Komiteen vil vise til at Bufetat blei oppretta mellom anna for å utvikle eit betre barnevern og familievern med god økonomisk kontroll. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal sikre at regionane utnyttar ressursane godt, og er ansvarleg for at regionane når sine mål. Vidare vil komiteen vise til at det er direktoratet si oppgåve å nå måla med reforma frå 2004 med dei ressursane som står til disposisjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at eit av fokusområda i Program 2010 har vore opphaldstid på institusjon og at det målretta arbeidet har gjeve positive resultat i form av redusert opphaldstid og færre barn med opphaldstid på over to år. Flertallet vil understreke at målet er at alle barn som treng tenester frå barnevernet, får tilbod av riktig kvalitet og til riktig tid. Flertallet støttar at arbeidet held fram for at fleire barn og unge skal få alternative tilbod til institusjon der det er formålstenleg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) viser omfattende dokumentasjon at det fortsatt er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 49 800 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2010, noe som utgjør en økning på 7,1 prosent fra 2009.

Disse medlemmer viser til at det er ventet en ytterligere økning i antall barn som vil trenge hjelp fra det statlige barnevernet i året som kommer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at dokumentasjonen av svikt og det stadig økende behovet viser at det er nødvendig med en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan for barnevernet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Stortingets behandling av Dokument 8:21 S (2009–2010), jf. Innst. 186 S (2009–2010) om opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning. Disse medlemmer viser til at full barnevernsdekning innebærer nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tilsynsførere, samt rett til ettervern fram til 23 år for unge med tiltak etter barnevernloven.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil vise til at posten omfattar mellom anna lønsutgifter, utgifter til leige og drift av lokale, utgifter til opplæring og andre utgifter til varer og tenester i det statlege, regionale barnevernet. Posten dekkjer òg driftsutgifter ved statlege barnevernsinstitusjonar og drift av andre statlege barnevernstiltak.

Komiteen vil vise til at forslaget til nye reglar i barnevernlova om mellombels plassering av barn som er utsette for menneskehandel i institusjon, har vore på høyring og vil bli fremma for Stortinget.

Komiteen vil understreke at det er hensynet til hva som er barnets beste som skal være avgjørende for valg av tiltak og eventuelle plasseringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at de føringene som legges fra regjeringen om hva slags type tiltak som er best, strider mot prinsippet om barnets beste.

Komiteen vil vidare vise til at det blir føreslått å auke løyvinga på kapitlet reelt med 8,5 mill. kroner til meirutgifter som følgje av lovendringa og støtter dette. Fleirtalet viser òg til omtale under kap. 572 post 60 Innbyggertilskudd, for Kommunal- og regionaldepartementet, der det blir føreslått ein tilsvarande auke i løyvinga for å dekkje Oslo kommune sin del av meirutgiftene som følgjer av lovendringa.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at det er venta ein auke i talet på barn og unge med tiltak i det statlege barnevernet, og er vidare kjent med at det er ei vriding frå mindre bruk av institusjon til meir bruk av fosterheimar. Fleirtalet vil vise til at denne vridinga har ei barnevernsfagleg grunngjeving og støtter dette.

Fleirtalet vil vise til at det er venta ein kostnadsreduksjon som følgjer av at vridinga er høgare enn meirutgiftene som følgjer av at fleire barn og unge har tiltak i regi av etaten. Fleirtalet støtter regjeringa i at ein forutset at etaten i større grad utnyttar sitt eige tiltaksapparat, og legg til grunn at det er barnets behov som avgjer kva slags tilbod som skal gjevast.

Fleirtalet vil vidare vise til at det samla sett blir føreslått ei løyving på posten på 3 433,5 mill. kroner i 2012 og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer, og mener at Barne–, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har blitt en byråkratisk og ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Disse medlemmer vil understreke at det statlige barnevernet har vokst seg til en statlig koloss, er kostbart og tungrodd. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i budsjettet ut over regjeringens satsing og har i den forbindelse redusert bevilgningene til driftsutgifter til den statlige forvaltningen av barnevernet, for å prioritere en styrket førstelinjetjeneste i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer viser også til innsparingsmuligheter i administrasjonen og i driften av de statlige institusjonene. Disse medlemmer mener økt samarbeid med lokalt barnevern er av avgjørende betydning, og viser for øvrig til disse partiers alternative budsjett for 2012, og egne merknader under kap. 854 post 60.

Komiteens medlemmer fra Høyre er skeptiske til det ensidige fokuset på økt bruk av hjelpetiltak i hjemmet og vridning i bruk av fosterhjem fremfor institusjon, uten at man har tilstrekkelig barnevernsfaglig dokumentasjon på at dette er til det beste for barna.

Disse medlemmer registrerer at flertallet viser til at det er barnevernsfaglige begrunnelser for denne vridningen. Disse medlemmer viser til at det er barnevernsfaglige miljøer som er skeptiske til denne ensidige bruken av fosterhjem og hjelpetiltak i hjemmet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 og den omprioriteringen som gjøres ved å redusere kap. 855 post 1 Driftsutgifter, med 500 mill. kroner for å øke bevilgningene til kap. 854 post 60 Kommunalt barnevern, med 200 mill. kroner og kap. 855 post 22 Kjøp av private barneverntjenester, med 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og viser til omprioriteringen som gjøres ved å redusere kap. 855 post 1 Driftsutgifter, med 260 mill. kroner for å øke bevilgningene til kap. 854 post 60 Kommunalt barnevern, med 110 mill. kroner og kap. 855 post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, med 150 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner bevilget over denne posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen vil vise til at posten dekkjer utgifter til forsking, utviklingstiltak og opplæring for å styrkje kvaliteten og effektiviteten i barnevernet. Dette gjeld mellom anna etablering og utprøving av nye metodar i barnevernet og studiar av effektane av ulike behandlingsopplegg. Vidare merkar komiteen seg at posten er føreslått redusert med 0,4 mill. kroner i samband med interne omprioriteringar og at midlane er føreslått omprioriterte som følgje av at eit prosjekt blir ferdigstilt i 2011. Komiteen vil vidare vise til at det blir føreslått å samle tilskotet til metodeutvikling ved Atferdssenteret og tilskotet til Barnevernets utviklingssenter, og støtter dette.

Komiteen viser til at midlene dekket også «Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord» (RKBU-Nord) og «Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Vest» (RKBU-Vest).

Post 22 Kjøp av private barneverntenester

Komiteen vil vise til at posten dekkjer kjøp av private barnevernstiltak.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser vidare til, på lik linje med post 1, at ein føreset at etaten i større grad utnyttar sitt eige tiltaksapparat, og at kjøp av private tenester blir redusert.

Komiteen vil likevel vise til at offentlege, kommersielle og ideelle aktørar er gjensidig avhengig av kvarandre. Utan ein velfungerande stat fungerar ikkje privat sektor, og ideelle og kommersielle aktørar utgjer ein viktig og selvfølgeleg del av velferdssamfunnet.

Komiteen meiner også at private, kommer-sielle institusjonar skal vere eit viktig supplement til statlege institusjonar.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, vil likevel påpeike at ideelle aktørar vil bli prioritert framfor andre private aktørar. Fleirtalet er glad for denne prioriteringa, og viser til at det er lyst ut eigne konkurransar for dei ideelle aktørane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at private barnevernsinstitusjoner sitter på mye og variert kompetanse. De private institusjonene har vist seg å være fleksible og egnet til å gi barna skreddersydde tiltak med gode resultat. Disse medlemmer mener det er svært urovekkende at regjeringen legger opp til at egne tiltak og tiltak i hjemmet skal benyttes foran private alternativ. Disse medlemmer mener at det er hensynet til hva som er barnets beste som skal tillegges mest vekt i valg av tiltak, ikke hvem som driver tiltaket. Disse medlemmer er bekymret for situasjonen mange av de private barnevernsaktørene befinner seg i på grunn av rammebetingelse de er stilt overfor. Disse medlemmer mener en i det statlige barnevernet burde skille mellom de som bestiller og de som utfører barnevernstjenester. Disse medlemmer vil igjen påpeke at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig tilsyn som fører tilsyn med både offentlige og private institusjoner. Det bør i tillegg innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting av innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer mener alle barn i barnevernet skal ha et tilpasset tilbud av høy kvalitet i rett tid. Disse medlemmer mener det skal være likebehandling av offentlige og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle tiltak som inngår i statens avtaler om plassering skal være offentlig godkjent, offentlig kvalitetssikret og offentlig finansiert, og de skal være underlagt offentlig tilsyn og kontroll. For å sikre at det velges riktig tiltak av god kvalitet for det enkelte barn, er det viktig med stor grad av åpenhet om innhold og kvalitet i det tilbudet barnevernet har. Informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig for alle, herunder foreldre og foresatte, barnevernsansatte, forskere, politikere, journalister og andre som har interesse av å få tilgang på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner og tiltak. I dag er det begrenset informasjon tilgjengelig om de tiltak staten har inngått avtaler med og det er heller ikke lett tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse medlemmer har foreslått at det etableres en portal med oversikt over alle godkjente barne-verns-tiltak, deres innhold og kvalitet, herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet, metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109 S (2009–2010), Innst. 359 S (2009–2010). En slik åpenhet vil bidra til bedre kvalitet, en mer treffsikker plassering og kan være grunnlag for en likebehandling av offentlige og private.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til komiteens innstilling til Barne-, likestillings- og integreringsdepartementets budsjettproposisjon for 2010 (Innst. S. 14 (2009–2010)) side 38 der komiteens flertall uttaler at forutsigbarhet og langsiktighet i barnevernet best kan ivaretas med bruk av offentlige institusjoner og institusjoner i regi av ideelle organisasjoner. Flertallet viser videre til følgende merknader fra Innst. 359 S (2009–2010), jf. Dokument 8:109 S (2009–2010):

«Flertallet er enig med statsråden i dette og vil understreke at alle private aktører ikke kan sees under ett. Ideelle organisasjoner og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. (…) Disse har spesielle kvaliteter, verdier og vilkår som må verdsettes og tas i betraktning. (…) For at de ideelle institusjonene skal kunne utvikle seg videre på sine egne premisser må disse gis vilkår som er tilpasset deres kvaliteter og særpreg. Flertallet er tilfreds med at private kommersielle institusjoner fortsatt er og skal være et viktig supplement til statlige institusjoner og institusjoner drevet av private ideelle organisasjoner.»

Flertallet viser til at ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører.

Flertallet viser til at helse-, omsorgs- og sosial-sektorene er dårlig egnet for anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Særlig innen barnevernet er det viktig med kvalitet og langsiktighet.

Komiteen mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammevilkår for det ideelle barnevernet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er viktig at staten samarbeider med ideelle aktører om rekruttering av fosterhjem i en situasjon der en mang-ler fosterhjem.

Flertallet viser til omtale av regjeringens tiltak for å gi de ideelle organisasjonene som leverer helse- og sosialtjenester til det offentlige, mer forutsigbare rammevilkår i Prop. 1 S (2011–2012) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Flertallet viser til at regjeringen nå varsler at den vil gjennomføre flere tiltak for å sikre at de ideelle non-profitbaserte aktørene på helse- og velferdsfeltet fortsatt skal være en del av velferdstilbudet. Flertallet vil videre peke på at Helse Sør-Øst har besluttet å inngå løpende avtaler, såkalte samarbeidsavtaler, innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Flertallet viser videre til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet nå arbeider med å vurdere tiltak som kan bidra til bedre anskaffelser og mer forutsigbare rammevilkår for leverandørene innenfor barnevernet. Flertallet vil også peke på avgjørelsen som Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) traff 13. juli 2011. Flertallet viser til at regjeringen mener denne avgjørelsen vil kunne gi økt fleksibilitet ved anskaffelser og at FAD vil foreta en nærmere analyse av de muligheter for økt handlingsrom avgjørelsen gir.

Komiteen viser til at regjeringen har tatt et initiativ overfor frivillig sektor med sikte på å utvikle nye samarbeidsformer. Regjeringen ønsker at dialogen skal synliggjøre hvordan de ideelle organisasjonenes særtrekk og kvaliteter som tjenesteleverandør kan mobiliseres i arbeidet for å nå de overordnede målene innen helse- og sosialsektoren og tjenester av god kvalitet til riktig pris.

Komiteen vil vise til at regjeringen ønsker å videreføre dialogen med ideelle organisasjoner som tjenesteleverandør med sikte på å inngå en samarbeidsavtale om overordnede prinsipper for et godt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens siktemål om å inngå en slik avtale på nasjonalt nivå, samt til regjeringens oppfordring til kommunene om å inngå tilsvarende samarbeid med ideelle organisasjoner og frivilligheten i kommunen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil videre peke på Barnevernpanelets anbefaling om å erstatte dagens anbudsordning med langvarige driftsavtaler, og at man avvikler bruk av aktører med profittmotiv. Dette medlem viser til at panelet mener:

«… at en viktig målsetting er å bevare ideelle aktører innen barnevernet og å legge til rette for forhold som gir stabilitet, forutsigbarhet, trygghet og ro for barn og unge som får et tilbud gjennom ideelle aktører i barnevernet og også for de ansatte der.»

Panelet viser til at

«… markedstenking med konkurranseutsetting og anbudsordninger i barnevernet skaper uro og mangel på forutsigbarhet, for barn og unge, og for dem som skal drive tiltakene. Stabilitet og kontinuitet trues, i virksomheter som har som mål å skape akkurat det. I tradisjonelle anbudskonkurranser avgjør oftest kortsiktige økonomiske kriterier. I dag melder ideelle og små, gode, og tradisjonsrike kommersielle aktører om at de skvises ut, fordi det offentlige klart signaliserer at offentlige tiltak skal prioriteres eller fordi de ikke klarer å presse prisene like lavt som store kommersielle aktører klarer. Å sette mennesker ut på anbud viser at økonomi er et styrende premiss. Dagens ordning med anbud kan i stedet føre til kortvarige omsorgstiltak og stadige flyttinger, og det kan svekke barn og unges behov for trygghet, stabilitet og mulighet for medvirkning. Anbudsordninger og konkurranseutsetting rammer også de ansattes lønnsforhold og muligheten for å gjøre en best mulig jobb for og med barn og unge. Uforutsigbarheten, mener panelt, medfører usikre ansettelsesforhold, variabelt lønnsnivå og slitasje. Det kan gjøre det vanskelig å rekruttere og beholde godt kvalifiserte medarbeidere.»

Dette medlem viser til at det er mange gjenstående utfordringer på dette området, og at arbeidet med bedre rammevilkår for ideelle aktører må fortsette. Dette medlem viser til at mange virksomheter er i en akutt situasjon og vil kunne bli nedlagt i løpet av kort tid. Derfor må tiltak iverksettes raskt. Dette medlem mener løpende avtaler med ideelle tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere. Dette medlem ber regjeringen sikre at det eksisterende handlingsrommet benyttes og at flest mulig innkjøp av helse- og sosialtjenester skjer gjennom direkteanskaffelser fra ideelle aktører, uten konkurranse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, hvor partiet øker midlene til kjøp av private barnevernstjenester med 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og foreslår og øker denne posten med ytterligere 150 mill. kroner utover regjeringens forslag

Post 45 Større nyinnkjøp og vedlikehald

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 60 Tilskot til kommunane

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Ny Post 61 Tilskudd til opplæringstiltak for barnevernsbarn

Komiteen meiner at det ikkje er akseptabelt at barn i barnevernets omsorg ikkje går på skulen. Komiteen vil vise til at barn under barnevernets omsorg har dei same rettane og krava som andre barn, og at barnevernstenesta har som plikt å følje opp desse. Komiteen vil påpeke viktigheita av at barnevernstenesta samarbeider godt med både kommunen og fylkeskommunen, og skulen barnet skal gå på.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av å styrke barnevernet og sette inn tiltak tilpassa kvart enkelt barn. For fleirtalet er det viktig å ikkje skape nye forskjellar som skil barn som slit frå andre barn, og er såleis svært skeptisk til å etablere eigne utdanningsopplegg for barn under barnevernets omsorg.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, vil samtidig vise til regjeringas NY GIV satsing, som er ein nasjonal dugnad for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring.

Dette fleirtalet vil vise til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet har sett i gang eit langsiktig arbeid for å betre barnevernsbarns tilknyting til skulen. Dette fleirtalet merkar seg at fyrste arrangement var ei brukarhøyring i februar 2011. Dette fleirtalet vil peike på at det parallelt med dette er satt i gang innsats på ei rekke område for å styrkje tilknytinga til skulen og skuleresultata til barn i barnevernet og marginaliserte unge. Vidare vil dette fleirtalet vise til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet også har sett i gang Losprosjektet i 14 utvalde kommunar i 8 fylke. Dette prosjektet er retta mot ungdom som særleg slit med å meistre skulen og arbeidslivet, der målgruppa er ungdom i alderen 14–23 år som er i risikosona for å falle utanfor skule og arbeidsliv. Vidare vil dette fleirtalet vise til at prosjektet «Saman for læring» som er eit samarbeid med Bergen kommune òg er ein del av den viktige satsinga på fosterheimar. Dette fleirtalet vil også peike på at det har blitt utarbeidd ein rettleiar «Oppfølging av skule og opplæring for barn og unge som bur i fosterheim og institusjon» i desember 2010/januar 2011. Dette fleirtalet vil vise til at Bufdir i 2011 har auka merksemda på korleis institusjonane tar vare på/ sikrar skule og opplæring ved etterføljande kontroll av private og kommunale institusjonar og oppfølging av statlege institusjonar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at regjeringen burde ha et enda sterkere fokus på barn i barnevernets skolegang, og vil understreke hvor viktig utdanning er for mulighetene den enkelte har til å klare seg resten av livet.

Disse medlemmer mener at utdanning og jobb er blant de viktigste arenaene for å utvikle oss som mennesker. For barn i barnevernet er det spesielt viktig å inkluderes i disse fellesskapene for og ta del i denne utviklingen. Disse medlemmer viser til Barnevernundersøkelsen fra 2010 som viste at mange barn i barnevernet ikke går på skole. Disse medlemmer viser videre til at fylkesmennene har meldt fra om brudd på opplæringsloven for barn i barnevernet i alle fylker. Fylkesmennene har heller ingen oversikt over situasjonen for barn under omsorg av barnevernets opplæringssituasjon. Disse medlemmer er bekymret over hva slags konsekvenser dette vil ha for barna resten av livene deres. Derfor vil disse medlemmer styrke innsatsen til opplæring for barn i barnevernet gjennom en ordning med utplassering i bedrift for barn i barnevernet og andre tiltak som gir barnevernsbarn den opplæringen de har krav på.

Derfor vil komiteens medlemmer fra Høyre styrke innsatsen for å sikre barns rett til opplæring gjennom å opprette en egen tilskuddsordning for å gi barnevernsbarn den opplæringen de har krav på. Dette kan være støtte til ordninger med utplassering i bedrift eller andre typer opplegg som sikrer hvert barn tilpasset undervisning ut ifra de spesielle problemstillingene barn i barnevernet har i forhold til andre barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at tiltak for å styrke innsatsen for barn og unges opplæring som er under barnevernets omsorg, ikke nødvendigvis betyr at en skal opprette egne utdanningsopplegg, slik flertallet viser til, men finne tiltak som er tilpasset den enkeltes utfordringer når det kommer til utdannelse. Disse medlemmer vil styrke innsatsen og fokuset i barnevernet for å sikre alle barn den skolegangen de har krav på.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og bevilger 30 mill. kroner til dette formålet.