1. Sammendrag

Kap. 456 Direktoratet for naudkommunikasjon

Som opplyst i Prop. 100 S (2010–2011) utgjer tidsplanen i trinn 2 ein vesentleg risikofaktor, sia det i kontrakten berre er avsett 30 månader til utbygging i resten av landet. Erfaringar frå trinn 1 tilseier at dette er svært stramt tidsmessig. Planlegging, tilrettelegging og førebuing for utbygging skjer i tråd med Innst. 371 S (2010–2011). Direktoratet for Naudkommunikasjon (DNK) tek sikte på at revidert utbyggings- og innføringsplan og eventuelle tillegg til kontrakten vil verte ferdigstilt i løpet av 2011.

Post 1 Driftsutgifter

Løyvinga på post 1 knytt til første utbyggings-område av Naudnett (trinn 1) vert foreslått redusert med 13 mill. kroner i 2011. Justeringa relaterer seg til betaling for driftskostnader for Naudnett og inngår som ein del av avslutninga for kontrakten for trinn 1.

Løyvinga dekker også kostnader knytt til vedtaket om landsdekkande utbygging av Naudnett (trinn 2) i 2011. Som følgje av pågåande forhandlingar med leverandøren om m.a. revidert tidsplan for trinn 2 for å ivareta staten sine samla interesser og redusere risikoen knytt til tidsplanen, vert det foreslått å redusere løyvinga under kap. 456 post 1 med 48,9 mill. kroner i 2011.

Samla vert det foreslått at løyvinga på post 1 vert redusert med til saman 61,9 mill. kroner i 2011.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald

Løyvinga under posten tek høgde for investeringar i radionett og utstyr til naudetatane sine kommunikasjonssentralar og terminalar.

Av løyvinga til trinn 2 på totalt 413,1 mill. kroner, vil DNK nytte 35 mill. kroner i 2011. Vidare vil Justisdepartementet nytte 1,3 mill. kroner i 2011 til å dekke pågåande arbeid knytt til mulige endringar i driftsorganiseringa på staten si side og gevinstrealisering i naudetatane som fylgje av innføring av Naudnett.

På bakgrunn av pågåande drøftingar med leverandøren om m.a. revidert tidsplan for trinn 2, samt Justisdepartementets arbeid med oppfølginga av Naudnettprosjektet, vert løyvinga under kap. 456 post 45 foreslått redusert ned med 376,8 mill. kroner i 2011.

Kap. 3456 Direktoratet for naudkommunikasjon

Samla vert det foreslått å redusere løyvinga under kap. 3456, post 1 Brukarbetaling med til saman 6 mill. kroner.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til proposisjonen og støtter regjeringens forslag til bevilgningsendringer.

Komiteen understreker viktigheten av at Nødnettet fungerer både mellom ulike nødetater, over og på tvers av forvaltningsnivåer, på tvers av geografiske områder/ansvarsområder og at kapasiteten er tilstrekkelig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil uttrykke misnøye med at prosjektet er 3 år forsinket. Utbyggingen av Nødnett har tatt mye lengre tid enn man i utgangspunktet forventet, og kostnadene har blitt vesentlig høyere.

Flertallet viser til et felles forslag fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 346 (2008–2009):

«Stortinget ber Regjeringen jevnlig rapportere om fremdriften av utbyggingen av Nødnett på egnet vis til Stortinget for å sikre at fremdriftsplanen og budsjett holdes.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at forsinkelsen i hovedsak skyldes utfordringer på leverandørsiden med gjennomføring av en krevende fusjon mellom Noka og Siemens innledningsvis i prosjektet. Leverandøren undervurderte også kompleksiteten i prosjektet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til at utbygging av Nødnett skal omfatte Hovedredningssentralen og redningshelikopterne. Sivilforsvaret og frivillige hjelpeorganisasjoner er mulige brukere på et senere tidspunkt. Disse medlemmene vil påpeke at konkurransen om å få levere Nødnett var teknologinøytralt. Videre viser disse medlemmer til sine merknader i Innst. 13 S (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med uro på at videre utbygging av Nødnett er forsinket med mange år. Nødnettet skal nå først stå ferdig i 2015 hele 11 år etter at prosessen startet. Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2004 behandlet spørsmålet om Nødnett i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005), der Fremskrittspartiet gikk inn for en teknologinøytral anbudsrunde med vekt på dataoverføringskapasitet som åpner for direktesendte bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter på et ulykkessted. Begrunnelsen for dette var at det hadde vært for mye fokus på en teknologi (TETRA) til fortrengsel for de behov etatene har, og muligheter som ligger i stadig nye teknologiske vinninger. Disse medlemmer viser til at mange av Fremskrittspartiets innvendinger mot den valgte løsningen dessverre har slått til. Disse medlemmer påpeker at saken om Nødnett tidligere har vært gjenstand for uforsvarlig behandling i Stortinget, og viser til protokolltilførsel fra medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre i transport- og kommunikasjonskomiteens møte 8. juni 2009 etter å ha tapt voteringen om ikke å behandle St.prp. nr. 83 (2008–2009) om økt kostnadsramme for første byggetrinn i vårsesjonen:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre avviser behandling av ytterligere nye saker før Stortinget 19. juni 2009 avslutter før sommeren. Med to uker igjen til avslutningen av flere saker og debatt om disse sakene i Stortinget, vil behandling av ytterligere saker etter disse medlemmers oppfatning ikke kunne gjennomføres på en forsvarlig måte.»

Disse medlemmer vil peke på at det nå er viktig at man raskest mulig får på plass et nødnett som virker. Disse medlemmer mener at det er viktig at de reelle kostnader for kommunene synliggjøres og fullt ut kompenseres, og viser til sitt forslag om dette i Innst. 13 S (2011–2012). Disse medlemmer vil videre vise til sitt forslag i samme innstilling om å legge til rette for at organisasjoner som driver med redningsarbeid, gis anledning til å benytte det nye Nødnett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser med uro på at videre utbygging av Nødnett er forsinket med mange år. Tap av både viktig kompetanse og fordyrende omkostninger som følge av utsettelsen bør forsøkes minimalisert. Utsettelsen burde vært unngått. Det er viktig at de reelle kostnader for kommunene synliggjøres og fullt ut kompenseres.

Disse medlemmer viser til at man gjennom utbyggingen av Nødnett har valgt en modell der kontrakt for drift og vedlikehold av Nødnett løper over en 20-årsperiode. Disse medlemmer mener at dette er en fornuftig modell for bygging av infrastruktur, og ønsker tilsvarende OPS-kontrakter for å få fortgang på utbygging av vei- og jernbanenettet.

3. Komiteens tilråding

Komiteen viser til merknadene og proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2011 vert det gjort følgjande endringar: