Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Roald Aga Haug, Håkon Haugli, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslag om at Norge trer ut av ILO-konvensjon nr. 169, nedlegger Sametinget, opphever finnmarksloven og avvikler forvaltningsområdet for samiske språk, Dokument 8:154 S (2010–2011).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet. Sametinget har derfor også ansvar for de forvaltningsområder de er tillagt og prioritering av ulike formål innenfor de rammer som er til rådighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det som er anført i representantforslag Dokument 8:154 S (2010–2011) og vil gi uttrykk for sterk skepsis til å gi enkelte grupper særrettigheter over noen del av norsk territorium. Disse medlemmer mener at samiske grupper har full anledning til å utvikle egne språk og egen kultur innenfor rammen av det norske samfunn. Disse medlemmer ser ingen klar sammenheng mellom vern av språk og kultur og krav på særlige landområder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at Norges folkerettslige forpliktelser overfor det samiske folk ikke alene avhenger av ILO-konvensjon nr. 169. De følger blant annet av FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, alle ratifisert av Norge og inkorporert i menneskerettsloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at komiteens flertall mener at rettighetene til det samiske folk kan ivaretas også uten Norges tilslutning til ILO-konvensjon nr. 169. Disse medlemmer vil derfor anse Norges tilslutning til ILO-konvensjonen nr. 169 for overflødig, og vil derfor anbefale at Norge trekker sin tilslutning.

Disse medlemmer vil vise til at Norges tilslutning til ILO-konvensjon nr. 169 ble gitt på feil premisser. ILO-konvensjon nr. 169 bygger på ILO-konvensjon nr. 107 som er beregnet på opprinnelige urfolk, som aboriginene i Australia og indianerne i Amerika. Videre vises det i ILO-konvensjon nr. 107 at visse betingelser må være oppfylt før man kan betraktes som urfolk, blant annet at gruppen må ha et visst stammepreg og ikke være fullt integrert i samfunnet. Disse medlemmer vil vise til at samene i Finnmark for det meste lever som andre nordmenn, har samme typer jobber og handler i det samme forretninger. For disse medlemmer synes det meningsløst at ca. 14 pst. av befolkningen i Finnmark skal kunne ha disposisjonsrett over 96 pst. av fylkets areal.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at opprettelsen av Sametinget, innføringen av forvaltningsområdet for samiske språk og finnmarksloven er politiske grep som er gjort for å bidra til at nasjonen kan innfri sine menneskerettslige forpliktelser. Avvikling av Sametinget og forvaltningsområdet vil dramatisk svekke mulighetene til å innfri disse. Det samme gjelder for finnmarksloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at menneskerettslige forpliktelser ikke er avhengige av opprettholdelsen av Sametinget, forvaltningsområdet for det samiske språk og finnmarksloven. Disse medlemmer vil vise til at det dreier seg om universelle rettigheter som gjelder alle. Ved å gi visse grupper særrettigheter så krenker man rettighetene til andre grupper.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at forslagstillernes påstand om at finnmarksloven gir samer særrettigheter er tilbakevist av statsråd Aasrud, Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og Gáldu. Flertallet slutter seg til denne oppfatningen og mener påstanden fra forslagsstillerne er grunnløs.

Flertallet har merket seg at forslagstillerne påstår at videreføring av Sametinget er en belastning for landets internasjonale anseelse. Flertallet viser til at statsråd Aasrud og flere av deltakerne på komiteens høring i saken tilbakeviser dette, og tvert i mot hevder at Norges arbeid på dette feltet trekkes fram som et positivt eksempel. Det synes for flertallet at det ikke finnes et grunnlag for denne påstanden.

Forslagsstillerne viser i forslaget til at det ikke finnes vitenskaplige bevis for at samene kom til Finnmark før den øvrige befolkningen. Flertallet viser til at grunnlaget for Grunnloven § 110 a ikke er knyttet til hvilke grupper som var der først, men hvilke folkegrupper som var der da nasjonen Norge ble dannet. Det er uomtvistelig at det på det tidspunktet både fantes samer og nordmenn på territoriet.

På denne bakgrunn ønsker ikke flertallet å støtte forslagene.