I 1999 ble pasientrettighetsloven vedtatt av Stortinget.
Formålet var blant annet å øke pasientenes mulighet til medbestemmelse
på helseområdet, og å sikre befolkningen lik tilgang på helsetjenester.
Pa-sient-rettighetsloven skal bidra til å fremme tillitsforholdet
mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte
pasients liv, integritet og menneskeverd. For å tilstrebe likebehandling
og opptre med respekt overfor det enkelte individ er det derfor naturlig
at helsetjenesten informerer pasientene om hvilke rettigheter de
har.
Retten til å velge sykehus ble innført på nasjonalt nivå
i forbindelse med at pasientrettighetsloven trådte i kraft fra 2001.
Retten til fritt sykehusvalg var en av de viktigste rettighetene
i pasientrettighetsloven.
Formålet med ordningen med fritt sykehusvalg er
beskrevet i Ot.prp. nr. 63 (2002–2003) Om lov om endringer i pasientrettighetsloven. Pasientenes
mulighet til medbestemmelse på helseområdet skal økes, og ordningen
skal bidra til å utjevne ventetiden og optimalisere ressursutnyttelsen
i spesialisthelsetjenesten. Ved å gi pasientene rett til å etterspørre
tjenester i hele landet kan ledig kapasitet ved sykehus i én del
av landet utnyttes av pasienter fra andre landsdeler. Pasientrettighetslovens
bestemmelser om fritt sykehusvalg har således som mål å forene likhetsverdiene
med økt valgfrihet og samtidig ivareta hensynet til geografisk fordeling
av tjenestetilbudet.
Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet
har et overordnet ansvar for at ordningen med fritt sykehusvalg
fungerer som forutsatt. Dette ansvaret inkluderer blant annet å
utforme ordningen på en slik måte at den understøtter de nasjonale
prioriteringene i helsetjenesten.
De fire regionale helseforetakene har ansvar
for å tilby spesialisthelsetjenester til regionens befolkning, samt
eieransvar for underliggende helseforetak som kan bestå av ett eller
flere sykehus.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken
grad myndighetene når målet med ordningen med fritt sykehusvalg.
Undersøkelsen har følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad bidrar
ordningen med fritt syke-hus-valg til en bedre utnyttelse av kapasiteten
i spesialisthelsetjenesten?
I hvilken grad
blir ordningen med fritt sykehusvalg benyttet?
Er det et potensial for økt bruk av ordningen
med fritt sykehusvalg?
Bidrar ordningen til å utjevne ventetider
mellom sykehus?
Hvilke kjennetegn har pasienter som benytter seg
av ordningen?
Hvilke faktorer er avgjørende for at pasienter henholdsvis
benytter seg av eller ikke benytter seg av retten til fritt sykehusvalg?
2. I hvilken grad får pasientene tilstrekkelig
og god informasjon slik at de reelt sett kan benytte seg av retten
til fritt sykehusvalg?
3. I hvilken grad bidrar forvaltningen
av ordningen med fritt sykehusvalg til at målene nås?
Problemstillingene i undersøkelsen er belyst
ved en brukerundersøkelse til pasienter, en spørreskjemaundersøkelse
til fastleger, registeranalyser av data fra Norsk pasientregister, dokumentanalyser
og intervjuer.
Samlet sett er ventetiden for brukere av ordningen
med fritt sykehusvalg i undersøkelsen kortere enn for pasienter
som er behandlet ved sitt lokale sykehus. Undersøkelsen viser at
70 prosent av brukerne av ordningen ventet kortere sammenlignet
med pasienter som ble behandlet ved deres lokalsykehus for samme
type behandling. Blant de 30 prosent av brukerne av ordningen med
fritt sykehusvalg som ventet lenger, var mange langt mer opptatt
av kvalitet enn av å oppnå kortere ventetid. Dette viser at brukerne
av ordningen med fritt sykehusvalg som vektlegger kortere ventetid,
oppnår dette. Dette gjelder både pasienter som velger offentlige
sykehus, og pasienter som velger private sykehus.
Samtidig med at et flertall av brukerne av ordningen
med fritt sykehusvalg oppnår kortere ventetid, så fortrenger ikke
disse tilsvarende pasienter i det valgte sykehuset. Brukerne av ordningen
med fritt sykehusvalg ventet like lenge som pasientene som fikk
samme type behandling ved det valgte sykehuset, selv om et stort
flertall av brukerne hadde rett til nødvendig helsehjelp. Ordningen
med fritt sykehusvalg bidrar derfor til å jevne ut ventetidene mellom sykehus.
Kun 4 prosent av brukerne av ordningen valgte
å bli behandlet i et offentlig sykehus i en annen helseregion, mens
74 prosent valgte et offentlig sykehus i samme helseregion. 22 prosent
av brukerne av ordningen valgte å bli behandlet ved et privat sykehus.
Selv om pasienter også kan velge private sykehus i andre helseregioner
enn der de bor, er det svært få pasienter som gjør dette. Samlet
sett bidrar ordningen med fritt sykehusvalg i liten grad til at
pasienter fra andre helseregioner utnytter ledig kapasitet i spesialisthelsetjenesten.
Helse- og omsorgsdepartementet framhever at hovedregelen
er at alle henviste pasienter skal vurderes individuelt og ut fra
et medisinsk forsvarlig skjønn, uavhengig av bostedsregion. Bare i
helt spesielle tilfeller kan det være anledning til å avvise pasienter
fra andre helseregioner som benytter retten til fritt sykehusvalg.
Undersøkelsen viser likevel at 27 prosent av fastlegene opplyser
at deres pasienter av og til eller ofte blir avvist når pasienten
velger et sykehus i en annen helseregion.
Ca. 15 prosent av pasientene i brukerundersøkelsen
benyttet ordningen med fritt sykehusvalg. Samtidig varierer bruken
av ordningen i betydelig grad mellom behandlingstypene. Samlet sett
vil kriteriene for valg av behandlingstyper som inngår i undersøkelsen,
tilsi at andelen brukere av ordningen i undersøkelsen er noe høyere
enn om behandlingstypene ble tilfeldig valgt. Ifølge fastlegenes
svar, som ikke var avgrenset til bestemte behandlingstyper, brukte
i gjennomsnitt ca. 9 prosent av deres pasienter ordningen med fritt
sykehusvalg.
Informasjon på nettstedet www.frittsykehusvalg.no
viser at det er store variasjoner i forventet ventetid mellom sykehusene
for mange av behandlingstypene i undersøkelsen. For eksempel ved
innsetting av hofteproteser har 15 sykehus forventet ventetid under
100 dager, mens 13 sykehus har forventet ventetid som er lengre
enn 200 dager. Siden det er store forskjeller i forventede ventetider
mellom sykehus, viser dette at mange flere pasienter trolig kan
oppnå kortere ventetid ved å benytte ordningen med fritt sykehusvalg.
En utjevning av ventetidene vil bidra til at pasientrettighetslovens
formål om å sikre lik tilgang på helsetjenester uavhengig av bosted nås.
Økt bruk av ordningen med fritt sykehusvalg
forutsetter at pasientene selv har et ønske om å benytte retten
til å velge sykehus. I undersøkelsen svarer 96 prosent av brukerne
av ordningen med fritt sykehusvalg at det kan være aktuelt å bruke retten
også i framtiden. Et stort flertall blant pasientene som er behandlet
ved sitt lokalsykehus, svarer også at de kan tenke seg å bruke retten
til å velge sykehus i framtiden. Undersøkelsen viser derfor et potensial
for å redusere forskjeller i ventetider mellom sykehus ved at flere
pasienter benytter ordningen med fritt sykehusvalg.
Et av formålene med pasientrettighetsloven er
at den skal bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp
av god kvalitet uavhengig av alder, kjønn og bosted, samt økonomisk,
kulturell og språklig bakgrunn, og sosial status. Ordningen med
fritt sykehusvalg skal bidra til at dette målet nås.
Undersøkelsen viser at pasienter med høy utdannelse
og husholdningsinntekt i større grad benytter ordningen med fritt
sykehusvalg. Samtidig viser undersøkelsen at helsetjenesten har
en utfordring med hensyn til å sikre en økt bruk av ordningen med
fritt sykehusvalg blant pasienter med lavere husholdningsinntekt,
lav utdanning og som står utenfor arbeidslivet.
Et flertall av pasientene i undersøkelsen ble
behandlet ved sitt lokale sykehus. De tre viktigste årsakene til
at pasientene behandles ved det lokale sykehuset, er at de mener
at ventetiden er akseptabel, at sykehuset er i nærheten av familie eller
venner, og at de har gode erfaringer fra tidligere behandlinger.
Et viktig formål med ordningen med fritt syke-hus-valg
er å gi økt medbestemmelse til pasientene. Blant pasientene som
brukte retten til å velge sykehus, svarer flest at det å oppnå god kvalitet
på behandlingen er den viktigste årsaken til bruk av ordningen.
Å redusere ventetiden oppgis som den nest viktigste årsaken. Misnøye med
tidligere utredninger eller behandlinger ved sitt lokalsykehus var
en viktig begrunnelse for 29 prosent av brukerne av ordningen med
fritt sykehusvalg. Dette viser at muligheten til å velge sykehus
er viktig for mange pasienter – selv om ventetiden ved det lokale
sykehuset kan være akseptabel.
Mer informasjon og behovstilpasset veiledning fra
fastlegene kan øke bruken av ordningen og redusere forskjeller i
tilgang på helsetjenester.
Etter pasientrettighetsloven skal helsetjenesten gi
den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige
opplysninger som vedkommende trenger for å ivareta sin rett, inkludert
retten til fritt sykehusvalg. Dette gjelder både spesialisthelsetjenesten
og primærhelsetjenesten.
Nesten halvparten av pasientene i undersøkelsen fikk
ikke informasjon av sin fastlege om muligheten til å velge sykehus.
Undersøkelsen viser at den viktigste faktoren for at en pasient
bruker retten til å velge sykehus, er at fastlegen informerer pasienten
om ordningen. 71 prosent av brukerne av ordningen fikk denne informasjonen fra
sin fastlege, mens bare 34 prosent av pasientene som ble behandlet
ved sitt lokale sykehus, fikk informasjon om retten til å velge
sykehus.
Det er stor variasjon mellom fastlegene med hensyn
til om de informerer sine pasienter om ordningen med fritt sykehusvalg.
Nesten halvparten av fastlegene informerer hovedsakelig om fritt
sykehusvalg når pasienten selv etterspør denne informasjonen. Undersøkelsen
viser at færre enn hver tiende pasient selv etterspurte informasjon
om ordningen med fritt sykehusvalg hos sin fastlege. Dette er en
viktig forklaring til hvorfor mange pasienter ikke får informasjon om
ordningen hos fastlegene.
Ulik arbeidsbelastning er ikke avgjørende for om
fastlegene informerer pasientene om ordningen med fritt sykehusvalg.
Fastleger som har mange konsultasjoner, informerer pasienter om ordningen
med fritt sykehusvalg minst like ofte som fastleger med færre konsultasjoner.
Det er derfor et potensial for økt bruk av ordningen ved at langt
flere fastleger informerer pasientene om den. Det vil med stor sannsynlighet
føre til at mange flere pasienter vil få kortere ventetid i forkant
av behandlingen.
Fastlegen skal ved behov veilede pasienten og anbefale
hvilket sykehus som er mest hensiktsmessig vurdert ut fra pasientens
situasjon. I denne anbefalingen vil ventetider kunne være en viktig
faktor. 45 prosent av fastlegene opplyser at de sjelden eller aldri
hjelper pasienten med å finne det sykehuset hvor ventetiden er kortest. Med
hensyn til fastlegenes veiledningsrolle mener Helsedirektoratet
at det ikke er fastlegens oppgave å sjekke forventet ventetid via
telefontjenesten eller nettstedet, men at dette er et tilbud for
dem. 59 prosent av fastlegene svarer at de sjelden eller aldri benytter
nettstedet under konsultasjonen. Hver fjerde fastlege oppgir imidlertid
at de ofte går inn på nettstedet sammen med pasienten for å finne
et aktuelt behandlingssted. Undersøkelsen viser at disse fastlegene
har langt flere brukere av ordningen, sammenlignet med fastleger
som gjør dette sjelden eller aldri.
Undersøkelsen viser at det er 9 prosent av fastlegene
som henviser halvparten av brukerne av ordningen med fritt sykehusvalg.
Dette viser at fastlegenes henvisningspraksis har stor betydning
for om en pa-sient bruker retten til å velge sykehus. Dette innebærer
at forskjeller i ventetider trolig kan reduseres i betydelig grad
hvis flere fastleger mer aktivt gjorde deres pasienter oppmerksomme
på muligheten for å korte ned ventetiden og eventuelt veiledet dem
med hensyn til hvilke sykehus som kan være aktuelle.
Helseinstitusjoner har plikt til å gi informasjon som
er nødvendig for at pasientene skal kunne ivareta sine rettigheter,
inkludert retten til fritt sykehusvalg. Sykehusene har etablert
rutiner for å informere om muligheten til å velge sykehus. Et stort
flertall av pasientene mottar denne informasjonen, men det er likevel
en del pasienter i undersøkelsen som ikke ble skriftlig informert om
ordningen med fritt sykehusvalg. Blant de pasientene som mottar
informasjon om ordningen med fritt sykehusvalg, legges det vekt
på begrensningene i ordningen. Utover informasjon om den enkeltes
rett til å velge sykehus, gis det ingen informasjon i brevet eller
i vedlegg som gir pasienten noe grunnlag for å vurdere om det kan
være hensiktsmessig å bytte sykehus. For eksempel gis det ikke informasjon
om at ventetiden kan være kortere ved andre sykehus, eller at pasienten
beholder sin rettighetsstatus og fristdato for helsehjelp ved å
bytte til et annet sykehus. Dette kan ha stor betydning for muligheten til
å korte ned ventetiden, siden rettighetspa-sienter skal prioriteres
før de minst prioriterte pasientene ved et valgt sykehus.
Helsedirektoratet har utarbeidet 32 prioriteringsveiledere
innenfor flere fagområder. Disse gir blant annet anbefalinger om
rettighetsstatus og hvor lenge de prioriterte pasientene bør vente
på behandling. Fristen skal settes med utgangspunkt i en medisinsk
vurdering, og ikke ut fra hvilken kapasitet sykehuset har. Helsedirektoratet
peker på at dersom et sykehus er kjent med at den anbefalte medisinske
fristen i prio-riteringsveilederen ikke er mulig å innfri for den gjeldende
behandlingen, vil det korrekte være å informere pasienten om at
sykehuset ikke kan innfri fristen. Av pasientene i undersøkelsen
som fikk satt en frist lengre enn fristen som er anbefalt i prioriteringsveilederen,
var det ingen pasienter som fikk skriftlig informasjon om dette fra
sykehusene.
God tilgjengelighet er viktig for å gjøre offentlige
tjenester brukerrettet. I ordningen med fritt sykehusvalg er det
etablert en telefontjeneste og nettstedet www.frittsykehusvalg.no.
9 prosent av pasientene i brukerundersøkelsen brukte enten telefontjenesten
eller nettstedet. Av disse pasientene brukte 19 prosent både telefontjenesten
og nettstedet. Telefontjenesten brukes i størst grad av eldre pasienter,
mens nettstedet kjennetegnes av relativt mange brukere med høy utdanning
og høy inntekt, og av pasienter som har tilknytning til arbeidslivet.
Dette viser at telefontjenesten og nettstedet har ulike brukergrupper.
På nettstedet www.frittsykehusvalg.no er det
oppgitt forventede ventetider for de minst prioriterte pasientene.
Hver måned rapporterer sykehusene forventede ventetider for mer
enn 100 behandlingstyper til nettstedet. Helsedirektoratet har utarbeidet
en veileder for skjønnsmessig fastsettelse av forventet ventetid
for rapportering til Fritt sykehusvalg. Denne veilederen gir rom
for at sykehusene på ulik måte kan tolke hvordan de skjønnsmessige
forventede ventetidene skal fastsettes. Dette fører til at de forventede
ventetidene ikke fastsettes på en likeartet måte, og konsekvensen
blir at informasjonen om forventede ventetider ikke blir sammenlignbar
mellom sykehusene.
Det er betydelige forskjeller mellom oppgitte forventede
ventetider og faktisk ventetid for de minst prioriterte pasientene
for de fleste sykehusene. For eksempel var median forventet ventetid
161 dager for de minst prioriterte hofteprotesepasientene ved alle
landets sykehus. Faktisk median ventetid ble imidlertid 89 dager. Et
stort flertall av de minst prioriterte pasientene ventet derfor
betydelig kortere enn den ventetiden som oppgis på nettstedet.
Undersøkelsen viser også at historiske ventetider for
undersøkte behandlingstyper gir et bedre estimat for framtidig ventetid
enn informasjonen om forventet ventetid som gis på nettstedet.
Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp
skal prioriteres før pasienter uten denne retten, og rettighetspasienter
bør derfor ved å bytte til et annet sykehus kunne oppnå betydelig
kortere ventetid enn det som kommer fram på nettstedet. Informasjon
om forventede ventetider på nettstedet er derfor lite relevant når
disse pasientene skal velge eller bytte sykehus. Dersom pasienter
som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp, sammenligner ventetiden
de har fått ved sitt lokale sykehus, med forventet ventetid ved
andre sykehus, vil det være en risiko for at mange pasienter på
et feil grunnlag mener at ventetiden ved det lokale sykehuset er
akseptabel. Informasjonen på nettstedet kan derfor føre til at mange
pasienter med rett til nødvendig helsehjelp ikke velger å bytte sykehus,
fordi de ikke får informasjon om hva de reelt vil oppnå i kortere
ventetid ved å benytte retten til å velge sykehus.
Helsedirektoratet begrunner valgt definisjon
av forventet ventetid på nettstedet dels med at det vil være komplisert
å formidle både forventede ventetider for de minst prioriterte og
de mest prioriterte pasien-tene på nettstedet, og dels med at bruken
av forventede ventetider for de minst prioriterte pasientene ikke
skaper urealistiske forventninger hos pa-sien-ten.
Kvaliteten på pasientbehandlingen er den viktigste
begrunnelsen når pasientene velger behandlingssted. Men på nettstedet www.frittsykehusvalg.no
gis ingen informasjon om kvaliteten på den enkelte behandling. Nettstedet
gir likevel informasjon om sykehusenes samlede kvalitet. Et flertall
av brukerne av nettstedet svarte at informasjonen om sykehusenes samlede
kvalitet var viktig ved valg av sykehus. Pasientene og fastlegene
gis ikke direkte informasjon på nettstedet om hvorfor sykehusene
blir vurdert å ha en vesentlig dårligere eller vesentlig bedre samlet
kvalitet enn landsgjennomsnittet. Undersøkelsen viser at 28 sykehus
i mars 2011 ble vurdert å ha en samlet kvalitet vesentlig bedre
eller vesentlig dårligere enn landsgjennomsnittet, og for 18 av
disse sykehusene var en pasienterfaringsundersøkelse fra 2006 årsak
til denne vurderingen. Inntil det blir gjennomført en ny pasienterfaringsundersøkelse,
vil disse sykehusene framstå med foreldet informasjon om sykehusenes
samlede kvalitet på nettstedet overfor pasienter og fastleger. Dette
øker risikoen for at pasien-ter velger et sykehus på et feilaktig grunnlag.
Både brukerne av ordningen med fritt sykehusvalg
og pasientene som ble behandlet ved sitt lokale sykehus, legger
betydelig vekt på å oppnå god kvalitet på behandlingen. For å tilpasse
seg pasientenes behov er det viktig at myndighetene i framtiden
prioriterer oppgaven med å utvikle kvalitetsindikatorer som belyser
kvaliteten på selve pasientbehandlingen.
I oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet
til de regionale helseforetakene for 2011 er det et mål at ventetidene
i spesialisthelsetjenesten skal reduseres. Undersøkelsen viser at
de regionale helseforetakene i større grad kan bruke ordningen med
fritt sykehusvalg som et virkemiddel for å utjevne forskjeller i
ventetider i helseregionen.
Under Stortingets behandling av endringer i
pa-sient-rettighetsloven ga sosialkomiteen uttrykk for at det ikke
ville være akseptabelt at den lovfestede valgfriheten pasienten
har, blir mer begrenset enn den reelle valgmuligheten mellom de
behandlingsstedene som finnes, jf. Innst. O. nr. 23 (2003–2004).
Selv om et sykehus har utfordringer når det gjelder å gi sine egne
pasienter rask behandling, har det likevel ikke mulighet til å avvise
pasienter fra egen helseregion som ønsker å bruke ordningen. Undersøkelsen
viser likevel at mer enn hver tredje fastlege opplyser at deres
pasienter av og til eller ofte blir avvist selv om pasienten velger
et annet helseforetak i samme helseregion. Nesten like mange fastleger svarer
at dette også skjer når pasienten ønsker å bli behandlet ved et
annet sykehus i samme helseforetak. Dette bidrar til å begrense
bruken av ordningen med fritt sykehusvalg internt i helseregionen.
Undersøkelsen viser at utover informasjonen
om retten til å velge sykehus, gir helseforetakene ikke aktiv informasjon
som gir pasientene noe grunnlag for å vurdere om det kan være hensiktsmessig
å bytte sykehus. Dette skjer til tross for at mange sykehus har
betydelig lengre ventetider for mange behandlingstyper enn andre
sykehus. Ved at pasientene i slike situa-sjoner ikke blir gjort
oppmerksom på muligheten til å korte ned ventetiden, bidrar helseforetakene
til å opprettholde forskjeller i ventetider mellom sykehusene i
helseregionen.
Blant brukerne av ordningen med fritt sykehusvalg
i undersøkelsen er det en mindre andel pasienter med rett til nødvendig
helsehjelp enn pasientene som blir behandlet ved sitt lokale sykehus.
Det er spesielt blant dagbehandlinger hvor brukerne av ordningen
har en lavere andel med rett til nødvendig helsehjelp enn pasienter som
er behandlet ved sitt lokale sykehus. Samtidig viser undersøkelsen
at for flere av disse dagbehandlingene har en stor andel av pasientene med
rett til nødvendig helsehjelp som er behandlet ved sitt lokale sykehus,
en lengre ventetid enn det som er anbefalt i Helsedirektoratets
prioriteringsveiledere. Det er sannsynlig at en del av disse pasientene
ville ha byttet sykehus hvis sykehuset hadde gjort dem oppmerksomme
på at de ville kunne oppnå betydelig kortere ventetid ved andre
sykehus. Samtidig kan dette bidra til at de regionale helseforetakene
kan ivareta sitt ansvar for at pasienter med rett til nødvendig
helsehjelp skal motta helsehjelp innen forsvarlig tid.
Ordningen med fritt sykehusvalg bidrar til å
nå målet om å jevne ut forskjeller i ventetid mellom sykehus. På
denne måten bidrar ordningen også til at tilgjengeligheten til helsetjenester
blir mindre avhengig av bosted. Samtidig viser undersøkelsen et
stort potensial for å redusere ventetidene ved økt bruk av ordningen.
Økt bruk av ordningen med fritt sykehusvalg
forutsetter at pasientene får relevant informasjon fra helsetjenesten
slik at de reelt sett kan benytte retten til å velge sykehus. Riksrevisjonen
er enig med Helse- og omsorgsdepartementet i at det ikke kan forventes
at fastlegen under hver enkelt konsultasjon skal finne det sykehuset
som har kortest ventetid. Pasientens fastlege bør etter Riksrevisjonens
vurdering likevel gi informasjon om muligheten til å velge sykehus
og, ved behov, veilede pasienten og anbefale hvilket behandlingssted
fastlegen mener er mest hensiktsmessig, vurdert ut fra pasientens
situasjon. Riksrevisjonen mener det bør forventes av fastlegene
at de benytter informasjonstjenesten til Fritt sykehusvalg for å
undersøke om pasientene må vente urimelig lenge ved det lokale sykehuset
sammenlignet med andre sykehus.
Fastleger som benytter nettstedet www.frittsykehusvalg.no,
har langt flere pasienter som benytter ordningen med fritt sykehusvalg, sammenlignet
med fastleger som gjør dette sjelden eller aldri. Indirekte kan
derfor fastlegenes eventuelle bruk av nettstedet også ha betydning
for pasientenes ventetid til behandling. Konsekvensene av at et
flertall av fastlegene ikke bruker nettstedet, er etter Riksrevisjonens vurdering
at mange pasienter – og spesielt de minst ressurssterke pasientene
– ikke bruker ordningen med fritt sykehusvalg.
Det er en utfordring at nettstedet kun gir informasjon
om forventede ventetider for de minst prioriterte pasientene, og
derfor ikke gir relevant informasjon for pasienter som er tildelt
rett til nødvendig helsehjelp. Helsedirektoratet begrunner valgt
definisjon av forventet ventetid på nettstedet med at bruken av
forventede ventetider for de minst prioriterte pasientene ikke skaper urealistiske
forventninger hos pa-sien-ten. Etter Riksrevisjonens vurdering fører
informasjon om forventede ventetider bare for de minst prioriterte
pasientene til risiko for at mange pasienter med rett til nødvendig
helsehjelp ikke ser muligheten til å redusere ventetiden. Riksrevisjonen mener
at nettstedet bør gi informasjon som er relevant for de prioriterte
pasientene i spesialisthelsetjenesten. Riksrevisjonen vil også peke
på at historiske ventetider for undersøkte behandlingstyper gir
mer korrekt informasjon om den reelle ventetiden for pasientene.
Riksrevisjonen mener at informasjonen på nettstedet
om sykehusenes samlede kvalitet i 2011 må være basert på mer oppdatert
informasjon enn en pasienterfaringsundersøkelse fra 2006. Riksrevisjonen
mener at det er stor risiko for at pasienter som har valgt sykehus
på bakgrunn av denne informasjonen, har tatt en beslutning på mangelfullt
grunnlag.
I undersøkelsen svarer pasientene at kvaliteten på
selve behandlingen er minst like viktig for valg av sykehus som
ventetiden til behandling. Etter Riksrevisjonens vurdering er det
en utfordring for Helse- og omsorgsdepartementet at nettstedet ikke
presenterer kvalitetsindikatorer som også gir informasjon om kvaliteten
på selve pasientbehandlingen.
Prioriteringsveilederne inneholder anbefalinger på
gruppenivå om rettighetsstatus og ventetid til behandling, og bør
derfor etter Riksrevisjonens vurdering være gyldig for et flertall
av pasientene. Av pasientene i undersøkelsen som fikk en frist lengre
enn hva som er anbefalt i prioriteringsveilederen, var det likevel
ingen av pasientene i undersøkelsen som fikk skriftlig informasjon
om dette fra sykehusene. Riksrevisjonen mener at det i disse tilfellene
ikke er tilstrekkelig at helseforetakene kun gir pasientene et generelt
informasjonsskriv om retten til å velge sykehus for å oppfylle pasientrettighetslovens
krav til informasjon og forsvarlig behandling.
Riksrevisjonen mener at de regionale helseforetakene
i større grad kan bruke ordningen med fritt sykehusvalg som et virkemiddel
til å redusere forskjeller i ventetider mellom sykehus i helseregionen.
Sykehusene informerer et flertall av pasientene om muligheten til
å velge sykehus, men det gis ingen aktiv informasjon som tilsier at
pasienten bør vurdere å bruke retten – til tross for at mange sykehus
har lange ventetider for mange behandlingstyper. Riksrevisjonen
reiser spørsmål om hvordan Helse- og omsorgsdepartementet og de
regionale helseforetakene kan bidra til at helseforetakene aktivt
informerer pasientene om muligheten for at de kan korte ned ventetiden
vesentlig ved å bytte sykehus.
Saken har vært forelagt Helse- og omsorgsdepartementet,
og statsråden har i brev av 9. september 2011 svart:
«Fastlegens rolle
Departementet omtalte
i rundskriv 1-53/2000 (inntatt i rundskriv 1-60/2000) allmennlegens/fastlegens
rolle i forhold til pasientens bruk av fritt sykehusvalg. Dette
ble senere videreført i Helsedirektoratets rundskriv IS-12/2004,
s. 19;
'Da det normalt er primærlegen som henviser pasienten
vil han eller hun være pasientens viktigste rådgiver ved valg av
sykehus, og dermed bistå pasienten slik at pasienten treffer fornuftige valg.
Primærlegen bør derfor gi god informasjon om hvilke tilbud som finnes,
om valgets betydning for pasienten og om den praktiske gjennomføringen
av fritt sykehusvalg. Henvisende lege vil ha en rolle som koordinator.
Som koordinator bør henvisende lege ivareta at det bare sendes henvisning
til ett sykehus av gangen. Når retten til fornyet vurdering benyttes,
jf. § 2-3, kan pasienten også velge hvilket sykehus som skal foreta
den.'
Departementet har også ved senere anledninger fastholdt
det utgangspunkt at pasientens fastlege/allmennlege har en viktig
rolle som pasientens rådgiver ved valg av sykehus. Dette er bl.a.
kommet til uttrykk i departementets brev til alle landets fastleger,
jf. departementets brev til helseforetakene og fastlegene av 13.10.2008.
Informasjon
på nettstedet for fritt sykehusvalg
Ventetidsinformasjon:
I
IS-1200 er forventet ventetid definert som "maksimal ventetid for
de lavest prioriterte rettighetspasientene eller ikke rettighetspasienter som
skal ha et tilbud". Forventet ventetid angir altså maksimal ventetid
for de lavest prioriterte pasientene. Forventet ventetid må forstås
som veiledende og skal være et grunnlag for å skille mellom sykehus.
Den er ikke en garantert ventetid for hver pasient, men et uttrykk
for behandlingsstedets kapasitet. Denne definisjonen ble valgt i
etableringen av tjenesten, og man la vekt på at informasjonen skulle
ha en generell informasjonsverdi i befolkningen.
Når
det gjelder Riksrevisjonen merknad om relasjonen mellom forventet
ventetid og reell ventetid, vil Helsedirektoratet i 2012 gjennomføre
et prosjekt for å sammenligne forventet ventetid med reell ventetid,
med formål å presentere reelle ventetider på nettstedet.
Kvalitetsinformasjon:
Åpenhet
og tilrettelagt informasjon om kvaliteten på helsetilbudet er viktig
for brukerne, som grunnlag for valg av helsetilbud. Flere nye kvalitetsindikatorer
er blitt utviklet og publisert i 2011. Alle kvalitetsindikatorene
publiseres på den nye helseportalen, www.helsenorge.no. Indikatorene
som vurderes som relevante for fritt sykehusvalg, publiseres i tillegg
på nettstedet www.frittsykehusvalg.no.
Når det gjelder
den konkrete undersøkelsen fra 2006, er den en del av pasienterfaringsundersøkelsene
som gjennomføres hvert tredje år og blir oppdatert på nettsiden
fritt sykehusvalg. Noen av undersøkelsene har ikke blitt gjentatt
etter planen uten at den gamle undersøkelsen er slettet fra nettstedet.
Helsedirektoratet har fulgt opp saken og fjernet de undersøkelsene
som ikke er gjennomført på nytt.
En kvalitetsindikator
er et indirekte mål og en pekepinn på kvalitet. Kvalitet er imidlertid
et vidt begrep, med mange dimensjoner ("virkningsfulle", "trygge/sikre",
"involverer brukerne", "er samordnet", "tilgjengelige" og "ressurseffektive").
Man deler gjerne indikatorene inn i prosess, struktur og resultatindikatorer.
I
Helsedirektoratets rapport "Evaluering av systemet med nasjonale
kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten", fremkommer det
at internasjonale erfaringer tilsier at pasienter og pårørende er
mest interessert i informasjon som gjelder eget behandlingsforløp,
mer enn overordnede kvalitetsmål. Når det skal utarbeides nasjonale
kvalitetsindikatorer må de bli mer overordnede og generelle enn
pasientens spesifikke behov om informasjon om sykehusets kvalitet
for den bestemte typen utredning eller behandling. Man kommer også
fort inn i metodiske utfordringer ved å presentere kvalitetsdata på
sykehusnivå for svært mange "smale" behandlinger, der antall behandlinger
som utføres kan variere betydelig mellom sykehusene, og der tilfeldige
variasjoner kan gi store utslag på resultatene.
Helsedirektoratet
har ansvar for drift og videreutvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer,
og har fått i oppdrag å utarbeide et sett med indikatorer som dekker
de ulike kvalitetsdimensjonene. Det er særlig behov for flere indikatorer som
viser resultat av behandling for ulike sykdomsgrupper. Formålet
med indikatorene er at de skal gi økt kunnskap om kvaliteten i norsk helsetjeneste,
og at resultatene skal brukes av helsepersonell og ledere på ulike
nivå som grunnlag for kvalitetsforbedring og styring. Departementet
vil ha åpenhet om kvalitet, og derfor gjøre kvalitetsresultater
offentlig tilgjengelig for befolkningen, også som grunnlag for å
kunne velge behandlingssted.
Regjeringen vil legge
frem en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i 2012.
Ett av hovedområdene i meldingen vil være å vurdere hvordan man
kan styrke og videreutvikle arbeidet med måling av kvalitet og utvikling
av indikatorer innenfor både den kommunale helse- og omsorgstjenesten
og i spesialisthelsetjenesten. Utvikling og presentasjon av indikatorene
til ulike formål, herunder som grunnlag for valg av sykehus, vil
inngå i dette arbeidet.
Helseforetakenes
informasjonsplikt
Departementet mener at anbefalt
frist i prioriteringsveilederne ikke uten videre kan sammenliknes
med den lovfestede retten som fremkommer i pasientrettighetsloven
og prioriteringsforskriften. Prioriteringsveilederne inneholder
anbefalinger på gruppenivå, mens pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften
omhandler individuelle pasienters rettigheter. Individuelle forhold
kan derfor tilsi at rettighetsstatus og/eller frist blir annerledes
for den aktuelle pasienten enn for tilstandsgruppen som pasienten
tilhører.
Prioriteringsveiledernes frister er veiledende
og enhver overskridelse av disse er ikke å anse som et brudd på
pasientrettighetslovens krav om informasjon og forsvarlig behandling.
Departementet er heller ikke kjent med at tilsynsmyndigheten har
en praksis hvor det automatisk konstateres brudd på pasientrettighetsloven
i de tilfeller pasienten får en lengre frist enn prioriteringsveilederen
anbefaler.
Departementet er opptatt av god informasjon
til og kommunikasjon med brukerne. Det er derfor etablert flere
kanaler for å nå brukerne med informasjon om bl.a. rett til fritt
sykehusvalg. Det vises i den forbindelse til:
Informasjonsbrev fra
helseforetakene og til den enkelte pasient
Informasjonsmateriell på fastlegekontorene
Informasjon på offentlige nettsteder,
herunder helseforetakenes nettsider, www.frittsykehusvalg.no og
www.helsenorge.no.
Helsedirektoratet har
utarbeidet brevmaler og informasjonsvedlegg til pasienter som svar
på vurdering av henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Malene
inneholder opplysninger som helseforetakene etter pasientrettighetsloven
plikter å gi sine pasienter. Helse- og omsorgsdepartementet ba i
brev av 28.1.2010 helseforetakene ta i bruk malene.»
Riksrevisjonen vil peke på at det er stort potensial
for å redusere ventetiden for pasientene ved økt bruk av ordningen
med fritt sykehusvalg. Riksrevisjonen mener at mer aktiv informasjon fra
helsetjenesten til pasientene vil kunne bidra til at pasientrettighetslovens
bestemmelser om fritt sykehusvalg forener målene om økt medbestemmelse
for pasientene og lik tilgang til helsetjenester. En økt bruk av
ordningen med fritt sykehusvalg vil også kunne bidra til at kapasiteten
i spesialisthelsetjenesten utnyttes bedre.
Helse- og omsorgsdepartementet har etter Riksrevisjonens
oppfatning et overordnet ansvar for å sørge for at fastlegene og
sykehusene i større grad bruker ordningen med fritt sykehusvalg som
et viktig virkemiddel for å nå helsepolitiske mål. I forholdet mellom
helsetjenesten og pasienten vil pasienten i de fleste tilfeller
være den svake part. Det kan etter Riksrevisjonens vurdering ikke
være slik at pasienten, i tillegg til egen sykdom eller skade, også
må sette seg inn i lovverket for å ivareta sine rettigheter. Det
må derfor være helsetjenestens ansvar å gi informasjon, råd og å
hjelpe pasienten til egnet behandlingssted. På denne måten kan helsetjenesten bidra
til at ordningen med fritt sykehusvalg, som har til hensikt å sikre
brukerinnflytelse og medvirkning, ivaretar alle pasienters interesser
og behov, uavhengig av om pasienten selv er i stand til dette.
Helse- og omsorgsdepartementet viser til at
det blant annet gjennom rundskriv har pekt på fastlegenes viktige
rolle ved pasientenes valg av sykehus. Undersøkelsen viser at halvparten
av fastlegene informerer om ordningen bare når pasienten selv etterspør
dette. Etter Riksrevisjonens vurdering må departementet iverksette ytterligere
tiltak overfor fastlegene, slik at alle pasienter får tilstrekkelig
informasjon og veiledning om ordningen.
Riksrevisjonen mener at pasientene ikke får
god nok informasjon fra sykehusene om ordningen med fritt sykehusvalg,
og om muligheten for å oppnå kortere ventetid. For de to undersøkte
behandlingstypene fikk et flertall av pasientene oppgitt en indivi-duell
frist for behandling som var lengre enn hva som er anbefalt i prioriteringsveilederen.
Riksrevisjonen er enig med departementet i at enkelte pasienter
kan måtte vente lenger enn anbefalingene i prioriteringsveilederne,
men vil likevel påpeke at det er et ledelsesansvar at sykehusene
etablerer rutiner som sikrer at pasientene får relevant informasjon
om hvilke muligheter ordningen gir pasientene for å få behandling
raskere.
Departementet viser til at Helsedirektoratet
i 2012 vil gjennomføre et prosjekt som har som formål å presentere
reelle ventetider på nettstedet www.frittsykehusvalg.no. Riksrevisjonen mener
at for at ordningen med fritt sykehusvalg skal understøtte de nasjonale
prioriteringene i helsetjenesten, bør det vurderes om nettstedet skal
gi informasjon om ventetider som er relevante også for pasienter
med rett til nødvendig helsehjelp, og ikke bare de minst prioriterte pasientene.
Riksrevisjonen vil understreke at informasjonen på nettstedet må
forbedres, slik at pasientene får et bedre grunnlag for å ta sine beslutninger
om valg av sykehus gjennom mer pålitelig, oppdatert, relevant og
realistisk informasjon.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
har merket seg at Riksrevisjonens rapport viser at ordningen med
fritt sykehusvalg bidrar til å nå målet om kortere ventetid på behandling. Komiteen viser
til at fritt sykehusvalg dermed gjør veien kortere til å oppnå pasientrettighetslovens
mål om å sikre lik tilgang til gode helsetjenester uavhengig av
hvor i landet pasienten bor.
Komiteen merker seg Riksrevisjonens
funn om at ordningen vil virke bedre og at pasientens rettigheter
vil bli bedre ivaretatt dersom flere benytter seg av ordningen.
Det er ikke pasientens ansvar alene å innhente informasjon om tilbudet. Helseforetakene,
sykehusene og fastlegene har et betydelig ansvar for å gi god og
riktig informasjon om hvordan den enkelte pasient kan bruke ordningen
og på hvilken måte dette best kan gjøres. Undersøkelsen viser at
den viktigste faktoren for om en pasient bruker retten til å velge
sykehus, er at fastlegen informerer pasienten om ordningen.
Komiteen ser at departementet
har sendt ut informa-sjon til fastlegene om deres ansvar for å infor-mere
om ordningen med fritt sykehusvalg. Komi-teen viser
likevel til Riksrevisjonens funn om at det er stor sannsynlighet
for at langt flere pa-sienter ville fått kortere ventetid dersom flere
fast-leger hadde informert om ordningen. Etter komi-teens oppfatning
viser dette at fastlegene må få sterkere signaler om viktigheten
av deres bidrag til opplysning. Når 45 prosent av fastlegene oppgir
at de sjelden eller aldri hjelper pasienten med å finne det sykehuset hvor
ventetiden er kortest, og bare hver fjerde oppgir at vedkommende
ofte går inn på informasjonsnettstedet for å finne aktuelt behandlingssted,
viser dette at det er behov for å styrke fastlegenes opplysningsrolle.
Undersøkelsen viser at fastlegens henvisningspraksis kan bidra til
at ventetidene kan reduseres ytterligere. Komiteen viser
til at ni prosent av fastlegene henviser halvparten av brukerne
av ordningen. Dette funnet indikerer at det er et stort potensial
for å innhente ytterligere positive effekter av ordningen. Komiteen er
av den oppfatning at departementet bør iverksette tiltak for å sikre
at flere fastleger oppfyller kravet i pasientrettighetsloven om
at helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp,
de helse- og behandlingsmessige opplysninger som vedkommende trenger
for å ivareta sin rett, inkludert retten til fritt sykehusvalg.
Riksrevisjonen har i sin rapport også sett på hvem
brukerne av ordningen med fritt sykehusvalg er. Komiteen har
tidligere nevnt viktigheten av å sikre lik tilgang på gode helsetjenester
uavhengig av hvor i landet man bor. Et av formålene med pasientrettighetsloven er
at den skal bidra til å sikre befolkningen lik tilgang til helsetjenester
av god kvalitet uavhengig av alder, kjønn og bosted, samt økonomisk, kulturell
og språklig bakgrunn, og sosial status. Riksrevisjonens funn viser
at det er likhetstrekk i bakgrunn, utdannelse, inntekt og tilknytning
til arbeidslivet hos dem som benytter seg av fritt sykehusvalg,
og dem som ikke gjør det. Eksempelvis kan det nevnes at andelen
brukere av ordningen reduseres desto lavere husholdningsinntekten
er, og at bare 20 prosent av pasienter som ikke har utdannelse utover grunnskolen,
benytter ordningen. Komiteen mener disse funnene
understreker behovet for at det settes inn tiltak for at helsetjenesten
i alle ledd i større grad informerer om ordningen til sine pasienter.
Nettstedet www.frittsykehusvalg.no er kilde
til informasjon både til pasienter og dem som skal bistå dem med
informasjon og henvisninger. Derfor mener komiteen at
utformingen av nettsiden til enhver tid må være brukervennlig og
at siden må inneholde tilstrekkelig og målrettet informasjon som
fremstår lett anvendelig for pasient og helsepersonell.
Riksrevisjonen legger frem funn om at det forekommer
avvik mellom antatt ventetid som blir oppgitt i nettstedet og reell
ventetid. Komiteen imøteser derfor Helsedirektoratets prosjekt
for å sammenligne dette forholdet med det formål å presentere reelle
ventetider på www.frittsykehusvalg.no.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ønsker at kreftpasienter ikke bare skal informeres om historiske
ventetider, men også må få vite forventet tid til behandling på
nettsiden, og at ventetiden til privat røntgen og andre private
med avtaler som også tilbyr diagnostisering og nødvendig helsehjelp,
må publiseres.
Komiteen mener at
åpenhet og tilrettelagt informasjon om kvaliteten på helsetilbudet
er viktig for brukerne som grunnlag for valg av helsetilbud. Komiteen mener
arbeidet departementet har gjort med å utvikle nye kvalitetsindikatorer
og publisere dem, har medvirket til bedre resultater på området. Komiteen imøteser
den varslede stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.
Departementet sier i sitt svar til Riksrevisjonen at meldingen vil omhandle
virkemidler for å styrke og videreutvikle arbeidet med måling av
kvalitet i helsetjenestene. Utvikling og presentasjon av indikatorene
til ulike formål, herunder som grunnlag for valg av sykehus, vil
inngå i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:158 S (2010–2011)
– representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Sonja
Irene Sjøli og Michael Tetzschner om å styrke pasientenes rettigheter
ved fastsettelse av frist for behandling og ved brudd på behandlingsfristen.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 3:3 (2011–2012) – om Riksrevisjonens
undersøkelse av ordningen med rett til fritt sykehusvalg – vedlegges
protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 20. desember 2011
Anders Anundsen |
Jette F. Christensen |
leder |
ordfører |