Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til Dokument 8:165 S (2010–2011) om ny giv for frivilligheten
og det sivile samfunn, og deler forslagsstillernes oppfatning om
den ideelle sektorens betydning for samfunnet og målsettingen om
å styrke denne sektoren.
Komiteen mener at et sterkt frivillig
engasjement har en viktig egenverdi. I tillegg gir det også viktig
bidrag til inkludering, sosial utjevning, folkehelse og utvikling
av lokalsamfunn.
Komiteen mener at frivillig engasjement springer
ut fra enkeltmenneskers ønsker om å etab-lere og å delta i fellesskap
som de har et personlig forhold til. De ulike lag og organisasjoner driver
sin virksomhet i tråd med medlemmenes og støttespillernes ønsker
og behov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens omfattende satsing på frivillig sektor.
Opprettelse av frivillighetssentraler, fokus på avbyråkratisering,
momskompensasjonsordning, Frifond og økt kunnskap om frivillig sektors
betydning og verdiskaping, er viktige bidrag som bygger opp om frivillig
innsats og engasjement.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flertallet i sine merknader viser til en rekke overordnede
politiske mål der frivilligheten på ulike måter er ønsket som deltager.
Gjennom stimulanser for å oppnå dette styres sektoren inn på retninger
som ikke nødvendigvis er i tråd med hva som ville ha vært utviklingen,
dersom frivillligheten selv hadde lagt premissene. Disse
medlemmer mener flertallet gjennom dette faktisk sett arbeider
etter en instrumentell tilnærming til området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener også at Dokument
8:165 S (2010–2011) innehar mangler som går utover det helhetlige
perspektivet. Representantforslaget har utelatt å drøfte viktige
områder om utfordringer knyttet til forholdet mellom lokale og sentrale
ledd i organisasjonslivet, og en mer dyptgående drøftelse av forholdet
mellom stat og sivilsamfunn og den plass frivillligheten har i denne
sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener den norske velferdsdebatten
i stor grad preges av et forenklet syn på samfunnet der høyresiden
settes opp mot venstresiden, privat sektor mot offentlig sektor,
markeds- og konkurransetro mot offentlig monopol, og lavere skatt
mot mer stat. Disse medlemmer etterlyser flere perspektiver
og større bredde i debatten, og vil understreke at alle samfunnets
tre sektorer må med i den store velferdsdebatten. Velferdssamfunnet
består ikke bare av offentlige og kommersielle aktører, men også
av en stor sivil sektor der ideelle aktører og frivillige organisasjoner
spiller en helt avgjørende rolle. Offentlige, kommersielle og ideelle
aktører er gjensidig avhengige av hverandre.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at uten en velfungerende
stat, fylkeskommuner og kommuner fungerer ikke privat sektor, og
ideelle aktører utgjør en viktig og selvfølgelig del av velferdssamfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et annet perspektiv
som også må løftes opp, er betydningen av frivillighet og det sivile samfunn.
Frivillighet og deltakelse i formelle og uformelle sosiale nettverk
er sentrale kvaliteter ved et velfungerende samfunn. Frivillige
og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker, mobiliserer
individuell skaperkraft og omsorg og representerer tradisjoner og
kunnskap som utgjør en tredje vei mellom stat og marked.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at ideell sektor la grunnlaget for Norges
velstand og velferd. Gjennom kirkens konfirmasjonsundervisning lærte
folket å lese – kanskje den viktigste enkeltfaktoren for økonomisk
og sosial utvikling ifølge økonomiske historikere. Lekpredikanten
Hans Nielsen Hauge skapte fra slutten av 1700-tallet en massebevegelse
med vekt på individets frihet og ansvar og myndiggjøring av folket,
som var premissgivende for industrialiseringen og Norges moderne utvikling.
Landets første sykehus ble opprettet av kirken i Trondheim og Oslo
for rundt 700 år siden, og arbeiderbevegelsen bidro til dannelsen av
velferdsstaten og våre gode arbeidstakerrettigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at statlig sektor har
vokst betydelig i etterkrigstiden, mens økonomiske reformer siden
1980-tallet har satt markedet mer i sentrum. Disse medlemmer mener
tiden nå er inne for en ny start for frivilligheten og ideell sektor.
Norge gikk foran i utbyggingen av velferdsstaten. Norge bør også
lede an i utviklingen av velferdssamfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det sivile samfunn
må være en likeverdig pilar på linje med stat og næringsliv. Disse
medlemmer deler forslagsstillernes visjon om et samfunn
hvor borgerne som John F. Kennedy ikke spør hva samfunnet kan gjøre
for dem, men hva de kan gjøre for samfunnet. Disse medlemmer vil
styrke frivilligheten og det sivile samfunn. Sivil sektor, frivilligheten
og ideelle aktører har en selvstendig egenverdi, på grunn av den
avgjørende rollen sektoren spiller i samfunnet – både for enkeltmennesket
og fellesskapet. Disse medlemmer mener det handler
om å styrke samspillet mellom samfunnets tre sektorer: det offentlige,
næringslivet og sivilsamfunnet med fellesskapene i familien, lokalsamfunnet
og frivilligheten.
Disse medlemmer mener det er
en viktig forskjell på å legge føringer på organisasjonenes virksomhet
gjennom tildelingskriterier, og det å invitere de organisasjoner
som ønsker det inn til et samarbeid om å bygge gode fellesskap i
lokalsamfunn og nærmiljø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser videre til at det av og til
kan være et behov for statlige initiativer på konkrete områder for
å gi frivilligheten et løft. Dersom det offentlige og frivilligheten
sammen utvikler løsninger på samfunnsmessige utfordringer vil det
være naturlig at frivilligheten videreutvikler slike tilbud på sine
egne premisser. Når det offentlige tar initiativ til at nye samarbeidsløsninger
kan komme på plass, bidrar det til å styrke den dynamikken som bør
være mellom myndigheter og frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til forslag fra KS og Frivillighet Norge om en samarbeidsplattform
mellom frivillig sektor og kommunene.
Komiteen mener at
frivillige organisasjoner skaper arenaer for tilhørighet og samhold
i nærmiljøet. Deltagelse i frivillige lag og organisasjoner gir
verdifulle erfaringer som bygger demokrati og skaper likeverdige
borgere.
Komiteen viser til at en høy
andel av den norske befolkning har utført frivillig arbeid, og at dette
bidrar betydelig til samfunnet både økonomisk og menneskelig.
Komiteen vil peke på at frivillig
sektor er en viktig bidragsyter innenfor en rekke velferdsområder
og bidrar til mangfold som gir gode og sunne korrektiver for offentlig
sektor og markedsaktører innen disse områder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det må være et hovedanliggende når man drøfter
sektorens rammevilkår at man legger til grunn hvordan endringer
i rammeforutsetningene kan styrke sektorens frihet til å eksistere
på egne betingelser og ut fra egne forutsetninger. Disse
medlemmer mener at et sterkt sivilsamfunn er et viktig overordnet
samfunnsperspektiv, særlig i lys av ønsket om å balansere statens
makt. Fremfor å drøfte hva sektoren skal bidra med innenfor oppramsede
områder som integrering, likestilling, internasjonalt arbeid, folkehelse,
mangfold og kultur, er disse medlemmer opptatt av
at aktørene setter seg egne mål for sin virksomhet. At det viser
seg at frivillig arbeid og engasjement gir noe tilbake på alle de
områder som oppfattes som overordnede samfunnsmål, er en positiv
bivirkning, og ikke et mål. Det er ikke statens anliggende å sette
mål for frivillig virksomhet, men det kan konstateres at sektoren
i stor grad bidrar til god samfunnsutvikling på selvstendig grunnlag
uten statlig eller politisk styring. Prinsippet om autonomi, uavhengighet
og armlengdes avstand svekkes gjennom flere av de foreslåtte tiltak.
Komiteen viser til
at mer enn halvparten av alle nordmenn deltar i frivillig arbeid
i løpet av et år. Norge er på verdenstoppen i tillit både til myndigheter
og hverandre, etterfulgt av Sverige, Danmark, Finland og Sveits
ifølge World Values Survey. Men noen tendenser til redusert «dugnadsånd»
kan spores også i Norge. Og nettopp fordi høy sosial kapital og
tillit trolig er et av Norges fremste fortrinn som samfunn, mener komiteen det
er viktig å være klar over betydningen av dette og hva som kan gjøres
for å sikre at det tas vare på.
Komiteen vil vise til oppslag
i Aftenposten 12. mai 2011 der betydningen av et sosialt liv, sosiale
relasjoner og sosiale nettverk dokumenteres. I artikkelen refererer
en gruppe allmennleger blant annet til en stor undersøkelse publisert
i det anerkjente tidsskriftet PLOS. Undersøkelsen viser at sosiale
forbindelser, familie, vennekrets og arbeidskolleger øker sjansene
til å leve lenge med 50 pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer
at noen later til å tro at det er en motsetning mellom en stor stat
og en stor frivillig sektor, noe flertallet mener
er en stor misforståelse. Flertallet viser til at
nordlige amerikanske delstater som Minnesota, som har en relativt
stor offentlig sektor, har høyere sosial kapital og en mer aktiv
frivillig sektor enn sørstater med en liten offentlig sektor. De
skandinaviske landene kombinerer verdens høyeste sosiale kapital
med store offentlige sektorer. Derfor er ikke forskernes råd for
å stimulere frivillighet og sosial kapital nødvendigvis å trekke staten
mest mulig tilbake. Staten må snarere være oppmerksom på frivillighetens
karakter og betydning, støtte opp om den og gi den gode rammevilkår.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle. Komiteen viser
til at Norge scorer høyt på flere internasjonale barometer som måler
sosial kapital. Komiteen mener at en styrking av
rammebetingelsene for frivilligheten er viktig for å sikre at frivillige
organisasjoner fortsatt skal være en viktig del av demokratiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det trengs tiltak på flere
felt for å skape samfunn med høy sosial kapital og en stor frivillig
og ideel-l sektor: Gode statlige rammevilkår og støtteordninger
til frivillige organisasjoner og ideelle aktører, sosial kapital
som mål for samfunnsutviklingen på linje med verdiskaping og bærekraftighet,
frivillighet på timeplanen, familie- og frivillighetsvennlig arbeidsliv,
desentralisert makt og myndighet og småskoler og andre offentlige
institusjoner nær folk. Disse medlemmer mener hensynet
til sosial kapital og frivillighet bør være et mål for samfunnsutviklingen
på linje med verdiskaping og bærekraftighet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at hensyn
til sosial kapital og frivillighet blir samfunnspolitiske mål på
linje med verdiskaping og bærekraftighet.»
Komiteen er opptatt av at unge
skal inkluderes og gjøres kjent med betydningen av frivillig samfunnsinnsats.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til tidligere
gjennomganger av regelverk for opptak til høyere utdanning, og mener
at det i hovedsak er resultatet fra videregående opplæring som skal
legges til grunn for en rangering av kandidater til høyere utdanning.
Se også omtale under punktet om «Støtte til folkehøyskoler».
Komiteen viser til
at Frivillighet Norge som paraplyorganisasjon for svært mange frivillige organisasjoner
i Norge har et godt utgangspunkt for å koordinere initiativer, og
bidra til å utvikle ideer, som er av felles interesse for frivilligheten i
vårt land.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener frivillig
samfunnstjeneste for 16-åringer er en idé som bør springe ut fra
frivilligheten selv, og ikke komme som et statlig initiativ.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Storbritannia har etablert en frivillig
samfunnstjeneste for 16-åringer (National Citizen Service), som
kan avtjenes i skolens sommerferie. I første omgang har 12 frivillige
organisasjoner blitt plukket ut for å tilby plasser i frivillige
prosjekter til 11 000 16-åringer. Hensikten er å gi ungdommene ferdigheter
til å bli aktive og ansvarlige innbyggere og en mulighet til å møte
andre unge fra ulike bakgrunner. 16-åringene skal delta i sju til
åtte uker, inkludert et opphold på minst 10 dager utenfor hjemmet. Dette
medlem viser videre til at den britiske regjeringen i fremtiden
ønsker at alle 16-åringer skal ha muligheten til å delta i en slik
samfunnstjeneste. Dette medlem vil foreslå en liknende
ordning i Norge, hvor det i første omgang identifiseres et avgrenset
antall plasser i frivillige prosjekter med sikte på at dette så
raskt som mulig kan bli et tilbud for alle 16-åringer som ønsker
å gjøre en innsats for samfunnet. De som deltar bør få studie-poeng
for deltakelsen slik de som avtjener verneplikt og siviltjeneste
får.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at
det etableres en frivillig samfunnstjeneste for 16-åringer. Samfunnstjenesten
avtjenes i skolens sommerferie i frivillige organisasjoner, og bør kvalifisere
til studiepoeng ved opptak til høyere utdanning.»
Komiteen viser til
at aktivt medborgerskap, demokratisk deltagelse og refleksjoner
rundt elevens egen rolle som en del av fellesskapet er viktige elementer
i dagens samfunnsfag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at det er
skolen og den enkelte lærer som har et ansvar for å legge undervisningen
til rette på best mulig måte for elevene. Flertallet vil
likevel understreke betydningen av at frivillig sektor trekkes inn
som et viktig supplement til den ordinære undervisningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at skolens dannelsesskapende rolle
er sentral for Kristelig Folkeparti. Dette medlem viser
til at det i skolens formålsparagraf legges vekt på at skolen både
skal gi utdannelse og dannelse:
«Skolen skal fremme demokrati (…)»
og
«Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger
(…) for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal
få skaperglede, engasjement og utforskertrang (…) De skal ha medansvar
og rett til medvirkning.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil derfor ha frivillighet og samfunnsengasjement
på timeplanen. I samfunnsfaget bør elevene ikke bare lære om hvordan
en lov blir til i regjering og storting, men om hvordan den enkelte
kan engasjere seg og gjøre sin stemme hørt i samfunnet. Faget kan
bruke eksempler på ting elevene ønsker å få gjort noe med i sitt
lokalsamfunn – som å få satt i stand den lokale fotballbanen – og hjelpe
dem til å se hvordan de kan engasjere seg for å få det til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Ungt entreprenørskap
bør tilbys flere skoler, og programmet bør utvides til også å omfatte
sosialt entreprenørskap, dvs. entreprenørskap rettet mot å løse
sosiale samfunnsutfordringer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at undervisning om
hvordan den enkelte kan engasjere seg i frivillighet og i det sivile
samfunn, blir sterkere vektlagt i samfunnsfaget.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at programmet Ungt
entreprenørskap blir styrket, og bidra til at det utvides til også
å omfatte sosialt entreprenørskap rettet mot å løse sosiale samfunnsutfordringer.»
Komiteen viser til
omtale av «Frivillighet på timeplanen», og mener at frivillighetsdager gjerne
kan inkluderes som en del av undervisningen. Komiteen er
kjent med at det også i dag arrangeres frivillighetsdager på mange
skoler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at mange skoler har gode erfaringer
med å legge til rette for sosialt entreprenørskap og frivillig arbeid
på skolen, ifølge entreprenørskapsforsker Elisabeth Rønnevig i boken
«Vilje til endring: Sosialt entreprenørskap på norsk». Dette
medlem viser til Trysil videregående skole der elevene fikk
arrangere aktivitetsdag for 15 eldre fra sykehjemmet. Elevene sto
for planlegging, invitasjoner og matlaging. En annen gruppe elever inviterte
sjuendeklassinger fra seks grendeskoler til en dag i svømmehallen.
På Storhamar videregående skole arrangerte elevene en opplevelsesdag
på skolen for barnehagebarn. I Kviteseid i Telemark fikk grunnskoleelevene
i oppdrag å utvikle et «bli kjent-program» for innvandrere, som
de løste ved å lage alt fra teaterinnslag til formingsoppgaver.
De skriftlige arbeidene overgikk det de presterte til vanlig. Felles
for disse prosjektene er at elevene blir tatt på alvor, får ta initiativ
og ansvar, de gis mulighet til mestring, de får samarbeide med organisasjoner
utenfor skolen og de får oppleve tverrfaglige prosjekter som gir
mening og utvikler kreativitet. Aktivitetene bidrar til å oppfylle
både læreplanens generelle del og læreplanen for fag, og er i tråd
med skolens dannelsesrolle, jf. ovennevnte formålsparagraf. Dette
medlem vil derfor innføre frivillighetsdager der elevene
kan få bestemme et prosjekt der de gjør noe for andre. Dette
medlem mener det bør være én frivillighetsdag i løpet av
ungdomsskolen, f.eks. i 9. klasse, og én i løpet av videregående
skole, f.eks. i 2. klasse.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres en
frivillighetsdag på henholdsvis ungdomsskolen og videregående skole,
hvor elevene får bestemme et prosjekt der de gjør noe for andre.»
Komiteen mener folkehøyskolene
kan spille en viktig rolle for mange unge som ønsker seg et skoleår
som skiller seg fra det en finner i videregående opplæring, på høyskole
og universitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til dagens
ordning med 2 tilleggspoeng for enten fullførte 60 studiepoeng ved
universitet eller høyskole eller, ett bestått år på norsk folkehøgskole
med godkjent dokumentasjon eller fullført militær eller sivil førstegangstjeneste.
I tillegg har man mulighet til å opptjene alderspoeng med 2 poeng
for hvert år, maks 8 poeng for 4 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at elevtallet på langkurs har økt med 5,1 pst. fra 2009
til 2010. Tallet på deltakere på kortkurs viser en moderat økning
på 0,2 pst. fra 2009 til 2010. Fra 2008 til 2009 økte elevtall ved
kortkurs med 12,8 pst. Disse medlemmer har merket
seg at skolene tilbyr kurs som skiller seg lite fra det turoperatører
og idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer mener
at ressursene som staten bevilger, hovedsakelig skal gå til å dekke
kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet.
Dette innebærer at de elever som benytter seg av kortkurs, vil måtte
påregne en større egenandel for å gjennomføre disse.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å redusere statsstøtten
til folkehøyskolene fra høsten 2012, men forutsetter at tilskudd
til de fire folkehøyskolene med en stor del funksjonshemmede elever
og de to seniorskolene som blir betegnet som folkehøyskoleliknende
tiltak, fremdeles blir ivaretatt. Disse medlemmer er
også positive til at folkehøgskolekonseptet som spesielt retter seg
mot frafallselever fra videregående opplæring, blir ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at folkehøyskolene legger
særlig vekt på nytenkning, personlighetsutvikling og dannelse. Folkehøyskolene
har sine røtter i humanisme, kristendom og folkelig kultur. Et år
på folkehøyskole kan være et viktig dannelsesår for mange, som kan
skape større forutsetninger og ønske om frivillighet og engasjement
i det sivile samfunn. Disse medlemmer mener disse
private utdanningstilbudene må sikres gode vilkår, slik at de kan
utvikle seg til også i fremtiden å sikre enkeltmennesker og samfunn
verdifull kompetanse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil støtte at den planlagte Kristiansand folkehøgskole
blir etablert. Den vil ha som hovedtema miljø og friluftsliv, men
vil tilrettelegge forholdene for integrering og nettverksbygging
for alenemødre med småbarn.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at den
planlagte Kristiansand Folkehøgskole blir etablert.»
Komiteen viser til
Innst. 14 S (2010–2011) der komiteen ber regjeringen arbeide videre
med forenkling av samhandlingen mellom det offentlige og frivillig
sektor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser videre til
at skattytere i dag har rett til fradrag i alminnelig inntekt for
pengegaver til visse frivillige organisasjoner. Kravet er at gaven
må utgjøre minst 500 kroner i det året gaven gis.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til en undersøkelse som ble gjort i 2010 fra Frivillighet
Norge som viser at for et flertall av befolkningen har skattefradragsordningen
ikke avgjørende betydning for hvor mye de gir til de frivillige
organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre går inn for å øke fradraget fra kr 12 000 til kr 25 000
og viser til disse partiers alternative budsjettforslag for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil ha et avgiftssystem som
fremmer positiv utvikling samtidig som det sikrer inntekter til
fellesskapet. Disse medlemmer mener dagens momsordning
i realiteten er en beskatning av frivillighet. Disse medlemmer mener
frivillige organisasjoner bør beholde mer av egne inntekter. Det
frivillige arbeidet i organisasjonene må få mindre byråkrati, kontroll
og reguleringer. Disse medlemmer vil øke skattefradraget
for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner, og ha
en mest mulig smidig overgang til de nye EØS-tilpassede reglene for
å sikre at organisasjoner «uten nasjonalt omfang» fortsatt kan nyte
godt av gavefradraget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et
forenklings- og avbyråkratiseringsprogram for frivillig og ideell
sektor.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner dobles
til 25 000 kroner.»
Komiteen mener det
er viktig at frivilligsentralene videreutvikles som viktige samhandlingsarenaer
for frivillighet lokalt, og at sentralene skal være støttespillere
for å skape gode, levende lokalmiljø.
Komiteen viser til at det siden
2005 er gitt tilskudd til opprettelse av 118 nye frivilligsentraler.
I perioden har det maksimale statlige tilskuddet til sentralene
økt fra 235 000 kroner i 2005 til 300 000 kroner i forslag til budsjett
for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener frivillighetssentralene må
utvikles videre til å bli sektorovergripende nærmiljøsentraler,
og at det statlige tilskuddet til sentralene må økes. For disse
medlemmer er målet at de skal utløse frivillig engasjement
til glede både for de frivillige og for dem som får tjenester eller
fellesskap gjennom tjenesten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at det
opprettes flere frivillighetssentraler og trappe opp det statlige
tilskuddet til sentralene.»
Komiteen mener at
ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner er viktige bidragsytere til
det som tilbys av det offentlige. Komiteen viser
til at regjeringen er i gang med en gjennomgang av situasjonen for
de ideelle aktørene. Komiteen deler forslagsstillernes
utålmodighet i dette arbeidet, og ser frem til en avklaring av spørsmål knyttet
til de ideelle aktørenes rammevilkår.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens gjennomgang av vilkårene for ideelle aktørers institusjonsdrift
i budsjettproposisjonen fra FAD (Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet). Flertallet viser
til behandlingen av Dokument 8:136 S (2009–2010) – representantforslag
om rammevilkårene for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs-
og barnevernstjenester, der stortingsflertallet uttrykte ønske om
forbedringer på området og en gjennomgang av disse spørsmålene. Flertallet viser
til at flertallet i innstillingen (Innst. 149 S (2010–2011)) skriver
at «… det haster med å få etablert mer langsiktige og forutsigbare
rammevilkår for de ideelle virksomhetene.»
Flertallet viser videre til følgende
merknader fra Innst. 359 S (2009–2010), jf. Dokument 8:109 S (2009–2010):
«Flertallet er enig med statsråden i dette og vil understreke
at alle private aktører ikke kan sees under ett. Ideelle organisasjoner
og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende
rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. (…) For at
de ideelle institusjonene skal kunne utvikle seg videre på sine egne
premisser må disse gis vilkår som er tilpasset deres kvaliteter
og særpreg. Flertallet er tilfreds med at private kommersielle institusjoner
fortsatt er og skal være et viktig supplement til statlige institusjoner
og institusjoner drevet av private ideelle organisasjoner.»
Flertallet viser videre til at
komiteens flertall i forbindelse med behandlingen av budsjettet
for 2011 understreket at:
«… ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter
gir dem andre utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle
og offentlige aktører. Flertallet mener derfor at de ideelles rolle,
kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår
enn rent kommersielle aktører. Flertallet viser til at helse-, omsorgs-
og sosialsektorene er dårlig egnet for anbudskonkurranser, der kortsiktige
økonomiske kriterier oftest blir avgjørende.»
Flertallet viser til at regjeringen
nå varsler at den vil gjennomføre flere tiltak for å sikre at de ideel-le
non-profitbaserte aktørene på helse og velferdsfeltet fortsatt skal
være en del av velferdstilbudet. Flertallet er tilfreds
med at regjeringen inkluderer Frivillighet Norge, Virke og andre
relevante organisasjoner i det videre arbeidet, deriblant i etableringen
av en rammeavtale for samarbeid mellom offentlig sektor og de ideelle
aktørene. Flertallet mener det er positivt at regjeringen
sier at den ønsker å utnytte handlingsrommet i anbudsreglene og
andre rettslige rammer i EØS-avtalen på en bedre måte enn i dag
for at ideelle tjenesteleverandører skal få bedre og mer forutsigbare
rammevilkår. Flertallet vil videre peke på at Helse
Sør-Øst har besluttet å inngå løpende avtaler innen tverrfaglig
spesialisert rusbehandling, og at Bufdir arbeider for bedre avtaler
for ideelle barnevernstiltak og ideelle fosterhjem. Flertallet vil
også peke på avgjørelsen som Klagenemnda for offentlige anskaffelser
(KOFA) traff 13. juli 2011. Flertallet viser til
at regjeringen mener denne avgjørelsen vil kunne gi økt fleksibilitet ved
anskaffelser og at FAD vil foreta en nærmere analyse av de muligheter
for økt handlingsrom avgjørelsen gir.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til innspill fra Frivillighet Norge i forbindelse
med budsjetthøringen og vil understreke at det er viktig at regjeringen
i gjennomføringen av de varslede tiltakene skiller tydelig mellom
kommer-sielle aktører og ideelle non-profitbaserte aktører i utvikling
av avtaleverk og innkjøpsveiledere. Det er viktig at det tydelig
uttales at det offentlige, når det er aktuelt å kjøpe helse- og
velferdstjenester, skal foretrekke å kjøpe av ideelle aktører så
fremt disse finnes og holder forsvarlig kvalitet. Dette medlem viser videre
til at Frivillighet Norge understreker at myndighetene, når det
likevel avvikles åpne anbudskonkurranser, må bidra aktivt til at
offentlige innkjøpere etterspør den merverdien og den kvaliteten
de ideelle aktørene står for. Det er viktig at det offentlige tar
ansvaret for de ideelle aktørenes historiske pensjonskostnader,
slik at de ideelle og kommersielle aktører konkurrerer på like vilkår,
og at offentlige innkjøpere bruker handlingsrommet i lovverket og
inngår avtaler med en varighet som skaper nødvendig forutsigbarhet.
Dette medlem vil videre peke
på barnevernspanelets anbefaling om å erstatte dagens anbudsordning
med langvarige driftsavtaler, og at man avvikler bruk av aktører
med profittmotiv. Dette medlem viser til at panelet
mener:
«… at en viktig målsetting er å bevare ideelle aktører
innen barnevernet og å legge til rette for forhold som gir stabilitet,
forutsigbarhet, trygghet og ro for barn og unge som får et tilbud gjennom
ideelle aktører i barnevernet og også for de ansatte der.»
Panelet viser til at:
«… markedstenking med konkurranseutsetting og anbudsordninger
i barnevernet skaper uro og mangel på forutsigbarhet, for barn og
unge, og for dem som skal drive tiltakene. Stabilitet og kontinuitet
trues, i virksomheter som har som mål å skape akkurat det.»
Dette medlem viser til at det
er mange gjenstående utfordringer på dette området, og at arbeidet
med bedre rammevilkår for ideelle aktører må fortsette. Dette
medlem viser til at mange virksomheter er i en akutt situasjon
og vil kunne bli nedlagt i løpet av kort tid. Derfor må tiltak iverksettes
raskt. Dette medlem mener løpende avtaler med ideelle
tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere.
Komiteen viser til
at en aktiv frivillighet er et kjennetegn på et godt og åpent samfunn.
En aktiv frivillig sektor er etter komiteens syn en
forutsetning for å få til en god balanse mellom enkeltmenneskets
mange og ulike behov og demokratiske fellesskapsløsninger ivaretatt
av det offentlige.
Etter komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiets syn bør staten være såpass takknemlig
for alt frivilligheten er og gjør at den ikke legger byråkratiske
hindringer i veien for dem som vil drive frivillig virksomhet.
Komiteen vil videre
understreke at det i stor grad er de frivillige organisasjonene
som har vært drivkraften i forbindelse med opprettelsen av en rekke
av fellesskapsløsningene og -institusjonene i dagens samfunn. Alt
fra utdanningssystemet og helse- og omsorgstjenestene til all kultur
og idrett har opprinnelig vært initiert og drevet av frivillige.
Komiteen vil peke
på den sterke sammenhengen en har mellom frivillig og profesjonelt
kulturliv i Norge. Frivillig kulturliv er en viktig arena for læring
og en nødvendig rekrutteringsplattform for det profesjonelle kulturlivet.
Det frivillige kulturlivet er en svært viktig del av det allmenne
kulturelle engasjement i befolkningen og har sin klare egenverdi.
Denne breddekulturen er en av forutsetningene for framveksten av
et sterkt profesjonelt kulturliv og for oppslutningen om en profesjonell
kultursektor. På flere sjangerområder innen det frivillige kulturlivet finner
vi kunstneriske uttrykk av høy kvalitet. Således har frivillig kulturliv
både en egenverdi i seg selv som kunstnerisk produksjonsarena, som
opplevelsesarena for den enkelte og som rekrutterings- og opplæringsarena
for det profesjonelle kulturlivet.
Komiteen mener samspillet mellom
det frivillige og det profesjonelle kulturlivet er av stor verdi.
Når amatørteaterlag, orkester, korps og kor trekker inn profesjonelle
krefter, gir det inspirasjon og læring for alle de medvirkende.
Komiteen viser til
at Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som tilbyr mange programmer med
høy kvalitet, og de har en organisasjon med få ansatte som når ut
til svært mange elever og studenter.
Komiteen viser til at den økonomiske
støtten Ungt Entreprenørskap får over statsbudsjettet, har en viktig
betydning som grunnfinansiering, og er med og sikrer stabilitet
i driften av organisasjonen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det trengs flere tiltak for å stimulere ideell
sektor til en større rolle i velferdssamfunnet. Dette medlem vil
derfor opprette et vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi
ideelle prosjekter som har vist seg å fungere godt i en mindre skala,
mulighet til å vokse. Fondet skal være for prosjekter som løser
ulike sosiale utfordringer – fra eksklusjon i arbeidslivet, drop-out
i skolen og ensomhet blant eldre, til rusproblemer, utsatte barn
og folkehelseproblemer som røyking og overvekt. Fondet skal bestå
av offentlige midler, samtidig som private givere kan inviteres
til å bidra med midler.
Tilsvarende mener dette medlem at
det bør etableres et oppstartsfond for sosial innovasjon. Fondet
skal støtte oppstart av nye ideelle prosjekter som har til hensikt
å løse sosiale utfordringer. Siden det er snakk om oppstart av nye
ideer og prosjekter hvis fremtid er uviss, må fondet ha en venturekapital-karakter
i den forstand at det nødvendigvis må ta høy risiko og legge til
grunn at ikke alle prosjektene vil lykkes. Også dette fondet skal
bestå av offentlige midler, samtidig som private givere inviteres
til å bidra med midler.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede etablering
av et vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi ideelle prosjekter
som har vist seg å løse viktige sosiale utfordringer, mulighet til
å vokse.»
«Stortinget ber regjeringen utrede etablering
av et oppstartsfond for sosial innovasjon, som skal støtte oppstart
av nye, ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.»
Komiteen viser til
at det i dag finnes flere ordninger for voksne som ønsker å hjelpe
og støtte barn og unge som trenger det. Tilsynsførerordningen og
ordning med støttekontakt er eksempler på dette. Komiteen viser
videre til Home-Start Familiekontakten som er en organisasjon der
frivillige tilbyr støtte, omsorg og praktisk hjelp for småbarnsfamilier
som trenger det. Komiteen er også kjent med at Røde
Kors har aktiviteter som har fokus på kontakt mellom ulike generasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener de ordningene
vi har i dag, i svært stor grad oppfyller det behovet som forslagsstillerne
peker på. Flertallet mener videre at løsningen derfor
ikke er at regjeringen oppretter en ny ordning som konkurrent til de
frivilliges tilbud, men heller å styrke de frivillige organisasjonene
slik at de kan fortsette med den gode jobben de allerede gjør i
dag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil ta seniorers ressurser på alvor, og vil etablere
en ordning for reservebesteforeldre, som legger til rette for at
seniorer kan være «reservebesteforeldre» for utsatte barn som ikke
får omsorg fra egne besteforeldre. Seniorene kan få mulighet til
å bety en forskjell i barnas liv, mens det offentlige bidrar med
opplæring i forkant og månedlig kursing underveis, og midler til
dekning av transportutgifter og eventuelt andre mindre kostnader. Dette
medlem er ikke enig i at nye initiativ står i noe konkurranseforhold
til eksisterende ordninger, slik regjeringspartiene hevder.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at det
opprettes en ordning med reservebesteforeldre, der det legges til
rette for at seniorer på frivillig basis kan være fosterbesteforeldre
for utsatte barn.»
Komiteen viser til
at frivilligsentralene vil ha en naturlig rolle i koblingen mellom
personer som har et behov for ekstra assistanse, og personer som
har et ønske om å bidra. Komiteen er også kjent med
at ordningen som beskrives av forslagsstillerne, allerede i dag
tilbys av noen frivillige organisasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at det ligger
utenfor regjeringens ansvarsområde å opprette en ordning med seniorvenner. Flertallet mener dette
er en oppgave som frivillige organisasjoner og frivilligsentralene
selv kan opprette om de ønsker det. Frivilligsentralene skal være
støttespillere for å skape gode lokalmiljøer og koordinerer lokalt
engasjement. Flertallet har tillit til at frivilligsentralene
fanger opp det behovet som er i lokalmiljøet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil etablere et program for seniorvenner som
ønsker å hjelpe voksne personer. Dette programmet skal være rettet
mot å hjelpe personer som trenger ekstra assistanse til å leve uavhengig,
som voksne funksjonshemmede eller personer med alvorlige lidelser.
Deltakerne kan bistå både med fysisk og emosjonell hjelp ved å bistå
med enkle oppgaver i hjemmet, skaffe transport, og være en venn
og støtte. Dette medlem merker seg at flertallet
mener det ligger utenfor det offentliges oppgaver å legge til rette
for denne type tiltak.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at det
opprettes en ordning med seniorvenner, der det legges til rette
for at seniorer på frivillig basis kan gi ekstra assistanse til
voksne personer med hjelpebehov, enten det er funksjonshemmede,
personer med alvorlige lidelser eller andre.»
Komiteen viser til
at den frivillige deltagelsen i Norge er høy, også blant dem som
er i arbeidsfør alder. For å bidra til at denne andelen fortsatt skal
være høy er det viktig med gode rammevilkår for frivillig sektor,
blant annet gjennom momskompensasjonsordningen.
Komiteen mener videre at det
er viktig at kommunene bistår frivillige organisasjoner så godt som
mulig, at frivillig sektor blir hørt før beslutninger fattes, og
at kommunene er bevisst på at man legger til rette for at de frivillige
organisasjonene får utvikle seg videre.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det å legge til rette for et familie- og frivillighetsvennlig
arbeidsliv er avgjørende for at folk skal få tid til å være sammen
med familie og venner og delta i forskjellige frivillige aktiviteter. Dette
medlem mener et positivt initiativ i denne sammenheng er
den britiske frivillighetsavtalen som åpner for at frivillige og ideelle
organisasjoner kan be om hjelp fra ansatte i offentlig og privat
virksomhet som har undertegnet avtalen. Dette medlem viser
til at den britiske regjeringen forventer at ledere i offentlig
sektor oppmuntrer sine medarbeidere til å delta i frivillig arbeid
minst én dag i året. Samtidig oppfordrer den britiske regjeringen
private bedrifter til å komme med liknende oppmuntringer til sine
ansatte. Selskapene BT og KPMG har forpliktet seg til å delta, og
har lovet at deres ansatte vil bidra med henholdsvis 37 000 og 41 000
dager med frivillig arbeid. Offentlig ansatte har til nå lovet å
sette av til sammen 30 000 dager med frivillig arbeid. Dette
medlem mener Norge bør ha en liknende frivillighetsavtale,
der offentlig og private ansatte oppmuntres til å gi litt av sin
tid til frivillig arbeid.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en
frivillighetsavtale som åpner for at frivillige og ideelle organisasjoner
kan be om hjelp fra ansatte i offentlige og private virksomheter
som har inngått en slik avtale.»
Komiteen viser til
at samarbeidet mellom skole og hjem er lovfestet i opplæringslova.
Alle skoler skal ha et foreldreråd med et arbeidsutvalg (FAU). Komiteen vil
understreke viktigheten av en tett direkte kontakt mellom foreldre
og lærer. Dette kommer også fram i opplæringslova.
Komiteen viser til at det er
stor variasjon i hvordan foreldre følger opp sine barns skolegang. Komiteen viser
videre til at ulike skoler har forskjellige behov og utfordringer,
og at organiseringen av skole/hjem-samarbeidet derfor vil variere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at FAU spiller
en viktig rolle i å sikre et godt samarbeid mellom hjem og skole. Flertallet mener
derfor at en egen koordinator på hver enkelt skole vil være unødvendig,
og at det kan bidra til å svekke FAUs ansvar og rolle som koordinator
mellom hjem og skole.
Flertallet har tillit til at
foreldrene og hver enkelt skole finner gode samarbeidsrutiner for
å sikre et godt skole/hjem-samarbeid. Flertallet mener
at tilrettelegging av vennegrupper er en oppgave for hver enkelt
skole, i samarbeid med foreldrene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at barns utvikling er sterkt påvirket
av sosial kapital. Særlig er den uformelle sosiale kapitalen i familien
viktig. Nære familiebånd og foreldre som involverer seg i barnas
utvikling og læring, er avgjørende for barnas skoleresultater og
evne til å fullføre skolen. Dette medlem vil derfor
ha en skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke foreldrenes
involvering i sine barns skolegang. Dette er i tråd med skolens
formålsparagraf, som understreker behovet for foreldresamarbeid. Dette medlem vil
også ha et prøveprosjekt med en skole/hjem-koordinator på enkelte
skoler. Dette medlem viser til at Gran skole i Oslo
har hatt gode erfaringer med en slik koordinator. En skole/hjem-koordinator
kan være særlig viktig på skoler med mange minoritetselever.
Dette medlem viser til at tiltak
med såkalte vennegrupper har fungert godt. Elevenes foreldre deler
seg inn i grupper og inviterer hverandre og barna hjem til seg etter
tur og arrangerer ulike aktiviteter. Aktivitetene kan være rebusløp,
aking, spillekveld, sang- og dansekveld eller andre aktiviteter
som ikke koster noe. Vennegruppene kan også fungere som diskusjons-
og samtaleforum for foreldrene der de kan diskutere problemstillinger
som grensesetting, innetider på kvelden, TV-titting, dataspill og
mobilbruk. Dette medlem vil foreslå at alle skoler
skal legge til rette for at det etableres slike vennegrupper. Dette
kan være særlig viktig på skoler med høy minoritetsandel.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en
skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke foreldrenes
involvering i sine barns skolegang.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette et prøveprosjekt
med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler. Forsøket bør særlig
rette seg mot skoler med mange minoritetselever.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at skolene
legger til rette for etablering av vennegrupper, der foreldre kan
møtes sammen med sine barn til ulike uformelle aktiviteter og sammenkomster for
å skape kontakt, forståelse og tillit mellom foreldrene.»
Komiteen vil understreke
at mulighetene for vekst og utvikling bør være de samme i hele landet,
også innenfor den ideelle sektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at desentralisering
av makt og institusjoner er viktig for å styrke tilliten til de
demokratiske institusjonene og folks ønske og mulighet for å engasjere
seg. Flertallet mener videre at det trengs en robust
distriktspolitikk som sikrer levedyktige bygder og lokalsamfunn
over hele landet.