Stortingets presidentskap:
stortingspresident Dag Terje Andersen, første visepresident Øyvind
Korsberg, andre visepresident Per-Kristian Foss, tredje visepresident
Marit Nybakk, fjerde visepresident Akhtar Chaudhry og femte visepresident
Dagfinn Høybråten, viser til Prop. 9 L (2011–2012) Lov om
pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Presidentskapet viser også til
Stortingets vedtak 10. desember 2009 (vedtak nr. 90 og 91 (2009–2010)),
som lyder:
«I
Nye pensjonsordninger for stortingsrepresentanter,
regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og
riksrevisor skal bygge på den såkalte ’byggeklossmodellen’ slik flertallet
i Pensjonsutvalget går inn for i Dokument nr. 19 (2008–2009).
II
Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag til ny lovgivning om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere,
sivilombudsmannen og riksrevisor basert på de retningslinjer som
er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010), jf. Dokument nr. 19 (2008–2009).»
Vedtakene ble fattet på bakgrunn av Innst. 83
S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap, som igjen bygde på
pensjonsutvalgets innstilling i Dokument nr. 19 (2008–2009). Presidentskapet viser
til redegjørelsen for bakgrunnen for regjeringens lovforslag i punkt 1.2
ovenfor.
Pensjonsutvalget la i sin innstilling til grunn
at de nye pensjonsreglene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
skulle få virkning fra 1. oktober 2009, det vil si fra begynnelsen
av inneværende valgperiode. Pensjonsutvalgets innstilling ble imidlertid
først avgitt til Stortingets presidentskap 9. juni 2009. Dette var
for sent til at Stortinget rakk å behandle og vedta en ny lov om
en slik pensjonsordning innen utløpet av siste sesjon i forrige
valgperiode. I Innst. O. nr. 128 (2008–2009), avgitt 11. juni 2009,
fremmet likevel presidentskapet forslag om et nytt annet ledd i
den gjeldende stortingspensjonsloven § 12, som lyder:
«For dem som ikke har opparbeidet rettigheter etter
denne lov før 1. oktober 2009, skal ny lov om pensjonsrettigheter
for stortingsrepresentanter kunne gjøres gjeldende fra nevnte dato.»
I Innst. O. nr. 128 (2008–2009) s. 2 heter det
om bakgrunnen for denne bestemmelsen:
«Etter Presidentskapets syn er det viktig at nye pensjonsregler
kan gis virkning for nye representanter fra neste stortingsperiode
slik det hele tiden har vært forutsatt. Det er på det rene at en ny
lov ikke vil kunne behandles av det nåværende storting, og det vil
derfor bli neste storting som får ansvar for å følge opp det videre lovarbeidet
knyttet til Johnsen-utvalgets innstilling. Selv om også gjeldende
lov åpner for å begrense og oppheve de rettigheter loven gir, mener Presidentskapet
at det er ønskelig om det tas et mer eksplisitt og uttrykkelig forbehold
i loven som gjør det klart at pensjonsrettigheter for nye representanter
skal kunne reguleres i henhold til ny lov med virkning fra 1. oktober
i år, og at pensjonen for disse representantene m.a.o. vil bli fastsatt
i henhold til den nye ordningen. På den måten får nye representanter
et tydeligere signal om at dagens pensjonsordning vil bli endret
for deres vedkommende. …
Presidentskapet presiserer
at man ved denne bestemmelsen ikke har ment å gi uttrykk for noen
oppfatning mht. om, og i tilfelle hvordan, nye regler skal kunne
komme til anvendelse på representanter som allerede har opparbeidet
rettigheter etter loven. Regelen kan således ikke tolkes antitetisk.
Eventuelle overgangsregler for representanter som alt omfattes av
pensjonsordningen, må vurderes i forbindelse med det forestående
lovarbeidet. Bestemmelsen omfatter nye representanter som tar sete
i Stortinget fra 1. oktober 2009, og som ikke har vært innvalgt tidligere
og heller ikke har møtt som vararepresentanter i en slik utstrekning
at de har opparbeidet seg rettigheter etter gjeldende lov § 2 som referert
ovenfor.»
Verken i Stortingets to vedtak 10. desember 2009
gjengitt ovenfor, eller i Innst. 83 S (2009–2010) som lå til grunn
for vedtakene, ble det tatt uttrykkelig stilling til når de nye
pensjonsreglene skulle iverksettes for stortingsrepresentanter som
hadde opptjent rettigheter etter stortingspensjonsordningen før
1. oktober 2009, eller for regjeringsmedlemmer. Dette har gitt opphav til
uklarhet om Stortingets intensjoner når det gjelder tidspunkt for
iverksettelse av de nye pensjonsreglene.
Presidentskapet har likevel hele
tiden hatt som en klar forutsetning at de nye pensjonsreglene for
stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skulle gis virkning
fra et så tidlig tidspunkt som mulig, for alle som omfattes av dem.
Henvisningen i stortingsvedtaket 10. desember 2009 til «de retningslinjer
som er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010), jf. Dokument nr. 19
(2008–2009)», gir en klar indikasjon på at også Stortinget mente
at de nye pensjonsreglene skulle iverksettes så tidlig som mulig.
I Innst. 83 S (2009–2010) ble det vurdert alternative
måter å organisere det forestående lovarbeidet på. Når det gjaldt
dette, konkluderte Presidentskapet slik:
«En bedre løsning er etter presidentskapets mening
at Stortinget ber Regjeringen utarbeide en proposisjon med forslag
til de nødvendige lovvedtak basert på den modell Stortinget fastsetter.
Presidentskapet peker på at den pensjonsfaglige ekspertisen i stor
grad befinner seg i departementene, som også arbeider med lovforslag
til øvrige pensjonsordninger. Både praktiske, faglige og tidsmessige
hensyn taler for at Regjeringen bør stå for utarbeidelsen av de
aktuelle lovregler.
Det presiseres at Regjeringen
i utgangspunktet ikke skal fremme nye realitetsforslag, men kun foreta
det nødvendige juridiske arbeidet for å bringe de forslag Stortinget
har sluttet seg til over i korrekt lovmessig form. (…)»
Fra Stortinget fattet sitt vedtak 10. desember 2009
gikk det nesten to år til regjeringen fremmet sitt lovforslag i
Prop. 9 L (2011–2012), som ble overbrakt Stortinget 15. november
2011. Presidentskapet har forståelse for at arbeidet med
pensjonsreformen har vært krevende, men finner grunn til å påpeke
at dette er en lang saksbehandlingstid, særlig sett på bakgrunn
av forutsetningene om at de nye pensjonsreglene for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer skulle iverksettes så tidlig som mulig. Regjeringens
arbeid med de nye pensjonsreglene har også vært drøftet gjentatte
ganger i møter og annen kontakt mellom regjeringen og Stortingets
presidentskap.
Presidentskapets flertall,
alle unntatt Akhtar Chaudhry, vil påpeke at ettersom Grunnloven
oppfattes å være til hinder for å iverksette de nye pensjonsreglene
som det nå fremmes forslag om, med virkning tilbake i tid, har den lange
saksbehandlingstiden resultert i at de nye reglene i praksis ikke
kan iverksettes før 1. januar 2012 for de fleste stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer (se nærmere om dette under punkt 2.3 nedenfor).
Den lange saksbehandlingstiden i regjeringen har også gjort det vanskelig
med en eventuell iverksettelse parallelt med modernisert folketrygd
1. januar 2011. Etter flertallets mening er dette
uheldig. Etter flertallets syn må det likevel ikke
tapes av syne at det foreliggende lovforslaget innebærer den mest
omfattende reformen av pensjonsreglene for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer siden disse pensjonsordningene ble vedtatt
første gang på begynnelsen av 1950-tallet. Bak denne reformen ligger
en intensjon om å avskaffe særordninger for disse to gruppene, slik at
også stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får en pensjonsordning
som bygger på de samme prinsippene som er vedtatt for folketrygden
som ledd i den alminnelige pensjonsreformen.
Presidentskapets medlem Akhtar Chaudhry går
inn for at de nye reglene som forutsatt skal tre i kraft fra 1. oktober
2009, og viser til sine merknader i pkt. 2.3.1 nedenfor. På denne
måten kan Stortinget fullføre en reform hvis mål er å avskaffe særordninger
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, slik at også
stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får en pensjonsordning
som bygger på de samme prinsippene som er vedtatt for folketrygden
som ledd i den alminnelige pensjonsreformen.
Presidentskapet vil
nedenfor kommentere eller korrigere enkelte elementer i regjeringens lovforslag. Presidentskapets syn
på virkningstidspunkt for de nye reglene, og bestemmelser om ikrafttredelse
og overgangsregler, er særskilt omtalt i punkt 2.3 nedenfor.
Presidentskapet viser til at
regjeringen har lagt frem et grundig gjennomarbeidet lovforslag, som
på de aller fleste punkter er i tråd med Stortingets forutsetninger.
På enkelte punkter, der Stortinget ikke har gitt konkrete føringer,
har regjeringen foretatt avveininger av kryssende hensyn som presidentskapet i
all hovedsak kan stille seg bak.
Det har vært en sentral forutsetning i arbeidet med
de nye pensjonsreglene at rettigheter som den enkelte har opptjent
etter de to gjeldende pensjonslovene, skal beholdes. Det skal altså ikke
gjøres noe inngrep i den enkeltes opptjente rettigheter som følge
av omleggingen av pensjonsregelverket. Det er gitt klart uttrykk
for dette i Innst. 83 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap,
jf. omtalen i punkt 1.6.1 ovenfor.
Presidentskapet viser
til at regjeringen har lagt dette til grunn for utforming av reglene
om alderspensjon opptjent etter den gjeldende stortingspensjonsloven
og statsrådspensjonsloven, jf. henholdsvis loven kapittel 3 og 4.
De som har full opptjeningstid etter den gjeldende stortingspensjonsloven
eller statsrådspensjonsloven, vil ha rett til full alderspensjon
etter disse ordningene. De som bare har delvis opptjente rettigheter,
vil ha rett til pensjon på grunnlag av en forholdsmessig andel av
full opptjening. Dette har kommet til uttrykk i lovforslaget henholdsvis § 3-6
første ledd og § 4-6 første ledd.
Det er også klart forutsatt i Dokument nr. 19 (2008–2009)
og i Innst. 83 S (2009–2010) at de som har opptjent rettigheter
i de gjeldende pensjonsordningene, ikke skal kunne tjene opp rettigheter
i den nye ordningen i den grad at pensjonen blir høyere enn den
kunne blitt etter den tidligere ordningen. Regjeringen har lagt
til grunn at dette også gjelder for delvis opptjente rettigheter.
Dette har kommet til uttrykk i lovforslaget § 2-9. Pensjonen skal
likevel beregnes på grunnlag av faktisk opptjeningstid i henholdsvis
gammel og ny ordning.
Alderspensjon opptjent etter den gjeldende stortingspensjonsloven
kan etter gjeldende regler tas ut før fylte 65 år når summen av
alder og tjenestetid er minst 75 år. Dette er videreført i forslaget § 3-4
annet ledd første punktum. Denne 75-årsregelen gjelder for den pensjonen
man har opptjent i gjeldende stortingspensjonsordning, enten det
er tale om full eller delvis opptjening.
Ved overgangen til ny ordning vil det som nevnt i
punkt 1.6.1 og 1.7 ovenfor kunne være noen som har kortere opptjeningstid
i de gjeldende ordningene enn minstekravet på tre år. Regjeringen
foreslår at det i slike tilfeller kan gis adgang til å medregne
opptjeningstid i den nye pensjonsordningen, slik at vedkommende
samlet sett kommer over tre år og dermed kan få pensjonsmessig uttelling
for den tidligere opptjeningstiden, jf. lovforslaget § 3-3 andre
punktum og § 4-3 andre punktum. Presidentskapet støtter dette,
men vil presisere at en slik sammenlegging av opptjeningstid i den
gamle og nye ordningen ikke får betydning for anvendelsen av overgangsregelen
i lovforslaget § 9-2 første ledd bokstav a om at de nye opptjeningsreglene
gjelder fra 1. oktober 2009 for stortingsrepresentanter som ikke
hadde opparbeidet rett til pensjon etter den gjeldende stortingspensjonsloven
før dette, jf. punkt 2.3.2 nedenfor. Regelen i § 3-3 andre punktum
vil altså bare ha betydning for rett til pensjon i den gjeldende stortingspensjonsordningen på
grunnlag av opptjeningstid før 1. oktober 2009.
Den nye pensjonsordningen bygger på at pensjonsopptjeningen
skjer ved at en prosentandel av opptjeningsgrunnlaget jevnlig tilføres
en pensjonsbeholdning. Et sentralt element i en slik ordning vil
være hvilken prosentsats av opptjeningsgrunnlaget som årlig skal
tilføres pensjonsbeholdningen. Ettersom ytelsesnivået i den nye pensjonsordningen
skal være tilnærmet lik 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, vil det
ha betydning for fastsetting av den årlige opptjeningsprosenten
hvor mange år man regner med at opptjeningen vil foregå.
I Dokument nr. 19 (2008–2009) punkt 1.2 ble
det tatt utgangspunkt i en opptjeningstid på 30 år, se nærmere i
punkt 1.5.2.7 ovenfor. Da de nye reglene om alleårsopptjening av
pensjonsrettigheter i folketrygden ble vedtatt, ble det lagt til grunn
at gjennomsnittlig antall opptjeningsår vil øke til om lag 43 ved
67 år. Med utgangspunkt i gjeldende pensjonsalder i pensjonsordningene for
stortingsrepresentanter og statsråder, som er 65 år, foreslår regjeringen
at det i beregningen av opptjeningsprosentene i den nye pensjonsordningen
tas utgangspunkt i en opptjeningstid på 41 år ved 65 år.
Presidentskapet støtter
regjeringens forslag om en opptjeningstid på 41 år. Dette vil gi
en opptjening som for de fleste som omfattes, er noe lavere enn
med pensjonsutvalgets forutsetninger, men som vil være mer i samsvar
med forutsetningen i den nye pensjonsordningen om livslang opptjening
av pensjonsrettigheter.
Etter pensjonsutvalgets forslag skal det ved
beregningen av hvor stor andel av samlet pensjon som skal antas
dekket gjennom opptjening i folketrygden, tas hensyn til innfasingen
av de nye opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden. Innfasingen
er her gjort gradvis for forskjellige årskull, slik at opptjeningsreglene
er forskjellige for ulike årskull. Etter regjeringens vurdering
ville en ordning med ulike opptjeningsprosenter for ulike årskull
i den nye pensjonsordningen, bli komplisert. Det er i stedet tatt utgangspunkt
i opptjeningsreglene for ny alderspensjon i folketrygden, og dermed
benyttet like opptjeningsprosenter for alle årskull. Med en slik
forenklet fastsetting av opptjeningsprosentene vil enkelte få en
noe bedre opptjening enn forutsatt, mens andre vil tjene opp noe
mindre, sammenliknet med om opptjeningsprosentene hadde vært fastsatt
spesifikt for de enkelte årskullene.
Presidentskapet støtter en slik
forenklet fastsetting av opptjeningsprosenter i den nye pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Tatt i betraktning
at denne pensjonsordningen vil gjelde relativt få personer sammenliknet
med andre pensjonsordninger, og at det bare er en problemstilling
i en overgangsperiode at en felles opptjeningsprosent vil føre til
en viss forskjellsbehandling sammenliknet med folketrygdens system,
mener presidentskapet at det vil være uhensiktsmessig
kompliserende å fastsette forskjellige opptjeningsprosenter for
ulike årskull.
Regjeringen har foreslått at opptjeningsprosentene
for alle stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i den nye
pensjonsordningen settes til 6,03 prosent av inntekt opp til 7,1 G,
og 24,13 prosent av inntekt mellom 7,1 og 12 G. Presidentskapet slutter
seg til dette.
Regjeringen har foreslått at det settes en øvre
aldersgrense på 75 år for pensjonsopptjening i den nye pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, jf. punkt 1.5.2.5 ovenfor.
I proposisjonen punkt 6.2.5 er det vist til at det er satt en slik
øvre aldersgrense for pensjonsopptjening i den nye alderspensjonsordningen
i folketrygden.
Etter presidentskapets syn
gir de alminnelige reglene i folketrygdloven om øvre aldersgrense
for pensjonsopptjening, liten veiledning for hva som bør gjelde
i pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Det er ingen øvre aldersgrense for å kunne bli valgt til stortingsrepresentant
eller utnevnt til regjeringsmedlem, slik det for eksempel er for statsansatte.
Etter presidentskapets mening bør alle stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer i prinsippet behandles likt, også når det
gjelder rett til opptjening i den nye pensjonsordningen. Og ettersom
opptjening i den nye pensjonsordningen gir rett til en netto pensjon som
kommer i tillegg til annen pensjon, vil også opptjening etter 75
år kunne ha betydning for størrelsen på utbetalt pensjon.
Presidentskapet foreslår derfor
at det ikke settes noen øvre aldersgrense for opptjening i den nye
pensjonsordningen.
Regjeringen har også foreslått at opptjent alderspensjon
automatisk skal utbetales fra og med måneden etter fylte 75 år,
hvis ikke vedkommende selv har tatt ut pensjonen tidligere, jf. punkt
1.5.3.2 ovenfor og lovforslaget § 2-4. Presidentskapet ser
ingen grunn til å endre på det, selv om pensjonsopptjeningen kan
fortsette også etter 75 år. Pensjon som opptjenes etter uttak vil
i så fall legges til pensjonen med virkning fra 1. januar året etter
opptjeningen, jf. punkt 1.5.3.6 ovenfor. Det fastsettes imidlertid ikke
delingstall for levealdersjustering for uttak av pensjon etter 75
år. Ved omregning av pensjonsopptjening etter dette må man derfor
bruke delingstallet ved fylte 75 år. Det vises til lovforslaget
§ 2‑8.
Ved innføringen av tilleggsgodtgjørelse til
stortingspresidenten, de andre medlemmene av Stortingets presidentskap
og komitélederne, jf. gjeldende bestemmelser om stortingsrepresentanters
godtgjørelser mv. § 1 bokstav a og § 2, mente Stortingets presidentskap
at spørsmålet om hvorvidt tilleggsgodtgjørelsen skal være pensjonsgivende,
burde vurderes av Stortinget i forbindelse med oppfølgningen av
Pensjonskommisjonens utredning, jf. Innst. S. nr. 91 (2003–2004)
s. 2. Pensjonsutvalget la i sin innstilling til grunn at slike tilleggsgodtgjørelser ikke
skal være pensjonsgivende, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009) s. 20.
Regjeringen har likevel foreslått at slike tilleggsgodtgjørelser
skal anses som en del av opptjeningsgrunnlaget for dem det gjelder.
Det pekes på at tilleggsgodtgjørelsene er en del av samlet godtgjørelse
og skattlegges som ordinær lønnsinntekt. Et formål med den nye pensjonsordningen
er å få en tettere sammenheng mellom den faktiske godtgjørelsen
og pensjonen. Slike faste tillegg er også normalt pensjonsgivende
i andre tjenestepensjonsordninger.
Presidentskapet støtter
regjeringens vurdering av dette. For de som tilkommer tilleggsgodtgjørelse
er dette en del av den ordinære inntekten, og skattlegges som personinntekt.
Det er en viktig del av pensjonsreformen at pensjonsbeholdningen
skal tjenes opp på grunnlag av den faktiske lønnen eller godtgjørelsen
man har. Dette bør også gjelde for de stortingsrepresentantene som
har en høyere godtgjørelse enn den alminnelige godtgjørelsen.
Etter den gjeldende pensjonsordningen for statsråder
har regjeringsmedlemmer pensjonsopptjening i ordningen også i perioder
de er ilagt karantene før overgang til ny stilling, og i perioder
de mottar etterlønn etter å ha fratrådt statsrådsstillingen. Regjeringsmedlemmer
mottar etter gjeldende regler etterlønn i én måned fra den dagen
de fratrer, men i inntil tre måneder dersom vedkommende ikke har
lønns- eller næringsinntekt, pensjon eller lignende. Regjeringsmedlemmer
kan ilegges karantene i inntil 6 måneder etter fratreden fra stillingen,
etter Retningslinjer om informasjonsplikt, karantene og saksforbud
for politikere, fastsatt av Moderniseringsdepartementet i 2005 og
revidert av Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2. september
2009.
Regjeringen foreslår at dagens ordning for regjeringsmedlemmer
videreføres, slik at medlemskapet i pensjonsordningen opprettholdes
og det gis pensjonsopptjening i perioder hvor medlemmer er pålagt
karantene eller gis etterlønn. Det er ikke foreslått tilsvarende
regler om pensjonsopptjening for tidligere stortingsrepresentanter
som mottar etterlønn eller ventegodtgjørelse fra Stortinget.
Etter gjeldende bestemmelser om stortingsrepresentanters
godtgjørelser mv. § 6 første ledd tilkommer faste stortingsrepresentanter
som etter nyvalg ikke fortsetter på Stortinget, etterlønn lik den
faste godtgjørelsen i én måned utover valgperioden. Den som ikke
har lønns- eller næringsinntekt, eller mottar pensjon eller liknende,
kan få slik etterlønn i inntil tre måneder ut over valgperioden.
Det er etter gjeldende rett usikkert om slik etterlønn for stortingsrepresentanter
er pensjonsgivende. Spørsmålet har neppe særlig stor praktisk betydning,
ettersom pensjonsopptjeningen i den gjeldende stortingspensjonsordningen
skjer per år, og en etterlønnsperiode på inntil tre måneder derfor normalt
ikke vil ha betydning for pensjonsopptjeningen.
Etter stortingspensjonsloven § 7 kan en tidligere stortingsrepresentant
som ikke har rett til alderspensjon eller uførepensjon, på visse
vilkår tilstås ventegodtgjørelse fra det tidspunkt vedkommende ikke
lenger oppebærer godtgjørelse som representant. Slik ventegodtgjørelse
kan tilstås for tre år av gangen. Ventegodtgjørelse har ikke vært
ansett som pensjonsgivende i den gjeldende stortingspensjonsordningen.
Samtidig med innstillingen her fremmer Stortingets
presidentskap innstilling med forslag om ny lov om godtgjørelse
for stortingsrepresentanter, jf. Innst. 89 L (2011–2012). Det foreslås
der nye bestemmelser om fratredelsesytelse og etterlønn for stortingsrepresentanter,
som skal erstatte de gjeldende bestemmelsene om etterlønn og ventegodtgjørelse.
Det foreslås at stortingsrepresentanter som etter valg ikke fortsetter
på Stortinget, kan tilstås fratredelsesytelse tilsvarende månedlig
godtgjørelse i inntil tre måneder. Etter denne perioden kan det
på nærmere vilkår tilstås etterlønn med 66 prosent av godtgjørelsen,
for inntil tolv måneder. I tillegg fremmer presidentskapet innstilling
med forslag om ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter,
som vil utfylle bestemmelsene i det nevnte lovforslaget, jf. Innst.
90 S (2011–2012). I den innstillingen fremmer presidentskapet også forslag
om at regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere
som er valgte stortingsrepresentanter og går tilbake til Stortinget
etter å ha fratrådt regjeringen, ikke lenger skal kunne motta etterlønn
fra regjeringen mens de samtidig mottar godtgjørelse fra Stortinget.
Det foreslås også at regjeringens etterlønnsordning betegnes «fratredelsesytelse»,
slik som den foreslåtte nye ordningen for stortingsrepresentanter.
Presidentskapet støtter
regjeringens forslag om at medlemskapet i den nye pensjonsordningen
bør opprettholdes i den tiden regjeringsmedlemmer er pålagt karantene
før overgang til ny stilling, og at godtgjørelse mottatt i karantenetiden
bør gi grunnlag for opptjening i den nye pensjonsordningen. Karantene
er noe som eventuelt pålegges det enkelte regjeringsmedlem, og som
innebærer at vedkommende for en avgrenset periode, inntil seks måneder,
ikke kan tiltre visse stillinger, ta visse verv eller liknende,
jf. de nevnte Retningslinjer om informasjonsplikt, karantene og
saksforbud for politikere punkt 1. Dette kan innebære at regjeringsmedlemmet
i praksis avskjæres fra å tiltre relevante stillinger, og dermed
også eventuell opptjening av annen tjenestepensjon. Etter presidentskapets mening
er det da rimelig at vedkommende fortsetter medlemskapet og pensjonsopptjeningen
i pensjonsordningen for regjeringsmedlemmer for den tiden karantenen
varer. Det vises til lovforslaget § 1‑2 tredje ledd.
Etter presidentskapets mening
stiller dette seg annerledes når det gjelder de foreslåtte nye ordningene
med fratredelsesytelse og etterlønn. Dette er ytelser som den enkelte
stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem mottar frivilling, som
det i hovedsak må søkes om, og som mottas etter at vervet eller
tjenesten som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem faktisk
er avsluttet. Etter presidentskapets mening er det da
ikke naturlig at mottak av fratredelsesytelse eller etterlønn fra
Stortinget eller regjeringen gir grunnlag for fortsatt medlemskap
og opptjening i den særlige pensjonsordningen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer. Slike ytelser vil imidlertid gi grunnlag
for opptjening av alminnelige pensjonsrettigheter i folketrygden.
Som nevnt i punkt 1.8 ovenfor la regjeringen 27. mai
2011 frem Prop. 130 L (2010–2011) om ny uføretrygd og alderspensjon
til uføre i folketrygden. Denne proposisjonen er for tiden til behandling
i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Regjeringen har også varslet
en gjennomgang av skattereglene for personer med uføretrygd, og
at reglene for uførepensjon i offentlig tjenestepensjon skal tilpasses
de foreslåtte nye reglene om uføretrygd i folketrygden. Regjeringen
foreslår på denne bakgrunn at dagens uføreordninger videreføres
inntil videre som en bruttoordning, og at innføring av en ny netto
uførepensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
utsettes til det er kjent hvordan uførepensjonsordningen i de ordinære
offentlige tjenestepensjonsordningene vil tilpasses uføretrygden
i folketrygden. Det foreslås som en midlertidig løsning at stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer får rett til uførepensjon etter mønster av
uføreordningen i Statens pensjonskasse, jf. lovforslaget § 5-2,
med visse tilpasninger.
Presidentskapet støtter
regjeringens vurderinger av dette, og forslaget om en midlertidig uførepensjonsordning
etter mønster av uføreordningen i Statens pensjonskasse. Presidentskapet forutsetter
at regjeringen følger opp pensjonsutvalgets forslag om en ny netto uførepensjon
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, og kommer tilbake
til Stortinget med en sak om dette når det er klart hvordan uførepensjonsordningen
i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene vil tilpasses
uføretrygden i folketrygden.
Som nevnt i punkt 1.10 ovenfor foreslo pensjonsutvalget
at samboere skal ha rett til etterlattepensjon i ny pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, på lik linje
med ektefeller og registrerte partnere. Regjeringen viser til at
ingen offentlige tjenestepensjonsordninger i dag yter etterlattepensjon
til gjenlevende samboer, og foreslår at spørsmålet om innføring
av etterlattepensjon til samboere utsettes til dagens ordning for
etterlattepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger blir gjennomgått
som en del av pensjonsreformen.
Presidentskapet støtter
dette. Det har etter presidentskapets mening liten
hensikt å innføre etterlattepensjon for samboere til stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, som den eneste offentlige tjenestepensjonsordningen, før
spørsmålet om slik utvidelse av etterlattepensjonsordninger er utredet
for offentlige tjenestepensjonsordninger mer generelt. Presidentskapet forutsetter
at regjeringen følger opp pensjonsutvalgets forslag om at samboere
skal ha rett til etterlattepensjon i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, og kommer tilbake til Stortinget med en
sak om det når dette er nærmere utredet for andre offentlige tjenestepensjonsordninger.
Presidentskapet slutter seg
for øvrig til regjeringens forslag til videreføring og tilpasning
av gjeldende regler om etterlattepensjon i den nye pensjonsordningen.
I regjeringens lovforslag § 3-3 første punktum foreslås
regelen om minst tre års opptjeningstid i stortingspensjonsordningen
for å ha rett til alderspensjon, videreført for dem som har opptjent rettigheter
etter den gjeldende ordningen. Som nevnt i punkt 1.3.2 ovenfor kan
imidlertid også kortere opptjeningstid gi grunnlag for pensjonsrett
dersom man har vært medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning
som omfattes av reglene om sammenlegging av tjenestetid i samordningsloven
§ 6. Presidentskapet foreslår at det tas inn en henvisning
til samordningsloven § 6 for å gjøre dette klarere.
Det samme foreslås i lovforslaget § 4-3 første punktum,
som gjelder krav til opptjeningstid i den gjeldende pensjonsordningen
for statsråder.
Etter presidentskapets mening
bør loven gis en passende korttittel, for å gjøre det enklere å henvise
til den fra annet lovverk. Presidentskapet foreslår
korttittelen «stortings- og regjeringspensjonsloven».
Justisdepartementets lovavdeling har i brev 19. mai
2011 til Arbeidsdepartementet og brev 19. oktober 2011 til Statsministerens
kontor, vurdert grunnlovsmessigheten av å iverksette nye pensjonsregler
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer fra et tidligere
tidspunkt enn vedtakelsen av nye lovregler om dette. Lovavdelingens
to uttalelser er inntatt som vedlegg til proposisjonen. Lovavdelingens grunnlovsvurderinger
er omtalt i punkt 1.4.2 ovenfor.
Presidentskapets flertall,
alle unntatt Akhtar Chaudhry, tar Lovavdelingens grunnlovsvurderinger
til etterretning. Dette innebærer at de nye pensjonsreglene ikke
kan gis virkning fra et tidligere tidspunkt enn vedtakelsen av lovforslaget
i innstillingen her, bortsett fra for stortingsrepresentanter uten
opptjening i stortingspensjonsordningen før 1. oktober 2009, og
for regjeringsmedlemmer som ikke har opptjent pensjonsrettigheter
i den gjeldende statsrådspensjonsordningen før den nye lovens ikrafttredelse.
Gitt disse forutsetningene, har flertallet konkludert
med at den nye loven bør settes i kraft 1. januar 2012. Fra samme
tidspunkt oppheves lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning
for statsråder og lov 6. desember 1981 nr. 61 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter. Se flertallets lovforslag
§ 9-1.
For enkelte grupper vil flertallet imidlertid foreslå
at reglene i den nye loven gis virkning allerede fra 1. oktober
2009, se nedenfor.
Presidentskapets medlem Øyvind
Korsberg viser til at Prop. 9 L (2011–2012) ble overbrakt
Stortinget 15. november 2011, noe som medfører svært kort behandlingstid
på kompliserte juridiske spørsmål. Den korte behandlingstiden medfører
også svært begrenset mulighet for å innhente juridisk kompetanse
og vurderinger utover det som er kommet fra Lovavdelingen og regjeringen. Dette
medlem viser til at den nye loven foreslås satt i kraft
1. januar 2012, noe dette medlem da må forutsette
ikke er i strid med Grunnloven og gjeldende lovverk og vil for øvrig
vise til at ikrafttredelse 1. oktober 2013 helt klart ville vært
innenfor rammene av lovverket.
Dette medlem antar likevel at
det kan eksistere usikkerhetsmomenter knyttet til lovligheten av
den nye ordningen, men må legge til grunn av lovarbeidet utført
av regjeringen på oppdrag fra Stortinget, ikke vil føre til rettssaker
i kjølvannet av vedtaket.
Dette medlem vil også bemerke
at stortingsrepresentantenes samlede godtgjørelse består både av
ordinær godtgjørelse og av pensjon. En endring av ett element får
selvsagt konsekvenser for den samlede godtgjørelse, selv om dette medlem fullt
ut anerkjenner behovet for å gjøre endringer i pensjonsordningen.
Dette medlem viser for øvrig
til Innst. 146 L (2010–2011) og dette medlems særmerknad der,
og til mindretallsmerknader fra Carl I Hagen i Dokument nr. 19 (2008–2009).
Presidentskapets medlem Akhtar Chaudhry har
merket seg at Justisdepartementets lovavdeling mener det vil være
i strid med Grunnloven å gi den nye ordningen tilbakevirkende kraft
fra starten av den inneværende valgperioden. Dette medlem viser
til at regjeringen i proposisjonen ikke har tatt stilling i saken,
men overlatt til Stortinget å avgjøre tidspunkt for ikrafttredelse.
Dette medlem viser til at Lovavdelingens
sentrale premiss er at Grunnlovens vern mot tilbakevirkning av nye
lover må gjelde helt frem til ny lov er formelt vedtatt. Varsling
av ny lov er ikke tilstrekkelig. Lovavdelingens anbefaling vil etter dette
medlems oppfatning sette stortingsrepresentantene i en situasjon
der de må gjøre vedtak som gir dem sjøl vesentlige økonomiske fordeler,
for å unngå at stortingsrepresentantene gjør overgrep mot stortingsrepresentantene
som stortingsrepresentantene har bedt om. Dette medlem vil
gi uttrykk for at dette vil være svært krevende å forsvare.
Dette medlem viser til at Grunnlovens
vern mot overgrep fra lovgiver må være mindre strengt når det er
lovgiver selv som rammes. Når den lovgivende forsamling enstemmig
har bedt om at loven skal få et bestemt virkningstidspunkt, kan
det ikke regnes som et overgrep fra lovgivers side å gi loven dette
virkningstidspunktet sjøl om det faktisk ligger tilbake i tid. Dette
forsterkes av at det dreier seg om økonomiske konsekvenser som ligger
fram i tid, og som altså har vært forventet av dem som rammes.
Dette medlem viser til at ved
å følge lovavdelingens anbefaling, vil man skape den underlige situasjon
at de som allerede har opptjening fra den gamle, meget gode, ordningen,
får ytterligere opptjening fra denne, samtidig som nye representanter
får opptjening fra den nye og dårligere ordningen. Det er et brudd med
grunnleggende rettferdighetsprinsipper.
Dette medlem viser til at det
at den nye ordningen skulle gjelde for nye representanter, ble slått
fast gjennom lovendring 19. juni 2009 nr. 62, der det ble gjort
følgende tilføyelse i stortingspensjonsloven § 12 annet ledd:
«For dem som ikke har opparbeidet rettigheter etter
denne lov før 1. oktober 2009, skal ny lov om pensjonsrettigheter
for stortingsrepresentanter kunne gjøres gjeldende fra nevnte dato.»
Presidentskapet presiserte i Innst. O. nr. 128 (2008–2009)
at dette ikke gjaldt representanter med opptjening etter gammel
ordning:
«Presidentskapet presiserer at man ved denne bestemmelsen
ikke har ment å gi uttrykk for noen oppfatning mht. om, og i tilfelle
hvordan, nye regler skal kunne komme til anvendelse på representanter
som allerede har opparbeidet rettigheter etter loven. Regelen kan
således ikke tolkes antitetisk.»
Siste setning i sitatet understreker at lovforbeholdet ikke betød at man hadde bestemt at representanter
med opptjening etter gammel ordning skulle ha et annet ikrafttredelsestidspunkt.
En nærliggende tolkning er at forrige Storting ville varsle de representanter
som ikke hadde vært med på behandlingen, om at pensjonsordningen ville
bli endret. Samme hensyn gjaldt ikke for representanter som hadde
vært med på behandlingen av den innstillingen.
Dette ble videre behandlet i Innst. 83 S (2009–2010),
der tidspunktet for ikrafttredelse ble nevnt spesifikt:
«Et flertall i utvalget foreslår at det innføres
en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og for regjeringsmedlemmer
basert på hovedlinjene i ordningen for ny folketrygd. Forslaget
er at ny ordning skal gjøres gjeldende for nye stortingsrepresentanter
fra høsten 2009, og for regjeringsmedlemmer fra utnevnelse etter
valget 2009.»
Saksordfører Korsberg sa i sitt innlegg i salen 10. desember
2009 (det eneste innlegget i debatten):
«Stortinget vedtok i vår en ny pensjonsordning som
skal gjøres gjeldende for nye representanter fra og med inneværende
høst. De som har full opptjening i tidligere ordninger, beholder
den, mens de som har delvis opptjening, vil få opptjening beregnet
dels etter ny, dels etter gammel ordning.»
At dette tidspunktet for ikrafttredelse var
et sentralt premiss som stortingsrepresentantene var klar over,
framgår også av Stortingets egen omtale av saken på stortinget.no,
der det under overskriften «Vedtak i korthet» står:
«Ny ordning er forutsatt innført for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer med virkning fra høsten 2009.»
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn at ny lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer trer i kraft for nye stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, og for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
med opptjening fra gammel ordning, fra 1. oktober 2009. Som følge
av dette foreslår dette medlem en alternativ formulering
av loven § 9-1 første ledd, jf. punkt 3 nedenfor. Det vil da ikke
være nødvendig med en overgangsbestemmelse, og dette medlem vil
derfor stemme imot flertallets lovforslag § 9-2.
Presidentskapet har
som nevnt hele tiden hatt som forutsetning at de nye pensjonsreglene
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skulle settes
i verk så snart som mulig.
Presidentskapets flertall,
alle unntatt Akhtar Chaudhry, vil stå fast ved dette, og vil derfor
foreslå at 1. oktober 2009 fastholdes som virkningstidspunkt for
de nye pensjonsreglene så langt dette ikke kommer i konflikt med
Grunnloven.
Flertallet vil påpeke at dette
innebærer at de nye pensjonsreglene kan gis virkning fra 1. oktober
2009 for det første for alle stortingsrepresentanter som ikke hadde
tjent opp rett til pensjon i den gjeldende stortingspensjonsordningen
før dette. Dette gjelder representanter som ikke hadde møtt på Stortinget
i mer enn seks måneder til sammen før den tid, jf. minstekravet til
opptjeningstid i stortingspensjonsloven § 2 annet ledd. Det gjelder
også representanter som hadde møtt i mer enn seks måneder til sammen før
den tid, men som per 1. oktober 2009 ikke hadde oppfylt kravet om
tre års samlet opptjeningstid, jf. stortingspensjonsloven § 2 første ledd,
også tatt i betraktning sammenlegging med eventuell opptjeningstid
i andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Etter samordningsloven § 6
første ledd bokstav a kan tjenestetid på mer enn 1/10 av full pensjonsgivende
tjenestetid i en tjenestepensjonsordning, legges sammen med tjenestetid
av en viss lengde i andre offentlige tjenestepensjonsordninger (dette
er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 3.5.2). Det vil si at man
kan få rett til pensjon etter stortingspensjonsordningen etter en
samlet tjenestetid på Stortinget på mer enn 1,2 år (438 dager),
hvis man har tilstrekkelig lang opptjeningstid i andre offentlige
tjenestepensjonsordninger. De nye pensjonsreglene kan altså gis
virkning fra 1. oktober 2009 for representanter som på dette tidspunktet samlet
sett ikke hadde møtt på Stortinget i mer enn 1,2 år (selv om de
har opptjening i andre tjenestepensjonsordninger), eller som på
dette tidspunktet ikke hadde mer enn tre års opptjening i pensjonsordningen
(sammenlagt med opptjeningstid i andre offentlige tjenestepensjonsregler
etter reglene i samordningsloven § 6).
Flertallets forslag til overgangsregel
omfatter alle de nevnte tilfellene, og er inntatt i flertallets lovforslag
§ 9-2 første ledd bokstav a, jf. annet ledd. Flertallet presiserer
at regelen i lovforslaget § 3-3 andre punktum om at det kan gis
pensjon etter den gjeldende stortingspensjonsloven for kortere opptjeningstid
hvis summen av opptjeningstid i ny og gammel ordning er minst tre
år, jf. punkt 2.2.2 ovenfor, ikke har betydning for anvendelsen
av overgangsregelen i § 9-2 første ledd bokstav a. Opptjeningstid
i den nye ordningen vil altså ikke telle med ved beregningen av
om en representant hadde opptjent pensjonsrettigheter etter stortingspensjonsloven per
1. oktober 2009.
For det andre kan de nye pensjonsreglene gis virkning
for regjeringsmedlemmer som per 31. desember 2011 ikke har en samlet
opptjeningstid som gir rett til statsrådspensjon i den någjeldende
statsrådspensjonsordningen, også tatt i betraktning sammenlegging
med eventuell opptjeningstid i andre offentlige tjenestepensjonsordninger
etter samordningsloven § 6. Dette er reflektert i flertallets forslag
til overgangsbestemmelse i § 9-2 første ledd bokstav b, jf. annet
ledd.
I det at de nye pensjonsreglene gis virkning
fra og med 1. oktober 2009 for de nevnte gruppene, ligger det også
at opptjening i de någjeldende pensjonsordningene «lukkes» fra denne
datoen. De som omfattes av de nye pensjonsreglene fra 1. oktober
2009, vil altså fra da av ikke tjene opp rettigheter i de gjeldende
pensjonsordningene. Dette foreslås presisert i flertallets lovforslag § 9-2
tredje ledd.
I proposisjonen punkt 14.3 er det for øvrig
utformet utkast til regler om regulering av tidligere opptjening
av pensjonsrettigheter i den nye pensjonsordningen (det vil si fra
1. oktober 2009 og frem til i dag), og om at slike rettigheter skal
legges til grunn for fastsetting av en pensjonsbeholdning 1. januar
2012. Det er også utformet utkast til overgangsregler for dem som
før 1. januar 2012 mottar uførepensjon eller etterlattepensjon etter
de gjeldende pensjonsordningene. Etter flertallets vurdering
er disse regelutkastene fornuftige, og de er tatt inn i flertallets lovforslag
§ 9-2 fjerde og femte ledd.
Presidentskapets medlem Akhtar Chaudhry viser
til sine merknader i punkt 2.3.1 ovenfor, og sitt mindretallsforslag
om ikrafttredelse av loven 1. oktober 2009.