samtidig blir godkjende av NIF, vil dei ikkje automatisk bli omfatta av ordninga med særskilt toppidrettstilskott.»

Dette medlem er uenig i dette, og mener at eventuelle nye skoler av denne art må likebehandles med eksisterende, tilsvarende skoler. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner slik at HTG behandles på lik linje med skolene som pr. i dag får tilskudd.

Dette medlem viser til at Inspiria Science Center i Østfold offisielt åpnet 30. august 2011, og fikk i 2011 tildelt om lag 1,7 mill. kroner i støtte. Andre vitensentre fikk hver tildelt 3,5–4 mill. kroner i 2011. Begrunnelsen for at Inspiria fikk mindre enn de andre vitensentrene i 2011 var at Inspiria bare hadde drift 1/3 av året. Dette medlem merker seg at budsjettposten for vitensentre for 2012 videreføres på samme nivå som i 2011, noe dette medlem er undrende til, all den tid det faktisk har blitt flere vitensentre siden i fjor. En videreføring på samme nivå må derfor innebære en forholdsmessig reduksjon i bevilgningene til alle vitensentre, noe som vil være uheldig. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til vitensentre med 4 mill. kroner, slik at Inspiria kan motta et tilsvarende beløp som øvrige vitensentre, og uten at en må forholdsmessig redusere bevilgningene til disse.

Dette medlem viser til programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Programmet bidrar til å heve kompetansen blant personer med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. Det er stor pågang fra virksomheter om støtte. Samtidig er det bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter. Dette fører ofte til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det, på bakgrunn av de positive erfaringene med programmet og de mange kvalifiserte søknadene, foreslås en ytterligere styrking av bevilgningene til BKA-programmet med 15 mill. kroner.

Dette medlem viser til at studieforbundene har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener, men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Dette medlem viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede. Dette medlem mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Etter at den nye voksenopplæringsloven trådte i kraft kan studieforbundene vise til økende aktivitet, i tråd med intensjonene i loven. For at studieforbundenes aktivitet ikke skal svekkes i 2012 må budsjettet kompensere for prisveksten. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til studieforbundene med 5 mill. kroner.

Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det heller foreslås å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem ønsker heller ikke å prioritere utvidet timetall i grunnskolen neste år, all den tid vi står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant lærere. I statsbudsjettet for 2009 ble det lagt inn bevilgninger til to ekstra uketimer øremerket fysisk aktivitet. I statsbudsjettet for 2010 ble det lagt inn en uketime ekstra. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å omprioritere disse midlene til bruk i en målrettet satsing på rekruttering og kompetanseheving av lærere, jf. ovenfor.

Dette medlem går videre imot regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2012. Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av merverdiavgifts-systemet ved å innføre full mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig fjerne mva. for frukt og grønt f.o.m. 1. juli 2012, jf. omtale under rammeområde 22 i finansinnstillingen. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen med frukt og grønt i skolen.

2.6 Oversikt over alternative budsjettforslag i finansinnstillingen

Oversikt over tall til grunn for alternative forslag til utgiftsramme i finansinnstillingen. Bare poster med avvik. (Endring i forhold til regjeringens forslag i parentes)