Forslagsstillerne legger med dette frem forslag til
tiltak for å styrke frivilligheten, styrke ideell sektors plass
i velferdssamfunnet og legge bedre til rette for sosiale fellesskap
i ulike deler av samfunnet.
Forslagsstillerne etterlyser flere perspektiver
og større bredde i debatten, og vil understreke at alle samfunnets
tre sektorer må med i den store velferdsdebatten. Et annet perspektiv
som også må løftes opp, er betydningen av frivillighet og det sivile
samfunn.
Det sivile samfunn er ifølge forslagsstillerne
en likeverdig pilar med stat og næringsliv. Forslagsstillerne vil
styrke frivilligheten og det sivile samfunn.
Mer enn halvparten av alle nordmenn deltar i frivillig
arbeid i løpet av et år. Forslagsstillerne viser at fordi høy sosial
kapital og tillit trolig er et av Norges fremste fortrinn som samfunn,
er det viktig å være klar over betydningen av dette og hva som kan
gjøres for å sikre at det tas vare på.
Noen later til å tro at det er en motsetning
mellom en stor stat og en stor frivillig sektor. Det er ifølge forslagsstillerne
en misforståelse. De skandinaviske landene kombinerer verdens høyeste
sosiale kapital med store offentlige sektorer. Derfor er ikke forskernes
råd for å stimulere frivillighet og sosial kapital nødvendigvis
å trekke staten mest mulig tilbake. Forslagsstillerne viser til
at staten snarere må være oppmerksom på frivillighetens karakter
og betydning, støtte opp om den og gi den gode rammevilkår.
Forslagsstillerne mener det trengs tiltak på
flere felt for å skape samfunn med høy sosial kapital og en stor
frivillig og ideell sektor: Gode statlige rammevilkår og støtteordninger
til frivillige organisasjoner og ideelle aktører, sosial kapital som
mål for samfunnsutviklingen på linje med verdiskaping og bærekraftighet,
frivillighet på timeplanen, familie- og frivillighetsvennlig arbeidsliv,
desentralisert makt og myndighet og små skoler og andre offentlige
institusjoner nær folk.
Forslagsstillerne fremhever at hensynet til
sosial kapital og frivillighet bør være et mål for samfunnsutviklingen
på linje med verdiskaping og bærekraftighet.
Forslagsstillerne vil foreslå en ordning hvor
det i første omgang identifiseres et avgrenset antall plasser i
frivillige prosjekter med sikte på at dette så raskt som mulig kan
bli et tilbud for alle 16-åringer som ønsker å gjøre en innsats
for samfunnet. De som deltar bør få studiepoeng for deltakelsen
slik de som avtjener verneplikt og siviltjeneste får.
Forslagsstillerne vil ha frivillighet og samfunnsengasjement
på timeplanen i skolen. I samfunnsfaget bør elevene ikke bare lære
om hvordan en lov blir til i regjering og storting, men om hvordan
den enkelte kan engasjere seg og gjøre sin stemme hørt i samfunnet.
Forslagsstillerne viser til at mange skoler
har gode erfaringer med å legge til rette for sosialt entreprenørskap
og frivillig arbeid på skolen. Forslagsstillerne vil innføre frivillighetsdager der
elevene kan få bestemme et prosjekt der de gjør noe for andre. Det
bør være én frivillighetsdag i løpet av ungdomsskolen og én i løpet
av videregående skole.
Forslagsstillerne viser til at folkehøyskolene
legger særlig vekt på nytenkning, personlighetsutvikling og dannelse.
Forslagsstillerne vil arbeide for å sikre disse private utdanningstilbudene gode
vilkår, som gjør at de kan utvikle seg og også i fremtiden sikre
enkeltmennesker og samfunn verdifull kompetanse. Forslagsstillerne
vil at et år på folkehøyskole skal gi fire studiepoeng.
Forslagsstillerne vil ha et avgiftssystem som fremmer
positiv utvikling samtidig som det sikrer inntekter til fellesskapet.
Forslagsstillerne vil doble skattefradraget for gaver til ideelle
organisasjoner til 24 000 kroner, og ha en mest mulig smidig overgang
til de nye EØS-tilpassede reglene for å sikre at organisasjoner «uten
nasjonalt omfang» fortsatt kan nyte godt av gavefradraget.
Forslagsstillerne tar til orde for at frivillighetssentralene
må utvikles videre til å bli sektorovergripende nærmiljøsentraler,
og det statlige tilskuddet til sentralene må økes.
Forslagsstillerne viser til at flere frivillige
organisasjoner og ideelle stiftelser driver gode behandlingstilbud
og omsorgstjenester for blant annet rusavhengige, barnevernsbarn
og eldre. Mange av disse institusjonene, som har en unik kompetanse
og tradisjoner som går forut for velferdsstaten, er nå ifølge forslagsstillerne
under press fra regjeringens anbudspolitikk.
Forslagsstillerne mener rammevilkårene for de ideelle
institusjonene må endres. Det trengs flere velferdstilbud drevet
av ideelle organisasjoner, ikke færre. Forslagsstillerne viser til
at representanter fra Kristelig Folkeparti derfor har fremmet et
representantforslag for å sikre gode, langsiktige og forutsigbare
rammevilkår for de ideelle virksomhetene. Forslagsstillerne mener
ideelle aktører innen helse- og sosialsektoren på grunn av sitt
særpreg bør få samme type løpende avtaler som de store ideelle sykehusene
har, og har derfor foreslått at kontrakter med ideelle aktører inngås
ved direkte forhandlinger i stedet for gjennom anbudsrunder. Forslagsstillerne
mener at kvalitet ikke sikres gjennom dagens anbudsprosesser. Forslagsstillerne
viser til at utfordringene knyttet til de ideelle aktørenes pensjonsforpliktelser
må løses. Regjeringen har i tråd med stortingsflertallets ønske
varslet en gjennomgang av disse spørsmålene. Forslagsstillerne krever
en snarlig løsning.
Det trengs ifølge forslagsstillerne flere tiltak
for å stimulere ideell sektor til en større rolle i velferdssamfunnet.
Forslagsstillerne vil derfor opprette et vekstfond for sosial innovasjon,
som skal gi ideelle prosjekter som har vist seg å fungere godt i
en mindre skala, mulighet til å vokse.
Tilsvarende mener forslagsstillerne at det bør etab-leres
et oppstartsfond for sosial innovasjon. Fondet skal støtte oppstart
av nye ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.
Forslagsstillerne vil ta seniorers ressurser
på alvor og vil etablere en ordning for reservebesteforeldre, som
legger til rette for at seniorer kan være «reservebesteforeldre»
for utsatte barn som ikke får omsorg fra egne besteforeldre.
Forslagsstillerne vil også etablere et program
for seniorvenner som ønsker å hjelpe voksne personer.
Forslagsstillerne viser til den britiske Frivillighetsavtalen
som åpner for at frivillige og ideelle organisasjoner kan be om
hjelp fra ansatte i offentlig og privat virksomhet som har undertegnet
avtalen. Forslagsstillerne mener Norge bør ha en liknende frivillighetsavtale,
der offentlig og private ansatte oppmuntres til å gi litt av sin
tid til frivillig arbeid.
Forslagsstillerne viser til at barns utvikling
er sterkt påvirket av sosial kapital. Særlig er den uformelle sosiale
kapitalen i familien viktig. Nære familiebånd og foreldre som involverer seg
i barnas utvikling og læring, er avgjørende for barnas skoleresultater
og evne til å fullføre skolen. Forslagsstillerne vil derfor ha en
skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke foreldrenes
involvering i sine barns skolegang. Forslagsstillerne vil også ha
et prøveprosjekt med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler
Forslagsstillerne vil også støtte at den planlagte Kristiansand
folkehøgskole blir etablert. Den vil ha som hovedtema miljø og friluftsliv,
men vil tilrettelegge forholdene for integrering og nettverksbygging
for alenemødre med småbarn.
Et annet tiltak som ifølge forslagsstillerne
har vist seg å fungere godt, er såkalte vennegrupper.
Forslagsstillerne viser til at desentralisering
av makt og institusjoner er viktig for å styrke samfunnets sosiale
kapital, tilliten til de demokratiske institusjonene og folks ønske
og mulighet for å engasjere seg. Skal en klare å styrke samfunnets
frivillighet og sosiale kapital, trengs en god balanse mellom nasjonale
og lokale tiltak. Det trengs ifølge forslagsstillerne en robust
distriktspolitikk som sikrer levedyktige bygder og lokalsamfunn
over hele landet.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen
sikre at hensyn til sosial kapital og frivillighet blir samfunnspolitiske mål
på linje med verdiskaping og bærekraftighet.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om at det etableres en frivillig samfunnstjeneste for 16-åringer.
Samfunnstjenesten avtjenes i skolens sommerferie i frivillige organisasjoner,
og bør kvalifisere til studiepoeng ved opptak til høyere utdanning.
Stortinget ber regjeringen sikre at undervisning om
hvordan den enkelte kan engasjere seg i frivillighet og i det sivile
samfunn, blir sterkere vektlagt i samfunnsfaget.
Stortinget ber regjeringen sikre at programmet Ungt
entreprenørskap blir styrket, og bidra til at det utvides til også
å omfatte sosialt entreprenørskap rettet mot å løse sosiale samfunnsutfordringer.
Stortinget ber regjeringen sikre at det
innføres en frivillighetsdag på henholdsvis ungdomsskolen og videregående
skole, hvor elevene får bestemme et prosjekt der de gjør noe for
andre.
Stortinget ber regjeringen sikre at et
år på folkehøyskole gir rett til fire studiepoeng.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om et forenklings- og avbyråkratiseringsprogram for frivillig og
ideell sektor.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om at fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner dobles
til 24 000 kroner i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet
for 2012.
Stortinget ber regjeringen bidra til at
det opprettes flere frivillighetssentraler og trappe opp det statlige
tilskuddet til sentralene.
Stortinget ber regjeringen utrede etablering
av et Vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi ideelle prosjekter
som har vist seg å løse viktige sosiale utfordringer, mulighet til
å vokse.
Stortinget ber regjeringen utrede etablering
av et oppstartsfond for sosial innovasjon, som skal støtte oppstart
av nye, ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.
Stortinget ber regjeringen opprette en
ordning med reservebesteforeldre, der det legges til rette for at
seniorer på frivillig basis kan være fosterbesteforeldre for utsatte
barn.
Stortinget ber regjeringen opprette en
ordning med seniorvenner, der det legges til rette for at seniorer
på frivillig basis kan gi ekstra assistanse til voksne personer
med hjelpebehov, enten det er funksjonshemmede, personer med alvorlige lidelser
eller andre.
Stortinget ber regjeringen sikre at det
etableres en frivillighetsavtale som åpner for at frivillige og
ideelle organisasjoner kan be om hjelp fra ansatte i offentlige
og private virksomheter som har inngått en slik avtale.
Stortinget ber regjeringen sikre at det
etableres en skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke
foreldrenes involvering i sine barns skolegang.
Stortinget ber regjeringen igangsette et
prøveprosjekt med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler. Forsøket
bør særlig rette seg mot skoler med mange minoritetselever.
Stortinget ber regjeringen sikre at skolene
legger til rette for etablering av vennegrupper, der foreldre kan
møtes sammen med sine barn til ulike uformelle aktiviteter og sammenkomster
for å skape kontakt, forståelse og tillit mellom foreldrene.
Stortinget ber regjeringen bidra til at
den planlagte Kristiansand Folkehøgskole blir etablert.»