I Norge kjøper offentlig sektor inn varer og
tjenester for rundt 400 mrd. kroner årlig. Lov om offentlige anskaffelser
og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet
ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser
basert på forretningsmessighet og likebehandling.
Forslagsstillerne har registrert at en mer helhetlig
tilnærming til anbudssystemet er etterlyst av næringen selv. Den
bør si noe om hvordan etatens helhetlige innkjøpspolitikk bør være
for å sikre samfunnsmessig viktige ønsker som mer innovasjon, leverandørutvikling
mv.
Forslagsstillerne mener at innovasjon i for
liten grad er en del av det offentliges helhetlige tenkning ved
de enkelte anskaffelser og prosjekter. Derfor ønskes det en nærmere
utredning av hvordan innovasjonsgrad og nye løsningers nytte kan
dokumenteres.
Innkjøpsperspektivet ved anbud er svært viktig, men
forslagsstillerne mener det også bør ses nærmere på leverandørutviklingsperspektivet.
I NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser, omtales leverandørutvikling
i forbindelse med begrunnelsesplikten. Det uttales at:
«Det understrekes at leverandørutviklingsperspektivet
er spesielt viktig når oppdragsgiver tildeler kontrakter etter mer
skjønnsmessige kriterier.»
Det å styrke norske leverandører er ikke bare viktig
for næringslivet, men også for det offentlige som i årene fremover
møter store utfordringer.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at spørsmålet
om leverandørutvikling også henger nøye sammen med at det i et marked
er en sunn konkurranse.
Gjeldende konkurranselov trådte i kraft 1. mai 2004,
og har som formål å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til
effektiv bruk av samfunnets ressurser. Ved anvendelse av loven skal det
tas særlig hensyn til forbrukernes interesser. Konkurransetilsynet
ble etablert 1. januar 1994, samtidig med at konkurranseloven og
pristiltaksloven trådte i kraft. Konkurransetilsynets hovedoppgave
er å håndheve konkurranseloven. Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet er klageinstans for tilsynets vedtak og avgjørelser.
Allerede i 2006 fremmet representanter fra Høyre
et forslag om at det etableres en uavhengig konkurransenemnd for
ankebehandling av konkurransesaker, på bakgrunn av at regjeringen Stoltenberg
hadde omgjort Konkurransetilsynets vedtak i samtlige saker som var
anket etter regjeringsskiftet høsten 2005. Forslagsstillerne viser
til at det har gått fire år siden regjeringspartiene avviste å innføre
en konkurransenemnd med den begrunnelse at loven ikke hadde virket lenge
nok, og at erfaringene var for få. Forslagsstillerne mener erfaringsgrunnlaget
for å kreve en uavhengig nemnd er større i dag enn i 2006, og at
erfaringene fra matmarkedet viser både at hensynet til forbrukerne
ikke blir ivaretatt i tilstrekkelig grad, og behovet for en uavhengig
klagebehandling.
Forslagsstillerne er kjent med at det diskuteres om
Konkurransetilsynets saksbehandling bør deles i etterforskning og
vedtak, og at det er en løpende debatt om Klagenemnda for offentlige anskaffelser
(KOFA) som bindende administrativt klageorgan. KOFA er et rådgivende
klageorgan, med myndighet til å ilegge gebyr for ulovlige direktekjøp.
Forslagsstillerne mener det er naturlig at også KOFAs rolle belyses
videre.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«I
Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbudsreglene
for offentlige anskaffelser og legge frem en konkret og helhetlig
strategi for Stortinget, som blant annet skal bidra til mer innovasjon
og leverandørutvikling, og at strategien legges frem for Stortinget
innen utgangen av 2011.
II
Stortinget ber regjeringen styrke forbrukerinteressene
ved å innføre en uavhengig konkurransenemnd for ankebehandling av konkurransesaker.»