2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, har merket seg at Riksrevisjonens rapport viser at ordningen med fritt sykehusvalg bidrar til å nå målet om kortere ventetid på behandling. Komiteen viser til at fritt sykehusvalg dermed gjør veien kortere til å oppnå pasientrettighetslovens mål om å sikre lik tilgang til gode helsetjenester uavhengig av hvor i landet pasienten bor.

Komiteen merker seg Riksrevisjonens funn om at ordningen vil virke bedre og at pasientens rettigheter vil bli bedre ivaretatt dersom flere benytter seg av ordningen. Det er ikke pasientens ansvar alene å innhente informasjon om tilbudet. Helseforetakene, sykehusene og fastlegene har et betydelig ansvar for å gi god og riktig informasjon om hvordan den enkelte pasient kan bruke ordningen og på hvilken måte dette best kan gjøres. Undersøkelsen viser at den viktigste faktoren for om en pasient bruker retten til å velge sykehus, er at fastlegen informerer pasienten om ordningen.

Komiteen ser at departementet har sendt ut informa-sjon til fastlegene om deres ansvar for å infor-mere om ordningen med fritt sykehusvalg. Komi-teen viser likevel til Riksrevisjonens funn om at det er stor sannsynlighet for at langt flere pa-sienter ville fått kortere ventetid dersom flere fast-leger hadde informert om ordningen. Etter komi-teens oppfatning viser dette at fastlegene må få sterkere signaler om viktigheten av deres bidrag til opplysning. Når 45 prosent av fastlegene oppgir at de sjelden eller aldri hjelper pasienten med å finne det sykehuset hvor ventetiden er kortest, og bare hver fjerde oppgir at vedkommende ofte går inn på informasjonsnettstedet for å finne aktuelt behandlingssted, viser dette at det er behov for å styrke fastlegenes opplysningsrolle. Undersøkelsen viser at fastlegens henvisningspraksis kan bidra til at ventetidene kan reduseres ytterligere. Komiteen viser til at ni prosent av fastlegene henviser halvparten av brukerne av ordningen. Dette funnet indikerer at det er et stort potensial for å innhente ytterligere positive effekter av ordningen. Komiteen er av den oppfatning at departementet bør iverksette tiltak for å sikre at flere fastleger oppfyller kravet i pasientrettighetsloven om at helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger som vedkommende trenger for å ivareta sin rett, inkludert retten til fritt sykehusvalg.

Riksrevisjonen har i sin rapport også sett på hvem brukerne av ordningen med fritt sykehusvalg er. Komiteen har tidligere nevnt viktigheten av å sikre lik tilgang på gode helsetjenester uavhengig av hvor i landet man bor. Et av formålene med pasientrettighetsloven er at den skal bidra til å sikre befolkningen lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet uavhengig av alder, kjønn og bosted, samt økonomisk, kulturell og språklig bakgrunn, og sosial status. Riksrevisjonens funn viser at det er likhetstrekk i bakgrunn, utdannelse, inntekt og tilknytning til arbeidslivet hos dem som benytter seg av fritt sykehusvalg, og dem som ikke gjør det. Eksempelvis kan det nevnes at andelen brukere av ordningen reduseres desto lavere husholdningsinntekten er, og at bare 20 prosent av pasienter som ikke har utdannelse utover grunnskolen, benytter ordningen. Komiteen mener disse funnene understreker behovet for at det settes inn tiltak for at helsetjenesten i alle ledd i større grad informerer om ordningen til sine pasienter.

Nettstedet www.frittsykehusvalg.no er kilde til informasjon både til pasienter og dem som skal bistå dem med informasjon og henvisninger. Derfor mener komiteen at utformingen av nettsiden til enhver tid må være brukervennlig og at siden må inneholde tilstrekkelig og målrettet informasjon som fremstår lett anvendelig for pasient og helsepersonell.

Riksrevisjonen legger frem funn om at det forekommer avvik mellom antatt ventetid som blir oppgitt i nettstedet og reell ventetid. Komiteen imøteser derfor Helsedirektoratets prosjekt for å sammenligne dette forholdet med det formål å presentere reelle ventetider på www.frittsykehusvalg.no.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsker at kreftpasienter ikke bare skal informeres om historiske ventetider, men også må få vite forventet tid til behandling på nettsiden, og at ventetiden til privat røntgen og andre private med avtaler som også tilbyr diagnostisering og nødvendig helsehjelp, må publiseres.

Komiteen mener at åpenhet og tilrettelagt informasjon om kvaliteten på helsetilbudet er viktig for brukerne som grunnlag for valg av helsetilbud. Komiteen mener arbeidet departementet har gjort med å utvikle nye kvalitetsindikatorer og publisere dem, har medvirket til bedre resultater på området. Komiteen imøteser den varslede stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet. Departementet sier i sitt svar til Riksrevisjonen at meldingen vil omhandle virkemidler for å styrke og videreutvikle arbeidet med måling av kvalitet i helsetjenestene. Utvikling og presentasjon av indikatorene til ulike formål, herunder som grunnlag for valg av sykehus, vil inngå i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:158 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Michael Tetzschner om å styrke pasientenes rettigheter ved fastsettelse av frist for behandling og ved brudd på behandlingsfristen.