Brev fra Kulturdepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 1. desember 2011

Dokument 8:28 S (2011 - 2012) - Representantforslag 28 S (2011–2012) fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Ib Thomsen, Øyvind Korsberg og Christian Tybring-Gjedde

I brev av 25. november 2011 fra Familie- og kulturkomiteen bes departementet vurdere representantforslaget fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Ib Thomsen, Øyvind Korsberg og Christian Tybring-Gjedde. De viser i sin framstilling til debatten om å flytte dagens utstillinger i Nasjonalgalleriet til Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen, når det blir ferdig. Representantene anfører at salen der Munchs arbeider i dag er utstilt, ble bygd for å vise Munchs kunst. Representantforslaget har følgende konklusjon:

"Stortinget ber regjeringen ta initiativ for å sikre en fredning av Nasjonalgalleriets Munch-sal, slik at Edvard Munchs verker også for fremtiden kan stilles ut og besøkes i en sal spesielt bygget for dette formålet."

Som representantene vil være kjent med, er Riksantikvaren i ferd med å sluttføre fredning av Nasjonalgalleriet. Med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15, jf. forskrift av 9. februar 1979 nr 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1, sendte Riksantikvaren i juni 2011 et forslag til fredningsforskrift på høring. Riksantikvaren har ikke avsluttet dette arbeidet ennå. Imidlertid kan det være på sin plass å sitere noen hovedpunkter fra Riksantikvarens høringsbrev.

"Formålet med fredningen av Nasjonalgalleriet er å bevare et sentralt verk av to av våre fremste arkitekter fra andre del av 1800-tallet, Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) og Adolf Schirmer (1850-1930). Syd- og nordfløyen ble oppført senere med Ingvar Hjorth (1862-1927) som arkitekt, men etter forelegg av Adolf Schirmer. Bygningen fikk Houens diplom for fremragende arkitektur i 1926.

Bygningen er et sentralt arkitekturmonument innen nyrenessansen i Norge, i tillegg til å være et sentralt norsk museumsbygg knyttet til forskning og formidling av billedkunst. Nasjonalgalleriet må også sees som ledd i utviklingen og konsolideringen av nasjonalstaten.

Nasjonalgalleriets midtre del ble bygget i 1880-81 og ble da kalt Skulpturmuseet, sydfløyen ble ferdigstilt i 1907 og nordfløyen ble ferdig i 1924.

Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, materialbruk, overflater og dekor skal opprettholdes.

Formålet med fredningen av bygningens interiør er å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er opprinnelige fra byggeåret, eller er ombygget på en helhetlig måte som tjener den opprinnelige arkitekturen.

Fredningen skal særlig legge til rette for videre utstillingsformål i bygningen, men er imidlertid ikke til hinder for annen bruk av bygningen. Fredningen er ikke til hinder for nødvendig teknisk modernisering av bygningen i forhold til ventilasjon, sikkerhet og universell utforming, etter tillatelse fra antikvarisk myndighet.

Det er ikke Riksantikvarens intensjon å fryse den eksisterende museumsvirksomheten i bygningen. Riksantikvaren har ikke hjemmel til å frede kunsten som henger på veggene."

I sitt høringssvar til Riksantikvaren støttet Kulturdepartementet forslaget til forskrift.

Slik jeg forstår representantforslaget, vil de at Riksantikvaren også skal frede den kunsten som henger på veggene i Munch-salen. Representantforslaget vil legge til rette for å bruke fredningsinstituttet til å gripe inn i og styre hvordan et museum skal lage utstillinger, og i hvilke lokaler utstillingene skal presenteres. Dette er på kollisjonskurs med et viktig og grunnleggende prinsipp om at et museum skal ha full faglig frihet til å velge temaer og utstillingsløsninger til enhver tid, forutsatt at utstillingsløsningene ikke representerer en fare for kunstverkenes sikkerhet. Nasjonalmuseet planlegger en ny Munch-sal i nybygget på Vestbanen, og der vil Munchs kunstverker få bedre sikkerhets- og utstillingsforhold enn de har hatt noen gang.

Dette er tredje gangen et representantforslag omhandler bruken av Nasjonalgalleriet. Første gang var i Dokument nr. 8:65 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene Olemic Thommessen, Hans Olav Syversen og Trine Skei Grande. I den forbindelse ga regjeringen en fyldig omtale av saksforløpet og grunnlaget for beslutningen om nybygg på Vestbanen i St.prp. nr. 67 (2008-2009). Det andre representantforslaget var formulert i Dokument nr. 8:57 (2010-2011) fra stortingsrepresentantene Ib Thomsen og Trine Skei Grande.

Høsten 2010 stilte representanten Hans Olav Syversen et spørsmål om Nasjonalgalleriet, som ble besvart av meg i ordinær spørretime den 20. oktober 2010. Videre ble det holdt en interpellasjonsdebatt den 2. desember 2010 om Nasjonalgalleriet og Nasjonalmuseet med utgangspunkt i en interpellasjon fra representanten Ib Thomsen. Det henvises for øvrig til vedlagte oversikt over stortingsdokumenter som inneholder omtale av utbyggingsprosjektet til Nasjonalmuseet.

Da Stortinget drøftet Dokument nr. 8:57 (2001-2011), fikk jeg et klart inntrykk av at det er bred oppslutning om det planlagte nybygget på Vestbanen. Videre var det en tilslutning til at det skal gjennomføres en prosess for å belyse etterbruken av Nasjonalgalleriet, når Nasjonalmuseet flytter sin virksomhet til nybygget på Vestbanen, tidligst i 2017. I debatten sa jeg at regjeringen i egnet form ønsker å komme tilbake til Stortinget når det gjelder bruken av Nasjonalgalleri-bygningen. Først må det imidlertid gjennomføres en prosess der ulike alternative funksjoner i bygningen skal vurderes. Statsbygg er i gang med dette arbeidet. Inkludert i alternativene som skal vurderes, er også fortsatt bruk som arena for kunstutstillinger, eventuelt i samspill med annen aktivitet. Et annet viktig element i Statsbyggs utviklingsprosjekt er å vurdere hvordan Tullinløkka, både på kort og lang sikt, kan utvikles til en bedre hovedstadsarena i samspill med Universitetshagen, Universitetsplassen og omliggende bygninger. Som et første resultat kan vi nå glede oss over en park på Tullinløkka. Riktignok er det en midlertidig løsning, men den kan gi bud om hvilket spennende byromspotensial Tullinløkka har.

Undervedlegg

Spørsmål fra representanten Hans Olav Syversen om Nasjonalgalleriet, besvart av statsråd Huitfeldt i ordinær spørretime den 20. oktober 2010.

Interpellasjonsdebatt den 2. desember 2010 om Nasjonalgalleriet og Nasjonalmuseet med utgangspunkt i en interpellasjon fra representanten Ib Thomsen.