Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringens forslag.
Programkategori 07.10 Administrasjon gjelder lønn
og driftsutgifter i Kunnskapsdepartementet, herunder drift av den
norske UNESCO-kommisjonen.
Departementet rapporterer i del III i proposisjonen
om ressursbruken i grunnopplæringen. Videre omtales likestilling
og arbeidet mot diskriminering. Når det gjelder omtalen i del III av
forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet, vises til punkt
5 i denne innstillingen.
Programkategori 07.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet
blir behandlet i Innst. 14 S (2011–2012) fra familie- og kulturkomiteen (kap.
231).
Departementet foreslår en bevilgning på kr 257 374 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det heller ikke i budsjettet for 2012 er foretatt
nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at arbeidet i departementet
kan effektiviseres. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett. Disse medlemmer mener i motsetning
til regjeringen at en satsning på å markedsføre regjeringens politikk
i media ikke bør være en prioritert oppgave for departementene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den sterke veksten i statlig administrasjon de senere år og
mener det er behov for å effektivisere driften av statlig administrasjon
og underliggende etater. På denne bakgrunn har Høyre i sitt alternative
budsjett et kutt på til sammen 20 mill. kroner for Kunnskapsdepartementet
og Utdanningsdirektoratet.
Programkategori 07.20 Grunnopplæringen gjelder
stimuleringstiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den
videregående opplæringen. Bevilgningene omfatter Utdanningsdirektoratet, Foreldreutvalgene
for grunnopplæringen og barnehagene, tiltak og kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen, tilskudd til private skoler og til samisk utdanning,
virksomhet knyttet til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet
(Statped) og enkelte andre formål.
Grunnopplæringen blir i all i hovedsak finansiert gjennom
de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs. rammetilskudd
og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og regionaldepartementet.
I budsjettsammenheng behandles disse kapitlene av finanskomiteen
i Innst. 3 S (2011–2012). Ressursinnsatsen i grunnopplæringen er
nærmere omtalt i del III i proposisjonen. Bevilgningene under programkategori
07.20 finansierer viktige nasjonale stimuleringstiltak som skal
være med på å styrke kvaliteten i grunnopplæringen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 311 062 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil peke
på Utdanningsdirektoratets viktige funksjon i å sikre implementering
av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver
og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.
Komiteen viser videre til at
Utdanningsdirektoratet har et generelt oppfølgingsansvar for det som
er vedtatt ved at det er direktoratet som er det operative apparatet. Komiteen viser
til at direktoratet bl.a. skal følge opp tiltak i Meld. St. 22 (2010–2011)
Motivasjon – Mestring – Muligheter og Meld. St. 18 (2010–2011) Læring
og fellesskap.
Komiteen viser videre til direktoratets
ansvar for å utvikle og videreutvikle tiltak for å få flere til
å fullføre videregående opplæring.
Komiteen viser til at det i opplæringslova
gis mulighet for å gi enkelte elever særskilt prioritert utdanningsprogram. Komiteen viser
til at Utdanningsdirektoratets tolkning av reglene oppleves som
en innsnevring av hvem som kan komme inn på særskilt grunnlag. Komiteen er opptatt
av at elever som har behov for forutsigbarhet og tilrettelegging
ved inntak til videregående opplæring blir ivaretatt på en god måte. Komiteen viser
til at kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er noe uklar, og
at dette kan føre til ulik tolkning og ulik praksis i kommuner og
fylker. Komiteen ber regjeringen i samarbeid med
Utdanningsdirektoratet vurdere regelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Utdanningsdirektoratet har et effektiviseringspotensial. Disse
medlemmer viser til at flere av direktoratets beskrevne
oppgaver blir ivaretatt gjennom politiske prioriteringer og finansiering
via andre kapitler og poster i budsjettet for grunnutdanningen. Disse
medlemmer registrerer blant annet at en av hovedoppgavene
er å øke fullføringen av videregående opplæring. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der denne oppgaven
er finansiert og prioritert gjennom blant annet økt satsing på rådgivningstjeneste
og fullfinansiering av valgfag. Samtidig mener disse medlemmer at
en kan redusere noe av tilsynsbehovet fra Utdanningsdirektoratets
side, og således redusere noe av skjemaveldet for lærere og skoleledere.
Disse medlemmer legger til grunn
at utarbeidelse av læremidler på samisk skal underlegges samme betingelser
som læremidler for øvrig. Det er skoleeier som er ansvarlig for
å dekke kostnadene til slike læremidler.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 13 887 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) sine oppgaver og ansvar
er betydelig utvidet. I tillegg til grunnskolen har det også ansvaret
for det første året i videregående opplæring. Foreldreutvalget for
barnehager (FUB) har felles sekretariat med FUG.
Komiteen mener at et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Komiteen mener at det fortsatt
må satses på utvikling av et godt hjem/skole-samarbeid og dyktiggjøring
av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn. Komiteen viser
til den viktige rollen Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har
for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og
hjem. Komiteen viser også til den viktige rolle FUG
spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til Utdanningsdirektoratet
og departementet. FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell
som på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan
de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag. Komiteen mener
at alle foreldre kan ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring. Komiteen mener
videre at en bevisstgjøring av hjemmets rolle, både hos ansatte
i skolen og hos foreldrene, vil kunne føre til en større grad av
sosial utjevning. Det er viktig å aktivt involvere alle foreldre
og gi kunnskap om fordelen ved et godt samarbeid mellom hjem og
skole. Komiteen er godt fornøyd med at FUG arbeider
aktivt med skole/hjem-samarbeid. Et godt samarbeid mellom skole
og hjem er også svært viktig for å sikre en nær og god oppfølging
av den enkelte elev. Arbeidet med tilpasset opplæring forenkles
dersom foreldrene spiller en viktig rolle i skolens oppfølging av
elevens opplæringsbehov. Dette er viktig både i forhold til elever
som strever med skolen, men også for elever som trenger større faglige
utfordringer. Komiteen har merket seg forskning som
viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra
positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres utdanningsnivå
har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte, men uavhengig
av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har stor betydning
at foreldre er engasjert i og viser interesse for barns læring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke viktigheten av et godt samarbeid mellom skole og hjem.
Foreldrene må få anledning til å ta mer aktiv del i barnas skolehverdag. Disse
medlemmer mener at dagens ordning, hvor myndighetene overstyrer
elever og deres foreldres myndighet til selv å velge skole, svekker
foreldrenes innflytelse over egne barns oppvekstsvilkår. Disse
medlemmer mener foreldrenes bestemmelsesrett over egne barn
må styrkes.
Med bakgrunn i dette ønsker disse medlemmer å
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge sak for Stortinget
om å styrke foreldres rett til å velge skole for sine barn gjennom
fritt skolevalg i grunnskolen.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er behov for økt kompetanse og
flere administrative stillinger i FUG. I tillegg til ny IKT-struktur
er det også behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å øke bevilgningen til FUG med 6 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 86 430 000
under dette kapitlet. Tilskuddsordningen for sameskolene i Snåsa
og Målselv er flyttet til kap. 225 post 62.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener statlige myndigheter
har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur,
som også er en del av den felles kulturarven i Norge. Flertallet slutter
seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet og den
skolevirksomheten staten har påtatt seg for å drive særskilte skoler for
en liten del av Norges befolkning. Disse medlemmer mener
det er viktig at alle likebehandles og er derfor prinsipielt mot
en slik særbevilgning fra statlig hold. Disse medlemmer mener
derfor at statens samiske videregående skoler på sikt skal avvikles.
Samtidig er det viktig å gjennom budsjettet ha en avviklingstid
på et halvt år slik at elevene får mulighet til å fullføre skoleåret.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 36 518 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det vinteren 2011 ble laget en rapport for å imøtekomme en rekke
av de utfordringene en har knyttet til samisk opplæring. Denne rapporten
ble utarbeidet av representanter fra Sametinget i samarbeid med Kunnskapsdepartementet
og Utdanningsdirektoratet. Rapporten peker på utfordringer i opplæring
på samisk pga. manglende læremidler, at elever med rett til samisk
opplæring ikke får korrekt timetall i alle fag, og at det ser ut
til å være variasjoner i praksis mellom skoleeierne knyttet til
timetallet for samisk opplæring. Komiteen viser til
at Kunnskapsdepartementet nå er i gang med å vurdere tiltakene i
rapporten.
Komiteen mener statlige myndigheter
har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske
kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge.
Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk, kultur
og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Komiteen mener videre
at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å legge
forholdene til rette for dette.
Komiteen er tilfreds med at departementet
har som høy prioritet at tilskuddet til de samiske elevene skal
gå til raskere og bedre tilgang på læremidler på sitt eget språk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder
og etnisk tilhørighet. Disse medlemmer mener at samenes
spesielle rettigheter og egne politiske organ er diskriminerende,
og vil ha slutt på slik særbehandling. De oppgaver som Sametinget har
i forhold til utdanning skal slik disse medlemmer ser
det utføres i de instanser som har ansvaret for resten av skolesektoren. Disse medlemmer viser
til sitt standpunkt om å legge ned Sametinget. Disse medlemmer anser
derfor at bevilgninger som vedrører grunnskoleopplæring og videregående
opplæring, og som kanaliseres via Sametinget, opphører gjennom en
avviklingstid over tre måneder. Disse medlemmer forventer
at administrative oppgaver og tilsynsoppgaver ivaretas av nødvendige
instanser gjennom avviklingstiden.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 87 558 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det er et hovedmål i grunnopplæringen at alle elever skal gå
ut av grunnskolen med grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand
til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Bruk og mestring av
digitale verktøy er en slik grunnleggende ferdighet.
Komiteen vil påpeke at digitale
ferdigheter er blant de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet,
og vil derfor understreke viktigheten av at alle elever gis reell
mulighet til å tilegne seg slik kompetanse. Komiteen er
opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig læringsverktøy. Det
er viktig at samtlige skoler og lærere settes bedre i stand til
å benytte IKT som verktøy i undervisningen. Komiteen mener
det nye senteret for IKT i utdanningen også må rette oppmerksomheten
mot digitale læremidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det nå er viktig
at Senter for IKT i utdanningen kan være en reell pådriver for å
kvalitetssikre pedagogisk bruk av IKT på alle nivåer i skolen og
bidra til at betydelige investeringer i utstyr i norsk grunnopplæring
kommer til sin rett. Universitetet i Tromsø har solide kompetansemiljøer
både innenfor IKT og pedagogikk. Gjennom samhandling med slike miljøer
kan senteret i enda større grad medvirke til å utvikle og heve IKT-
kompetansen og digitale ferdigheter både hos lærere og elever.
Disse medlemmer savner en mer
offensiv IKT-satsing innen utdanningssektoren. Disse medlemmer vil
påpeke det paradoksale ved at det på ulike nivåer utarbeides ulike
planer for bruk av IKT, men at disse i stor grad bare festes til
papir uten at planene reelt sett implementeres. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til brev fra IKT-Norge til komiteen hvor følgende
fremgår:
«IKT i skolen er et sammensatt bilde. Det gjøres mye
godt arbeid av enkelte lærere og skoler, men dette gode arbeidet
skalerer i liten grad og gjør at vi har et systemisk etterslep.
IKT-Norge mener at noen endringer mht. IKT i skolen krever regulatoriske
grep, mens andre endringer forutsetter økonomiske ressurser. Videre
vil noen endringer kunne gjøres relativt raskt, mens andre endringer krever
en lengre tidshorisont.»
Disse medlemmer er enig i at
det er behov for en mer helhetlig, nasjonal politikk for IKT i utdanningssektoren,
og viser til at både Sverige og Danmark har utviklet offensive og
konkrete planer i denne forbindelse.
Disse medlemmer er bekymret over
oppstartproblemene ved Senter for IKT i utdanningen og har merket
seg at senterets direktør har valgt å fratre sin stilling. Disse
medlemmer er opptatt av at ny direktør kommer på plass så
raskt som mulig og at den nye lederen fortsatt må ha sete i Tromsø
der Senter for IKT i utdanningen er lokalisert, noe Stortinget har
sluttet opp om.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 140 048 000
under dette kapitlet, jf. også kap. 222.
Komiteen har merket
seg at det årlig foretas evaluering av utvalgte eksamener, og mener dette
er viktig for å sikre høy kvalitet på alle deler av eksamensavviklingen. Komiteen har
for øvrig ikke noe å bemerke til de budsjettmessige tilpasninger
det er redegjort for.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at gode
språkferdigheter vil bli stadig viktigere for norske elever tatt
i betraktning den globaliserte verden vi lever i. Norsk næringsliv vil
i stadig økende grad bli møtt med utenlandsk konkurranse. Norske
elever vil måtte konkurrere på et stadig mer globalisert arbeidsmarked,
noe som vil kreve gode språkkunnskaper og ikke minst kunnskap i
flere språk. Disse medlemmer mener på bakgrunn av
dette at det er nødvendig å styrke opplæringen i fremmedspråk i skolen.
Disse medlemmer mener det bør
opprettes finansieringsordninger for kommuner og skoler som ønsker
å etablere spesialiserte opplæringsprogrammer i språk som vil bli
stadig viktigere for norsk næringsliv, som for eksempel russisk og
kinesisk. Ungdomsskolen vil være en naturlig arena for dette. En
slik ordning gjør det mulig for lokale skolemyndigheter som ønsker
det, å satse på fremmedspråk.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at læreplan for fremmedspråk vil bli
endret 1. januar 2012. Endringene innebærer blant annet at det innføres en
eksamensordning med muntlig og skriftlig eksamen i språk med tilstrekkelig
fagmiljø i Norge, samtidig som eksamenstilbudet vil avvikles i de
språkene hvor slike fagmiljø ikke finnes. Disse medlemmer har
forståelse for at man på denne måten ønsker å kvalitetssikre fremmedspråkopplæringen,
men viser til at endringen vil kunne føre til at enkelte elever
ikke vil kunne få benytte sitt eget morsmål som 2. fremmedspråk,
noe som er uheldig. Disse medlemmer mener at kompetanse
i språk der det ikke er tilfredsstillende norske fagmiljøer, også
må kunne gi uttelling i utdanningssystemet etter 2012. Disse
medlemmer vil henstille departementet om å finne en løsning
for de elevene som innehar kompetanse i språk der det ikke er tilfredsstillende
norske fagmiljøer, slik at også denne kompetansen kan gis uttelling
i utdanningssystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er bred enighet om at en av skolens viktigste oppgaver er å lære
alle barn å lese, skrive og regne skikkelig. Dette er avgjørende
basisferdigheter for å kunne mestre fremtidig arbeids- og samfunnsliv.
På bakgrunn av dette er disse medlemmer overrasket
over at regjeringen fortsatt opprettholder kuttet i tilskuddet til
hjelpemidler til elever med dysleksi.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for tilstrekkelige læremidler til elever med nedsatt funksjonsevne
eller dysleksi. I dag er finansieringen av disse under rammetilskuddene
til kommunen, og disse medlemmer registrerer at dette
fort kan bli en salderingspost for kommuner med anstrengt økonomi.
Således får elever med nedsatt syn/hørsel eller med dysleksi ikke
tilgang på gode nok læremidler.
Disse medlemmer viser til høringen
med komiteen 25. oktober 2011, hvor Dysleksi Norge påpekte at dagens
ordning med utlån av lydbøker for elever med dysleksi ikke synes
å fungere etter intensjonen. Disse medlemmer er enig
i at lydbøker kanskje er den rimeligste og minst kompliserte måten
å tilpasse opplæringen på for elever med lesevansker. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig at man fra departementets
side bidrar til å sikre at ordningen med utlån av lydbøker fungerer
– herunder vurderer reduksjon eller fjerning av gebyr knyttet til
ordningen – og at alle kommuner gis reell mulighet til å benytte
seg av denne. Disse medlemmer mener det er uheldig
dersom høye gebyrer på lydbøker og dårlig kommuneøkonomi er til
hinder for at elever med lesevansker får tilgang til gode og effektive
hjelpemidler.
Disse medlemmer er kjent med
at Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek nå har åpnet for at lånerne
selv kan bestille og laste ned lydbøker over Internett og lytte
ved «streaming» av bøker. Disse medlemmer mener det
må bli rimeligere for kommunene å kjøpe inn nødvendig utstyr og
vil oppfordre departementet til å foreta en gjennomgang av utlånsordningen
for lydbøker med sikte på forenkling og reduserte kostnader, bl.a.
ved å satse på teknologi som gjør lydbøker lett tilgjengelig for
alle dem som vil få større læringsmessig utbytte av å bruke lydbøker.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere utlånsordningen
for lydbøker for å sikre at den fungerer etter hensikten og at lydbøker
blir tilgjengelige for elever som trenger det.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser for
øvrig til Høyres alternative budsjett hvor det under kap. 2661 post
75 ble foreslått bevilget 20 mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddet
til hjelpemidler til elever med dysleksi.
Komiteen har merket
seg at departementet har konkludert med å videreføre gjeldende finansieringsordning
for landslinjetilbudene. Landslinjemodellen har gjort det mulig
å opprettholde videregående opplæringstilbud innenfor små og/eller
kostbare fag som det ikke er grunnlag for å ha mange steder i landet.
Komiteen viser for øvrig til
ulike merknader vedrørende håndverksfag under kap. 226.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at leirskoleopphold
er en viktig opplevelse for skoleelever. Disse medlemmer vil
oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet
slik at dette tilbudet sikres på en god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
gratisprinsippet i skolen fortsatt skal være gjeldende. Dette gjelder
også for de aktiviteter i skolens regi som er utenfor original skoletid.
Alle skoler er pålagt å arrangere en tur med overnatting for sine
elever. Disse medlemmer registrerer at dette i flere
tilfeller ikke fullfinansieres av kommunen, og at skolene enten
må omprioritere midler internt som kan gå ut over den generelle
kvaliteten i opplæringen, eller kreve foreldrebetaling. Dette er
etter disse medlemmers oppfatning feil. Behovet for praksis
og andre læringsopplevelser utenfor klasserommet er viktig, og disse
turene viser positiv effekt på klassemiljøet. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at alle elever gis anledning til å delta på
en slik tur, og at leirskoleopphold fullfinansieres slik at behov
for omprioriteringer av eksisterende opplæringsmidler eller foreldrebetaling
bortfaller. Disse medlemmer viser til sitt alternative
budsjett hvor post 66 foreslås styrket med 2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at
departementet så tydelig understreker behovet for å styrke lærerkompetansen
i finsk, og ser dette som en viktig forutsetning for å kunne oppfylle
retten for elever med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som
andrespråk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tilskuddet skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark
skal gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i
finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn
er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette
må være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor
de økonomiske rammene de har til disposisjon, i likhet med øvrig
satsning på annet fremmedspråk. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å fjerne denne tilskuddsordningen. Fremskrittspartiet
påpeker at opplæring i kvensk-finsk som førstespråk er ivaretatt
av eksisterende regelverk.
Komiteen vil uttrykke
tilfredshet med at planene for etablering av opplæringstilbud i
norske fengsler er gjennomført. Det er også positivt at arbeidet
med realkompetansevurdering virker å være i god gjenge og at det
også blir lagt til rette for at innsatte med kortere dommer kan
få tilbud om opplæring og rådgivning. Komiteen har
med interesse merket seg prosjektet Tilbakeføring gjennom utdanning
og arbeid, og imøteser sluttrapport fra prosjektet etter avslutningen
i 2012. Straffedømte som tar eksamen, inngår lærekontrakter, tar
fagbrev og gjennomfører arbeidskvalifiserende kurs, har langt bedre sjanser
til å komme inn i arbeidslivet og leve et lovlydig liv når de har
egen inntekt.
Komiteen er fortsatt
bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram.
Samtidig trenger mange unge særskilt tilrettelegging for å kunne
gjennomføre videregående opplæring helt eller delvis. Komiteen er
kjent med at slik tilrettelegging er ressurskrevende, og oppfordrer
departementet til å følge utviklingen nøye med tanke på ytterligere styrking
av denne posten dersom det er behov for det.
Komiteen registrerer at Norsk
Forbund for Utviklingshemmede (NFU) etterlyser større bruk av lærekandidatordningen.
Lærekandidatordningen åpner for faglig opplæring også for elever som
ikke tar fagbrev. Komiteen vurderer samarbeid på
tvers av sektorer og forvaltningsnivå som grunnleggende for å sikre
flest mulig en best mulig start i arbeidslivet og at alle gis mulighet til
en fagopplæring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker et sterkere
fokus på situasjonen rundt lærlinger og mangelen på læreplasser
i alle sektorer. Flertallet vil særlig vektlegge
at den forbrukermakt som ligger i innkjøpene til departement eller
underliggende etater, kommuner, fylkeskommuner og hos andre store
innkjøpere i Norge, bør brukes til det fulle for å sikre at det
er bedrifter som er godkjente lærebedrifter, med lærlinger, som
får anbud og oppdrag.
Flertallet merker seg at det
i proposisjonen heter at:
«Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal
gjennomføre vidaregåande opplæring med kompetanseprov som kan verdsetjast
for vidare studium eller i arbeidslivet.»
Flertallet ser det som et mål
at flest mulig av de som begynner på en yrkesfaglig studieretning gjennomfører
og ender opp med fag- eller svennebrev.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er godt fornøyd med mye av det arbeidet som regjeringen har gjort
i løpet av året for å gjøre yrkesfaglige linjer mer relevante for
de yrkene elevene skal utdanne seg i.
Læreplaner er endret for å fjerne hindre for yrkesretting,
og dette flertallet har også merket seg at det fra
inneværende skoleår er forskriftsfestet at fellesfag skal yrkesrettes.
Dette flertallet vil vise til
at blant andre Utdanningsforbundet, elever og skoler har pekt på praksisen
med å slå sammen grupper av elever fra mange utdanningsprogram for
fellesfagopplæringen. Dette flertallet mener at dette
kan hindre yrkesretting, og ber departementet ta opp dette med fylkeskommunene
og at departementet på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med
hvordan dette praktiseres.
Dette flertallet vil vise til
at FAD har sendt ut en personalmelding (PM) som oppfordrer alle statlige
virksomheter om å følge forskrift om offentlige anskaffelser § 3-11
tredje ledd der oppdragsgiver kan sette som betingelse for gjennomføringen
av kontrakten at norske leverandører skal være tilknyttet en offentlig
godkjent lærlingeordning.
Dette flertallet vil også vise
til regjeringens plan for flere læreplasser i statlig forvaltning. Denne
planen, som er vedtatt i regjeringen, framholder at det skal være
en 10 pst. økning i antall lærlinger i virksomheter under statsforvaltningen.
Alle departementene er forpliktet av denne planen. Der heter det
at:
«Det fastsettes et overordnet mål i statsforvaltningen
om å øke antallet lærlinger i staten med 10 pst. innen utgangen
av 2012. Det enkelte departement forplikter seg til å øke antallet
innenfor egen sektor. Resultatet tas årlig opp med departementene.
Departementene ansvarliggjør den enkelte virksomhet gjennom den
ordinære styringsdialogen, jf. fellesføring om lærlinger. Kostnader
knyttet til lærlinger utover mottatt tilskudd til lærebedrift dekkes
innenfor virksomhetenes eksisterende rammer.»
Dette flertallet mener det er
positivt at regjeringen har sterkt fokus på dette. Dette flertallet er
også kjent med at alle fagdepartementer må rapportere status og
framgang når det gjelder til lærlinger på sitt område og at den første
rapporteringen på dette blir første kvartal 2012. Dette flertallet er
tilhenger av denne type systematisk og målstyrt arbeid.
Dette flertallet vil også trekke
fram arbeidet med en samfunnskontrakt mellom partene. Dette
flertallet mener at arbeidet med samfunnskontrakt er særs
viktig og at man gjennom det arbeidet også kan klargjøre ambisjonsnivået for
de ulike sektorene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
læretiden er et sentralt element i fag- og yrkesopplæringen. For
at denne ordningen skal fungere etter hensikten, er man til enhver
tid avhengig av å ha et tilstrekkelig antall lærlingplasser tilgjengelig
for nye lærlinger. Disse medlemmer vil også påpeke
at en hyppig årsak til frafall på yrkesfag er elever som blir stående
uten tilbud om lærlingplass.
Disse medlemmer viser til tall
fra Utdanningsdirektoratet som viser at det 1. september 2011 var
22 060 søkere til læreplass, og at av dette antall søkere er det
formidlet 14 391 lærekontrakter. Dette viser at det er tvingende nødvendig
å iverksette flere tiltak for å skaffe til veie nok lærlingplasser. Disse
medlemmer etterlyser derfor flere virkemidler som kan stimulere
til opprettelse av flere læreplasser og vil foreslå en økning i
tilskuddet til lærebedrifter som tar inn nye lærlinger.
Disse medlemmer mener regjeringen
må gi arbeidet med en ny samfunnskontrakt aller høyeste prioritet
og at staten må forplikte seg både til å heve tilskuddet til lærlinger
og pålegge egne virksomheter å stille mange flere læreplasser til
disposisjon for yrkesfagelever som ønsker å fullføre opplæringen
i bedrift. Disse medlemmer vil påpeke at det er lite
samsvar mellom hva regjeringen sier og fremdriften i arbeidet med
ny samfunnskontrakt. I et svar til Stortinget i juni 2010 informerte
kunnskapsministeren om at ny samfunnskontrakt ville foreligge samme
høst. Det skjedde ikke, og mye taler for at arbeidet med samfunnskontrakten
vil strekke seg langt ut i 2012. Disse medlemmer vil
peke på at det under høringen ble kommentert at det ikke ligger
midler inne i budsjettforslaget til å sette en ny samfunnskontrakt
ut i livet.
Disse medlemmer vil også vise
til den positive evalueringen av praksisbrevordningen og mener denne
ordningen legger til rette for god tilpasset opplæring. Praksisbrevordningen
må derfor gjøres tilgjengelig i alle fylker og være et tilbud til
elever som ellers ikke ville vært motivert til å begynne og fullføre
videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som viktig at lærlinger og lærekandidater med spesielle behov
får et tilfredsstillende opplæringstilbud. Dette er elever som i
en rekke tilfeller ikke får et tilfredsstillende opplæringstilbud
på grunn av dårlig kommunal økonomi. På bakgrunn av dette ønsker
Fremskrittspartiet å øke ressurstilgangen til skoler som gir tilbud
til denne gruppen elever. Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets alternative budsjett der lærlingtilskuddet ble økt
med 250 mill. kroner som rammetilskudd til kommunene over kap. 571,
noe som også vil føre til en ytterligere økning for denne gruppen
med lærlinger og lærekandidater. Disse medlemmer vil
også peke på at de i sitt alternative budsjett under kap. 572 post
61 har valgt å redusere arbeidsgiveravgiften på lærlinger med 800
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått en opptrapping
av lærlingtilskuddet for nye plasser fra høsten 2012 og avsatt 50
mill. kroner til dette. Høyre har også foreslått at rekruttering og
formidling av læreplasser må skje tidligere enn i dag, for å unngå
at elever må vente på avklaring om læreplass til november. Målet
må være at flest mulig lærlinger kan starte sin opplæring samtidig
med skolestart i august. Elever som ikke får læreplass, må da gis
andre opplæringstilbud.
Disse medlemmer erkjenner at
det også kan være behov for et alternativt opplæringsløp for elever
som blir stående uten læreplass. Å tilby yrkesfagelever som ønsker
læreplass, påbygning til studiekompetanse er en utbredt årsak til
frafall og gjør at verdifull faglært arbeidskraft kan gå tapt. Disse
medlemmer vil påpeke at Norge også i fremtiden har et stort
behov for kompetente fagarbeidere. Høyre har derfor foreslått å innføre
et nytt opplæringstilbud; et toårig løp i regi av skolen med teori
og arbeidspraksis som kan lede frem til fagbrev.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det er de yrkesfaglige studieretningene
som har størst frafall, og at de som ikke får lærlingplass har enda større
risiko for ikke å fullføre enn de som får det. Derfor mener disse
medlemmer at tilskuddet bedriftene får for å ta inn lærlinger,
er for lavt og bør økes for å stimulere til enda flere lærlingplasser.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås en halvering av arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er helt nødvendig at man fra statlig hold stimulerer til opprettelsen
av flere lærlingplasser, og således bidrar til at flere lærlinger
får komme ut i lære. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiften
for lærlinger fra 1. januar 2012 (rammeområde 22) og å øke lærlingtilskuddet
til 5 000 kroner pr. lærling (rammeområde 18).
Komiteen mener det
mangfoldige tilbudet ved landets musikk- og kulturskoler må videreutvikles.
Ved å stimulere til effektiv drift og organisering av tilbudet,
vil landets kommuner kunne gi et godt tilbud til enda flere barn
og unge og korte ned køene.
Komiteen ser positivt på samarbeidet
med Den kulturelle skolesekken og Norges musikkhøgskole som har
resultert i nye møtearenaer for faglig utvikling for kulturskolelærere
og -ledere. Komiteen vil peke på at utviklingsmidler
og stimuleringstilskudd til kommunene er med å sikre og heve kvaliteten
i tilbudet. Det må legges til rette for erfaringsutveksling slik
at vellykkede tiltak kan adopteres av flere.
Komiteen ser det som
verdifullt at det fortsatt legges til rette for at både elever og
lærere skal ha mulighet til å få skolegang og studieopphold i utlandet. Komiteen støtter
norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram og vil fremheve
at samarbeidet skal bidra til internasjonalisering av norsk utdanning,
styrke den europeiske dimensjonen og sikre at norsk utdanning holder
høy kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å fremheve
viktigheten av at alle elever, både de på studieforberedende linje og
de på yrkesfag, gis muligheten til å kunne ta del i arbeidet med
internasjonalisering av utdanningsløp. Det er viktig å være åpne
for at lærlinger kan ta deler av praksisperioden i utlandet. Dette
vil etter disse medlemmers oppfatning kunne øke attraktiviteten
og søkelysten til yrkesfag, samtidig som det vil kunne øke den totale
kvaliteten i studieløpet. Disse medlemmer viser også
til at dette bidrar til å øke lærlingkandidatens fremtidige jobbmuligheter da
internasjonal erfaring ofte blir verdsatt høyt. Disse medlemmer viser
til at vi i dag har flere gode utdanningsprogram som fokuserer på
internasjonal utveksling, som blant annet Leonardo da Vinci-programmet
knyttet til EUs voksenopplæringsprogram. Disse medlemmer er
samtidig bekymret over at regjeringens avsatte midler til Leonardo-mobilitet,
som sikrer utveksling av lærekandidater, kun dekker halvparten av
neste års søkere til programmet. Disse medlemmer ønsker
å gi flere lærlinger og elever tilgang til programmet, og ønsker
at en skal se på muligheten for at flere får denne muligheten.
Komiteen er kjent
med at Skrivebua er et populært tilbud som brukes av et stort antall skriveinteresserte
barn og unge i alderen 10–20 år. Nettstedet, som drives av Nordland
fylkeskommune, er et nasjonalt tilbud hvor de unge får tilbakemeldinger
på tekstene sine både fra andre unge og fra profesjonelle forfattere.
Virksomheten følges av en voksen redaktør.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er nødvendig
å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten, og viser
i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning
i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er avgjørende med en god rådgivningstjeneste i skolen, og har
derfor valgt å styrke satsingen på dette i partiets alternative budsjett,
som en del av økningen på 1 mrd. kroner på kap. 571 Rammeoverføringer
til kommunene.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det ble foreslått
å styrke rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner over kap. 225
post 78 (ny).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at tilskuddet over post 63 blant annet går til å styrke
kommunenes økonomiske evne til opplæring i og på samisk. Fremskrittspartiet
påpeker at vi i Norge har fire likestilte språk, og det følger av
lovverket at elevene har krav på opplæring i sitt språk og gratis
læremidler i grunnskolen. Samisk er et av disse fire språkene og
omfattes slik disse medlemmer ser det av allerede
eksisterende lovverk og bevilgninger gjennom støtte til kommunene. Disse
medlemmer vil ikke særbehandle samisk skriftspråk, og ønsker
derfor å fjerne post 63.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å redusere barns oppholdstid i statlige asylmottak. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere post 64 da kortere oppholdstid
vil redusere den totale lengden på den grunnopplæringen som gis på
asylmottaket. Disse medlemmer peker på at med Fremskrittspartiets
politikk vil antallet unge asylsøkeres oppholdstid på asylmottaket reduseres.
Tilstrømmingen av asylsøkere vil reduseres med 25 pst., og behovet
for tilskudd vil synke tilsvarende. Disse medlemmer vil
understreke at disse kutt ikke skal gå ut over det faktiske tilbudet
som blir gitt, og at de midler som bevilges må bidra til bedre kvalitet
på opplæringen til de som rettmessig er med i opplæringsprogrammene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at læreren i dag har svært mange roller
og funksjoner som går langt utover kjerneområdet som pedagog. Sosialarbeider,
administrator, kurator, mekler, litt mamma og pappa osv. er noen
av oppgavene en lærer utfordres på i løpet av skoledagen. Disse
medlemmer mener vi i sterkere grad må ta på alvor at det
samfunnet vi ser utenfor skolen også gjenspeiles i skolen. Et barns
behov for voksenkontakt, en å snakke med, en som ser, stopper ikke
utenfor skoledøra. Lærere ønsker å bety noe for barna de møter og
gi dem det de trenger for resten av livet. Da kan det ikke være overraskende
at de tar på seg oppgaver fordi samfunnet ellers svikter. Disse
medlemmer mener skolen og dens elevmasse vil speile det lokalsamfunnet
den er en del av. Derfor er disse medlemmer av den
oppfatning at også generelle familiepolitiske tiltak vil være et
bidrag til å kunne skape gode læringsmiljøer på skolen. Satsing
på foreldreveiledning, barne- og ungdomspsykiatri, familierådgivning
o.l. vil være med å skape gode oppvekstvilkår og ha en positiv effekt
på elevens fokusering på læring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor partiet blant annet foreslo å øke bevilgningen til barnevernet
med 280 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av
det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer,
uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker
derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder
for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.
For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å
prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste
og skole rundt den enkelte elev, for dermed å redusere frafall i
skolen. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett for 2012, hvor det i første omgang ble foreslått å
bevilge 25 mill. kroner over kap. 225 post 51 (ny) til disse tiltakene. Dette
medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å styrke barnevernet gjennom en omfordeling av midler
fra det statlige til det kommunale barnevernet.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 221 045 000
under dette kapitlet.
Komiteen visert til
at kapitlet omfatter bevilgninger til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.
Dette innbefatter både finansiering av statlige virkemiddel i form
av strategiske tiltak og bevilgninger til lokalt initierte kvalitetsutviklingstiltak. Komiteen vil
innledningsvis understreke betydningen av at det kontinuerlig foregår
kvalitetsutvikling lokalt, og at dette er en kjerneoppgave for den
enkelte skole og de lokale myndigheter som skoleeiere.
Komiteen er kjent med at det
er store forskjeller når det gjelder kommunenes evne og forutsetninger
til å drive kvalitetsutviklingsarbeid.
Komiteen viser til proposisjonen
og har merket seg at statlige støttetiltak for å forbedre den lokale
kapasiteten i kvalitetsutviklingsarbeidet er definert som et sentralt
mål også for 2012.
Komiteen viser til
proposisjonen og er enig med departementet i at måloppnåelsen i
grunnopplæringen ikke er tilfredsstillende. Komiteen viser
til omtalen i proposisjonen som viser at arbeidet med kvalitetsutvikling
i grunnopplæring blir fulgt opp gjennom et omfattende sett av strategiske
tiltak som finansieres over dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at en i dag har tilfeller hvor skolesvake
elever, noen med lærevansker, dysleksi eller andre lidelser, ikke blir
fanget opp av lærer før påbegynt videregående utdanning. Videre
vet en at frafallet i videregående utdanning ofte kommer som en konsekvens
av manglende oppfølging i grunnskolen. Disse medlemmer mener
en trenger et system som fanger opp elevenes nivå fra en tidligere
alder for å lettere kunne tilby ekstra hjelp til de svakere elevgruppene,
samtidig som at en kan gi større utfordringer til de som har behov
for det. Disse medlemmer peker videre på at loven
om tilpasset opplæring er viktig å følge, og at dette arbeidet vil
gjøres enklere ved en bedre kartlegging av elevenes kunnskaper i
de ulike fagene.
På bakgrunn av dette ønsker komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet å fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge sak for Stortinget
om innføring av karakterer fra og med 5. trinn i grunnskolen og
karakter i orden og oppførsel fra og med 3. trinn i grunnskolen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre registrerer at størstedelen av frafallet
i skolen er ved de yrkesfaglige linjene. Mye av årsaken til dette
er mangelen på læreplasser og rigide systemer som hindrer elever
i å kunne følge egne, fleksible utdanningsløp. Disse medlemmer viser
til sin satsing på en økning av læretilskuddet, som vil gjøre det
mer lukrativt for bedrifter å ta inn lærlinger. Samtidig mener disse
medlemmer at det offentlige må ta en større del av ansvaret,
og forventer at samtlige partier på Stortinget får bidra i det pågående
arbeidet med å revidere samfunnskontrakten.
Disse medlemmer vil foruten lærerens avgjørende
rolle vektlegge to andre viktige satsingsområder for økt fullføringsgrad
i videregående skole, nemlig rådgivnings- og skolehelsetjenesten.
Rådgivningstjenesten er vesentlig med hensyn til å hjelpe elevene
med å velge rett studieløp med utgangspunkt i både akademiske prestasjoner
og interesser. En kompetent rådgivningstjeneste vil kunne forebygge feilvalg,
og samtidig kunne veilede elevene til studieretninger hvor elevene
får utnyttet sitt potensial. Det stilles i dag ingen formelle kompetansekrav
til rådgivere i skolen, og en har dessverre flere eksempler på at
personer ansatt i rådgivningstjenesten mangler tilstrekkelig eller oppdatert
kunnskap på feltet. Disse medlemmer viser til at
også Elevorganisasjonen understreker viktigheten av en god tjeneste.
Videre vil disse medlemmer peke på viktigheten av
en god helsetjeneste. En god del av frafallet i videregående skole
er knyttet til utenforstående faktorer i elevenes liv som påvirker
ens psyke. En vet at et godt, psykososialt miljø er avgjørende for
god læring, og at problemer på hjemmebane ofte bringes med inn i
læresituasjonen. For å tilrettelegge for god læring må en også ha
en god læringssituasjon. Disse medlemmer viser til
at skolehelsetjenesten er viktig både til forebyggelse og til bearbeiding
av psykiske belastninger eller sykdommer, og at skolehelsetjenesten
er et lavterskeltilbud for ungdommer. En slik forebyggelse vil etter disse medlemmers oppfatning
både kunne redusere frafallet fra grunnutdanningen og forebygge psykiske
lidelser hos større deler av befolkningen på lengre sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre ønsker derfor å understreke at disse partier
har foreslått midler til disse formålene i sine alternative statsbudsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
også understreke hvor viktig kampen mot mobbing er for å forhindre
frafall, og at en vesentlig forsterkning av arbeidet for forebygging
og bekjempelse av mobbing i skolen er avgjørende. Disse medlemmer mener det
er viktig å styrke informasjonstiltakene rettet mot skoleledelse
og skoleeiere, og at det opprettes et eget skoleombud. Dette ombudet
skal fungere som en rådgivende og juridisk instans for elever og
foresatte, og sørge for at hele opplæringsloven blir ivaretatt. Disse
medlemmer ser at opplæringslova § 9 a – elevenes psykososiale
miljø er en av de paragrafer som brytes oftest, og mener et slikt
ombud vil være svært viktig når det kommer til å bistå og rådgi
i situasjoner hvor denne brytes. Et slikt organ vil også ansvarliggjøre
skoleledelse og eier i langt større grad enn i dag, og legge makttyngden
på elevenes og de foresattes hender. Et slikt ombud kan etter disse
medlemmers oppfatning eventuelt koordineres med barneombudet.
Opprettelsen av dette skoleombudet ligger implementert i økningen
under særskilte driftsutgifter.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I
en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke går dette medlem inn for at det igangsettes
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever
med lese- og skrivevansker. Ordningen bør administrereres av Utdanningsdirektoratet,
alle skoler kunne søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen
skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom
barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås
å bevilge 25 mill. kroner over kap. 226 post 21 til en slik prøveordning.
Komiteen viser til
proposisjonens omtale av videreutdanningsstrategien «Kompetanse
for kvalitet». Komiteen har merket seg at søkningen
til ulike tilbud er lavere enn forventet, og trolig lavere enn det
reelle behovet og interessen.
Komiteen er tilfreds med at departementet
er i dialog med strategipartene for å analysere årsakene til den
lave søkningen. Komiteen merker seg at departementet
og de samarbeidende partene på denne bakgrunn har kommet fram til justeringer
som skal imøtekomme behovet for større fleksibilitet og forenkle
søknads- og opptaksprosedyrene slik at flere lærere kan delta i
tilbudet. Komiteen vil understreke det store behovet
for å løfte lærernes kompetanse, og viser til at kompetanseutvikling
blant ansatte er et viktig arbeidsgiveransvar som fordrer at skoleeierne gir
kompetanseutvikling prioritet. Komiteen understreker
viktigheten av at sentrale utdanningsmyndigheter legger til rette
slik at skolene har mulighet til å benytte seg av de tilbud som etableres.
Komiteen merker seg at departementet
i samarbeid med partene Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes
landsforbund, Norsk Skolelederforbund, Universitets og høgskolerådet
og KS, har kommet fram til en ny finansieringsordning for videreutdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, støtter avtalen som innebærer at staten
fra 2012 vil dekke 50 pst. av kostnadene til vikarmidler for lærernes
videreutdanning, en andel som er 10 pst. høyere enn i dag og at
kommunenes andel av vikarmidlene blir redusert fra 40 til 25 pst.,
mens den enkelte lærer må bidra med 5 pst. mer.
Komiteen merker seg
at partene har satt seg et mål om at flere kommuner skal delta gjennom avtalen
og at det anslås et økt antall deltakere fra 1 500 til 1 700 pr.
år og at det vil blir brukt om lag 400 mill. kroner på kompetanseutvikling.
Komiteen merker seg de ulike
tiltakene som er skissert i Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon –
Mestring – Muligheter, og at både kompetanseutvikling for lærere
på ungdomstrinnet og utvikling av læreplaner i de nye valgfagene
er av de sentrale tiltakene i 2012 innenfor dette budsjettkapitlet.
Komiteen støtter departementets
mål om at kompetansemidlene vil bli prioritert til etterutdanning
i klasseledelse, regneopplæring og leseopplæring for å følge opp
Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter.
Komiteen viser til den disponering
som er gjort av midler til kortere etterutdanningstiltak, og er
tilfreds med at det innenfor disse midlene er prioritert tiltak
innenfor læreplanforståelse, klasseledelse og standpunktvurdering. Komiteen merker
seg at overgangsprosjektet Ny GIV vil bli bygd ut til å gjelde to
lærere ved alle ungdomsskoler og videregående skoler, og støtter
at disse får videreutviklet sin kompetanse knyttet til regne-, skrive-
og leseferdigheter og støtter at prosjektet utvides til flere kommuner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avtalen
mellom partene vedrørende videreutdanning legger til grunn at følgende
fag skal prioriteres: Norsk/samisk, matematikk og engelsk, leseopplæring
og rådgivning, yrkesfaglige utdanningsprogram, mat og helse, kroppsøving, musikk
og kunst/håndtverk og andrespråk-pedagogikk. Flertallet støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er grunnleggende kompetanse i basisfagene som bør vektlegges
i programmene for videreutdanning. Med dette mener disse
medlemmer at kompetanse innen norsk lesing og skriving,
matematikk, naturfag, engelsk og IKT er det som bør prioriteres
i programmene for videreutdanning.
Komiteen understreker
betydningen dyktig ledelse har når det gjelder læring, det være
seg klasseromsledelse eller skoleledelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor tilfreds med regjeringens initiativ til egen rektorutdanning
med oppstart i 2010 med 380 deltakere, og at departementet viderefører
satsingen slik at det høsten 2011 var 400 nye deltakere som kunne starte
opp med denne videreutdanningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre synes den tverrpolitiske
enigheten rundt oppretting av en rektorutdanning med oppstart i
2010 er svært positivt. Dessverre er det pr. dags dato altfor få
plasser i denne utdanningen, og tilbudet matcher således ikke behovet. Disse medlemmer viser
til skolelederens særdeles viktige rolle, både som administrativ-
og pedagogisk leder. Flere av landets rektorer har ingen relevant
utdanning for å fungere i rollen som skoleleder, og disse
medlemmer mener derfor det er et presserende behov for å
øke inntaket til denne utdanningen betydelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å understreke viktigheten av at skoleleder i større grad enn i dag
må ansvarliggjøres. En har dessverre flere eksempler på situasjoner
hvor skolelederen ikke har skjøttet sitt ansvar og sine arbeidsoppgaver
på en god måte. Særlig har en eksempler på dette i mobbesaker. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig at skolelederen får
en mer synlig og klar rolle som ansvarlig for den daglige driften
av skolen og for hvordan ulike situasjoner løses og arbeides med.
Komiteen vil understreke
det faktum at lærerne er den viktigste faktoren i skolen. Faglig sterke
og kompetente lærere bidrar positivt til elevenes læring og løfter
så vel flinke som svake elever. Derfor er arbeidet med å rekruttere
nok kvalifiserte lærere en viktig brikke i arbeidet med å styrke
kunnskapen i skolen.
Komiteen viser til det store
behovet for etter- og videreutdanning blant dagens lærere. Undersøkelser
viser at 7 av 10 lærere ønsker seg mer etter- og videreutdanning.
Komiteen mener det er nødvendig
å sikre gjennomføring av et vesentlig kompetanseløft for lærerne. Komiteen understreker
lærerens viktige og avgjørende rolle når det kommer til elevenes
læring og motivasjon. Å sørge for at lærerne både får en solid utdanning
og tilgang til kompetansegivende videre- og etterutdanning er avgjørende
for å opprettholde den faglige kvaliteten i utdanningen. Komiteen peker
spesielt på sammenhengen mellom dette og kampen mot frafall. Komiteen mener
frafallet i dagens videregående skole er alt for høyt, noe som skaper
store utgifter, både for samfunnet generelt og enkeltindividet som
rammes spesielt. Det politiske arbeidet for å sikre en større gjennomførelsesgrad
i videregående opplæring er etter komiteens oppfatning
en av de viktigste oppgavene i grunnutdanningen i dag. Det er flere måter
å gjøre dette på, og heving av undervisningspersonellets kompetanse
er en av de viktigste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er også skuffet over
at regjeringen har senket sine ambisjoner for hvor mange lærere som
skal få et slikt tilbud i 2012. I fjor var det 4 000 søkere til
2 500 plasser, og 1 500 lærere fikk et tilbud. Da fremstår det som
et paradoks at regjeringen nedjusterer sine ambisjoner og at bare
1 700 lærere kan få et tilbud i 2012. En slik gjennomføringstakt
er ingen satsing og betyr i realiteten at det vil gå mange tiår
før alle norske lærere har fått tilbud om videreutdanning. Disse
medlemmer mener dette er et svært dårlig signal om man vil
heve læreryrkets status og at dette kan gjøre at skolen taper kampen
om attraktiv arbeidskraft som tilbys langt bedre arbeidsvilkår i
andre sektorer. Disse medlemmer ser dette som en
særlig utfordring innenfor realfagsområdet der skolen har et raskt
økende rekrutteringsbehov i årene som kommer.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen i noen grad har etterkommet disse partiers ønske om
å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere,
jf. omtale over, men at dimensjonene i ordningen er langt under
det disse partiene har tatt til orde for.
Disse medlemmer viser til at
videreutdanningsordningen som regjeringen har gått inn for, har
som endelig mål å omfatte ca. 2 500 lærere årlig – dvs. at bare
enkelte lærere i noen fag får videreutdanning. De reelle tallene
for gjennomføring av videreutdanning ligger endog fortsatt under
dette. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning
i en eller annen form, vil det altså ta et sted mellom og 30 og
40 år i henhold til regjeringens ambisjoner. Disse medlemmer vil
understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan
for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for
videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere pr.
år.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at regjeringens bevilgninger knyttet til lærernes kompetanseheving
i stor grad tilsvarer bevilgningene som lå inne i Kunnskapsløftet.
Det er således ikke snakk om noen «ny» satsing i bevilgningssammenheng,
noe disse medlemmer mener er for defensivt.
Derfor har komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet lagt til rette for økte bevilgninger
til videre- og etterutdanning, og øremerkede midler til en prøveordning
med opprettelse av en hospiteringsordning for programfaglærere.
Slik kan disse lærerne holdes oppdatert på eget fagområde, både
når det kommer til teknologiutvikling og bruk av nytt utstyr. Videre
vil disse medlemmer poengtere viktigheten av mer
praksisretting av teoretiske fag, både innenfor programfagene og
fellesfagene. Disse medlemmer mener fagdidaktikk
derfor bør være en sentral del av videre- og etterutdanningen.
Disse medlemmer registrerer at
ikke alle lærere velger å gjennomføre videre- og etterutdanning
til tross for at tilbudet eksisterer, og ønsker derfor å fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å legge frem forslag
til ny lov som gir lærerne rett og plikt til etter- og videreutdanning.»
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett kap. 571 hvor bevilgningene til videre- og
etterutdanning av lærere styrkes med 150 mill. kroner, samt 50 mill.
kroner til et prøveprosjekt med etablering av en hospiteringsordning for
programfaglærere.
Komiteens medlemmer fra Høyre tar
behovet for kompetanseheving på alvor og foreslår en radikal opptrapping
av bevilgningene til etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser til
Høyres alternative budsjett, hvor bevilgningene til etter- og videreutdanning
ble foreslått øket med 500 mill. kroner.
Disse medlemmer vil vise til
Høyres alternative budsjett, der det ble foreslått å endre finansieringsnøkkelen
for videreutdanning av lærere slik at staten dekker 60 pst. av kostnadene,
mens kommunenes andel halveres til 20 pst. og lærernes andel av
kostnadene holdes uendret med 20 pst. Med denne finansieringsnøkkelen
og Høyres forslag til økte bevilgninger, ville anslagsvis 4 000
lærere kunnet få et tilbud om etter- og videreutdanning i 2012.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser i denne forbindelse til Dokument 8:145
S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen
knyttet til dagens ordning for videreutdanning av lærere, for på
denne måten å bidra til at flere lærere får videreutdanning. P.t. ligger
man som kjent langt under ambisjonsnivået på 2 500 lærere pr. år. Disse
medlemmer merker seg at kunnskapsministeren – til tross
for sin gjentatte avvisning av forslagene i nevnte representantforslag
– nylig har foreslått at staten skal ta en noe større del av regningen
for videreutdanning av lærere, og således støtter intensjonen i
forslaget.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringens forslag til arbeidstaker og ‑giverorganisasjonene
innebærer at staten vil øke sin støtte til videreutdanning av lærere
fra 40 til 50 pst., mens lærerne må bidra med 5 pst. mer av kostnadene fra
og med høsten 2012. Kommunene må på sin side dekke 25 pst. Etter disse
medlemmers mening burde staten bidratt med mer enn 50 pst. av
kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere som
tar videreutdanning. Det er også uheldig å skyve en større del av
regningen over på lærerne, og at ikke den statlige finansieringen
økes allerede fra 1. januar 2012. Disse medlemmer vil
minne om at det ikke er av vond vilje at mange kommuner ikke har
evnet å bidra med flere midler til lærernes kompetanseheving.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener en god skole er helt avhengig av gode og
mange nok lærere. Dette medlem mener læreren er skolens
viktigste ressurs og vil derfor også bruke de store pengene på lærerne. Relasjonen
mellom lærer og elev er mye mer avgjørende for en god skole enn
det dagens regjering legger opp til. Kristelig Folkeparti foreslo
derfor i alternativ budsjett å øke lærertettheten gjennom å bevilge
305 mill. kroner til flere lærere. Kristelig Folkeparti vil også
ha en mer ambisiøs satsning på etter- og videreutdanning for lærere
og foreslo 200 mill. kroner til dette. Dette medlem mener
det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret for nye lærere
enklere og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått å bevilge 75 mill. kroner til å igangsette
et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil
være starten på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom
dette utruster vi lærerne bedre til å møte elevene.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås
å bevilge 125 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige
andelen av videreutdanningskostnadene for lærere fra 40 pst. til
60 pst. fra og med 1. januar 2012.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er av avgjørende betydning at vi har
kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I
vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig
å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe
er intet unntak. Disse medlemmer vil derfor påpeke
at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å
ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag-
og yrkeskompetanse. Disse medlemmer viser til tidligere
forslag i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår
for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument nr. 8:47
(2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregåendes
skole. jf. Innst. S. nr. 15 (2006–2007) og Innst. S. nr. 177 (2007–2008).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 350 mill. kroner utover regjeringens forslag
til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten
til kompetansehevende videreutdanning, jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006)
og Dokument nr. 8:47 (2007–2008). Dette medlem vil
understreke at Venstre har som primærposisjon at alle lærere på
alle trinn skal ha rett og plikt til kompetansehevende videreutdanning
ved jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal
skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis
skal innfases.
Komiteen viser til
omtalen av satsingen på lærerrekrutteringsprosjektet GNIST og at
tallet på kvalifiserte søkere til lærerutdanningen har økt med 45
pst. i perioden 2008–2011. Komiteen støtter en videreføring
av GNIST-partnerskapet og en ny kampanje for rekruttering til læreryrket i
2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre synes det er positivt
at søkningen til lærerutdanningen har økt, men vil minne om at det
ikke hjelper med en økning i søkertallet dersom man ikke samtidig
sikrer størst mulig grad av gjennomføring i studiet. Dette gjelder
både grunnskolelærerutdanningen for 1–7. trinn og 5–10. trinn.
Etter disse medlemmers mening
er mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole
står overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere
pr. år i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man
fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.
Disse medlemmer mener at det
utover GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig
mange lærere i norsk skole. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer
må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for
lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre
læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere.
For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere
fra andre relevante yrker, f.eks. gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend.
For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos
lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak
for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås
å bevilge 75 mill. kroner over kap. 226 post 21 til utarbeidelse
og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for
å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak
for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Komiteen merker seg
at departementet vil følge opp anbefalingene i utredningen fra UiO vedrørende
spørsmålet om etablering av et elevombud, ved å styrke midlene til
Barneombudet og utvide ombudets rolle til også å gjelde elevenes
psykososiale miljø på skolen.
Komiteen viser til at det å bli
mobbet kan sette varige spor. Seks av ti barn og unge som blir henvist
til barnepsykiatriske institusjoner, har opplevd å bli mobbet. Flere
tusen elever gruer seg hver eneste dag til å gå på skolen. De vet
at de igjen skal bli plaget, fornedret og trakassert, bli utstøtt
og ensomme. Mange bruker hele livet til å bearbeide vonde opplevelser
fra barne- og ungdomsårene. Komiteen viser til at
flere undersøkelser som er lagt frem de siste år viser at andelen
som mobbes i skolen fortsatt er på et for høyt nivå. Komiteen viser
videre til at færre nye skoler tar i bruk antimobbeprogram. Komiteen mener
dette understreker at kampen mot mobbing ikke er gjort en gang for
alle, men at den må føres hele tiden.
Komiteen ønsker samtidig å understreke
behovet for et kontinuerlig fokus og trykk på kampen mot mobbing.
Det er viktig at manifest mot mobbing blir en del av en større satsing,
og ikke kunne fungere som en hvilepute for enkelte skoler eller
kommuner. Det hjelper etter komiteens oppfatning
lite å signere et manifest mot mobbing dersom det ikke iverksettes
tiltak for å forebygge mobbing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til forslag om å innføre krav
om at alle skoler skal ha et antimobbeprogram eller en handlingsplan mot
mobbing. Dette er etter disse medlemmers oppfatning
svært viktig, da det sikrer et kontinuerlig fokus på å forebygge
og løse opp i mobbesituasjoner og konflikter mellom elevene.
Videre har komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet tidligere tatt til orde for innføring
av et eget skoleombud. Dette ombudet skal sikre ivaretakelse av
hele opplæringslova, og fungere som en juridisk klare- og hjelpeinstans
for elever og foresatte. Disse medlemmer mener det
er behov for dette da en daglig ser brudd på viktige deler av denne
loven, som for eksempel på HMS-området og når det kommer til elevenes
psykososiale miljø. Videre vil disse medlemmer vise
til tidligere forslag om å sørge for en standard hvor det er mobberen som
bytter skole – ikke mobbeofferet. Disse medlemmer mener
det er viktig at alt gjøres for å løse opp i en mobbekonflikt ved
en skole. Dessverre registrerer disse medlemmer at dette
ikke alltid lar seg gjøre, og at dagens praksis ofte er at mobbeofferet
tvinges til å bytte skole. Dette er etter disse medlemmer helt feil,
det fører til en ytterligere avstraffelse av mobbeofferet og sender
feil signaler til både offeret, mobberen og de andre elevene på
skolen. Disse medlemmer mener derfor det skal være praksis
at det, i tilfeller hvor konflikten ikke kan løses, er mobberen(e)
som må bytte skole.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Representantforslag 9 S (2009–2010)
fra Kristelig Folkeparti om forsterket innsats i kampen mot mobbing
i skolen. Her foreslås å innføre klare krav om at alle skoler skal
ha en antimobbeprogram eller en handlingsplan mot mobbing, samt
å innføre et mobbeombud i hvert fylke. Mobbeombudet skal være elevens
og foreldrenes talerør og en ressurs i den løpende innsatsen mot
mobbing, også når problemet ikke kan løses lokalt. Dette
medlem mener vi for å unngå mobbing trenger tydelige voksne,
engasjerte lærer og politikere, og medelever som bryr seg. Vi trenger
en dyp mobilisering av holdninger basert på at vi har bestemt oss for
at vi ikke vil ha mobbing i skolen.
Komiteen merker seg
det viktige arbeidet som er gjort i prosjektet «Psykisk helse i
skolen». Komiteen viser til at en skal gjennomgå prosjektet,
vurdere erfaringene og se hvordan en kan arbeide videre med å arbeide
forebyggende og øke bevisstheten rundt psykisk helse i skolen. Komiteen understreker
at det er viktig at dette blir gjort i dialog med organisasjonene
som har deltatt i prosjektet «Psykisk helse i skolen».
Komiteen mener skolehelsetjenesten
tilbyr viktige basistjenester som kan bidra mye i folkehelsearbeidet,
da den har direkte kontakt med mange. Komiteen mener
at skolehelsetjenesten må styrkes, særlig sett i sammenheng med
behovet for forebyggende innsats som ligger til grunn i Samhandlingsreformen. Komiteen mener
skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer
for å veilede om prevensjon om og å sette egne grenser, forebygge uønskede
graviditeter og forebygge helseplager hos barn og unge, og da særlig
psykiske lidelser. Komiteen viser videre til at Helsedirektoratet anbefaler
å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom å tydeliggjøre
kravene til innhold i tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å understreke behovet for fokus på psykisk helse i skolen. Psykiske
problemer og utfordringer som depresjoner, spiseforstyrrelser, tvangslidelser
o.l. blir i altfor liten grad fanget opp og tatt tak i på et tidlig
stadium i dag. Skolehelsetjenesten har ingen lovpålagt norm, og
representerer således ofte en salderingspost på de ulike kommuners
budsjetter. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten
må styrkes vesentlig sammen med rådgivningstjenesten, og viser til
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett økte kommuneoverføringene
til grunnutdanningen med 750 000 kroner, og hvor dette var en vesentlig
del av satsingen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der overføringene til kommunene ble styrket
med 750 mill. kroner til styrking av grunnopplæringen, herunder
skolehelsetjenesten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til at Kristelig Folkepartis alternative
budsjett hadde forslag om å styrke skolehelsetjenesten med 50 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om samlet å bevilge
125 mill. kroner til en styrking av skolehelsetjenesten under rammeområde
15 og rammeområde 18.
Komiteen ser svært
positivt på det arbeidet som gjøres i forbindelse med kunnskapsreisene til
tidligere konsentrasjonsleire i Tyskland og Polen. Ved å la norsk
ungdom besøke disse leirene, kommer de tett på de grusomheter og overgrep
det tyske naziregimet var ansvarlig for. Aktualiteten og verdien
av disse reisene er ytterligere blitt styrket etter terroren som
rammet Norge 22. juli 2011.
Komiteen vil også understreke
betydningen av at slike reiser skjer i skolens regi, og ikke som foreldrebetalte
turer i feriene, som ikke alle har råd til å delta i. Dette er i
tråd med det «gratisprinsippet» som gjelder i norsk skole.
Komiteen er opptatt av det faglige
og pedagogiske opplegget ved slike turer, og vil understreke betydningen
av at klassenes lærere følger sine klasser både gjennom forberedelsene,
gjennomføringen av reisen og oppfølgingsarbeidet etterpå.
Komiteen viser til
den igangsatte strategien for lokal kvalitetsutvikling i skolen
Bedre læringsmiljø (2009–2014) som omfatter 40 skoleeiere og 86
skoler og forskningsbasert kunnskap, og støtter denne strategien. Komiteen viser
til elevundersøkelsen som viser at der det er gode relasjoner mellom
voksne og barn, lærere og elever, forekommer det mindre mobbing. Komiteen støtter
departementets arbeid for bedre læringsmiljø og mot mobbing, og merker
seg at alle skoler har fått tilsendt veileder i arbeidet mot mobbing
og at alle kommuner har fått invitasjon til å signere Manifest mot
mobbing. Komiteen oppfordrer alle kommuner til å forplikte
seg i arbeidet mot mobbing blant annet ved å signere manifestet.
Komiteen viser til
forsøkene med arbeidslivsfag som ble utvidet i 2010 og som nå innbefatter 82
kommuner og 133 skoler, og uttrykker glede over at de foreløpige
evalueringene viser at faget er godt mottatt og ønsket av både elever,
lærere og foresatte. Komiteen er tilfreds med at
faget ikke har ført til at færre skoler tilbyr fremmedspråk, og
støtter departementet i at alle kommuner som ønsker det kan starte
med arbeidslivsfag høsten 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at regjeringen innfører valgfag
på ungdomstrinnet. Dette er i tråd med hva Kristelig Folkeparti
tidligere har foreslått. Dette medlem har merket
seg at flere høringsinstanser mener valgfagene ikke er tilstrekkelig finansiert.
Kristelig Folkeparti foreslo derfor å styrke bevilgningene til innføringen
med ytterligere 30 mill. kroner i sitt alternative budsjett. Dette
medlem har vært negativ til arbeidslivsfaget fordi det ikke
har vært for alle og dermed ikke løser mangelen på praktiske fag
i skolen. Dette medlem har derfor ment det vil være
mer viktig å få tilbake valgfagene i ungdomsskolene. Med innføringen
av valgfag og en mer praktisk rettet skolehverdag mener dette medlem at
arbeidslivsfaget vil kunne være et positivt alternativ til to fremmedspråk
for de som ønsker det. Dette medlem mener imidlertid
at det er behov for å se på arbeidslivsfaget spesielt i sammenheng
med faget utdanningsvalg, men også i forhold til valgfag og entreprenørskap. Dette
medlem viser til komiteens høring i forbindelse med behandlingen
av Meld. St. 22 (2010–2011), hvor det fra YS (Yrkesorganisasjonenes
sentralforbund) kom frem at det er tendenser til overlappinger både
når det gjelder innhold og mål for disse fagene, men at det samtidig
er en klar sammenheng som bør tydeliggjøres slik at en kan oppnå
maksimal effekt av fagene.
Komiteen er tilfreds
med resultatene av forsøk med praksisbrev i fag- og yrkesopplæringen
der 80 pst. av kandidatene fulgte opplæringen hele veien og flertallet
har ambisjoner om å fullføre til fag- og svennebrev. Komiteen ber
departementet følge opp ordningen med praksisbrev videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg de
positive erfaringene med praksisbrevordningen og mener at dette
er et verdifullt tilbud til elever som har behov for et mer praktisk
rettet undervisningsopplegg. Disse medlemmer ønsker
at ordningen blir en lavterskelordning som man er villig til å ta
i bruk for flere elever. På denne måten vil enda flere ungdommer
kunne komme inn i et opplæringsløp som bringer dem fremover. Dermed
kan elevene bygge på kompetansen sin gradvis og gis mulighet til
å oppnå fagbrev eller studiekompetanse. Disse medlemmer ønsker
at praksisbrevordningen skal tilbys i alle fylker.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at praksisbrevordningen
bør gjøres søkbar for elever som har behov for et slikt tilrettelagt
tilbud.
Komiteen registrerer
at departementet har sendt på høring forslag om å gjøre endringer
i privatskolelova slik at skoler for gamle håndverksfag kan fravike
kravet til klassestørrelse. Komiteen støtter intensjonene
i forslaget og mener det kan bidra til å sikre små og verneverdige
håndverksutdanninger i Norge.
Komiteen viser til at mange små
og tradisjonelle håndverksfag er i ferd med å dø ut og at det i
Norge mangler utdanningstilbud til mange av disse fagene. Blant
annet er urmakerutdanningen i Norge i en svært sårbar situasjon.
Flere av de andre nordiske land har de samme utfordringene, og Nordisk
Håndverksforum har pekt på at de nordiske land kan samarbeide om
å tilby utdanning for disse fagene. Nordisk Håndverksforum har dokumentert
at så mange som 50 håndverksfag kan inngå i et samarbeid mellom
de nordiske land.
Komiteen viser til det initiativ
som er tatt i Nordisk råd for å få en fortgang i arbeidet med å samordne
utdanningstilbudene for håndverksfagene, og forutsetter at Norge
følger opp dette arbeidet slik at norsk ungdom fortsatt kan sikres utdanningstilbud
innenfor viktige håndverksfag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å bevare
gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjon
for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:
«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norsk handverksutvikling
(NHU) siden 1995 – på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet – har hatt
det faglige og administrative ansvaret for en treårig stipendiatordning
for håndverkere.
Komiteens medlem fra Venstre mener ordningen
bør omfatte minimum to nye stipendiater pr. år. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått
å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 3,5 mill. kroner,
teknisk ført over kap. 226 post 21, noe som muliggjør seks løpende
stipendiatstillinger pr. år.
Komiteen viser til
proposisjonen der regjeringen varsler at de åtte nasjonale sentrene
i grunnopplæringen skal videreføres permanent. Komiteen støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke det
viktige arbeidet de nasjonale sentrene i opplæringen gjør med tanke på
å bygge ut nødvendig kompetanse og kunnskap på viktige satsingsområder
for norsk skole. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at
det må utarbeides en strategi for hvordan sentrene kan gjøres bedre
kjent og slik at lærere og skolene bedre kan nyttiggjøre seg den
kunnskap og kompetanse de nasjonale sentrene besitter.
Komiteen er kjent
med at svake grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen er en sentral
årsak til at mange elever har problemer med å henge med i undervisningen
i videregående opplæring. Komiteen mener det er viktig
å raskt avdekke hvilke utfordringer elevene har og tilby nødvendig hjelp. Komiteen viser
til proposisjonens forslag om å øke kapasiteten lokalt for å gi
utsatte elever tettere oppfølging, og støtter dette.
Komiteen mener vitensentrene
har en viktig funksjon i å vekke elevenes interesse for realfag og
bedre rekrutteringen til viktige kompetanseområder for Norge. Komiteen viser
til at vitensentrene skal være et tilbud til befolkningen, men også
være et tilbud overfor skolene som kan vise mangfold, skape nysgjerrighet
og eksempler på praksisretting i realfagene på en måte som engasjerer
elevene.
Komiteen mener det må være en
målsetting å øke den offentlige andelen av finansieringen. Komiteen understreker
at det også må være et spleiselag der også det lokale næringsliv
deltar. Komiteen mener det er en riktig strategi
å utvikle regionale vitensentre slik at flere elever og lærere kan
benytte vitensentre som en arena for undervisning.
Komiteen ser positivt på den
rollen vitensentrene spiller for å øke interessen og engasjementet
for realfag.
Komiteen anerkjenner den viktige
rollen vitensentrene har i realfagsundervisningen. Sentrene er en
viktig arena for inspirasjon og motivasjon og der elevene gjennom
egenaktivitet kan få oppleve hvordan realfag kommer til anvendelse
i samfunnet. Dette er for mange elever en langt mer motiverende
måte å lære på enn det som er mulig å få til i et klasserom. Vitensentrene
er en arena hvor mange elever får aha-opplevelser om hvordan realfag
faktisk anvendes i hverdagen. Norsk næringsliv er avhengig av at norske
elever ønsker å fordype seg i realfag. Dette er viktig for fremtidig
kunnskap og konkurransekraft. Disse medlemmer er
av den oppfatning at vitensentrene og Newton-rommene bidrar til
at stadig flere barn og unge oppdager hvordan realfag kan brukes
– og mange lærere får verdifull kursing i hvordan realfagene kan
gjøres mer interessante. Det må være en målsetting å sikre god tilgjengelighet
til denne type alternative læringsarenaer i alle deler av landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Inspiria Science Center i Østfold nå er etablert i
nytt bygg, som det åttende vitensenteret med statlig støtte. Flertallet ønsker
å legge til rette for en stabil grunnfinansiering av vitensentrene,
og foreslår å øke bevilgningen over kap. 226 post 71 til vitensentrene
med 2 mill. kroner, mot en reduksjon på kap. 226 post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker derfor å sikre
vitensentrenes og Newton-rommenes muligheter til å videreutvikle
det pedagogiske tilbudet de har til barn og unge.
Disse medlemmer viser til at
Inspiria Science Center i Østfold offisielt åpnet 30. august 2011, og
i 2011 fikk tildelt om lag 1,7 mill. kroner i støtte. Andre vitensentre
fikk hver tildelt 3,5–4 mill. kroner i 2011. Begrunnelsen for at
Inspiria fikk mindre enn de andre vitensentrene i 2011, var at Inspiria
bare hadde drift 1/3 av året. Disse medlemmer merker
seg at budsjettposten for vitensentre for 2012 i henhold til regjeringens forslag
skulle videreføres på samme nivå som i 2011, noe disse medlemmer er
undrende til, all den tid det faktisk har blitt flere vitensentre siden
i fjor. Regjeringens forslag om en videreføring på samme nivå ville
derfor kunnet innebære en forholdsmessig reduksjon i bevilgningene
til alle vitensentre, noe som ville vært uheldig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å styrke kunnskapene om realfag, og anser vitensentrene som
et godt verktøy til dette. Vitensentrene tilbyr programmer og aktiviteter
som supplement til skolens undervisning, og gir barn og voksne anledning
til å utforske fenomener knyttet til teknologi, natur, miljø og
helse gjennom egen aktivitet og i samarbeid med andre. Disse medlemmer vil
derfor styrke vitensentrene.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett kap. 226 post 71 hvor partiet har styrket posten
med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått ytterligere
10 mill. kroner til dette formålet, en økning på om lag 50 pst.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener vitensentrene gir et viktig bidrag til
å styrke rekrutteringen til utdanning, forskning, gründer- og næringsvirksomhet
innen naturvitenskap, realfag/matematikk og teknologi. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen har foreslått en
bevilgning videreført på samme nivå som i 2011 til tross for at
det er opprettet flere vitensentre, og registrerer at regjeringspartiene
i Stortinget øker bevilgningen til vitensentrene.
Disse medlemmer viser til disse
partiers alternative statsbudsjetter for 2012, hvor det foreslås
å øke bevilgningen til vitensentre med 4 mill. kroner, bl.a. slik
at Inspiria kan motta et tilsvarende beløp som øvrige vitensentre,
og uten at en må forholdsmessig redusere bevilgningene til disse.
Komiteen vil peke
på det verdifulle arbeidet som foregår i regi av NAROM (Norsk senter
for romrelatert virksomhet) på Andøya, herunder rekrutterings- og
opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi. Den
romrelaterte nettressursen www.sarepta.org er en særlig spennende
og nyttig læringsressurs for viten om verdensrommet og kommer hele
grunnskolen til gode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til endringer i kapittel og post for NAROM, Nasjonalt senter for
romrelatert opplæring.
Flertallet vil påpeke at endringene
ikke har betydning for nivået på bevilgningene totalt sett, og at
den totale bevilgningen fortsetter som i 2011-budsjettet. Dette
vil si en videreføring av bevilgningen (inkludert prisjustering)
med ca. 7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve NAROM,
som er et nasjonalt skolelaboratorium i romrelaterte fag, og er samlokalisert
med Andøya Rakettskytefelt hvor unike nasjonale ressurser i form
av spennende rom-laboratorier og instrumenter blir stilt til disposisjon
for elever, studenter og lærere fra hele landet. Disse medlemmer vil
at bevilgningen til NAROM blir skilt ut som egen post på budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker videre en omdisponering av midlene innenfor
posten, slik at tilskuddet til NAROM økes fra 7 til 8 mill. kroner
i 2012, der økningen skal bidra til utvikling og etablering av «Romskipet
Hålogaland» ved Andøya Rakettskytefelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til forskning som viser at lekser har læringseffekt
og -utbytte dersom de blir gitt, gjennomført og fulgt opp på korrekt måte. Disse
medlemmer er positive til ordningen med leksehjelp, men
mener det bør stilles kompetansekrav til dem som faktisk gjennomfører
hjelpen.
Disse medlemmer mener det er
viktig at leksehjelpen settes inn der skolen vurderer det som pedagogisk
riktig og mest virkningsfullt. Lovfesting av leksehjelp på 1.–4.
trinn har skapt mange praktiske problemer for skoleeierne når det
gjelder praktisk gjennomføring. Samtidig advares det mot at foreldrene
kobles av skolearbeidet og at elevene de første skoleårene ikke opparbeider
gode leksevaner hjemme som vil være viktig senere i skoleløpet. Disse
medlemmer har merket seg at behovet for leksehjelp er større
på mellomtrinnet og ungdomstrinnet, og mener loven må endres slik at
skolene selv kan avgjøre hvor det er mest hensiktsmessig å sette
inn leksehjelpen. Mange foreldre opplever også at deres evne til
å hjelpe blir mindre jo eldre elevene blir. Dette er etter disse medlemmers oppfatning
også en god grunn til å sette inn leksehjelpen senere i skoleløpet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at leksehjelp er et viktig tiltak
som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev.
Dette forutsetter imidlertid at leksehjelpen er riktig innrettet.
Disse medlemmer viser til at
Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på
1.–4. trinn og SFO, men at disse partier har stemt imot dette, jf.
Innst. 279 L (2009–2010). Disse medlemmer mener at
leksehjelpsordningen som nå er innført, i beste fall kan karakteriseres
som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Disse
medlemmer er kjent med at mange er kritiske til innretningen
av dagens lovfestede ordning. Disse medlemmer mener at
det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp
med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4.
trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig
med leksehjelp på ungdomstrinnet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen fra denne høsten av
har innført økt timetall på småskoletrinnet med 1 uketime og 8 timers gratis
SFO, i tillegg til timetallsøkningene som ble innført i forrige
periode. Disse medlemmer mener regjeringen kommer
nærmere og nærmere den rød-grønne drømmen om en heldagsskole. Disse
medlemmer vil understreke at leksehjelp er et viktig frivillig
tiltak for mange elever. Disse medlemmer vil likevel advare
mot å fjerne hjemmeleksene. Disse medlemmer vil påpeke
at dersom en fjerner hjemmeleksene, så fjerner en et av de siste møtepunktene
hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag. Det er
her ikke snakk om at foreldrene skal fungere som lærere når de hjelper
barna med leksene. En må ikke være professor i matematikk eller
naturfagsforsker for å kunne hjelpe sine barn med leksene. Det er
like viktig at foreldrene støtter, motiverer, oppmuntrer og bryr
seg om sine barns skolegang. Disse medlemmer mener
lekser kan være et godt pedagogisk virkemiddel for barns læring
hvis det brukes bevisst. Det er for eksempel mulig å la lekser fungere
mer som repetisjon av det som er lært på skolen enn som tilegning
av nytt stoff. Disse medlemmer viser til at disse
partier gikk imot å lovfeste en plikt for kommuner og private skoler
til å tilby gratis leksehjelp for elever på 1.–4. årstrinn.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det i stedet for å innføre 8 timers gratis SFO i form av leksehjelp
ble foreslått å blant annet prioritere 25 mill. kroner på ulike
tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig
regi. Dette medlem viser til at blant andre Røde
Kors Leksehjelp driver et viktig arbeid som bidrar til å forhindre
frafall fra videregående skole.
Dette medlem mener videre at
regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom
å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste
og gratis timer i SFO. Dette til tross for at en ennå ikke har klart å
dokumentere at flere timer gir flinkere elever. Dette medlem vil
ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer
satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp
mot frafallet i videregående. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å omprioritere midlene regjeringen vil bruke på flere timer og 8 gratis
SFO-timer til blant annet å bruke 305 mill. kroner til å øke lærertettheten,
200 mill. kroner på etter- og videreutdanning for lærerne, 25 mill. kroner
til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen, ytterligere 30 mill. kroner
på innføring av valgfag i ungdomsskolen, 75 mill. kroner til igangsetting
av obligatorisk introduksjonsår for lærere og 25 mill. kroner til
tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig
regi. Dette medlem mener dette viser hvordan en målrettet kunne
hevet kvaliteten i skolen hvis en hadde prioritert riktig.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor Venstre gikk
imot forslaget om bevilgningen til regjeringens leksehjelpopplegg.
I stedet foreslås det å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak i
regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner over kap. 226 post
76 (ny), hvor kommunene skal være den koordinerende part. Kommunene bør
videre prioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4.
trinn, samt sikre at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig
kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er positivt at regjeringen nå legger opp til å innføre et valgfag
i ungdomstrinnet. Samtidig registrerer disse medlemmer at ordningen
ikke er fullfinansiert, noe som gjør at kostnadene ved implementeringen
belastes de allerede for små midlene til kommunene. Disse medlemmer mener
valgfaget må fullfinansieres slik at det ikke går ut over ordinær
undervisning eller kvalitet på de obligatoriske fagene. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
kap. 571 hvor det er øremerket 70 mill. kroner utover regjeringens forslag
til implementeringen av valgfag på 10. trinn.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre har merket seg at regjeringen har lagt fram en
melding om ungdomsskolen og er tilfreds med dette. Disse medlemmer minner
om at disse partier gjentatte ganger har tatt opp behovet for at
det må gjøres endringer på ungdomstrinnet. Disse medlemmer mener
ungdomstrinnet på mange måter er skolens glemte trinn. Det er gjort
lite eller ingen forskning på dette området. Ingen av de siste skolereformene
har hatt særlig fokus på ungdomsskolen. Undervisningen er ofte for
teoritung, det er mange steder store utfordringer knyttet til bråk
og uro. Det er grunn til å tro at dette er ting som forplanter seg
videre og fører til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i
videregående. Disse medlemmer mener det ikke hjelper
med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene
avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen.
Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og unge. Disse
medlemmer vil ha mer praktisk arbeid og praksisrettet teori,
og tilføring av ressurser for å kunne møte de store utfordringene. Disse
medlemmer vil nok en gang påpeke at regjeringen de siste
årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder
på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer
i SFO. Disse medlemmer stiller seg tvilende til at
det er mulig å gjennomføre nødvendige endringer i ungdomsskolen
uten å tilføre større økonomiske midler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner til kvalitetsutvikling
i ungdomsskolen og 30 mill. kroner på innføring av valgfag i ungdomsskolen.
Dette medlem mener manglende
mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet.
Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett
å bevilge 25 mill. kroner gjennom prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling
i ungdomsskolen. Det skal brukes til en mer praktisk rettet undervisning samt
å få flere yrkesgrupper inn i ungdomsskolen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener ordningen med gratis frukt og grønt på
enkelte ungdomsskoler ikke fører til økt bruk den dagen elevene
er ferdige på ungdomsskolen. Det er mer målrettet å satse på holdningsskapende
undervisning og halvering av moms på frukt og grønt. Dette
medlem vil derfor innføre en abonnementsordning for de elever
som i dag omfattes av ordningen med gratis frukt og grønt. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
på rammeområde 6 hvor dette ble foreslått. Kristelig Folkeparti
foreslo videre lav moms på frukt og grønnsaker (8 pst.).
Komiteens medlem fra Venstre går
imot regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf.
bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil
avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2012. Dette medlem mener
at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet
og hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva.-systemet ved å innføre
full mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig
fjerne mva. for frukt og grønt f.o.m. 1. juli 2012, jf. omtale i
Venstres alternative statsbudsjett (rammeområde 22). Dette vil gagne hele
befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk
grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner
heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen med frukt og grønt i
skolen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er store ulikheter i det kommunale
kulturskoletilbudet. Mange står i kø og det er langt fram til målet
om et godt kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti på den bakgrunn
økte det statlige stimuleringstilskuddet til kulturskolene i sitt
alternative budsjett med 35 mill. kroner over post 21 utover regjeringens forslag.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 72 579 000
under dette kapitlet.
Komiteen ser Russland
som en stadig viktigere samarbeidspartner i nordområdene og et viktig nærmarked
for norsk eksport. Flere norske elever bør stimuleres til å ta russisk
ved de to etablerte skoletilbudene Moskvaskolen i regi av Akershus
fylkeskommune og norsk russisk videregående skole i Murmansk i regi
av Troms fylkeskommune. Moskvaskolen har skoleåret 2011/2012 fem
norske elever, mot null de to foregående skoleårene. Skolen i Murmansk
har 15 elevplasser, hvorav fem forbeholdt norske elever og det er
nå venteliste for plass. Dynamisk utvikling i nordområdene fordrer
økt satsing på språk og kulturforståelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den
norske skolen i Murmansk har hatt statlig medfinansiering i form
av en treårig prosjektfinansiering som løper ut våren 2012. Det
innebærer at skolen fra høsten 2012 bør likestilles med Moskvaskolen
og gis et fast årlig driftstilskudd.
Disse medlemmer viser til den
økte oppmerksomheten rundt Russland som en viktig handelspartner
for norsk næringsliv. Undervisning i fremmedspråk og en økt internasjonalisering
er viktige satsingsområder. Disse medlemmer vil derfor
vise til at den norske skolen i Moskva og den norsk-russiske skolen
i Murmansk er viktige tilbud til norske elever som ønsker å ta videregående
opplæring i Russland.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til de positive erfaringene fra forsøket med norsk-russisk
videregående skole i Murmansk, opprettet i 2008 som et forsøksprosjekt
mellom Troms fylkeskommune og Murmansk fylke. I forsøksperioden
har skolen hatt plass til 5 norske og 10 russiske elever. Etablering
av en permanent norsk-russisk videregående skole i Murmansk vil
etter disse medlemmers syn være en synlig og konkret
nordområdesatsing som staten bør støtte på lik linje med skoletilbudet
i Moskva. En slik satsing vil være fremtidsrettet og med på å styrke
grunnlaget for samarbeid innen utdanning og forskning mellom Norge
og Russland – og mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland. Bedre språk-
og kulturkompetanse er nøkkelkompetanser om vi vil videreutvikle
og lykkes bedre med samarbeid og samhandel med Russland. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det
foreslås å bevilge 1 mill. kroner i driftsstøtte til Den norsk-russiske skolen
i Murmansk gjennom en ny post på statsbudsjettet.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 3 091 206 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til privatskoleforliket av 2007
med Kristelig Folkeparti, der det fremgår at kun framtidige private
skoler som utgjør et religiøst alternativ eller et pedagogisk alternativ
vil kunne supplere den offentlige fellesskolen.
Flertallet ser samtidig behovet
for å legge til rette for at eksisterende private skoler sikres tilstrekkelige
midler
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til forslagene i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at friskolene
er forskjellige og har forskjellige elevgrupper. Elevene sliter
med de samme utfordringene som elevene i den offentlige skolen.
Disse medlemmer vil særlig påpeke
at manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til
en økonomisk presset situasjon for mange friskoler. Disse
medlemmer mener en gjeninnføring av kapitaltilskuddet vil
være et helt avgjørende grep for å sikre en likere behandling av
offentlige skoler og friskoler. Disse medlemmer viser
til at gjeninnføring av kapitaltilskudd har vært et prioritert krav
fra friskoleorganisasjonenes side, i tillegg til ønsket om at avskrivninger
må tas inn i skolenes tilskuddgrunnlag og økt tilskuddsprosent.
Disse medlemmer mener at friskoler
bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer,
samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet
som passer best for egne barn.
Disse medlemmer mener friskoler
er et viktig supplement til den offentlige skolen. Disse partier
mener videre at det er et viktig prinsipp i norsk utdanning at alle
har lik tilgang til utdanning uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Disse
medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for informasjon
og veiledning til alle elever om det etablerte friskoletilbudet.
På sikt ønsker komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre en offentlig finansiering
av friskolene tilsvarende 90 pst. av driftstilskuddet en offentlig
skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader, og vil komme tilbake
til dette i senere budsjettbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en opptrapping av den offentlige finansieringsandelen av friskolene,
og Fremskrittspartiet har derfor økt post 70 i sitt alternative
budsjett.
Med samme begrunnelse peker disse medlemmer på
at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har styrket post
71 med 32 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner for å opprette et kapitaltilskudd
for friskoler. Dette medlem foreslo videre å bevilge
10 mill. kroner til etter- og videreutdanning av lærere ved friskoler.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås
å bevilge 15 mill. kroner over post 70 og 71 til dekning av friskolenes
kapitalkostnader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at enkelte
videregående skoler, godkjent etter privatskoleloven, og som driver
likeartet virksomhet med lik fagplan, mottar ulik statsstøtte pr.
elev. Dette dreier seg bl.a. om musikklinje på henholdsvis Kongshaug Musikkgymnas
og Oslo By Steinerskole. Disse medlemmer reagerer
på at ikke like tilfeller behandles likt i tilskuddssammenheng,
og vil henstille departementet om reell likebehandling ved tildeling
av midler til skoler godkjent etter privatskolelova.
Disse medlemmer vil i denne forbindelse
understreke at det er forutsatt i merknad nr. 37, kunngjort den
8. desember 1999 fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter, at like tilfeller skal behandles likt – også i økonomisk
sammenheng. Dette henger sammen med det gjennomgående prinsipp om
ikke-diskriminering på alle nivåer og områder, også økonomisk. Etter disse
medlemmers mening plikter departementet at en slik likebehandling av
like tilfeller blir ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser i denne forbindelse også til merknad
vedrørende Haugesund Toppidrettsgymnas under post 79.
Komiteen viser til
Innst. 405 S (2010–2011) om Meld. St. 18 (2010–2011), der det står
om de privateide sentrene Briskeby skole- og kompetansesenter i
Lier/Buskerud og Signo kompetansesenter i Andebu/Vestfold at «sentrene skal
gis finansiering utover ordinær privatskolefinansiering».
Komiteen legger til grunn at
dette følges opp i revidert nasjonalbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at de private
fagskolene er lagt under post 72 på dette kapitlet, og at det fra
flere politiske hold har vært varslet ønske om økt satsning på fagskoletilbudet,
også finansielt. Disse medlemmer mener at det må
være like vilkår for offentlige og private godkjente fagskoler,
og derfor bør de godkjente private fagskolene ha tilgang på offentlig
finansiering på samme måte som de offentlige fagskolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 72 er styrket
med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Den
Norske Skole Costa Blanca har fått avslag fra Utdanningsdirektoratet på
søknad om å avholde privatisteksamener for norske elever som allerede
er elever ved skolen og således har elevstatus der. Disse
medlemmer mener det virker underlig at elever med elevstatus
ved norske skoler i utlandet ikke kan melde seg opp til eksamen
som privatist ved skolen de tilhører – som endog har rett til å
arrangere ordinære eksamener av tilsvarende art – men i stedet må
melde seg opp som privatister i Norge. Etter disse medlemmers mening
burde også videregående skoler i utlandet som driftes etter privatskoleloven
ha mulighet for å kunne tilby sentralgitte privatisteksamener for
egne elever. Disse medlemmer vil henstille departementet
om å rydde opp i denne problemstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sitt alternative budsjett, der private grunnskoler i utlandet
og private videregående skoler i utlandet er økt med samme begrunnelse
som under post 70. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor post 73 og post 74 styrkes med henholdsvis
2 og 500 mill. kroner.
Komiteen vil peke
på at skoleskipene M/S Sjøkurs i regi av Sørlandets Maritime Videregående
skole og M/S Gann i regi av Rogaland videregående aspirantskole
har vist seg å være et verdifullt supplement til opplæringstilbud
på land. Komiteen er opptatt av at dette maritime
opplæringstilbudet gis økonomiske rammer som gjør det mulig å drifte
skipene på en forsvarlig måte, slik at opplæringen holder akseptabel
kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ytterligere understreke
M/S Gann og M/S Sjøkurs gjennom sin utdanning bidrar med kompetanse
for å utvikle sektorens konkurransekraft og verdiskapingsevne. Institusjonen
har utdannet sjøfolk i over 50 år, og skoleskipene er et utmerket
redskap for opplæringen i sjøfartsfagene. Skolene hadde i inneværende
år mange flere søkere enn elevplasser, og det er en god blanding
av jenter og gutter blant elevene. Disse medlemmer viser
til at skolene kan vise til svært lavt frafall i sin utdanning,
og så godt som alle elever får tilbud om læreplass etter endt utdanning. Disse medlemmer viser
til at den økonomiske situasjonen ennå ikke er tilfredsstillende
og at det er behov for mer midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til merknad under post 70 og at post 76 med samme begrunnelse
er økt i Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til MS Gann (Rogaland Videregående
Sjøaspirantskole) og Sørlandets Maritime sjøaspirantskole med 6
mill. kroner. Dette medlem mener det ligger et stort
potensial i å styrke tilbudet.
Komiteens medlem fra Venstre legger
til grunn at departementet kommer tilbake til situasjonen for M/S
Sjøkurs og M/S Gann i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
departementet strammer inn reglene for foreldre- og gruppeundervisning,
noe som innebærer en avvikling av tilskudd til slik undervisning
i løpet av tre år. Disse medlemmer legger til grunn
at flere elever dermed vil velge nettskole. Disse medlemmer støtter
tiltak som kan bidra til å opprettholde et opplæringstilbud av høy
kvalitet til norske elever som befinner seg i utlandet.
Disse medlemmer er kjent med
at omleggingen av tilskuddsordningen for kompletterende undervisning
har skapt utfordringer for en del familier med barn i skolepliktig
alder som bor i utlandet i kortere eller lengre perioder. Disse medlemmer viser
til at elever i utlandet kan benytte nettskoler som en del av den
kompletterende undervisningen, og mener det er viktig at det utvikles
gode nettskoletilbud. Disse medlemmer mener imidlertid
at nettskoler ikke nødvendigvis er et fullgodt alternativ for mange foreldre
som ønsker å ha sine barn i en offentlig skole på stedet der de
bor, og som så langt har hatt mulighet til å få den kompletterende
undervisningen i forbindelse med skoledagen. Etter disse
medlemmers mening er det viktig at man fortsatt sikrer gode
tilbud til familier som bor i utlandet og har behov for kompletterende undervisning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at også kompletterende undervisning bør gis samme tilskudd som offentlig opplæring
i Norge, og vil også trappe opp finansieringsandelen av faktiske
kostnader til 100 pst., og vil derfor øke denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at bevilgningen
til toppidrettsgymnas ikke reflekterer at nye skoler er godkjent
og at antall elevplasser har økt. Disse medlemmer viser
til at toppidrettsgymnasene er svært populære utdanningstilbud og
har nasjonal utbredelse med tilbud i halvparten av landets fylker.
Dette innebærer at stadig flere elever kan få et tilbud nærmere
hjemstedet. Disse medlemmer mener det er viktig at
toppidrettsgymnasene sikres en finansiering som gjør det mulig for
utøverne, uavhengig av foreldrenes økonomi, å velge dette skoletilbudet.
Det følger særskilte kostnader med idrettsdelen av utdanningen som
kan virke ekskluderende, om ikke toppidrettsgymnasenes økonomi styrkes.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen selv skriver at målet med toppidrettstilskuddet er å
medvirke til at de skolene som er omfattet av ordningen, kan legge
bedre til rette for at toppidrettsutøvere kan kombinere trening
med videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Haugesund Toppidrettsgymnas
(HTG), som driftes etter privatskolelova, ble godkjent som toppidrettsgymnas
av Norges idrettsforbund og Olympiatoppen våren 2011. HTG oppfyller dermed
vilkårene for statlig tilskudd over post 79, men er – som det eneste
av landets toppidrettsgymnas – holdt utenfor ordningen i 2012. Disse
medlemmer mener at NIF fortsatt skal ha en streng praksis
med å godkjenne nye skoler, men mener at alle skoler som er godkjent
må komme inn i tilskuddsordningen.
I budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet
heter det følgende: «Dersom det blir fleire godkjende skolar med
tilbod om slik opplæring, og som samtidig blir godkjende av NIF, vil
dei ikkje automatisk bli omfatta av ordninga med særskilt toppidrettstilskott». Disse
medlemmer er uenige i dette, og mener at eventuelle nye
skoler av denne art må likebehandles med eksisterende, tilsvarende
skoler.
Disse medlemmer viser til sine
respektive alternative statsbudsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen
til Haugesund Toppidrettsgymnas med 2 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 22 669 000
til Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører.
Komiteen viser til
at målsetningen til fagskolen Vea er å utdanne kompetente yrkesutøvere
i den aktuelle bransjen. Fagskolen har tre hovedretninger – blomsterdekoratør,
gartnerfaglige- og anleggsgartnerfaglige utdanningsprogram – og
ønsker å fortsette arbeidet med å utvikle en god fagskoleutdanning
på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby fagopplæring
innen gartner- og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener
derfor det kan stilles spørsmålstegn ved berettigelsen av en egen
statlig skole som skal drive denne typen opplæring. Disse
medlemmer vil derfor at Statens gartner- og blomsterdekoratørskole
skal legges ned. Disse medlemmer mener det er godt
grunnlag for at enten fylkeskommunen, ideelle eller private kan
overta driften av skolen etter nærmere bestemmelser og avtale med
departementet. Disse medlemmer mener det må sørges
for at elevene ved skolen kan fullføre påbegynt utdanning frem til
fagbrev.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 718 545 000
til drift og utstyr ved det statlige spesialpedagogiske støttesystemet
(Statped). Det er flyttet midler fra kap. 220 til dette kapitlet for
å samle bevilgningen til Møller kompetansesenter. For øvrig er post
1 styrket med 4,2 mill. kroner til omorganiseringen av Statped.
Komiteen viser til
at Statped, Statlig pedagogisk støttesystem, er et nettverk av spesialpedagogiske
senter som ligger under Utdanningsdirektoratet. Bevilgningene skal blant
annet sørge for videre drift av Statpeds tolv statlige kompetansesenter
og kjøp av tjenester fra to private institutter. Komiteen mener
Statpeds arbeid som tjenesteyter av spesialpedagogiske tjenester
og kunnskaps- og kompetansespredning er viktig og må opprettholdes.
Videre peker komiteen på oppfølgingen av NOU 2009:18
Rett til læring, hvor virksomheten skal omorganiseres for å bli
et felles nasjonalt støttesystem med lik kvalitet over hele landet.
Denne omorganiseringen er blitt skissert i Meld. St. 18 (2010–2011)
Læring og fellesskap, noe komiteen forventer at følges opp,
jf. Innst. 405 S (2010–2011).
Programkategori 07.50 Voksenopplæring m.m. omfatter
deltakelse i EUs program for livslang læring 2007–2013, tilskuddsordninger
for folkehøyskoler, studieforbund, fjernundervisnings- og voksenopplæringsorganisasjoner,
samt drift av Vox – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet og
tilskudd til ulike freds- og menneskerettssentre. Program for basiskompetanse
i arbeidslivet (BKA) skal bidra til å styrke grunnleggende ferdigheter
blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere. I forbindelse med Ny
GIV-satsingen vil departementet legge bedre til rette for at voksne
kan ta videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at innvandrere
fra land utenfor EU/EØS som regel behøver ytterligere utdanning
i tillegg til fullført videregående skole i hjemlandet for å få
godkjent generell studiekompetanse av Samordna opptak. Utenlandske
søkere med videregående opplæring fra hjemlandet, men uten godkjent
generell studiekompetanse, får dermed ikke muligheten til å ta høyere
utdanning i Norge med mindre de tar de manglende fagene som privatist
og betaler for dette selv – noe som kan være vanskelig for mange.
Slik sett faller disse potensielle studentene mellom to stoler. Disse
medlemmer mener på generelt grunnlag at det er viktig at
man sikrer at innvandrere fra land utenfor EU/EØS kan oppnå generell
studiekompetanse og ta høyere utdanning i Norge, og at det ikke
må være for høye terskler i denne forbindelse.
Disse medlemmer viser til svaret
fra kunnskapsministeren vedrørende dette forhold, jf. Dokument nr.
15:122 (2011–2012), hvor følgende fremkommer:
«Det følger av St.meld. nr.44 (2008–2009) Utdanningslinja
at departementet vil vurdere om opplæringsloven bør endres, slik
at voksne som tidligere har fullført, men ikke bestått, videregående
opplæring skal få rett til fornyet opplæring slik at de kan oppnå
nødvendig formell kompetanse. En slik eventuell lovendring kan utformes
slik at også utenlandske søkere som trenger ett eller flere fag
for å oppnå generell studiekompetanse i Norge, gis rett til videregående
opplæring i de fagene de mangler.»
Disse medlemmer legger til grunn
at departementet vil følge opp dette på egnet måte.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 210 207 000
under dette kapitlet.
Komiteen merker seg
at bevilgningen fra 2011 i hovedsak dreier seg om endringer i valutakurs. Komiteen er
positiv til at Norge deltar i de fem programmene innenfor EUs rammeverk
om livslang læring. Komiteen mener det er svært positivt
med slik deltakelse i perspektiv av livslang læring og kunnskaps-
og kulturutveksling i det europeiske fellesskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at det
er nedgang i antall Erasmus-studenter fra Norge og forventer at tilbudet
gjøres godt kjent for studentene ved høyere utdanningsinstitusjoner
slik at deltakelsen øker.
Disse medlemmer ser også at voksenopplæringsprogrammet
Grundtvig som får gode tilbakemeldinger av deltakere, har en nedgang
i søknader. Grunner til dette oppgis å kunne være ressurskrevende
søknadsprosedyre og at koordineringen kan være dyrere enn det tilskuddet kan
dekke. Disse medlemmer ber om at det tas en gjennomgang
av søknadsprosedyre og koordinering for om mulig å lette dette arbeidet for
aktuelle brukere.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 685 582 000
under dette kapitlet.
Komiteen er positiv
til det arbeidet som foregår i folkehøyskolene og mener at disse skolene
er et viktig supplement til det som foregår innenfor det ordinære
utdanningssystemet. Komiteen mener det er særlig
positivt at det er stor bredde i det tilbudet som leveres av de ulike
folkehøyskolene. Komiteen anerkjenner også at folkehøyskolene
kan spille en viktig rolle i kampen mot frafall i videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener folkehøyskolene er
en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten,
skape nysgjerrighet på nye områder og lære studentene mye om menneskelige
relasjoner. Disse medlemmer vil videre påpeke at folkehøyskolene
gjør en svært viktig innsats i å få elever som av ulike grunner
har droppet ut av videregående opplæring, tilbake til skolen etter et
år på folkehøyskole.
Disse medlemmer viser til at
den årlige justeringen i tilskuddet til folkehøyskolene skjer på grunnlag
av elevtallsutvikling og generell kostnadsutvikling. Disse
medlemmer konstaterer at det i budsjettforslaget ikke er
tatt hensyn til elevtallsutviklingen, noe som innebærer et reelt kutt
for folkehøyskolene og brudd på Stortingets forutsetninger for bevilgningen.
Disse medlemmer viser til at
det flere steder i landet, blant annet Kristiansand og Tustna, jobbes
for å opprette folkehøyskoler, og mener det må være et mål å opprette
flere skoler. Disse medlemmer har merket seg at Folkehøgskolerådet
har prioritert Kristiansand folkehøgskole som nr. 1. Disse
medlemmer mener det er viktig at det gis forutsigbarhet
gjennom konkrete svar til de som søker om støtte til drift av nye folkehøyskoler,
og at det settes av tilstrekkelig midler til drift av disse skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at elevtallet på langkurs har økt med 5,1 pst. fra 2009
til 2010. Tallet på deltakere på kortkurs viser en moderat økning
på 0,2 pst. fra 2009 til 2010. Fra 2008 til 2009 økte elevtall ved
kortkurs med 12,8 pst. Disse medlemmer har merket
seg at skolene tilbyr kurs som skiller seg lite fra det turoperatører,
idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer mener
at ressursene som staten bevilger, hovedsakelig skal gå til å dekke
kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet.
Dette innebærer at de elever som benytter seg av kortkurs, vil måtte
påregne en større egenandel for å gjennomføre disse.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett der Fremskrittspartiet foreslår å redusere
statsstøtten til folkehøyskolene fra høsten 2012, men forutsetter
at tilskudd til de fire folkehøyskolene med en stor del funksjonshemmede elever
og de to seniorskolene som blir betegnet som folkehøyskoleliknende
tiltak, fremdeles blir ivaretatt. Disse medlemmer er
også positive til at folkehøgskolekonseptet som spesielt retter seg
mot frafallselever fra videregående opplæring, blir ivaretatt.
Disse medlemmer mener det er
viktig at samordningen av folkehøyskolenes interesser og de rollene
Folkehøgskolerådet i dag har, reduseres noe i omfang. Mange av disse
oppgavene kan løses ved den enkelte folkehøyskole selv eller ved
et samarbeid mellom folkehøyskolene. Rådet kan også effektivisere
sin møteaktivitet ved å ta i bruk ny teknologi og spare vikar- og
reiseutgifter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det ble foreslått å øke bevilgningen til folkehøyskolene med
til sammen 12 mill. kroner hvorav 2 mill. kroner for å opprette
en ny folkehøyskole i Kristiansand.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 208 541 000
under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
i all hovedsak til departementets vurderinger. Komiteen merker
seg at feltet, etter å ha fått en ny lov, er inne i en overgangsperiode
som varer fram til 2012. Komiteen mener det er viktig
at utviklingen følges tett det neste året for å sikre at det som
skjer innenfor området er i tråd med intensjonene i den nye loven,
forskriftene og det såkalte Tron-utvalget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å opprettholde
teknisk plassering av Studiesenteret Finnsnes under dette kapitlet
og viser til sin merknad om dette under kap. 260.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår derfor å overføre det tilskuddet som nå er avsatt til Studiesenteret
under kap. 260 post 50, til kap. 254 post 72, med en mindre justering
av beløpet, jf. oversikten under punkt 6. Tilskuddet til Studiesenteret
Finnsnes for 2012 blir etter dette 3,996 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sin merknad
under kap. 260 om Studiesenteret Finnsnes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
prioritere kompetansegivende utdanningstilbud og viser til at bare
en viss andel av kurstilbudene er av relevant kompetansegivende
karakter. Disse medlemmer mener det er riktig at
tilskuddsordningen endres slik at tilbudet konsentreres om relevant
kompetansegivende kursvirksomhet med vekt på grunnleggende ferdigheter
og høyere utdanning. Disse medlemmer forutsetter
at voksenopplæring knyttet til å mestre funksjonshemming eller kronisk
sykdom, samt kurs spesielt rettet mot pensjonister, ivaretas. Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett der tilskudd
til studieforbund over post 70 reduseres med 17 mill. kroner, jf.
merknad nedenfor om tilsvarende økning under post 71.
Disse medlemmer viser til høringsnotatet
fra VOFO til komiteen og merker seg at Vox og VOFO har ulike meninger
om det er en reduksjon eller økning i antall deltakere, kurs og kurstimer
i studieforbundene. Disse medlemmer forventer at
uoverensstemmelsen blir oppklart, slik at en har en felles forståelse
når det gjelder tolkning av det nye regelverket.
Disse medlemmer vil prioritere
kompetansegivende utdanningstilbud. Med bakgrunn i at det finnes
et utall tilbydere av kurs og en mengde ulike kurs innen voksenopplæring,
mener disse medlemmer at det er av stor betydning
at en nasjonal helhetlig plan for voksenutdanning utarbeides.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner
slik at regjeringen og studieforbundene i samarbeid med andre aktører
kan sette i gang med å utarbeide en nasjonal samordnet plan og en
helhetlig politikk for voksnes læring som også innebærer samarbeid
med universitet, høyskoler, kommuner, fylker og Nav.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser blant
annet til sin merknad under kap. 257 om at Høyre i sitt alternative
budsjett foreslo å styrke tiltak for etterutdanning av voksne i
arbeidslivet og har finansiert dette gjennom en reduksjon av posten
for studieforbund med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en målrettet og treffsikker innsats rettet mot voksne som
trenger et godt grunnlag for videre arbeid og utdanning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre legger et bredt kunnskapssyn til grunn. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen har uttrykt ønske om «å
videreutvikle de uformelle arenaene for læring», men likevel reduserer
tilskuddet til studieforbundene. Disse medlemmer mener studieforbundene
er en viktig representant for samfunnets uformelle læringsarenaer,
og at det er viktig å sikre studieforbundene gode og forutsigbare
rammevilkår. Disse medlemmer viser til at frivillige
organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats
og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle
behov. Disse medlemmer mener studieforbundene driver
et uvurderlig arbeid når det gjelder bl.a. demokratiopplæring, å
skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold.
Disse medlemmer viser til sine
respektive partiers alternative statsbudsjetter for 2012 hvor det
foreslås å øke tilskuddene til studieforbundene over post 70 med
5 mill. kroner, noe som er nødvendig for å opprettholde samme aktivitetsnivå
i året som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nettskoler
har voksne som sin målgruppe og har lang erfaring i å nå ut til voksne
over hele landet. Nettskolene tilbyr høyere utdanning i samarbeid
med høyskoler og universiteter. Det er høyskolene og universitetene som
har det faglige ansvaret. Disse er også ansvarlige for gjennomføring
av eksamen. Videre må det nevnes at nettskolene er profesjonelle
når det gjelder pedagogisk bruk av Internett.
Disse medlemmer ser behovet for
en samordnet plan og en helhetlig politikk for voksnes læring som
også innebærer samarbeid med universiteter, høyskoler, kommuner,
fylker og Nav.
Disse medlemmer viser til at
det er stor variasjon både i størrelsen på nettskolene og med hensyn
til fagbredden de tilbyr. Som følge av den nye voksenopplæringsloven
har kriteriene som statstøtten tildeles etter, blitt endret. Fra tidligere
å være prisreduserende skal støtten nå dreies i retning av utviklingstiltak
for skolene. Disse medlemmer mener dette er positivt, men
savner fortsatt en større diskusjon om hvordan man kan bidra til
at nettskolene kan utvikle undervisningsløsninger og læringsressurser,
slik voksenopplæringsloven foreskriver. Disse medlemmer legger
til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av
dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012. Videre mener disse
medlemmer at en slik vurdering også må hensynta behovet
for eventuelt utvidet samarbeid mellom nettskolene, universiteter
og høyskoler, samt mulige insentivordninger i den forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at nettstudier kan kombineres med fysiske eller nettbaserte
samlinger. I mange tilfeller oppnår nettstudenter like gode, og
ofte bedre, resultater enn ordinære studenter. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der midler i reduksjon
av post 70 i sin helhet ble brukt til å styrke området fjernundervisning. Disse
medlemmer ser det som svært viktig å øke støtten til fjernundervisningen
med 15 mill. kroner både på generelt grunnlag og sett i sammenheng
med viktigheten av livslang læring. For å bedre samarbeidet mellom
nettskolene, universiteter og høyskoler vil disse medlemmer vise
til at det har vært en stor nedgang i antall kurs med offentlig
eksamen ved nettskolene. Samtidig viser tall fra Databasen for høyere
utdanning at antall studenter som er registrerte ved desentraliserte
utdanningstilbud eller fjernundervisningstilbud ved institusjoner
for høyere utdanning, har økt med 15 pst. fra 2006 til 2010. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med økonomiske insentiver
for å bedre samarbeidet. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett under post 70
foreslo en reduksjon på 17 mill. kroner og 2 mill. kroner av disse
overført til å utvikle gode samarbeidsformer mellom nettskolene,
universiteter og høyskoler.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett styrket post
71 med 2 mill. kroner til nettverket Studiesenteret.no, og til merknader
om dette under kap. 260.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 65 383 000
under dette kapitlet. Tilskuddene forvaltes av Vox, nasjonalt fagorgan
for kompetansepolitikk, med unntak av tilskuddet til Det europeiske
Wergelandsenteret som får støtte direkte fra departementet.
Komiteen slutter seg
til departementets begrunnelse for å gi støtte til disse freds-
og menneskerettssentrene, nemlig at de skal synliggjøre historien,
styrke fredsarbeid og mellommenneskelig forståelse og gi opplæring
i demokratiske verdier og holdninger, særlig blant barn og unge.
2010-årsrapportene fra sentrene viser at de alle gjør dette på en
svært god måte. Komiteen er særlig tilfreds med at
elever, studenter og lærere i stigende grad benytter seg av disse
kompetansesentrene. I en stadig tydeligere globalisert verden og
i et flerkulturelt Norge er det viktig for oss alle å la oss informere
og inspirere av all den mangslungne aktiviteten disse sentrene driver;
ulike typer utstillinger, undervisningsopplegg, forskning m.m.
Komiteen er også særs tilfreds
med at sentrene er så aktive og dyktige mht. forskning og forskningsformidling,
bl.a. Holocaustsenteret med prosjektene «Norske frivillige i Waffen-SS»
og prosjektet «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens
holdninger til jøder og jødedom», samt Falstadsenteret med forskningsprosjektene «Painful
Heritage» og «Internasjonalt intervjuprosjekt», Stiftelsen Arkivets
deltakelse i EU-prosjektet «Sharing European Memories», Narviksenterets
deltakelse i EU-prosjektet «Youth in Action» og det aktive internasjonale
engasjementet til Wergelandsenteret og Nansen Fredssenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at freds-
og dokumentasjonssentrene er veldig ulikt finansiert. Et av sentrene som
mottar en lav bevilgning i forhold til oppgavene, er Narviksenteret. Disse
medlemmer viser til at Narviksenteret pr. i dag har bare
tre og et halvt årsverk knyttet til historieformidling, forskning
og menneskerettigheter. Mens den søndre og midtre del av landet
har etablert minneinstitusjoner, har Nord-Norge ennå ikke fått sitt
dokumentasjonssenter for landsdelens krigs- og fangehistorie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at norsk krigserindringshistorie har vært preget av det politiske
flertallet som har styrt landet i mesteparten av etterkrigstiden.
I deres bilde passet minnet om general Fleischer som advarte mot
nedrustning i hele mellomkrigstiden, dårlig inn. Dette forhold har
ikke bare rammet Fleischer selv, men hele den nordnorske krigsinnsatsen.
Denne tiden burde nå være forbi, og nordnorsk krigshistorie, herunder
general Fleischer, 6. divisjon og de mange russiske krigsfangene
i Nord-Norge, bør nå få sin rettmessige plass i norsk moderne krigserindringshistorie.
Narviksenteret kan spille en sentral rolle for å rette opp den urett
som i norsk krigserindring er begått mot de offiserer og mannskap som
sloss i Narvik i 1940 og mot de mange krigsfanger, særlig russere,
som ikke overlevde tysk krigsfangenskap i Nord-Norge.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 2,5 mill.
kroner utover regjeringens forslag på post 74 til Narviksenteret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
hilser velkommen en økt bevilgning på kr 516 000 til Stiftelsen
Arkivet, og er tilfreds med at en i et stramt statsbudsjett klarer
å føre bevilgningene videre på samme nivå som i 2011 for alle de
andre, inkludert Raftostiftelsen. Flertallet registrerer
at det var svært viktig å opprette en bevilgning til denne stiftelsen
i 2011, og at den videreføres i 2012 for å sikre et fortsatt godt
og viktig utdanningstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stiftelsen
Arkivet har mange besøkende og på den måten får gitt viktig historisk
refleksjon og historieformidling mellom generasjoner. Disse
medlemmer erkjenner at generasjonene av personer med egen
erfaring fra krigsokkupasjonen i Norge 1940–45 tynnes ut. Dette
stiller nasjonale myndigheter og etterkommende generasjoner overfor
et vesentlig ansvar i forhold til at kommende generasjoner får mulighet
til å bli kjent med denne viktige del av Norges historie.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Stiftelsen Arkivet ble etablert
i 1998 og er et senter for fredsarbeid, menneskeverd og samfunnsforståelse
som huser flere organisasjoner. I tillegg er det bevart en Gestapo-kjeller
slik den var under okkupasjonen. Den fungerer som et formidlingssenter
og viser historien fra andre verdenskrig.
Disse medlemmer viser til at
nettstedet neveragain.no ble lagt ned 3. juli 2009, på grunn av regjeringens
manglende bevilgninger. Disse medlemmer mener regjeringen
på den måten ikke erkjenner et statlig ansvar for opprettholdelse
av Norges eneste kanal for publisering av rettighetsbeskyttet film
på nett til gratis bruk i historieformidling.
Disse medlemmer mener at arbeidet
med å ivareta og tilgjengeliggjøre historien for å hindre gjentagelse
er en viktig oppgave for vår nasjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet.
Komiteen viser til
sin merknad i Innst. 2 S (2011–2012) om at «det fra ulikt hold stilles spørsmål
ved om andre verdenskrig generelt og krigsseilernes innsats spesielt
er tilstrekkelig belyst og vektlagt i læreplaner, pensum og undervisning».
I debatten i Stortinget 11. november 2011 ble
det viktige og gode arbeidet som Stiftelsen Arkivet står for trukket
frem og brukt som eksempel på godt materiell for å belyse krigsseilernes
historie til elever i ungdomsskolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stiftelsen
Arkivet i 2011 fikk i oppdrag å formidle de norske krigsseilernes
historie både om bord på den restaurerte båten D/S Hestmanden og
nasjonalt. I tillegg til krigsårene 1939–45 regnes både opptakten
til krigen og ikke minst tiden etter 1945 som en del av formidlingsoppgaven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 22 S (2011–2012) om Fremskrittspartiets forslag om å
utarbeide undervisningsmateriell om norske krigsseileres innsats
under andre verdenskrig.
Med bakgrunn i den store enighet som kom frem om
viktigheten av at historien blir kjent blant ungdomsskoleelever,
viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative
budsjett der det foreslås 1,5 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet
til utarbeidelse av skolemateriell om krigsseilerne.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 64 296 000
under dette kapitlet.
Komiteen merker seg
den viktige rollen Vox har som nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikken. Komiteen er
kjent med at dette er et område hvor det skjer mye nasjonalt, men
også innen for EU. Feltet voksenopplæring og livslang læring er
områder som får stadig mer oppmerksomhet i alle de europeiske landene. Komiteen er
kjent med at noe av hovedgrunnen til dette er at det er avgjørende
for Norge og EU-landene å lykkes med kompetansepolitikken og livslang
læring for å opprettholde omstillingskraften i økonomien. Komiteen slutter
seg ellers til departementets vurderinger, og mener det er positivt
at det nå settes i gang et forskningsprosjekt mellom Vox og Utdanningsdirektoratet
for å se på voksne som tar grunnskoleopplæring. Komiteen vil
også i den sammenheng trekke fram BKA som et særlig viktig tiltak
for å heve voksnes kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger stor vekt
på betydningen av voksenopplæring og livslang læring, og vil derfor
at det skal utarbeides en helhetlig plan for voksenopplæring som
tydelig viser hvilke tilbud som finnes, hvor de finnes og hvilke
kriterier som ligger til grunn for inntak på aktuelle opplæringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
Vox, som nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk med særlig vekt
på voksnes læring, som en viktig aktør i dette arbeidet, og viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der tilskuddet
på denne posten økes med 2 mill. kroner til organet for å utarbeide
en helhetlig plan for voksenopplæring i samarbeid med statlige organer
og andre voksenopplæringsaktører.
Departementet foreslår en overførbar bevilgning på
kr 88 953 000 i tilskudd til Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA).
Komiteen er godt fornøyd
med at økt og målrettet samarbeid med utvalgte bransjer i næringslivet
har gitt god deltagelse. Det er derfor viktig at dette samarbeidet
fortsetter slik at nye målgrupper får del i programmet. Komiteen merker
seg også at samarbeidet med Posten Norge AS skal følges opp for
å måle effekter av deltagelsen både for den enkelte deltager og
for de avdelinger som deltar, og ser med spenning frem til den kunnskap
dette kan gi som resultater av programmet. Komiteen peker
på viktigheten av å utvikle gode modeller for samarbeid med og mellom
Nav, fylkeskommuner, næringslivets organisasjoner og enkeltbedrifter.
Komiteen merker seg at tallet
på søknader er sterkt økende, og at det er et stort antall kvalifiserte
søknader som ikke er innvilget. Dette viser behov for fortsatt satsing
og oppfølging innenfor de grupper en nå retter tilbudet mot, samtidig som
det i programmet må være mulighet for å gjøre regionale tilpasninger
og utvide til andre yrkesgrupper med lavt utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er bekymringsfullt
at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til sviktende
lese- og skriveferdigheter. Dette byr ofte på utfordringer for å
mestre jobb og hverdagsliv.
Disse medlemmer vil vise til
de meget positive erfaringene med programmet Basiskompetanse i arbeidslivet.
Programmet er et viktig tilbud til voksne for å utvikle nødvendige
grunnleggende ferdigheter og styrke tilknytningen til arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det å kunne lese og skrive er av stor betydning både for
å kunne ta del i arbeidslivet og for å fungere godt i privatlivet.
BKA-programmet ivaretar dette på en god måte. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, der post
70 ble økt med 20 mill. kroner slik at flere av de kvalifiserte søknadene
kan gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre på bakgrunn av dette foreslo en ytterligere økning
av bevilgningene til BKA-programmet i sitt alternative budsjett
med 25 mill. kroner slik at flere søknader kan imøtekommes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at svake leseferdigheter er tredje viktigste
årsak til utstøting fra arbeidslivet etter alder og helse. 430 000
voksne i Norge mangler grunnleggende ferdigheter i lesing og tallforståelse.
En av fem arbeidstakere behersker ikke data. Dette medlem har
merket seg at mange gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA) får opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og
data. Dette medlem ser dette som et viktig tiltak
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det
ble foreslått å styrke bevilgningen til dette med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det, på bakgrunn
av de positive erfaringene med BKA og de mange kvalifiserte søknadene,
ble foreslått en ytterligere styrking av bevilgningene til BKA med
15 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 51 408 000
under dette kapitlet til tiltak og dokumentasjon på feltet livslang
læring.
Komiteen mener at
analyser, forskning, dokumentasjon og utredninger av utdanningspolitikken
gir viktig informasjon for å oppnå de mål som Norge setter seg som
en ledende kunnskapsnasjon. Verden er i stadig utvikling, og livslang læring
og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet. Komiteen mener
det er viktig at endringer av politikk på området er grundig fundert i
analyser og forskning, og mener det er viktig å få frem statistikk,
dokumentasjon og utredninger som bidrar til at rette endringer blir
gjort.
Komiteen viser til at mennesker
er Norges viktigste ressurs. I Norge utgjør den menneskelige kapitalen
om lag 84 pst. av nasjonalformuen etter de nyeste beregningene.
Å gi hver enkelt mulighet til å utvikle seg hele livet gjennom livslang læring
er viktig for videreutvikling av kunnskapssamfunnet og er helt sentralt
for å sikre et kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv.
Komiteen er positiv til at det
settes i gang et femårig forskningsprosjekt som tar sikte på å finne
ut mer om hva som skal til for at flere voksne deltar i voksenopplæring.
Kunnskap om dette vil kunne få flere voksne til å delta i opplæring,
og dermed lettere få tilgang til arbeidslivet.
Komiteen viser til at rapporten
som er utført av Proba Samfunnsanalyse, «Utfall på arbeidsmarkedet
for personer som fullfører videregående opplæring», og Senter for økonomisk
forsknings rapport «Kostnader av frafall i videregående opplæring»,
viser hvilken betydning utdanning og redusert frafall i videregående
utdanning betyr for den enkelte og for samfunnet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
vil understreke at endringene i den nye voksenopplæringsloven der bl.a.
minimum varighet for et kurs ble redusert fra 12 til 8 timer, innebar
et ønske om mer fleksibilitet for kursdeltaker og arrangør, og et
mål om at det skulle bli flere kurs for flere deltakere totalt sett.
SSBs statistikk for 2010 viser vekst i både antall kurs, kurstimer
og deltakere hos studieforbundene. Flertallet registrerer
at det er stor aktivitet i studieforbundene. Flertallet mener
det er vanskelig å sammenligne de nye og gamle kursformene etter
endringene som er gjort i loven. Flertallet vil derfor
følge aktivitetsutviklingen nøye og mener utviklingen tilsier at det
ligger til rette for at studieforbundene gjennom målrettet arbeid
vil øke aktiviteten ytterligere.
Flertallet har merket seg at
ordningen med Kompetansetillitsvalgt er viktig for å øke kompetanse
på arbeidsplassen. Ordningen ble satt i gang for første gang i statsbudsjettet
i 2011. Ordningen administreres gjennom Vox, men arbeidet gjøres
av ulike fagforeninger etter søknad. Det er et mål at de penger
som settes av til dette tiltaket kommer ut til direkte anvendelse
på bedriftene. Flertallet mener det er viktig at
denne ordningen i statsbudsjettet for 2013 omtales i sterkere grad
fra Kunnskapsdepartementets side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det femårige
forskningsprosjektet om voksnes kunnskaper og deltagelse i opplæring
og Ny GIV-satsningen der en har forsøk med videregående opplæring
på arbeidsplassen for ufaglært arbeidskraft i helse- og omsorgs-
og barnehagesektoren. Disse tiltakene er svært viktige, og disse
medlemmer forventer at studieforbundene som er stor aktør
innen voksenopplæring blir omfattet av forskningsprogrammet. Studieforbundene
er også en stor og god leverandør og av utdanning til ufaglærte.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at det skal tilbys et helhetlig og godt tilbud som
ivaretar livslang læring uansett hvor en bor i landet. Disse
medlemmer registrerer at flere av utdanningstilbyderne påpeker
at dagens utdanningstilbud innen voksenutdanning er uoversiktlig
og at ansvaret for dette er veldig fragmentert.
For å legge forholdene best mulig
til rette for et helhetlig tilbud viser komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
statsbudsjett bevilget 2 mill. kroner på denne posten for å utarbeide
en helhetlig plan for voksenopplæring/livslang læring i samarbeid
med andre aktuelle aktører.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 239,8 mill.
kroner til videre opptrapping av studieplasser etablert i 2009 og
2011, som tilsvarer en økning på ca. 2 600 plasser. Grunnbevilgningene
til universiteter og høyskoler økes med ca. 28,4 mill. kroner i
2012 for å videreføre de nye grunnskolelærerutdanningene i kategori
D i finansieringssystemet.
Ny rammeplan skal iverksettes for å bedre kvaliteten
på førskolelærerutdanningen. Det foregår også et arbeid for å styrke
lærerutdanningen rettet særlig mot trinn 8–13 inkludert faglærerutdanningene,
yrkesfaglærerutdanningene og PPU. Til arbeidet med dette foreslås samlet
10 mill. kroner.
Bevilgningen til ulike SAK-prosesser videreføres
med 50 mill. kroner. Til nye studentboliger er bevilgningen ca.
242 mill. kroner. Prosjektet «eCampus», som skal oppgradere IKT-infrastrukturen
i sektoren og sikre tilgang til fleksibel og desentralisert utdanning,
er tilgodesett med 12 mill. kroner i budsjettforslaget. 6 mill.
kroner bevilges til oppgradering av IT-systemene ved Samordna opptak.
Regjeringen gir ellers i proposisjonen en tilstandsvurdering
og skisserer strategier og tiltak i forhold til målene om at universiteter
og høyskoler skal holde internasjonal kvalitet på nærmere angitte
felt og deres samfunnsrolle.
Regjeringen ønsker god og effektiv infrastruktur ved
universiteter og høyskoler og foreslår 1,3 mrd. kroner til bygg
som er under oppføring. I tillegg er det foreslått startbevilgning
til nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø på 30 mill. kroner
i 2012 over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets
budsjett. Samlet utgjør utstyrsbevilgningene til nybygg for Høgskolen
i Bergen og sentrumsbyggene ved Universitetet i Oslo 196,1 mill.
kroner. Videre foreslås 31,5 mill. kroner i husleiekompensasjon for
bygg for sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus og nytt bygg
ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.
Hva angår forskning, vises til nærmere omtale nedenfor
under punkt 5.1 (forskning i hele statsbudsjettet). Avviklingen
av fondsmekanismen for bevilgninger til forskning er omtalt under punkt
5.2 (forskning under Kunnskapsdepartementet).
For fagutdanning er regjeringens mål at den
godkjente utdanningen skal være av høy kvalitet og gi studentene
et kvalitetssikret, fleksibel og arbeidsmarkedsrettet tilbud om
utdanning, jf. også omtale under kap. 276 nedenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 26 091 046 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at norsk høgare utdanning skal vere kjenneteikna av høg kvalitet
som utviklar kunnskap og kompetanse for den einskilde og samfunnet.
Sektoren har eit særskilt ansvar for å utvikle demokratiske
verdiar som skapar motvekt mot fordommar og kunnskapsløyse.
Komiteen vil peike på at det
er viktig med tilstrekkeleg studiekapasitet og ein desentralisert universitets-
og høgskulestruktur for å kunne sikre lik tilgang til høgare utdanning
i heile landet. Komiteen meinar at det er viktig
å arbeide vidare med samarbeid, arbeidsdeling og fagleg konsentrasjon
(SAK) i sektoren for å oppnå høg internasjonal kvalitet i utdanninga
og forskinga.
Komiteen understrekar at universitet
og høgskular skal vere tydelege samfunnsaktørar som medverkar til
internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon
og verdskaping.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med regjeringen
i at universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal
kvalitet. Disse medlemmer merker seg at budsjettforslaget
heller ikke denne gangen legger opp til ett løft for finansieringen av
de teknologiske utdanningene. Disse medlemmer mener
at en nødvendig kvalitetsheving av de teknologiske utdanningene
av kortere varighet enn masternivå, er avhengig av bedre finansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre legger til grunn at en kandidat med treårig bachelor-nivå
skal ha samme kunnskapsnivå som en kandidat som er ferdig med de
tre første årene av en masterutdanning, og være faglig kvalifisert
til å søke seg inn på relevante master/siv.ing.-programmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre merker seg at regjeringen legger opp til
å videreføre økningen i studieplasstildelingen fra inneværende år.
Men disse medlemmer mener dette ikke vil være tilstrekkelig
i forhold til den forventete økningen i årskullene og sammenfallende
økt studietilbøyelighet.
Disse medlemmer viser til at
mange av landets sykepleierutdanninger har mer enn to primærsøkere
pr. studieplass, og en gjennomføringsgrad på normert tid på over
90 pst. Samtidig vil landet i årene som kommer trenge langt flere
kompetente hender i omsorgssektoren. Likeledes viser disse
medlemmer til at det allerede mangler i størrelsesorden
8 000 kandidater innen teknologifagene. En økning på 30 studieplasser
innen teknologiutdanningene i 2011 og ingen i 2012 er ikke er i
nærheten av svaret på de kompetanseutfordringene norsk næringsliv
og forvaltning står overfor i årene som kommer. Disse medlemmer frykter
at i en knallhard konkurranse om realfaglig og teknologisk kompetanse
i årene fremover, vil kommunene bli de største taperne i konkurransen
om arbeidskraften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil også vise til at mens den resultatbaserte finansieringen
av studieplasser baseres på et fast beløp pr. avlagt vekttall er
den resultatbaserte finansieringen av publiseringspoeng en lukket
post. Det er gledelig at resultatbasert finansiering har gjort at
det publiseres mer ved norske høyskoler og universiteter. Men disse
medlemmer finner det svært problematisk at belønningen pr.
publiseringspoeng har gått kraftig ned.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det de senere
år er opprettet en rekke nye studieplasser. Disse medlemmer mener
det at flere tar høyere utdanning er positivt så lenge kvaliteten
på utdanningen er god. Disse medlemmer mener imidlertid
det er behov for sterkere ambisjoner rundt temaet kvalitet i utdanningen
parallelt med opptrappingen av flere studieplasser. Disse
medlemmer mener det er avgjørende å styrke undervisningsdelen
av sektoren gjennom økt grunnbevilgning. Vi trenger å styrke fagmiljøene,
øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving
til de vitenskaplig ansatte, samt sikre relevant praksis. Disse
medlemmer mener et viktig tiltak for å øke kvaliteten på
høyere utdanning er større fokus på veiledning gjennom hele studiet.
God veiledning hjelper den enkelte student til å utvikle seg faglig,
og til å mestre og å fullføre studiet, samtidig som det forebygger
at studentene blir forsinket i studiene. Disse medlemmer mener
videre at god praksis og samarbeid med arbeidslivet øker relevansen
i utdanningen, noe som er en viktig kvalitetsindikator. Dette er
spesielt viktig i de korte profesjonsutdanningene. Praksis gjennom samarbeid
med arbeidslivet kan også bidra til å styrke bachelorgraden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kap. 260 post
50 ble foreslått styrket med 160 mill. kroner utover regjeringens forslag,
fordelt slik:
160 nye studieplasser innen 3-årig teknologiutdanning | 11,36 mill. kroner |
160 nye studieplasser innen 3-årig helsefagligutdanning | 9,76 mill. kroner |
Økning i «resultatbasert omfor-deling» | 67,7 mill. kroner |
Ny kategoriplassering for 3-årig teknologiutdanning etter
ny modell (E–D) | 9,2 mill. kroner |
Tilskudd til drift av bygnings-massen ved Høyskolesenteret
i Kristiansund | 2 mill. kroner |
Styrking av basisfinansieringen av UH-sektoren | 60 mill. kroner |
Basert på antallet primærsøkere og fullføringsgrad
på normert tid på den enkelte institusjon ønsket disse medlemmer å
tildele de nye studieplassene finansiert over posten etter følgende
fordeling mellom institusjonene:
Ingeniørutdanninger: | |
NTNU | 50 |
Universitetet i Agder | 40 |
Høgskolen i Bergen | 30 |
Høgskolen i Sør-Trønderlag | 20 |
Høgskolen i Østfold | 20 |
| |
Sykepleierutdanninger: | |
Universitetet i Nordland | 25 |
Diakonhjemmet høgskole | 20 |
Høgskolen i Buskerud | 20 |
Høgskolen i Oslo og Akershus (heltid) | 20 |
Høgskolen i Oslo og Akershus (deltid) | 15 |
Høgskolen i Gjøvik (heltid) | 15 |
Høgskolen i Gjøvik (deltid) | 15 |
Høgskolen i Sogn og Fjordane | 15 |
Høgskolen Stord/Haugesund | 15 |
Komiteens medlemmer fra Høyre er sterkt
bekymret for at det allerede reduserte handlingsrommet til universitet
og høyskoler heller ikke i dette budsjettet rettes opp, og at høyere
utdanning på flere områder melder om konkret forverring av muligheten
til å levere god kvalitet til studentene. Dette betyr at ansatte
får dårligere arbeidsforhold, at studentene får et dårligere tilbud,
og at institusjonene får vanskeligheter med å følge opp kvalitetsreformen.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett der Høyre styrket sektoren med 105 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og
høyskoler, men merker seg at regjeringen ikke bevilger midler til
nye studieplasser i budsjettforslaget for 2012. I budsjettet for
inneværende år (2011) ble det bevilget midler tilsvarende om lag
2 200 nye studieplasser, mens det i budsjettet for 2010 ble bevilget midler
til om lag 2 600 nye studieplasser. Dette medlem mener
det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser
neste år, all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-fremskrivinger vet at
studenttallet vil øke betydelig i årene som kommer. Videre er det
verdt å merke seg at dersom man legger til grunn en økning i studietilbøyeligheten
på 5 pst. fordelt over åtte år, så anslår Kunnskapsdepartementet
selv at økningen fra 2011 til 2012 vil være på om lag 4 700 studenter.
Det er med andre ord helt nødvendig å øke antallet studieplasser
i 2012.
Dette tydeliggjør etter dette medlems mening behovet
for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres,
økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger til
institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn ble
foreslått å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag tilsvarende
ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2012.
Komiteen viser til
de store utfordringer det er med å skaffe nok kvalifisert personale
innen helsesektoren. Behovet vil øke i årene som kommer, og komiteen er
glad for den varslede stortingsmeldingen om utdanning til fremtidens velferdsyrker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norsk
Sykepleierforbund over tid har varslet om behovet for utdanning
av helsepersonell med god kunnskap om eHelse. Implementeringen av
teknologi i helsevesenet vil være en sentral faktor for å utløse
effektive løsninger og god oppfølging av den enkelte pasient og
må derfor ha stor oppmerksomhet. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til at det ved enkelte universitet er satset på
å utvikle tilbud knyttet til eHelse. Blant annet er det ved NTNU
et naturlig kompetansemiljø som tilbyr utdanning i helseinformatikk
spesielt rettet mot helsepersonell, og ved Universitetet i Agder er
det opprettet et «Senter for eHelse og omsorgsteknologi» med et
eHelselaboratorium. Disse kompetansemiljøene gir godt grunnlag for
forskning og utvikling av fremtidens omsorgsteknologi, og disse
medlemmer ber regjeringen bidra til å legge til rette for
satsingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Universitetet
i Stavanger, Universitet i Agder og Universitetet i Nordland har
endret status fra regionale høyskoler til universitet. Disse
medlemmer viser videre til at de som statlige høyskoler
har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige
høyskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. De
nye universitetene har med sine særpreg en mulighet til å styrke
forskningen i profesjonsfagene, men dagens finansiering gir en uønsket
forskjellsbehandling av deres forskningsinnsats.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner
ekstra til stipendiater og post.doc.-stillinger som gjennom forholdsmessig
fordeling vil være et viktig bidrag til å løfte forskningen ved
disse universitetene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger,
Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å øke bevilgningene
til UH-sektoren med 300 mill. kroner, jf. nærmere omtale nedenfor.
En slik økning vil kunne bidra til å øke forskningskapasiteten ved
de «nye» universitetene betydelig. I tillegg foreslås det å bevilge
midler tilsvarende 500 nye stipendiatstillinger og 100 post.doc.-stillinger.
Også disse forslagene vil kunne bidra til å øke forskningskapasiteten
ved de «nye» universitetene betydelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at når
basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid
ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette
sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes
handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre
at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge
opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både
studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet
i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig,
sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis
i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått å øke grunnbevilgningen til universitet og
høyskoler med 200 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne
bakgrunn ble foreslått å bevilge 300 mill. kroner til en direkte
styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren.
15 mill. kroner av styrkingen (5 pst.) øremerkes private høyskoler,
noe som er i tråd med behovet i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil
i budsjettsammenheng. Det er videre særlig viktig å sikre de «nye»
universitetene (UiA, UiS og UiN) sin forskningskapasitet, noe en
slik økning i bevilgningen vil kunne bidra til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det
i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 ikke er satt av
midler til noen nye rekrutteringsstillinger. Dette vil i så fallkunne
innebære at det ikke blir bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger
de tre siste ordinære budsjettbehandlingene. Sett i lys av at behovet
for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil
øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Etter disse
medlemmers mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig
antall post.doc.-stillinger, slik at doktorgradstipendiater etter
avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling
ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast
stilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
hovedutfordringen er å få de beste forskertalentene til å bli værende
i universitets- og høyskolesektoren, og viser til at det i Fremskrittspartiets
alternative budsjett over kap. 285 post 52 innenfor en økning på
335 mill. kroner ble foreslått å styrke det nasjonale programmet
«Yngre fremragende forskere» (YFF) med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner
ekstra til stipendiater og post.doc.-stillinger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det ble foreslått å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt
på 100 til offentlige universiteter og høyskoler og 10 til private
høyskoler.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått
å bevilge 146,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger, samt
å bevilge 29,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger,
forholdsmessig fordelt på institusjonene fra høsten 2012.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det innenfor kunstfeltet er et spesielt behov for å bygge
opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid
er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer.
Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå
og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått å bevilge
3 mill. kroner til dette formål, teknisk ført over kap. 260 post
50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Høgskolen
i Buskerud heller ikke i budsjettet for 2012 tildeles husleiekompensasjon
for sine lokaler i Drammen. Virksomheten i Drammen er i et spennende kompetansemiljø
og er en viktig del av høyskolens virksomhet. Det er urimelig at
denne avdelingen ikke får kompensasjon for husleien, og disse
medlemmer ber regjeringen ivareta høyskolens behov for lokaler
gjennom husleiekompensasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at det etableres
nye studier som gir kompetanse innen framtidens utfordringer og
behov. En av de store utfordringene Norge har foran seg er å redusere
klimautslipp. Derfor er det viktig å utvikle nye studier som gjør
det mulig å utnytte kravene til klimareduksjon til utvikling av
nye produkter og tjenester.
Disse medlemmer har merket seg
bachelorstudiet «Grønn næringsutvikling» ved Høgskolen i Nord-Trøndelag
(HiNT). Næring, utdanning, FoU og forvaltning har arbeidet sammen
for å skape en relevant og framtidsrettet utdanning.
Disse medlemmer er opptatt av
at studiet sikres statlig finansiering gjennom tildeling av nye
studieplasser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at
departementet foreslår en teknisk endring i budsjettstruktur for
Studiesenteret Finnsnes, der Universitetet i Tromsø får et forvalteransvar
for studiesenteret. Studiesenteret Finnsnes fyller en viktig funksjon
for å sikre kompetanseheving i Troms ved å tilby kurs og andre voksenopplæringstiltak
som alternativ eller supplement til ordinære studietilbud. Flertallet mener
det er viktig at senteret viderefører sitt samarbeid med utdanningsinstitusjonene
i regionen, og ber departementet videreføre eksisterende budsjettstruktur
der Studiesenteret Finnsnes har en egen budsjettpost.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å flytte tilskuddet på 3,988 mill. kroner under kap. 260 post
50 til kap. 254 post 72. Flertallet viser til merknad
under kap. 254 og oversikten over forslag til bevilgningsendringer
for 2012 under punkt 6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Studiesenteret
Finnsnes ble etablert for å styrke tilgangen på høyere utdanning
i Midt-Troms. Dette er en av regionene i landet hvor lavest andel
av befolkningen har høyere utdanning. Tiltaket har vært en suksess og
Studiesenteret har de siste årene hatt i gjennomsnitt ca. 300 registrerte
studenter som har tatt alt fra hele profesjonsstudier (sykepleie,
lærer, vernepleier m.fl.), videreutdanninger og til enkeltemner.
Senteret hadde i 2010 åtte desentraliserte høgskolestudium i samarbeid
med Universitetet i Tromsø, og høgskolene i Harstad og Finnmark. Disse
medlemmer er kjent med at de desentraliserte profesjonsutdanningene
har bidratt til å øke studietilbøyeligheten i regionen og sørget
for verdifull kompetanse til regionens kompetanseintensive virksomheter
innenfor offentlig og privat sektor. Det forutsettes at Studiesenterets
arbeid med å styrke tilbudet av høyere utdanning videreføres i lys
av utdanningsinstitusjonenes arbeid med en samfunnskontrakt, som
skal være en konkretisering av den rolle norsk høyere utdanning
skal spille som kompetanseleverandør.
Disse medlemmer forutsetter også
at Studiesenterets utdanningsportefølje innen fleksible og desentraliserte
studier videreutvikles og forsterkes for å gi forutsigbarhet i dekningen
av kompetansebehovene i regionens næringsliv og offentlig forvaltning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private
universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt
et stykke igjen. Disse medlemmer kan blant annet
vise til forskjeller ved tildeling av nye studieplasser og manglende tilskudd
til infrastruktur for private høyskoler.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i samråd med institusjonene,
finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk
på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur
i private høyskoler.»
Disse medlemmer viser
til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen
i Staffeldtsgate i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli
godkjente som høyskoler. Dette gav en tyngre faglig profil på skolene. Disse
medlemmer viser videre til at denne overføringen har vist
seg å ikke lønne seg økonomisk. Tilskuddet de nå får er lavere enn
tilskuddet de hadde fått dersom de hadde forblitt friskoler. Disse
medlemmer mener det ikke er riktig at skoler som ønsker
en faglig tyngre profil på sine tilbud skal bli straffet økonomisk. Disse
medlemmer vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av
private høyskoler i Norge og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005–2006) har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon.
Særlig rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjerner
økningen som kom i revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge
av faktiske studenttall institusjonen hadde.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner for å rette opp
disse kuttene.
Dette medlem viser videre til
at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett ble foreslått
å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt
med 100 til offentlige universitet og høyskoler og 10 til private
høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i stor grad er blitt en likere behandling mellom private og offentlige høyskoler
og er fornøyd med den utviklingen. Disse medlemmer vil
imidlertid presisere at målet om full likebehandling mellom private
og offentlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger,
må følges nøye opp, slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmer viser
til at andelen basisfinansiering til de private høyskolene er lavere
enn tilsvarende ved de statlige høyskolene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil spesielt peke på utfordringene
private høyskoler har med å få på plass infrastruktur i forbindelse
med nye studieplasser og de store studentkullene, og mener det er
nødvendig å gjøre endringer i finansieringen som gir dem mulighet
til å gjennomføre dette uten at kostnadene blir overført til studentene
gjennom økte studieavgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har foreslått
å styrke post 70 med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett vil bevilge 5 mill. kroner
ekstra til private høyskoler. Disse medlemmer vil
også peke på viktigheten av at de private høyskolene får sin naturlige
andel av rekrutteringsstillinger og andre tiltak rettet mot høyere
utdanning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det nå er avgjørende å styrke undervisningsdelen
av sektoren. Vi trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom
studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskaplig ansatte, samt
sikre relevant praksis.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått å øke grunnbevilgningen til private høyskoler
med 21 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sin merknad vedrørende basiskompensasjon til private høyskoler
under post 50.
Komiteen er glad for
startløyvinga til nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø
og for løyvinga på om lag 1,3 mrd. kroner til vidareføring og avslutning
av seks ordinære byggjeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren.
Komiteen vil vise til samfunnet
sitt behov for fleire gode universitets- og høgskulekandidatar. Det
er viktig å sikre føremålstenlege lokale og bygg som kan ta imot
aukinga i studentar i åra framover, og komiteen føreset
at departementet legg til rette for å auke nivået på investeringar i
nye bygg.
I den samanhengen har komiteen mellom
anna merka seg at planane for ei samlokalisering av HiST er klare,
og understrekar særleg behovet for igangsetting av nytt teknologibygg
for høgskulen.
Komiteen har merket seg at Statsbygg
er i gang med forprosjektet for rehabiliteringen av museumsbygningen
ved Universitetet i Bergen med mål om at museumsbygningen kan gjenåpnes
i anledning grunnlovsjubileet i 2014.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at det er et
stort behov for mer bygningsmasse i universitets- og høyskolesektoren
og at bygg for tiden er en begrensende faktor i mange av de områdene
som har størst antall førsteprioritetssøkere, spesielt i og rundt
de store byene. Etterslepet setter studiekvaliteten under press,
og gjør det også vanskelig å møte det forventede økende antall studenter.
Disse medlemmer har merket seg
at det er betydelig uro knyttet til flyttingen av Veterinærhøyskolen
til Ås, knyttet til blant annet det areal og romprogram som ny skole
er tiltenkt. Disse medlemmer viser til St.prp. nr.
30 (2007–2008) hvor det ble understreket at anslag på investeringskostnadene
knyttet til flyttingen av NVH og VI var usikre. Disse medlemmer har
merket seg pressemeldingen datert 25. november 2011 hvor det står
at «nye anslag kan tyde på et høyere bevilgningsbehov enn tidligere
anslått, blant annet som følge av endrede krav til smittesikring». Disse
medlemmer forutsetter at Stortinget orienteres om dette så
raskt som mulig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil videre understreke at flertallet i Innst.
S. nr. 176 (2007–2008) uttalte at: «Flertallet forutsetter videre
at NVH og VIs arealbehov på Ås i hovedsak skal dekkes av nybygg
med utgangspunkt i fremtidige veterinærmedisinske behov». Disse
medlemmer ser det som avgjørende at sammenslåingsprosessen
følges tett fra departementets side, og at det samtidig føres en
kontinuerlig dialog med institusjonene for å sikre at sammenslåingen
gjennomføres på en best mulig måte for ansatte, studenter og hele
det veterinærfaglige miljøet i Norge.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett hvor det ble foreslått å styrke kap. 1580 post 31 med til
sammen 117 mill. kroner til oppstartsbevilgning til nytt teknologibygg ved
Høgskolen i Sør-Trøndelag, og renovering av hovedbygningen på Universitetet
for miljø- og biovitenskap, samt finansiering av nytt laboratoriebygg
ved Universitetet i Stavanger.
Komiteens medlem fra Venstre merker seg
at det heller ikke i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett
ligger noen avklaring for de statlige midlene til nytt veksthus
på Tøyen, og at det heller ikke settes av midler til nødvendig vedlikehold for
øvrige bygninger ved Naturhistorisk museum ved UiO. Dette
medlem viser til at den rød-grønne regjeringen flere ganger
har utsatt å bevilge de nødvendige midlene til nytt veksthus, og
at det haster med å få fortgang i realiseringen av prosjektet.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått å bevilge
10 mill. kroner til igangsettelse av UiOs prosjekt med nytt veksthus
på Tøyen i 2012.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 329 784 000
under dette kapitlet.
Komiteen påpeker at
det fremover vil bli stadig viktigere å inneha internasjonal kompetanse. I
tillegg kan internasjonal mobilitet for studenter og forskere bidra
positivt til studie- og forskningskvalitet, fordi det gir nye impulser
og legger ytterligere grunnlag for samarbeid over landegrensene.
Komiteen viser også til nye prioriteringer
fra regjeringen under kap. 2410 om Statens lånekasse for utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til sin merknad under kap. 2410 nedenfor om BRIKS-landene
og om språkstøtte.
Komiteen mener at
studentvelferdstiltak er en viktig forutsetning for å rekruttere
de beste hodene, og viser til at studentvelferdstiltak er prioritert
i budsjettet gjennom studentsamskipnadene.
Komiteen viser til at forsknings-
og høyere utdanningsministeren har tatt initiativ til en levekårsundersøkelse
blant studenter som blir ferdigstilt i 2012. Komiteen legger
til grunn at resultatene fra undersøkelsen, inkludert helserelaterte
spørsmål, følges opp. Første del av denne rapporten ble lagt frem
11. november 2011. Resultatene man nå allerede har for hånden må danne
grunnlaget for videre oppfølging av studentenes situasjon.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av kontinuerlig og målrettet arbeid for psykisk helse blant studenter.
Studenters psykososiale rammer har avgjørende betydning for den
enkelte student, samt for utbyttet av studietiden, og kan ha følger for
videre utdanning og arbeidsdeltakelse. Komiteen viser
til at dette også er en viktig del av levekårsundersøkelsen departementet
fikk overlevert i november 2011. Komiteen vil understreke
viktigheten av at studentsamskipnadene får tilstrekkelige midler
til å ivareta dette arbeidet. Hensikten er å sikre alle studentsamskipnadene
gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift
av blant annet psykososial seksjon, og forhindre at det blir nødvendig med
for stor grad av egenbetaling fra studentenes side.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Statistisk Sentralbyrås
levekårsundersøkelse for studenter 2010. Den viser at forekomstene
av psykiske lidelser hos studenter har økt siden 2005. Årsakene
til dette kan være mange. Det er blant annet blitt pekt på manglende
sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig økonomi. Disse
medlemmer mener at sykdom, fravær grunnet sykdom og manglende
eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale elementer som
kan medføre et økende press på studenter. Disse medlemmer er
bekymret over at studentsamskipnadene mange steder har sett seg nødt
til å øke semesteravgiften eller andelen til psykososial seksjon
for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene,
uten for stor grad av egenbetaling. Disse medlemmer mener
det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler
til psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene
gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift
av blant annet psykososial seksjon.
Disse medlemmer mener det er
viktig at studenter med barn har gode ordninger slik at de kan kombinere
familieliv og studieliv. Disse medlemmer mener derfor
at permisjonstiden for foreldrestipend for studenter med barn må følge
lengden til den ordinære foreldrepermisjonsordningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at studentene ved universitetene
i Agder og Stavanger og høyskolene i Oslo og Akershus ikke får midler
til psykisk helse for studenter. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 3 mill. kroner til det psykiske helsetilbudet for studentene
tilknyttet Samskipnaden i Agder, Samskipnaden i Stavanger og Oslo-
og Akershushøgskolenes studentsamskipnad over Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett rammeområde 15.
Komiteen mener tilbudet
om studentbarnehage er viktig for barns utviklingsmuligheter og for
at småbarnsforeldre skal ha muligheten til å kombinere omsorg for
barn med utdanning. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved
at tilbudet der er bedre tilpasset studerende foreldres behov for
fleksibilitet.
Komiteen mener derfor det er
av særlig viktighet at studentbarnehagene opprettholdes og satses
på.
Komiteen mener at denne utviklingen
må følges nøye og at eventuelle tiltak må vurderes dersom studentbarnehageplasser
står i fare for å gå tapt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager
over Kunnskapsdepartementet de senere år, og at dette medlem har
uttrykt bekymring over dette. Dette medlem viser
til at SiO nå må kutte 95 plasser på grunn av manglende tilskudd. Dette
medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha
for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til
utdanning. Dette medlem viser til at studentbarnehagene
er tilpasset studentenes studiesituasjon på en helt annen måte enn
det andre barnehager er. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen
til studentbarnehager med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at 23 studentsamskipnader i Norge pr. i dag driver til sammen
om lag 2 400 barnehageplasser for barn av studenter. Studentsamskipnadenes barnehagetilbud
er spesielt rettet mot barn av foreldre som er i høyere utdanning,
med de spesielle behov deres situasjon medfører. Dette medlem vil
understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud,
og viser til at Venstre sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslo
å øke bevilgningene til studentbarnehager over kap. 270 post 74
med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til viktigheten
av at det også bygges universelt utformede studentboliger, for å
ivareta behovet til studenter med nedsatt funksjonsevne, samt studenter
som kan ha nedsatt funksjonsevne i ulike faser av studieløpet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen også i år sikrer midler til 1 000 nye studentboliger.
Økning i studentboliger er et treffsikkert tiltak overfor de studentene
som trenger det mest.
Flertallet viser til at universelt
utformede studentboliger er viktig, og at byggeforskriftene nærmere
angir hvordan dette skal praktiseres.
Flertallet påpeker at en høyere
andel universelt utformede studentboliger ikke nødvendigvis trenger
å medføre økte utgifter pr. enhet, såfremt dette planlegges inn
i forkant.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at stadig
flere studenter står uten boligtilbud ved studiestart, og støtter
Norsk Studentorganisasjons krav om at målet for årlig bygging av
nye studentboliger økes for å møte det økte behovet. Disse
medlemmer forventer derfor at regjeringen legger frem en
ny plan for bygging av studentboliger for å nå målet om 20 prosent
dekning.
Disse medlemmer har merket seg
at Kristiansand endelig er blitt definert som pressområde i kostnadsrammeberegningen
for studentboligbygging, men finner det underlig at Bodø – på tross
av lav studentboligdekning og høye byggekostnader – ennå ikke har
oppnådd tilsvarende status. Disse medlemmer viser
til at Studentsamskipnaden i Bodø har planer om 70 nye studentboliger,
men at disse ikke lar seg realisere uten at kostnadsgrensen og tilskudd
økes. Disse medlemmer har merket seg at Husbanken
mener at Bodø bør defineres som et pressområde.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen definere Bodø som pressområde
i kostnadsrammeberegningen for studentboligbygging, senest i revidert
nasjonalbudsjett for 2012, samt videre å følge opp problemstillingen
ved å utarbeide nye regler og satser som ivaretar den reelle situasjonen
i byggemarkedet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at det i 2011 er bygget rundt 1 000 nye studenthybler
og at den foreslåtte bevilgningen for 2012 er på samme nivå. Disse
medlemmer mener imidlertid at nye byggeforskrifter og krav
om universell utforming av alle studenthyblene ikke vil gjøre det mulig
å bygge 1 000 nye hybler for de midlene som er foreslått bevilget
til studenthybler. Disse medlemmer mener at alle
studenter med funksjonshemming i form av redusert mobilitet eller
motoriske evner samt studenter med redusert syn eller hørsel skal
ha rett til bolig med samme standard og samme husleie som andre aleneboende
studenter. Disse medlemmer mener imidlertid at det
er unødvendig fordyrende å gjøre samtlige studenthybler universelt
utformede, og mener vurderingen av behovet for andelen universelt
utformede hybler i større grad burde overlates til de lokale samskipnadene,
gjerne med et minstekrav om 25 pst. universelt utformede hybler.
Disse medlemmer er også kjent
med at det for eksempel i Storbritannia er vanlig at pensjonsfond
bygger og driver studenthybler. Disse medlemmer mener
at det burde legges til rette for at pensjonsfond engasjerte seg
i studenthybelbygging også i Norge.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 56 868 000
under dette kapitlet, til i alt 14 fagskoler. Midlene til drift
av hhv. databasen for fagskoleutdanning og sekretariat for Fagskolerådet
er lagt under kap. 281 post 1.
Departementet vil komme tilbake med en vurdering
av videre finansiering av fagskolene i kommuneproposisjonen for
2013, jf. Innst. 429 S (2010–2011).
Komiteen merker seg
at dette kapitlet kun omhandler 14 fagskoler og at disse er de fagskolene
som tidligere var kjent som 6A-skoler. Komiteen er
fornøyd med det arbeidet regjeringen har gjort med å ta disse inn
igjen på statsbudsjettet etter at de i likhet med de andre fagskolene
var overført til fylkeskommunene. Dette er i tråd med komiteens
merknad under forrige budsjettbehandling der det ble påpekt at det
var nødvendig at statsråden fulgte situasjonen for fagskolene nøye
etter at kompetansen på feltet var flyttet ned et nivå. Komiteen vil understreke
at det fortsatt er viktig at statsråden følger utviklingen. Komiteen slutter
seg ellers til de anbefalinger og vurderinger som kommer til utrykk
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glade for at de
tidligere 6a-skolene som valgte å bli fagskoler nå er sikret tilskudd gjennom
statlige overføringer, men vil samtidig minne om at det også for
disse skolene må være mulighet for utvikling og utvidelse uten at
dette blir stoppet av tilskuddrammene. Spesielt vises det til Oslo
Bible College som var godkjent for et utvidet studenttall før overgangen,
men som nå ikke får tilskudd til dette som fagskole. Denne uforutsigbarheten
rammer tilbudet til studentene og truer eksistensgrunnlaget for
det fagskoletilbudet som ble planlagt på grunnlag av den tidligere
godkjenningen. Disse medlemmer forventer at regjeringen
griper fatt i situasjonen og sikrer tilbudet til studentene.
Disse medlemmer viser til at
formålet med fagskoleloven er å sikre fagskoleutdanninger av høy
kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Loven skal også
bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår. Disse
medlemmer viser til at fagskoleloven skiller mellom godkjenning
og offentlig finansiering. Godkjenning som fagskoleutdanning er
en forutsetning for å kunne få offentlig tilskudd, men det følger
ingen rett til tilskudd med en godkjenning. Utdanningen kan tilbys
av stiftelser og andre private tilbydere, og av institusjoner eid
av kommuner, fylkeskommuner eller staten.
Finansieringssystemet for de forskjellige fagskolene
er derfor veldig varierende og har store mangler. Det vil etter disse
medlemmers syn være behov for en gjennomgang av finansieringen
av forskjellige typer fagskoler. Fagskolenes utdanning er viktige
for samfunnets behov for utdanning, og disse medlemmer vil
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet
for fagskolene og komme tilbake til Stortinget med en egen sak.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at fagskoletilbudet er et viktig utdanningstilbud
som vil ha en sentral plass i fagutdanning og videreutdanning, og til
at skoleslaget trenger forutsigbare rammer.
Disse medlemmer peker på det
urimelige i at fylkeskommunen som skoleeier skal fordele penger
til egne og andre eieres fagskoletilbud. Erfaringen viser at de
private fagskoletilbudene i flere tilfeller kommer dårlig ut av
denne fordelingen. Disse medlemmer forventer derfor
at regjeringen sørger for at de øvrige fagskolene fra neste studieår
sikres forutsigbare rammer ved at finansiering av fagskoletilbudet tilbakeføres
til staten.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 364 681 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at kapitlet finansierer viktige oppgaver som kvalitetssikringsorganet
NOKUT, koordineringen av opptak til høyere utdanning gjennom Samordna
Opptak (SO), utvikling og elektronisk publisering av naturinformasjon
og naturtypeinndeling gjennom Artsdatabanken og utvikling av fleksible
utdanningstilbud i UH-sektoren gjennom Norgesuniversitetet (NUV).
BIBSYS som driver UH-sektorens biblioteksystem er i hovedsak brukerfinansiert
men mottar også støtte over kapitlet. Komiteen har
merket seg at Senter for internasjonalisering av høgre utdanning
(SIU), som blant annet har oppfølging av det bilaterale samarbeidet
med Russland og Kina som arbeidsområde, har blitt evaluert. Komiteen har merket
seg at evalueringen gav SIU gode tilbakemeldinger, men at SIU-styrets
strategiske rolle og forankring samt forankringen av strategier
i sektoren bør få økt fokus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
regjeringen i Prop. 1 S (2011–2012) fra Kunnskapsdepartementet skriver:
«Departementet legg til grunn at NOKUT særleg vil arbeide med tilsyn
av eksisterande utdanningar i 2012». Disse medlemmer har
også merket seg at NOKUT i brev 21. november 2011 til Kunnskapsdepartementet
skriver at: «Vi må dessverre konstantere at vi har kommet i den
situasjonen vi tidligere har varslet om, nemlig at vi som nasjonalt
tilsynsorgan står uten reell mulighet til å føre tilsyn med de om
lag 5 000 utdanningstilbudene som finnes ved norske universiteter,
høyskoler og fagskoler». Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at regjeringens fremstilling i proposisjonen ikke gir et
riktig bilde av hvilket aktivitetsnivå NOKUT kan forvente å ha overfor etablerte
utdanningstilbud i 2012.
Disse medlemmer vil påpeke behovet
for å kontrollere og utvikle kvaliteten i den forskningsbaserte
utdanningen som finner sted i våre høyere utdanningsinstitusjoner
og behovet for systematiske evalueringer for å sikre kvaliteten. Disse
medlemmer mener at NOKUT på sikt bør settes i stand til
å gjennomføre evalueringer, både av disipliner på landsomfattende
basis og av enkeltinstitusjoner med jevnere mellomrom enn tilfellet
er i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 1 ble foreslått
styrket med 5 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 363 745 000
under dette kapitlet.
Komiteen understreker
viktigheten av å styrke lærerrollen, da læreren er den viktigste
faktoren for elevenes læring.
Komiteen viser til at det blir
foreslått en rekke ulike tiltak knyttet til føreskolelærer- og lærerutdanningen
over dette kapitlet i 2012, blant annet i forbindelse med strategi
for entreprenørskap, evaluering og oppfølging av den nye grunnskolelærerutdanningen,
rettledningen av nyutdannede lærere og videreføring av midlene til
Senter for fremragende utdanning innenfor lærerutdanningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at regjeringen slik følger opp
intensjonene i St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanningen,
med penger og at satsingen på lærerutdanningen videreføres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at regjeringen har vektlagt en rekke tiltak som til sammen
styrker kvaliteten på de nye fireårige grunnskolelærerutdanningene.
Dette gjelder blant annet stimulering av det regionale samarbeidet
om disse utdanningene, økt grunnbevilgning til grunnskolelærerutdanningene,
og følgegruppen som vurderer utviklingen i grunnskolelærerutdanningene
regionalt og nasjonalt.
Dette flertallet er kjent med
at Høgskolen i Lillehammer på oppdrag fra departementet har gjennomført
en kartlegging av masterstudier som kan knyttes til grunnskolelærerutdanningene.
Dette flertallet ber departementet
benytte kartleggingen og følgegruppens rapporter i oppfølging av
forslaget i Innst. S. nr. 185 (2008–2009) om å utrede en eventuell
overgang til femårig grunnskolelærerutdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at desentralisert
utdanning er et godt tilbud i mange regioner, og mener det er spesielt
viktig å opprettholde slike tilbud i områder med gjennomgående lavt
utdanningsnivå. Høgskolesenteret i Kongsvinger kan vise til gode
resultater, og har spesielt gjennom sitt tilbud innen sykepleie
vært med på å avhjelpe behovet for kvalifiserte medarbeidere innen pleie
og omsorg i regionen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås å styrke Høgskolesenteret
i Kongsvinger med 1,5 mill. kroner for å sikre at dette tilbudet
opprettholdes med god kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at det er på høy tid at det fastsettes
en tydelig overgangsdato for når grunnskolelærerutdanningen skal
utvides til fem år. Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til Dokument nr. 8:36 (2007–2008) og Innst. S. nr. 215
(2007–2008). Disse medlemmer registrerer at følgegruppen
for den nye grunnskolelærerutdanningen i en rapport har fremhevet
at en «vurdering og rask avklaring på spørsmålet om femårig lærarutdanning
og eventuell modell for denne, er nødvendig». I St.meld. nr. 11
(2008–2009) fremgår det bl.a. at departementet vil «utrede overgang
til femårig masterutdanning for lærere til grunnskolen». I den tilhørende
innstillingen til meldingen, Innst. S. nr. 185 (2008–2009), skriver
flertallet bl.a. følgende:
«For å sikre at det utvikles mastergradstilbud som
utdanningsinstitusjonen har behov for og som imøtekommer faglige
krav knyttet til masternivået, viser flertallet til at departementet
vil nedsette et utvalg som blant annet skal utrede:
innhold i og organisering
av utdanningen
behovet for ulike spesialiseringer på masternivå i
bredde og fordypning - samarbeid mellom ulike lærerutdanningsinstitusjoner,
herunder utfordringer for de minste høyskolene
om og eventuelt når det er hensiktsmessig
med en full overgang til en femårig utdanning for alle lærere til
grunnskolen.»
Komiteens medlem fra Venstre etterlyser fortgang
i dette arbeidet, jf. Dokument nr. 15:843 (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen har innført en frivillig
veiledningsordning som kun enkelte nyutdannede lærere får benyttet seg
av. Disse medlemmer mener den frivillige ordningen
er altfor lite forpliktende og ambisiøs med hensyn til kompetanse
og struktur.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser det som avgjørende for å beholde lærere i
skolen, at de gis en best mulig start på jobbkarrieren. Det er en
meget krevende oppgave å fungere godt som lærer – en utfordring som
utvilsomt har økt. Vi må unngå det praksissjokket mange nyutdannede
lærere opplever når de møter virkeligheten i klasserommet. Dette medlem mener
regjeringen dessverre ikke i stor nok grad løser denne utfordringen.
For å styrke koblingen mellom teori og praksis kommer vi ikke utenom
strukturelle grep. Det er behov for bedre praksis, men det er også
behov for mer praksis. Dette medlem mener en obligatorisk mentorordning
i form av et introduksjonsår vil være et avgjørende bidrag til dette.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 75
mill. kroner til igangsetting av et obligatorisk introduksjonsår
for nye lærere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er svært viktig å satse på desentraliserte utdanningstilbud og
vil peke på at Studiesenteret.no er et godt tiltak i så måte. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen til Studiesenteret.no med 0,7 mill. kroner,
i tråd med disse partiers forslag i finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Studiesenteret.no
skaper 1 500 studenter pr. år, har 100 kommuner som eiere og medlemmer,
og har 55 aktive studiesentra og campus som arbeider svært effektivt
og samtidig leverer gode læringshverdager til mennesker i distriktene.
I 2010 hadde Studiesenteret.no en omsetning på 10 mill. kroner,
der kommunene bidro med ca. 5 mill. kroner i medlemskontingent og
Stortinget bidro med 2 mill. kroner. Det er fem årsverk som samordner hele
nettverket, og både brukerundersøkelser og faktiske resultater viser
høy gjennomstrømning, gode karakterer, og høy tilfredshet blant
studentene.
Disse medlemmer mener at en satsing
på Studiesenteret.no vil være en viktig og treffsikker måte å møte
denne utfordringen på. Hovedstrategien vil fremdeles være å styrke
den eksisterende strukturen/organiseringen ved høyskoler og universitet. Disse
medlemmer mener det er viktig å ta i bruk ny teknologi for
å jobbe innovativt i nettverk ved bruk av moderne teknologier, og
at dette vil åpne for at mange flere mennesker i Norge kan ta utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en økt statlig medvirkning raskt vil gi en proporsjonal økning
i antall studenter. Med nettverket legges det en mer finmasket,
nasjonal struktur for høyskoleutdanning og livslang læring. Studiesenteret.no
er av stor betydning for dem som ønsker å ta høyere utdanning gjennom
nettstudier. I rapporten «Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet
arbeidskraft fram mot 2020» framkommer det at studentstrømmen vil
kreve opp mot 20 000 nye studieplasser innen 2020.
Disse medlemmer vil derfor styrke
dette arbeidet og registrerer at bevilgningen til Studiesenteret.no
i forslaget fra regjeringen er redusert med 0,3 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett,
der kap. 254 post 71 er styrket med 2 mill. kroner til nettverket
Studiesenteret.no.
Komiteen mener det
er riktig å prioritere entreprenørskap i utdanningen. Dette blir
gjort gjennom midlene som går til «Handlingsplan for entreprenørskap
i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014».
En slik prioritering har betydning for å utvikle en kunnskapsrik
og kompetent arbeidsstyrke. For å sikre vår fremtidige innovasjonsevne
og verdiskaping trenger vi nytenkning i etablerte og nye virksomheter.
Komiteen viser til at det er
bred enighet om at entreprenørskap i opplæring og utdanning skal være
et satsningsområde i norsk skole. Komiteen viser
til at regjeringen Bondevik I i 1997 la frem en strategiplan hvor
entreprenørskap og etableringsperspektivet skulle være en integrert del
av opplæringen. Komiteen mener entreprenørskap skal
være et redskap for en mer åpen og nyskapende skole der elevene
utvikler kreativitet og pågangsmot. Det handler like mye om en tenkemåte
som et tiltak eller en metode. «Oppdragelse» til entreprenørskap
krever engasjement, ikke bare fra skolens side, men også fra foreldre,
nærings- og arbeidsliv, offentlige etater og fra frivillige organisasjoner. Komiteen mener
det er viktig at skolene benytter seg av de potensielle samarbeidspartenes
innsikt og kompetanse for å bedre kunne styrke de unges deltagelse
i utvikling av både skolen og lokalmiljøet. Da er det også viktig
at lærerutdanningen vektlegger entreprenørskap og forbereder studentene
på dette.
Komiteen har merket
seg at det både starter og fullfører flere kvinner enn menn på bachelor-
og masterutdanningene, samt at noen flere kvinner enn menn også
tar ph.d., mens det fortsatt er overvekt av menn i nye post.doc.-stillinger
og stillingskategorier på høyere nivå i den akademiske karrierestigen. Komiteen mener
at mye av forklaringen på dette ligger i at karrieren i akademia
er preget av midlertidighet og usikkerhet, noe som nok påvirker
kvinner til å ta andre og sikrere yrkesvalg enn menn. Komiteen mener
at kampen mot midlertidighet også må sees i et likestillingsperspektiv,
og legger vekt på at det arbeidet institusjonene sammen med nasjonale
myndigheter gjør for å redusere bruken av midlertidighet, følges
opp.
Komiteen er tilfreds med at det
settes av midler til tiltak for å øke andelen kvinner i forskningen, fordi
likestilling i akademia ikke kommer av seg selv.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 11 146 787 000
under dette kapitlet (eksklusiv overslagsbevilgningen for økte lån
under post 90, som behandles av finanskomiteen).
Regjeringen mener det er viktig å opprettholde kjøpekraften
i støtten til elever, studenter og lærlinger, og har regulert satsene
i støtteordningene for utdanning i takt med prisstigningen hvert
år. Basisstøtten for undervisningsåret 2012–2013 vil være 92 500
kroner.
I proposisjonen foreslås flere mindre justeringer av
utdanningsstøtten, bl.a. i ordningen med å omgjøre utdanningslån
til stipend. Hensikten er å bidra til at regelverket blir mer smidig.
Med sikte på økt internasjonalisering av utdanning foreslår departementet
bl.a. en ny ordning med støtte til språkopplæring for studenter
i enkelte land og å utvide antallet elevgrupper på videregående
nivå som kan få utdanningsstøtte til utvekslingsopphold i utlandet.
Komiteen er glad for
at moderniseringsarbeidet som er gjort i Statens lånekasse for utdanning
så langt ser ut til å innfri forventningene og gi bedre og raskere
saksbehandling for kundene. De mål Lånekassen satte seg for gjennomføring av
saksbehandlingen er i stor grad oppnådd, og disse resultatene vil
etter all sannsynlighet bli bedret ytterligere i løpet av 2011 og
framover. Fullføringen av moderniseringsprogrammet ser igjen ut
til å ta lenger tid enn planlagt, og komiteen peker
på de ulemper dette kan føre til for brukerne. Komiteen peker
også på viktigheten av å sørge for at det legges til rette for bruk
av stadig nye digitale enheter. Komiteen har forståelse
for at det i dette arbeidet er nødvendig å inngå avtaler som forplikter
utover det bevilgede beløp for 2012.
Komiteen viser til Lånekassens
stadig økende antall kunder som et resultat av økningen i antall elever
og studenter. Lånekassen har nå ca. 898 000 kunder. Av disse er
ca. 547 600 i tilbakebetalingsfasen. I undervisningsåret 2010–2011
var det ca. 461 000 elever, lærlinger og studenter, og av disse
fikk ca. 370 000 støtte fra Lånekassen.
Komiteen minner om Lånekassens
viktige oppgave med å medvirke til at hver enkelt står fritt i valg
av utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsevne
eller økonomisk og sosial bakgrunn.
Komiteen peker i tråd med dette
på viktigheten av å etablere forutsigbare ordninger som sikrer at kjøpekraften
opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at forutsigbarhet
er viktig for de som mottar studiefinansiering. Det bør derfor opprettes
permanente ordninger for justering av studiefinansieringen som sikrer
en årlig utvikling i tråd med utviklingen av lønns- og kostnadsnivået
i samfunnet for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil påpeke viktigheten av at studiefinansieringsordningen
er mest mulig uavhengig av størrelsen på statstilskuddet til den
enkelte utdanningsinstitusjon. Større statstilskudd reduserer behovet
for studieavgift, og dette kan ha konsekvenser for rekrutteringen.
Alle de godkjente institusjonene, private eller offentlige, bør
ha de samme mulighetene til å rekruttere studenter og dermed samme
mulighet for å utvikle seg og ta posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Disse
medlemmer viser til gjeldende ordning for konvertering av
studielån til stipend der 40 prosent av studielånet konverteres
til stipend ved fullført utdanning. Studenter som må betale studieavgift får
lån til å dekke dette, men denne delen av lånet er ikke med i beregningen
av stipendet. Dette resulterer i at disse studentene sitter igjen
med en større lånebelastning etter endt utdanning. Disse
medlemmer mener dette er urimelig og bør ryddes opp i.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i studiestøttesystemet for studenter ved private institusjoner slik
at en større del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres
om til stipend dersom eksamen er bestått innen normert tid.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at alle de tre rød-grønne partiene både i 2005 og i 2009
gikk til valg på å øke studiestøtten fra 10 til 11 måneder, altså
med 10 pst. utover pris- og lønnsvekst, men heller ikke denne gangen
foreslår disse partiene en bedring i studentenes kjøpekraft. Det
er etter disse medlemmers oppfatning en gåte hvordan
regjeringspartiene har forhandlet bort noe alle var enige om. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
hvor posten ble foreslått økt med 52,1 mill. kroner for å gi en
kjøpekraftutvikling på 1,8 pst.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er urimelig at studentene får siste
utbetaling i mai, all den tid eksamen i stor grad er i juni. Dette
gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. Disse
medlemmer viser til at nær sagt alle partier på Stortinget
har gått inn for å utvide støtten til 11 måneder.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og
med høsten 2012.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader
fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke denne
gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter.
Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria
Moria II. Det er etter disse medlemmers mening en
gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen
som de samme partiene har programfestet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås
å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter.
Dette medlem mener at studiestøtten
for 2012–2013 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået
i 2005, og foreslår å bevilge 50,3 mill. kroner til dette formål.
Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle
påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2012
med om lag 1 700 kroner i året i forhold til nivået i foreslått
budsjett. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås å bevilge 52,1 mill. kroner
til dette formål.
Dette medlem viser til ordningen
med ikke-behovsprøvd læremiddelstipend. Dette medlem er
enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis
er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for
administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og
viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det heller
foreslås å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned. Dette er
et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialististisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber departementet om å åpne for utdanningsstøtte til det første
året i bachelorutdanningen i BRIK-landene (Brasil, Russland, India
og Kina), ved utdanningsinstitusjoner av høy kvalitet. Kvalitetskriteriene
bør være plassering på internasjonalt anerkjente rankinglister.
Samtidig foreslår flertallet at departementets forslag om
ettårig språkstøtte til BRIK-landene begrenses til å gjelde kun
Russland og Kina. Flertallet foreslår å bevilge 520 000
kroner til støtte til første året i BA-utdanningen i BRIK-landene
og 680 000 kroner til språkstøtte i Kina og Russland, samlet 1,2
mill. kroner. Dette vil erstatte de 1,2 mill. kronene departementet
har foreslått til språkstøtte til alle BRIK-landene.
Flertallet foreslår kap. 2410
postene 50, 71 og 72 og kap. 5617 post 80 justert i samsvar med dette,
jf. oversikten under punkt 6.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil
minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Statsråd Trond
Giske har også påpekt behovet for å få flere studenter til å ta
utdanning i Kina, og statsråd Tora Aasland har gjentatte ganger
pekt på økt antall utenlandsstudenter som en del av løsningen i
forhold til det økende behovet for studieplasser som de nye, store
ungdomskullene utløser. Det er positivt at det i budsjettet er lagt inn
midler til finansiering av 1-årige språkstudier i noen land, men disse
medlemmer vil minne om at første år (Freshmanyear) ved studier
i USA og ikke-vestlige land fortsatt ikke er finansiert. Finansiering
av dette vil etter disse medlemmers mening kunne
utløse langt større andel studenter som velger studier i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dagens vekstøkonomier i stor grad ligger utenfor den tradisjonelle
vesteuropeiske kultursfære og at det særlig i land som Brasil, Russland,
India og spesielt Kina (BRIK-landene) og noen av de afrikanske landene,
særlig Sør-Afrika, er høy årlig økonomisk vekst over tid. Disse
medlemmer mener det er viktig for en svært eksportrettet
økonomi som den norske at vi har både språklig, faglig og kulturell kompetanse
som setter norsk næringsliv og forvaltning i posisjon til å delta
i den veksten ikke-europeiske land nå opplever. Disse medlemmer er
kjent med at de yngste studentene ofte er de mest mobile, og at
det å ha tatt en bachelorgrad i et annet land signifikant øker mulighetene for
at studenten senere reiser ut for å ta hele eller deler av sin masterutdanning
eller ph.d.-utdanning i utlandet. Allikevel innvilges ikke norske studenter
støtte til 1. året av en bachelorgrad i disse landene. Disse
medlemmer har merket seg at i fagproposisjonene fra Fiskeridepartementet,
Næringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er samarbeidet omtalt
slik: Russland nevnt 89 ganger, Kina nevnt 57 ganger og Brasil 43
ganger. Disse medlemmer tolker dette som om regjeringen
vil skape inntrykk av at de tar disse relasjonene på alvor, men
finner det noe underlig at det ikke legges til rette for at studenter
kan ta hele bachelorgrader i disse landene. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiet budsjett hvor det ble foreslått å styrke
kap. 2410 med 11,7 mill. kroner slik at det kan innvilges støtte
til førsteåret på bachelorstudier også i land med 4-årig bachelor,
for eksempel BRIK-landene, Sør-Afrika og USA.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det bevilges 11,7 mill. kroner
til dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å bevilge 11,6 mill. kroner til støtte til
1. års høyere utdanning i ikke-vestlige land, samt støtte til Freshman-året
i USA.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne
bakgrunn foreslås å samlet bevilge 11,7 mill. kroner for å gjeninnføre
støtte til Freshman-året i USA og reell mulighet til første års
utdannelse i ikke-vestlige land.