Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 13. februar 2012

Dokument 8:49 S (2011-2012) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Harald T. Nesvik og Åge Starheim

Jeg viser til brev fra transport- og kommunikasjonskomiteen av 30. januar 2012, vedlagt Representantforslag 8:49 (2011–2012), hvor det bes om uttalelse fra Samferdselsdepartementet.

Forslagstillerne fremmer følgende forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en finansieringsplan for fullfinansiering av opprydningen og reparasjonsarbeidet etter naturkatastrofene i slutten av 2011 og starten av 2012 knyttet til vei og jernbane.

• 2. Stortinget ber regjeringen utrede behovet for bredere linjetraseer på strømnettet.

• 3. Stortinget ber regjeringen utrede en samordning av det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur basert på elektronisk kommunikasjon.

• 4. Stortinget ber regjeringen pålegge skjerpede krav til operatører av mobilnett om å gjennomføre regelmessig risiko- og sårbarhetsanalyse og kunne dokumentere planer og tiltak for sikring av ekomnettene.

Forslagene er behandlet i den rekkefølgen de fremkommer.

Forslag 1 – finansieringsplan etter naturkatastrofene

Samferdselsdepartementet har bedt Staten vegvesen om å fremlegge en oversikt over kostnader knyttet til opprydding og reparasjonsarbeid etter naturkatastrofene i slutten av 2011 og starten av 2012. Det er foreløpig lagt til grunn et kostnadsanslag på om lag 65 mill kr på riksveg og om lag 100 mill kr på fylkesveg. Kostnadsoversikten vil framlegges i forbindelse med RNB 2012.

Kommuner og fylkeskommuner som har uforutsette utgifter etter naturskade, kan få en delvis kompensasjon for ekstraordinære utgifter gjennom skjønnsmidlene til Kommunal- og regionaldepartementet. Skjønnsmidlene i inntektssystemet brukes til å kompensere kommuner og fylkeskommuner som får uforutsette utgifter i løpet av budsjettåret, og brukes også til å kompensere for andre utgifter enn de som oppstår etter naturskade. Typiske kostnader som kan kompenseres, er kostnader til opprydding og gjenoppbygging av veier, bruer og vann- og avløpsssystem. Utgifter til forebyggende tiltak har ikke blitt dekket. For nødvendige investeringer har departementet kompensert kostnaden ved gjenoppbygging til opprinnelig nivå, og har dermed ikke kompensert utgifter forbundet med en standardheving.

Kommuner og fylkeskommuner har i hovedsak fått dekket 50 pst. av utgiftene knyttet til den akutte situasjonen. I tilfeller hvor kommuner/fylkeskommuner har hatt merutgifter utover 250 kr pr. innbygger etter at departementet har dekket halvparten har de imidlertid i hovedsak fått dekket 100 pst. av det overskytende beløpet. Kommuner/fylkeskommuner som er spesielt hardt rammet av naturskade, har dermed fått kompensert en høyere andel av sine ekstraordinære enn kommuner som er mindre hardt rammet.

Kommunene/fylkeskommunene må søke om midler for å få tildelt kompensasjon. Kommunene sender søknad til departementet via Fylkesmannen, mens fylkeskommunene kan søke direkte til departementet.

På Jernbaneverkets (JBV) vedlikeholdsbudsjett er det avsatt midler til korrektivt vedlikehold som omfatter reparasjoner og feilretting av jernbaneinfrastruktur bl.a. som følge av skader etter ras og flom.

I 2011-budsjettet var det avsatt 257 mill. kr til korrektivt vedlikehold. I tillegg ble det i 2011, på grunn av store skader etter flom og ras og brann i snøoverbygg på Bergensbanen, bevilget ekstra 96 mill. kr til opprydding og reparasjoner over kap 1350, post 23 Drift og vedlikehold, jf Prop. 32 S/Innst. 87 S (2011–2012).

I statsbudsjett for 2012 er det avsatt 265 mill. kr til korrektivt vedlikehold. Stormen den 25. desember 2011 påførte Bergensbanen store rasskader. Gjenn-oppbyggingen påfører JBV ekstrakostnader på totalt 26 mill. kr i 2012. Sidesporet i Murvik på Dovre-Trønderbanen ble påført skader i form av utvasking av stein og fylling og opprydding av trefall på Dovrebanen-Trønderbanen. Kostnaden er beregnet til totalt 7,8 mill. kr, hvorav 4,2 mill. kr må dekkes opp i 2012-budsjettet. Stormen førte til at Hovedbanen mellom Jessheim og Eidsvoll måtte stenges på grunn av store trefall og skader på kontaktledningsanlegget. Det måtte gjennomføres reparasjoner og felling av trær. Det gjennomføres etterhogst på hele strekningen. Kostnaden utgjør ca 1,6 mill. kr i 2012. Stormen medførte at det også må gjennomføres skogrydding over andre lengre togstrekninger som beløper seg til ca 1,2 mill. kr.

Totalt har stormen den 25. desember 2011 påført JBV ekstrakostnader i 2012 med totalt ca 33 mill. kr som må dekkes opp over JBVs budsjett for 2012. Om det er aktuelt å dekke opp merkostnadene i form av en ekstrabevilgning, må SD vurdere i forbindelse med RNB 2012.

Forslag 2 – bredere linjetraseer

Olje- og energidepartementet opplyser at erfaringene etter uværet Dagmar gjør det naturlig å gjennomgå regelverket rundt kraftgater også ut fra hensynet til forsyningssikkerhet og beredskap, som NVE har ansvaret for. Dette er en del av NVEs arbeid med oppfølging av selskapenes plikter til leveringspålitelighet, sikring og beredskap mot alle former for naturgitt skade og andre ekstraordinære situasjoner. Selv om det er sammensatte årsaker til at strømforsyningen sviktet mange steder i forbindelse med Dagmar, er det riktig at mange av skadene skyldtes trær som falt over linjene.

Som representantene anfører, er det samtidig slik at bredden på kraftgater må veies mellom, på den ene siden, sjansen for at trær faller over linjen og på den andre siden grunneieres ønske om å spare skogen, miljømessige forhold og estetiske hensyn ved skogshogst og kostnader med å rydde skogen. I forbindelse med ekspropriasjon ved linjebygging, fastsetter NVE eller Fylkesmannen utbyggers rett til å rydde kraftgatene innenfor en maksimalbredde, f eks vanligvis 40 m ved 420 kV-ledninger og 30 m ved 132 kV. Det er også naturlig å se metodene for skogrydding og avveining av sikkerhetstiltak i forhold til linjenes forsyningsmessige betydning.

I følge Justis- og beredskapsdepartementet har enkelte nettselskaper gode erfaringer med at de etter å ha ryddet ut til den minsteavstanden forskriften krever i tillegg har foretatt felling av trær i kantskogen som det synes overveiende sannsynlig vil kunne falle inn over ledningene. Gjeldende avstandskrav har imidlertid ikke blitt håndhevet slik at det kreves ryddebelter som også dekker trærs velteavstand. Dette vil være en forutsetning dersom en ønsker å eliminere risikoen for trefall på ledningene.

En utvidelse av ryddebeltet langs luftledninger til også å dekke trærs velteavstand vil bli tid- og ressurskrevende og forutsetter at netteier gis en lovhjemlet rett til å ekspropriere nødvendig grunn utover det som dagens avtaler dekker.

I noen land bygges ledningene høyt over skogsområder for å unngå beskjæring og i slike tilfeller tas det hensyn til maksimal fremtidig trehøyde. Denne løsningen vil muligens også kunne benyttes i Norge, men i de fleste tilfeller ønskes det av miljømessige grunner at ledningsanlegget skal være minst mulig synlig. Løsningen vil også medføre økte krav til dimensjonering og høyere kostnader.

Uværet i romjulen 2011 medførte så store skader på ledningsnettet som følge av trefall at det er behov for å vurdere om avstandskravene er tilfredsstillende eller om disse må håndheves på en annen måte. Både DSB og NVE har igangsatt arbeider for å foreta en gjennomgang av gjeldende krav for å vurdere om disse skal håndheves strengere eller om det må innføres andre krav for å ivareta en akseptabel elsikkerhet og forsyningssikkerhet.

NVE vil vektlegge selskapenes risikovurderinger av ekstremvær i sin tilsynsvirksomhet. NVE vil i inneværende år også gå igjennom de forskriftene som har betydning for leveringspålitelighet og beredskap. NVE vil videre gjennomføre en egen utredning, i samarbeid med aktuelle samarbeidsparter, om skogrydding rundt kraftgater. De vil vurdere faktorer som tilveksthastighet, endring av skogtype, heving av skoggrensen, bredden på ryddegater og avveininger i forholdet mellom forsyningssikkerhet og miljø. Dette vil bli gjort som grunnlag for kunnskapsformidling og for å kunne utarbeide en egen veileder til bransjen om skogrydding.

Forslag 3 – samordning strømnett og ekominfrastruktur

Samferdselsdepartementet har ansvar for oppfølgingen av brudd og bortfall av ekomnett og -tjenester som følge av ekstremværet Dagmar. Departementet har, som det fremgår av representantforslaget, mottatt en rapport fra Post- og teletilsynet om foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet, og er godt i gang med å vurdere de tiltakene tilsynet har foreslått.

NVE har ansvaret for å føre tilsyn med nettselskapenes plikt til vedlikehold, modernisering og beredskap ut fra hensynet til akseptabel forsyningssikkerhet. Post- og teletilsynet og NVE har et samarbeid med tanke på å håndtere den gjensidige avhengigheten som er mellom strøm og ekom. Felles øvelser har vært et prioritert område. Post- og teletilsynet deltar årlig på 3-4 regionale øvelser sammen med NVE. I disse øvelsene øves sektorene for kraft, ekom og veg sammen med kommuner og fylkesmannens apparat. Hovedformålet er å øve samhandling mellom disse aktørene i krisesituasjoner. Samarbeidet mellom disse to etatene skal nå styrkes. Post- og teletilsynet og NVE skal, i samarbeid med nettselskaper og teleoperatørene, se nærmere på mulige løsninger og krav for å sikre bedre leveringspålitelighet til basestasjoner. Det er samtidig viktig å understreke at de som er kritisk avhengig av strøm, selv må vurdere behovet for egen strømforsyning i form av aggregat, batterier etc.

Nødnett er kritisk infrastruktur som er nødvendig for at viktige samfunnsfunksjoner blir ivaretatt. I følge Justis- og beredskapsdepartementet sikres strenge krav til funksjonalitet, dekning og oppetid gjennom teknologivalget, design/implementering av systemet og drifts- og feilrettingsrutiner, samt Direktoratet for nødkommunikasjons (DNK) og operatørens beredskapsrutiner. Nødnett bruker eksisterende installasjoner, telelinjer, master og tekniske rom leiet fra de kommersielle aktørene Telenor, NetCom, Ventelo, og andre der det er mulig. Nødnett er derfor, som de andre elektroniske kommunikasjonssystemene i Norge, avhengig av eksisterende infrastrukturs tilgjengelighet for full og permanent operativ drift. Bortfall av den vanlige strømleveransen til disse installasjonene/tjenestene er således en hendelse som også kan få store konsekvenser for Nødnett. Olje- og energidepartementet opplyser at NVE er i dialog med DNK om leveringspålitelighet og nødstrøm ved basestasjoner og transmisjonsnett til Nødnett.

Forslag 4 – skjerpede krav til operatører av mobilnett

Ekommyndigheten vil på bakgrunn av hendelsene med bortfall og brudd i 2011 skjerpe kravene til tilbyderne av ekomnett og -tjenester. Post- og teletilsynet har allerede sendt på offentlig høring et forslag til klassifiseringsforskrift hvor det blant annet fremmes krav til vurdering og sikring av nettutstyr og anlegg. Det vil også bli stilt krav om risiko og sårbarhetsanalyser og planer for bedre sikring.