3.14.1 Sammendrag

Bevilgningen er foreslått fordelt med 493,1 mill. kroner på post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport og 738,5 mill. kroner på post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekninga Bergen–Kirkenes som er basert på den nye avtalen for kystruten Bergen–Kirkenes for perioden 2012–2019.

3.14.2 Komiteens merknader

3.14.2.1 Post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport

Belønningsordningen

Komiteen vil peke på viktigheten av forutsigbarhet for fylkeskommuene/byene slik at de kan iverksette langsiktige tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i at ordningen med fireårige avtaler har fungert godt, og ser også behovet for en grundig evaluering av ordningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er fornøyd med at det settes av 411 mill. kroner til ordningen som dekker forpliktelsene i de inngåtte avtalene. Det er viktig med fokus på restriktive tiltak for å dempe personbiltrafikken, dette er også i tråd med klimaforliket.

Dette flertallet viser til avtalen mellom partiene på Stortinget om klimapolitikken («Klimaforliket»). Der forplikter Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre seg til følgende:

«Partene er enige om at bevilgningen til belønningsordningen for kollektivtrafikken dobles i statsbudsjettet for 2009, forutsatt at det inngås bindende avtaler om lokale og regionale tiltak for redusert biltrafikk.»

Dette flertallet vil påpeke at regjeringen har fulgt opp avtalen med økte bevilgninger og minne om at forlikspartnerne var enige om at:

«Byområder som ønsker å utprøve veiprising, differensierte bompengesatser eller andre trafikkregulerende tiltak skal prioriteres.»

Dette flertallet vil derfor minne om at det er bred politisk enighet om å både bruke «gulrot» og «pisk» for å nå målene om miljøvennlig byutvikling, økt kollektivtrafikk og sykkelbruk og redusert biltrafikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringen er i ferd med å gjennomføre en dobling av bevilgningene til belønningsordningen. I henhold til vedtak i Nasjonal transportplan vil denne økningen bli reservert byområder som inngår flerårige avtaler med staten om bruk av virkemidler som gir redusert biltrafikk. For å inngå flerårige avtaler er det en forutsetning at også lokale myndigheter følger opp de prioriteringer som et bredt politisk flertall på Stortinget stiller seg bak i Klimaforliket.

Disse medlemmer viser videre til at de tre regjeringspartiene i landsmøtevedtak har varslet en kraftig økt satsing på kollektivtrafikk i neste Nasjonal transportplan, dette vil ikke minst de største byene nyte godt av.

Disse medlemmer slutter seg til forslaget til bevilgning på post 60.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «belønningsordningen» for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk i storbyene er for ensidig fokusert på restriksjoner og ekstra avgifter på biltrafikken. Disse medlemmer er imot rushtidsavgift og annen transportskatt som utelukkende har til hensikt å begrense folk flest og næringslivets muligheter til å benytte veibasert transport. Disse medlemmer viser til at midlene i belønningsordningen for kollektivtransport blir svært skjevt fordelt mellom de norske byene som inngår i ordningen, jf. Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 212 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 7. oktober 2011 der det kommer frem at fordelingen i 2011 var som følger (tallene for innbyggertall er hentet fra grønt hefte):

Disse medlemmer ønsker å styrke posten med 200 mill. kroner, og vil fordele midlene på bakgrunn av objektive og etterprøvbare kriterier. Disse medlemmer påpeker at midlene skal brukes til kjøp av kollektivtransporttjenester i byer og bymessige områder som ikke er dekket av Fremskrittspartiets storbypakke (kap. 1320 post 61 og kap. 1323 post 95), dvs. blant annet Kristiansand, Tromsø, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Skien og Porsgrunn. Disse medlemmer ønsker følgende fordeling av Fremskrittspartiets forslag til tilleggsbevilgning på kap. 1330 post 60 og 61:

Disse medlemmer er imot rushtidsavgift og annen transportskatt som utelukkende har til hensikt å begrense folk flest og næringslivets muligheter til å benytte veibasert transport. Disse medlemmer viser til at norske bilister betaler over tre ganger så mye i skatter og avgifter på bil som det staten bruker på vei.

Disse medlemmer viser til belønningsordningens egentlige formål, som var å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i byområdene ved å øke antallet kollektivreiser. Med andre ord var ordningen ment til å senke den relative kostnaden ved å velge kollektivtransport. Nå er ordningen endret, og er nå kun rettet mot å øke den relative kostnaden ved å velge privatbil. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at den asymmetrien i virkemiddelbruken vedvarer. Disse medlemmer mener det i utgangspunktet er riktig å bruke både «pisk» og «gulrot», men at det samtidig er meget uheldig at ordningen også kan benyttes til å overstyre lokaldemokratiet. Disse medlemmer vil peke på at belønningsordningen nå har fått karakter av en «straffeordning» til de byer som ikke retter seg etter implisitte krav fra regjeringen.

Disse medlemmer mener at staten må ta en langt større andel av investeringene ved helt essen-siell kollektivutbygging i de største norske storbyene. Hvis vi overlater finansieringsbyrden til byene alene, risikerer vi at fremtidig fremkommelighet i byområdene blir svært dårlig. Disse medlemmer viser til at finansieringsutfordringene er et reelt problem.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at staten må ta en langt større andel av investeringene ved helt essen-siell kollektivutbygging i de største norske storbyene. Hvis vi overlater finansieringsbyrden til byene alene, risikerer vi at fremtidig fremkommelighet i byområdene blir svært dårlig. Disse medlemmer viser til at finansieringsutfordringene er et reelt problem. I Bergen blir for eksempel ikke Bybanen bygget som ett sammenhengende prosjekt, slik intensjonen var, men som et byggesett i tre deler. Disse medlemmer peker på at dette er svært dårlig utnyttelse av samfunnets ressurser.

Komiteens medlemmer fra Høyre er skuffet over at regjeringen i budsjettet for 2012 reduserer den statlige støtten til kollektivtransport gjennom belønningsordningen. Disse medlemmer viser til Høyres budsjettforslag, der man øker bevilgningen med 325 mill. kroner sammenlignet med regjeringspartienes forslag. Disse medlemmer vil understreke at dette nærmest medfører en dobling av bevilgningen til kollektivtransport sammenlignet med regjeringspartienes forslag.

Disse medlemmer viser til den svært vellykkede satsingen fra regjeringen Bondevik II med å få på plass belønningsordningen for kollektivtrafikk.

Disse medlemmer viser til belønningsordningens opprinnelige formål, som var å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i byområdene ved å øke antallet kollektivreiser. Med andre ord var ordningen ment til å senke den relative kostnaden ved å velge kollektivtransport. Nå er ordningen endret, og er nå kun rettet mot å øke den relative kostnaden ved å velge privatbil. Disse medlemmer vil advare sterkt mot konsekvensene av at denne asymmetrien i virkemiddelbruken vedvarer. Disse medlemmer mener det i utgangspunktet er riktig å bruke både «pisk» og «gulrot», men at det samtidig er meget uheldig at ordningen også kan benyttes til å overstyre lokaldemokratiet. Disse medlemmer vil peke på at belønningsordningen nå har fått karakter av en «straffeordning» for å irettesette de byer som ikke retter seg etter implisitte krav fra den rødgrønne regjeringen.

Disse medlemmer vil understreke at oppfyllingen av Klimaforlikets intensjoner krever lokal deltakelse.

Disse medlemmer viser til den viktige klimaavtalen mellom partiene på Stortinget («Klimaforliket»). Partene Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre erkjente der følgende:

«Partene er enige om at bevilgningen til belønningsordningen for kollektivtrafikken dobles i statsbudsjettet for 2009, forutsatt at det inngås bindende avtaler om lokale og regionale tiltak for redusert biltrafikk.»

Disse medlemmer vil understreke at biltrafikken kan reduseres på mange ulike måter. For å sikre mobilitet, vil det først og fremst være riktig å sørge for et konkurransedyktig kollektivtransporttilbud dersom biltrafikken skal reduseres.»

Disse medlemmer vil minne om at partene i Klimaforliket var enige om følgende:

«I en fase hvor [belønnings]ordningen utvides og styrkes vil det også være nødvendig å basere tildeling på basis av planlagte og politisk vedtatte transporttiltak.»

Disse medlemmer stiller seg undrende til at regjeringen i særs liten grad tar med planlagte transporttiltak i sin ønskede disponering av belønningsmidler. Belønningsordningen er i en vekstfase, og det er helt essensielt at også planlagte transporttiltak veier tungt i tildelingsprosessen.

Disse medlemmer viser videre til at forlikspartene var enige om at:

«Byområder som ønsker å utprøve veiprising, differensierte bompengesatser eller andre trafikkregulerende tiltak skal prioriteres.»

Disse medlemmer peker på at ingen norske byer benytter seg av veiprising, og at det i dag er vanskelig å finne en bred lokal vilje i byområder til å prøve dette tiltaket. Det er således en litt problematisk oppgave for regjeringen å finne byområder å prio-ritere på bakgrunn av dette ene kriterium. Disse medlemmer understreker at et naturlig neste kriterium for utdeling av belønningsmidler vil være en vurdering av planlagte transporttiltak. Byområder med ferdige tiltaksplaner bør kunne få tildelt midler som er tilgjenglige gjennom belønningsordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til de tiltak og løsninger som ble presentert i Høyres kollektivtransportplan fra april 2011.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den svært vellykkede satsingen fra regjeringen Bondevik II med å få på plass belønningsordningen for kollektivtrafikk. Dette medlem prioriterer sterkere satsing enn regjeringen på kollektivtrafikk i de store byene, slik at bilbruk kan reduseres og kollektivandelen økes, og viser derfor til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der belønningsordningen for kollektivtrafikk foreslås økt med 50 mill. kroner.

Bompengeretningsliner – Fritak for bompengar for kollektivtrafikken

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at rutegåande kollektivtransport som hovudregel har fritak for bompengebetaling etter takstretningslinene. Dette er gjeldande for alle bomstasjonar med AutoPASS-innkrevjing. Det er berre to bompengeprosjekt som ikkje gir fritak for rutegåande kollektivtransport: Nordkapp bompengeselskap og Atlanterhavstunnelen, der Nordkapp bompengeselskap er venta nedbetalt sumaren 2012. Fritaket vil bli vurdert nærare i samband med neste gjennomgang av takstretningslinene for bompengeprosjekt. Dette arbeidet vil starte opp i 2012.

Tilskudd til tilgjengelighetstiltak

Komiteen ser positivt på at ordningen videreføres. Det er viktig med fokus på å gjøre hele reisekjeden universelt utformet. Komiteen ser fram til evalueringen av ordningen som er igangsatt.

Kollektivtransport i distriktene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener god kollektivtransport i distriktene er viktig for bolyst og for å opprettholde bosetting over hele landet. Flertallet merker seg at evaluering av ordninga viser at brukerne er svært fornøyd med tilbudet, og at det er behov for en statlig stimuleringsordning for å nå målet om bedre kollektivtransport i distriktene.

Flertallet viser til at bestillingstransport med taxi er en viktig del av ordningen med kollektivtransport i distriktene.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på drosje som et viktig supplement til kollektivtrafikken. Drosjene har en spe-sielt viktig rolle innenfor syketransport, TT-reiser og tilknytnings- og bestillingstrafikk til og fra kollektivtransporten i distriktene. Dette flertallet vil framheve viktigheten av at drosje er med i helhetsvurderingen i utviklingsprosjekter for kollektivtransport i distriktene. Dette flertallet vil i den forbindelse vise til sitt representantforslag om moderne rammebetingelser for taxinæringen i Dokument 8:77 S (2010–2011), og transport- og kommunikasjonskomiteens behandling av forslaget i Innst. 277 S (2010–2011) der komiteens flertall Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å åpne for tildeling av løyver også direkte til profesjonelle aktører organisert som en ordinær bedrift.»

Dette flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i 2012 legge frem egen melding om drosjenæringens rammebetingelser og nødvendige lovendringer.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at gode veier er helt avgjørende for bolyst. Disse medlemmer viser til at kollektivtransport i distriktene i all hovedsak handler om busstransport, og at busstransporten blir mer effektiv jo bedre veier man har. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sin storsatsing på veier i hele landet, jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med tunge funksjonshemninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er godt fornøyd med at regjeringen foreslår å sette i gang et nytt forsøk med forbedret tilbud til TT-brukerne med tunge funksjonshemninger. Det er positivt at fylkeskommunene, Nav og de funksjonshemmedes organisasjoner får delta i den konkrete utformingen av forsøket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at post 60 også omfatter samordning av bestillingstransport og TT-tjenesten. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til representantforslag 30 S (2010–2011), og vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten, og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene.»

Bybaner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at opposisjonspartiene er svært splittet i synet på Bybanen i Bergen. Høyre og Kristelig Folkeparti er for en videre satsing, mens Fremskrittspartiet er mot en videre utbygging av bybanen. Disse medlemmer konstaterer at Bybanen allerede etter vel et års drift er en formidabel suksess målt i trafikktall og fornøyde passasjerer. Samtidig er det kapasitetsproblemer særlig i rushtrafikken. Disse medlemmer vil derfor bidra til at lokale og nasjonale myndigheter samarbeider om en videre utbygging av bybanen som et ledd i en helhetlig satsing på kollektivtrafikk, sykkel og redusert biltrafikk i Bergens-området.

Disse medlemmer viser også til at regjeringspartiene varsler en nasjonal satsing på bybaner og kollektivtrafikk i neste nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under «Transport- og trafikkutfordringer i Bergensregionen». Disse medlemmer anbefaler ikke videre utbygging av Bybanen i Bergen. Denne løsningen har så langt ikke hatt en dokumenterbar effekt på kollektivandelen innen persontransport i Bergen og er finansiert gjennom ekstra transportskatt på veibruk i Bergen. Disse medlemmer peker også på at bybaner (light rail) ikke er koblet til det nasjonale jernbanenettet og krever mye reservert gategrunn. Bybaner fremstår derved som en transportmessig mindre effektiv løsning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig at staten tar et større direkte ansvar for utbygging av bybaner. Disse medlemmer viser til suksessen med bybane i Bergen. Bybanen i Bergen er nå på plass og det er gjort tiltak for å gjøre det billigere og enklere å reise kollektivt i Bergen. Disse medlemmer mener staten må bidra for å sikre en god og videre utvikling av bybanen i Bergen. Disse medlemmer er tilhenger av at kollektivprosjekt kan finansieres gjennom bompenger, men viser til det problematiske ved at bompenger skal være primærkilden til finansiering av bybane. Kostnadene er store, og det er viktig at økt biltrafikk ikke blir et premiss for utbygging av bybane, all den tid målet er å redusere biltrafikken. Med bompenger som viktig finansieringskilde for miljøvennlige prosjekt som Bybanen, fjerner staten et insentiv til å redusere biltrafikken, samtidig som staten fraskriver seg ansvaret for å utvikle gode kollektivsystemer i byene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 30 mill. kroner i oppstartsbevilgning til en statlig tilskuddsordning for bybaner.

3.14.2.2 (ny) Post 61 Styrking av kollektivtrafikken – Storbypakke

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at transportløsningene for landets største byer – Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim – er av avgjørende viktighet for hele landets transportnett og for verdiskaping over hele landet. Disse medlemmer viser til sitt forslag om en storbypakke på 100 mrd. kroner i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), og oppfølgingen av dette i Innst. 2 S (2011–2012):

«Stortinget ber Regjeringen opprette et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim»”

Disse medlemmer viser til at det i tillegg til investeringene fondet finansierer er behov for et årlig tilskudd til drift av storbyrelatert kollektivtransport i de største byene, og vil på denne bakgrunn øke posten med 506,9 mill. kroner. Disse medlemmer viser til sin tabell over fordelingen av midlene i merknadene til kap. 1330 post 60.

3.14.2.3 (ny) Post 61 Belønningsordning gang- og sykkelveier

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til den målrettede satsingen på sykkel og sykkelveier som flere av våre byer legger opp til i sine transport- og arealplaner. Flertallet peker på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående og syklende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om 50 mill. kroner til belønningsordningen for trygge skoleveier utover regjeringens forslag. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader til post 71 Tilskudd til gang- og sykkelveier, trygge skoleveier.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener staten også må trå til med finansiering for å sikre at tilstrekkelige midler bevilges dette formålet. Disse medlemmer mener derfor det må opprettes en statlig støtteordning som belønner kommuner som satser på bygging av gang- og sykkelvei. Disse medlemmer understreker at ordningen ikke må resultere i statlig overstyring av lokal politisk vilje. Disse medlemmer viser til Kristelig Folkeparti og Høyres alternative statsbudsjetter, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til en belønningsordning for gang- og sykkelveier.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei.»

3.14.2.4 Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes

Komiteen er svært tilfreds med at regjeringen har inngått avtale med Hurtigruten ASA om kystruten Bergen–Kirkenes for en periode på åtte år, fra 1. januar 2012. Avtalen innebærer daglige seilinger mellom Bergen og Kirkenes og til 32 havner hele året. Komiteen understreker at kystruten er svært viktig for persontransport og frakt av gods for befolkninga langs kysten. Det er også gledelig å se at passasjertallet har økt, og NRKs dekning av hurtigruteskipet «Nord-Norge»’s seilas fra Bergen til Kirkenes demonstrerte på en enestående måte betydningen av kystruten.

Komiteen registrerer at Kystruten Bergen–Kirkenes oppnådde en regularitet på 96,6 pst. i 2010, som er positivt. Kystruten kan i enkelte tilfeller, som svært dårlig vær, være eneste fremkomstmiddel for persontransport og godsbefraktning, og komiteen vil derfor understreke viktigheten av høy regularitet.

Komiteen vil understreke viktigheten av et godt sjøtransporttilbud på strekningen Bergen–Kirkenes. Komiteen vil også bemerke at rutens regularitet kan gjøre den godt egnet til prøveprosjekter med landstrøm.

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har likevel merket seg at regjeringen nå bruker nesten like mye på Hurtigruten (738,5 mill. kroner) som de gjør på trafikksikkerhetsstiltak (746,6 mill. kroner). Disse medlemmer viser til sine kritiske merknader til anbudsprosessen i Innst. 13 S (2010–2011). Disse medlemmer viser til komiteens behandling av statsbudsjettet for 2010 i Innst. 13 S (2009–2010), der disse medlemmer la til grunn at det i forbindelse med ny utlysing av tjenestekjøp på kystruten Bergen–Kirkenes, også måtte gjennomføres ny analyse av transportbehovet på strekningen.

Post 71 (ny) Tilskudd til gang- og sykkelveier, trygge skoleveier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at investeringer i trygge skoleveier gir god trafikksikkerhetsgevinst, og mener at utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier må prioriteres. Disse medlemmer ønsker en egen belønningsordning for trygge skoleveier, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om en belønningsordning for å sikre skoleveiene.»

Disse medlemmer ønsker å sette av 50 mill. kroner til dette formålet i 2012, jf. disse partiers forslag til alternativt statsbudsjett 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at pengene skal brukes til å gjenopplive «Aksjon skolevei» som forsvant i 2001. Disse medlemmer påpeker at ordningen var utformet slik at når staten bidro med 50 mill. kroner, så ville dette utløse minst like mange millioner til dette formålet fra kommunenes side.

3.14.2.5 Post 75 Kompensasjon til distriktene for forskjeller i drivstoffpriser

Komiteen støtter overføring av rammen til Kommunal- og regionaldepartementets MERKUR-program.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker lavere nybilavgifter og lavere drivstoffavgifter i hele landet. Disse medlemmer viser til sitt forslag om å kutte drivstoffavgiftene med en krone pr. liter i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, tilsvarende 2,8 mrd. kroner i avgiftsreduksjon. Disse medlemmer påpeker at dette utgjør vesentlig mer pr. liter enn regjeringens opprinnelige forslag om å kompensere distriktene for forskjeller i drivstoffprisene. Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen ikke har greid å få på plass en ordning som er i tråd med statsstøtteregelverket, og at rammen fra 2011-budsjettet derfor foreslås overført til Kommunal- og regionaldepartementets Merkur-program.