Forslagsstillerne legger med dette frem forslag til
tiltak for å styrke frivilligheten, styrke ideell sektors plass
i velferdssamfunnet og legge bedre til rette for sosiale fellesskap
i ulike deler av samfunnet.
Forslagsstillerne etterlyser flere perspektiver
og større bredde i debatten, og vil understreke at alle samfunnets
tre sektorer må med i den store velferdsdebatten. Et annet perspektiv
som også må løftes opp, er betydningen av frivillighet og det sivile
samfunn.
Det sivile samfunn er ifølge forslagsstillerne
en likeverdig pilar med stat og næringsliv. Forslagsstillerne vil
styrke frivilligheten og det sivile samfunn.
Mer enn halvparten av alle nordmenn deltar i frivillig
arbeid i løpet av et år. Forslagsstillerne viser at fordi høy sosial
kapital og tillit trolig er et av Norges fremste fortrinn som samfunn,
er det viktig å være klar over betydningen av dette og hva som kan
gjøres for å sikre at det tas vare på.
Noen later til å tro at det er en motsetning
mellom en stor stat og en stor frivillig sektor. Det er ifølge forslagsstillerne
en misforståelse. De skandinaviske landene kombinerer verdens høyeste
sosiale kapital med store offentlige sektorer. Derfor er ikke forskernes
råd for å stimulere frivillighet og sosial kapital nødvendigvis
å trekke staten mest mulig tilbake. Forslagsstillerne viser til
at staten snarere må være oppmerksom på frivillighetens karakter
og betydning, støtte opp om den og gi den gode rammevilkår.
Forslagsstillerne mener det trengs tiltak på
flere felt for å skape samfunn med høy sosial kapital og en stor
frivillig og ideell sektor: Gode statlige rammevilkår og støtteordninger
til frivillige organisasjoner og ideelle aktører, sosial kapital som
mål for samfunnsutviklingen på linje med verdiskaping og bærekraftighet,
frivillighet på timeplanen, familie- og frivillighetsvennlig arbeidsliv,
desentralisert makt og myndighet og små skoler og andre offentlige
institusjoner nær folk.
Forslagsstillerne fremhever at hensynet til
sosial kapital og frivillighet bør være et mål for samfunnsutviklingen
på linje med verdiskaping og bærekraftighet.
Forslagsstillerne vil foreslå en ordning hvor
det i første omgang identifiseres et avgrenset antall plasser i
frivillige prosjekter med sikte på at dette så raskt som mulig kan
bli et tilbud for alle 16-åringer som ønsker å gjøre en innsats
for samfunnet. De som deltar bør få studiepoeng for deltakelsen
slik de som avtjener verneplikt og siviltjeneste får.
Forslagsstillerne vil ha frivillighet og samfunnsengasjement
på timeplanen i skolen. I samfunnsfaget bør elevene ikke bare lære
om hvordan en lov blir til i regjering og storting, men om hvordan
den enkelte kan engasjere seg og gjøre sin stemme hørt i samfunnet.
Forslagsstillerne viser til at mange skoler
har gode erfaringer med å legge til rette for sosialt entreprenørskap
og frivillig arbeid på skolen. Forslagsstillerne vil innføre frivillighetsdager der
elevene kan få bestemme et prosjekt der de gjør noe for andre. Det
bør være én frivillighetsdag i løpet av ungdomsskolen og én i løpet
av videregående skole.
Forslagsstillerne viser til at folkehøyskolene
legger særlig vekt på nytenkning, personlighetsutvikling og dannelse.
Forslagsstillerne vil arbeide for å sikre disse private utdanningstilbudene gode
vilkår, som gjør at de kan utvikle seg og også i fremtiden sikre
enkeltmennesker og samfunn verdifull kompetanse. Forslagsstillerne
vil at et år på folkehøyskole skal gi fire studiepoeng.
Forslagsstillerne vil ha et avgiftssystem som fremmer
positiv utvikling samtidig som det sikrer inntekter til fellesskapet.
Forslagsstillerne vil doble skattefradraget for gaver til ideelle
organisasjoner til 24 000 kroner, og ha en mest mulig smidig overgang
til de nye EØS-tilpassede reglene for å sikre at organisasjoner «uten
nasjonalt omfang» fortsatt kan nyte godt av gavefradraget.
Forslagsstillerne tar til orde for at frivillighetssentralene
må utvikles videre til å bli sektorovergripende nærmiljøsentraler,
og det statlige tilskuddet til sentralene må økes.
Forslagsstillerne viser til at flere frivillige
organisasjoner og ideelle stiftelser driver gode behandlingstilbud
og omsorgstjenester for blant annet rusavhengige, barnevernsbarn
og eldre. Mange av disse institusjonene, som har en unik kompetanse
og tradisjoner som går forut for velferdsstaten, er nå ifølge forslagsstillerne
under press fra regjeringens anbudspolitikk.
Forslagsstillerne mener rammevilkårene for de ideelle
institusjonene må endres. Det trengs flere velferdstilbud drevet
av ideelle organisasjoner, ikke færre. Forslagsstillerne viser til
at representanter fra Kristelig Folkeparti derfor har fremmet et
representantforslag for å sikre gode, langsiktige og forutsigbare
rammevilkår for de ideelle virksomhetene. Forslagsstillerne mener
ideelle aktører innen helse- og sosialsektoren på grunn av sitt
særpreg bør få samme type løpende avtaler som de store ideelle sykehusene
har, og har derfor foreslått at kontrakter med ideelle aktører inngås
ved direkte forhandlinger i stedet for gjennom anbudsrunder. Forslagsstillerne
mener at kvalitet ikke sikres gjennom dagens anbudsprosesser. Forslagsstillerne
viser til at utfordringene knyttet til de ideelle aktørenes pensjonsforpliktelser
må løses. Regjeringen har i tråd med stortingsflertallets ønske
varslet en gjennomgang av disse spørsmålene. Forslagsstillerne krever
en snarlig løsning.
Det trengs ifølge forslagsstillerne flere tiltak
for å stimulere ideell sektor til en større rolle i velferdssamfunnet.
Forslagsstillerne vil derfor opprette et vekstfond for sosial innovasjon,
som skal gi ideelle prosjekter som har vist seg å fungere godt i
en mindre skala, mulighet til å vokse.
Tilsvarende mener forslagsstillerne at det bør etab-leres
et oppstartsfond for sosial innovasjon. Fondet skal støtte oppstart
av nye ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.
Forslagsstillerne vil ta seniorers ressurser
på alvor og vil etablere en ordning for reservebesteforeldre, som
legger til rette for at seniorer kan være «reservebesteforeldre»
for utsatte barn som ikke får omsorg fra egne besteforeldre.
Forslagsstillerne vil også etablere et program
for seniorvenner som ønsker å hjelpe voksne personer.
Forslagsstillerne viser til den britiske Frivillighetsavtalen
som åpner for at frivillige og ideelle organisasjoner kan be om
hjelp fra ansatte i offentlig og privat virksomhet som har undertegnet
avtalen. Forslagsstillerne mener Norge bør ha en liknende frivillighetsavtale,
der offentlig og private ansatte oppmuntres til å gi litt av sin
tid til frivillig arbeid.
Forslagsstillerne viser til at barns utvikling
er sterkt påvirket av sosial kapital. Særlig er den uformelle sosiale
kapitalen i familien viktig. Nære familiebånd og foreldre som involverer seg
i barnas utvikling og læring, er avgjørende for barnas skoleresultater
og evne til å fullføre skolen. Forslagsstillerne vil derfor ha en
skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke foreldrenes
involvering i sine barns skolegang. Forslagsstillerne vil også ha
et prøveprosjekt med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler
Forslagsstillerne vil også støtte at den planlagte Kristiansand
folkehøgskole blir etablert. Den vil ha som hovedtema miljø og friluftsliv,
men vil tilrettelegge forholdene for integrering og nettverksbygging
for alenemødre med småbarn.
Et annet tiltak som ifølge forslagsstillerne
har vist seg å fungere godt, er såkalte vennegrupper.
Forslagsstillerne viser til at desentralisering
av makt og institusjoner er viktig for å styrke samfunnets sosiale
kapital, tilliten til de demokratiske institusjonene og folks ønske
og mulighet for å engasjere seg. Skal en klare å styrke samfunnets
frivillighet og sosiale kapital, trengs en god balanse mellom nasjonale
og lokale tiltak. Det trengs ifølge forslagsstillerne en robust
distriktspolitikk som sikrer levedyktige bygder og lokalsamfunn
over hele landet.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen
sikre at hensyn til sosial kapital og frivillighet blir samfunnspolitiske mål
på linje med verdiskaping og bærekraftighet.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om at det etableres en frivillig samfunnstjeneste for 16-åringer.
Samfunnstjenesten avtjenes i skolens sommerferie i frivillige organisasjoner,
og bør kvalifisere til studiepoeng ved opptak til høyere utdanning.
Stortinget ber regjeringen sikre at undervisning om
hvordan den enkelte kan engasjere seg i frivillighet og i det sivile
samfunn, blir sterkere vektlagt i samfunnsfaget.
Stortinget ber regjeringen sikre at programmet Ungt
entreprenørskap blir styrket, og bidra til at det utvides til også
å omfatte sosialt entreprenørskap rettet mot å løse sosiale samfunnsutfordringer.
Stortinget ber regjeringen sikre at det
innføres en frivillighetsdag på henholdsvis ungdomsskolen og videregående
skole, hvor elevene får bestemme et prosjekt der de gjør noe for
andre.
Stortinget ber regjeringen sikre at et
år på folkehøyskole gir rett til fire studiepoeng.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om et forenklings- og avbyråkratiseringsprogram for frivillig og
ideell sektor.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om at fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner dobles
til 24 000 kroner i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet
for 2012.
Stortinget ber regjeringen bidra til at
det opprettes flere frivillighetssentraler og trappe opp det statlige
tilskuddet til sentralene.
Stortinget ber regjeringen utrede etablering
av et Vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi ideelle prosjekter
som har vist seg å løse viktige sosiale utfordringer, mulighet til
å vokse.
Stortinget ber regjeringen utrede etablering
av et oppstartsfond for sosial innovasjon, som skal støtte oppstart
av nye, ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.
Stortinget ber regjeringen opprette en
ordning med reservebesteforeldre, der det legges til rette for at
seniorer på frivillig basis kan være fosterbesteforeldre for utsatte
barn.
Stortinget ber regjeringen opprette en
ordning med seniorvenner, der det legges til rette for at seniorer
på frivillig basis kan gi ekstra assistanse til voksne personer
med hjelpebehov, enten det er funksjonshemmede, personer med alvorlige lidelser
eller andre.
Stortinget ber regjeringen sikre at det
etableres en frivillighetsavtale som åpner for at frivillige og
ideelle organisasjoner kan be om hjelp fra ansatte i offentlige
og private virksomheter som har inngått en slik avtale.
Stortinget ber regjeringen sikre at det
etableres en skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke
foreldrenes involvering i sine barns skolegang.
Stortinget ber regjeringen igangsette et
prøveprosjekt med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler. Forsøket
bør særlig rette seg mot skoler med mange minoritetselever.
Stortinget ber regjeringen sikre at skolene
legger til rette for etablering av vennegrupper, der foreldre kan
møtes sammen med sine barn til ulike uformelle aktiviteter og sammenkomster
for å skape kontakt, forståelse og tillit mellom foreldrene.
Stortinget ber regjeringen bidra til at
den planlagte Kristiansand Folkehøgskole blir etablert.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til Dokument 8:165 S (2010–2011) om ny giv for frivilligheten
og det sivile samfunn, og deler forslagsstillernes oppfatning om
den ideelle sektorens betydning for samfunnet og målsettingen om
å styrke denne sektoren.
Komiteen mener at et sterkt frivillig
engasjement har en viktig egenverdi. I tillegg gir det også viktig
bidrag til inkludering, sosial utjevning, folkehelse og utvikling
av lokalsamfunn.
Komiteen mener at frivillig engasjement springer
ut fra enkeltmenneskers ønsker om å etab-lere og å delta i fellesskap
som de har et personlig forhold til. De ulike lag og organisasjoner driver
sin virksomhet i tråd med medlemmenes og støttespillernes ønsker
og behov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens omfattende satsing på frivillig sektor.
Opprettelse av frivillighetssentraler, fokus på avbyråkratisering,
momskompensasjonsordning, Frifond og økt kunnskap om frivillig sektors
betydning og verdiskaping, er viktige bidrag som bygger opp om frivillig
innsats og engasjement.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flertallet i sine merknader viser til en rekke overordnede
politiske mål der frivilligheten på ulike måter er ønsket som deltager.
Gjennom stimulanser for å oppnå dette styres sektoren inn på retninger
som ikke nødvendigvis er i tråd med hva som ville ha vært utviklingen,
dersom frivillligheten selv hadde lagt premissene. Disse
medlemmer mener flertallet gjennom dette faktisk sett arbeider
etter en instrumentell tilnærming til området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener også at Dokument
8:165 S (2010–2011) innehar mangler som går utover det helhetlige
perspektivet. Representantforslaget har utelatt å drøfte viktige
områder om utfordringer knyttet til forholdet mellom lokale og sentrale
ledd i organisasjonslivet, og en mer dyptgående drøftelse av forholdet
mellom stat og sivilsamfunn og den plass frivillligheten har i denne
sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener den norske velferdsdebatten
i stor grad preges av et forenklet syn på samfunnet der høyresiden
settes opp mot venstresiden, privat sektor mot offentlig sektor,
markeds- og konkurransetro mot offentlig monopol, og lavere skatt
mot mer stat. Disse medlemmer etterlyser flere perspektiver
og større bredde i debatten, og vil understreke at alle samfunnets
tre sektorer må med i den store velferdsdebatten. Velferdssamfunnet
består ikke bare av offentlige og kommersielle aktører, men også
av en stor sivil sektor der ideelle aktører og frivillige organisasjoner
spiller en helt avgjørende rolle. Offentlige, kommersielle og ideelle
aktører er gjensidig avhengige av hverandre.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at uten en velfungerende
stat, fylkeskommuner og kommuner fungerer ikke privat sektor, og
ideelle aktører utgjør en viktig og selvfølgelig del av velferdssamfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et annet perspektiv
som også må løftes opp, er betydningen av frivillighet og det sivile samfunn.
Frivillighet og deltakelse i formelle og uformelle sosiale nettverk
er sentrale kvaliteter ved et velfungerende samfunn. Frivillige
og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker, mobiliserer
individuell skaperkraft og omsorg og representerer tradisjoner og
kunnskap som utgjør en tredje vei mellom stat og marked.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at ideell sektor la grunnlaget for Norges
velstand og velferd. Gjennom kirkens konfirmasjonsundervisning lærte
folket å lese – kanskje den viktigste enkeltfaktoren for økonomisk
og sosial utvikling ifølge økonomiske historikere. Lekpredikanten
Hans Nielsen Hauge skapte fra slutten av 1700-tallet en massebevegelse
med vekt på individets frihet og ansvar og myndiggjøring av folket,
som var premissgivende for industrialiseringen og Norges moderne utvikling.
Landets første sykehus ble opprettet av kirken i Trondheim og Oslo
for rundt 700 år siden, og arbeiderbevegelsen bidro til dannelsen av
velferdsstaten og våre gode arbeidstakerrettigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at statlig sektor har
vokst betydelig i etterkrigstiden, mens økonomiske reformer siden
1980-tallet har satt markedet mer i sentrum. Disse medlemmer mener
tiden nå er inne for en ny start for frivilligheten og ideell sektor.
Norge gikk foran i utbyggingen av velferdsstaten. Norge bør også
lede an i utviklingen av velferdssamfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det sivile samfunn
må være en likeverdig pilar på linje med stat og næringsliv. Disse
medlemmer deler forslagsstillernes visjon om et samfunn
hvor borgerne som John F. Kennedy ikke spør hva samfunnet kan gjøre
for dem, men hva de kan gjøre for samfunnet. Disse medlemmer vil
styrke frivilligheten og det sivile samfunn. Sivil sektor, frivilligheten
og ideelle aktører har en selvstendig egenverdi, på grunn av den
avgjørende rollen sektoren spiller i samfunnet – både for enkeltmennesket
og fellesskapet. Disse medlemmer mener det handler
om å styrke samspillet mellom samfunnets tre sektorer: det offentlige,
næringslivet og sivilsamfunnet med fellesskapene i familien, lokalsamfunnet
og frivilligheten.
Disse medlemmer mener det er
en viktig forskjell på å legge føringer på organisasjonenes virksomhet
gjennom tildelingskriterier, og det å invitere de organisasjoner
som ønsker det inn til et samarbeid om å bygge gode fellesskap i
lokalsamfunn og nærmiljø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser videre til at det av og til
kan være et behov for statlige initiativer på konkrete områder for
å gi frivilligheten et løft. Dersom det offentlige og frivilligheten
sammen utvikler løsninger på samfunnsmessige utfordringer vil det
være naturlig at frivilligheten videreutvikler slike tilbud på sine
egne premisser. Når det offentlige tar initiativ til at nye samarbeidsløsninger
kan komme på plass, bidrar det til å styrke den dynamikken som bør
være mellom myndigheter og frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til forslag fra KS og Frivillighet Norge om en samarbeidsplattform
mellom frivillig sektor og kommunene.
Komiteen mener at
frivillige organisasjoner skaper arenaer for tilhørighet og samhold
i nærmiljøet. Deltagelse i frivillige lag og organisasjoner gir
verdifulle erfaringer som bygger demokrati og skaper likeverdige
borgere.
Komiteen viser til at en høy
andel av den norske befolkning har utført frivillig arbeid, og at dette
bidrar betydelig til samfunnet både økonomisk og menneskelig.
Komiteen vil peke på at frivillig
sektor er en viktig bidragsyter innenfor en rekke velferdsområder
og bidrar til mangfold som gir gode og sunne korrektiver for offentlig
sektor og markedsaktører innen disse områder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det må være et hovedanliggende når man drøfter
sektorens rammevilkår at man legger til grunn hvordan endringer
i rammeforutsetningene kan styrke sektorens frihet til å eksistere
på egne betingelser og ut fra egne forutsetninger. Disse
medlemmer mener at et sterkt sivilsamfunn er et viktig overordnet
samfunnsperspektiv, særlig i lys av ønsket om å balansere statens
makt. Fremfor å drøfte hva sektoren skal bidra med innenfor oppramsede
områder som integrering, likestilling, internasjonalt arbeid, folkehelse,
mangfold og kultur, er disse medlemmer opptatt av
at aktørene setter seg egne mål for sin virksomhet. At det viser
seg at frivillig arbeid og engasjement gir noe tilbake på alle de
områder som oppfattes som overordnede samfunnsmål, er en positiv
bivirkning, og ikke et mål. Det er ikke statens anliggende å sette
mål for frivillig virksomhet, men det kan konstateres at sektoren
i stor grad bidrar til god samfunnsutvikling på selvstendig grunnlag
uten statlig eller politisk styring. Prinsippet om autonomi, uavhengighet
og armlengdes avstand svekkes gjennom flere av de foreslåtte tiltak.
Komiteen viser til
at mer enn halvparten av alle nordmenn deltar i frivillig arbeid
i løpet av et år. Norge er på verdenstoppen i tillit både til myndigheter
og hverandre, etterfulgt av Sverige, Danmark, Finland og Sveits
ifølge World Values Survey. Men noen tendenser til redusert «dugnadsånd»
kan spores også i Norge. Og nettopp fordi høy sosial kapital og
tillit trolig er et av Norges fremste fortrinn som samfunn, mener komiteen det
er viktig å være klar over betydningen av dette og hva som kan gjøres
for å sikre at det tas vare på.
Komiteen vil vise til oppslag
i Aftenposten 12. mai 2011 der betydningen av et sosialt liv, sosiale
relasjoner og sosiale nettverk dokumenteres. I artikkelen refererer
en gruppe allmennleger blant annet til en stor undersøkelse publisert
i det anerkjente tidsskriftet PLOS. Undersøkelsen viser at sosiale
forbindelser, familie, vennekrets og arbeidskolleger øker sjansene
til å leve lenge med 50 pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer
at noen later til å tro at det er en motsetning mellom en stor stat
og en stor frivillig sektor, noe flertallet mener
er en stor misforståelse. Flertallet viser til at
nordlige amerikanske delstater som Minnesota, som har en relativt
stor offentlig sektor, har høyere sosial kapital og en mer aktiv
frivillig sektor enn sørstater med en liten offentlig sektor. De
skandinaviske landene kombinerer verdens høyeste sosiale kapital
med store offentlige sektorer. Derfor er ikke forskernes råd for
å stimulere frivillighet og sosial kapital nødvendigvis å trekke staten
mest mulig tilbake. Staten må snarere være oppmerksom på frivillighetens
karakter og betydning, støtte opp om den og gi den gode rammevilkår.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle. Komiteen viser
til at Norge scorer høyt på flere internasjonale barometer som måler
sosial kapital. Komiteen mener at en styrking av
rammebetingelsene for frivilligheten er viktig for å sikre at frivillige
organisasjoner fortsatt skal være en viktig del av demokratiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det trengs tiltak på flere
felt for å skape samfunn med høy sosial kapital og en stor frivillig
og ideel-l sektor: Gode statlige rammevilkår og støtteordninger
til frivillige organisasjoner og ideelle aktører, sosial kapital
som mål for samfunnsutviklingen på linje med verdiskaping og bærekraftighet,
frivillighet på timeplanen, familie- og frivillighetsvennlig arbeidsliv,
desentralisert makt og myndighet og småskoler og andre offentlige
institusjoner nær folk. Disse medlemmer mener hensynet
til sosial kapital og frivillighet bør være et mål for samfunnsutviklingen
på linje med verdiskaping og bærekraftighet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at hensyn
til sosial kapital og frivillighet blir samfunnspolitiske mål på
linje med verdiskaping og bærekraftighet.»
Komiteen er opptatt av at unge
skal inkluderes og gjøres kjent med betydningen av frivillig samfunnsinnsats.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til tidligere
gjennomganger av regelverk for opptak til høyere utdanning, og mener
at det i hovedsak er resultatet fra videregående opplæring som skal
legges til grunn for en rangering av kandidater til høyere utdanning.
Se også omtale under punktet om «Støtte til folkehøyskoler».
Komiteen viser til
at Frivillighet Norge som paraplyorganisasjon for svært mange frivillige organisasjoner
i Norge har et godt utgangspunkt for å koordinere initiativer, og
bidra til å utvikle ideer, som er av felles interesse for frivilligheten i
vårt land.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener frivillig
samfunnstjeneste for 16-åringer er en idé som bør springe ut fra
frivilligheten selv, og ikke komme som et statlig initiativ.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Storbritannia har etablert en frivillig
samfunnstjeneste for 16-åringer (National Citizen Service), som
kan avtjenes i skolens sommerferie. I første omgang har 12 frivillige
organisasjoner blitt plukket ut for å tilby plasser i frivillige
prosjekter til 11 000 16-åringer. Hensikten er å gi ungdommene ferdigheter
til å bli aktive og ansvarlige innbyggere og en mulighet til å møte
andre unge fra ulike bakgrunner. 16-åringene skal delta i sju til
åtte uker, inkludert et opphold på minst 10 dager utenfor hjemmet. Dette
medlem viser videre til at den britiske regjeringen i fremtiden
ønsker at alle 16-åringer skal ha muligheten til å delta i en slik
samfunnstjeneste. Dette medlem vil foreslå en liknende
ordning i Norge, hvor det i første omgang identifiseres et avgrenset
antall plasser i frivillige prosjekter med sikte på at dette så
raskt som mulig kan bli et tilbud for alle 16-åringer som ønsker
å gjøre en innsats for samfunnet. De som deltar bør få studie-poeng
for deltakelsen slik de som avtjener verneplikt og siviltjeneste
får.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at
det etableres en frivillig samfunnstjeneste for 16-åringer. Samfunnstjenesten
avtjenes i skolens sommerferie i frivillige organisasjoner, og bør kvalifisere
til studiepoeng ved opptak til høyere utdanning.»
Komiteen viser til
at aktivt medborgerskap, demokratisk deltagelse og refleksjoner
rundt elevens egen rolle som en del av fellesskapet er viktige elementer
i dagens samfunnsfag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at det er
skolen og den enkelte lærer som har et ansvar for å legge undervisningen
til rette på best mulig måte for elevene. Flertallet vil
likevel understreke betydningen av at frivillig sektor trekkes inn
som et viktig supplement til den ordinære undervisningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at skolens dannelsesskapende rolle
er sentral for Kristelig Folkeparti. Dette medlem viser
til at det i skolens formålsparagraf legges vekt på at skolen både
skal gi utdannelse og dannelse:
«Skolen skal fremme demokrati (…)»
og
«Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger
(…) for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal
få skaperglede, engasjement og utforskertrang (…) De skal ha medansvar
og rett til medvirkning.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil derfor ha frivillighet og samfunnsengasjement
på timeplanen. I samfunnsfaget bør elevene ikke bare lære om hvordan
en lov blir til i regjering og storting, men om hvordan den enkelte
kan engasjere seg og gjøre sin stemme hørt i samfunnet. Faget kan
bruke eksempler på ting elevene ønsker å få gjort noe med i sitt
lokalsamfunn – som å få satt i stand den lokale fotballbanen – og hjelpe
dem til å se hvordan de kan engasjere seg for å få det til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Ungt entreprenørskap
bør tilbys flere skoler, og programmet bør utvides til også å omfatte
sosialt entreprenørskap, dvs. entreprenørskap rettet mot å løse
sosiale samfunnsutfordringer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at undervisning om
hvordan den enkelte kan engasjere seg i frivillighet og i det sivile
samfunn, blir sterkere vektlagt i samfunnsfaget.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at programmet Ungt
entreprenørskap blir styrket, og bidra til at det utvides til også
å omfatte sosialt entreprenørskap rettet mot å løse sosiale samfunnsutfordringer.»
Komiteen viser til
omtale av «Frivillighet på timeplanen», og mener at frivillighetsdager gjerne
kan inkluderes som en del av undervisningen. Komiteen er
kjent med at det også i dag arrangeres frivillighetsdager på mange
skoler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at mange skoler har gode erfaringer
med å legge til rette for sosialt entreprenørskap og frivillig arbeid
på skolen, ifølge entreprenørskapsforsker Elisabeth Rønnevig i boken
«Vilje til endring: Sosialt entreprenørskap på norsk». Dette
medlem viser til Trysil videregående skole der elevene fikk
arrangere aktivitetsdag for 15 eldre fra sykehjemmet. Elevene sto
for planlegging, invitasjoner og matlaging. En annen gruppe elever inviterte
sjuendeklassinger fra seks grendeskoler til en dag i svømmehallen.
På Storhamar videregående skole arrangerte elevene en opplevelsesdag
på skolen for barnehagebarn. I Kviteseid i Telemark fikk grunnskoleelevene
i oppdrag å utvikle et «bli kjent-program» for innvandrere, som
de løste ved å lage alt fra teaterinnslag til formingsoppgaver.
De skriftlige arbeidene overgikk det de presterte til vanlig. Felles
for disse prosjektene er at elevene blir tatt på alvor, får ta initiativ
og ansvar, de gis mulighet til mestring, de får samarbeide med organisasjoner
utenfor skolen og de får oppleve tverrfaglige prosjekter som gir
mening og utvikler kreativitet. Aktivitetene bidrar til å oppfylle
både læreplanens generelle del og læreplanen for fag, og er i tråd
med skolens dannelsesrolle, jf. ovennevnte formålsparagraf. Dette
medlem vil derfor innføre frivillighetsdager der elevene
kan få bestemme et prosjekt der de gjør noe for andre. Dette
medlem mener det bør være én frivillighetsdag i løpet av
ungdomsskolen, f.eks. i 9. klasse, og én i løpet av videregående
skole, f.eks. i 2. klasse.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres en
frivillighetsdag på henholdsvis ungdomsskolen og videregående skole,
hvor elevene får bestemme et prosjekt der de gjør noe for andre.»
Komiteen mener folkehøyskolene
kan spille en viktig rolle for mange unge som ønsker seg et skoleår
som skiller seg fra det en finner i videregående opplæring, på høyskole
og universitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til dagens
ordning med 2 tilleggspoeng for enten fullførte 60 studiepoeng ved
universitet eller høyskole eller, ett bestått år på norsk folkehøgskole
med godkjent dokumentasjon eller fullført militær eller sivil førstegangstjeneste.
I tillegg har man mulighet til å opptjene alderspoeng med 2 poeng
for hvert år, maks 8 poeng for 4 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at elevtallet på langkurs har økt med 5,1 pst. fra 2009
til 2010. Tallet på deltakere på kortkurs viser en moderat økning
på 0,2 pst. fra 2009 til 2010. Fra 2008 til 2009 økte elevtall ved
kortkurs med 12,8 pst. Disse medlemmer har merket
seg at skolene tilbyr kurs som skiller seg lite fra det turoperatører
og idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer mener
at ressursene som staten bevilger, hovedsakelig skal gå til å dekke
kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet.
Dette innebærer at de elever som benytter seg av kortkurs, vil måtte
påregne en større egenandel for å gjennomføre disse.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å redusere statsstøtten
til folkehøyskolene fra høsten 2012, men forutsetter at tilskudd
til de fire folkehøyskolene med en stor del funksjonshemmede elever
og de to seniorskolene som blir betegnet som folkehøyskoleliknende
tiltak, fremdeles blir ivaretatt. Disse medlemmer er
også positive til at folkehøgskolekonseptet som spesielt retter seg
mot frafallselever fra videregående opplæring, blir ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at folkehøyskolene legger
særlig vekt på nytenkning, personlighetsutvikling og dannelse. Folkehøyskolene
har sine røtter i humanisme, kristendom og folkelig kultur. Et år
på folkehøyskole kan være et viktig dannelsesår for mange, som kan
skape større forutsetninger og ønske om frivillighet og engasjement
i det sivile samfunn. Disse medlemmer mener disse
private utdanningstilbudene må sikres gode vilkår, slik at de kan
utvikle seg til også i fremtiden å sikre enkeltmennesker og samfunn
verdifull kompetanse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil støtte at den planlagte Kristiansand folkehøgskole
blir etablert. Den vil ha som hovedtema miljø og friluftsliv, men
vil tilrettelegge forholdene for integrering og nettverksbygging
for alenemødre med småbarn.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at den
planlagte Kristiansand Folkehøgskole blir etablert.»
Komiteen viser til
Innst. 14 S (2010–2011) der komiteen ber regjeringen arbeide videre
med forenkling av samhandlingen mellom det offentlige og frivillig
sektor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser videre til
at skattytere i dag har rett til fradrag i alminnelig inntekt for
pengegaver til visse frivillige organisasjoner. Kravet er at gaven
må utgjøre minst 500 kroner i det året gaven gis.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til en undersøkelse som ble gjort i 2010 fra Frivillighet
Norge som viser at for et flertall av befolkningen har skattefradragsordningen
ikke avgjørende betydning for hvor mye de gir til de frivillige
organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre går inn for å øke fradraget fra kr 12 000 til kr 25 000
og viser til disse partiers alternative budsjettforslag for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil ha et avgiftssystem som
fremmer positiv utvikling samtidig som det sikrer inntekter til
fellesskapet. Disse medlemmer mener dagens momsordning
i realiteten er en beskatning av frivillighet. Disse medlemmer mener
frivillige organisasjoner bør beholde mer av egne inntekter. Det
frivillige arbeidet i organisasjonene må få mindre byråkrati, kontroll
og reguleringer. Disse medlemmer vil øke skattefradraget
for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner, og ha
en mest mulig smidig overgang til de nye EØS-tilpassede reglene for
å sikre at organisasjoner «uten nasjonalt omfang» fortsatt kan nyte
godt av gavefradraget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et
forenklings- og avbyråkratiseringsprogram for frivillig og ideell
sektor.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner dobles
til 25 000 kroner.»
Komiteen mener det
er viktig at frivilligsentralene videreutvikles som viktige samhandlingsarenaer
for frivillighet lokalt, og at sentralene skal være støttespillere
for å skape gode, levende lokalmiljø.
Komiteen viser til at det siden
2005 er gitt tilskudd til opprettelse av 118 nye frivilligsentraler.
I perioden har det maksimale statlige tilskuddet til sentralene
økt fra 235 000 kroner i 2005 til 300 000 kroner i forslag til budsjett
for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener frivillighetssentralene må
utvikles videre til å bli sektorovergripende nærmiljøsentraler,
og at det statlige tilskuddet til sentralene må økes. For disse
medlemmer er målet at de skal utløse frivillig engasjement
til glede både for de frivillige og for dem som får tjenester eller
fellesskap gjennom tjenesten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at det
opprettes flere frivillighetssentraler og trappe opp det statlige
tilskuddet til sentralene.»
Komiteen mener at
ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner er viktige bidragsytere til
det som tilbys av det offentlige. Komiteen viser
til at regjeringen er i gang med en gjennomgang av situasjonen for
de ideelle aktørene. Komiteen deler forslagsstillernes
utålmodighet i dette arbeidet, og ser frem til en avklaring av spørsmål knyttet
til de ideelle aktørenes rammevilkår.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens gjennomgang av vilkårene for ideelle aktørers institusjonsdrift
i budsjettproposisjonen fra FAD (Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet). Flertallet viser
til behandlingen av Dokument 8:136 S (2009–2010) – representantforslag
om rammevilkårene for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs-
og barnevernstjenester, der stortingsflertallet uttrykte ønske om
forbedringer på området og en gjennomgang av disse spørsmålene. Flertallet viser
til at flertallet i innstillingen (Innst. 149 S (2010–2011)) skriver
at «… det haster med å få etablert mer langsiktige og forutsigbare
rammevilkår for de ideelle virksomhetene.»
Flertallet viser videre til følgende
merknader fra Innst. 359 S (2009–2010), jf. Dokument 8:109 S (2009–2010):
«Flertallet er enig med statsråden i dette og vil understreke
at alle private aktører ikke kan sees under ett. Ideelle organisasjoner
og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende
rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. (…) For at
de ideelle institusjonene skal kunne utvikle seg videre på sine egne
premisser må disse gis vilkår som er tilpasset deres kvaliteter
og særpreg. Flertallet er tilfreds med at private kommersielle institusjoner
fortsatt er og skal være et viktig supplement til statlige institusjoner
og institusjoner drevet av private ideelle organisasjoner.»
Flertallet viser videre til at
komiteens flertall i forbindelse med behandlingen av budsjettet
for 2011 understreket at:
«… ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter
gir dem andre utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle
og offentlige aktører. Flertallet mener derfor at de ideelles rolle,
kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår
enn rent kommersielle aktører. Flertallet viser til at helse-, omsorgs-
og sosialsektorene er dårlig egnet for anbudskonkurranser, der kortsiktige
økonomiske kriterier oftest blir avgjørende.»
Flertallet viser til at regjeringen
nå varsler at den vil gjennomføre flere tiltak for å sikre at de ideel-le
non-profitbaserte aktørene på helse og velferdsfeltet fortsatt skal
være en del av velferdstilbudet. Flertallet er tilfreds
med at regjeringen inkluderer Frivillighet Norge, Virke og andre
relevante organisasjoner i det videre arbeidet, deriblant i etableringen
av en rammeavtale for samarbeid mellom offentlig sektor og de ideelle
aktørene. Flertallet mener det er positivt at regjeringen
sier at den ønsker å utnytte handlingsrommet i anbudsreglene og
andre rettslige rammer i EØS-avtalen på en bedre måte enn i dag
for at ideelle tjenesteleverandører skal få bedre og mer forutsigbare
rammevilkår. Flertallet vil videre peke på at Helse
Sør-Øst har besluttet å inngå løpende avtaler innen tverrfaglig
spesialisert rusbehandling, og at Bufdir arbeider for bedre avtaler
for ideelle barnevernstiltak og ideelle fosterhjem. Flertallet vil
også peke på avgjørelsen som Klagenemnda for offentlige anskaffelser
(KOFA) traff 13. juli 2011. Flertallet viser til
at regjeringen mener denne avgjørelsen vil kunne gi økt fleksibilitet ved
anskaffelser og at FAD vil foreta en nærmere analyse av de muligheter
for økt handlingsrom avgjørelsen gir.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til innspill fra Frivillighet Norge i forbindelse
med budsjetthøringen og vil understreke at det er viktig at regjeringen
i gjennomføringen av de varslede tiltakene skiller tydelig mellom
kommer-sielle aktører og ideelle non-profitbaserte aktører i utvikling
av avtaleverk og innkjøpsveiledere. Det er viktig at det tydelig
uttales at det offentlige, når det er aktuelt å kjøpe helse- og
velferdstjenester, skal foretrekke å kjøpe av ideelle aktører så
fremt disse finnes og holder forsvarlig kvalitet. Dette medlem viser videre
til at Frivillighet Norge understreker at myndighetene, når det
likevel avvikles åpne anbudskonkurranser, må bidra aktivt til at
offentlige innkjøpere etterspør den merverdien og den kvaliteten
de ideelle aktørene står for. Det er viktig at det offentlige tar
ansvaret for de ideelle aktørenes historiske pensjonskostnader,
slik at de ideelle og kommersielle aktører konkurrerer på like vilkår,
og at offentlige innkjøpere bruker handlingsrommet i lovverket og
inngår avtaler med en varighet som skaper nødvendig forutsigbarhet.
Dette medlem vil videre peke
på barnevernspanelets anbefaling om å erstatte dagens anbudsordning
med langvarige driftsavtaler, og at man avvikler bruk av aktører
med profittmotiv. Dette medlem viser til at panelet
mener:
«… at en viktig målsetting er å bevare ideelle aktører
innen barnevernet og å legge til rette for forhold som gir stabilitet,
forutsigbarhet, trygghet og ro for barn og unge som får et tilbud gjennom
ideelle aktører i barnevernet og også for de ansatte der.»
Panelet viser til at:
«… markedstenking med konkurranseutsetting og anbudsordninger
i barnevernet skaper uro og mangel på forutsigbarhet, for barn og
unge, og for dem som skal drive tiltakene. Stabilitet og kontinuitet
trues, i virksomheter som har som mål å skape akkurat det.»
Dette medlem viser til at det
er mange gjenstående utfordringer på dette området, og at arbeidet
med bedre rammevilkår for ideelle aktører må fortsette. Dette
medlem viser til at mange virksomheter er i en akutt situasjon
og vil kunne bli nedlagt i løpet av kort tid. Derfor må tiltak iverksettes
raskt. Dette medlem mener løpende avtaler med ideelle
tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere.
Komiteen viser til
at en aktiv frivillighet er et kjennetegn på et godt og åpent samfunn.
En aktiv frivillig sektor er etter komiteens syn en
forutsetning for å få til en god balanse mellom enkeltmenneskets
mange og ulike behov og demokratiske fellesskapsløsninger ivaretatt
av det offentlige.
Etter komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiets syn bør staten være såpass takknemlig
for alt frivilligheten er og gjør at den ikke legger byråkratiske
hindringer i veien for dem som vil drive frivillig virksomhet.
Komiteen vil videre
understreke at det i stor grad er de frivillige organisasjonene
som har vært drivkraften i forbindelse med opprettelsen av en rekke
av fellesskapsløsningene og -institusjonene i dagens samfunn. Alt
fra utdanningssystemet og helse- og omsorgstjenestene til all kultur
og idrett har opprinnelig vært initiert og drevet av frivillige.
Komiteen vil peke
på den sterke sammenhengen en har mellom frivillig og profesjonelt
kulturliv i Norge. Frivillig kulturliv er en viktig arena for læring
og en nødvendig rekrutteringsplattform for det profesjonelle kulturlivet.
Det frivillige kulturlivet er en svært viktig del av det allmenne
kulturelle engasjement i befolkningen og har sin klare egenverdi.
Denne breddekulturen er en av forutsetningene for framveksten av
et sterkt profesjonelt kulturliv og for oppslutningen om en profesjonell
kultursektor. På flere sjangerområder innen det frivillige kulturlivet finner
vi kunstneriske uttrykk av høy kvalitet. Således har frivillig kulturliv
både en egenverdi i seg selv som kunstnerisk produksjonsarena, som
opplevelsesarena for den enkelte og som rekrutterings- og opplæringsarena
for det profesjonelle kulturlivet.
Komiteen mener samspillet mellom
det frivillige og det profesjonelle kulturlivet er av stor verdi.
Når amatørteaterlag, orkester, korps og kor trekker inn profesjonelle
krefter, gir det inspirasjon og læring for alle de medvirkende.
Komiteen viser til
at Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som tilbyr mange programmer med
høy kvalitet, og de har en organisasjon med få ansatte som når ut
til svært mange elever og studenter.
Komiteen viser til at den økonomiske
støtten Ungt Entreprenørskap får over statsbudsjettet, har en viktig
betydning som grunnfinansiering, og er med og sikrer stabilitet
i driften av organisasjonen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det trengs flere tiltak for å stimulere ideell
sektor til en større rolle i velferdssamfunnet. Dette medlem vil
derfor opprette et vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi
ideelle prosjekter som har vist seg å fungere godt i en mindre skala,
mulighet til å vokse. Fondet skal være for prosjekter som løser
ulike sosiale utfordringer – fra eksklusjon i arbeidslivet, drop-out
i skolen og ensomhet blant eldre, til rusproblemer, utsatte barn
og folkehelseproblemer som røyking og overvekt. Fondet skal bestå
av offentlige midler, samtidig som private givere kan inviteres
til å bidra med midler.
Tilsvarende mener dette medlem at
det bør etableres et oppstartsfond for sosial innovasjon. Fondet
skal støtte oppstart av nye ideelle prosjekter som har til hensikt
å løse sosiale utfordringer. Siden det er snakk om oppstart av nye
ideer og prosjekter hvis fremtid er uviss, må fondet ha en venturekapital-karakter
i den forstand at det nødvendigvis må ta høy risiko og legge til
grunn at ikke alle prosjektene vil lykkes. Også dette fondet skal
bestå av offentlige midler, samtidig som private givere inviteres
til å bidra med midler.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede etablering
av et vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi ideelle prosjekter
som har vist seg å løse viktige sosiale utfordringer, mulighet til
å vokse.»
«Stortinget ber regjeringen utrede etablering
av et oppstartsfond for sosial innovasjon, som skal støtte oppstart
av nye, ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.»
Komiteen viser til
at det i dag finnes flere ordninger for voksne som ønsker å hjelpe
og støtte barn og unge som trenger det. Tilsynsførerordningen og
ordning med støttekontakt er eksempler på dette. Komiteen viser
videre til Home-Start Familiekontakten som er en organisasjon der
frivillige tilbyr støtte, omsorg og praktisk hjelp for småbarnsfamilier
som trenger det. Komiteen er også kjent med at Røde
Kors har aktiviteter som har fokus på kontakt mellom ulike generasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener de ordningene
vi har i dag, i svært stor grad oppfyller det behovet som forslagsstillerne
peker på. Flertallet mener videre at løsningen derfor
ikke er at regjeringen oppretter en ny ordning som konkurrent til de
frivilliges tilbud, men heller å styrke de frivillige organisasjonene
slik at de kan fortsette med den gode jobben de allerede gjør i
dag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil ta seniorers ressurser på alvor, og vil etablere
en ordning for reservebesteforeldre, som legger til rette for at
seniorer kan være «reservebesteforeldre» for utsatte barn som ikke
får omsorg fra egne besteforeldre. Seniorene kan få mulighet til
å bety en forskjell i barnas liv, mens det offentlige bidrar med
opplæring i forkant og månedlig kursing underveis, og midler til
dekning av transportutgifter og eventuelt andre mindre kostnader. Dette
medlem er ikke enig i at nye initiativ står i noe konkurranseforhold
til eksisterende ordninger, slik regjeringspartiene hevder.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at det
opprettes en ordning med reservebesteforeldre, der det legges til
rette for at seniorer på frivillig basis kan være fosterbesteforeldre
for utsatte barn.»
Komiteen viser til
at frivilligsentralene vil ha en naturlig rolle i koblingen mellom
personer som har et behov for ekstra assistanse, og personer som
har et ønske om å bidra. Komiteen er også kjent med
at ordningen som beskrives av forslagsstillerne, allerede i dag
tilbys av noen frivillige organisasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at det ligger
utenfor regjeringens ansvarsområde å opprette en ordning med seniorvenner. Flertallet mener dette
er en oppgave som frivillige organisasjoner og frivilligsentralene
selv kan opprette om de ønsker det. Frivilligsentralene skal være
støttespillere for å skape gode lokalmiljøer og koordinerer lokalt
engasjement. Flertallet har tillit til at frivilligsentralene
fanger opp det behovet som er i lokalmiljøet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil etablere et program for seniorvenner som
ønsker å hjelpe voksne personer. Dette programmet skal være rettet
mot å hjelpe personer som trenger ekstra assistanse til å leve uavhengig,
som voksne funksjonshemmede eller personer med alvorlige lidelser.
Deltakerne kan bistå både med fysisk og emosjonell hjelp ved å bistå
med enkle oppgaver i hjemmet, skaffe transport, og være en venn
og støtte. Dette medlem merker seg at flertallet
mener det ligger utenfor det offentliges oppgaver å legge til rette
for denne type tiltak.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at det
opprettes en ordning med seniorvenner, der det legges til rette
for at seniorer på frivillig basis kan gi ekstra assistanse til
voksne personer med hjelpebehov, enten det er funksjonshemmede,
personer med alvorlige lidelser eller andre.»
Komiteen viser til
at den frivillige deltagelsen i Norge er høy, også blant dem som
er i arbeidsfør alder. For å bidra til at denne andelen fortsatt skal
være høy er det viktig med gode rammevilkår for frivillig sektor,
blant annet gjennom momskompensasjonsordningen.
Komiteen mener videre at det
er viktig at kommunene bistår frivillige organisasjoner så godt som
mulig, at frivillig sektor blir hørt før beslutninger fattes, og
at kommunene er bevisst på at man legger til rette for at de frivillige
organisasjonene får utvikle seg videre.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det å legge til rette for et familie- og frivillighetsvennlig
arbeidsliv er avgjørende for at folk skal få tid til å være sammen
med familie og venner og delta i forskjellige frivillige aktiviteter. Dette
medlem mener et positivt initiativ i denne sammenheng er
den britiske frivillighetsavtalen som åpner for at frivillige og ideelle
organisasjoner kan be om hjelp fra ansatte i offentlig og privat
virksomhet som har undertegnet avtalen. Dette medlem viser
til at den britiske regjeringen forventer at ledere i offentlig
sektor oppmuntrer sine medarbeidere til å delta i frivillig arbeid
minst én dag i året. Samtidig oppfordrer den britiske regjeringen
private bedrifter til å komme med liknende oppmuntringer til sine
ansatte. Selskapene BT og KPMG har forpliktet seg til å delta, og
har lovet at deres ansatte vil bidra med henholdsvis 37 000 og 41 000
dager med frivillig arbeid. Offentlig ansatte har til nå lovet å
sette av til sammen 30 000 dager med frivillig arbeid. Dette
medlem mener Norge bør ha en liknende frivillighetsavtale,
der offentlig og private ansatte oppmuntres til å gi litt av sin
tid til frivillig arbeid.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en
frivillighetsavtale som åpner for at frivillige og ideelle organisasjoner
kan be om hjelp fra ansatte i offentlige og private virksomheter
som har inngått en slik avtale.»
Komiteen viser til
at samarbeidet mellom skole og hjem er lovfestet i opplæringslova.
Alle skoler skal ha et foreldreråd med et arbeidsutvalg (FAU). Komiteen vil
understreke viktigheten av en tett direkte kontakt mellom foreldre
og lærer. Dette kommer også fram i opplæringslova.
Komiteen viser til at det er
stor variasjon i hvordan foreldre følger opp sine barns skolegang. Komiteen viser
videre til at ulike skoler har forskjellige behov og utfordringer,
og at organiseringen av skole/hjem-samarbeidet derfor vil variere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at FAU spiller
en viktig rolle i å sikre et godt samarbeid mellom hjem og skole. Flertallet mener
derfor at en egen koordinator på hver enkelt skole vil være unødvendig,
og at det kan bidra til å svekke FAUs ansvar og rolle som koordinator
mellom hjem og skole.
Flertallet har tillit til at
foreldrene og hver enkelt skole finner gode samarbeidsrutiner for
å sikre et godt skole/hjem-samarbeid. Flertallet mener
at tilrettelegging av vennegrupper er en oppgave for hver enkelt
skole, i samarbeid med foreldrene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at barns utvikling er sterkt påvirket
av sosial kapital. Særlig er den uformelle sosiale kapitalen i familien
viktig. Nære familiebånd og foreldre som involverer seg i barnas
utvikling og læring, er avgjørende for barnas skoleresultater og
evne til å fullføre skolen. Dette medlem vil derfor
ha en skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke foreldrenes
involvering i sine barns skolegang. Dette er i tråd med skolens
formålsparagraf, som understreker behovet for foreldresamarbeid. Dette medlem vil
også ha et prøveprosjekt med en skole/hjem-koordinator på enkelte
skoler. Dette medlem viser til at Gran skole i Oslo
har hatt gode erfaringer med en slik koordinator. En skole/hjem-koordinator
kan være særlig viktig på skoler med mange minoritetselever.
Dette medlem viser til at tiltak
med såkalte vennegrupper har fungert godt. Elevenes foreldre deler
seg inn i grupper og inviterer hverandre og barna hjem til seg etter
tur og arrangerer ulike aktiviteter. Aktivitetene kan være rebusløp,
aking, spillekveld, sang- og dansekveld eller andre aktiviteter
som ikke koster noe. Vennegruppene kan også fungere som diskusjons-
og samtaleforum for foreldrene der de kan diskutere problemstillinger
som grensesetting, innetider på kvelden, TV-titting, dataspill og
mobilbruk. Dette medlem vil foreslå at alle skoler
skal legge til rette for at det etableres slike vennegrupper. Dette
kan være særlig viktig på skoler med høy minoritetsandel.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en
skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke foreldrenes
involvering i sine barns skolegang.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette et prøveprosjekt
med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler. Forsøket bør særlig
rette seg mot skoler med mange minoritetselever.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at skolene
legger til rette for etablering av vennegrupper, der foreldre kan
møtes sammen med sine barn til ulike uformelle aktiviteter og sammenkomster for
å skape kontakt, forståelse og tillit mellom foreldrene.»
Komiteen vil understreke
at mulighetene for vekst og utvikling bør være de samme i hele landet,
også innenfor den ideelle sektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at desentralisering
av makt og institusjoner er viktig for å styrke tilliten til de
demokratiske institusjonene og folks ønske og mulighet for å engasjere
seg. Flertallet mener videre at det trengs en robust
distriktspolitikk som sikrer levedyktige bygder og lokalsamfunn
over hele landet.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sikre at programmet Ungt
entreprenørskap blir styrket, og bidra til at det utvides til også
å omfatte sosialt entreprenørskap rettet mot å løse sosiale samfunnsutfordringer.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
et forenklings- og avbyråkratiseringsprogram for frivillig og ideell
sektor.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner dobles
til 25 000 kroner.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen sikre at hensyn til
sosial kapital og frivillighet blir samfunnspolitiske mål på linje
med verdiskaping og bærekraftighet.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen bidra til at det
opprettes flere frivillighetssentraler og trappe opp det statlige
tilskuddet til sentralene.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at det etableres en frivillig samfunnstjeneste for 16-åringer. Samfunnstjenesten
avtjenes i skolens sommerferie i frivillige organisasjoner, og bør kvalifisere
til studiepoeng ved opptak til høyere utdanning.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen sikre at undervisning om
hvordan den enkelte kan engasjere seg i frivillighet og i det sivile
samfunn, blir sterkere vektlagt i samfunnsfaget.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres
en frivillighetsdag på henholdsvis ungdomsskolen og videregående
skole, hvor elevene får bestemme et prosjekt der de gjør noe for
andre.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen bidra til at den
planlagte Kristiansand Folkehøgskole blir etablert.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen utrede etablering
av et vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi ideelle prosjekter
som har vist seg å løse viktige sosiale utfordringer, mulighet til
å vokse.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen utrede etablering
av et oppstartsfond for sosial innovasjon, som skal støtte oppstart
av nye, ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen bidra til at det
opprettes en ordning med reservebesteforeldre, der det legges til
rette for at seniorer på frivillig basis kan være fosterbesteforeldre
for utsatte barn.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen bidra til at det
opprettes en ordning med seniorvenner, der det legges til rette
for at seniorer på frivillig basis kan gi ekstra assistanse til
voksne personer med hjelpebehov, enten det er funksjonshemmede,
personer med alvorlige lidelser eller andre.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en
frivillighetsavtale som åpner for at frivillige og ideel-le organisasjoner
kan be om hjelp fra ansatte i offentlige og private virksomheter
som har inngått en slik avtale.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en
skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke foreldrenes
involvering i sine barns skolegang.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen igangsette et prøveprosjekt
med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler. Forsøket bør særlig
rette seg mot skoler med mange minoritetselever.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen sikre at skolene
legger til rette for etablering av vennegrupper, der foreldre kan
møtes sammen med sine barn til ulike uformelle aktiviteter og sammenkomster
for å skape kontakt, forståelse og tillit mellom foreldrene.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og til sine merknader og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:165 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Knut Arild Hareide,
Geir Jørgen Bekkevold og Dagrun Eriksen om ny giv for frivilligheten
og det sivile samfunn – vedlegges protokollen.
Jeg viser til ovennevnte forslag fra stortingsrepresentantene
Øyvind Håbrekke, Knut Arild Hareide, Geir Jørgen Bekkevold og Dagrun Eriksen.
Som det går fram av Kulturdepartementets Prop 1
S (2011-2012) har regjeringen fire overordnete strategier for å
støtte aktivt opp om et levende sivilsamfunn, frivillig sektor og
bidra til økt deltakelse.
Bedre rammebetingelser
for frivillig sektor
Økt fokus på ressurser til lokal aktivitet
og "lavterskelaktivitet"
Økt oppmerksomhet om inkludering og integrering
Styrket kunnskap og forskning
Jeg er enig med representantene i at frivillige
organisasjoner har en betydelig rolle i det norske samfunnet. Organisasjonene
er møtesteder som fremmer mellommenneskelig tillit, forståelse og bidrar
til medlemmenes demokratiske dannelse. Deltakelse i frivillige organisasjoner
skaper også muligheter for felles opplevelse, vennskap, identitet
og tilhørighet. Frivillig organisasjonsliv er i tillegg en viktig
arena for inkludering og integrering.
Jeg er også enig i representantenes analyse
av sammenhengen mellom en godt utbygd offentlig sektor og høy sosial
kapital.
Norge har en vital frivillig sektor. Omfanget
av frivillig organisering og innsats i Norge er høyt i internasjonal
sammenheng. Andelen av befolkningen som utførte frivillig arbeid
i 2009 er 48 prosent. Den voksne delen av befolkningen utførte nesten
200 millioner timer frivillig arbeid i 2009.
Gjennom omfattende frivillig innsats og tjenesteproduksjon
yter frivillig sektor betydelige bidrag til samfunnet av økonomisk,
menneskelig og samfunnsmessig karakter. Verdiskapningen i ideelle
og frivillige organisasjoner utgjorde 92 milliarder kroner i 2008,
inkludert verdien av den ulønnede arbeidsinnsatsen. Sysselsettingen er
beregnet til 71 500 årsverk og den frivillige innsatsen er omregnet
til 114 600 ulønnede årsverk. Tall fra SSBs satellittregnskap for
frivillig sektor viser at frivillig sektor utgjør 3,6 prosent av
BNP medregnet den ulønnede frivillige innsatsen. Nye tall foreligger
ved årsskiftet 2011-2012 og vil vise utviklingen videre.
Dokument 8: 165 S (2010-2011) inneholder også
en omtale av ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner, men temaet
er ikke fulgt opp med konkrete forslag. Regjeringen har besluttet
å gjennomføre en rekke tiltak på dette feltet. Det redegjøres for
disse tiltakene i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets
Prop 1 S (2011-2012).
Stortinget ber regjeringen
sikre at hensyn til sosial kapital og frivillighet blir samfunnspolitiske mål
på linje med verdiskapning og bærekraftighet.
I St meld nr 36 (2006-2007) Frivillighet for
alle går det fram at et levende demokrati med bred deltakelse er
grunnleggende samfunnsmål. Frivillige organisasjoner er av stor
betydning for det norske demokratiet og mulighetene for den enkelte
til å delta og øve innflytelse. Videre står det i meldingen at regjeringen
vil legge enda bedre til rette for frivillige organisasjoners plass
i demokratiet. Norge scorer høyt på alle mål for sosial kapital
i internasjonale sammenlikninger. Landene i Norden er mer tillitsfulle
samfunn nå enn for 15 år siden, mens mange andre vestlige land har
gått motsatt vei. Regjeringen vektlegger sosial utjevning og lik
tilgang på velferdsgoder. Slik bevarer vi sosial kapital i langt
større grad enn land som preges av økende ulikhet og store marginaliserte
grupper i befolkningen. Regjeringens frivillighetspolitikk legger
til rette for et levende og aktivt organisasjonssamfunn. Siden regjeringen
tiltrådte i 2005 har det vært gjennomført en markant styrking av
rammebetingelsene for frivillig sektor, blant annet i form av økte
tildelinger av midler. Satsingen er den største på frivillig sektor
over statsbudsjettet noensinne. Gjennom en prioritering av offentlige
velferdsgoder og en styrking av rammebetingelsene for frivilligheten,
ivaretar og sikrer regjeringen sentrale samfunnspolitiske mål.
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om at det etableres en frivillig samfunnstjeneste
for 16- åringer. Samfunnstjenesten avtjenes i skolens sommerferie
i frivillige organisasjoner, og bør kvalifisere til studiepoeng
ved opptak til høyere utdanning.
Det ble i 2006/2007 foretatt en gjennomgang
av regelverket for opptak til høyere utdanning med sikte på forenkling.
Utgangspunktet er at videregående opplæring (vgo) skal kvalifisere
for høyere utdanning og at resultatene fra vgo skal legges til grunn
for rangering av kvalifiserte søkere. Begrunnelsen var at den tidligere
forskriften hadde gjennomgått mange endringer, noe som innebar at
den var vanskelig å forstå for søkerne bl.a. fordi det var ulike
former for tilleggspoeng.
Allerede i 1992 ble de ulike etablerte ordningene for
tilleggspoeng for bl.a. frivillig arbeid og dokumentert arbeidspraksis
erstattet med alderspoeng, en løsning som ikke diskriminerer de
som ikke får eller kan påta seg slike oppgaver.
Det gis nå totalt inntil 12 tilleggspoeng (inntil fire
poeng for realfag og/eller språkfag fra vgo og åtte alderspoeng).
Tidligere kunne søkerne oppnå inntil 22 tilleggspoeng, noe som innebar at
resultatene fra vgo ble mindre verd enn de er nå.
Det vurderes ikke som aktuelt å gå inn for et forslag
om tilleggspoeng for frivillig samfunnstjeneste.
Stortinget ber regjeringen
sikre at undervisning om hvordan den enkelte kan engasjere seg i
frivillighet og i det sivile samfunn, blir sterkere vektlagt i samfunnsfaget.
Innholdet i opplæringen i skolen styres gjennom kompetansemålene
i læreplanverket. Kompetansemålene i de enkelte læreplaner for fag
beskriver hvilken kompetanse elevene skal ha oppnådd på et gitt
trinn, men sier lite om hvordan disse målene skal nås. Det er lagt
sterk vekt på at lærerne og skolene skal ha stor frihet når det
gjelder metodevalg. Det er skolens og lærernes profesjonelle ansvar
å velge innhold og arbeidsmåter som de mener vil bidra på en best
mulig måte til elevenes måloppnåelse. I formålet til faget samfunnsfag
er blant annet aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse og
hvordan den enkelte kan påvirke fellesskapet og sin egen livssituasjon,
trukket fram. Frivillighet vil kunne trekkes inn på ulike måter
under flere av kompetansemålene både i grunn- og videregående opplæring.
Stortinget ber regjeringen
sikre at programmet Ungt entreprenørskap blir styrket, og bidra
til at det utvides til også å omfatte sosialt entreprenørskap rettet
mot å løse sosiale samfunnsutfordringer.
I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen
å øke tilskuddet til Ungt entreprenørskap med 1 million kroner over
Nærings- og handelsdepartementets og 2 millioner kroner over Kommunal- og
regionaldepartementets budsjetter. Den totale bevilgningen blir
da på 25 millioner kroner. En evaluering fra 2011 viser at Ungt
Entreprenørskap tilbyr mange program med høy kvalitet, og er en
solid organisasjon som med relativt få ansatte når ut til svært
mange elever og studenter. Den økonomiske støtten over statsbudsjettet har
en viktig betydning som grunnfinansiering av virksomheten, og er
med og sikrer stabilitet i driften.
Stortinget ber regjeringen
sikre at det innføres en frivillighetsdag på henholdsvis ungdomsskolen
og videregående skole, hvor elevene får bestemme et prosjekt der
de gjør noe for andre.
Den nasjonale fag- og timefordelingen for grunnskolen
fastsetter et minstetimetall for hvert fag. Summen av disse utgjør
det samlede minstetimetallet som kommunen plikter å gi, og som elevene
har rett til å få. Tiden angis som samlet årstimetall for hovedtrinn.
I og med at undervisningstiden i fag er angitt samlet som årstimer, kan
den fordeles på mange ulike måter på årstrinn og deler av året,
og fagene kan legges i ulike bolker.
Kompetansemålene i læreplanen er styrende for hva
det skal arbeides med i fagene. Kompetansemålene er utformet på
et overordnet nivå slik at skolen selv kan velge hvordan elevene
skal oppnå de enkelte kompetansemålene. Kunnskapsdepartementet fastsetter
hvilken kompetanse det er forventet at elevene skal kunne oppnå
i form av kompetansemål. Disse målene legges til grunn når skolen
skal planlegge og gjennomføre opplæringen i det enkelte fag. Det
er innenfor disse rammene skolene eventuelt kan ha en frivillighetsdag.
Som forslagstillerne viser til arrangeres det allerede
frivillighetsdager mange steder. Norske elever deltar allerede i
dag på en frivillighetsdag gjennom Operasjon Dagsverk (OD). Det
som er spesielt med OD er at det er elevenes egen dag og elevenes
egen organisasjon. Mange elever bruker frivillig adskillig mer av
sin tid enn den ene dagen for å gjennomføre OD.
Stortinget ber regjeringen
sikre at et år på folkehøyskole gir rett til fire studiepoeng.
Dersom forslaget gjennomføres vil det kunne føre
til krav fra bl.a. soldatenes organisasjoner om like mange tilleggspoeng.
Et annet spørsmål vil kunne være hvorfor i så fall ikke søkere som har
tatt annen høyere utdanning også skal kunne få fire poeng. Resultatet
blir lett at det totale antall tilleggspoeng som søkerne kan få
økes og poengsummene blir høyere, mens det er stort sett de samme
søkerne som kommer inn på adgangsregulerte studier.
Den etablerte ordningen med to tilleggspoeng for
høyere utdanning, ett år på folkehøgskole, siviltjeneste eller militær
førstegangstjeneste er videreført, men i lys av at det ikke lenger
gis så mange tilleggspoeng er det redusert fra tre til to poeng.
Det betyr at den relative effekten er videreført.
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om et forenklings- og avbyråkratiseringsprogram for frivillig
og ideell sektor.
Regjeringen har i tråd med tidligere føringer
fra Stortinget (jf. Innst. 14 S (2010-2011)) startet med utfordringene
til barne- og ungdomsorganisasjonene i arbeidet med å forenkle samhandlingen
mellom det offentlige og frivillig sektor. Kulturdepartementet gjennomfører
et prosjekt i samarbeid med representanter for sektoren, hvor målet
er å forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenes samhandling med
det offentlige knyttet til statlige tilskuddsordninger. Regjeringen
vil følge opp arbeidet med forenkling i 2012.
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om at fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner
dobles til 24 000 kroner i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet
for 2012.
Etter skatteloven § 6-50 gis skattytere rett
til fradrag i alminnelig inntekt for pengegaver til visse frivillige
organisasjoner når gaven utgjør minst 500 kroner i det året gaven
gis. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 12 000 kroner. I skatteloven
§ 6-50 er det blant annet stilt som vilkår for fradragsrett at mottakerorganisasjonen
er et selskap, en stiftelse eller en sammenslutning som har sete
i riket eller annen EØS-stat, som ikke har erverv til formal og
som driver virksomhet innenfor visse godkjente formål.
Den maksimale beløpsgrensen for fradrag for gaver
er på 12 000 kroner.
En undersøkelse fra 2010 i regi av Frivillighet Norge
om befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver
til frivillige organisasjoner viser at på spørsmål om skattefradragsordningens
betydning for gavebeløp, svarte et flertall at skattefradragsordningen
ikke har noen betydning for hvor mye de gir til frivillige organisasjoner.
Stortinget ber regjeringen
bidra til at det opprettes flere frivillighetssentraler og trappe
opp det statlige tilskuddet til sentralene.
Regjeringen har siden 2005 økt bevilgningen
til frivilligsentralene med 48 millioner kroner, og gitt tilskudd
til opprettelse av 118 nye frivilligsentraler. Det maksimale statlige
tilskuddet til sentralene har økt fra kr 235 000 i 2005 til kr 300 000
i forslaget for 2012.
I statsbudsjettet for 2012 foreslås det en total bevilgning
på 110,8 millioner kroner til frivilligsentraler. Det gir rom for
å justere tilskuddsnivået til eksisterende sentraler i tillegg til
at det er midler til opprettelse av nye. Til sammen har 371 frivilligsentraler
mottatt statstilskudd i 2011, fordelt på 308 kommuner i alle landets
fylker og en i Spania.
Stortinget ber regjeringen
utrede etablering av et Vekstfond for sosial innovasjon, som skal
gi ideelle prosjekter som har vist seg å løse viktige sosiale utfordringer,
mulighet til å vokse.
Stortinget ber regjeringen
utrede etablering av et oppstartsfond for sosial innovasjon, som
skal støtte oppstart av nye, ideelle prosjekter som har til hensikt
å løse sosiale utfordringer.
En av regjeringens strategier for å støtte aktivt opp
under frivillig sektor er å ha økt fokus på og ressurser til lokale
tiltak og lavterskeltiltak. I tillegg har regjeringen fokus på kulturens
betydning for inkludering og utjevning av sosiale forskjeller. Regjeringen
vil om kort tid legge fram en stortingsmelding om kultur og inkludering. Tiltak
som skal bidra til sosial utjevning som Kulturdepartementet allerede
støtter, er eksempelvis kultur i inkluderende arbeidsliv som skal bidra
til å hindre frafall i arbeidslivet, den kulturelle spaserstokken
hvor målet er å gi eldre et bredt og profesjonelt kulturtilbud og
tiltak for å øke deltakelsen i kulturaktiviteter blant grupper som
er underrepresenterte. I tillegg er Frifond en tilskuddsordning
rettet mot barn og unge hvor formålet er å stimulere til aktivitet
og deltakelse på lokalt nivå. Støtte til flere frivilligsentraler
er også et viktig tiltak. I 2012 legges det spesielt vekt på sentralenes
arbeid for mangfold og inkludering gjennom samarbeid med ulike grupper frivillige,
lag/foreninger og det offentlige.
Stortinget ber regjeringen
opprette en ordning med reservebesteforeldre, der det legges til
rette for at seniorer på frivillig basis kan være fosterbesteforeldre
for utsatte barn.
Det finnes i dag flere ordninger for voksne
som ønsker å gi sårbare barn og unge hjelp og støtte, blant annet
har alle barn i fosterhjem krav på en tilsynsfører. En tilsynsfører
har som hovedoppgave å sørge for at barnet får god omsorg i fosterhjemmet.
Seniorer som ønsker å være tilsynsfører kan ta kontakt med sin lokale
barneverntjeneste. Voksne kan også hjelpe utsatte barn ved å være
deres støttekontakt. En støttekontakt hjelper et barn gjennom sosialt
samvær og ulike aktiviteter. Seniorer som ønsker mer informasjon
om hva det innebærer å være støttekontakt kan ta kontakt med sin
kommune.
Home-Start Familiekontakten(HSF) er en frivillig
og uavhengig organisasjon som i samarbeid med det offentlige og
andre frivillige organisasjoner tilbyr regelmessig støtte, omsorg
og praktisk hjelp til småbarnsfamilier som erfarer vanskeligheter
og som selv ønsker hjelp. Utgangspunktet for arbeidet som tilbys
er avtaler som inngås med foreldre og hvor frivillige besøker småbarnsfamilier
med minst et barn under skolealder, 2-4 timer i uken. Det er ikke
satt noen aldersgrense for deltakelse i programmet.
Flere frivillig organisasjoner for eksempel
Røde Kors har økt fokus på aktivitet mellom generasjoner. Det er
viktig at disse ordningene gjøres bedre kjent.
Stortinget ber regjeringen
opprette en ordning med seniorvenner, der det legges til rette for
at senio-rer på frivillig basis kan gi ekstra assistanse til voksne
personer med hjelpebehov, enten det er funksjonshemmede, personer
med alvorlige lidelser eller andre.
Den type hjelp som forslagsstillerne beskriver
er organisert av ulike humanitære organisasjoner eller gitt av frivillige
uten at noen organisasjon eller formidler har vært involvert. Men
mange som ønsket å være til hjelp, og som ikke hadde, eller ønsket
å ha, tilhørighet til noen humanitær organisasjon, hadde tidligere
ikke noe naturlig sted å henvende seg til for å komme i kontakt med
mennesker som ønsker hjelp. Tilsvarende var det mange som ønsket
hjelp, som ikke hadde noe naturlig sted å henvende seg for å få
hjelp. Frivilligsentralene ble opprettet blant annet for å være
formidlingssentraler for slik hjelp.
Stortinget ber regjeringen
sikre at det etableres en frivillighetsavtale som åpner for at frivillige og
ideelle organisasjoner kan be om hjelp fra ansatte i offentlige
og private virksomheter som har inngått en slik avtale
Den frivillige deltakelsen i Norge er høy, også blant
dem i arbeidsfør alder. For at frivillig deltakelse og engasjement
fortsatt holdes på et høyt nivå, er regjeringen først og fremst
opptatt av å sikre frivilligheten gode rammevilkår. I statsbudsjettet
for 2012 foreslås derfor alle tilskudd til frivillig sektor videreført,
og bevilgningen til momskompensasjon til frivillige organisasjoner foreslås
økt til 627, 5 millioner kroner. Ordningen med momskompenasjon til
frivillige organisasjoner ble beskrevet på følgende måte i statsbudsjettet
for 2010: "Regjeringen har besluttet å innføre en ny ordning for
momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Ordningen trer i
kraft 1. januar 2010 og skal trappes opp med 1 milliard kroner fram
til 2014".
For mer detaljert informasjon om momskompensasjonsordningen
vises det til Prop. 1 S (2011-2012) fra Kulturdepartementet.
Kommunene bør søke å bistå frivillige og ideelle organisasjoner
så godt som mulig. Det er viktig at en kommunal frivillighetspolitikk
setter frivilligheten i sentrum, slik at den enkelte kommune legger
til rette for at frivilligheten kan utvikle seg på sine egne premisser.
Stortinget ber regjeringen
sikre at det etableres en skole/hjem-koordinator i hver kommune,
for å styrke foreldrenes involvering i sine barns skolegang.
Skole-hjem-samarbeidet er lovfestet i Opplæringslova.
Samarbeidet foregår dels gjennom skolens rådsorganer, i foreldremøter
for alle foreldre, direkte kontakt lærer-forelder i utviklingssamtaler
og gjennom sosiale arenaer som foreldrene og/eller skolen arrangerer.
Alle skoler skal, i tillegg til skolemiljøutvalget og
samarbeidsutvalget, ha et foreldreråd med et arbeidsutvalg (FAU).
I omkring 180 av landets 430 kommuner er det også opprettet foreldreutvalg
på kommunalt nivå (KFU) på frivillig basis. Hensikten med KFU er
å koordinere skolenes behov og ønskene i kommunen, og å drive opplæring
og erfaringsutveksling. Det kommunale foreldreutvalget består som
regel av FAU-lederne ved skolene i kommunen. I store kommuner må
det velges et styre. Initiativ til å opprette KFU kan tas både av
foreldrene og av skoleadministrasjonen. Et viktig kjennetegn ved KFU
er at det er foreldrenes eget organ, som gir foreldrene en sterkere
stemme i de kommunale beslutningsprosessene.
Den nære kontakten direkte mellom foreldrene og
læreren som kjenner barnet og skolemiljøet er viktig. En pålagt
kommunalt ansatt skole-hjem-koordinator på kommunalt nivå vil eventuelt kunne
føre til ansvarsfraskrivelse fra skolens side og større avstand
mellom lærere og hjemmet. Det vil også kunne være en mulighet for
at en kommunal koordinator vil bidra til å øke rapporteringsbyrden
for lærerne, jf. Meld. St. 19 (2009–2010) Tid til læring – oppfølging
av Tidsbrukutvalgets rapport.
Stortinget ber regjeringen
igangsette et prøveprosjekt med en skole/hjem-koordinator på enkelte
skoler. Forsøket bør særlig rette seg mot skoler med mange minoritetselever.
Det er stor variasjon i hvordan foreldrene følger opp
elevenes skolegang og i hvilken grad de deltar på arenaene for skole-hjem-samarbeid.
Det kan være mange forskjellige årsaker til det som kan synes som
manglende engasjement fra foreldrenes side. Kunnskapsdepartementet
har opplyst at departementet ikke er kjent med hvordan skole-hjem-koordinatoren
fungerer på Gran skole, men Kunnskapsdepartementet har likevel opplyst
at noen skoler har lagt en ekstra innsats i å engasjere foreldre
som er vanskelige å nå. Tiltak kan være forventningssamtaler i begynnelsen av
skoleåret, bruk av tolk og oversettelse av materiell til foreldrenes
språk, telefonkontakt og hjemmebesøk. Slike tiltak vil det ofte
være læreren eller sosiallæreren på skolen som gjennomfører. Noen
skoler har også egne minoritetsrådgivere. Skolene vil være forskjellige
og kan ha både praktiske og pedagogiske grunner til å velge andre
løsninger. Det er blant annet viktig at foreldrene ikke får for
mange forskjellige personer å forholde seg til, og at en slik koordinator
ikke skaper større avstand mellom læreren og hjemmet.
Stortinget ber regjeringen
sikre at skolene legger til rette for etablering av vennegrupper,
der foreldre kan møtes sammen med sine bam til ulike uformelle aktiviteter
og sammenkomster for å skape kontakt, forståelse og tillit mellom foreldrene.
Det er viktig med lokal frihet til å organisere vennegrupper
og andre sosiale tiltak. Ikke minst er det viktig at foreldrene,
gjennom for eksempel skolens skolemiljøutvalg og foreldremøter,
har mulighet til å uttale seg om hvordan slike tiltak skal utformes
for å virke inkluderende og nå flest mulig av foreldrene.
Vennegrupper har på mange skoler vært en vellykket
måte å skape sosiale arenaer for foreldre og elever. Enkelte skoler
har imidlertid også opplevd at vennegruppen kan være en belastning for
foreldre som for eksempel ikke har mulighet til å invitere en gruppe
barn og voksne til eget hjem, og finner andre måter å legge til
rette for sosiale arrangementer som skaper nettverk blant foreldre
og barn. Noen skoler har for eksempel valgt å be foreldrene organisere
andre typer sosiale møteplasser og stilt skolens lokaler til disposisjon.
Stortinget ber regjeringen
bidra til at den planlagte Kristiansand Folkehøgskole blir etablert
Folkehøyskoleloven gir hjemmel til å godkjenne nye
folkehøgskoler, men en skole har ikke rettskrav på godkjenning selv
om den fyller lovens vilkår. I tillegg må det være rom i statsbudsjettet
for tilskudd til ny skole, jf Ot. prp nr 79 (2001-2002). Kristiansand
folkehøgskole ved Kirkens Ungdomsprosjekt har søkt om godkjenning
av ny folkehøyskole for oppstart høsten 2012. Det samme har to andre
søkere bl.a. Tustna folkehøgskole og Jotunheimen folkehøgskole.
I statsbudsjettet for 2012 er det ikke avsatt midler til godkjenning
av ny folkehøgskole. Kunnskapsdepartementet tar dermed ikke sikte på
godkjenning av ny folkehøyskole for oppstart høsten 2012.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 24. november 2011
Gunn Karin Gjul |
Christina Nilsson Ramsøy |
leder |
ordfører |