Justis- og beredskapsdepartementet legger i proposisjonen
frem forslag om en uttrykkelig hjemmel i utlendingsloven for elektronisk lagring
av biometri i Schengen-standardiserte oppholdskort. Gjennom Schengen-samarbeidet ble
det i 2002 innført ensartet dokumentasjon for oppholdstillatelse
i form av en oppholdsetikett som limes inn i utlendingens reisedokument. Gjennom
rådsforordning (EF) nr. 380/2008, som gjør endringer i rådsforordning
(EF) nr. 1030/2002, er det vedtatt at dagens oppholdsetiketter skal
erstattes av et oppholdskort som skal inneholde elektronisk lagret
biometri i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk. Dette innebærer
at alle som får oppholdstillatelse i Norge skal få utstedt et standardisert
oppholdskort med ansiktsfoto og fingeravtrykk. Schengen-standardisert oppholdskort
omtales i det følgende som oppholdskort.
Formålet med biometri i et standardisert oppholdskort
er å øke sikkerheten rundt dokumentasjon på oppholdstillatelse,
og dermed bidra til å forebygge og bekjempe illegal innvandring
og illegalt opphold. Ved å innføre biometrisk personinformasjon
i et standardisert oppholdskort forbedres dokumentasjonen for gyldig
oppholdstillatelse. Det blir dermed vanskeligere å forfalske en
oppholdstillatelse eller å benytte et reisedokument med oppholdsetikett
som tilhører andre. Innføring av biometri i kortet vil skape en sikrere
forbindelse mellom innehaver av kortet og den gitte tillatelsen,
og vil dermed bidra til å forhindre identitetstyveri og personforveksling. Muligheten
for ulovlig innvandring og opphold vil dermed begrenses. For øvrig
vil ordningen med oppholdskort innebære en praktisk bedre løsning
for brukerne enn dagens oppholdsetikett. Særlig vil utlendinger
som av en eller annen grunn ikke har et nasjonalitetspass å lime
oppholdsetiketten inn i, ha stor nytte av det nye oppholdskortet.
Forslagene til endringer har vært på alminnelig høring.
Følgende forslag har ikke vært på høring: Endring i § 89 om gebyr,
ny § 100 a sjette ledd og ny § 100 b fjerde ledd om forholdet til
arkivloven, forslagene i § 100 a første ledd annet punktum og § 100
b første ledd annet punktum om at utlendingen har en plikt til å
medvirke til opptak av biometrisk personinformasjon og forslaget
om at også brudd på plikten til å avgi fingeravtrykk skal være straffbart,
jf. § 108 annet ledd bokstav a.
Førstegangs oppholdstillatelse for utlendinger som
ikke er omfattet av EØS-regelverket, gis som midlertidig oppholdstillatelse
for inntil tre år. Med mindre annet er fastsatt i lov eller forskrift,
skal tillatelse gis for minst ett år, jf. utlendingsloven § 60.
Etter tre år kan det etter søknad innvilges permanent oppholdstillatelse dersom
vilkårene for det er oppfylt, jf. § 62. Gyldig oppholdstillatelse
dokumenteres i dag ved at utlendingen får en oppholdsetikett limt
inn i utlendingens eventuelle reisedokument. Slik etikett utstedes
ved personlig fremmøte for politiet etter at utlendingen har fått
et vedtak om innvilget oppholdstillatelse.
Utlendingsdirektoratet har i rundskriv RS 2011-19
gitt retningslinjer for utforming av felles etikett for midlertidig
og permanent oppholdstillatelse.
Utlendinger som er borgere av et land som deltar i
EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen (heretter kalt EØS-borgere)
med gyldig identitetskort eller pass, har oppholdsrett i inntil
tre måneder. For opphold utover denne perioden er det et krav om
at de skal registrere seg, jf. utlendingsloven § 117. Det utstedes
ikke noe eget oppholdskort, men det utstedes et registreringsbevis.
Etter fem års sammenhengende opphold får EØS-borgere varig oppholdsrett
og varig oppholdsbevis etter søknad, jf. utlendingsloven § 115,
jf. § 119 første ledd. Det er her et krav om at oppholdet er lovlig,
jf. utlendingsloven § 115 første ledd første setning.
En tredjelandsborger som er familiemedlem til en
EØS-borger, trenger heller ikke oppholdstillatelse, men plikter
å søke om oppholdskort (ikke Schengen-standardisert oppholdskort)
innen tre måneder etter innreise, jf. utlendingsloven § 118, jf.
§ 114. Etter fem års sammenhengende lovlig opphold kan vedkommende
etter søknad få varig oppholdskort, jf. utlendingsloven § 119 annet
ledd, jf. § 116.
Også andre tredjelandsborgere med oppholdsrett etter
EØS-regelverket, det vil si tjenesteytere og etablerere fra tredjeland,
men med fast opphold i EØS-området, plikter å søke om oppholdskort for
opphold i mer enn tre måneder, jf. utlendingsloven § 118. Oppholdsrett
som tjenesteyter eller etablerer etter EØS-regelverket danner ikke grunnlag
for familieinnvandring eller varig oppholdsrett. Det er ikke noe
vilkår i EØS-regelverket om at oppholdskortene skal utformes som
Schengen-standardiserte oppholdskort eller at de skal inneholde
biometri, se mer om dette i punkt 6.10 i proposisjonen.
Utlendingsloven § 100 omhandler fotografi og fingeravtrykk
til bruk i utlendingssaker. Bestemmelsens første ledd regulerer
hvem det kan tas fotografi og fingeravtrykk av. I henhold til § 100 annet
ledd kan fotografi og fingeravtrykk registreres elektronisk i et
register. Det opptas ikke rutinemessig fingeravtrykk av alle utlendinger som
søker om en oppholdstillatelse etter loven, selv om loven åpner
for dette. I utlendingsforskriften § 18-1 reguleres hvem det skal
tas fotografi og fingeravtrykk av.
Samtidig med registrering av fingeravtrykk etter § 100
skal det foretas søk i utlendingsregisteret for å undersøke om utlendingen
allerede er registrert under samme eller en annen identitet, jf. forskriftens
§ 18-3. Det skal også foretas søk i det alminnelige fingeravtrykkregisteret
for å undersøke om utlendingen er ettersøkt i Norge eller et annet
land. For øvrig inneholder utlendingsforskriften §§ 18-2 til 18-4
nærmere regler om oppbevaring og sletting av fingeravtrykk i utlendingsregisteret.
Norge deltar i Dublin-samarbeidet, som regulerer
hvilket land som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad. Som
ledd i dette samarbeidet tas det fingeravtrykk av alle som søker
om beskyttelse eller oppholder seg ulovlig i riket, jf. utlendingsloven
§ 101. Fingeravtrykkene overføres til sentralenheten for fingeravtrykksopplysninger, Eurodac.
I forbindelse med inn- og utreisekontroll har grensekontrollørene
adgang til å foreta andre former for identitetskontroll enn sjekk
av reisedokumenter, blant annet gjennom kontroll av fingeravtrykk,
jf. utlendingsloven § 15 tredje ledd.
Politiet har på visse vilkår adgang til å stanse
en utlending i riket (alminnelig utlendingskontroll), jf. utlendingsloven
§ 21. Ved slik kontroll må utlendingen vise legitimasjon og om nødvendig
gi opplysninger for å bringe identiteten og lovligheten av oppholdet
i riket på det rene. Der vedkommende ikke kan dokumentere sin identitet eller
det er grunn til å mistenke at utlendingen oppgir falsk identitet,
vil det være adgang til å ta fingeravtrykk av vedkommende, jf. utlendingsloven
§ 100.
Med rådsforordning (EF) nr. 767/2008 av 9. juli 2008
(VIS-forordningen), opprettes Visa Information System (VIS). Dette
er et felles visuminformasjonssystem for EU- og Schengen-medlemslandene
for utveksling av opplysninger mellom statene i forbindelse med
behandling av visumsaker, og for identifisering bl.a. ved innreise
over Schengen yttergrense. Opplysninger om visumsøkere skal lagres
i en sentral database. I tillegg til registrering av opplysninger
om navn, fødselsdato osv. vil det bli innført bruk av biometri (ansiktsfoto
og fingeravtrykk). Ordningen trådte i kraft 11. oktober 2011.
VIS-forordningen og visumforordningen er gjort til
norsk rett ved implementering i utlendingsloven §§ 102 til 102 f
og utlendingsforskriften § 3-4.
Norske pass skal i henhold til rådsforordning (EF)
nr. 2250/2004 inneholde biometri (fotografi og fingeravtrykk). Endringen
i passloven ble vedtatt ved lov av 17. juni 2005 nr. 93 (ansiktsfoto)
og 29. juni 2009 nr. 86 (fingeravtrykk). Passloven gir også hjemmel
for at utlendingspass og reisebevis for flyktninger, som er utstedt med
hjemmel i utlendingsloven, skal inneholde biometri.
Som medlem av Schengen-samarbeidet har Norge
sluttet seg til EUs overordnede mål om fri bevegelse mellom medlemsstatene.
Dette innebærer at visum utstedt av Norge som hovedregel gir rett
til reise i hele Schengen-området, og at tredjelandsborgere som
hovedregel bare blir kontrollert ved passering av Schengens yttergrenser.
Tredjelandsborgere med oppholdstillatelse i Norge kan fritt bevege
seg rundt i Schengen-området i inntil tre måneder. For å kompensere
for begrenset kontroll på indre Schengen-grense er det innført ulike
tiltak som alle medlemslandene må slutte seg til. Det mest omfattende
av disse er etableringen av Schengen Information System (SIS), et
system for kommunikasjon mellom medlemslandene. SIS innebærer blant
annet at det kan registreres personopplysninger om tredjelandsborgere
som skal nektes innreise til Schengen-området. Etter norsk praksis
blir de aller fleste tredjelandsborgere som utvises registrert i
SIS.
Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 og rådsforordning
(EF) nr. 380/2008 er bindende for Norge som følge av vår deltagelse
i Schengen-samarbeidet. Gjennom forordningene er det bestemt at
dagens oppholdsetiketter skal erstattes av et standardisert oppholdskort
som inneholder en databrikke med elektronisk lagret ansiktsfoto
og to flate fingeravtrykk. Databrikken skal også inneholde de personalia
som er visuelt synlige på kortet, blant annet navn, fødselsdato,
varighet av tillatelsen osv., jf. rådsforordning (EF) nr. 1030 2002
artikkel 4.
Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 oppstiller krav
til enten bruk av oppholdsetikett eller oppholdskort, at kortet
eller etiketten skal inneholde bestemte opplysninger og at kortet
skal være i tråd med tekniske spesifikasjoner angitt i bilag til
forordningen.
Det fremgår innledningsvis av rådsforordning (EF)
nr. 380/2008 at formålet med innføringen av biometriske kjennetegn
er at dette vil etablere en mer pålitelig kobling mellom innehaveren
og oppholdstillatelsen, noe som er viktig for å hindre misbruk.
Rådsforordningene stiller bestemte krav til produksjonen
av kortet, herunder materiale, trykketeknikker, sikring mot fotokopiering
og utforming for øvrig. For å hindre misbruk skal det være en rekke
sikkerhetsmekanismer i kortet.
I tillegg til visuelle og optiske sikkerhetselementer
som skal vanskeliggjøre endring eller etterligning (forfalskning)
av dokumentet, er det lagt stor vekt på å sikre at ikke uvedkommende kan
lese eller endre data lagret i den kontaktløse databrikken. Det
stilles blant annet krav til bruk av elektroniske sertifikater som
autentiserer ektheten rundt dataene i brikken. Etableringen av sertifikatregimer
er svært komplekse og underlagt strenge kontrollmekanismer spesifisert gjennom
internasjonale teknologistandarder, blant annet fastsatt av ICAO.
Fristen for implementering av oppholdskort uten biometri
var 20. mai 2011. På grunn av kompliserte tekniske løsninger har
prosessen med anskaffelse og innføring av oppholdskort blitt forsinket,
og implementering ble derfor ikke gjennomført innen fristen. Fristen
for å innta biometri i kortet er 20. mai 2012.
Sverige, Finland og Danmark har i forbindelse med
innføring av ordningen med oppholdskort gjennomført endringer i
sine utlendingslover. Det vises til proposisjonens kapittel 4 for
en nærmere redegjørelse.
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
(EMK) artikkel 8 oppstiller et forbud for staten mot inngrep i privatlivet.
Schengen-landene har lagt til grunn at opptak
av fingeravtrykk og biometri i forbindelse med utstedelse av oppholdskortene
er tillatte inngrep etter EMK artikkel 8, og departementet finner
ikke denne vurderingen tvilsom. Det foreliggende lovforslaget sikrer
også en tydelig lovhjemmel for den aktuelle praksisen med opptak
og bruk av biometri i oppholdskort.
Personopplysningslovens regler gir minimumsstandarder
for behandling av personopplysninger. Loven gjennomfører EUs personverndirektiv
i norsk rett. Ifølge personopplysningsloven § 11 kan personopplysninger bare
benyttes «til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet
i den behandlingsansvarliges virksomhet».
Personopplysningsloven § 12 omhandler bruk av
fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler. Den siste
formuleringen dekker blant annet fingeravtrykk. Formålet med bruk
av fingeravtrykk i oppholdskort er autentisering (bekrefte at kortinnehaveren
er den som vedkommende oppgir å være), og ikke identifisering (klarlegge
kortinnehaverens identitet). Etablert praksis i Personvernnemnda
bygger på en forståelse om at bestemmelsen også kommer til anvendelse
der fingeravtrykk brukes til autentisering og ikke identifisering.
I henhold til første ledd kan fingeravtrykk bare benyttes når det
er et saklig behov for identifisering. Det oppstilles videre et
krav til at metoden er nødvendig for å oppnå sikker identifisering.
Ifølge forarbeidene til § 12 (Ot.prp. nr. 92 (1998–1999),
side 114) bør slike identifikasjonsmidler ikke benyttes i utrengsmål.
Det fremgår videre at «[k]ravet til nødvendighet vil kun være oppfylt
dersom andre og mindre sikre identifikasjonsmidler, som for eksempel
navn, adresse og kundenummer ikke er tilstrekkelig. Det vil også
ha betydning hvor viktig sikker identifisering er for den registrerte,
dvs. hvilke konsekvenser en forveksling kan føre til. Også samfunnets
behov kan tillegges vekt». Personopplysningsloven stiller også krav
om informasjonssikkerhet og medbestemmelse, jf. § 13 og §§ 18 til
20. Ved bruk av biometri må hensynet til personvern altså veies
opp mot andre hensyn som for eksempel kontroll og effektivitet.
Departementet mener at det ikke er avgjørende personvernhensyn
som taler mot lovforslaget om innføring av oppholdskort med biometri,
se nærmere om dette under punkt 6.11 i proposisjonen.
Hensikten med forslaget til ny § 64 a er å synliggjøre
den nye ordningen med oppholdskort.
Plikt til å avgi ansiktsfoto og fingeravtrykk
er inngrep i den personlige integritet og retten til privatliv og
krever lovhjemmel. Elektronisk lagring av data i oppholdskort innebærer
at oppholdskortet vil kunne kommunisere elektronisk med eksternt
kommunikasjonsutstyr. Elektronisk lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
i oppholdskort vil således falle inn under personopplysningsloven,
se nærmere om dette i proposisjonens punkt 6.11. Selv om utlendingsloven
har en rekke hjemler for opptak av fingeravtrykk, mener departementet
at det bør fremgå klart av utlendingsloven at det er adgang til
å oppta fotografi og fingeravtrykk for lagring i oppholdskort. Departementet
foreslår derfor at opptak av ansiktsfoto og fingeravtrykk til bruk
i oppholdskort reguleres i en egen bestemmelse i utlendingsloven,
ny § 100 a. Ny § 100 b gir hjemmel for å innhente biometrisk personinformasjon
til kontroll opp mot fremlagt oppholdskort samt regler om sletting
av slik informasjon i denne forbindelse.
Innføring av en ordning med oppholdskort er ikke
bare begrunnet i myndighetenes kontrollbehov, men også i at oppholdskort
vil bli en praktisk bedre løsning for brukerne enn dagens oppholdsetikett.
Særlig vil utlendinger som ikke har et nasjonalitetspass å lime
oppholdsetiketten inn i, ha stor nytte av oppholdskortet. Kortinnehaveren
vil enkelt kunne dokumentere gyldig oppholdstillatelse til tross
for manglende reisedokumenter. For øvrig vises det til at Norge
som medlem av Schengen-samarbeidet er forpliktet til å innføre standardisert
oppholdskort. Forslagets forhold til personvern er vurdert nærmere
i proposisjonens punkt 6.11.
Oppholdskortet skal brukes i forbindelse med passering
av Schengen yttergrense (sammen med reisedokument) og ved innenlandskontroll for
å dokumentere oppholdsstatus i Norge eller et annet Schengen-land.
Enkel verifisering vil foregå ved visuell avlesning av kort. Med
tilpasset utstyr ved kontroll skal de biometriske dataene i oppholdskortet
kunne avleses og sammenlignes mot den aktuelle personen for å bekrefte
at vedkommende er rett innehaver. Biometrisk verifikasjon skjer
ved å sammenligne fingeravtrykk lagret i kortet med fingeravtrykk opptatt
ved kontroll. Biometrisk verifikasjon kan også skje gjennom ansiktsbiometri
(ansiktsgjenkjenning).
Oppholdskort skal utstedes til alle utlendinger som
innvilges oppholdstillatelse, også mindreårige og utlendinger med
begrensede og kortvarige tillatelser. Plikt til å avgi fingeravtrykk gjelder
for alle barn over seks år. Det skal heller ikke utstedes oppholdskort
når det gis foreløpig oppholdstillatelse i påvente av behandlingen
av en søknad om asyl eller oppholdstillatelse, jf. bestemmelsens
siste punktum som viser til lovens § 57 om oppholdstillatelse under
søknadsbehandlingen. Barn under seks år får oppholdskort uten at
det opptas og registreres fingeravtrykk.
Rådsforordningene som forslaget bygger på, er vurdert
i forhold til menneskerettighetene og forutsetter at opptak av fingeravtrykk
skal skje i overensstemmelse med gjeldende menneskerettighetskonvensjoner,
herunder FNs barnekonvensjon. Departementet understreker at opptak av
fingeravtrykk ikke medfører noen inngripende fysiske handlinger.
Det forutsettes at den fysiske gjennomføringen skjer på en hensynsfull måte,
slik at det ikke er grunnlag for at verken voksne eller barn vil
oppleve dette som krenkende eller skremmende.
Det vil for enkelte utlendinger være behov for
å innta en bemerkning i kortet om særlige forhold ved utlendingens
oppholdstillatelse, jf. bilag til rådsforordning (EF) nr. 1030/2002
a) 7.5-9. Dette gjelder for eksempel for begrensninger i tillatelser
etter utlendingsloven § 74 (oppholdstillatelse for en utlending
som har vernet mot utsendelse som sitt eneste grunnlag for opphold) og
tillatelser etter utlendingsforskriften § 8-3 (refleksjonsperiode
for ofre for menneskehandel). Det skal i slike tilfeller utstedes
oppholdskort, men begrensningene i tillatelsen skal fremgå tydelig
av oppholdskortet.
Utlendingsdirektoratets innspill om bruk av visum
i stedet for oppholdskort faller utenfor lovforslaget som har vært
på høring. Departementet bemerker likevel at utgangspunktet som må
legges til grunn er at alle som gis en oppholdstillatelse i Norge
skal få utstedt oppholdskort. Departementet vil likevel vurdere
Utlendingsdirektoratets innspill nærmere og se om det finnes enkelte
tilfeller hvor man for eksempel bør utstede visum i stedet for oppholdstillatelse. For
eksempel kan dette være tilfellet når oppholdet i Norge vil være
av så kort varighet at utlendingen ikke rekker å få utstedt oppholdskortet før
vedkommende skal forlate landet igjen.
Norge har en forpliktelse i henhold til Schengen-regelverket
til å innføre en ordning med oppholdskort med biometri ved innvilgelse
av oppholdstillatelser.
I høringsbrevet var det ikke inntatt forslag
til noen bestemmelse som pålegger utlendingen å kunne dokumentere
sitt opphold gjennom fremleggelse av oppholdskortet. Departementet
ønsker imidlertid å regelfeste en plikt til å fremlegge oppholdskortet
som dokumentasjon for oppholdstillatelsen. Departementet vil derfor fremme
et eget høringsbrev med forslag til en ny forskriftsbestemmelse
som fastsetter dette. Tilsvarende vil departementet foreslå en egen
forskriftsbestemmelse om at innehaver av oppholdskort plikter å
ta vare på dokumentet så det ikke kommer uvedkommende i hende, og
at vedkommende plikter å melde fra dersom oppholdskortet går tapt
eller på annen måte kommer bort.
I henhold til utlendingsloven § 21 må utlendinger
på oppfordring fra politiet legge frem legitimasjon og gi nødvendige
opplysninger for å bringe sin identitet og lovligheten av oppholdet
i riket på det rene. Departementet mener imidlertid ikke at innføringen
av oppholdskort skal innebære noen plikt for utlendingen til å bære kortet
på seg, og understreker at § 21 ikke kan tolkes så vidt. Det bemerkes
i denne sammenheng at ordningen med oppholdskort også gjelder for
utlendinger som har permanent oppholdstillatelse i Norge.
I utlendingsloven § 89 er det gitt hjemmel for
å gi forskrift om gebyrer for behandling av søknader etter utlendingsloven,
med unntak for søknader om beskyttelse (asyl) etter lovens kapittel
4.
Som det fremgår i kapittel 7 i proposisjonen,
har departementet lagt opp til at merkostnadene for utstedelse av
oppholdskort skal dekkes gjennom økte gebyrer ved søknad om oppholdstillatelse. Samtidig
vil det forekomme tilfeller hvor det er behov for å utstede nytt
oppholdskort uten at det har sammenheng med behandlingen av en ny søknad
om oppholdstillatelse. Dette vil for eksempel kunne være tilfeller
hvor kortet er ødelagt eller har gått tapt, og hvor det er behov for
utstedelse av nytt kort innenfor tillatelsesperioden. For å sikre
at det er tilstrekkelig lovhjemmel for å gi forskrift om gebyr i
slike tilfeller, foreslår departementet en endring av ordlyden i lovens
§ 89.
Det fremgikk av høringsbrevet at standardisert oppholdskort
skal brukes til å dokumentere at den aktuelle personen har gyldig
oppholdstillatelse i Norge. Kortet kan ikke brukes som reisedokument.
Kortet utstedes i tråd med de personopplysninger som vedkommende
har opplyst til utlendingsforvaltningen, og som utlendingsforvaltningen
har lagt til grunn i forbindelse med vedtak om oppholdstillatelse.
Det vil derfor variere om vedkommende har dokumentert sin identitet
i søknadsprosessen eller om identiteten anses tilstrekkelig sannsynliggjort
på bakgrunn av andre opplysninger i saken.
Departementet bemerker i proposisjonen at oppholdskortet
ikke gir en sikker bekreftelse for at den oppgitte identiteten er
riktig. Departementet mener at det ikke er nødvendig at det fremgår
av ny § 64 a i hvilken grad kortet også kan benyttes som identitetsdokument.
Det fremgår tydelig av bestemmelsen at det er oppholdstillatelsen
som dokumenteres ved at det utstedes oppholdskort.
Samtidig, og selv om oppholdskort ikke kan anses
å være en sikker bekreftelse for den oppgitte identiteten, fremgår
det som nevnt av kortet hvilken identitet utlendingsmyndighetene
har lagt til grunn i utlendingssaken. Hvitvaskingsforskriften § 5,
jf. hvitvaskingsloven § 7 første ledd, jf. § 6 første ledd, regulerer
hva som er gyldig legitimasjon for fysiske personer i henhold til
hvitvaskingsreglene som banker og andre rapporteringspliktige er
bundet av.
Ut fra de personopplysninger som vil fremgå
av kortet, vil kortet tilfredsstille de grunnleggende vilkårene
for gyldig legitimasjon i hvitvaskingsregelverket.
Dette vil kunne bidra til at personer, som tidligere
hadde praktiske problemer fordi de ikke kunne dokumentere hvilken
identitet utlendingsmyndighetene har lagt til grunn, nå lettere kan
dokumentere dette. Det presiseres at selv om oppholdskortet tilfredsstiller
kravene til gyldig legitimasjon etter hvitvaskingsregelverket for
de grunnleggende banktjenester, som f.eks. etablering av ordinær
bankkonto og ordinær betalingsformidling som ikke krever bank-ID,
er det usikkert om kortet vil bli godtatt som tilstrekkelig legitimasjon
av for eksempel bankene i andre sammenhenger.
Det ble i høringsforslaget åpnet for at det
skulle kunne opptas fingeravtrykk og utstedes oppholdskort ved utenriksstasjon,
det vil si før innreise til Norge, men som hovedregel etter at det
foreligger vedtak om innvilget oppholdstillatelse.
I hvilken grad en eventuell utsetting av oppgaven
(outsourcing) med opptak av biometri skal skje eller ikke, eller
på hvilke måte, faller utenfor fremstillingen i proposisjonen og
departementets lovforslag. Tilsvarende gjelder i hvilken grad det
er behov for en klarere hjemmel for oppgaveutsetting.
I høringsbrevets lovforslag ble det ikke fastsatt uttrykkelig
at det er en plikt for utlendingen til å avgi biometri for utstedelse
av oppholdskort. Departementet har likevel inntatt en presisering om
dette i lovforslaget § 100 a første ledd annet punktum.
Departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift
om tidspunktet for når biometri skal opptas, herunder om opptak
av biometri ved fremsettelse av søknad om oppholdstillatelse.
Plikten for en utlending til å medvirke til
opptak av biometrisk personinformasjon dersom vedkommende ikke har
avgitt biometri allerede ved søknaden, kan eventuelt fremgå av vedtaket
om oppholdstillatelse. Dersom utlendingen ikke medvirker til at
det kan utstedes oppholdskort med biometrisk per-son-informasjon,
vil dette i så fall være en bristende forutsetning for oppholdstillatelsen
som innebærer at tillatelsen kan vurderes tilbakekalt etter lovens
§ 63.
Dersom utlendingen nekter å avgi fingeravtrykk i
forbindelse med utstedelse av oppholdskort, kan dette for øvrig
medføre en mistanke om at utlendingen oppgir falsk identitet. I
så fall kan det i visse situa-sjoner være aktuelt å vurdere om det
er grunn til å foreta opptak av fingeravtrykk ved tvang med hjemmel
i den allerede eksisterende bestemmelsen i utlendingsloven § 100 første
ledd bokstav a, jf. femte ledd. Bestemmelsen åpner for opptak av
fingeravtrykk blant annet overfor en utlending som «ikke kan dokumentere
sin identitet, eller som det er grunn til å mistenke for å oppgi
falsk identitet».
Forslaget til lovhjemmel for lagring av biometri i
oppholdskort innebærer ikke en adgang til å lagre fingeravtrykk
eller foto på annen måte enn i databrikken i kortet, utover den
mellomlagring som er nødvendig i forbindelse med produksjon av kortet,
og eventuelt frem til det er avklart om utlendingen blir innvilget
oppholdstillatelse i de tilfellene hvor det er avgitt biometri i
forbindelse med søknaden. Departementet er imidlertid i gang med
å utrede en eventuell lagring av biometri i et register/database,
herunder avveining av behovet for lagring opp mot personvernet mv. At
biometri ikke lagres i et register medfører at utlendinger som skal
fornye oppholdstillatelsen eller for eksempel mister oppholdskortet,
og som derfor har behov for å få utstedt et nytt kort, vil måtte
avgi nye fingeravtrykk og nytt fotografi. Ved fornyelse plikter
utlendingen å innlevere det gamle kortet.
Lovforslaget åpner heller ikke for å foreta
en sammenligning av fingeravtrykkene med fingeravtrykk verken i
Utlendingsregisteret, politiets strafferegister eller på andre måter.
For at det skal kunne opptas fingeravtrykk for sammenligning i andre
registre må vilkårene for dette være til stede i henhold til utlendingsloven § 100,
jf. utlendingsforskriften § 18-1 og § 18-3, se kapittel 3.3 i proposisjonen.
Hvorvidt fingeravtrykk som er tatt opp i forbindelse med reglene om
oppholdskort skal kunne benyttes til søk i andre registre, er en
problemstilling som hører naturlig sammen med vurderingen av lagring
i register.
Det vises til forslagets § 100 a.
Det fremgikk av høringsbrevet at oppholdskort fremvises
ved passering av yttergrense og ved innenlandskontroll. Enkel verifisering
vil foregå ved vi-suell avlesning av kortet. Biometrisk verifikasjon
skjer ved å sammenligne fingeravtrykk eller fotografi som er lagret
i kortet med fingeravtrykk eller ansiktsfoto som er opptatt ved
kontroll. Rådsforordningene inneholder ingen bestemmelser om opptak
av fotografi og fingeravtrykk for kontroll av biometri lagret i
oppholdskort. Dette reguleres kun nasjonalt.
Som påpekt i kapittel 3.3 i proposisjonen, finnes det
allerede flere hjemler for å benytte fotografi og fingeravtrykk
i forbindelse med utlendingskontroll etter loven. Departementet
mener imidlertid at adgangen til opptak av biometri for kontroll
opp mot oppholdskort bør lovfestes særskilt. Det vises til forslaget
til ny § 100 b.
Etter høringsrunden har departementet inntatt
en ny tilføyelse i § 100 b første ledd annet punktum om at utlendingen
har plikt til å medvirke til opptak av biometrisk personinformasjon
for kontroll opp mot oppholdskortet. Det er også inntatt forslag
til en tilføyelse i lovens § 108 annet ledd bokstav a om at overtredelse
av denne plikten vil kunne straffes med bot eller med fengsel inntil
seks måneder eller med begge deler.
Departementet har videre foretatt enkelte andre omformuleringer
i bestemmelsen i § 100 b etter høringsrunden, slik at det nå fremgår
tydelig at det er i forbindelse med utlendingskontroll etter §§ 15
eller 21, eller i forbindelse med behandlingen av en sak etter utlendingsloven,
at den nye bestemmelsen gir adgang til opptak av fingeravtrykk og
fotografi for kontroll opp mot oppholdskortet.
Det er Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda,
Utenriksdepartementet, utenriksstasjoner, politiet og grensekontrollørene
som gis adgang til slik kontroll.
I høringsforslaget var det ikke inntatt noen
særskilt bestemmelse om at fingeravtrykk eller fotografi kan opptas
med tvang for å kontrollere mot elektronisk lagret fingeravtrykk
og fotografi i oppholdskortet. I dagens § 100 femte ledd er det
imidlertid en bestemmelse om at fingeravtrykk og fotografi kan opptas
med tvang dersom det for eksempel er grunn til å mistenke utlendingen
for å oppgi falsk identitet. Departementet finner det naturlig at
denne bestemmelsen gjelder tilsvarende i de tilfeller hvor det er grunnlag
for å oppta fingeravtrykk og fotografi for kontroll opp mot oppholdskortet
i henholdt til forslaget til ny § 100 b. En bestemmelse om dette
er derfor inntatt i lovforslagets § 100 b annet ledd.
Det arbeides for øvrig med å få på plass de
nødvendige tekniske løsningene for å kunne gjennomføre kontroll
opp mot den elektronisk lagrede biometrien i oppholdskortene.
Det fremgår av rådsforordning (EF) nr. 1030/2002,
at med mindre annet følger av regler om databeskyttelse, har den
personen som har fått utstedt oppholdskortet rett til å kontrollere
de personopplysninger som fremgår av oppholdskortet og om nødvendig
få dem rettet. Oppholdstillatelsen skal heller ikke inneholde andre personopplysninger
enn de som fremgår av forordningen og utlendingens pass. I høringsbrevet
foreslår departementet derfor en egen bestemmelse i utlendingsloven
om retten for den enkelte utlending til innsyn og til retting av
den lagrede informasjonen i oppholdskortet.
For brukerne av informasjonen, og ikke minst for
de personer dette gjelder, vil det være hensiktsmessig at reglene
er inntatt sammen med reglene som hjemler bruken av den biometriske informasjonen.
I den utstrekning personinformasjon, herunder biometri,
blir lagret hos produsenten av oppholdskortene, eller hos søknadsbehandlende
myndighet, foreslo departementet at dette «slettes så snart som
mulig etter at oppholdskortet er produsert». Likeledes må den biometriske
informasjonen som opptas i forbindelse med grensekontroll eller
andre tilfeller hvor det gjennomføres kontroll av biometrisk data,
slettes etter bruk.
Departementet fastholder forslaget om særlige regler
for innsyn, retting og sletting som beskrevet i høringsbrevet, se
forslagets § 100 a fjerde og femte ledd og § 100 b tredje ledd.
I proposisjonen foreslås imidlertid en tilføyelse i bestemmelsen
som regulerer de tilfellene der fingeravtrykk er opptatt på søknadstidspunktet og
søknaden senere blir avslått, jf. forslagets § 100 b tredje ledd.
Departementet legger til grunn at avgjørelsen om
hvilke opplysninger som legges inn i oppholdskortet er å regne som
beslutning og ikke enkeltvedtak. Det vises til at disse opplysningene
som sådan ikke gjelder rettigheter og plikter etter forvaltningsloven
§ 2 første ledd bokstav b, men kun gjenspeiler den identiteten utlendingsmyndighetene
har lagt til grunn i sitt vedtak.
I enkelte asylsaker er det tvil om identitet.
I noen saker får utlendingen innvilget en tillatelse på en annen
identitet enn vedkommende selv hevder, for eksempel en annen fødselsdato.
De opplysningene som utlendingsforvaltningen legger til grunn om
utlendingens identitet, blir overført til folkeregisteret. Eventuelle
senere endringer av identiteten reguleres av bestemmelsene i lov om
folkeregistrering (folkeregisterloven) og lov om personnavn (navneloven).
Når det gjelder spørsmål om eventuelle endringer av registrerte identitetsopplysninger
og betydningen av identitetsfastsettelsen, er dette nærmere omhandlet
i UDI rundskriv RS 2010-146 om registrering, vurdering og endring
av identitetsopplysninger i saker etter utlendingsloven. Problematikken
faller utenfor lovforslaget i proposisjonen.
Departementet foreslår å presisere i lovens
§ 108 annet ledd bokstav d om straff, at den som forsettlig overlater
oppholdskortet til en annen når vedkommende vet eller burde forstå
at det vil bli brukt til å reise inn i riket eller til en annen
stat, kan straffes med bot eller med fengsel inntil to år.
I rådsforordning (EF) nr. 380/2008 artikkel
1, jf. ny 5a til rådsforordning (EF) nr. 1030/2002, gis det adgang
til å bruke Schengen-standardisert oppholdskort også til andre formål
enn å dokumentere oppholdstillatelse, dersom formålet går klart
frem av kortet. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt for grupper
som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse, men som har behov
for å dokumentere sin rett til opphold. Departementet foreslo i
høringsbrevet å gi en hjemmel i forskrift til å regulere utstedelse
av oppholdskort i andre tilfeller enn ved innvilget oppholdstillatelse,
jf. forslagets § 64 a annet ledd.
Denne typen kort kan blant annet være aktuell for
utlendinger som får innvilget grenseboerbevis. Den 2. november 2010
ble avtale om grenseboerbevis mellom Norge og Russland undertegnet.
Når avtalen trer i kraft, vil innbyggerne i grensenære områder på
norsk og russisk side etter søknad kunne få utstedt et grenseboerbevis.
Selv om Schengen-standardisert oppholdskort skal
kunne benyttes til andre formål enn å dokumentere oppholdstillatelse,
må kortet inneholde biometri som beskrevet i forordningen og utlendingen
må dermed medvirke til opptak av fotografi og fingeravtrykk. Det
kan imidlertid tenkes tilfeller hvor det må gjøres unntak fra hovedregelen
om at kortet skal inneholde biometri, for eksempel der en slik plikt
vil være i strid med annet regelverk, for eksempel prinsippet om ukrenkelighet
for diplomater.
Det er ingen forpliktelse i EØS-regelverket
om at oppholdskort utstedt med hjemmel i EØS-regelverket skal utformes
som Schengen-standardisert oppholdskort eller at det skal inneholde biometri.
Det er imidlertid anledning til å utstede Schengen-standardisert
oppholdskort også som dokumentasjon for slik oppholdsrett. Departementet
har, i samråd med Arbeidsdepartementet, vurdert det som hensiktsmessig
at det åpnes for at tredjelandsborgere som får opphold i Norge gjennom
EØS-regelverket, kan få sitt opphold dokumentert gjennom Schengen-standardisert oppholdskort
med biometri. Det ble derfor foreslått en forskriftshjemmel i utlendingsloven § 109
som tydelig gir uttrykk for at dette kan reguleres nærmere i forskrift.
Departementet fastholder høringsforslaget om
å gi hjemmel til å regulere utstedelse av kort med lagret biometrisk
personinformasjon i andre tilfeller enn ved innvilget oppholdstillatelse
(for eksempel til russiske grenseboere mv.) nærmere i forskrift.
Departementet foreslår imidlertid enkelte justeringer i lovforslagets
ordlyd. Det vises til forslagets § 100 a annet ledd som får følgende ordlyd:
«Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om at det
kan innhentes og lagres biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
og fingeravtrykk også i kort som dokumenterer andre typer tillatelser
eller rettigheter enn oppholdstillatelser, for eksempel grenseboerbevis
utstedt til beboere i det russiske grenseområdet.»
Tilsvarende er det ikke nødvendig med lovhjemmel
for å utstede kort som dokumentasjon på lovlig opphold for utlendinger
som får opphold i Norge gjennom EØS-regelverket. Det er imidlertid
behov for lovforankring hva gjelder opptak av den biometriske personinformasjonen i
form av ansiktsfoto og fingeravtrykk. Høringsforslaget § 109 er
derfor justert noe i proposisjonen.
Når det gjelder Utenriksdepartementets ønske om
hjemmel til selv å utstede oppholdskort til diplomater mv., er departementet
enig i at dette fremstår som hensiktsmessig. Det er derfor inntatt
i forslag til lovtekst at Utenriksdepartementet gis slik adgang.
Departementet fastholder i proposisjonen at
det ikke er avgjørende personvernhensyn som taler mot lovforslaget
om innføring av oppholdskort med biometri. Det vises for øvrig til
at EU-landene har vurdert at ordningen er forenlig med EMK og EUs
personverndirektiv, som også norske personvernregler bygger på.
Departementet fastholder også forslaget om at spørsmålet
om hvilken instans som er behandlingsansvarlig skal reguleres nærmere
i utlendingsforskriften. Ingen av høringsinstansene har anført at
dette heller bør fremgå av loven.
Problemstillingen om hvorvidt oppholdskortene skal
benytte hele fingeravtrykk eller markører (matematisk beskrivelse
av viktige punkter i fingeravtrykket for bruk i automatiske søke-
og gjenkjenningssystemer), har vært drøftet på EU-nivå i forbindelse
med vedtakelsen av forordningen. Siden denne tekniske løsningen
er direkte regulert i forordningen, står Norge ikke fritt til å velge
en annen løsning, slik Datatilsynet foreslår. Det bemerkes for øvrig
at andre medlemsland vil kunne ha behov for å kontrollere oppholdskortet,
herunder fingeravtrykkene lagret i kortet. Dersom man i Schengen-samarbeidet
skulle valgt en løsning med bruk av markører, ville alle medlemslandene
måtte ha benyttet samme systemleverandør for å kunne lese markørene.
Ved bruk av bilde av fingeravtrykket kan hvert land bruke sine lokale
leverandører for å gjennomføre automatisk biometrisk verifikasjon.
Hovedregelen etter arkivloven § 9 bokstav c
er at offentlig arkivmateriale ikke kan kasseres, herunder slettes,
uten i samsvar med bestemmelser i medhold av arkivloven eller etter
særskilt samtykke fra Riksarkivaren. Kassasjon i arkivlovens forstand
innebærer at arkivmateriale som har hatt verdi som dokumentasjon
eller har vært gjenstand for saksbehandling, blir tatt ut av arkivet
og slettet eller destruert, jf. forskrift 11. desember 1998 nr.
1193 om offentlige arkiver § 3-18 annet ledd.
Hovedregelen i arkivloven § 9 bokstav d er at retting
av opplysninger skal skje slik at tidligere opplysninger fortsatt
skal synes, dersom disse har hatt betydning for saksbehandling og
vedtak eller berører andre forhold som bør kunne dokumenteres.
Høringsbrevet omhandlet ikke forslagets forhold til
arkivloven.
Departementet er enig med Riksarkivaren i at forholdet
til arkivloven bør tas inn i lovbestemmelsen, og at det er hensiktsmessig
å gjøre det på samme måte som for tilsvarende bestemmelse i passloven.
Sletting etter utlendingsloven nye §§ 100 a og 100 b er å anse som
arkivbegrensning og berøres derfor ikke av arkivlovens kassasjonsbestemmelser.
Det foreslås derfor presisert i bestemmelsene om oppholdskort at
lov 4. desember 1992 nr.126 om arkiv § 9 bokstav c og d ikke er
til hinder for sletting av biometrisk informasjon.
Det vil påløpe engangsutgifter til anskaffelse
av utstyr og utvikling av datasystem for biometriopptak, samt utvikling
av system for overføring av data til produsent. I tillegg vil det
påløpe årlige merutgifter til produksjon av oppholdskort og drift/forvaltning
av datasystemene.
Utstedelse av oppholdskortene skal i utgangspunktet
dekkes gjennom gebyrsatsene for behandling av oppholdstillatelse.
Merkostnadene pr. oppholdskort er i proposisjonen
anslått til om lag kr 150.
Samlet er de årlige merutgiftene knyttet til
utstedelse av kort, samt drift og vedlikehold av systemløsninger
for oppholdskortene, anslått til 17,4 mill. kroner. Dette vil dekkes
inn gjennom merinntektene som følger av foreslåtte gebyrendringer,
jf. også omtale i Justisdepartementets Prop. 1 S (2011–2012). Som
en følge av forsinket oppstart anslås merutgiftene til utstedelse, drift
og vedlikehold i 2012 nå til om lag 11,6 mill. kroner, dvs. 5,7
mill. kroner lavere enn hva som ligger til grunn i Prop. 1 S (2011–2012). Systemutviklings-
og implementeringskostnadene estimeres i proposisjonen til om lag
29,7 mill. kroner, noe som er om lag 21 mill. kroner mer enn hva
det ble gjort rede for i Prop. 120 S (2010–2011). Nettoøkningen,
på om lag 15,3 mill. kroner, dekkes innenfor gjeldende bevilgning
under kap. 440 post 1 og kap. 490 post 1. Estimatendringen følger
dels av forsinkelser og dels av en grundigere utredningsprosess,
hvor det har vist seg at løsningene, og da særlig integrasjonen
mot andre systemer, er mer komplekse og omfattende enn tidligere
antatt.
Departementet vil for øvrig innta nye regler
i utlendingsforskriften om gebyr for utstedelse av nytt oppholdskort
innenfor en tillatelsesperiode, se kapittel 6.4 i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Roald Aga Haug, Håkon Haugli, Ingalill Olsen
og Knut Petter Torgersen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten
Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael
Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen
Bekkevold, viser til Prop. 59 L (2011–2012) om endringer
i utlendingsloven (Innføring av Schengen-standardisert oppholdskort
med biometri).
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag om å innføre Schengen-standardiserte oppholdskort med biometri. Komiteen mener
dette vil kunne begrense muligheten for ulike former for juks knyttet
til dagens oppholdsetiketter, samtidig som det vil kunne bedre servicen
til innehaverne av oppholdskortet betydelig. Oppholdskortet vil
for eksempel kunne anses som tilstrekkelig dokumentasjon for å etablere grunnleggende
banktjenester.
Komiteen er positiv til at de
personvernmessige hensynene er vurdert og ivaretatt.
Komiteen viser til
proposisjonen og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i utlendingsloven (innføring av
Schengen-standardisert oppholdskort med biometri)
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
Ny § 64 a skal lyde:
§ 64 a Schengen-standardisert
oppholdskort
En utlending som innvilges midlertidig eller permanent
oppholdstillatelse, skal få sin tillatelse dokumentert ved at det
utstedes Schengen-standardisert oppholdskort (standardisert oppholdskort)
med elektronisk lagret biometri, jf. § 100 a. Dette gjelder ikke ved
oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen etter § 57.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder
om plikt til å fremlegge standardisert oppholdskort og unntak fra
første ledd.
§ 89 skal lyde:
§ 89 Gebyr
Kongen kan i forskrift gi regler om at det skal tas gebyr
for å behandle søknader etter denne loven, med unntak for søknader
om beskyttelse etter kapittel 4. Kongen kan også gi regler
om gebyr for utstedelse av nytt standardisert oppholdskort eller
kort som dokumenterer andre typer tillatelser eller rettigheter
enn oppholdstillatelse, selv om dette ikke utstedes på bakgrunn
av en søknad om fornyet tillatelse eller rettighet.
Ny § 100 a skal lyde:
§ 100 a Innhenting og lagring
av biometrisk
personinformasjon i standardisert
oppholdskort
For utstedelse av standardisert oppholdskort,
jf. § 64 a, skal det innhentes og lagres biometrisk per-soninformasjon
i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk i oppholdskortet av alle
utlendinger over 6 år. Utlendingen har plikt til å medvirke til
opptak av slik biometrisk personinformasjon. Informasjonen lagres elektronisk
eller på annen måte i oppholdskortet slik at hensynet til informasjonens
ekthet, integritet og konfidensialitet blir ivaretatt.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om at det
kan innhentes og lagres biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
og fingeravtrykk også i kort som dokumenterer andre typer tillatelser
eller rettigheter enn oppholdstillatelse, for eksempel grenseboerbevis
utstedt til beboere i det russiske grenseområdet.
Beslutning om at det skal innhentes og lagres biometrisk
personinformasjon som nevnt i første og annet ledd, treffes av Utlendingsdirektoratet,
Utlendingsnemnda, Utenriksdepartementet, politiet eller utenriksstasjon.
Den som oppholdskortet er utstedt til, har rett
til innsyn i personopplysninger som er innført i oppholdskortet,
herunder den biometriske informasjonen, og kan kreve uriktig informasjon
rettet eller slettet. Tilsvarende gjelder for den som har fått utstedt kort
med registrert biometrisk personinformasjon etter annet ledd.
Biometrisk personinformasjon som er innhentet som
nevnt i første eller annet ledd, skal slettes så snart som mulig
etter at oppholdskortet er produsert eller søknaden om oppholdstillatelse
er avslått.
Bestemmelsene om kassasjon og retting i lov 4. desember
1992 nr. 126 om arkiv § 9 bokstav c og d er ikke til hinder for
sletting etter femte ledd.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder
om tidspunktet for når fingeravtrykk og ansiktsfoto kan opptas.
Ny § 100 b skal lyde:
§ 100 b Innhenting av biometrisk
person-informasjon til kontroll av standardisert oppholdskort, jf.
§§ 64 a og 100 a
I forbindelse med kontroll etter §§ 15 eller 21,
eller i forbindelse med behandlingen av en sak etter utlendingsloven,
kan politiet, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Utenriksdepartementet,
utenriksstasjon eller andre med kontrollmyndighet etter lovens §
22 innhente biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og
fingeravtrykk til kontroll av fremlagt oppholdskort eller kontroll
av annet kort med registrert biometrisk personinformasjon etter § 100
a annet ledd. Utlendingen har plikt til å medvirke til opptak av
slik biometrisk personinformasjon.
Bestemmelsen i § 100 femte ledd om opptak av fingeravtrykk
og fotografi med tvang gjelder tilsvarende.
Biometrisk personinformasjon innhentet i henhold
til første ledd skal slettes så snart som mulig etter at utlendingens
identitet er verifisert mot oppholdskortet eller kort med registrert
biometrisk personinformasjon etter § 100 a annet ledd.
Bestemmelsene om kassasjon og retting i lov 4. desember
1992 nr. 126 om arkiv § 9 bokstav c og d er ikke til hinder for
sletting etter tredje ledd.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 108 annet ledd bokstav a skal lyde:
a) forsettlig eller uaktsomt overtrer de bestemmelsene
som er angitt i det følgende, eller forbud, påbud eller vilkår gitt
i medhold av disse bestemmelsene:
§ 7 første ledd
§ 8 første ledd
§ 9 første og fjerde ledd
§ 14 første og annet ledd
§ 16 første og tredje ledd
§ 19 første og annet ledd
§ 20 tredje ledd
§ 21 første ledd
§ 27 første ledd, jf. fjerde ledd
§ 55 første og annet ledd
§ 71 annet ledd
§ 83 første og annet ledd
§ 90 sjette ledd
§ 93 første ledd annet punktum
§ 100 b første ledd annet punktum
§ 105 første ledd
§ 124 første ledd
§ 108 tredje ledd skal lyde:
Med bot eller med fengsel inntil to år straffes den som:
a) forsettlig eller grovt uaktsomt gjør bruk
av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig
tillatelse etter loven,
b) forsettlig eller grovt uaktsomt formidler arbeid eller
bolig for en utlending, eller utferdiger eller formidler erklæringer,
tilsagn eller dokumenter til bruk for en sak etter loven, når forholdet
innebærer en utilbørlig utnyttelse av utlendingens situasjon,
c) forsettlig ved falske forespeilinger eller liknende utilbørlig
atferd forleder en utlending til å reise inn i riket med sikte på
å bosette seg her,
d) forsettlig overlater til en annen pass, reisebevis for
flyktninger, annet reisedokument eller liknende dokument som kan
bli brukt som reisedokument, standardisert oppholdskort
eller liknende kort, når vedkommende vet eller bør forstå
at det kan bli brukt av en utlending til å reise inn i riket eller
til en annen stat.
§ 109 fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om gjennomføring
av bestemmelsene i dette kapittelet og om forholdet til lovens alminnelige
bestemmelser, herunder for de tilfellene der en utlending som nevnt
i første ledd, får oppholdstillatelse etter lovens alminnelige bestemmelser. Kongen
kan bestemme i forskrift at det skal innhentes og lagres biometrisk
personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk i kort
som dokumenterer oppholdsrett i henhold til §§ 118 og 119. I slike
tilfeller vil reglene i §§ 64 a, 100 a og 100 b gjelde tilsvarende
så langt de passer.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 16. februar 2012
Heikki Holmås |
leder og ordfører |