Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Khalid Mahmood, Hadia
Tajik og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg
og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristine Kvam, fra
Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til representantforslaget.
Komiteen mener at private skoler
er et viktig supplement til den offentlige skolen. Menneskerettighetsloven
§ 2 nr. 2 understreker at foreldre og elever skal kunne velge andre
skoler enn de offentlige. For at dette skal kunne bli en reell valgmulighet
for elever og foreldre, og for at disse skolene også framover skal
kunne gi god og oppdatert opplæring, er det viktig å sikre disse skolene
gode og forutsigbare rammebetingelser. Komiteen viser
til at private skoler etter privatskoleloven har rett til driftstilskudd
tilsvarende 85 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Til grunn for tilskuddsgrunnlaget
ligger gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den offentlige
skolen. De resterende 15 pst. av tilskuddsgrunnlaget kan skolene
kreve inn som skolepenger. Dette gjelder likevel ikke private skoler
for funksjonshemmede elever som får 100 pst. statstilskudd. Tilskuddsgrunnlaget
blir beregnet ved hjelp av tall fra KOSTRA, kommunenes og fylkeskommunenes
innrapportering av utgifter til staten. I KOSTRA ligger det tall
for kommunene og fylkeskommunenes utgifter til grunnskoleopplæring
og videregående opplæring. I forbindelse med beregning av satser
per elev til de private skolene korrigeres tilskuddsgrunnlaget for
utgifter som kun påføres de offentlige skolene, samt at det korrigeres
for utgifter som påføres begge skoleslag, men som ikke fanges opp
i KOSTRA.
Komiteen er kjent med at private
skoler finner tilskuddsordningene kompliserte. Kunnskapsdepartementet
og Utdanningsdirektoratet har derfor de siste årene foretatt flere
gjennomganger av beregningsmodellene, jf. brev 14. juni 2011 fra statsråd
Kristin Halvorsen. Intensjonen fra departementets side har vært
å sikre at tilskuddsnivået på best mulig måte gjenspeiler de faktiske
kostnadene ved de offentlige skolene:
«1. Gjennomgang av beregningsmodellen til private
grunnskoler (To endringer:
kommunekorreksjonsordningen
faset ut i 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) og Prop. 1 S (2009–2010),
ny beregningsmodell innført i statsbudsjettet 2011, jf. Prop. 1
S (2010–2011))
2. Gjennomgang av beregningsmodellen
til private videregående skoler (konklusjon i statsbudsjettet for
2010 om at endringer ikke var nødvendig, jf. Prop. 1 S (2009–2010))
3.
Gjennomgang av beregningsmodellen til de private internasjonale
skolene (konklusjon i statsbudsjettet for 2011 om at endringer ikke
var nødvendig, jf. Prop. 1 S (2010–2011))
4. Gjennomgang
av tilskuddsmodellen til de private maritime skolene (ny modell
innført i 2010, jf. Prop. 1 S (2009–2010))»
Privatskoleorganisasjonene har vært involvert
i disse gjennomgangene.
Komiteen registrerer at privatskoleorganisasjonene
fortsatt mener det er behov for oppklaringer og korrigeringer av
modellene og justeringer av tilskuddsordningene. Det er bl.a. reist
spørsmål ved om alle driftsutgifter til skolebygg faktisk gjenspeiles
i driftsutgiftene. Privatskoleorganisasjonene har videre pekt på
at manglende vedlikehold ved offentlige skoler fører til at skolene
til slutt må rehabiliteres, og at dette ikke føres som driftsutgifter,
men som investeringskostnader.
Komiteen vil understreke betydningen
av å ha mest mulig enkle og omforente beregningsmodeller for private
skoler med rett til statstilskudd. De årlige budsjettdebattene er
tjent med at de primært dreier seg om hvilke økonomiske rammebetingelser
disse opplæringsinstitusjonene bør ha for å oppfylle intensjonene
i privatskoleloven, og ikke om fortolkning og praktisering av beregningsmodeller
og regelverk.
Komiteen understreker at det
er viktig med fortsatt tett kontakt mellom departementet og privatskoleorganisasjonene
for å sikre en mest mulig lik forståelse av regelverk og modellbruk, og
hvilke kriterier som skal danne grunnlaget for beregning av tilskuddet
til disse skolene.
Komiteen viser til at kommunal
sektors løpende utgifter til skole, inkludert utgifter til vedlikehold,
skal regnes med i tilskuddene, men ikke investeringskostnader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener videre at det ikke kan være aktuelt å inkludere kommuners
investeringskostnader til skolebygg i grunnlaget, da dette vil utgjøre
en betydelig statlig finansiering av private aktørers mulighet til
erverv av eiendommer.
Flertallet merker seg at departementet løpende
følger situasjonen rundt tilskudd til private skoler og har dialog
med privatskoleorganisasjonene om beregningene. Flertallet mener derfor
at det ikke er behov for ny gjennomgang av kriterier og beregningsmodeller
på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil særlig påpeke
at manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til
en økonomisk presset situasjon for mange friskoler.
Disse medlemmer mener en gjeninnføring
av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende grep for å sikre
en likere behandling av offentlige skoler og friskoler. Disse
medlemmer viser til at gjeninnføring av kapitaltilskudd
har vært et prioritert krav fra friskoleorganisasjonenes side, i
tillegg til ønsket om at avskrivninger må tas inn i skolenes tilskuddsgrunnlag
og økt tilskuddsprosent.
Disse medlemmer påpeker at intensjonen
i privatskoleloven er at godkjente skoler som ikke drives av det
offentlige, skal få dekket 85 pst. av sine kostnader gjennom tilskudd.
Disse skolene har de samme krav til bemanning, lokaliteter og faglige
planer som den offentlige skolen, og er i tillegg underlagt streng
kontroll. Skoleslaget opplever likevel en rekke tilfeller der det
er forskjellsbehandling. Dette gjelder f.eks. andel av ekstra finansieringspakker
til skole, håndtering av «20-dagersregelen», tidspunkt for elevtelling og
ikke minst kapital- eller husleiekostnader.
Disse medlemmer mener også det
er grunn til å se på rutinene for innrapportering av kostnader til
lokaler i KOSTRA. Tilbakemeldinger viser store forskjeller i hvordan
dette håndteres i de forskjellige kommuner.
Disse medlemmer mener derfor
det er viktig med en gjennomgang av grunnlaget for finansieringen
av friskolene for å sikre at intensjonen i privatskoleloven følges,
og støtter dokumentets forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at skoler som ikke er offentlig eid ikke bare har samme krav
til infrastruktur, men også, i motsetning til offentlig eide skoler, er
underlagt et kontrollregime med reelle sanksjonsmuligheter. Disse
medlemmer viser til at komiteen legger til grunn at det
er en menneskerett for foreldre og barn å ha mulighet til å velge
andre skoler enn den offentlige.
Disse medlemmer finner det imidlertid
noe underlig at muligheten til å benytte seg av denne menneskeretten
skal være avhengig av foreldrenes økonomi.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett for 2011 foreslo å opprette et kapitaltilskudd på 25 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2011 hvor det ble foreslått
å opprette et kapitaltilskudd på 15 mill. kroner.