Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, deler forslagsstillarane
sitt engasjement for betydningen av innovasjon gjennom offentlege
nyskaffinger. Å innrette offentlege innkjøp slik at dei i større
grad resulterer i innovative løysingar, vil kunne medverke til auka
verdiskaping i næringslivet, og betre tenester til innbyggarane.
I tillegg kan det offentlege få ei innsparing ved auka effektivitet
og betre tenester. Komiteen viser i samband med dette
til St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge,
og St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp. Her vert det slått
fast at regjeringa vil fremme innovasjon gjennom offentlege nyskaffingar.
Komiteens fleirtal,
alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
vil peike på at denne målsettinga er fulgt opp seinare av mange
fleire tiltak, mellom anna leverandørutviklingsprogram og vidareføring
av Direktoratet for forvaltning og IKT og (Difi) for å utvikle ein
metodikk for korleis ein kan gjera innkjøp meir innovasjonsfremjande.
Komiteen viser til
statsråden sitt svar til komiteen av 18. oktober 2011 (lagt ved
innstillinga), og deler statsråden si påpeiking om at ingen innkjøp
er like, at omsynet til innovasjon ikkje er like relevant ved alle
nyskaffingar, og at ytterlegare behov for fleire tiltak vert vurdert
fortløpande.
Komiteen er oppteken av at konkurransepolitikken
skal være føreseieleg og påliteleg slik også forslagsstillarane
peikar på. Komiteen er også samd i målsettinga om
at aktørane i næringslivet skal ha tillit til at konkurranselova
er åpen, ryddig, rettferdig og forutsjåande.
Komiteens fleirtal,
alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
viser vidare til at spørsmålet om klagesakshandsaming har vore
handsama i Stortinget fleire gonger, sist i samband med Ot.prp. nr.
35 (2007–2008). Fleirtalet er samd med statsråden
i at det ikkje er kome fram nye opplysningar som gjer at saka bør
takast opp att, og viser til statsråden sitt svarbrev av 18. oktober 2011,
der dette vert grundig vurdert. Fleirtalet har ingen
ytterlegare merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forslagets bakgrunn
er at offentlig sektor i Norge kjøper inn varer og tjenester for
rundt 400 mrd. kroner årlig, og at målet til lov om offentlige anskaffelser
og tilhørende forskrifter er å bidra til økt verdiskaping i samfunnet
ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser
basert på forretningsmessighet og likebehandling. Disse medlemmer mener det
er positivt at komiteen deler engasjementet for innovasjon gjennom
offentlige anskaffelser, og at komiteen er opptatt av at konkurransepolitikken
skal være forutsigbar og pålitelig. Disse medlemmer mener
det på denne bakgrunn er behov for en mer offensiv holdning til
behovet for justeringer i praksis og regelverk. Disse medlemmer viser
til at EU-kommisjonen nylig har kartlagt hvor mye byråkrati konkurranseutsetting
skaper i alle EU- og EØS-land, i dokumentet Public procurement in
Europe. EU fant at norsk konkurranseutsetting skaper en ekstrautgift
på fire prosent av oppdragsverdien, altså 16 mrd. kroner. Gjennomsnittlig
innkjøpskostnad for Europa ligger på 1,4 pst., mens Norge ligger
på 4,1 pst. Storbritannia, som har lang erfaring med profesjonelle
anskaffelser, bruker bare 0,7 pst. Disse medlemmer viser til
at partileder i Senterpartiet og kommunal- og regionalminister Liv
Signe Navarsete uttalte på denne bakgrunn til Klassekampen 9. september 2011
at regjeringen diskuterer å lempe på konkurransereglene, og at Senterpartiet
ønsker å presse på for å heve anbudsgrensen opp til EU-nivå.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng legge
til at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har nøkternt anslått
at det kan effektiviseres med minimum fem prosent, innenfor gjeldende
regelverk, jf. Dagens næringsliv juli 2010. Dette utgjør minst 20
milliarder kroner hvert år til et bedre tjenestetilbud.
Disse medlemmer registrerer at
statsråden i sitt svarbrev til Stortinget av 18. oktober 2011 uttaler
at det nå er et tydelig skille i konkurranseloven mellom den normale
faglige behandlingen av klagesaker og de sakene der konkurransepolitiske
hensyn må vike for andre hensyn. Disse medlemmer viser
til at også i tidligere lovverk skulle konkurransehensynet veies
mot andre samfunnshensyn. Slik disse medlemmer ser
det må dette også selvfølgelig fremover være tilfellet, men at en
slik avveining bør skje på et faglig grunnlag. Disse medlemmer registrerer
videre at statsråden mener regjeringen er bedre egnet til å foreta
avveininger mellom ulike politiske mål enn en uavhengig nemnd. Disse
medlemmer viser til at den løsning statsråden argumenterer
for åpner for partipolitikk, og mener en uavhengig nemnd vil være
bedre egnet til å foreta en faglig god avveining mellom ulike politiske
mål.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne med dette forslaget satte fokus på innovasjon
og leverandørutvikling i anbudsprosessene, og vil understreke betydningen
av at regjeringens positive formuleringer til forslagets intensjon
på disse punkter følges opp i handling fremover.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen 11. november 2011 foreslo at adgangen til å ilegge bøter
flyttes fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser til domstolene. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen i en pressemelding
samme dag mener dette innebærer en «skjerpet håndhevelse av offentlige
anskaffelser». Disse medlemmer registrerer at næringslivet
frykter at det motsatte vil bli resultatet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbudsreglene
for offentlige anskaffelser og legge frem en konkret og helhetlig
strategi for Stortinget, som blant annet skal bidra til mer innovasjon
og leverandørutvikling, og at strategien legges frem for Stortinget
innen utgangen av 2011.
II
Stortinget ber regjeringen styrke forbrukerinteressene
ved å innføre en uavhengig konkurransenemnd for ankebehandling av konkurransesaker.»