Komiteen ser lærerens faglige og pedagogiske kompetanse som en nøkkelfaktor for kvaliteten på undervisningen og avgjørende for elevenes læringsutbytte.

Komiteen merker seg at en stor andel av lærerne på ungdomstrinnet er allmennlærere uten faglig fordypning i de fagene de underviser i.

Komiteen viser til meldingen og merker seg at departementet vil foreta en ytterligere skjerping av kravene til fagkompetanse ut over de krav som ble fastsatt i ny kompetanseforskrift fra 2008 for tilsetting. Komiteen støtter departementets intensjon om videre innskjerping i opplæringslova og tilhørende forskrifter når det gjelder krav til undervisningskompetanse i det enkelte fag.

Komiteen viser også til at det gjennom den nye lærerutdanningen er gjort grep for å gi en mer spesialisert grunnutdanning tilpasset ulike trinn og ulike fag.

Komiteen merker seg at departementet har begynt arbeidet med å videreutvikle lærerutdanningene med et eget program for 8.–13. trinn. Komiteen støtter dette og mener det vil gi rom for mer faglig konsentrasjon direkte tilpasset ungdomstrinnet og bedre didaktisk, pedagogisk og praksisnær kompetanse innrettet mot denne aldersgruppen.

Komiteen stiller seg positiv til en videreutvikling av Lektor 2-ordningen slik at også ungdomstrinnet kan rekruttere inn lærerkrefter fra næringslivet, uh-sektoren osv. En slik ordning tilfører skolen sterk fagkompetanse, men også økt kontakt med næringslivet, noe som er verdifulle bidrag til å gjøre undervisningen mer praktisk, variert og relevant. Dette forutsetter imidlertid at det utvikles fleksible utdanningstilbud som sikrer at disse fagpersonene får nødvendig pedagogisk kompetanse. Utvidet bruk av hospiteringsordninger for lærere i næringslivet bør etter komiteens oppfatning benyttes i større grad for å gi lærerne oppdatert kompetanse for å styrke relevansen i undervisningen, samt styrke kontakten mellom lærere og lokalt arbeidsliv.

Komiteen vil også påpeke nødvendigheten av sammenheng mellom de ulike kravene som settes til lærene på ungdomstrinnet og den nye lærerutdanningen. Uten en slik sammenheng vil tiltakene ikke ha noen effekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i målsettingen om å fornye ungdomstrinnet slik at undervisningen blir mer praktisk i alle fag. Disse medlemmer mener det ikke er tilstrekkelig å bare vedta en slik målsetting, det må konkrete tiltak til for at en kan oppnå dette. Disse medlemmer mener læreren er den viktigste enkeltfaktoren i en fornyelse av ungdomsskolen. Skal fagene oppleves mer praktisk rettet av elevene er vi avhengige av at lærerne innehar nødvendig og tilstrekkelig kompetanse for å få dette til. Disse medlemmer ser det derfor som helt avgjørende at det tilbys relevant og systematisk etter- og videreutdanning på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser det som viktig at lærerne har god fagkompetanse i de fag de underviser i, men at det samtidig ikke er en selvsagt sammenheng mellom skjerpede krav til fagkompetanse og en praktisk undervisning i faget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at regjeringen har innført en frivillig veiledningsordning som kun enkelte nyutdannede lærere får benyttet seg av. Disse medlemmer mener den frivillige ordningen er altfor lite forpliktende og ambisiøs med hensyn til kompetanse og struktur.

Disse medlemmer ser det som avgjørende for å beholde lærere i ungdomsskolen at de gis en best mulig start på jobbkarrieren. Disse medlemmer mener regjeringen dessverre ikke i stor nok grad løser denne utfordringen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at en for å styrke koblingen mellom teori og praksis ikke kommer utenom strukturelle grep. Det er behov for bedre praksis, men det er også behov for mer praksis. Dette medlem mener en obligatorisk mentorordning i form av et introduksjonsår vil være et avgjørende bidrag til dette.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gjentatte ganger har fremmet forslag om en obligatorisk mentorordning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012, der det ble foreslått å bevilge 75 mill. kroner til igangsetting av et obligatorisk introduksjonsår for nye lærere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har som prinsipielt utgangspunkt at ingen lærere skal undervise i fag de ikke har tilfredsstillende faglig bakgrunn i. Disse medlemmer mener at fra og med ungdomstrinnet skal alle lærere ha en faglig bakgrunn tilsvarende minst 60 studiepoeng i fagene som de underviser i. Både grunnutdanningen og systemet for videreutdanning må innrettes i tråd med ovenstående, slik at man innen rimelig tid oppnår et slikt kompetanseløft i norsk skole.

Disse medlemmer mener at det er på høy tid at det fastsettes en tydelig overgangsdato for når grunnskolelærerutdanningen skal utvides til fem år. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:36 (2007–2008) og Innst. S. nr. 215 (2007–2008).

Disse medlemmer registrerer at følgegruppen for den nye grunnskolelærerutdanningen i en rapport har fremhevet at en «vurdering og rask avklaring på spørsmålet om femårig lærarutdanning og eventuell modell for denne, er nødvendig». I St.meld. nr. 11 (2008–2009) fremgår det bl.a. at departementet vil «utrede overgang til femårig masterutdanning for lærere til grunnskolen».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at flertallet bl.a. skriver følgende i den tilhørende innstillingen til meldingen, Innst. S. nr. 185 (2008–2009):

«For å sikre at det utvikles mastergradstilbud som utdanningsinstitusjonen har behov for og som imøtekommer faglige krav knyttet til masternivået, viser flertallet til at departementet vil nedsette et utvalg som blant annet skal utrede:

• innhold i og organisering av utdanningen

• behovet for ulike spesialiseringer på masternivå i bredde og fordypning - samarbeid mellom ulike lærerutdanningsinstitusjoner, herunder utfordringer for de minste høyskolene

• om og eventuelt når det er hensiktsmessig med en full overgang til en femårig utdanning for alle lærere til grunnskolen.»

Disse medlemmer etterlyser fortgang i dette arbeidet, jf. Dokument 15:843 (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge om lærerutdanningene til et 5-årig masterstudium med vekt på faglig fordypning og kombinasjon teori/praksis gjennom hele studiet.»

Disse medlemmer vil peke på behovet for å rekruttere flere lærere med større faglig fordypning til ungdomstrinnet. Bedre tilrettelegging av praktisk pedagogisk utdanning (PPU) er viktig for å dyktiggjøre disse lærerne i møte med elevene. Disse medlemmer vil henstille til at det utvikles mer fleksible modeller, slik at PPU i større grad kan tas parallelt med masterutdanningen.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for fleksible gjennomføringsmodeller for PPU for å bidra til økt rekruttering til studiet.»

Komiteen er oppmerksom på at enkelte kommuner går nye veier for å hente kvalifiserte lærere til skolen. I Norge er Oslo først ute med å innlede samarbeid bl.a. med Statoil om Teach First. Dette konseptet innebærer at nyutdannede realfagskandidater går inn i fulltidsjobb som matematikklærer og/eller naturfagslærer på en krevende ungdomsskole eller videregående skole i Oslo. Samtidig skal kandidatene følge et krevende utdannings- og utviklingsprogram. En del av dette programmet innebærer også en formell lærerkvalifisering og tett oppfølging av mentorer og veiledere. Komiteen viser til at Teach First-ordningen har hatt suksess i USA og England.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stimulere til rekrutteringstiltak som for eksempel ‘Teach First’-programmet, for å bedre tilgangen av lærere med større faglig fordypning på ungdomstrinnet.»

Lektor 2

Komiteen vil vise til at Lektor 2-ordningen ikke er særlig utbredt i videregående skole og vil derfor være ukjent for mange. Ordningen med å trekke inn lærerkrefter fra andre yrker og med annen erfaring har et klart potensial for å skape mer variasjon og en mer praksisnær undervisning. Lektor 2 kan også være et viktig redskap for skolen til å få tak i annen relevant kompetanse det er behov for.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener imidlertid det bør vurderes om ordningen på ungdomstrinnet skal gis en annen betegnelse, eksempelvis «Lærer 2» eller «gjestelærer», for at flere lettere skal kunne identifisere seg med ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stimulere til forsøk med en Lærer 2-ordning etter modell av Lektor 2-ordningen i videregående opplæring.»

Etter- og videreutdanning av lærere

Komiteen vil påpeke at dyktige og engasjerte lærere er avgjørende for å kunne få gjennomført de endringene som kreves for å gjøre ungdomsskolen mer lystbetont. Da er det oppløftende at motivasjonen blant lærere for å ta etter- og videreutdanning er svært høy. Komiteen vil imidlertid minne om at andelen lærere uten godkjent utdanning på det trinnet de underviser, har økt hvert år siden 2005. Pr. i dag tilsvarer dette om lag 2 000 årsverk. En undersøkelse fra 2006 viser at i gjennomsnitt 40 pst. av lærerne ikke har noen faglig fordypning i fagene de underviser i. I sum gir dette en god illustrasjon på det store behovet for kompetanseheving hos lærere.

Komiteen vil understreke den betydning faglig og pedagogisk sterke lærere har for elevenes læringsutbytte. Strategien «Kompetanse for kvalitet» er et viktig bidrag for å gi lærerne i norsk skole et tilbud om mer systematisk etter- og videreutdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i samarbeid med partene vil endre kostnadsfordelingen for etter- og videreutdanning slik at staten fra august 2012 vil dekke 50 pst. av kostnadene til vikarmidler for lærernes videreutdanning. Kommunenes andel av vikarmidlene blir redusert fra 40 til 25 pst., mens den enkelte lærer må bidra med 20 (25) pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser på etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere som en katalysator for å kunne skape en mer inspirerende og praksisnær ungdomsskole. Disse medlemmer er opptatt av at alle landets ungdomsskolelærere raskere skal kunne få tilbud om kompetanseheving, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke gjennomføringstakten for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere ved landets ungdomsskoler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil vise til at undersøkelser viser at 7 av 10 lærere ønsker seg mer etter- og videreutdanning. Disse medlemmer tar disse signalene på alvor og har foreslått en radikal opptrapping av bevilgningene til etter- og videreutdanning.

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen har senket sine ambisjoner for hvor mange lærere som skal få et slikt tilbud i 2012. I fjor var det 4 000 søkere til 2 500 plasser, og 1 500 lærere fikk et tilbud. Da fremstår det som et paradoks at regjeringen nedjusterer sine ambisjoner og at bare 1 700 lærere kan få et tilbud i 2012. En slik gjennomføringstakt kan umulig karakteriseres som en satsing og betyr i realiteten at det vil gå mange tiår før alle norske lærere har fått tilbud om videreutdanning. Disse medlemmer mener dette er et svært dårlig signal om man vil heve læreryrkets status, og frykter at det kan bety at skolen taper kampen om attraktiv arbeidskraft som tilbys langt bedre arbeidsvilkår i andre sektorer. Disse medlemmer ser dette som en særlig utfordring innenfor realfagsområdet der skolen har et raskt økende rekrutteringsbehov i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil videre vise til at Høyre vil endre finansieringsnøkkelen for videreutdanning av lærere slik at staten dekker 60 pst. av kostnadene, mens kommunenes andel halveres til 20 pst. og lærernes andel av kostnadene holdes uendret med 20 pst. Med denne finansieringsnøkkelen og Høyres forslag til økte bevilgninger vil anslagsvis 4 000 lærere kunne få et tilbud om etter- og videreutdanning i 2012.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringens nye forslag til arbeidstaker og -giverorganisasjonene innebærer at staten vil øke sin støtte til videreutdanning av lærere fra 40 til 50 pst., mens lærerne må bidra med 5 pst. mer av kostnadene fra og med høsten 2012. Kommunene må på sin side dekke 25 pst. Etter disse medlemmers mening burde staten bidratt med mer enn 50 pst. av kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere som tar videreutdanning. Det er også uheldig å skyve en større del av regningen over på lærerne, og at ikke den statlige finansieringen økes allerede fra 1. januar 2012. Videre er disse medlemmer svært skeptisk til å nedjustere de – etter disse medlemmers mening – allerede lave ambisjonene om antall lærere som skal omfattes av ordningen. Slik det nå ligger an er ambisjonen nedjustert fra 2 500 lærere pr. år til 1 700 lærere pr. år. Disse medlemmer ønsker på sikt et system som omfatter videreutdanning av alle lærere i alle fag med jevne mellomrom, og at dette skal være både en rett og plikt for lærerne. En slik ordning skal gradvis innfases gjennom en forpliktende opptrappingsplan.

Disse medlemmer viser for øvrig til sin merknad under kapittel 2.3 om behovet for relevant og systematisk etter- og videreutdanning for lærere for å få til en mer praksisrettet undervisning i alle fag.

Disse medlemmer viser videre til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for videreutdanning av lærere, for på denne måten å bidra til at flere lærere får videreutdanning. Disse medlemmer merker seg at kunnskapsministeren – til tross for sin gjentatte avvisning av nevnte representantforslag – nylig har foreslått at staten fra og med høsten 2013 skal ta en noe større del av regningen for videreutdanning av lærere, og således støtter intensjonen i representantforslaget. Disse medlemmer er tilfredse med at kunnskapsministeren er åpen for endringer i ordningen, men mener at statsråden kunne signalisert sin støtte til forslaget allerede da det ble behandlet i Stortinget høsten 2010. På denne måten ville man kunne gjort de nødvendige endringer i ordningen mye raskere, og langt flere lærere ville fått muligheten til videreutdanning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2012 foreslo en satsing på 210 mill. kroner til etter- og videreutdanning av lærere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i behandlingen av statsbudsjettet for 2012 blant annet foreslo å øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene for lærere fra 40 pst. til 60 pst. fra og med 1. januar 2012, og at lærernes bidrag skulle holdes fast på dagens nivå.

Utdannings- og rådgivningstjenesten

Komiteen viser til at faget utdanningsvalg har vært obligatorisk siden 2008. Faget skal gi elevene erfaringer med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i videregående opplæring. 60 prosent av tida i faget skal brukes til utprøving av minst to ulike utdanningsprogram fra videregående opplæring. Komiteen registrerer at en foreløpig rapport viser at faget har organisatoriske og innholdsmessige utfordringer, og viser til komitémerknaden foran (under arbeidslivsfaget) om å se faget i sammenheng med fagene arbeidslivsfag og valgfag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av å sikre en god rådgivningstjeneste. Denne skal sikre både utdannings- og yrkesrådgivning og sosialpedagogisk rådgivning. Flertallet støtter departementets forslag om å vurdere endringer i faget «utdanningsvalg» for å sikre at faget gir et godt grunnlag for elevenes valg av videre utdanning.

For å styrke arbeidet med rådgivningstjenesten er det nødvendig å legge til rette for samarbeid på tvers av skoler, kommune og forvaltningsnivå for å bygge opp god kompetanse på rådgivning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener rådgivningstjenesten har fått for liten oppmerksomhet i meldingen. Den store mengden elever som ikke opplever mestring og sliter med motivasjonen, trenger god sosialpedagogisk hjelp. Det er derfor av stor betydning at denne kompetansen er tilgjengelig i rådgivningstjenesten på alle ungdomsskoler. Elevene i ungdomsskolen er også i en fase i livet der interesser og valg for fremtiden er i stadig utvikling og endring. Det er derfor helt avgjørende at rådgivningstjenesten på skolen også har solid kompetanse på utdannings- og yrkesrådgivning. Disse medlemmer ser det derfor som svært viktig at det legges til rette for at den nødvendige kompetansen gjøres tilgjengelig på alle ungdomsskoler. Det er en utfordring for mange mindre skoler å skaffe seg rådgivere på begge disse kompetanseområdene.

Disse medlemmer mener det blir nødvendig å legge til rette for samarbeid på tvers av skoler, kommuner og forvaltningsnivå for å bygge opp god kompetanse på rådgivning. Fire av ti rådgivere på ungdomstrinnet har ikke anbefalt kompetanse for oppgaven, og de færreste skolene kan gi både sosialpedagogisk og utdannings- og yrkesveiledende rådgivning. Mange fylkeskommuner har slik kompetanse, og et samarbeid vil kunne avhjelpe denne utfordringen. Rådgivernettverk vil noen steder være en løsning, og rådgivningssentre med bred kompetanse vil andre steder kunne løse utfordringene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for forsøk med felles rådgivningstjeneste for grunnskole og videregående opplæring for å sikre kunnskapsdeling og nødvendig kompetanse i tjenesten.»

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan med sikte på å sikre tilfredsstillende dekning av kvalifiserte rådgivere i norsk skole.»

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at innføringen av de nye valgfagene vil aktualisere utfordringen for elevene i ungdomsskolen med å legge en plan for egen utdanning og gjøre de rette valgene, samtidig som de opplever modning og store endringer. Disse medlemmer viser til at det i dag finnes gode verktøy til hjelp for dette, og mener dette kan være et motiverende og viktig hjelpemiddel for elevene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre ‘karriereplanen’ som verktøy for alle elever fra 8. klasse og til fullført videregående opplæring.»