Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til at Helse Sør-Øst RHF ble opprettet
i 2007 ved en sammenslåing av tidligere Helse Øst RHF og Helse Sør
RHF. Denne omstillingen hadde bred politisk støtte i Stortinget. Komiteen mener
den tidligere inndelingen hvor Rikshospitalet som lå under Helse Sør
RHF, fikk flertallet av sine pasienter fra Helse Øst sitt geografiske
ansvarsområde, og hvor fag- og forskningsområder dels var duplisert,
ikke var optimal med tanke på beste organisering for fremtiden. Komiteen merker
seg at det nye regionforetaket etter en analyse av utfordringsbildet
kom til at det ville være riktig å samle ressursene i hovedstaden
til ett sykehus, Oslo universitetssykehus HF.
Komiteen har oppfattet at sykehusene
i første driftsår 2009 ble drevet som separate enheter, og at sykehusene
faglig og økonomisk ble samlet fra 1. januar 2010 som ledd i den
store integrasjonsprosessen. Komiteen noterer seg
at utgangspunktet for prosessen har vært krevende, blant annet på
bakgrunn av at aktiviteter finner sted på hele 70 lokasjoner i og
utenfor Oslo. Komiteen vil bemerke at dette forhold
viser at behovet for en organisasjonsutviklingsprosess har vært
stort.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er positivt at Stortinget ved gjentatte anledninger har
blitt informert om utviklingen i en så stor omstilling på et viktig
samfunnsområde, gjennom budsjettdokumenter, særlig redegjørelse,
gjennom interpellasjon, brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
og behandling av representantforslag. Flertallet har
merket seg det allmenne ordskiftet i tilknytning til saken. Flertallet har
også hatt åpen høring i tilknytning til dette representantforslaget.
Flertallet vil understreke at
organisering og drift av spesialisthelsetjenesten i henhold til
lov om helseforetak mm. innebærer en tydelig ansvars- og rolledeling.
Det politiske og overordnede ansvaret ligger hos statsråden som styrer
de regionale helseforetakene gjennom foretaksmøter, styringsdokumenter
og krav i tilknytning til bevilgninger. Flertallet er
klar over at statsråden avgjør hvor overordnet og hvor detaljert
styringen til enhver tid skal være. Flertallet mener
at det i slike vurderinger skal legges vekt på hva som gir de beste
resultater for pasientene, for arbeidsmiljø og for riktig bruk av de
samlede menneskelige og økonomiske ressurser.
Flertallet merker seg at forslagsstillerne foreslår
en ny risikoanalyse og gjennomføringsplan. Flertallet vil
understreke at strategiarbeid og daglig drift innenfor vedtatte
politiske føringer er et ansvar for styre og ledelse i regionale
helseforetak og helseforetak, samtidig som statsråden skal ha en
aktiv og oppsøkende rolle for å forsikre seg om at virksomheten
følger styringssignaler og driver forsvarlig.
Flertallet viser til statsrådens
brev av 30. november 2011(vedlagt) og er glad for den aktive holdning
statsråden har vist i oppfølgingen av Helse Sør-Øst som igjen har
hatt kontinuerlig oppfølging av Oslo universitetssykehus HF. Flertallet mener
det inngår i god ledelse å ha en fortløpende og så faktabasert som
mulig oppfølging av store organisasjonsutviklingsprosesser. Flertallet viser
til statsrådens svar og finner dette godt ivaretatt. Flertallet mener Helse
Sør-Øst RHF i styringslinjen har fått beskjed om å tilpasse fremdrift
og retning i prosjektet basert på fortløpende risikoanalyser, fakta
og erfaringer som genereres i prosessen. Flertallet vil
videre understreke at dette ansvaret også fremgår av forskrift om
internkontroll i helse- og sosialtjenesten. Flertallet mener
det er bedre at gjennomføringsplanen evalueres og oppdateres fortløpende
enn at dette skjer kun ved én anledning som forslagsstillerne tar
til orde for.
Flertallet merker seg at forslagsstillerne foreslår
å styrke stedlig ledelse. Som et utgangspunkt vil flertallet slå
fast at god organisering og ledelse er helt nødvendig for å skape
de beste helsetjenester for befolkningen. Flertallet vil
understreke noen allmenne prinsipper som fremmer god ledelse, blant
annet at lederskapet skal ha respekt for og se sine ansatte i hverdagen,
og at ansatte skal vite hvem som er nærmeste leder og ha en hensiktsmessig
dialog med sin leder. Flertallet mener at god ledelse krever
relevante kontaktflater mellom leder og ansatte, og at dette best
finner sted innenfor geografisk nærhet. Flertallet mener
derfor at lederskapets kontakt med dets ansatte skal være en del
av forventningen til godt lederskap i sektoren.
Flertallet merker seg at forslagsstillerne foreslår
en statlig finansiering for IKT-satsing på 10 mrd. kroner over 5
for alle regionale helseforetak på vilkår som innebærer rentefrihet
og avdragsfrihet de første fem årene. Flertallet merker
seg at forslaget kommer på siden av Stortingets ordinære budsjettbehandling,
selv om denne foregår i samme tidsrom. Flertallet er
enig i at IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten har vært
fragmentert og manglet et overordnet politisk grep i tidligere perioder. Flertallet er
derfor glad for at regjeringen i St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
avklarer og slår fast at staten skal ha det overordnede ansvaret
for IKT-strategi og arkitektur. Flertallet er enig
i at dette må ses på ut over spesialisthelsetjenesten, blant annet
slik at kommunikasjon mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste
kan bli bedre. Flertallet er glad for at dette arbeidet
er igangsatt og gitt prioritet.
Flertallet viser til statsrådens
brev og understreker at helseforetakene i 2011 bruker 3,5–4 mrd.
kroner til IKT-formål, og dette tilsvarer 3–4 prosent av de totale
rammer. Flertallet mener helseforetakene skal ha
et helhetlig ansvar for prioriteringer mellom drift og investeringer,
og at satsingen på IKT og andre nødvendige investeringer best ivaretas
gjennom vekst i de årlige budsjetter. Flertallet viser
til statsrådens brev og er enig i at lån til helseforetakene blir
bevilget over streken slik at det må tas høyde for rentekompensasjon
og avskrivninger i henhold til gjeldende regler.
Flertallet foreslår at representantforslaget
avvises.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den brede støtte
til både virkelighetsbeskrivelsen og de konkrete forslag i representantforslaget,
som kom frem i høringen. Disse medlemmer er glad
for støtten fra Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening,
Funksjonshemmedes Fellsorganisasjon og Den norske jordmorforening
og mener dette illustrerer den bekymring både fagfolk og pasienter
opplever.
Som Legeforeningen uttaler i sin høringsuttalelse:
«Forståelsen av risikoen knyttet til dagens situasjon
er svært ulik mellom pasienter og pasientorganisasjonene, ansatte,
Helsetilsynet på den ene siden, og helseforetak, regionalt helseforetak og
departementet på den andre siden.»
Disse medlemmer er opptatt av
at det i større grad skapes en felles forståelse av utfordringer og
muligheter ved omstillingsprosessen, og håper departementet vil
være lydhør overfor dem som sitter nærmest prosessen. For disse medlemmer er
det avgjørende at omstillingene skal føre til bedre tjenester for
pasientene og sikre et godt arbeidsmiljø for de ansatte. Slik disse
medlemmer ser det, er det derfor nødvendig å få iverksatt
en grundig risikovurdering av hele prosessen, ikke bare enkeltelementer
av den.
Disse medlemmer viser til statsrådens
brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité med svar på
spørsmål knyttet til omstillingene ved Oslo universitetssykehus
HF, og til helse- og omsorgskomiteen med uttallese om gjeldende representantforslag,
Dokument 8:24 S (2011–2012).
Disse medlemmer vil understreke
at statsrådens henvisning til de fortløpende risikovurderinger som
gjøres i Helse Sør-Øst, ikke oppfattes som et tilstrekkelig alternativ
til en mer helhetlig risikoanalyse, og viser til teksten i representantforslaget,
der det heter:
«Forslagsstillerne vil også vise til at selv om det foretas
fortløpende risikoanalyser av flere deler av tilbud og organisasjon
ved OUS, mangler en helhetlig risikovurdering av den kombinerte
fusjons- og fisjonsprosessen.»
Disse medlemmer registrerer at
statsråden hevder:
«Det er ikke mulig å gjennomføre én risikovurdering
en gang for alle som tar høyde for alle mulige problemstillinger
som kan oppstå…»
Disse medlemmer vil understreke
at en slik bemerkning ikke gir grunnlag for å avvise et behov for
en mer helhetlig risikoanalyse.
Disse medlemmer merker seg støtten
til å styrke den stedlige ledelsen på de ulike avdelingene. Disse
medlemmer understreker at dette er viktig for å sikre en
tettere kontakt og forståelse mellom ledelse og ansatte.
Disse medlemmer viser til den
støtte forslaget om en IKT-satsning får fra fagorganisasjonene,
vist gjennom høringsrunden. Blant annet viser Jordmorforeningen
til manglende elektronisk kommunikasjon mellom Ullevål og Rikshospitalet.
Legeforeningen skriver:
«Mangel på felles, oppdaterte opplysninger om pasientene
gir lengre ventetider og medvirker til utilsiktede hendelser. (…)
Problemene skyldes blant annet en betydelig underfinansiering av IKT
i spesialisthelsetjenesten (…)»
Disse medlemmer er glad for at
statsråden i brev til helse- og omsorgskomiteen uttrykker enighet
med at det er behov for gode IKT-løsninger i sektoren. Disse
medlemmer mener at den manglende koordinerte satsningen
på dette i Norge illustrerer behovet for et nasjonalt løft. Disse
medlemmer er skeptisk til om RHF-ene alene er i stand til
å ta det nødvendige ansvar for å få på plass en bedre IKT-infrastruktur. Statsråden
skriver i sin uttalelse at «Å etablere en låneordning endrer ikke
at dette er et prioriteringsspørsmål». Det er disse medlemmer enig i
og mener dette er en viktig og riktig prioritering.
På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å
oppretteholde og igjen fremme dette forslag:
«Stortinget ber regjeringen:
1. Sørge for at det
gjøres en ny og helhetlig risikoanalyse av omstillingsprosessen
ved Oslo universitetssykehus HF, som skal lede til en fornyet gjennomføringsplan
som er tilpasset å unngå at prosessen går ut over kvalitet og pasientsikkerhet.
2. Pålegge Helse Sør-Øst RHF å styrke den stedlige
ledelse ved de ulike avdelingene i underliggende helseforetak.
3. Etablere en statlig finansieringsordning
for IKT-satsning i helsetjenesten, der 10 mrd. kroner stilles til
rådighet for alle regionale helseforetak i løpet av en periode på
fem år. Beløpet skal gis som et rentefritt lån, som er avdragsfritt de
første fem årene. Valg av IKT-løsninger skal styres nasjonalt, og
det må sikres at systemene fungerer på tvers av helseforetakene
og mellom forvaltningsnivåene.»