Nærings- og handelsdepartementet legger med dette
fram forslag om endringer i § 24 i lov 16. februar 2007 nr. 9 om
skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven). Endringene foreslås for å gjennomføre
hviletidsbestemmelsene til sjøs, som ble endret av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO)
i 2010. Det er ikke nødvendig å endre på hovedregelen, som bl.a.
slår fast at det skal gis en daglig hvile på 10 timer. Imidlertid
strammer IMOs endrede regler inn på adgangen til å gjøre unntak
fra hviletiden, noe som må reflekteres i norsk rett. For visse ferger
i innenriks fart (fartsområde 1 og 2) gjelder konvensjonen ikke,
og departementet foreslår her en mer fleksibel adgang til å unnta
fra hovedreglene om hviletid.
På en diplomatkonferanse i Manila i juni 2010 vedtok
IMO en revidert konvensjon om opplæring, sertifikater og vakthold
for sjøfolk, den såkalte STCW-konvensjonen, med den tilhørende STCW-koden.
Det overordnede målet med revisjonen har vært å bringe konvensjonen oppdatert
med utviklingen i næringen. Et av delmålene var samtidig å foreta
en harmonisering med Maritime Labour Convention (MLC), 2006, som
er fastsatt av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO. Disse
regelsettene overlapper hverandre delvis. Bestemmelsene er ikke i
motstrid med hverandre, men det reiser visse utfordringer å utarbeide
en lovtekst som omforener de to instrumentene. Bl.a. er det en utfordring
at den reviderte STCW-konvensjonen inneholder et unntak fra hviletiden
som ikke har sin parallell i MLC. Sistnevnte konvensjon overlater
til tariffpartene å fastsette unntak fra hviletidsreglene uten noen
nærmere tidsangivelse av rammer for eventuelle unntak.
Endringene i STCW-konvensjonen vil tre i kraft 1. januar
2012, med overgangsbestemmelser frem til 2017. MLC er derimot ikke
i kraft, og trer tentativt i kraft i 2013. De fastsatte hviletidsreglene
i MLC tilsier imidlertid ikke i seg selv at det er nødvendig å foreta
en endring av skipssikkerhetslovens hviletidsregler.
Den reviderte STCW-konvensjonen innebærer bl.a.
at virkeområdet utvides. Tidligere gjaldt konvensjonen kun for vaktgående
personell. Nå vil den som et utgangspunkt gjelde for alle som er
opplistet i offisielle mannskapslister. Videre innføres det ny(e)
bindende minimumsstandard(er) for helse, samtidig som det er foretatt
en generell oppdatering av opplæringskravene for å bringe disse
på linje med utviklingen i annet regelverk.
Gjennomføring av endringene i konvensjonen vil
i norsk rett være forankret i skipssikkerhetsloven, hvor de nærmere
detaljer vil fremgå av forskrifter gitt i medhold av loven. En gjennomgang
av gjeldende rett viser at skipssikkerhetsloven § 24 om hviletid
må endres for å tilpasses konvensjonsendringene.
Når det gjelder øvrige endringer som er nødvendig
i norsk rett, vil disse bli foretatt av Sjøfartsdirektoratet i forskrifter
gitt i medhold av loven. Sjøfartsdirektoratet sendte i juli 2011
et høringsbrev hvor det ble foreslått endringer i unntaksreglene
for hviletid. Direktoratet har ikke fastsatt forskriften, men tar
sikte på å gjøre det høsten 2011.
Arbeids- og hviletidsbestemmelsene som er fastsatt
i STCW-konvensjonen og -koden, samt MLC, er vedlagt proposisjonen.
Nærings- og handelsdepartementet sendte den 28. april
2011 på høring utkast til endringer i skipssikkerhetsloven § 24.
Departementet la i høringsbrevet til grunn at det fortsatt er et
ønske blant partene i arbeidslivet å videreføre den gjeldende ordningen
i norsk rett om at det primært er hviletiden som er viktig å regulere
nasjonalt, og ikke arbeidstiden. Både STCW-konvensjonen og MLC,
og de tilsvarende reglene som var i ILO-konvensjon nr. 180 forut
for MLC, legger opp til at flaggstaten kan velge å regulere arbeids-
eller hviletiden. Videre opplyste departementet i høringsbrevet
at det kun var endringer i § 24 det ble bedt om kommentarer til.
Øvrige merknader til gjennomføring av STCW- konvensjonen ble høringsinstansene
bedt om å gi til Sjøfartsdirektoratet i forbindelse med høringsutkast
til forskriftsendringer.
Lovutkastet er utarbeidet etter konsultasjon
med Sjøfartsdirektoratet, som av den grunn ikke har avgitt en egen
høringsuttalelse.
Essensen i kompromisset som ble oppnådd i Manila,
er at man kan redusere den ukentlige hviletiden fra 77 timer til
70 timer. Dette kan skje i inntil to uker, men kan da ikke gjentas
før det er gått fire uker. Den daglige hviletiden kan ikke unntas
og skal dermed alltid være 10 timer. Mens hovedregelen innebærer
at det skal være to hvileperioder (én på seks og én på fire timer), kan
det som et unntak deles inn i tre hvileperioder, hvorav én skal
være seks timer sammenhengende og ingen av de andre to periodene
kan være mindre enn én time.
Maritime Labour Convention (MLC), 2006, oppstiller
regler om arbeids- og hviletid i Regulation 2.3. MLC viderefører
i all hovedsak de tidligere reglene som gjaldt gjennom ILO-konvensjon
nr. 180, bl.a. hovedregelen om 10 timers hvile i et tidsrom på 24
timer og 77 timers hvile i en periode på 168 timer (tilsvarer én
uke). I Regulation 2.3 punkt 13 er det fastsatt en adgang for flaggstaten
til å tillate unntak i tariffavtale fra hovedreglene om hviletid.
Departementet foreslo å endre skipssikkerhetsloven
§ 24 annet og tredje ledd. Hovedregelen i første ledd er ikke nødvendig
å endre ettersom bestemmelsen er i samsvar med hovedregelen i den
reviderte STCW-konvensjonen (og MLC).
I § 24 annet ledd foreslo departementet presisert at
unntaket ved nødssituasjoner og øvelser gjelder alle som har sitt
arbeid om bord, ettersom dette fremgår av ILO-konvensjon nr. 180
og MLC. Unntaket fra hviletidsreglene for å ivareta overordnede
driftsforhold som følger av STCW-koden, gjelder imidlertid kun vaktgående
personell og personer som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet,
beredskap eller hindring av forurensning. Lovteksten ble foreslått
presisert for å klargjøre dette.
I § 24 tredje ledd er det nødvendig å foreta
vesentlige justeringer til den nåværende lovteksten. Det er primært
STCW-kodens avsnitt A/VIII/1 nr. 9 som skal ivaretas i tredje ledd.
Det betyr blant annet at personkretsen må utvides til også å gjelde
personer som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap
eller hindring av forurensning. For disse tillater ikke den reviderte STCW-koden
at hviletiden reduseres fra 10 timer i en 24-timersperiode.
Adgangen i nåværende tredje ledd til å redusere hviletiden
til 70 timer i en periode på 168 timer, kan imidlertid videreføres
i tråd med den reviderte STCW-koden. Vilkårene for å redusere hviletiden
til 70 timer må imidlertid reflekteres i lovteksten.
I fjerde ledd ble det ikke foreslått endringer.
Høringsinstansene er i det alt vesentligste
enige i departementets forslag til lovendring. Det er likevel kommet
visse innvendinger til forslaget som tilsier at lovutkastet bør
justeres.
Både sjømannsorganisasjonene og Rederienes Landsforening
har reagert på at unntaket som gjelder skiftordninger på passasjerskip
i innenriks fart innenfor fartsområde 2, ikke er foreslått videreført
i Sjøfartsdirektoratets høringsutkast til forskrift. Disse organisasjonene
ønsker at unntaket lovfestes i § 24, slik det var i den nå opphevede
arbeids- og hviletidsloven fra 1977. De skip det her dreier seg
om seiler imidlertid i fartsområde 1 og 2, som ikke omfattes av
konvensjonen. Norge står således fritt til å ha avvikende regler
for denne delen av flåten.
Departementet har registrert at det har vært
en del ulykker med nettopp innenriks ferger som skyldes at personell
sovner på vakt, og at dette kan ha en sammenheng med manglende hvile. Nettopp
hensynet til sikkerheten til sjøs var da også hovedformålet med
at IMO strammet inn på unntaksreglene for hviletid med endringene
i Manila. Det kan derfor diskuteres om det er hensiktsmessig å opprettholde
unntaket, som med 5 timers hvile innebærer en halvering av den konvensjonsfestede
daglige hviletiden. Når departementet likevel går inn for å opprettholde unntaket,
skyldes det to forhold: For det første innebærer skiftordningen
andre kompenserende tiltak med hensyn til hvile som man ikke har
ved lengre sjøreiser, som har vært akseptert av Sjøfartsdirektoratet.
For det annet er dette et unisont og sterkt ønske både fra sjømannsorganisasjonene
og fra rederinæringen. Departementet foreslår på denne bakgrunn
at det tas inn en ny bestemmelse i § 24 hvor det slås fast at tilsynsmyndigheten
etter en begrunnet uttalelse fra berørte sjømanns- og rederiorganisasjoner
kan gjøre unntak fra første ledd på passasjerskip med skiftordning
i innenriks fart i fartsområde 1 og 2. Departementet legger til
grunn at allerede innvilgede unntak etter bestemmelsen vil bestå uten
ny søknad.
Departementet kan ikke se at lovforslaget innebærer
økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.
Departementet kan heller ikke se at lovforslaget vil medføre økonomiske
eller administrative konsekvenser av betydning for private. Departementet
legger til grunn at gjeldende vakt- og arbeidsordninger i det alt
vesentligste kan videreføres også med de reviderte unntaksbestemmelsene.
Norges Rederiforbund har pekt på at selv om dagens vaktordninger
trolig vil kunne bestå, vil en mindre fleksibel hviletidsordning
gjøre det nødvendig for forbundets medlemmer å øke bemanningen og
at oppgaver som tradisjonelt har vært utført om bord overføres til
landorganisasjonen, noe som nødvendigvis vil innebære økte kostnader. Departementet
tar disse opplysningene til etterretning.