Sammendrag

I dokumentet ble følgende forslag fremmet 4. oktober 2011:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbedringer i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU). Forbedringene må innbefatte en økning av det årlige sparebeløpet og taket for ordningen. I tillegg bes det om en vurdering av å øke fradraget fra 20 pst. til 28 pst.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse og begrunnelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Knut Storberget, Dag Ole Teigen og Laila Thorsen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Arve Kambe, Jan Tore Sanner og Eli Skoland, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 3. november 2011 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til representantforslaget, som foreslår å be regjeringen legge fram forslag om forbedringer i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) som må innbefatte en økning av det årlige sparebeløpet og taket for ordningen, og i tillegg en vurdering av å øke fradraget fra 20 pst. til 28 pst. Det hevdes fra forslagsstillerne at Norge er blant landene i Europa hvor private sparer minst, og at det er behov for å stimulere den private sparingen gjennom gode ordninger. De mener det er svært viktig at spesielt ungdom motiveres til å spare til sin første bolig, og at dette er et ansvar staten må ta gjennom å bidra til å forbedre dagens BSU-ordning. Forslagsstillerne viser til at økte boligpriser de siste 10–15 årene og økt krav til egenkapital ved kjøp av bolig fra 10 pst. til 15 pst. av boligens verdi, gjør at inngangsbilletten for å kjøpe egen bolig er økt kraftig.

Flertallet støtter forslagets intensjon om å øke den private sparingen og er enig i at BSU-ordningen kan bidra til å øke sparingen til egen bolig blant unge, og også støtte opp under ønsket om at unge skal kunne kjøpe seg en egen bolig. Med økende boligpriser og høyere egenkapitalkrav ved kjøp av egen bolig er det imidlertid utfordrende for mange å komme inn på boligmarkedet. Dette sammen med husholdningenes økende gjeld gir grunn til bekymring. Flertallet vil ut fra dette påpeke at det er behov for å vurdere flere tiltak enn forslagsstillernes forslag om å utvide BSU-ordningen, dersom målet er å bidra til at unge kommer inn på boligmarkedet, og ikke bare å øke sparingen.

Flertallet vil peke på at regjeringen ønsker å legge til rette for at unge skal få gode muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet gjennom den politikken som føres. En ansvarlig økonomisk politikk som sikrer arbeidsplasser og en stabil rente, er viktig for alle, også unge boligsøkende. Med bakgrunn i samme intensjon som hos forslagsstillerne utvidet regjeringen BSU-ordningen i 2009 slik at maksimalt årlig sparebeløp økte fra 15 000 til 20 000 kroner, samlet sparebeløp økte fra 100 000 til 150 000 kroner, mens satsen for skattefradrag er på 20 pst. Av ovennevnte brev fra finansministeren går det fram at av den aktuelle aldersgruppen, dvs. personer i alderen 17–33 år, var det om lag 26 pst. som benyttet BSU-ordningen i 2009. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en jevn økning i bruken av BSU fra 1993 og framover, og for 2010 viser den at det var 17 000 flere som benyttet seg av fradrag for boligsparing (BSU) i 2010 enn i 2009 (ca. 28 pst.), med en økning i fradraget på nær 9 pst. For 2011 anslås verdien av skattefradraget i BSU av Finansdepartementet til om lag 770 mill. kroner.

Tross jevn økning i bruken av BSU er det et stort flertall som ikke benytter ordningen. Årsaker til dette kan være mange, blant annet at unge i den aktuelle aldersgruppen er under utdanning eller av andre årsaker ikke har inntekt og dermed ikke noe å spare og heller ikke kan benytte skattefradragsordningen. Men det kan også være at BSU-ordningen bør gjøres enda bedre kjent, slik at enda flere benytter den. Ifølge brevet fra finansministeren benytter en større andel av unge med høy inntekt BSU enn andelen av unge med lav inntekt. Av dem som benytter ordningen, har personer med høyere inntekt også i gjennomsnitt høyere sparebeløp og skattefradrag enn personer med lavere inntekt. Det kan derfor også være behov for å se på om dagens ordning i tilstrekkelig grad når unge med lavere inntekter. Denne problemstillingen sier forslagsstillerne ikke noe om i sitt forslag. Det kan ut fra ovennevnte se ut som forslaget om å utvide BSU-ordningen alene ikke vil nå de store gruppene av unge som skal etablere seg på boligmarkedet.

Andre virkemidler regjeringen har iverksatt de siste årene er økte rammer for ulike låne- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken som skal imøtekomme bl.a. førstegangs boligkjøpere. Dette er f.eks. startlån, som er en låneordning for blant annet unge i etableringsfasen som sliter med å etablere seg på boligmarkedet eller har vansker med å bli boende i boligen sin. Det er kommunene som forvalter startlånet. Boligsosialt arbeid er Husbankens hovedprioritet. Mange trenger støtte til å etablere seg i og beholde en egnet bolig. Husbanken skal bistå den enkelte kommune med helhetlige løsninger for de som trenger hjelp på boligmarkedet. En god bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte kan hjelpe flere til å eie sin egen bolig, eller til å etablere et stabilt boforhold i en utleiebolig.

Alle skal bo godt og trygt. Dette er målet for boligpolitikken og en av bærebjelkene i den norske velferdspolitikken. Det er viktig for å nå denne målsettingen å vurdere ulike virkemidler som samfunnet politisk kan bidra med. Overfor unge er BSU-ordningen ett tiltak som kan bidra til å øke sparingen til egen bolig blant unge for å støtte opp under ønsket om at unge skal kunne kjøpe seg en egen bolig. Men det er ikke tilstrekkelig eventuelt å utvide og forbedre BSU-ordningen, og det er heller ikke sikkert at en utvidelse av BSU-ordningen er det beste virkemiddelet, for at unge skal få gode muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet. Finansministeren opplyser i sitt brev til komiteen at regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om boligpolitikken som skal legges fram i løpet av 2012, der de ulike virkemidlene regjeringen rår over når det gjelder unge mennesker som vil inn på boligmarkedet, inklusive BSU, vil bli vurdert.

Flertallet ser fram til denne stortingsmeldingen og en bred vurdering av virkemidler for å legge til rette for at unge skal få gode muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet, inklusive en vurdering av en utvidelse av BSU.

Flertallet foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at både finansministeren i sitt brev til komiteen og flertallet i sin merknad kan synes mer positiv til BSU enn tidligere. Dette gir seg imidlertid ikke utslag i handling, og disse medlemmer er derfor skuffet over at regjeringen ikke synes å ta den lave private sparingen i Norge og tendensene til sterkt økende sosiale skiller i boligmarkedet på alvor. Norge har en sterk økonomi med høy sysselsetting og sterk framtidstro. Finanskrisen i Europa og USA gir oss samtidig et svært lavt rentenivå, og vi har et skattesystem som generelt begunstiger sparing i bolig. I sum gir dette sterke insentiver til å investere i bolig.

Disse medlemmer har forutsatt at økte egenkapitalkrav følges opp med en bedring av BSU-ordningen for å hindre at førstegangsetablererne får hele belastningen av innstrammingene. Disse medlemmer har ved flere anledninger fokusert på økt sparing og spesielt stimulering av ungdoms sparing som et viktig mottiltak.

Disse medlemmer har merket seg at finansministeren ved flere anledninger har uttrykt bekymring over økende gjeld i norske husholdninger. Disse medlemmer ser imidlertid få tegn til at dette gir seg utslag i den politikken som føres.

Disse medlemmer er uenige med finansministeren og flertallet når de synes å antyde at BSU ikke treffer de ungdommene man ønsker å stimulere, og at ordningen ikke bidrar til økt sparing, men flytter sparing fra en form til en annen. Disse medlemmer viser til høringsbrev til komiteen om at da BSU-beløpsgrensen ble økt i 2009, fikk dette en umiddelbar effekt på 20–40 pst. økt sparing. Det framgår av samme høringsbrev at undersøkelser viser at over halvparten av de som sparer i BSU vil øke sparingen dersom beløpsgrensene økes. BSU forutsetter inntekt for at man skal nyte godt av den. Alle ungdommer har ikke skattbar inntekt hvert år, de fleste vil tilpasse sparing i BSU til variasjonene i inntekt. Det er naturlig at sparing i BSU øker med inntekt, men disse medlemmer vil samtidig understreke at ordningen gir langt kraftigere stimulans til de med lav inntekt, men som dog er i skatteposisjon. Disse medlemmer vil også påpeke at ordningen best kan utnyttes av de som velger yrkesutdanning og som går ut i full jobb i ung alder framfor akademikere med lang utdanning.

Disse medlemmer merker seg at det i høringsbrevene er kommet fram at det ikke er mer enn 4 av 10 unge boligkjøpere som får hjelp av sine foreldre (eller av andre) til kjøp av bolig. Disse medlemmer antar at markedsutviklingen og den manglende vilje til å forbedre BSU-ordningen vil slå hardt ut overfor disse. Disse medlemmer tror en stor andel av denne gruppen vil bli presset ut i leiemarkedet i stedet. Regjeringen kan risikere at de dermed danner grunnlag for langt større og mer utbredt spekulasjon i boligmarkedet i form av utleieboliger enn man hittil har sett i det norske boligmarkedet. Disse medlemmer har merket seg oppslag i mediene i det siste som tyder på at denne utviklingen allerede er i gang. Dette vil i så fall forsterke det so-siale skillet. Regjeringen kan komme til å bli ansvarlig for både å holde mange unge permanent utenfor boligmarkedet og overføre fordelene ved boliginvesteringer til de som har kapital og tro på utleieboliger. Disse medlemmer mener det vil være et paradoks om tiltak som er rettet mot å redusere boligprisveksten vil gi seg utslag i økt spekulasjon, økte priser og en langt mer usosial politikk enn tidligere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser åpenbare farer for at Norge kan få en boligboble og har støttet tiltak som økt egenkapitalkrav ved boligkjøp, men viser i den sammenheng også til DNBs høringsbrev til komiteen der banken skriver; «Boligprisene er høye over hele landet. Storbyene peker seg ut med ekstra høye priser. Dette kommer først og fremst av at det er knapphet på boliger og at det bygges for få nye til å møte tilflyttingen til byene». Dersom bankens analyse er riktig, er det manglende tilbud som er en minst like sterk bidragsyter til prisøkningene som stor etterspørsel. Med sterk tilflytting til mange byer kan man dermed risikere at prisnivået fortsetter å stige og at mange førstegangsetablerere nå blir satt utenfor boligmarkedet permanent. Det er svært usosialt.

Disse medlemmer er enige i at det også trengs andre tiltak enn forbedring av BSU for å skape en helhetlig boligpolitikk. Økte rammer for ulike låne- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken er viktig, men de har ikke den samme adferdsmessige fordel som forbedring av BSU har. De gjør boligkjøper snarere mer avhengig av offentlig hjelp enn å stimulere til selvhjelp. For disse medlemmer er det en viktig del av BSU at spareordningen også er utformet slik at den stimulerer hver enkelt til å ta ansvar for egen sparing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det trengs flere tiltak enn forbedring av BSU for å gjøre situasjonen bedre for nyetablerere på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til Dokument 8:29 S (2011–2012) fra Fremskrittspartiet om bedre tilrettelegging for førstegangsetablerere i boligmarkedet som er til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen, der følgende forslag fremmes:

• «1. Stortinget ber regjeringen sørge for at Finanstilsynets forslag til egenkapitalkrav blir rådgivende og ikke bindende for bankene.

• 2. Stortinget ber regjeringen endre de relevante forskrifter slik at et generelt krav til rullestolstilpasning i leiligheter under 55 m2 bortfaller.

• 3. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om avvikling av dokumentavgiften for boligkjøp.

• 4. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å endre relevante lover og selv foreta endring i forskrift, slik at det blir enklere for kommunene å regulere nye boligareal.

• 5. Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av særlover som berører byggesaksbehandlingen og fremme nødvendige forslag med sikte på en mest mulig forenklet lovgivning og saksbehandling.

• 6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om de nødvendige lovendringer for å inndra fylkeskommunens og fylkesmannens innsigelsesrett i plan- og byggesaker.

• 7 Stortinget ber regjeringen fremme forslag hvor det kommunale selvstyret gjeninnføres hva angår tiltak i den såkalte strandsonen eller hundremetersbeltet.

• 8. Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremlegge en egen boligbyggemelding.»

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:1 S (2011–2012) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde, Gunnar Gundersen, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden om forbedring av ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 3. november 2011

Dokument 8:1S (2011-2012) fra representantene Tybring-Gjedde, Gundersen, Syversen og Tenden om forbedring av ordningen med boligsparing for ungdom (BSU)

Jeg viser til brev av 20.10.2011 med vedlagt representantforslag om bedre vilkår i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU).

Regjeringen ønsker å legge til rette for at unge skal få gode muligheter til å komme seg inn i boligmarkedet. Regjeringens politikk for en stabil økonomisk utvikling som sikrer høy sysselsetting og unngår unødig høye renter, er vesentlig også for unges muligheter til å etablere seg med egen bolig. Regjeringen satser dessuten på ulike låne- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken og kommunene. Også utvidelsen av BSU- ordningen i 2009 må ses i sammenheng med dette. I 2009 ble maksimalt årlig sparebeløp utvidet fra 15 000 kroner til 20 000 kroner, mens maksimalt samlet sparebeløp ble økt fra 100 000 kroner til 150 000 kroner. Satsen for skattefradrag er 20 pst.

Generelt sett er det viktig å øke den private sparingen. BSU-ordningen kan bidra til å øke sparingen og dermed støtte opp under ønsket om at unge skal kunne kjøpe egen bolig, men den er kun ett element i en helhetlig politikk for å sikre unges økonomi. Hvor målrettet BSU-ordningen er til å øke sparingen, er usikkert. Det er grunn til å tro at mange som benytter seg av BSU-ordningen, uansett ville spart mer enn det som gir grunnlag for skattefradrag. I mange tilfeller kan BSU-ordningen bidra til omplassering av sparing og ikke først og fremst til økt sparing. Det er imidlertid positivt at sparingen målrettes til mer langsiktig sparing til boligformål.

I 2009 hadde om lag 119 000 personer det maksimale skattefradraget på 4 000 kroner. Om lag 163 000 personer hadde lavere skattefradrag enn maksimumsbeløpet. Det gjennomsnittlige skattefradraget for disse var 1 500 kroner. Av den aktuelle aldersgruppen, dvs. personer i alderen 17-33 år, var det om lag 26 pst. som benyttet BSU-ordningen i 2009.

Selv om det ligger betydelige økonomiske insentiver til å spare i BSU-ordningen, er det likevel et stort flertall i den aktuelle aldersgruppen som ikke benytter seg av ordningen. Dette har sammenheng med at mange har ingen eller lave inntekter i den aktuelle alderen. Mange har så lav inntekt at de uansett ikke betaler skatt, slik at de ikke kan utnytte en skattefradragsordning. For de med noe høyere inntekter kan de umiddelbare forbruksbehovene være så store at de ikke har noen realistisk mulighet til å spare. For andre kan forklaringen være at de ikke har noen aktuelle planer om å investere i bolig, eller at de allerede har investert i bolig. En større andel personer med høyere bruttoinntekt og nettoformue sparer i BSU enn det som er tilfellet for personer med lavere inntekt og formue. Personer med høyere inntekt har i gjennomsnitt et høyere skattefradrag for BSU-sparing enn personer med lavere inntekt. BSU-ordningen gjør det også fordelaktig å låne for å plassere pengene i BSU. Også denne tilpasningsmuligheten svekker ordningen som et målrettet virkemiddel for å øke sparingen.

BSU-ordningen, som videreføres i Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2012, har alt relativt vide rammer og gir betydelige insentiver til å spare i ordningen. Samlet skattefradrag var om lag 635 mill. kroner i 2010. For 2011 anslås verdien av skattefradraget til om lag 770 mill. kroner.

Forslagsstillerne ber særskilt om en vurdering av å øke skattefradraget fra 20 pst. til 28 pst. av spart beløp. Provenytapet ved å øke satsen til 28 pst. fra 2012 anslås til om lag 255 mill. kroner påløpt og 205 mill. kroner bokført i 2012. Det er da ikke tatt hensyn til at omfanget av BSU-sparingen ventelig vil øke som følge av bedrede vilkår i ordningen. Som nevnt er det imidlertid usikkert hvor mye av økt BSU-sparing som kun vil være omplassering fra andre spareformer, og hvor mye samlet sparing vil øke. For den enkelte sparer vil skattefradraget med dagens grense for årlig sparing på 20 000 kroner øke fra maksimalt 4 000 kroner til 5 600 kroner per år hvis fradraget økes til 28 pst.

Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om boligpolitikken som skal legges fram neste år. Et viktig arbeid blir å gå gjennom de ulike virkemidlene vi rår over i forhold til unge mennesker som vil inn i boligmarkedet. Også ordningen med boligsparing for ungdom vil bli vurdert i den sammenhengen.