I dokumentet fremmes følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen snarest legge frem
en finansieringsplan for fullfinansiering av opprydningen og reparasjonsarbeidet
etter naturkatastrofene i slutten av 2011 og starten av 2012 knyttet
til vei og jernbane.
II
Stortinget ber regjeringen utrede behovet for bredere
linjetraseer på strømnettet.
III
Stortinget ber regjeringen utrede en samordning av
det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur basert
på elektronisk kommunikasjon.
IV
Stortinget ber regjeringen pålegge skjerpede krav
til operatører av mobilnett om å gjennomføre regelmessig risiko-
og sårbarhetsanalyse og kunne dokumentere planer og tiltak for sikring av
ekomnettene.»
Forslagsstillerne viser til at det i 2011 har
vært flere naturkatastrofer knyttet til ekstremvær, flom og ras
der store verdier har gått tapt, inkludert deler av den offentlig
eide infrastrukturen. Finansieringen knyttet til mye av gjenoppbygging av
dette har imidlertid uteblitt.
Erfaringene fra naturkatastrofene i 2011 og
begynnelsen av 2012 tilsier at det er et behov for en finansieringsplan
knyttet til opprydningen etter naturkatastrofene, og konkrete tiltak
knyttet til strømnettet.
Det vises ellers til dokumentet for nærmere beskrivelse
av forslagene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Susanne Bratli, Siri Hov Eggen, Viggo Fossum, Magne Rommetveit,
Tone Merete Sønsterud og Line Vennesland, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Lars Myraune, Eivind Nævdal-Bolstad og Ingjerd Schou,
fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Jon Øyvind Odland, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild
Hareide, viser til forslaget og til vedlagte uttalelse i saken
fra Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 13. februar 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at et moderne samfunn er sårbart for naturkatastrofer, og at
det moderne mennesket gradvis har mistet muligheten til å fungere
i dagliglivet uten telekommunikasjon, elektrisitet og internettforbindelse. Flertallet mener
at Norge bør ha en infrastruktur som takler de fleste tenkelige
og utenkelige naturkatastrofer, og at innbyggerne bør kunne ha tillit til
myndighetenes evne til å håndtere naturkatastrofer med tilstrekkelig
beredskap. Flertallet viser til at behovet for profesjonell
og presis informasjonsformidling er en forutsetning for effektiv
krisehåndtering, både internt og eksternt. Flertallet vil
understreke betydningen av et godt samarbeid mellom myndighetene
og de frivillige organisasjoner. Flertallet mener at
naturkatastrofer og ekstremvær selvfølgelig er noe man gjerne skulle
ha vært foruten, men slike hendelser er også en gyllen anledning
til å få oppgradert infrastrukturen til et høyere nivå som er bedre
tilpasset behovene enn infrastrukturen man hadde før katastrofen
inntraff.
Flertallet viser til at det i
2011 og begynnelsen av 2012 har vært flere naturkatastrofer knyttet
til ekstremvær, flom og ras der store verdier har gått tapt, inkludert
deler av den offentlig eide infrastrukturen.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til fråsegna
frå statsråden, har ingen merknader utover dette og foreslår at saka
ikkje vert vedteken. Desse medlemene fremjar difor
følgjande forslag:
«Dokument 8:49 S (2011–2011) – representantforslag
frå stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud, Jan-Henrik
Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Harald T. Nesvik og Åge Starheim
om finansieringsplan og organisatorisk opprydning etter naturkatastrofene
i 2011/2012 – vert ikkje vedteke.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forslagsstillerne i representantforslaget, Dokument 8:49
S (2011–2012), tar til orde for en finansieringsplan og organisatorisk
opprydning etter naturkatastrofene i 2011/2012. Ødeleggelsene etter
«Dagmar» i Sør-Norge og «Cato» i Nord-Norge var særlig store, og
da uværet løyet, hadde 100 000 personer mistet strømmen i Norge.
Mange stod lenge uten Internett og telefoni. Disse medlemmer viser
til at disse ødeleggelsene avdekket en stor grad av sårbarhet knyttet
til norsk infrastruktur, og at dette blant annet har ført til at
Post- og teletilsynet 13. januar 2012 la frem en rapport om foreløpige
erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet «Dagmar».
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil rose representantene fra Fremskrittspartiet
for å ta opp en svært viktig sak. Disse medlemmer har
forventninger til at regjeringen arbeider systematisk for å forebygge
katastrofer og ulykker av ulik art. Dette gjelder helhetlige planer
for organisering og finansiering av gjenoppbygging. Disse medlemmer mener
forvaltningen må være tydelig på den faktiske ansvarsdelingen mellom borger,
kommune, fylkeskommune og stat slik at dette er tydelig fordelt
både med hensyn til beredskap og finansiering. Disse medlemmer forventer
at regjeringen skisserer ulike krisescena-rioer og arbeider med
å sikre best mulig beredskap etter disse vurderingene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser også
til det åpne beredskapsseminaret som ble arrangert av Høyres stortingsgruppe
7. februar 2012. Seminaret var en møteplass for politikere, fagpersoner
og representanter fra både embetsverk og næringsliv. Erfaringsutvekslingene
herfra viste at det fortsatt er en lang vei å gå før vi kan finne
tilfredsstillende sektorovergripende beredskapssystemer. Spesielt
blir det viktig å fastslå klare rammer for ansvarsdeling i beredskapssituasjoner. Disse
medlemmer vil oppfordre regjeringen til klart og tydelig
å planlegge hvordan det frivillige apparatet kan hjelpe til i beredskapsarbeidet
i små og store samfunn når ulykken først er ute.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Fylkesmannen i Oppland 28. november 2011 sendte en søknad
om ekstraordinære skjønnsmidler på vegne av kommunene i fylket,
der anbefalingen lød som følger:
«Fylkesmannen vil anbefale at kommunenes utgifter
etter flom/ras i juni på 46,1 mill. kroner dekkes i sin helhet.»
Flertallet viser til at Kommunal-
og regionaldepartementet svarte på søknaden 22. desember 2011, og
konkluderte med at ingen av kommunene skulle få dekket hele søknadsbeløpet,
og at kommunene Lillehammer, Gjøvik, Nord-Aurdal og Øyer skulle
få null kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at erfaringene fra naturkatastrofene i 2011 og begynnelsen av 2012
tilsier at det er et behov for en finansieringsplan knyttet til opprydningen
etter naturkatastrofene og konkrete tiltak knyttet til strømnettet. Disse
medlemmer viser til statsrådens svar til komiteen, der det
kommer frem at kommuner og fylkeskommuner i hovedsak bare har fått
dekket 50 pst. av utgiftene knyttet til den aktuelle situasjonen,
og at det foreløpig er lagt til grunn et kostnadsanslag på om lag
65 mill. kroner til riksveier og om lag 100 mill. kroner til fylkesveier. Disse
medlemmer vil videre vise til at det i statsrådens svar
kommer frem at Samferdselsdepartementet vil vurdere tilleggsbevilgninger
til blant annet Jernbaneverket i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2012. Disse medlemmer mener at staten bør påta seg
et langt større ansvar i forbindelse med opprydningen, og at finansieringen
bør komme raskere på plass. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett
2012 foreslo en egen budsjettpost på 201 mill. kroner til reparasjon
av ødeleggelser av landbasert infrastruktur i forbindelse med uforutsette
skred-, ras- og flomhendelser, jf. Innst. 13 S (2011–2012) fra transport-
og kommunikasjonskomiteen til statsbudsjettet for 2012. Disse
medlemmer viser til at representantforslag Dokument 8:49
S (2011–2012) fra medlemmer fra Fremskrittspartiet er en oppfølging
av representantforslag fra medlemmer fra Fremskrittspartiet om å
opprette et nytt sårbarhetsutvalg, jf. Dokument 8:45 S (2011–2012) som
for tiden behandles i Stortingets justiskomité, og at dette må ses
i sammenheng. Disse medlemmer mener at utfordringen
nå er å få på plass finansiering så raskt som mulig, dvs. før revidert
nasjonalbudsjett 2012, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem
en finansieringsplan for fullfinansiering av opprydningen og reparasjonsarbeidet
etter naturkatastrofene i slutten av 2011 og starten av 2012 knyttet
til vei og jernbane.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil bemerke at mange aktører i etterkant
av romjulsstormen «Dagmar» opplevde at regjeringen kom med betydelige løfter
om statlig opprydding. Regjeringen må angi klare tidsrammer for
når man kan forvente midler etter ekstraordinære hendelser.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at regjeringen tar ansvar for å avhjelpe den anstrengte
situasjonen mange kommuner og fylkeskommuner befinner seg i etter naturkatastrofene
i 2011/2012. Disse medlemmer vil bemerke at revidert
nasjonalbudsjett er en god anledning til å gjøre nettopp dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at ekstremværet «Dagmar» i romjulen 2011 satte 438 basestasjoner
ut av drift, 20 000 abonnenter mistet fasttelefonen og 7 500 mistet
Internett/bredbånd. Hovedårsaken var bortfall av strøm, og dette
skyldtes i hovedsak trær som hadde falt over linjene. Linjetraseer
på tolv meters bredde gir ikke noen gevinst når grantrær som faller
over linjen, er på 30 meter. Flertallet ønsker derfor
å utrede bredere linjetraseer på strømnettet, og vil samtidig vise
til at statsrådens svar til komiteen peker på at ledninger høyt
over skogsområder er et annet alternativ. Flertallet mener
dette bør vurderes nærmere, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for bredere
linjetraseer på strømnettet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at bredere linjegater
ikke nødvendigvis vil trygge strømforsyningen dersom store trefelt
blir felt av uvær. Bredere linjegater er ikke alene en tilstrekkelig
løsning, men det er svært relevant at temaet utredes nærmere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at det reelle ansvaret for kommunikasjonsnettene og strømnettet
er spredt over en rekke departementer, til tross for den gjensidige
avhengigheten mellom strøm- og kommunikasjonsnett. Flertallet påpeker
at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret
for bredbånds- og IKT-politikk, Samferdselsdepartementet har ansvaret
for tele- og mobilnettene, Justis- og beredskapsdepartementet har
ansvaret for Nødnett, og Olje- og energidepartementet har ansvaret
for strømforsyningen. Flertallet mener at det ikke
er tilstrekkelig at Post- og teletilsynet og NVE har et samarbeid
på gang med tanke på å håndtere den gjensidige avhengigheten mellom
strøm og telekommunikasjoner, eller at NVE er i dialog med DNK om
leveringspålitelighet og nødstrøm ved basestasjoner og transmisjonsnett
til Nødnett. En åpenbar svakhet ved rapporten Post- og teletilsynet
la frem 13. januar 2012, er at de kun har sett på hvordan man kan
begrense skadene ved bortfall av strøm, og ikke hvordan strømnettet
kan gjøres mer robust. Flertallet mener derfor at
det er behov for koordinering på et helt annet nivå, for eksempel
ved å samle det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur
basert på elektronisk kommunikasjon på ett sted. Flertallet vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en samordning
av det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur basert
på elektronisk kommunikasjon.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at mobiloperatørene har et selvstendig ansvar som bør tydeliggjøres
gjennom skjerpede krav til regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser,
men at det blir for enkelt å skyve ansvaret over på private aktører
når det er strømnettet som skaper problemene. Flertallet registrerer
at Post- og teletilsynet 10 dager etter at forslagsstillerne fremmet
representantforslaget, Dokument 8:49 S (2011–2012), sendte en ny klassifiseringsforskrift
ut på høring hvor det blant annet fremmes krav til vurdering og
sikring av nettutstyr og anlegg der det også vil bli stilt krav
om risiko- og sårbarhetsanalyser og planer for bedre sikring. Flertallet viser
til at dette er helt i tråd med forslagsstillernes forslag nummer IV,
og vil derfor avvente denne prosessen.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Dokument 8:49 S (2011–2011) – representantforslag
frå stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud, Jan-Henrik
Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Harald T. Nesvik og Åge Starheim
om finansieringsplan og organisatorisk opprydning etter naturkatastrofene
i 2011/2012 – vert ikkje vedteke.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen snarest legge frem
en finansieringsplan for fullfinansiering av opprydningen og reparasjonsarbeidet
etter naturkatastrofene i slutten av 2011 og starten av 2012 knyttet
til vei og jernbane.
Komiteens tilråding fremmes av Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til
representantforslaget og sine merknader og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen utrede behovet for bredere
linjetraseer på strømnettet.
II
Stortinget ber regjeringen utrede en samordning av
det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur basert
på elektronisk kommunikasjon.
Jeg viser til brev fra transport- og kommunikasjonskomiteen
av 30. januar 2012, vedlagt Representantforslag 8:49 (2011–2012),
hvor det bes om uttalelse fra Samferdselsdepartementet.
Forslagstillerne fremmer følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen
snarest legge frem en finansieringsplan for fullfinansiering av
opprydningen og reparasjonsarbeidet etter naturkatastrofene i slutten
av 2011 og starten av 2012 knyttet til vei og jernbane.
2. Stortinget ber regjeringen utrede behovet
for bredere linjetraseer på strømnettet.
3. Stortinget ber regjeringen utrede en
samordning av det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur
basert på elektronisk kommunikasjon.
4. Stortinget ber regjeringen pålegge skjerpede krav
til operatører av mobilnett om å gjennomføre regelmessig risiko-
og sårbarhetsanalyse og kunne dokumentere planer og tiltak for sikring av
ekomnettene.
Forslagene er behandlet i den rekkefølgen de fremkommer.
Samferdselsdepartementet har bedt Staten vegvesen
om å fremlegge en oversikt over kostnader knyttet til opprydding
og reparasjonsarbeid etter naturkatastrofene i slutten av 2011 og
starten av 2012. Det er foreløpig lagt til grunn et kostnadsanslag
på om lag 65 mill kr på riksveg og om lag 100 mill kr på fylkesveg.
Kostnadsoversikten vil framlegges i forbindelse med RNB 2012.
Kommuner og fylkeskommuner som har uforutsette
utgifter etter naturskade, kan få en delvis kompensasjon for ekstraordinære
utgifter gjennom skjønnsmidlene til Kommunal- og regionaldepartementet.
Skjønnsmidlene i inntektssystemet brukes til å kompensere kommuner
og fylkeskommuner som får uforutsette utgifter i løpet av budsjettåret,
og brukes også til å kompensere for andre utgifter enn de som oppstår
etter naturskade. Typiske kostnader som kan kompenseres, er kostnader
til opprydding og gjenoppbygging av veier, bruer og vann- og avløpsssystem.
Utgifter til forebyggende tiltak har ikke blitt dekket. For nødvendige
investeringer har departementet kompensert kostnaden ved gjenoppbygging
til opprinnelig nivå, og har dermed ikke kompensert utgifter forbundet
med en standardheving.
Kommuner og fylkeskommuner har i hovedsak fått
dekket 50 pst. av utgiftene knyttet til den akutte situasjonen.
I tilfeller hvor kommuner/fylkeskommuner har hatt merutgifter utover
250 kr pr. innbygger etter at departementet har dekket halvparten
har de imidlertid i hovedsak fått dekket 100 pst. av det overskytende
beløpet. Kommuner/fylkeskommuner som er spesielt hardt rammet av
naturskade, har dermed fått kompensert en høyere andel av sine ekstraordinære
enn kommuner som er mindre hardt rammet.
Kommunene/fylkeskommunene må søke om midler
for å få tildelt kompensasjon. Kommunene sender søknad til departementet
via Fylkesmannen, mens fylkeskommunene kan søke direkte til departementet.
På Jernbaneverkets (JBV) vedlikeholdsbudsjett er
det avsatt midler til korrektivt vedlikehold som omfatter reparasjoner
og feilretting av jernbaneinfrastruktur bl.a. som følge av skader
etter ras og flom.
I 2011-budsjettet var det avsatt 257 mill. kr
til korrektivt vedlikehold. I tillegg ble det i 2011, på grunn av
store skader etter flom og ras og brann i snøoverbygg på Bergensbanen,
bevilget ekstra 96 mill. kr til opprydding og reparasjoner over kap
1350, post 23 Drift og vedlikehold, jf Prop. 32 S/Innst. 87 S (2011–2012).
I statsbudsjett for 2012 er det avsatt 265 mill.
kr til korrektivt vedlikehold. Stormen den 25. desember 2011 påførte Bergensbanen store rasskader. Gjenn-oppbyggingen
påfører JBV ekstrakostnader på totalt 26 mill. kr i 2012. Sidesporet
i Murvik på Dovre-Trønderbanen ble påført
skader i form av utvasking av stein og fylling og opprydding av
trefall på Dovrebanen-Trønderbanen. Kostnaden er beregnet til totalt 7,8
mill. kr, hvorav 4,2 mill. kr må dekkes opp i 2012-budsjettet. Stormen
førte til at Hovedbanen mellom Jessheim
og Eidsvoll måtte stenges på grunn av store trefall og skader på kontaktledningsanlegget.
Det måtte gjennomføres reparasjoner og felling av trær. Det gjennomføres
etterhogst på hele strekningen. Kostnaden utgjør ca 1,6 mill. kr
i 2012. Stormen medførte at det også må gjennomføres skogrydding
over andre lengre togstrekninger som beløper seg til ca 1,2 mill.
kr.
Totalt har stormen den 25. desember 2011 påført JBV
ekstrakostnader i 2012 med totalt ca 33 mill. kr som må dekkes opp
over JBVs budsjett for 2012. Om det er aktuelt å dekke opp merkostnadene
i form av en ekstrabevilgning, må SD vurdere i forbindelse med RNB
2012.
Olje- og energidepartementet opplyser at erfaringene
etter uværet Dagmar gjør det naturlig å gjennomgå regelverket rundt
kraftgater også ut fra hensynet til forsyningssikkerhet og beredskap,
som NVE har ansvaret for. Dette er en del av NVEs arbeid med oppfølging
av selskapenes plikter til leveringspålitelighet, sikring og beredskap
mot alle former for naturgitt skade og andre ekstraordinære situasjoner.
Selv om det er sammensatte årsaker til at strømforsyningen sviktet mange
steder i forbindelse med Dagmar, er det riktig at mange av skadene
skyldtes trær som falt over linjene.
Som representantene anfører, er det samtidig
slik at bredden på kraftgater må veies mellom, på den ene siden,
sjansen for at trær faller over linjen og på den andre siden grunneieres
ønske om å spare skogen, miljømessige forhold og estetiske hensyn
ved skogshogst og kostnader med å rydde skogen. I forbindelse med
ekspropriasjon ved linjebygging, fastsetter NVE eller Fylkesmannen
utbyggers rett til å rydde kraftgatene innenfor en maksimalbredde,
f eks vanligvis 40 m ved 420 kV-ledninger og 30 m ved 132 kV. Det
er også naturlig å se metodene for skogrydding og avveining av sikkerhetstiltak
i forhold til linjenes forsyningsmessige betydning.
I følge Justis- og beredskapsdepartementet har enkelte
nettselskaper gode erfaringer med at de etter å ha ryddet ut til
den minsteavstanden forskriften krever i tillegg har foretatt felling
av trær i kantskogen som det synes overveiende sannsynlig vil kunne
falle inn over ledningene. Gjeldende avstandskrav har imidlertid
ikke blitt håndhevet slik at det kreves ryddebelter som også dekker
trærs velteavstand. Dette vil være en forutsetning dersom en ønsker
å eliminere risikoen for trefall på ledningene.
En utvidelse av ryddebeltet langs luftledninger til
også å dekke trærs velteavstand vil bli tid- og ressurskrevende
og forutsetter at netteier gis en lovhjemlet rett til å ekspropriere
nødvendig grunn utover det som dagens avtaler dekker.
I noen land bygges ledningene høyt over skogsområder
for å unngå beskjæring og i slike tilfeller tas det hensyn til maksimal
fremtidig trehøyde. Denne løsningen vil muligens også kunne benyttes
i Norge, men i de fleste tilfeller ønskes det av miljømessige grunner
at ledningsanlegget skal være minst mulig synlig. Løsningen vil
også medføre økte krav til dimensjonering og høyere kostnader.
Uværet i romjulen 2011 medførte så store skader på
ledningsnettet som følge av trefall at det er behov for å vurdere
om avstandskravene er tilfredsstillende eller om disse må håndheves
på en annen måte. Både DSB og NVE har igangsatt arbeider for å foreta
en gjennomgang av gjeldende krav for å vurdere om disse skal håndheves
strengere eller om det må innføres andre krav for å ivareta en akseptabel
elsikkerhet og forsyningssikkerhet.
NVE vil vektlegge selskapenes risikovurderinger
av ekstremvær i sin tilsynsvirksomhet. NVE vil i inneværende år
også gå igjennom de forskriftene som har betydning for leveringspålitelighet
og beredskap. NVE vil videre gjennomføre en egen utredning, i samarbeid
med aktuelle samarbeidsparter, om skogrydding rundt kraftgater.
De vil vurdere faktorer som tilveksthastighet, endring av skogtype,
heving av skoggrensen, bredden på ryddegater og avveininger i forholdet
mellom forsyningssikkerhet og miljø. Dette vil bli gjort som grunnlag
for kunnskapsformidling og for å kunne utarbeide en egen veileder
til bransjen om skogrydding.
Samferdselsdepartementet har ansvar for oppfølgingen
av brudd og bortfall av ekomnett og -tjenester som følge av ekstremværet
Dagmar. Departementet har, som det fremgår av representantforslaget,
mottatt en rapport fra Post- og teletilsynet om foreløpige erfaringer
og forslag til tiltak etter ekstremværet, og er godt i gang med
å vurdere de tiltakene tilsynet har foreslått.
NVE har ansvaret for å føre tilsyn med nettselskapenes
plikt til vedlikehold, modernisering og beredskap ut fra hensynet
til akseptabel forsyningssikkerhet. Post- og teletilsynet og NVE
har et samarbeid med tanke på å håndtere den gjensidige avhengigheten
som er mellom strøm og ekom. Felles øvelser har vært et prioritert
område. Post- og teletilsynet deltar årlig på 3-4 regionale øvelser
sammen med NVE. I disse øvelsene øves sektorene for kraft, ekom
og veg sammen med kommuner og fylkesmannens apparat. Hovedformålet
er å øve samhandling mellom disse aktørene i krisesituasjoner. Samarbeidet
mellom disse to etatene skal nå styrkes. Post- og teletilsynet og
NVE skal, i samarbeid med nettselskaper og teleoperatørene, se nærmere
på mulige løsninger og krav for å sikre bedre leveringspålitelighet
til basestasjoner. Det er samtidig viktig å understreke at de som er
kritisk avhengig av strøm, selv må vurdere behovet for egen strømforsyning
i form av aggregat, batterier etc.
Nødnett er kritisk infrastruktur som er nødvendig
for at viktige samfunnsfunksjoner blir ivaretatt. I følge Justis-
og beredskapsdepartementet sikres strenge krav til funksjonalitet,
dekning og oppetid gjennom teknologivalget, design/implementering
av systemet og drifts- og feilrettingsrutiner, samt Direktoratet
for nødkommunikasjons (DNK) og operatørens beredskapsrutiner. Nødnett
bruker eksisterende installasjoner, telelinjer, master og tekniske
rom leiet fra de kommersielle aktørene Telenor, NetCom, Ventelo,
og andre der det er mulig. Nødnett er derfor, som de andre elektroniske kommunikasjonssystemene
i Norge, avhengig av eksisterende infrastrukturs tilgjengelighet
for full og permanent operativ drift. Bortfall av den vanlige strømleveransen
til disse installasjonene/tjenestene er således en hendelse som
også kan få store konsekvenser for Nødnett. Olje- og energidepartementet
opplyser at NVE er i dialog med DNK om leveringspålitelighet og
nødstrøm ved basestasjoner og transmisjonsnett til Nødnett.
Ekommyndigheten vil på bakgrunn av hendelsene
med bortfall og brudd i 2011 skjerpe kravene til tilbyderne av ekomnett
og -tjenester. Post- og teletilsynet har allerede sendt på offentlig
høring et forslag til klassifiseringsforskrift hvor det blant annet
fremmes krav til vurdering og sikring av nettutstyr og anlegg. Det
vil også bli stilt krav om risiko og sårbarhetsanalyser og planer
for bedre sikring.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 6. mars 2012
Knut Arild Hareide |
Bård Hoksrud |
leder |
ordfører |