Høy arbeidsledighet, lav økonomisk vekst og strammere kredittmarkeder i viktige eksportland for hvitfisk forventes å medføre lengre kredittider for norske fiskeeksportører. Det meldes allerede om innstramminger i lån hos importører av norsk fisk. Norske fiskeeksportører får dermed et skjerpet krav til kredittider, noe som kan gi press på likviditeten for enkelte aktører. Det er også indikasjoner på at situasjonen kan bli ytterligere forverret i tiden framover. Samtidig er det fare for redusert etterspørsel ettersom kjøpekraften i eksportlandene forverres. Erfaringene fra 2009–2010 viste også at strammere kreditter og usikre tider medfører at importørene i Europa i mindre grad velger å bygge opp lager selv, og norske produsenter vil da i større grad måtte sitte med lager. Dette kan gi ytterligere press på likviditeten.

Utsiktene for norsk eksportnæring er mer usikre nå enn da budsjettet for 2012 ble lagt fram. Videre må tiltak kunne settes inn raskt dersom det skulle bli nødvendig, jf. at det er i perioden januar–april den viktige vintersesongen for fisket etter torsk foregår. Særlig kystflåten er avhengig av å kunne fiske i januar til april når fisken vandrer forbi våre kystområder fra Vestlandet og nordover.

Det vurderes derfor som nødvendig å kunne sette inn tiltak for å kunne motvirke en eventuell situasjon hvor mottaket av fisk stopper opp og fiskerne ikke får levert fangsten sin i torskesesongen.

Med bakgrunn i dette fremmer regjeringen forslag om at Fiskeri- og kystdepartementet gis fullmakt til å kunne reetablere den tidligere garantiordningen for driftskreditt mellom Innovasjon Norge og Norges Råfisklag dersom det vurderes som nødvendig. En garantiordning vil sikre en utvidelse av kredittid til industrien for kjøp av råstoff gjennom Norges Råfisklag fra 14 til 28 dager.

Erfaringer fra de tre årene ordningen virket, og da spesielt i 2009, viser at tiltaket bidro til å opprettholde kjøpsaktiviteten og økte muligheten for bearbeiding av råstoff gjennom en hektisk toppsesong. Ordningen er videre både enkel og målrettet, med lave administrative kostnader.

En gjeninnføring av en garantiavtale på 320 mill. kroner vil kreve en garantifullmakt til Innovasjon Norge på 240 mill. kroner (75 prosent av garantirammen), mens Norges Råfisklag vil stå for resterende 80 mill. kroner av garantirammen. Selv om forventet tap på ordningen er lave, legges det til grunn at det gjøres en standard avsetning til tap på 1/3 av garantirammen. Det vil innebære at Innovasjon Norge vil måtte avsette 80 mill. kroner i tapsavsetning. Tidligere bevilget tapsavsetning fra den forrige garantiordningen står fortsatt på konto i Innovasjon Norge, og vil være tilstrekkelig til å dekke tapsavsetning også for en gjeninnført garantiordning.