Riksrevisjonen reviderer statsregnskapet og
alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter
som er regnskapspliktige til staten, jf. lov om Riksrevisjonen § 9
første ledd.
Revisjonen er utført i samsvar med lov og instruks
om Riksrevisjonen og Riksrevisjonens standarder og retningslinjer
for revisjonsarbeidet.
Statsregnskapets hovedtall viser et oljekorrigert underskudd
på 104,1 mrd. kroner. Underskuddet er 5,3 mrd. kroner mindre enn
anslått i nysaldert budsjett og vedtatt overføring fra Statens pensjonsfond
utland. Statsregnskapet er dermed gjort opp med et overskudd før
lånetransaksjoner på 5,3 mrd. kroner.
Samlet sett er det benyttet 28,7 mrd. kroner
mindre i statslånemidler enn budsjettert. Statsregnskapets finansieringsbehov
ut fra lånetransaksjoner er 23,5 mrd. kroner lavere enn anslått
i nysaldert budsjett.
For regnskapsåret 2010 har Riksrevisjonen avgitt
203 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og 20 avsluttende revisjonsbrev
med merknad. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskapet og/eller
gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet. Det
avgis ikke avsluttende revisjonsbrev til Statsministerens kontor
og departementene.
Riksrevisjonen har ikke merknader til forvaltningen
og gjennomføringen av budsjettet for Statsministerens kontor og
Fiskeri- og kystdepartementet, og det er ikke merknader til regnskapet
for administrasjonen av Svalbard. Det har ikke vært vesentlige endringer
i antall avsluttende revisjonsbrev med merknad de siste årene.
Det er videre avgitt revisjonsberetning til
seks nordiske virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale reviderer
Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av
Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkesrevisjoner
om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen reviderer også de kommunevise skatteregnskapene,
som er delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap.
Det generelle inntrykket er at statsforvaltningen i
det alt vesentlige ivaretar samfunnsoppgavene på en god måte, og
at fellesskapets midler blir nyttet i henhold til Stortingets vedtak
og forutsetninger. I Dokument 1 er det imidlertid svakhetene og
manglene som omtales, og synliggjør at det er rom for ytterligere
forbedringer.
Det er en rett og en plikt for Stortinget å
føre kontroll med regjeringens og statsforvaltningens virksomhet.
Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan, og skal
utføre sine oppgaver i tråd med Grunnloven § 75 k og riksrevisjonsloven.
I denne sammenheng er det avgjørende at det gis innsyn i de dokumenter som
Riksrevisjonen anser relevante for å kunne utføre revisjonsoppdraget
på vegne av Stortinget. Senest ved behandlingen av Dokument 1 (2009–2010)
ble det slått fast at det er opp til den som skal kontrollere å
avgjøre hva som trengs av dokumentasjon for å gjennomføre kontrollen. Det
rapporteres likevel om at det ikke er gitt innsyn i dokumenter som
Riksrevisjonen har etterspurt.
Det framgår av reglement for økonomistyring
i staten at regnskapet skal gi grunnlag for kontroll med disponeringen
av gitte bevilgninger, og at transaksjoner og disposisjoner skal
dokumenteres på en slik måte at de kan etterprøves. Riksrevisjonen
rapporterer også i år om at mangelfull dokumentasjon har medført
at disposisjoner ikke lar seg kontrollere i ettertid. Eksempelvis
kan nevnes at det fortsatt foretas innkjøp hvor anskaffelsesprosessene
ikke gjennomføres og dokumenteres i henhold til lov og forskrift
om offentlige anskaffelser. Manglende dokumentasjon og sporbarhet
gjør det vanskelig å etterprøve om anskaffelsesregelverkets intensjoner
er fulgt. Riksrevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon
hvor formålet med undersøkelsen var å analysere årsakene til at
statlige virksomheter ikke følger regelverket for anskaffelser.
For å sikre måloppnåelse skal virksomhetene etablere
et system for intern kontroll der vurdering, håndtering og oppfølging
av risiko er sentrale elementer. Riksrevisjonen har i flere tilfeller
pekt på at det formelle rammeverket for risikostyring er på plass,
men at det er utfordringer når det gjelder den praktiske implementeringen.
Videre rapporteres det om at flere virksomheter har iverksatt risikoreduserende tiltak,
men at det stilles spørsmål ved om disse har hatt tilstrekkelig
effekt. At virksomhetene ikke har en tilfredsstillende intern kontroll
svekker evnen til å forebygge og avdekke utilsiktede og tilsiktede
handlinger utført i strid med gjeldende regelverk.
Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av tilskuddsforvaltningen
i 13 departementer og hos 27 tilskuddsforvaltere. Til sammen er
98 tilskuddsordninger kontrollert. Bestemmelsene om tilskudd i bevilgningsreglementet
og i regelverk for økonomistyring i staten er benyttet som revisjonskriterier.
Revisjonen viser at departementene i varierende grad
har fastsatt mål, kriterier for måloppnåelse og oppfølging av tilskuddsordningene.
Dette medfører risiko for at tilskuddene ikke nyttes i samsvar med
Stortingets forutsetninger.
For noen tilskuddsordninger har departementene ikke
fastsatt krav til rapportering av oppnådde resultater i tildelingsbrevene
til tilskuddsforvalterne. Revisjonen viser videre at departementene
i rapporteringen til Stortinget har lagt større vekt på aktivitetsrapportering
enn på rapportering om måloppnåelse. Det er derfor vanskelig å se
om formålet med tilskuddsordningene er oppfylt.
Enkelte tilskuddsforvaltere har ikke etablert tilfredsstillende
systemer, rutiner og tiltak for oppfølging og kontroll av tilskuddsordningene. Revisjonen
viser også at tilskuddsforvalterne ikke alltid innhenter og kontrollerer
informasjon fra tilskuddsmottakere om måloppnåelse. Noen tilskuddsforvaltere
kan ikke dokumentere gjennomførte kontrolltiltak. Mangelfulle rutiner
for oppfølging og kontroll gir risiko for at tilskudd ikke blir
benyttet, eller brukes til andre formål enn det som Stortinget har
bestemt.
Revisjonen viser at tilskudd i enkelte tilfeller
er budsjettert og regnskapsført på driftsposter og poster som er
forbeholdt nybygg og anlegg. Det er også tilfeller hvor utgifter
til drift og anskaffelser feilaktig er ført på tilskuddsposter. Øremerkede
tilskudd til kommuner er i noen tilfeller ikke budsjettert på poster
som er forbeholdt kommuner og fylkeskommuner. Posteringene som er
i strid med gjeldende regelverk medfører at presentasjonen i statsregnskapet
ikke blir korrekt.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at statsforvaltningen
har utfordringer på tilskuddsområdet når det gjelder budsjettering,
fastsettelse av mål for ordningene, intern kontroll og rapportering. Det
er spesielt viktig at departementene informerer Stortinget om i
hvilken grad formålet med de enkelte tilskuddsordningene er oppfylt.
9 av de 13 kontrollerte departementsområdene har fått merknader
vedrørende tilskuddsforvaltning.
Mange av landets innbyggere har sin hovedinntektskilde
til nødvendig livsopphold fra ulike pensjons- og velferdsordninger.
Ordningene er ofte rettighetsbaserte og alle som fyller vilkårene har
rett til ytelsene. Målet med disse ordningene er blant annet å sikre
økonomisk trygghet og gi forutsigbare rammebetingelser for den enkelte bruker.
Saksfeltene er komplekse og krever høy kompetanse, både når det
gjelder regelverksfortolkning og i bruken av saksbehandlingssystemene.
Det er også nødvendig med tverrsektoriell samhandling mellom ulike
offentlige aktører for å sikre at borgerne mottar de ytelsene de
har krav på, og at disse mottas til rett tid. Revisjonen har vist
at det på flere saksfelt er uakseptabelt høye feilprosenter i pensjons-
og ytelsesforvaltningen, og stiller spørsmål ved om kompetanseelementet og
behovet for å samordne og koordinere på tvers mellom ulike etater
er tillagt tilstrekkelig vekt. Videre rapporteres det om manglende måloppnåelse
med hensyn til saksbehandlingstid. Lang saksbehandlingstid rammer
ikke bare enkeltpersoner, men kan også ha som konsekvens at tilgodehavender
for staten foreldes og at retten til å kreve tilbake feilaktig utbetalte ytelser
faller bort.
Departementenes oppfølging av forhold som Riksrevisjonen
tidligere har rapportert til Stortinget omtales under det enkelte
departement.
I Dokument 1 (2010–2011) ble det rapportert
om til dels alvorlige svakheter og mangler innenfor informasjonssikkerhetsområdet.
Merknadene var blant annet knyttet til manglende identifisering
og klassifisering av informasjonsaktiva, ufullstendige risikoanalyser
og mangelfull beskyttelse av ikt-infrastruktur. Årets revisjon har
vist at det er iverksatt tiltak for å bedre informasjonssikkerheten,
men at det vil ta tid før disse får ønsket effekt. Riksrevisjonen
vil følge opp informasjonssikkerheten i forvaltningen i den løpende
revisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Hanne Thürmer, og fra Venstre, Ola Elvestuen,
viser til at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og administrasjonen
av Svalbard for 2010. Komiteen viser til at Riksrevisjonens
gjennomgang og kontroll av statsregnskapene er en del av det grunnlovfestede
kontrollsystem i norsk forfatning. Likeledes er det tillagt Stortinget
å foreta kontroll med den utøvende makt blant annet gjennom den
årlige revisjon av statens regnskaper.
Statsregnskapet viser et oljekorrigert underskudd
på 104,1 mrd kroner, hvilket er 5,3 mrd kroner mindre enn anslag
i nysalderingen og vedtatt overføring fra Statens pensjonsfond utland (SPU).
For regnskapsåret 2010 er det avgitt 203 avsluttende
revisjonsbrev uten merknad og 20 avsluttende revisjonsbrev med merknad;
noe som er en svak nedgang fra 2009. Hovedinntrykket er at statsforvaltningen
i Norge fungerer rimelig godt, men det er fortsatt avdekket flere
områder med svakheter som må rettes opp. Særlig merker komiteen seg
at det på store og viktige velferdsområder fortsatt er betydelige
utfordringer som må løses.
Komiteen viser til at den ved
flere tidligere anledninger har slått fast at det er det kontrollerende
organ som selv bestemmer hvilke dokumenter det trenger innsyn i
for å foreta kontroll på Stortingets vegne. Komiteen understreker
sin forutsetning om at dette prinsippet skal følges av statsforvaltningen. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen likevel ble nektet innsyn i et dokument de
mente var av betydning for revisjonsarbeidet. Komiteen ber
regjeringen iverksette nødvendige informasjonstiltak overfor egne
departement og underliggende organ slik at Riksrevisjonen får tilgang
til dokumenter Stortinget har slått fast at Riksrevisjonen skal
ha tilgang til.
Komiteen merker seg også at det
fortsatt er utfordringer for å sikre nødvendig dokumentasjon på
ulike offentlige disposisjoner. Komiteen understreker
derfor behovet for å gi tilgang på nødvendig dokumentasjon, for
å sikre Riksrevisjonens og Stortingets mulighet til å etterprøve
at disposisjonene er i overensstemmelse med vedtatt lov- og regelverk. Komiteen har
merket seg at det fortsatt er utfordringer knyttet til dokumentasjon
ved offentlige anskaffelser, hvilket gjør det vanskelig å undersøke
om regelverket for offentlige anskaffelser er fulgt. Komiteen viser
i den sammenheng til Innst. 288 S (2010–2011), jf. Dokument 3:6
(2010–2011) Riksrevisjonen undersøking av årsaker til at statlege
verksemder ikkje etterlever regelverket for offentlege anskaffingar.
Komiteen viser til at det har
vært en positiv utvikling i systematiseringen av systemene for risi-kostyring.
Det formelle rammeverket synes å være på plass, men det er fortsatt
noen utfordringer ved implementeringen av rammeverket i enkelte
virksomheter. Mangler ved internkontrollen vil føre til at det blir
vanskeligere å forebygge og avdekke bevisste og ubevisste handlinger
i strid med regelverk. Komiteen ber departementene
særlig vurdere om implementeringen av risikostyring og oppfølging
av tiltak fungerer tilfredsstillende i egne virksomheter.
Komiteen viser til at Stortinget
bevilger store beløp til ulike tilskuddsordninger hvert år. Omfanget
av ulike tilskuddsordninger er stort og beløpenes størrelse varierer
fra ordning til ordning. Komiteen vil understreke
at god kontroll og oppfølging av de ulike tilskuddsordningene er
avgjørende for å sikre at Stortingets forutsetninger følges opp. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen uttaler at statsforvaltningen har utfordringer
på tilskuddsområdet når det gjelder budsjettering, fastsettelse
av mål for ordningene, intern kontroll og rapportering. Komiteen mener
det er viktig at departementene i sin styringsdialog sikrer at tilskuddforvaltningen
følges opp med klare mål og rapportering av resultater. Komiteen mener
videre departementet i forbindelse med rapportering til Stortinget
bør vektlegge måloppnåelse i tillegg til aktivitetsrapportering. Komiteen mener
det er nødvendig at departementene sikrer seg at tilskuddsordningene
benyttes i tråd med Stortingets forutsetninger og departementets
fastsatte mål. Komiteen mener det er uheldig at det
er mangler ved 9 av 13 kontrollerte departementsområder hva gjelder
tilskuddsordninger.
Komiteen viser til at mange borgere
har ulike pensjons- og velferdsordninger som sin hovedinntektskilde
til nødvendig livsopphold. Komiteen mener det er
viktig med god tverrsektoriell samhandling mellom ulike offentlige
aktører for å sikre at borgerne mottar de ytelser de har krav på,
og at disse mottas til rett tid. Komiteen merker
seg at det er rapportert om svak måloppnåelse i forhold til saksbehandlingstid
og at feilprosenten i pensjons- og ytelsesforvaltningen er uakseptabelt
høy. Komiteen mener regjeringen bør gjennomføre nødvendige
tiltak for å sikre forsvarlig saksbehandling i ytelsesforvaltningen og
samtidig fokusere på forbedret samhandling mellom de ulike ytelsesaktørene.
Samlet utgiftsbevilgning til Statsministerens kontor
i 2010 utgjorde 311 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2010 utgjorde
8 mill. kroner. Statsministerens kontor har ansvar for en virksomhet.
Riksrevisjonen har avgitt ett revisjonsbrev
uten merknad. Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til
Statsministerens kontors forvaltning og gjennomføring av budsjettet
for 2010.
Komiteen viser til
at Statsministerens kontor i tillegg til egen virksomhet har ansvar
for Regjeringsadvokaten. Videre viser komiteen til
at regnskapet for 2010 viser et forbruk på 297 millioner kroner
og inntekter på 14 millioner kroner. Det er overført 13 millioner
kroner til budsjettet for 2011.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
rapport som konstaterer at det er avgitt avsluttende revisjonsbrev
uten merknad, samt at det ikke foreligger vesentlige merknader til
styring, måloppnåelse eller resultatrapportering for Statsministerens
kontor. Det er heller ikke avdekket vesentlige feil eller mangler
i regnskapene for Statsministerens kontor.
Komiteen har ikke ytterligere
merknader.
Samlet utgiftsbevilgning til Arbeidsdepartementet
i 2010 utgjorde 318 134 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2010
utgjorde 7 839 mill. kroner. Departementet har ansvaret for ni virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt sju revisjonsbrev
uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til arbeids- og velferdsetaten
og Pensjonstrygden for sjømenn (PTS).
Riksrevisjonen oppfatter at departementet vurderer
det slik at PTS er et ordinært forvaltningsorgan, men finner det
kritikkverdig at departementet ikke tidligere har avklart virksomhetens
tilknytningsform. Det er alvorlig at departementets manglende avklaring
har medført at virksomhetens regnskap er holdt utenfor statsregnskapet.
Så lenge en søknad om fritak fra gjeldende regelverk
ikke er sendt og innvilget, forventer Riksrevisjonen at departementet
snarest sikrer at virksomheten kan følge bevilgningsreglementet og
økonomi-regelverket samt rapportere til statsregnskapet.
Riksrevisjonen konstaterer at Arbeidsdepartementet
fortsatt har store utfordringer i styringen av arbeids- og velferdsetaten.
Riksrevisjonen har i flere år pekt på gjennomgående svakheter i
pensjons- og ytelsesforvaltningen, både før og etter etableringen
av arbeids- og velferdsetaten i 2006. Departementet erkjenner at
det ved etableringen av etaten ikke hadde tilstrekkelige kunnskaper
om omfanget av utfordringene. Etaten arbeider målrettet med forbedringstiltak
og har oppnådd økt kunnskap om situasjonen. Riksrevisjonen vil imidlertid
peke på at det fortsatt ikke er oppnådd fullstendig oversikt over
utfordringene med kvalitet i pensjons- og ytelsesforvaltningen.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke
kan vise til bedre framdrift i arbeidet med å utvikle et helhetlig
kvalitetssystem i arbeids- og velferdsetaten. Departementet har
siden 2009 lagt opp til et tett samarbeid mellom departementet og
Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utvikle et kvalitetssystem
og et kunnskapsgrunnlag for å stille objektive og målbare krav til
saksbehandlingskvalitet. Departementet opplyser at det har bedt
Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere behovet for justeringer
av timeplanen knyttet til kravet om innlemming av seks enkeltytelser
i kvalitetssystemet i 2011. Riksrevisjonen merker seg at departementet
fortsatt vil ha dette som et hovedområde i etatsstyringen i tiden som
kommer, og understreker viktigheten av at arbeidet blir prioritert.
Riksrevisjonen er kritisk til at arbeidet med
å sikre en langsiktig og integrert ikt- løsning for store deler
av arbeids- og velferdsforvaltningen tar lang tid. Regjeringen så
det som viktig at det tidlig i reformarbeidet skulle utvikles arbeidsmetoder
og ikt-løsninger som understøtter helhetlige arbeidsprosesser. Riksrevisjonen
merker seg at det i august 2011 er besluttet å starte et moderniseringsprogram
for ikt. Departementet viser til at ikt-moderniseringen er komplisert
og at arbeidet vil være av langsiktig karakter der forbedringer
oppnås gradvis. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil derfor bli
bedt om å gjennomføre et forprosjekt for totalprogrammet med varighet
på seks år fordelt på tre faser. Forprosjektet for første fase skal
gjennomføres i løpet av 2011 med sikte på prosjektstart tidligst mulig
i 2012. Oppfølging av arbeidet med nye ikt-løsninger skal fortsatt
være blant hovedprioriteringene i departementets styring av arbeids- og
velferdsetaten. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at arbeidet
med å sikre nødvendige rammebetingelser for oppgaveløsingen i etaten
har høy prioritet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt
er betydelige kompetanseutfordringer i arbeids- og velferdsetaten,
og er kritisk til departementets håndtering av denne utfordringen
i etatsstyringen. Stortinget har fastslått at det er av stor betydning
at den reorganiserte arbeids- og velferdsforvaltningen har den nødvendige
kompetansen for å kunne nå fastsatte mål. Riksrevisjonen har tidligere
pekt på behovet for strategiske grep når det gjelder kompetanseutvikling.
Riksrevisjonen er kjent med at det er gjennomført kompetansetiltak
på mange nivåer i etaten, men konstaterer at dette ikke har vært tilstrekkelig
for å få kvaliteten i pensjons- og ytelsesforvaltningen opp på et
akseptabelt nivå. Riksrevisjonen merker seg at Arbeids- og velferdsdirektoratet
nå arbeider med en helhetlig kompetansestrategi som etter planen
skal ferdigstilles i løpet av første halvår 2012, og understreker
viktigheten av at departementet følger opp dette arbeidet.
Riksrevisjonen er sterkt kritisk til at det
til tross for uttalt oppmerksomhet fra departementet siden 2005
ikke er oppnådd vesentlige forbedringer på utenlandsområdet. Departementets styring
gjennom oppfølging av handlingsplaner, og tiltakene som er gjennomført
i arbeids- og velferdsetaten, har ikke hatt tilstrekkelig effekt.
Riksrevisjonen ser alvorlig på det store omfanget
av saksbehandlingsfeil i saker med utenlandstilsnitt. Arbeids- og
velferdsdirektoratet har de siste årene erkjent de fundamentale svakhetene
på området, og har synliggjort høy risiko i rapporteringen til departementet.
Etaten har forsøkt å møte utfordringene med ulike tiltak, men har
blant annet ikke hatt den nødvendige kompetansen på området.
Departementet viser til at etaten nå har redusert svartid
på telefon og kan vise til økt produksjon på enkelte saksfelter,
men erkjenner at etaten fortsatt har betydelige utfordringer på
grunn av at sakene med utenlandstilsnitt er spesielt krevende. Riksrevisjonen
merker seg at departementet vil gjennomføre en bred gjennomgang
av utenlandsområdet, herunder en vurdering av kvalitet i saksbehandlingen,
organisering, regelverk, kompetanse og kontrollmekanismer.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at departementet
også bidrar til tilpasning av norsk lovverk til økende internasjonalisering,
og til å sikre nødvendig tverrsektoriell koordinering av aktiviteter
og arbeidsprosesser mellom arbeids- og velferdsetaten, skatteetaten
og Utlendingsdirektoratet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at PTS har
utelatt en vesentlig gjeldspost i sitt regnskap. Riksrevisjonen
konstaterer at departementet vil sørge for at balanseoppstillingen
i regnskapet til PTS for 2011 er fullstendig.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at PTS ikke har etablert
tilfredsstillende ikt-sikkerhet. Svakhetene kan medføre at dokumentasjon
knyttet til beregninger og utbetalinger av pensjoner ikke blir behandlet
på en betryggende måte. Riksrevisjonen merker seg at departementet
vil prioritere ikt-prosjektet i PTS høyt, for å sikre at ny ikt-plattform
med en kvalitet som styrker virksomhetens internkontroll er på plass
i 2013.
Samlede pensjonsutgifter i statsbudsjettet for 2010
utgjør i overkant av 175 mrd. kroner. Etatens regnskap skal gi et
korrekt uttrykk for folketrygdens utgifter til pensjoner. Om lag
en million innbyggere har pensjonsutbetalinger som hovedinntekt,
og det er viktig for publikums tillit til etaten at alle pensjonister
får korrekt pensjon til rett tid.
I 2009 påviste Riksrevisjonen at gjennomgående svikt
i rutiner og systemer resulterte i feil i utbetalte pensjoner. Mangelfullt
datagrunnlag i eldre pensjonssaker som ble konvertert til det nye saksbehandlingssystemet
i 2009, førte til at det oppsto mange feil. Arbeids- og velferdsetaten iverksatte
forbedringstiltak. Revisjonsresultatene i 2010 viser at saksbehandlingssystemet Pesys
nå beregner pensjoner mer pålitelig, men at feil fortsatt oppstår
på grunn av svikt i rutiner og i saksbehandlingen. Feilandelen er
uakseptabelt høy på områder hvor saksbehandlingen er kompleks. Etaten
har store utfordringer med å øke kvaliteten i saksbehandlingen av
pensjoner samtidig med at løpende produksjon opprettholdes, og uttaler
at arbeidet med forbedringer viser seg å være mer komplisert enn
først antatt.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt
er tvil om et betydelig antall pensjonister får beregnet og utbetalt
korrekt pensjon, og merker seg at gjennomgangen av sakene som ble
identifisert som mulige feilsaker i 2009 nå gis prioritet. I de tilfeller
utbetalt pensjon etter etatens gjennomgang viser seg å være feil,
er dette alvorlig for den enkelte pensjonist. Riksrevisjonen understreker
derfor at arbeids- og velferdsetaten nå må sikre at pensjonistene
mottar riktig pensjon til rett tid.
Etaten har fortsatt et stort etterslep i behandling og
korrigering av kjente avvik. I tillegg til negative konsekvenser
for pensjonistene som er berørt, fører etterslepet også til at potensielle krav
om tilbakebetaling av feilutbetalte beløp er i ferd med å bli foreldet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at etterslep i saksbehandlingen av kjente
avvik i pensjonssaker både får konsekvenser for den enkelte pensjonist
og for staten.
Folketrygdens rentebestemmelser er endret slik at
brukere etter gitte forutsetninger har krav på renter ved etterbetaling
etter 31. desember 2008. Riksrevisjonen er kritisk til at det ikke
gjennomføres renteberegninger som forutsatt, og merker seg at departementet
vil be om redegjørelse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet knyttet
til iverksettelsen av denne bestemmelsen.
Riksrevisjonen er kritisk til at etaten, to
år etter at nytt pensjonssystem ble tatt i bruk, fortsatt ikke har
pålitelige styringsdata med hensyn til krav til saksbehandlingstid
for pensjoner. Etaten har heller ikke noe egnet produksjonsstyringssystem
for pensjonsområdet. Mangel på god styringsinformasjon og hensiktsmessige
styringssystemer skaper etter Riksrevisjonens vurdering utfordringer
for målrettet styring på pensjonsområdet.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at planlagte
forbedringstiltak på pensjonsområdet gis prioritet.
Riksrevisjonen konstaterer at etaten i 2010
fremdeles har vesentlige utfordringer med kvaliteten i forvaltningen
av ytelser i fylkeslinjen, og etterlevelsen av etatens internkontrollrutiner.
Omfanget av feil i utbetalinger er betydelig og overstiger et akseptabelt
nivå.
Riksrevisjonen har i 2010 kontrollert sykepenger,
overgangsstønad til enslige forsørgere og barnebidragssaker. Revisjonen
viser at det er feil i 7,5 prosent av de kontrollerte sakene på sykepengeområdet,
og at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder kvalitet
i saksbehandling og omfanget av feilutbetalte sykepenger. For overgangsstønad
til enslige forsørgere er det påvist feil utbetaling i 21 prosent
av de kontrollerte sakene mens det er usikkerhet om barnebidrag
er korrekt beregnet i 42 prosent av de kontrollerte sakene.
Etter innføringen av nøkkelkontroller på utvalgte
ytelser i 2009, har etaten lagt ned et betydelig arbeid for å nå
et forbedret kontrollnivå. Det konstateres imidlertid at kontrollene
hittil ikke har hatt tilstrekkelig effekt.
Riksrevisjonen merker seg at Arbeids- og velferdsdirektoratet
mener det er vanskelig å innføre og sikre god etterlevelse av nye
internkontrollrutiner når etaten samtidig fokuserer på løpende produksjon
og saksbehandlingstider. Direktoratet viser til at ressursrammene
gjør det vanskelig å gjennomføre omfattende forbedringstiltak. Svakheter
i tilgjengelig ikt-støtte bidrar også til krevende rammebetingelser.
Etaten er ifølge direktoratet i en krevende økonomisk situasjon og
må foreta vanskelige prioriteringer for å sikre best mulig samlet
måloppnåelse i tiden framover.
Riksrevisjonen er kritisk til at kvaliteten
i ytelsesforvaltningen etter mange års merknader fortsatt fører
til betydelige feil i utbetalinger. Etaten og Arbeidsdepartementet
har nå bedre oversikt over de faktiske forhold, men Riksrevisjonen
er kritisk til at det ikke er klart hvilket tidsperspektiv departementet
legger til grunn for å oppnå nødvendige kvalitetsforbedringer.
Riksrevisjonen har over tid tatt opp vesentlige utfordringer
med kvalitet i forvaltningen av utenlandssaker. Økt bevegelse over
landegrensene fører til at antall slike saker i arbeids- og velferdsetaten
øker. Det økende saksvolumet har betydning for oppgaveløsningen
i etaten. Revisjonsresultatene for 2010 bekrefter at etaten fortsatt
har vesentlige utfordringer i behandlingen av utenlandssaker. Utfordringene
gjelder både svakheter i saksbehandlings- og styringsverktøy.
Revisjonen viser feil i mer enn halvparten av
de kontrollerte uførepensjonssakene, og at om lag 40 prosent av
alderspensjoner med utenlandstilsnitt er feilutbetalinger. Riksrevisjonen
ser svært alvorlig på at etaten ikke har utviklet og etablert nødvendige
retningslinjer og rutiner på området. Behandlingen av utenlandssaker
er basert på et svært spesialisert regelverk. Mangelfull systemstøtte
gjør det særlig viktig å ha etablert en god internkontroll basert
på rutiner. Revisjonsresultatene viser et stort omfang feil i utbetalte
ytelser, og mange av feilene som har oppstått kan knyttes til rutinesvikt.
Riksrevisjonen mener det er svært alvorlig at økende restanser og
lang saksbehandlingstid fører til at brukere i perioder ikke får
ytelser til livsopphold.
Etatens brukere er avhengig av god og riktig
informasjon for å forstå og kunne kontrollere at vedtak om, og beregning
av, utbetalt ytelse er korrekt. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) § 25 stiller krav om at forvaltningsorganet
i begrunnelsen for et vedtak skal sette brukeren i stand til å forstå
vedtaket. Riksrevisjonen ser alvorlig på at manglende, feilaktig
og ulogisk informasjon i et stort omfang er kommunisert skriftlig
til brukere på utenlandsområdet.
Riksrevisjonen understreker betydningen av at de
forbedringstiltak som iverksettes gjennomføres på en slik måte at
de får nødvendig effekt.
Riksrevisjonen bekrefter at arbeids- og velferdsetatens
regnskap for 2010 er uten vesentlige feil og mangler, selv om det
fremdeles er usikkerhet knyttet til kvaliteten på underliggende
transaksjoner til regnskapet. Der er i en helhetsvurdering lagt
vekt på et bedre regnskapsavlegg og en forbedret totalavstemming
av etatens samlede regnskap.
Arbeids- og velferdsetaten forvalter over 300 mrd.
kroner, en tredel av statsbudsjettets utgiftsside. Store deler av
etatens regnskap gjenspeiler vedtakene i ytelsesforvaltningen og
på pensjonsområdet, og det er viktig at etatens regnskap gir et
riktig bilde av folketrygdens utgifter. Riksrevisjonen understreker
viktigheten av at arbeidet med videreutvikling av etatens regnskaps-
og økonomiforvaltning blir videreført.
Det er rapportert særskilt om Arbeidsdepartementets
styring av Pensjonstrygden for sjømenn og arbeids- og velferdsetatens
forvaltning av utenlandsområdet i dette dokumentet.
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Statens pensjonskasse
Nav
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Arbeidsdepartementet og
dets underliggende virksomheter. Komiteen har merket seg
at det er avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten merknader og
to avsluttende revisjonsbrev med merknader til arbeids- og velferdsetaten
og Pensjonstrygden for sjømenn.
Komiteen vil innledningsvis vise
til Innst. 104 S (2009–2010), jf. Dokument 1 (2009–2010) og til
Innst. 138 S (2010–2011), jf. Dokument 1 (2010–2011). Komiteen vil
videre vise til åpen kontrollhøring om arbeids- og velferdsetaten (Nav)
15. januar 2010.
Komiteen registrerer at arbeids-
og velferds-etaten årlig forvalter rundt 320 mrd kroner, om lag
en tredjedel av statsbudsjettet. Komiteen vil understreke
at etaten er et viktig virkemiddel for å realisere målet om flere
i arbeid og aktivitet og færre på stønad.
Komiteen har merket seg at departementet
i sitt svarbrev til Riksrevisjonen vektlegger at gjennomføringen
av Nav-reformen har vært utfordrende, og at det siden 2006 er etablert
til sammen 457 Nav-kontorer. Komiteen registrerer
videre at det parallelt med omorganiseringen også har skjedd store
endringer i mange av tjenestene og ytelsene til Nav. Komiteen har
merket seg at disse endringene etter departementets vurdering er
blitt iverksatt på en tilfredsstillende måte.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen konstaterer
at departementet fortsatt har store utfordringer i styringen av
Nav. Riksrevisjonen er også kritisk til at departementet ikke kan
vise til bedre framdrift i arbeidet med å utvikle et helhetlig kvalitetssystem
i arbeids- og velferdsetaten. Komiteen vil understreke
viktigheten av et kvalitetssystem og et kunnskapsgrunnlag for å stille
objektive og målbare krav til saksbehandlingskvalitet, og forutsetter
at dette blir prioritert.
Komiteen vil videre understreke
at det er helt nødvendig å sikre en fungerende og integrert IKT-løsning
for Nav og har merket seg at det i august 2011 ble besluttet å starte
et moderniseringsprogram for IKT. Komiteen vil videre
understreke at moderniseringen må ha tilfredsstillende internkontroll.
Komiteen registrerer at det fortsatt
er store utfordringer når det gjelder styring av utenlandsområdet. Komiteen vil
vise til at det er iverksatt styringstiltak gjennom Handlingsplan
– innretning av utenlandsområdet i Nav. Komiteen konstaterer
at Riksrevisjonen viser til at det likevel ikke er oppnådd tilstrekkelige
forbedringer. Komiteen mener at det er helt nødvendig
at dette arbeidet skjerpes, blant annet fordi manglende kontroll
med betalingen til utlandet kan undergrave tilliten til etaten og
både føre til misbruk og til at brukerne ikke får rett ytelse til rett
tid.
Komiteen sier seg fornøyd med
at det ikke er vesentlige merknader til Arbeids- og velferdsetatens
regnskap for 2010 og at NAV er på rett vei, selv om det fortsatt
gjenstår både store oppgaver og utfordringer.
Samlet utgiftsbevilgning til Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet i 2010 utgjorde 45 065 mill kroner. Inntektsbevilgningen
i 2010 utgjorde 1 479 mill. kroner. Departementet har ansvaret for
ni virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Barne-,
ungdoms- og familie-etaten (Bufetat).
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
har feilbudsjettert tilskudd på 31 mill. kroner til Atferdssenteret.
Budsjetteringen er i strid med bevilgningsreglementets krav og har
medført feil i Bufetats regnskap. Riksrevisjonen har merket seg
at departementet vil endre praksis i forbindelse med budsjettet
for 2012.
Riksrevisjonen er kritisk til at det er usikkerhet om
barnebidrag er korrekt beregnet i 42 prosent av de kontrollerte
sakene, og at saksbehandlingstiden for fastsettelse av barnebidrag
og bidragsforskudd er dobbelt så lang som normtidskravet på to måneder.
Etter Riksrevisjonens vurdering er situasjonen alvorlig fordi barnebidraget
i mange tilfeller er nødvendig for barnets underhold.
Det er uheldig at Arbeids- og velferdsdirektoratet
ikke har prioritert å oppgradere bidragskalkulatoren som skulle
ha medvirket til korrekt kostnadsfordeling mellom foreldrene.
Riksrevisjonen merker seg at departementet ser svært
alvorlig på situasjonen, og vil følge opp problemene i dialog med
Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Riksrevisjonen er kritisk til at fylkesnemndene
i nærmere 90 prosent av sakene har en behandlingstid som overstiger
barnevernlovens mål om fire uker. Riksrevisjonen har siden 2008
hatt merknader til saksbehandlingstiden, og ser svært alvorlig på
at det ikke har vært forbedringer i perioden. I Innst. 138 S (2010–2011)
uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen at en finner det kritikkverdig
at saksbehandlingstiden i 88 prosent av sakene er på mer enn fire
uker.
Riksrevisjonen konstaterer at selv om departementet
har iverksatt tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, slik som
tilføring av ekstra ressurser, ressursutveksling og rutiner for
god saksstyring og omorganisering, har de forventede effektene uteblitt.
Departementet legger til grunn at omorganiseringen
i 2010 og økninger i budsjettet vil gi synlige resultater i 2011.
Riksrevisjonen er kritisk til at det har tatt så lang tid å oppnå
effekt av igangsatte tiltak, og understreker betydningen av aktiv oppfølging
fra departementets side.
Bufetat får revisjonsbrev med merknad knyttet til
følgende forhold:
Atferdssenteret mottok i 2010 en samlet bevilgning
på 50,7 mill. kroner fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir) og tre departementer. Bufdir utarbeider et felles oppdragsbrev
til Atferdssenteret.
Riksrevisjonen er kritisk til at Bufdir ikke
har etablert tilfredsstillende rutiner og internkontroll for forvaltningen
av tilskuddsmidlene. Dette har blant annet ført til brudd på økonomireglementet både
når det gjelder praksis for utbetalinger og tilbakebetalinger av
ubrukte bevilgninger, krav til utforming av søknad og manglende
sporbarhet gjennom hele forvaltningen av tilskuddsordningen.
Riksrevisjonen ser positivt på at departementet har
iverksatt flere tiltak for å rette opp svakhetene og møte kravene
i økonomiregelverket. Riksrevisjonen forventer at disse tiltakene vil
sikre god forvaltning av budsjettmidlene.
Riksrevisjonen er kritisk til at det er betydelig svikt
i innkjøpsprosessene i Bufetat. Til tross for utvikling av lokal
innkjøpspolitikk og innskjerping av interne rutiner gjennomføres
det innkjøp som er i strid med anskaffelsesregelverket. Det er etter
Riksrevisjonens vurdering uheldig at en stor, landsomfattende virksomhet
ikke i større grad greier å samordne og følge opp innkjøp nasjonalt
og regionalt.
Riksrevisjonen merker seg at departementet vil følge
opp Bufetats tiltak og effekten av disse i styringsdialogen med
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Region nord gjennom
flere år har hatt utfordringer med å sikre god kvalitet i regnskapet
og etterleve krav og føringer når det gjelder drift av barnevernsinstitusjoner
og tiltak. Riksrevisjonen merker seg at direktoratet vil følge opp
disse utfordringene. Riksrevisjonen forutsetter at departementets styring
tar i betraktning de risikomomenter som har framkommet i revisjonen
av Region nord.
MultifunC er et spesialtilpasset tilbud til
ungdom med store atferdsvansker. Tiltaket krever store ressurser
og er kostbart. Riksrevisjonen finner det derfor kritikkverdig at
kapasitetsutnyttelsen i MultifunC i flere år har vært lav. I 2010 er
kapasitetsutnyttelsen på 52 prosent, vesentlig under resultatkravet
på 92 prosent.
Riksrevisjonen konstaterer at Bufdirs tiltak
foreløpig ikke har hatt synlig effekt. Riksrevisjonen forutsetter
at departementet vil følge opp utviklingen for å sikre at flere
ungdommer i særlige utsatte grupper får et kvalitativt godt tilbud, og
at ressursene utnyttes på en effektiv måte.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
avsluttet:
Innføring av varslingsrutiner
i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og underliggende
virksomheter
Mangelfull oppfølging fra det kommunale
barnevernet når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere mellom
15 og 18 år
Følgende forhold vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet og dets underliggende virksomheter. Komiteen har
merket seg at det er avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknader
og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader til barne-, ungdoms-
og familieetaten. Komiteen viser til at rapporten
tar opp en rekke forhold av alvorlig karakter. Noen vesentlige problemstillinger
synes også å være gjengangere.
Komiteen viser til feil i budsjettering
og regnskapsføring av utgifter til Atferdssenteret. Riksrevisjonen
er kritisk til at departementet har feilbudsjettert tilskudd på
31 mill. kroner til Atferdssenteret. Budsjetteringen er i strid
med bevilgningsreglementets krav og har medført feil i Bufetats
regnskap. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil endre
praksis i forbindelse med budsjettet for 2012.
Komiteen merker seg
at det fortsatt er utfordringer i fastsettelse av barnebidrag. Riksrevisjonen
er kritisk til at det er usikkerhet om barnebidraget er korrekt
beregnet i 42 prosent av de kontrollerte sakene, og at saksbehandlingstiden
for fastsettelse av barnebidrag og bidragsforskudd er dobbelt så
lang som normtidskravet på to måneder. Etter Riksrevisjonens vurdering er
situasjonen alvorlig fordi barnebidraget i mange tilfeller er nødvendig
for barnets underhold. Komiteen deler dette syn,
og forutsetter at dette prioriteres. Komiteen deler
også Riksrevisjonens syn med hensyn til at det er uheldig at Arbeids-
og velferdsdirektoratet ikke har prioritert å oppgradere bidragskalkulatoren
som skulle ha medvirket til korrekt kostnadsfordeling mellom foreldrene.
Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svar til Riksrevisjonen, gjengitt i Dokument 1 (2011–2012),
og i brev til komiteen gir uttrykk for at departementet ser svært
alvorlig på utfordringene og vil følge opp problemene i dialog med
Arbeids- og velferdsdirektoratet. Komiteen ser alvorlig
på forholdene og ber om at man senest i forbindelse med fremleggingen
av statsbudsjettet for 2013 rapporterer om status for arbeidet.
Komiteen merker seg
at lang saksbehandlingstid i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
også ser ut til å være et tilbakevendende tema. Fylkesnemndene har
i nærmere 90 prosent av sakene en behandlingstid som overstiger
barnevernlovens mål om fire uker. Riksrevisjonen har siden 2008
hatt merknader til saksbehandlingstiden, og ser svært alvorlig på
at det ikke har vært forbedringer i perioden. I Innst. 138 S (2010–2011),
jf. Dokument 1 (2010–2011) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen
at man finner det kritikkverdig at saksbehandlingstiden i 88 prosent
av sakene er på mer enn fire uker. Selv om departementet har iverksatt
tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, slik som tilføring av
ekstra ressurser, ressursutveksling og rutiner for god saksstyring
og omorganisering, har de forventede effektene uteblitt. Komiteen mener
departementet må forsterke innsatsen og ha en aktiv oppfølging på
feltet.
Komiteen merker seg
at barne-, ungdoms- og familieetaten får vesentlige merknader til
sitt regnskap.
Atferdssenteret mottok i 2010 en samlet bevilgning
på 50,7 mill. kroner fra Bufdir og tre departementer. Bufdir utarbeider
et felles oppdragsbrev til Atferdssenteret. Riksrevisjonen er kritisk
til at Bufdir ikke har etablert tilfredsstillende rutiner og internkontroll
for forvaltningen av tilskuddsmidlene. Dette har blant annet ført
til brudd på økonomireglementet når det gjelder praksis for utbetalinger
og tilbakebetalinger av ubrukte bevilgninger, krav til utforming
av søknad og manglende sporbarhet gjennom hele forvaltningen av
tilskuddsordningen. Det er positivt at departementet har iverksatt
flere tiltak for å rette opp svakhetene og møte kravene i økonomiregelverket. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen forventer at disse tiltakene vil sikre god
forvaltning av budsjettmidlene.
Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen er
kritisk til at det er betydelig svikt i innkjøpsprosessene i Bufetat.
Til tross for utvikling av lokal innkjøpspolitikk og innskjerping
av interne rutiner, gjennomføres det innkjøp som er i strid med
anskaffelsesregelverket. Det er uheldig at en stor, landsomfattende
virksomhet ikke i større grad greier å samordne og følge opp innkjøp
nasjonalt og regionalt. Komiteen merker seg at departementet
vil følge opp Bufetats tiltak og effekten av disse i styringsdialogen
med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Komiteen viser også til at MultifunC
er en gjenganger i rapportene. Dette er et spesialtilpasset tilbud
til ungdom med store atferdsvansker. Tiltaket krever store ressurser
og er kostbart. Komiteen sier seg enig med Riksrevisjonen
i at det er kritikkverdig at kapasitetsutnyttelsen i MultifunC i
flere år har vært lav. I 2010 var kapasitetsutnyttelsen på 52 prosent,
vesentlig under resultatkravet på 92 prosent.
Når det gjelder tidligere rapporterte
forhold, er komiteen positiv til at Riksrevisjonen
vil følge opp svakheter i fylkesmennenes tilsyn av tjenestekvalitet
for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og svakheter i forvaltning
av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Komiteen er
også positiv til at Riksrevisjonen holder på med en forvaltningsrevisjon
om det kommunale barnevernet.
Samlet utgiftsbevilgning til Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2010 utgjorde 7 831 mill kroner. Inntektsbevilgningen
i 2010 utgjorde 1 282 mill kroner. Departementet har ansvaret for
42 virksomheter, fire fond og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt 42 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til Departementenes servicesenter
og Opplysningsvesenets fond.
Statlige virksomheter ble pålagt å innføre risiko-styring
i 2003. Revisjonen av fylkesmannsembetenes regnskaper for 2010 viser
at flere embeter ikke har etablert risikostyring som en integrert
del av mål- og resultatstyringen. Konsekvensen av manglende risikostyring
kan være økt risiko for redusert måloppnåelse i forhold til Stortingets
forutsetninger og lite effektiv bruk av statlige midler, samt brudd
på lover og regler.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
viser til at det har et særlig ansvar for blant annet å påse at
fylkesmannsembetene etablerer et system for risikostyring, og for
at bestemmelsene i økonomireglementet blir fulgt. Departementet
har videre ansvar for å følge opp risikostyring av felles virksomhetskritiske
faktorer, men det er fagdepartementenes ansvar å følge opp innenfor
sine respektive fagområder. I tildelingsbrevet for 2011 har departementet
stilt krav om at fylkesmannsembetene jevnlig foretar risiko- og
sårbarhetsanalyser, og at de avgir konkret rapportering av risikostyringen.
Departementet opplyser at risikostyring er tatt opp i ledersamtaler
i 2011. Hvis dette ikke følges opp på en tilfredsstillende måte
vil departementet iverksette ytterligere tiltak. Hvert år siden
2005 har Riksrevisjonen i den årlige rapporteringen til Stortinget
påpekt svakheter ved styringen av fylkesmannsembetene. Kontroll-
og konstitusjonskomiteen har uttalt at den har merket seg svakhetene
som Riksrevisjonen har påpekt.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at For-nyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet ennå ikke har sikret at alle
fylkesmannsembetene har etablert risikostyring som en integrert del
av mål- og resultatstyringen. Riksrevisjonen forutsetter at departementet
følger opp de tiltak som er skissert, og at det sikrer at innføring
av risikostyring blir prioritert ved alle fylkesmannsembeter.
Departementenes servicesenter (DSS) har foretatt
innkjøp av varer og tjenester som overstiger kr 500 000 per leverandør
uten at det er gjennomført konkurranse, og for flere av disse anskaffelsene
foreligger heller ikke skriftlig avtale. Riksrevisjonen har merket
seg at DSS har iverksatt tiltak for å få bedre kontroll med anskaffelsene
og sikre bedre kontraktsforvaltning. Riksrevisjonen har videre merket
seg at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet påpeker
viktigheten av god intern kontroll, og at organisatoriske tiltak
for å styrke den interne kontrollfunksjon vil bli vurdert i samråd
med DSS.
Riksrevisjonen er kritisk til at DSS ikke overholder
anskaffelsesregelverket, og forutsetter at For-nyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet påser at etablerte tiltak får ønsket effekt.
DSS er et administrativt serviceorgan som leverer
tjenester til departementene og Statsministerens kontor, blant annet
all ikt-drift i 13 departementer. DSS har for 2010 fortsatt vesentlige
mangler på informasjonssikkerhetsområdet, til tross for påpekninger
fra Riksrevisjonen i Dokument 1 (2010–2011). Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet har også konkludert med at det i 2010 ikke
er skjedd vesentlige forbedringer av informasjonssikkerheten i DSS. Departementet
har imidlertid ikke besvart Riksrevisjonens spørsmål om hvordan
nasjonale sikkerhetsinteresser er ivaretatt inntil DSS får på plass
tilfredsstillende sikkerhet.
Riksrevisjonen har merket seg at DSS i 2010
har planlagt hvordan påviste svakheter skal utbedres, og at Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet har stilt krav til DSS om
å utbedre alle påviste forhold i løpet av 2011. Riksrevisjonen har
registrert at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har sett behov for å styrke egen kompetanse på ikt-området, og at
departementet har engasjert et eksternt konsulentfirma for å bistå
i oppfølgingen av DSS.
Riksrevisjonen er sterkt kritisk til at DSS
fortsatt har vesentlige mangler på informasjonssikkerhetsområdet,
og forutsetter at alle påviste svakheter blir utbedret. Videre ser
Riksrevisjonen alvorlig på at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
ikke har sikret at infrastrukturen som departementene benytter har tilfredsstillende
sikkerhet, og understreker departementets ansvar.
Opplysningsvesenets fond (Ovf) forvalter fast eiendom
og finanskapital som skal komme Den norske kirke til gode. Eiendomsforvaltning
skjer blant annet gjennom datterselskaper.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
satte for 2009 krav til Ovf om å etablere et gjennomgående system
for risikostyring. Revisjonen har vist at Ovf fortsatt ikke har
etablert et helhetlig system for risikostyring som tar hensyn til
kompleksiteten og totalaktiviteten i Ovf og datterselskapene. Dette
har blant annet medført at kapitalintensive prosjekter er blitt
godkjent uten at det er foretatt vurdering av Ovfs totale risikoeksponering
og økonomiske bæreevne. Manglende risikostyring er også tatt opp
tidligere, og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har opplyst at et gjennomgående system for risikostyring nå er under utarbeidelse.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Ovf fortsatt ikke
har etablert et helhetlig system for risikostyring og forutsetter
at arbeidet gis nødvendig prioritet.
Ved utgangen av 2010 hadde Ovf 16 datterselskaper.
Investeringsaktiviteten i datterselskapene er økende, uten at det
er gitt nødvendige retningslinjer. Dette medfører at styring av
datterselskapene framstår som uklar, spesielt knyttet til ansvarsforhold,
roller, kontroll og oppfølging. Manglende føringer for styring og oppfølging
av datterselskapene er tatt opp tidligere, og kontroll- og konstitusjonskomiteen
merket seg at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
ville gjennomgå og vurdere Ovfs rammeverk og overordende instruksverk.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har opplyst at det pågår en gjennomgang av Ovfs instruksverk, rammebetingelser
og organisering, hvor også styring og kontroll av datterselskaper
inngår. Departementet har opplyst at dette arbeidet vil ta noe tid,
og at det derfor vil ha en særskilt gjennomgang av instruksbestemmelser
knyttet til roller og ansvar. Denne gjennomgangen vil blant annet
omfatte forholdet mellom departementet og styret i Ovf, regulering av
datterselskaper og retningslinjer for aktiviteten i datterselskapene.
Riksrevisjonen har merket seg at Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet skal gjennomgå Ovfs rammebetingelser.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Ovf, i påvente av denne
gjennomgangen, ikke har etablert prinsipper, policyer og interne
retningslinjer knyttet til aktiviteten i datterselskaper.
Riksrevisjonen registrerer at styret etter departementets
oppfatning er ansvarlig for risikostyring og fastsettelse av instruksverk
i Ovf og datterselskaper. Riksrevisjonen er enig i at Ovf har et selvstendig
ansvar, men påpeker at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har et overordnet ansvar for styring og oppfølging av underliggende
virksomheter.
Riksrevisjonen er kritisk til at Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet, gjennom styringen av Ovf,
ikke har påsett at et helhetlig system for risikostyring er etablert
og at nødvendige retningslinjer for aktiviteten i datterselskapene
foreligger. Riksrevisjonen finner det videre kritikkverdig at departementets
varslede gjennomgang av rammeverket fortsatt ikke er ferdigstilt.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp at Ovf implementerer
et helhetlig system for risikostyring og sikrer at føringer knyttet til
styring og oppfølging av datterselskapene blir avklart.
Ovf drifter dataløsninger for egen organisasjon, og
er pålagt ansvar for driften av dataløsninger til sentrale og regionale
kirkelige organer. På ikt-området er Ovf avhengig av eksterne konsulenter,
og det foreligger avtaler om kjøp av konsulenttjenester. Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at Ovf ikke etterlever anskaffelsesregelverket
ved kjøp av konsulenttjenester. Mangler på dette området er også
tatt opp tidligere, og kontroll- og konstitusjonskomiteen har forutsatt
at departementet følger opp etterlevelsen av regelverket i Ovf.
I 2009 ble det avklart at Ovf er omfattet av anskaffelsesregelverket,
og Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet ikke har sett
grunn til å etterprøve om Ovf faktisk forholder seg korrekt på dette
området.
Riksrevisjonen er videre kritisk til at Ovf
ikke har etablert et tilfredsstillende styringssystem for ikt og
at det er svakheter i sikkerheten til det nettverket som Ovf drifter.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil ha en nær oppfølging av
Ovf på ikt-området, og at det skal foretas en helhetlig gjennomgang.
Riksrevisjonen forutsetter at de tiltak som iverksettes fører til
bedre forvaltning av ikt i Ovf, og understreker departementets ansvar
for å påse at tiltakene gir ønsket effekt.
Mangler ved internkontrollen i Ovf er tatt opp
i Dokument 1 flere ganger tidligere. Riksrevisjonen ser alvorlig
på at Ovf fortsatt har svakheter knyttet til internkontroll og dokumentasjon
av regnskapsopplysninger, til tross for at tiltak er iverksatt.
Riksrevisjonen har merket seg at Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet nå vil påse at tiltak for å bedre internkontrollen
får nødvendig prioritet.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at
internkontrollen innrettes slik at feil og svakheter korrigeres.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at For-nyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet gjennom styringen av Ovf ikke har påsett at
internkontrollen er tilfredsstillende, og forutsetter at departementet
følger opp at nødvendige tiltak blir iverksatt.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Departementets samordnings-
og sektoransvar for informasjonssikkerhet
Manglende måloppnåelse for offentlig elektronisk
postjournal
Retningslinjer for finansforvaltningen
og oppfølging av datterselskaper i Ovf
Informasjonssikkerhet i DSS
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet og dets underliggende virksomheter. Komiteen har
merket seg at det er avgitt 42 avsluttende revisjonsbrev uten merknad
og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til Departementenes
servicesenter og Opplysningsvesenets fond.
Komiteen viser til
at statlige virksomheter ble pålagt å innføre risikostyring i 2003.
Revisjonen av fylkesmannsembetenes regnskaper for 2010 viser at
flere embeter ikke har etablert risikostyring som en integrert del
av mål- og resultatstyringen. Konsekvensen av manglende risikostyring
kan være økt fare for redusert måloppnåelse i forhold til Stortingets
forutsetninger og lite effektiv bruk av statlige midler, samt brudd
på lover og regler.
Komiteen påpeker at Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet har et særlig ansvar for
blant annet å påse at fylkesmannsembetene etablerer et system for
risikostyring, og for at bestemmelsene i økonomireglementet blir
fulgt. Departementet har videre ansvar for å følge opp risikostyring
av felles virksomhetskritiske faktorer, men det er fagdepartementenes
ansvar å følge opp innenfor sine respektive fagområder. I tildelingsbrevet
for 2011 har departementet stilt krav om at fylkesmannsembetene
jevnlig foretar risiko- og sårbarhetsanalyser, og at de avgir konkret
rapportering av risikostyringen. Departementet opplyser at risikostyring
er tatt opp i ledersamtaler i 2011. Hvis dette ikke følges opp på
en tilfredsstillende måte vil departementet iverksette ytterligere
tiltak. Hvert år siden 2005 har Riksrevisjonen i den årlige rapporteringen
til Stortinget påpekt svakheter ved styringen av fylkesmannsembetene.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har uttalt at den har merket
seg svakhetene som Riksrevisjonen har påpekt.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at For-nyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet ennå ikke har sikret at alle
fylkesmannsembetene har etablert risikostyring som en integrert del
av mål- og resultatstyringen. Komiteen deler dette
syn og forutsetter at departementet følger opp de tiltak som er
skissert, og at det sikrer at innføring av risikostyring blir prioritert ved
alle fylkesmannsembeter.
Komiteen har merket
seg at det i Dokument 1 rapporteres at Departementenes servicesenter (DSS)
har foretatt innkjøp av varer og tjenester som overstiger kr 500 000
per leverandør uten at det er gjennomført konkurranse, og at det
for flere av disse anskaffelsene heller ikke foreligger skriftlig
avtale. Riksrevisjonen har merket seg at DSS har iverksatt tiltak
for å få bedre kontroll med anskaffelsene og sikre bedre kontraktsforvaltning.
Riksrevisjonen har videre merket seg at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet påpeker viktigheten av god intern kontroll,
og at organisatoriske tiltak for å styrke den interne kontrollfunksjon
vil bli vurdert i samråd med DSS. Komiteen ber om
at det påses at etablerte tiltak får ønsket effekt.
Komiteen viser til at DSS er
et administrativt serviceorgan som leverer tjenester til departementene
og til Statsministerens kontor, blant annet all ikt-drift i 13 departementer.
DSS har for 2010 fortsatt vesentlige mangler på informasjonssikkerhetsområdet,
til tross for påpekninger fra Riksrevisjonen i Dokument 1 (2010–2011). Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet har også konkludert med at
det i 2010 ikke er skjedd vesentlige forbedringer av informasjonssikkerheten
i DSS.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i brev
av 20. desember 2011 tatt denne problemstillingen opp med statsråden
og stilt følgende spørsmål:
«Riksrevisjonen er sterkt kritisk til at DSS fortsatt
har vesentlige mangler på informasjonssikkerhetsområdet, og ser
alvorlig på at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
ikke har sikret at infrastrukturen som departementene benytter har
tilfredsstillende sikkerhet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre
at dette kommer på plass?»
I sitt svar sier statsråden:
«Med bakgrunn i Riksrevisjonens sterke kritikk engasjerte
Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet (FAD) høsten 2010
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) til å foreta omfattende tester
av datasikkerheten i DSS. NSM avga sin rapport til FAD i desember
2010. Rapporten avdekket i likhet med rapporten fra Riksrevisjonen
betydelige mangler og svakheter. Som en følge av dette ble det fra
januar 2011 igangsatt et omfattende arbeid med utbedring av datasikkerheten
i DSS.
Arbeidet er delt i to deler, et eget program
som gjelder «Forbedring av teknisk IKTsikkerhet i DSS» (FIKS), og
etablering av et nytt Styringssystem for informasjonssikkerhet (SSIS).
I
arbeidet med FIKS har FAD også engasjert en ekstern konsulent (Ernst
& Young) for å bistå med kvalitetssikringen av arbeidet. Som
en del av dette arbeidet har DSS utarbeidet en liste over de avdekkede
svakhetene, med tidsplan og konkrete utbedringstiltak. Kvalitetssikrer
rapporterte løpende gjennom 2011 til FAD om framdriften i utbedringsarbeidet.
FIKS er nå på det nærmeste ferdigstilt.
Jeg vil motta
sluttrapporter om resultatet av FIKS både fra DSS og Ernst &
Young i første halvår 2012.
Arbeidet med SSIS har
dessverre blitt noe forsinket som følge av hendelsene 22. juli 2011,
da DSS har vært nødt til å prioritere oppgaver knyttet til etablering
av IKT- tjenester for de departementene som ikke lenger har lokaler
i Regjeringskvartalet.
Arbeidet med SSIS vil derfor
pågå i hele 2012.
Regjeringen vedtok for øvrig den
6. juni 2011 å utrede en ny IKT-løsning for departementsfellesskapet
som kan håndtere ugradert og gradert informasjon opp til BEGRENSET.
Løsningen skal kunne tilbys alle departementer og SMK i samsvar
med deres individuelle behov. Utredningsarbeidet ble ledet av FAD
gjennom en egen arbeidsgruppe, og med en styringsgruppe på høyt
nivå hvor JD, FD, FIN, UD, AD og OED deltok.
Jeg fikk
arbeidsgruppens rapport overlevert i desember 2011, og denne saken
vil bli fulgt opp i 2012 basert bl.a. på de råd og anbefalinger
som ligger i rapporten.»
Komiteen ber om at Stortinget
blir orientert om fremdriften i dette arbeidet på egnet måte.
Komiteen viser til
at Opplysningsvesenets fond (Ovf) forvalter fast eiendom og finanskapital
som skal komme Den norske kirke til gode. Eiendomsforvaltning skjer
blant annet gjennom datterselskaper.
Riksrevisjonen har påpekt en rekke forhold av betydning
når det gjelder Ovf. Dette ble også tatt opp i komiteens brev til
statsråden. Komiteen satte særlig fokus på at et
helhetlig system for risikostyring ikke er etablert og at nødvendige retningslinjer
for aktiviteten i datterselskapene ikke foreligger. Riksrevisjonen
finner det videre kritikkverdig at departementets varslede gjennomgang
av rammeverket ikke er ferdigstilt.
I statsrådens svar fremkommer det at det vesentligste
av fondets aktiviteter vil være omfattet av et helhetlig system
for risikostyring i 2012, og departementet stiller krav til Ovf
om dette i tildelingsbrevet for 2012. Når det gjelder forhold som
angår fondets rammeverk og retningslinjer for styring og oppfølging
av datterselskaper, opplyses det at departementet arbeider med en
revisjon av hovedinstruksen for Ovf. Hovedinstruksen, som fastsettes
av departementet, trekker opp overordnede retningslinjer og rammer
for forvaltningen av fondet. Med bakgrunn i hovedinstruksen fastsetter
fondets styre underliggende instrukser og retningslinjer. Formålet
med den pågående revisjonen av instruksverket er bl.a. å presisere
rolle- og ansvarsfordelingen mellom departementet og styret bedre.
Også forhold som gjelder risikostyring og styring og kontroll av
datterselskaper inngår i instruksarbeidet.
Komiteen imøteser at revidert
hovedinstruks for Ovf blir ferdigstilt i løpet av våren 2012.
Komiteen har også tatt opp etterlevelse
av anskaffelsesregelverket ved kjøp av konsulenttjenester. Komiteen er
tilfreds med at Ovf fra høsten 2011 har tatt initiativ til å konkurranseutsette
de ak-tuelle IKT-tjenestene i tråd med kravene i anskaffelsesregelverket.
Komiteen vil bemerke at mangler
ved internkontrollen i Ovf er en gjenganger i Dokument 1. Det er
alvorlig at Ovf fortsatt har svakheter knyttet til internkontroll
og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, til tross for at tiltak
er iverksatt. Riksrevisjonen har merket seg at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet nå vil påse at tiltak for å bedre internkontrollen
får nødvendig prioritet. Komiteen er tilfreds med
dette.
Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen melder
at det gjennomføres en forvaltningsrevisjon om forvaltning av eiendomsmassen
i universitets- og høgskolesektoren.
Samlet utgiftsbevilgning til Finansdepartementet
i 2010 utgjorde 319 381 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2010
utgjorde 989 724 mill. kroner. Departementet har ansvaret for seks virksomheter,
fem fond og tre særlovsselskaper.
Riksrevisjonen har avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev
uten merknad.
Finansdepartementet har ansvar for forvaltningen
av Statens pensjonsfond (SPF) som består av Statens pensjonsfond
utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Den operative
forvaltningen av SPU og SPN er delegert videre til henholdsvis Norges
Bank og Folketrygdfondet, og skal skje innenfor overordnede retningslinjer fastsatt
av departementet. Riksrevisjonens oppgaver er blant annet å påse
at Finansdepartementet forvalter Statens pensjonsfond i tråd med Stortingets
vedtak og forutsetninger, revidere statsregnskapet inklusive posten
Statens pensjonsfond, herunder SPU og SPN, og føre kontroll med
statsrådens myndighetsutøvelse overfor Norges Bank, jf. Grunnloven
§ 75 k, § 9 i lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 (riksrevisjonsloven),
Innst. 138 S (2010–2011) og Innst. 436 S (2010–2011). Flere av forholdene vedrørende
departementets styring, kontroll og oppfølging av SPU bygger på
Norges Banks forvaltning, og avkastningsposteringer i statsregnskapet.
Riksrevisjonens revisjon omfatter ikke den operative forvaltningen
av Statens pensjonsfond utland i Norges Bank. Denne er revidert
av Norges Banks eksterne revisor, og Norges Banks representantskap
fører tilsyn og rapporterer til Stortinget.
For at Riksrevisjonen skal kunne utføre lovbestemte
oppgaver er det nødvendig å få innsyn i relevant informasjon og
dokumentasjon. Finansdepartementet og Riksrevisjonen har hatt ulike
syn når det gjelder innsyn i Norges Banks forvaltning.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen og finanskomiteen
har ved en rekke anledninger omtalt revisjonen av SPU. Riksrevisjonen
har merket seg at det har vært en endring over tid når det gjelder
Stortingets forutsetninger og uttalelser knyttet til Riksrevisjonens
revisjon og kontroll på dette området. I 2006 anmodet kontroll-
og konstitusjonskomiteen Riksrevisjonen om å følge opp og intensivere
sin revisjon av statens betydelige internasjonale plasseringer i
SPU. Etter innføringen av den nye revisjons- og tilsynsordningen
for Norges Bank har et flertall i finanskomiteen og kontroll- og
konstitusjonskomiteen understreket betydningen av at det er en klar
ansvars- og rolledeling, også mellom de ulike organene som fører
kontroll med SPF. Flertallet i finanskomiteen har i juni 2011 uttalt at
Riksrevisjonen skal foreta forvaltningsrevisjon av Finansdepartementet
og revisjon av posten Statens pensjonsfond i statsregnskapet, samt føre
kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse, men at Riksrevisjonen
utover dette ikke skal foreta en kontroll av Norges Bank og SPU og
av Folketrygdfondet (FTF) og SPN, jf. Innst. 436 S (2010–2011).
Riksrevisjonen vil innrette revisjonen av SPU
og SPN i statsregnskapet og kontrollen med Finansdepartementets
forvaltning i samsvar med Stortingets forutsetninger.
Finansdepartementet presenterer i Meld. St.
3 (2010–2011) Statsrekneskapen 2010 statens samlede inntekter og
utgifter og overskudd i Statens pensjonsfond i tabell 1.2 som tidligere. Tabellens
del 2 viser overskudd i SPF. Del 3 viser samlet overskudd for statsbudsjettet
og SPF. Av del 2 framgår renteinntekter og utbytte fra SPN og SPU
som for 2010 er oppgitt til 90,5 mrd. kroner. SPU og SPNs samlede
resultat for 2010 utgjorde imidlertid 270 mrd. kroner. Herav utgjør
gevinst 180 mrd. kroner som ikke er medtatt ved framstilling av
overskuddet i SPF i tabellen. Ifølge Finansdepartementet samsvarer framstillingen
med oppsettet i statsbudsjettet hvor SPFs overskudd er satt opp
etter nasjonalregnskapets definisjon.
Det er forventet at denne gevinsten, som utgjør en
stor andel av avkastningen, vil vokse betydelig i årene framover.
Riksrevisjonen viser til at en vesentlig del av resultatelementet
til SPU og SPN blir utelatt når Finansdepartementet velger å presentere
SPUs overskudd etter nasjonalregnskapets definisjon.
Etter Riksrevisjonens vurdering taler fondets størrelse
og vesentlighet for at hele resultatelementet for SPU og SPN bør
framgå i tabellpresentasjonen slik at den viser det faktiske samlede overskuddet
i Statens pensjonsfond. Dette bør ikke bare framkomme i den tekstlige
omtalen. Riksrevisjonen er av det syn at dette vil bidra til en
rettvisende, mer oversiktlig og fullstendig rapportering til Stortinget.
Riksrevisjonen ba Finansdepartementet opplyse om
realavkastning av SPU beregnes i norske kroner. Finansdepartementet
opplyser at det ikke beregner realavkastning i norske kroner, men baserer
sin rapportering på beregninger av realavkastning i internasjonal
valuta foretatt av Norges Bank. Handlingsregelen legger til grunn
at forventet realavkastning av fondets kapital på fire prosent kan
brukes over statsbudsjettet hvert år.
Departementet opplyser at den forventede realavkastning,
som er anslått til fire prosent, er ment å gjelde på svært lang
sikt. Departementet viser også til at det er fondets avkastning
målt i internasjonal kjøpekraft som er avgjørende for hva Norge
som nasjon vil kunne få for pengene. Da er det mest relevant å vurdere
utviklingen i kjøpekraften til fondet ved å se på avkastning målt
i utenlandsk valuta.
Riksrevisjonen viser til at handlingsregelens
fire prosent beregnes og budsjetteres med basis i SPUs verdi i norske
kroner hvert år. Ved beregning av handlingsregelens forventede realavkastning
legges SPUs kapital ved utgangen av foregående år til grunn og beløpet
beregnes i norske kroner. For 2011 er beløpet budsjettert til 123
mrd. kroner. Etter Riksrevisjonens vurdering er realavkastning i
norske kroner relevant informasjon i denne sammenheng.
Riksrevisjonen er enig med departementet i at
i et langsiktig perspektiv er det viktig å måle realavkastning i
internasjonal valuta. Riksrevisjonen antar at beregning av og informasjon
om realisert realavkastning i norske kroner i tillegg til internasjonal
valuta, vil bidra til en mer fullstendig rapportering til Stortinget.
Riksrevisjonen har undersøkt prosessen med overføringer
av midler til og fra SPU og tilhørende posteringer i statsregnskapet.
Overføringene synes for revisjonen i det vesentligste å bli utført
på en åpen, effektiv og sikker måte og i tråd med Stortingets vedtak
og forutsetninger. Undersøkelsen har imidlertid vist at det i løpet
av perioden fra 2003 til 2010 er akkumulert 33 mrd. 2010-kroner
på statens foliokonto i stedet for overført til SPU. Dette som følge
av undervurderinger av det oljekorrigerte overskuddet ved nysalderingen.
Departementet peker blant annet på at dette har vært en spesiell
periode for norsk økonomi. Riksrevisjonen har ikke hatt merknader
til måten departementet har utført sine anslag på, men har bedt
departementet vurdere den nåværende ordningen. Riksrevisjonen har
videre stilt spørsmål om dette har ført til lavere avkastning på
statens formue. Departementet uttaler at det er naturlig å se staten
og Norges Bank under ett i denne sammenhengen. Riksrevisjonen har derfor
bedt departementet vurdere om statens avkastning på midlene som
plasseres i Norges Bank er like god som avkastningen ved plassering
av midlene i SPU. Videre har Riksrevisjonen bedt departementet vurdere
nødvendigheten av en endelig avklaring av overføringene fra SPU til
statsbudsjettet i nysaldert budsjett.
Departementet uttaler at det er mulig å finne
ut hva det koster å ha en stor likviditetsreserve ved å sammenlikne
den avkastningen Norges Bank får på plasseringen av denne likviditeten
med statens lånekostnader. Beregninger utført av departementet viser
at det ikke medfører en nettougift for staten å ha en slik reserve. Riksrevisjonen
legger til grunn at departementets konklusjon er riktig for en likviditetsreserve forårsaket
av statens opplåning, men stiller spørsmål om det samme gjelder
for en likviditetsreserve forårsaket av overskudd på statsbudsjettet.
Riksrevisjonen kan ikke se at departementet har gitt mer informasjon
om dette spørsmålet.
Departementet uttaler at formålet med dagens ordning
er å skape bevissthet om hvor mye av statens midler i SPU som brukes
over statsbudsjettet. Riksrevisjonen antar at dette også vil kunne
oppnås ved et vedtak i nysalderingen som senere justeres ved avleggelsen
av statsregnskapet. Ved en slik ordning vil overføringene fra SPU
bare brukes til å dekke utgifter over statsbudsjettet og ikke plasseres
på konto i Norges Bank.
Departementet viser videre til at det ikke fattes noen
vedtak i forbindelse med Stortingets behandling av statsregnskapet,
noe som er en forutsetning for bruk av midlene i SPU etter § 5 i lov
om statens pensjonsfond. Riksrevisjonen viser i den forbindelse
til at Stortinget, uansett ordning, vil vedta et beløp i forbindelse
med nysalderingen. Ved dagens ordning blir dette beløpet endelig
avklart ved nysalderingen. Ved en eventuell alternativ ordning kan
beløpet bli justert ved avleggelsen av statsregnskapet.
Riksrevisjonen tar til etterretning at departementet
finner dagens ordning hensiktsmessig, men kan vanskelig se at det
er godtgjort at dagens ordning gir den beste avkastningen på statens formue.
Riksrevisjonen viser til at Finansdepartementet
i rapporteringen av den eksterne forvaltningen i Meld. St. 15 (2010–2011)
opplyste at i perioden 1998–2010 oppnådde den eksterne aksjeforvaltningen
til SPU en samlet meravkastning på 22,4 mrd. kroner og at erfaringene
med renteforvaltningen er mer blandet enn på aksjesiden. Finansdepartementet
har i denne sammenheng ikke rapportert oppnådd samlet netto meravkastning for
både aksje- og rentesiden for ekstern forvaltning for perioden.
Riksrevisjonen har sammenstilt tallmaterialet for SPUs eksterne
forvaltnings meravkastning og forvaltningskostnader fram til 2010.
Sammenstillingen av opplysningene viser at ekstern forvaltning har
gitt en netto mindreavkastning eller et netto tap på 165 mill. kroner.
Finansdepartementet mener at Riksrevisjonens oppdeling
av forvaltningsresultater gir et lite hensiktsmessig grunnlag for
å vurdere verdiskapingen, særlig for renteporteføljen. Departementet
viser til at dersom de eksterne porteføljene ikke hadde blitt avsluttet
og overført til den interne forvaltningen, ville de gode resultatene
i disse porteføljene vært regnet med som en del av verdiskapingen
i den eksterne renteforvaltningen.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at Finansdepartementets
rapportering av den eksterne forvaltningens resultat for SPU i perioden
1998–2010 ikke har gitt et fullstendig bilde.
Ved innføringen av den generelle kompensasjonsordningen
i 2004 ble det innført forenklede dokumentasjonskrav ved at grunnlaget
for kompensasjonskravene skulle kontrolleres og attesteres av revisor.
Ordningen er omfattet av et komplekst regelverk, og det fremmes
krav som åpenbart ikke omfattes av ordningen. Det synes derfor å
være risiko for at ikke ubetydelige beløp kan bli feilaktig utbetalt.
Riksrevisjonen har pekt på utfordringer knyttet til
kompensasjonsordningen for merverdiavgift og innføringen av forenklet
dokumentasjonskrav. Regelverket er utfordrende med hensyn til hvilke
tilfeller private virksomheter utfører kommunalt lovpålagte oppgaver
som gir rett til kompensasjon.
Finansdepartementet peker på at i den tidligere begrensede
kompensasjonsordningen var det for de private virksomhetene et krav
om at disse var tatt med i offentlige planer som en integrert del av
det kommunale tjenestetilbudet. Det var samtidig et krav om at kommunen
skulle attestere for at virksomheten var en integrert del av det
kommunale tjenestetilbudet. Etter Riksrevisjonens oppfatning er
det behov for en gjennomgang av regelverket med hensyn til aktuelle
lovhjemler for tjenester som skal omfattes av kompensasjonsordningen
for å avklare tolkningstvil og avgrensingsproblemer.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
undersøke om kompensasjonsregelverket bør tydeliggjøres med hensyn
til i hvilke tilfeller en privat virksomhet kan anses for å utføre
en kommunal lovpålagt oppgave på helse-, sosial- eller undervisningsområdet.
Dette med sikte på å motvirke feil i kompensasjonsoppgavene.
Riksrevisjonen anser det uheldig at gjeldende regelverk
og etablerte kontrollordninger ikke er tilstrekkelige til å forhindre
urettsmessige utbetalinger av krav på merverdiavgiftskompensasjon.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Statens pensjonsfond
Statens pensjonsfond utland
Forvaltningskostnader
eksterne forvaltere – Statens pensjonsfond utland
Lønn til ledergruppen i Norges Bank Investment Management
som belastes Statens pensjonsfond utland
Regnskapsregelverk
Avkastningsmåling av Statens pensjonsfond
utland
Skattetaten
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Finansdepartementet og dets
underliggende virksomheter. Komiteen har merket seg
at det er avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknader.
Komiteen har merket seg at en
betydelig del av Riksrevisjonens uttalelse gjelder Finansdepartementets
forvaltning av Statens pensjonsfond, og særlig Statens pensjonsfond
utland (SPU). Komiteen vil fremheve at en trygg og
god forvaltning av petroleumsformuen er av største betydning, både
for denne og for kommende generasjoner, samt at det er bred oppslutning
og stor grad av legitimitet rundt måten midlene i Statens pensjonsfond
forvaltes på. Betryggende revisjon og tilsyn er en viktig del av
dette. Komiteen viser til at den tidligere har presisert
at Riksrevisjonen skal påse at Finansdepartementet forvalter fondet
i tråd med Stortingets forutsetninger og vedtak, samt foreta revisjon
av statsregnskapet inklusive posten Statens pensjonsfond (SPU og
SPN), mens representantskapet, basert på arbeidet til ekstern revisor,
skal påse at Norges Banks forvaltning skjer innenfor de retningslinjer
departementet har trukket opp. Riksrevisjonen skal utover dette
ikke foreta kontroll av Norges Bank og SPU og av Folketrygdfondet
og SPN. Riksrevisjonen uttaler i Dokument 1 at den vil innrette
revisjonen av SPU og SPN i statsregnskapet og kontrollen med Finansdepartementets
forvaltning i samsvar med Stortingets forutsetninger. Komiteen legger for
øvrig til grunn at de ulike tilsyns- og kontrollorganene for fondet
etablerer en hensiktsmessig dialog som bidrar til at dette systemet
fungerer etter intensjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre er enig i Riksrevisjonens fortolkning av revisjonsoppdraget,
men konstaterer at stortingsflertallet har et annet syn som i praksis
innskrenker Riksrevisjonens kontroll med SPU og SPN. Disse
medlemmer tar til etterretning at Riksrevisjonen vil innrette
sin revisjon av fondene i samsvar med flertallets ønsker.
Disse medlemmer viser imidlertid
til tidligere merknader fra Fremskrittspartiet og Venstre i Innst.
246 S (2010–2011), jf. Dokument 3:2 (2010–2011) Riksrevisjonens
kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2009, hvor det
påpekes at Riksrevisjonen etter lov om Riksrevisjonen § 9 har revisjonsansvaret
for alle statlige fond uavhengig av om fondene har egne eksterne
revisorer. Riksrevisjonens kontroll med fondene går lenger og omfatter
blant annet eierdepartementets forvaltning, styring, kontroll og oppfølging
av fondet.
Disse medlemmer finner grunn
til å presisere at flertallsmerknadene ikke endrer de lovpålagte
oppgavene til Riksrevisjonen.
Komiteen har med tilfredshet
merket seg at det er etablert retningslinjer for informasjonsutveksling
og koordinering av revisjon og tilsyn mellom Riksrevisjonen og representantskapet vedrørende
SPU.
Komiteen vil bemerke at Riksrevisjonen
i Dokument 1 for 2009 blant annet avdekket at forvaltningskostnadene
til eksterne forvaltere i SPU i noen tilfeller var svært høye. Komiteen er tilfreds
med at departementet nå har sørget for at honorar til eksterne forvaltere
begrenses oppad til en bestemt andel av kapital under forvaltning. Dokument
1 for 2010 viser også at departementet har fulgt opp flere forhold
som Riksrevisjonen har påpekt vedrørende forvaltningen av SPU. Komiteen har
derfor merket seg at Riksrevisjonens tidligere merknader vedrørende
SPU om blant annet etikk og eierskapsutøvelse, rapportering om lønn
til ledergruppen i Norges Bank Investment Management og visse punkter
i regnskapsregelverket, nå er tilfredsstillende fulgt opp av departementet.
Riksrevisjonen har hatt merknader til presentasjonen
av overskuddet i SPU i statsregnskapet og stiller spørsmål ved om
presentasjonen gir et korrekt, oversiklig og helhetlig bilde av
det faktiske overskuddet. Komiteen har merket seg
at det er en uenighet mellom Riksrevisjonen og departementet om
fremstillingen av overskuddet i den årlige stortingsmeldingen om
statsregnskapet. Komiteen ber departementet vurdere
om det er mulig å klargjøre fremstillingen ytterligere i forbindelse
med utarbeidelsen av neste stortingsmelding om statsregnskapet.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har stilt spørsmål ved hvorfor realavkastningen i SPU ikke rapporteres
i norske kroner, og at de har anført at dette er relevant når det
gjelder beregningen av hva som kan brukes over statsbudsjettet hvert
år. Komiteen har merket seg at departementet påpeker
at det er fondets avkastning målt i internasjonal kjøpekraft på
lang sikt som er avgjørende for hva vi som nasjon vil kunne få for kapitalen
i fondet, og at det på sikt ikke er grunnlag for å skille mellom
forventet realavkastning målt i norsk eller utenlandsk valuta. Komiteen viser
til at Norges Bank løpende rapporterer om avkastning i norske kroner. Komiteen ber
departementet vurdere om rapportering av avkastning i kroner justert
for inflasjon kan bidra til en mer fullstendig rapportering.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har enkelte merknader knyttet til overføringene til og fra SPU og
de tilhørende posteringer i statsregnskapet. Finansdepartementet
har i seks av de siste åtte årene i forbindelse med nysalderingen undervurdert
størrelsen på det oljekorrigerte overskuddet i statsregnskapet,
og dette innebærer at det er overført mindre til SPU. Denne differansen
mellom beregnet og faktisk overskudd har i årene 2003–2010 samlet
utgjort 33 mrd kroner, og er blitt plassert på statens foliokonto. Komiteen har
merket seg at dette etter Riksrevisjonens vurdering har ført til
lavere avkastning på statens formue. Komiteen har
samtidig merket seg at departementet peker på at perioden 2003–2010
har vært en spesiell periode for norsk økonomi, og at det er naturlig
å se staten og Norges Bank under ett i denne sammenhengen. Komiteen legger
til grunn at eventuell overskuddslikviditet forvaltes på en god
måte.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener
at Norges Banks rapportering av resultatene i ekstern forvaltning
i SPU viser at denne siden oppstarten i 1998 og frem til 2010 har
gitt et tap på 165 mill kroner. Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved hvorfor departementet ikke har rapportert på en slik måte at
det gir et mer helhetlig og fullstendig bilde av hvilke resultater
ekstern forvaltning har oppnådd i perioden 1998–2010. Komiteen har
videre merket seg at Finansdepartementet ikke deler denne oppfatningen og
at de mener Riksrevisjonens beregningsmåte ikke gir et hensiktsmessig
grunnlag for å vurdere verdiskapingen. Komiteen forutsetter
at rapporteringen av den eksterne forvaltningens resultater gir
et mest mulig dekkende og fullstendig bilde.
Samlet utgiftsbevilgning til Fiskeri- og kystdepartementet
i 2010 utgjorde 4 989 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010
utgjorde 1 211 mill. kroner. Departementet har ansvaret for fire virksomheter
og to selskaper.
Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til
departementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2010.
Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev uten merknader.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
sak avsluttet:
Følgende sak vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Fiskeri- og kystdepartementet
og dets underliggende virksomheter. Komiteen har
merket seg at det er avgitt fire revisjonsbrev uten merknader og
at det heller ikke er merknader til departementets styring, måloppnåelse
og resultatrapportering til Stortinget.
Fiskeri- og kystdepartementet har på bakgrunn av
Riskrevisjonens tidligere rapport om manglende internkontroll i
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, med flere
tiltak klargjort rutiner for håndtering av inntekter og interimsføring.
Saken er dermed avsluttet. Komiteen forventer at
forholdene Riksrevisjonen peker på omkring departementets manglende
etatsstyring, blir brakt i orden på samme vis, og at den varslede
kartleggingen av informasjonssikkerhet gjør det mulig å utøve bedre og
mer målrettet styring.
Samlet utgiftsbevilgning til Forsvarsdepartementet
i 2010 utgjorde 37 122 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010
utgjorde 1 656 mill. kroner. Departementet har ansvaret for fire virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt ett avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og tre revisjonsbrev med merknad til Forsvaret, Forsvarsbygg
og Forsvarets forskningsinstitutt.
Riksrevisjonen konstaterer at det er flere utfordringer
ved etatsstyringen av Forsvarsbygg. Riksrevisjonen vil peke på at
flere av de forhold som er tatt opp ved revisjonen av Forsvarsbygg for
2010 også har vært omtalt ved tidligere års rapportering. For eksempel
har brudd på anskaffelsesregelverket vært påtalt siden 2007, og mangelfull
internkontroll siden 2008.
Riksrevisjonen registrerer at departementet mener
at Forsvarsbygg ytterligere må forsterke innsatsen for å få på plass
en fullt ut forsvarlig forvaltning og fungerende internkontroll,
og at departementet vil følge opp dette nøye.
Riksrevisjonen har videre merket seg at forsvarlig
forvaltning har vært et hovedmål for Forsvarsbygg siden 2006, og
at departementet har fulgt opp tiltak for å rette opp kritikkverdige
forhold gjennom styringsdialogen og månedlig rapportering. Videre
har Riksrevisjonen merket seg at departementet har lagt ned styret
i Forsvarsbygg i 2010 for å kunne gi klarere styringslinjer og styrke
oppfølgingen av virksomheten, og at departementet har etablert en
høynivågruppe for forsvarlig forvaltning. Det innebærer blant annet at
departementsråden avholder regelmessige møter med etatssjefene.
Riksrevisjonen konstaterer at etablerte tiltak
og Forsvarsdepartementets oppfølging gjennom styringsdialogen fremdeles
ikke har hatt tilstrekkelig effekt.
Forsvarsdepartementet har ikke kommentert spørsmålet
om departementets oppfølging og styringsdialog med Forsvarsbygg
har vært tilstrekkelig.
Riksrevisjonen har tatt opp kritikkverdige forhold
rundt materiellforvaltningen flere ganger de siste årene, blant
annet for årene 2007, 2008 og 2009, og forholdene framgår også av
Dokument 3:9 (2010–2011).
Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvaret ikke
har etablert et komplett sentralt materiellregnskap i SAP/FIF (felles
integrert forvaltningssystem). Riksrevisjonen viser til Dokument
1 (2010–2011). Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at
SAP/FIF kan fungere som Forsvarets verktøy til både overordnet og
lokal styring av materiellbeholdningene.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet
presiserer at det er Forsvarets målsetting at et komplett og sentralt
materiellregnskap skal være på plass så snart som mulig.
Riksrevisjonen forventer at departementet følger opp
forholdet i styringsdialogen med Forsvaret.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt
er svakheter i anskaffelsesprosessen.
Riksrevisjonen har i en årrekke tatt opp svakheter
i rutiner for håndtering av driftsanskaffelser, blant annet for
årene 2007, 2008 og 2009. Forholdene framgår også av Dokument 3:9
(2010–2011). Riksrevisjonen vil presisere viktigheten av at anskaffelsen
er dokumentert i samsvar med bestemmelsene i gjeldende regelverk,
og at bestillingsrutiner følges, slik at misligheter, økte kostnader
og overfakturering kan unngås.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet
i oppfølgingen av Forsvaret vil ha fokus på kompetansen i anskaffelsesprosessen og
en sterk involvering på de ulike ledelsesnivåene.
Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvaret fortsatt bryter
bevilgningsreglementet ved å framskynde utbetalinger ved årsskiftet,
slik at disse ble belastet feil år. Samme forhold ble påpekt for 2007-
og 2008-regnskapet.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet
følger opp forholdet i styringsdialogen med Forsvaret.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at 12 av 34 reviderte
investeringsprosjekter er forsinket med ett år eller mer i forhold
til opprinnelige planer, og at to av disse er forsinket med minst
fem år. Som et eksempel gjelder et av prosjektene anskaffelse av
nye helikoptre. Riksrevisjonen vil peke på at forsinkelsene i leveranser
av materiell kan ha negativ innvirkning på den operative evnen,
og at dette har vært tilfeller for Sjøforsvaret.
Riksrevisjonen registrerer at Forsvarsdepartementet
og forsvarsledelsen løpende vurderer kompenserende tiltak for å
begrense omfanget av forsinkelser i investeringsprosjekter.
Riksrevisjonen er kritisk til at Hæren har betydelige
personell- og materiellmangler. Riksrevisjonen registrerer at det
har vært nødvendig å iverksette en rekke særskilte tiltak for å
bedre Hærens måloppnåelse i forhold til hovedmålene i inneværende
langtidsplan. Riksrevisjonen konstaterer at verken Kyst-eskadren
eller Kystvakten nådde målene for samlet seilingsaktivitet i 2010. Riksrevisjonen
har merket seg at Forsvarsdepartementet fortsatt vurderer at hovedmålene
for 2012 er innenfor rekkevidde.
Riksrevisjonen registrerer at departementet
vil forsere den planlagte utviklingen i Sjøforsvaret for å muliggjøre
økt aktivitet i Nord-Norge, og bedre understøttelse av regjeringens
nordområdesatsing.
Riksrevisjonen forventer at departementet følger opp
forholdene i styringsdialogen med Forsvaret.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at de
senere års investeringer i nytt felles integrert forvaltningssystem,
som også inkluderer et avansert økonomi- og regnskapssystem (FIF 2.0),
ikke i større grad har bidratt til å bedre kvaliteten på budsjettprognosene
og den økonomiske styringen. Riksrevisjonen viser til Dokument 1
for regnskapsårene 2006, 2007, 2008 og 2009 hvor forhold rundt nytt
felles integrert forvaltningssystem er tatt opp. Riksrevisjonen
vil peke på at det er investert ca. 1,5 mrd. kroner siden 2004.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet
ikke er tilfreds med Forsvarets oversikt over økonomiske forpliktelser
i siste halvdel av 2010, og at forbedringstiltak er iverksatt. Riksrevisjonen
forutsetter at departementet følger opp forholdet i styringsdialogen
med Forsvaret.
LOS-programmet inneholder flere prosjekter for å
etablere et felles integrert forvaltningssystem for Forsvaret. Riksrevisjonen
mener det er uheldig at det er foretatt utbetalinger til leverandører i
LOS-programmet uten at fastsatte rutiner for fakturakontroll har
blitt fulgt.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet
og Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å styrke fakturakontrollen
i Forsvaret, og at dette blir fulgt opp i styringsdialogen. Riksrevisjonen
viser for øvrig til undersøkelsen av intern kontroll i forsvarssektoren,
Dokument 3:9 (2010–2011).
Riksrevisjonen konstaterte i Dokument 1 (2010–2011)
at økonomiprosjektet FIF 2.0 ble levert med betydelige feil og mangler.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved oppfølgingen av ansporingsmekanismene
(bonuser og dagbøter) i hovedkontrakten. Forsvarsdepartementet svarer at
bonuser ikke er kommet til anvendelse grunnet forhold på leverandørsiden
i økonomiprosjektet FIF 2.0. Muligheten for å bruke dagbøter ble
satt ut av spill ved at Forsvaret aksepterte den mangelfulle leveransen
på et tidlig tidspunkt.
Riksrevisjonen forutsetter at Forsvarsdepartementet
følger opp Forsvarets bruk og oppfølging av ansporingsmekanismer
i kontraktene med leverandører ved forsinkelser på grunn av forhold på
leverandørsiden.
Ved alle anskaffelser skal det både i henhold
til lov og forskrift om offentlige anskaffelser og anskaffelsesregelverket
for Forsvaret sørges for mest mulig konkurranse. Riksrevisjonen
er kritisk til at det i forbindelse med anskaffelsen av nye feltsykehus
i 2007/2008 ikke ble foretatt nye markedsundersøkelser, og at det
ikke ble vurdert å splitte opp anskaffelsene. Riksrevisjonen er kritisk
til at undersøkelsene fra kjøp av et tilsvarende feltsykehus i 2002
ble lagt til grunn. Videre er Riksrevisjonen kritisk til at kjøp
av tilleggsutstyr, opprinnelig organisert som et eget prosjekt,
ble implementert i hovedprosjektet, uten at det ble vurdert om dette
skulle anskaffes separat og konkurranseutsettes.
Riksrevisjonen er kritisk til at tidspress er
brukt som argument for direkte anskaffelse og begrunnelse av unntak
fra anskaffelsesregelverket. Forsvarsdepartementet uttaler i sitt
svarbrev at planlegging er en viktig suksessfaktor for å lykkes
med et godt innkjøp. Riksrevisjonen vil peke på at det må settes
av tilstrekkelig tid til gjennomføring av anskaffelser i henhold
til regelverket, slik at hastebestemmelser kun unntaksvis gjøres
gjeldende som grunnlag for direkte anskaffelser. Så langt det er
mulig, bør det også ved inngåelse av internasjonale forpliktelser
tas hensyn til dette. Riksrevisjonen konstaterer at anskaffelsen
av feltsykehusene ble forsinket og at prosjektet fortsatt ikke er
avsluttet da det gjenstår å gi materiellet korrekt kode slik at
det kan regnskapsføres. Flere av forutsetningene for kjøpet med
hensyn til blant annet systemlikhet og ombyttbarhet er ikke oppnådd.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Forsvarsbygg
ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt sitt forvaltningsansvar
for forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg. Riksrevisjonen er kritisk
til at Forsvarsbygg ikke kan dokumentere økt tilstandsbasert vedlikehold.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at analyser av eiendomsmassen i perioden
2004–2010 viser en negativ utvikling i tilstanden og et økende vedlikeholdsetterslep.
Riksrevisjonen har avdekket uhjemlet bruk av driftsmidler
til investeringsformål, og mangler ved beregning og fakturering
av husleie. Riksrevisjonen vil peke på at husleien skal være kostnadsdekkende
og blant annet dekke kostnader til drift, forvaltning og avskrivninger.
Riksrevisjonen har også funnet store svakheter ved drifts- og vedlikeholdsanskaffelser,
og brudd på regelverket for offentlige anskaffelser og økonomireglementet.
Riksrevisjonen vil understreke at tilstandsbasert vedlikehold,
kostnadsdekkende husleie og effektiv og målrettet bruk av vedlikeholdsbudsjettet er
sentrale forutsetninger for å ivareta verdiene av forsvarssektorens
eiendom, bygg og anlegg. Manglende etterlevelse av regelverket for
offentlige anskaffelser og økonomireglementet kan medføre risiko
for økte kostnader og misligheter.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet
mener Forsvarsbygg må kunne dokumentere økt innsats når det gjelder tilstandsbasert
vedlikehold. Riksrevisjonen registrerer at Forsvarsbygg har iverksatt
tiltak for å rette opp påpekte forhold, også når det gjelder brudd
på anskaffelsesregelverket. Riksrevisjonen har videre merket seg
at departementet har presisert kravene for bruk av driftsmidler
til brukerdefinert utvikling både overfor Forsvaret og Forsvarsbygg.
Riksrevisjonen forutsetter at Forsvarsdepartementet
gjennom styringsdialogen følger opp at tiltakene vil forbedre kvaliteten
på forvaltningen av forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Forsvarsbygg
ikke har synliggjort tallmessig hvordan de har ivaretatt effektiviseringskravet
på 0,5 prosent for kostnadene som ikke dekkes av Forsvaret. Riksrevisjonen
konstaterer at det ikke har vært mulig å konkludere med at kravet
er innfridd. Riksrevisjonen vil peke på at interneffektivisering
i forsvarssektoren er en forutsetning for omstillingen av Forsvaret.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet med
virkning fra og med 2011 har etablert nye styringsparametre for
å sikre at krav til effektivisering av Forsvarsbyggs ytelser utenom
husleien kan kvantifiseres. Riksrevisjonen forutsetter at departementet
vil følge opp effektiviseringskravet gjennom styringsdialogen.
Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvarets
forsk-ningsinstitutt ikke er à jour med å identifisere, klassifisere
og prioritere informasjonsaktiva, og at det ikke er utarbeidet tilstrekkelige
risikoanalyser. Riksrevisjonen vil peke på at disse manglene kan
øke risikoen for kompromittering av data, samt svekket datakvalitet
og tilgjengelighet.
Riksrevisjonen merker seg at Forsvarsdepartementet
i styringsdialogen vil følge opp de forhold Riksrevisjonen har påpekt.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Forsvarsdepartementet og
dets underliggende virksomheter for budsjettåret 2010. Komiteen har
merket seg at Riksrevisjonen har avgitt ett avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og tre avsluttende revisjonsbrev med merknader til
Forsvaret, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt.
Komiteen konstaterer
at Riksrevisjonen i 2010-årsrapporteringen for Forsvarsbygg gjentar
flere av de forhold Riksrevisjonen har pekt på i tidligere års rapporteringer.
For eksempel har Riksrevisjonen påtalt brudd på anskaffelsesregelverket
siden 2007 og mangelfull internkontroll siden 2008. Riksrevisjonen
viser til at departementet har fulgt opp med ulike tiltak de seneste
årene og i 2010 la ned styret i Forsvarsbygg for å kunne gi klarere
styringslinjer og styrke oppfølgingen av virksomheten, samt at departementet
har etablert en høynivågruppe for forsvarlig forvaltning som blant
annet medfører at departementsråden avholder regelmessige møter
med etatssjefene. Komiteen viser til at Riksrevisjonen
likevel konstaterer at etablerte tiltak og Forsvarsdepartementets
oppfølging gjennom styrings-dialogen fremdeles ikke har hatt tilstrekkelig
effekt. Komiteen konstaterer ellers at Forsvarsdepartementet
har unnlatt å svare på Riksrevisjonens spørsmål om departementets
oppfølging og styringsdialog med Forsvarsbygg har vært tilstrekkelig. Komiteen legger
til grunn at departementet i framtiden vil svare på alle spørsmål
fra Riksrevisjonen.
Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen har en rekke kritiske og alvorlige merknader til
Forsvarsbyggs oppfølging av forvaltningsansvaret for forsvarssektorens
eiendom, bygg og anlegg. Komiteen forutsetter at
Riksrevisjonens merknader, kritikk og innvendinger til måten Forsvarsbygg
forvalter forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg på, blir ordnet
opp i og at dette blir redegjort for i kommende rapporteringer. Komiteen legger
også til grunn at Forsvarsdepartementet gjennom styrings-dia-logen
vil følge opp effektiviseringskravet på 0,5 prosent av kostnadene
som ikke dekkes av Forsvaret.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen de siste årene har tatt opp en rekke kritikkverdige
forhold rundt materialforvaltningen til Forsvaret, og dette framgår
også av Dokument 3:9 (2010–2011) Riksrevisjonens undersøkelse av
intern kontroll i forsvarssektoren. Komiteen vil
vise til den enstemmige merknaden fra komiteen til dette dokumentet,
jf. Innst. 101 S (2011–2012). I innstillingen pekte komiteen blant
annet på viktigheten av at regelverket for økonomistyring anvendes
i Forsvaret. Komiteen viste til at Riksrevisjonen avdekket svakheter
på en rekke områder og komiteen understreket at flere av problemene
umulig kunne være av ny dato for forsvarsledelsen i og med at Riksrevisjonen gjentatte
ganger har rettet kritikk mot Forsvarsdepartementet og Forsvaret
for disse feilene. Fra Innst. 101 S (2011–2012) siteres:
«Komiteen vil understreke at rapporten viser at tilstanden
i Forsvaret må forbedres kraftig. Komiteen oppfatter situasjonen
slik at det er en reell fare for mislighold, og at dette ikke vil
bli fanget opp gjennom dagens praktisering av den interne kontrollen.
Komiteen deler Riksrevisjonens syn på behovet for at Forsvarets
ledelse – på alle nivåer – viser nødvendig lederansvar og påser
at rammeverket blir implementert i sin fulle bredde. I tillegg til
lederoppfølging vil komiteen påpeke, i pakt med Riksrevisjonens
anbefaling, at det er nødvendig å styrke den merkantile kompetanse
og materiellforvaltningskompetanse på alle berørte nivå. Komiteen
viser til at rapporten avdekker svakheter ved risiko og intern kontroll og
legger til grunn at forsvarsministeren gjennomgår disse rutinene
med Forsvarets ledelse.
Komiteen har konkret særlig
merket seg at det kostbare IT-forvaltningssystemet SAP i så liten grad
blir brukt i anskaffelsesprossesser. 72 prosent av alle anskaffelser
følger ikke hovedprosessen i SAP. Et godt og dyrt verktøy som SAP,
som i stor grad hindrer mislighold og feil, må brukes. Komiteen
trekker særlig fram at virksomhetsplanen for 2010 satte som mål
at hovedprosessen med SAP skulle følges i 55 prosent av alle innkjøp
ved utgangen av 2010. Hovedprosessen ble for hele 2010 likevel bare
fulgt i 28 prosent av anskaffelsene, og for månedene november og
desember 2010 i henholdsvis 35 og 23 pst. av anskaffelsene. Forsvaret
ligger dermed vesentlig under sine egne måltall. Også beløpsmessig
er avviket fra hovedprosessen omfattende: Det utgjør i sum ca. 10
mrd. kroner. Avviket fra hovedprosess gjelder først og fremst for
driftsanskaffelser, der anskaffelsene hvor hovedprosessen ikke ble
fulgt utgjorde vel 9 mrd. kroner. Komiteen forutsetter at forvaltningssystemet
SAP følges de neste tre årene, da ny rapport fra Riksrevisjonen
vil foreligge for ny stortingsbehandling.»
Komiteen vil understreke viktigheten
av at departementet følger opp sin lovnad om å få på plass et komplett
og sentralt materiellregnskap så snart som mulig, og at Riksrevisjonens
forventning om at departementet følger opp forholdet i styringsdialogen
med Forsvaret etterleves.
Komiteen er enig med Riksrevisjonen
som karakteriserer det som alvorlig at det fortsatt er svakheter
i anskaffelsesprosessen. Riksrevisjonen har i en årrekke tatt opp
svakheter i rutinene for håndtering av driftsanskaffelser, blant annet
for årene 2007, 2008 og 2009. Dette framgår også av Dokument 3:9
(2010–2011). Komiteen slutter seg fullt og helt til
Riksrevisjonens merknad om viktigheten av at anskaffelsen er dokumentert
i samsvar med bestemmelsene i gjeldende regelverk, og at bestillingsrutiner
følges, slik at misligheter, økte kostnader og overfakturering kan
unngås. Komiteen vil presisere at dersom departementet
ikke anser gjeldende regelverk som nødvendig for å oppnå disse mål,
bør departementet legge fram forslag om hvilke regelverksendringer
som både vil sikre gjeldende mål og en bedre etterlevelse av regelverket. Komiteen forventer
raske og betydelige forbedringer fra departementet og Forsvaret
hva gjelder driftsanskaffelser.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
påpeker at Forsvaret fortsatt bryter bevilgningsreglementet ved
å framskynde utbetalinger ved årsskiftet, slik at disse er blitt
belastet feil år. Riksrevisjonen påpekte samme forhold for 2007-
og 2008-regnskapet. Komiteen ber departementet etterleve
Riksrevisjonens påpekninger om riktig periodisering i regnskapet
og understreker viktigheten av at gjeldende bevilgningsreglement
følges.
Komiteen finner det
lite tillitvekkende for Forsvarsdepartementet at Riksrevisjonen
påpeker forsinkelser med ett år eller mer på 12 av 34 reviderte
investeringsprosjekter i Forsvaret. To av disse er attpåtil forsinket
med minst fem år. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens merknad
om at forsinkelser i leveranser av materiell kan ha negativ innvirkning
på den operative evnen til Forsvaret og at nettopp dette har vært tilfellet
for Sjøforsvaret.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
er kritisk til at Hæren har betydelige personell- og materiellmangler.
Riksrevisjonen registrerer at en rekke særskilte tiltak har vært
nødvendig å iverksette for å bedre Hærens måloppnåelse målt mot
hovedmålene i inneværende langtidsplan. Videre konstaterer Riksrevisjonen
at verken Kysteskadren eller Kystvakten nådde målene for samlet
seilingsaktivitet i 2010, men at Forsvarsdepartementet vurderer
det slik at hovedmålene for 2012 er innenfor rekkevidde. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen registrerer at Forsvarsdepartementet vil forsere
den planlagte utviklingen i Sjøforsvaret, for å muliggjøre økt aktivitet i
Nord-Norge og en bedre understøttelse av regjeringens nordområdesatsing. Komiteen ber
Forsvarsdepartementet sikre at fastsatte mål for seilingsaktivitet
etterleves.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvarsdepartementet
ikke er tilfreds med Forsvarets oversikt over økonomiske forpliktelser
i siste halvdel av 2010 og at forbedringstiltak er iverksatt. Disse
medlemmer forutsetter at departementet følger opp forholdet
i styringsdialogen med Forsvaret.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kritikk av at de senere års investeringer i nytt
felles integrert forvaltningssystem, som også inkluderer et avansert
økonomi- og regnskapssystem (FIF 2.0), ikke i større grad har bidratt
til å bedre kvaliteten på budsjettprognosene og den økonomiske styringen.
Riksrevisjonen viser til Dokument 1 for regnskapsårene 2006, 2007,
2008 og 2009 hvor forhold rundt nytt felles integrert forvaltningssystem
er tatt opp. Riksrevisjonen vil peke på at det er investert ca.
1,5 mrd. kroner siden 2004. Komiteen finner i likhet
med Riksrevisjonen dette kritikkverdig og forventer at Forsvarsdepartementet
sørger for at Forsvaret svært raskt iverksetter nødvendige tiltak
for å rette opp i dette.
Komiteen forutsetter at Forsvarsdepartementets
annonserte forbedringstiltak for å oppnå en riktig oversikt over
økonomiske forpliktelser,følges opp av departementet i styringsdialogen
med Forsvaret.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
merknader til LOS-programmet og omtalen av dette i Dokument 3:9
(2010–2011). Komiteen legger til grunn at Riksrevisjonens
forutsetning om at Forsvarsdepartementet følger opp Forsvarets bruk
og oppfølging av ansporingsmekanismer i kontraktene med leverandører
ved forsinkelser på grunn av forhold på leverandørsiden, etterleves.
Komiteen viser til at ved alle
anskaffelser skal det både i henhold til lov og forskrift om offentlige
anskaffelser og anskaffelsesregelverket for Forsvaret sørges for
mest mulig konkurranse. Komiteen viser til Riksrevisjonens
kritikk av at det i forbindelse med anskaffelsen av nye feltsykehus
i 2007/2008 ikke ble foretatt nye markedsundersøkelser, og at det
ikke ble vurdert å splitte opp anskaffelsene. Videre at Riksrevisjonen
er kritisk til at undersøkelsene fra kjøp av et tilsvarende feltsykehus
i 2002 ble lagt til grunn. Riksrevisjonen er også kritisk til at
kjøp av tilleggsutstyr, opprinnelig organisert som et eget prosjekt,
ble implementert i hovedprosjektet, uten at det ble vurdert om dette
skulle anskaffes separat og konkurranseutsettes. Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens kritikk av at tidspress er brukt som argument
for direkte anskaffelse og begrunnelse av unntak fra anskaffelsesregelverket. Komiteen viser
til at Forsvarsdepartementet i sitt svarbrev uttaler at planlegging
er en viktig suksessfaktor for å lykkes med et godt innkjøp og ber
derfor Forsvarsdepartementet sørge for at Forsvaret sikrer god nok
planlegging i riktig tid ved innkjøp av materiell og annet utstyr. Komiteen ber
videre departementet ta lærdom av Forsvarets erfaringer med siste
innkjøp av feltsykehus og for framtiden sikre at forutsetninger
om systemlikhet og ombyttbarhet ivaretas ved tilsvarende anskaffelser.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvarets forskningsinstitutt
ikke er à jour med å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva,
og at det ikke er utarbeidet tilstrekkelige risikoanalyser. Komiteen slutter seg
til Riksrevisjonens påpekning om at disse manglene kan øke risikoen
for kompromittering av data, samt svekket datakvalitet og tilgjengelighet. Komiteen legger
til grunn at Forsvarsdepartementet i styringsdialogen vil følge
opp de forhold Riksrevisjonen har påpekt.
Komiteen tar ellers til orientering
at Riksrevisjonen planlegger å følge opp driftsstabilitet av økonomiprosjektet
FIF 2.0, nye fregatter, Forsvarets sanitet og informasjonssikkerhet
i den løpende revisjonen.
Samlet utgiftsbevilgning til Helse- og omsorgsdepartementet
i 2010 utgjorde 129 248 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010
utgjorde 2 568 mill. kroner. Departementet har ansvaret for elleve
virksomheter, fire regionale helseforetak, 27 underliggende helseforetak,
ett statsforetak, ett deleid aksjeselskap og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet forvalter betydelige beløp
til et stort antall tilskuddsordninger. Ordningene berører i stor
grad befolkningen direkte og er viktig for liv og helse. Riksrevisjonen
er kritisk til at det ikke er tilfredsstillende utforming av kriterier,
mål og rapporteringskrav for tilskuddsforvaltningen. Riksrevisjonen
merker seg at departementet ser at det er behov for en bedre rapportering
om måloppnåelse for de ulike tilskuddsordningene.
Riksrevisjonen ser positivt på det utviklingsarbeidet
som er utført av departementet i samarbeid med Helsedirektoratet.
Det er viktig at dette arbeidet følges opp av departementet.
Helseøkonomiforvaltningen har blant annet oppgaver
med å utbetale refusjoner til behandlere og enkeltpersoner. Budsjettet
for 2010 er på ca. 22 mrd. kroner. Riksrevisjonen ser alvorlig på
at det ikke har blitt framlagt nødvendig dokumentasjon for å kunne
bekrefte at regnskapet for Helseøkonomiforvaltningen er korrekt.
Riksrevisjonen er kritisk til at sentrale avstemminger mellom forsystemer
og utbetalingsreskontro ikke har vært mulig å gjennomføre i 2010.
Forholdet ble også tatt opp i forbindelse med revisjon av regnskapet
for 2009.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at inngåtte tjenesteavtaler
mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet fortsatt
har mangelfulle beskrivelser av oppgaver som skal utføres, og hvilken
dokumentasjon som skal ligge til grunn for regnskapsoppfølgingen.
Riksrevisjonen understreker betydningen av at departementet
følger opp arbeidet med å forbedre dokumentasjon og avstemningsrutiner,
slik at regnskapet til Helseøkonomiforvaltningen blir reviderbart.
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Feil budsjettering
og regnskapsføring under flere virksomheter og poster
Svakheter i Helsedirektoratets anskaffelser
Svakheter i styringen av Norsk pasientskadeerstatning
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Helse- og omsorgsdepartementet
og dets underliggende virksomheter. Komiteen har
merket seg at det er avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknad
og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet.
Merknadene til Helsedirektoratet er knyttet
til gjennomføring av tilskuddforvaltningen og svakheter i regnskapet
for Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Revisjonen av tilskuddordningene Frivillige tiltak for rusmiddelavhengige og prostituerte og
Camphill viser at det ikke er fastsatt klare kriterier for måloppnåelse.
Riksrevisjonen påpeker også utilfredsstillende internkontroll i
ordningene. Heller ikke Helsedirektoratet er pålagt å rapportere
til departementet om resultatoppnåelse. Komiteen imøteser
resultater av de tiltak departementet har satt i gang for å vri
rapporteringen fra aktivitetsrapportering og i retning av oppnådde
effekter på brukere og tjenestene. Komiteen merker seg
at tildelingsbrevene for 2011 har mer presise rapporteringskrav
knyttet til måloppnåelse enn tidligere.
Komiteen ser med bekymring på
at svakheter i internkontrollen gjør det umulig å gjennomføre nødvendige
revisjonshandlinger for å bekrefte at regnskapet til Helseøkonomiforvaltningen
ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Arbeidet som pågår
i Helsedirektoratet med utvikling av nye elektroniske saksbehandlingssystem
for HELFO er derfor tiltrengt. Komiteen forventer
at de tiltak departementet har initiert for å bringe forholdet i
orden, vil gi et reviderbart regnskap til neste år.
Riksrevisjonen har de siste årene påvist svakheter
i Helsedirektoratets anskaffelser. Komiteen ser positivt
på at Helsedirektoratet gjennomfører et eget anskaffelsesprosjekt
og at de har etablert en egen avdeling for innkjøp og avtalestyring. Komiteen forventer
at departementet gjennom sin varslede oppfølging av direktoratets
tiltak i den årlige styringsdia-logen vil sørge for at de iverksatte
tiltak vil bringe forholdet i orden.
Komiteen ser positivt på at tidligere
påpekninger om at saksbehandlingstiden ved Norsk pasient-skadeerstatning
har vært for lang, er tatt til følge. Selv om saksmengden har økt med
10,5 pst, er saksbehandlingstiden redusert. Målet om saksbehandlingstid
er dog ikke nådd, så de tidsreduserende tiltakene bør opprettholdes og
intensiveres.
Samlet utgiftsbevilgning til Justis- og politidepartementet
i 2010 utgjorde 26 615 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010
utgjorde 3 311 mill. kroner. Departementet har ansvaret for 18 virksomheter
og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt 17 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til Politidirektoratet
og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.
Riksrevisjonen er kritisk til at Justis- og
politidepartementet har mangelfulle rutiner for deler av tilskuddsforvaltningen.
Det er vesentlig at Stortinget i den årlige budsjettproposisjonen
informeres om oppnådde resultater i forhold til fastsatte mål for
tilskuddsordningene. For å sikre korrekt presentasjon i statsregnskapet
er det viktig at tilskudd budsjetteres og regnskapsføres på tilskuddsposter
og ikke på driftsposter. Riksrevisjonen vil understreke departementets
ansvar for å følge opp de underliggende virksomhetenes internkontroll
og resultatinformasjon på tilskuddsområdet.
Riksrevisjonen vil framheve betydningen av overordnede
retningslinjer og hovedelementer for samtlige tilskudd i justissektoren,
og har merket seg at departementet arbeider med reviderte retningslinjer
for tilskuddsordningene.
Riksrevisjonen konstaterer at det er misforhold mellom
registrerte hendelser i helgene og antall tjenestemenn som da er
på vakt. Riksrevisjonen er kritisk til om overtidsbruken styres
på en effektiv måte og konstaterer at tilleggene etter de nye arbeidstidsbestemmelsene
oppfattes som et generelt lønnstillegg.
Riksrevisjonen er videre kritisk til at det
mangler en klar strategi for å nå bemanningsmålene i politi- og
lensmannsetaten. Departementet viser til at regjeringen har fulgt
opp rapporten «Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov
i politiet». Riksrevisjonen har merket seg at opptakene til Politihøgskolen
er økt vesentlig og at departementet har fremmet bevilgningsforslag som
legger til rette for å øke antall politistillinger i etaten.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt
er vanskelig å foreta avstemminger av inntekter i politi- og lensmannsetaten,
til tross for at det har gått ti år siden Riksrevisjonen første
gang rapporterte om problemene. Det er også kritikkverdig at de
manglende avstemmingsmulighetene mellom grunnlaget for inntekten
i saksbehandlingssystemet mot regnskapet ennå ikke er utbedret.
Riksrevisjonen har registrert at politi- og lensmannsetaten nå har
lagt ned store ressurser for å få etablert gode og effektive avstemmingsrutiner
for å kompensere for svakhetene. Riksrevisjonen har videre merket
seg at det nå arbeides med å innføre maskinelle avstemminger.
Riksrevisjonen er kritisk til at det er store ulikheter
i den sivile rettspleien vedrørende organisering, saksbehandlingstid
og størrelse på fagmiljøene mellom og innad i politidistriktene. Dette
innebærer manglende likebehandling av saker innen gjeldsordning,
utlegg, utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven og tvangsdekning løsøre.
Etter Riksrevisjonens syn er det også uheldig at det er store forskjeller
i utdanning, realkompetanse og praksis mellom distriktene. Riksrevisjonen
merker seg at Justis- og politidepartementet ikke har svart på om
det må iverksettes ytterligere tiltak for å få redusert saksbehandlingstiden.
Riksrevisjonen har videre merket seg at Justis- og
politidepartementet sammen med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
for tiden samarbeider om en endring som vil tillate at gjeldsordningssaker
blir samlet hos bestemte namsmenn i et distrikt.
Riksrevisjonen konstaterer svak måloppnåelse innenfor
aktivitetstilbudet for domfelte i 2010. Stortingets justiskomité
har et spesielt fokus på innsatte med korte dommer, da denne gruppen utgjør
2/3 av de som soner og det er blant disse tilbakefallsprosenten
er størst. Justis- og politidepartementet erkjenner at de kortidsdømte
utgjør en særlig utfordring for å nå målene innenfor aktivitetstilbudet.
Riksrevisjonen merker seg at det er iverksatt enkelte tiltak for
å bedre situasjonen, men ser fremdeles viktigheten av å utarbeide
en helhetlig strategi for hvordan målene for aktivitetstilbudet
til innsatte med korte dommer kan nås.
Riksrevisjonen konstaterer at det ikke er utarbeidet
risikokartlegginger av måloppnåelse innenfor aktivitetstilbudet
på noe nivå i kriminalomsorgen og er kritisk til at det tar så lang
tid å få på plass et slikt sentralt styringsverktøy. Riksrevisjonen
registrerer at departementet vil følge opp at dette innføres i kriminalomsorgen
så snart som mulig.
Det er et mål at alle domfelte skal ha en kontaktbetjent,
men Riksrevisjonen konstaterer at kontaktbetjentarbeidet organiseres
ulikt og at enkelte enheter ikke har en slik ordning. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet skal vurdere om organiseringen av
kontaktbetjentordningen bør endres, og om brukerundersøkelsene for
innsatte og tilsatte bør revideres.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Justis- og politidepartementet
og dets underliggende virksomheter og har merket seg at det er avgitt
17 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to avsluttende revisjonsbrev
med merknader til henholdsvis Politidirektoratet og Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning. Komiteen mener det er lite
tilfredsstillende at Politidirektoratet har fått slike merknader
fra Riksrevisjonen flere år på rad.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
er kritisk til om overtidsbruken i politiet styres på en effektiv
måte. Det pekes bl.a. på at mens det er flest registrerte hendelser
i helgene, er samtidig bemanningen på ordensavdelingene eller tilsvarende
bare omtrent halvparten enn ellers i uka. Komiteen har
forståelse for at det er mange viktige politioppgaver som må utføres
på virkedagene, samtidig er det påkrevd at det er tilstrekkelig
bemanning til å ivareta helgeoppgavene. Hendelser i helgene har
ofte betydning for enkeltmenneskers trygghet og sikkerhet, noe politiet
har et ansvar for å ivareta.
Komiteen vil peke på at Riksrevisjonen
også er kritisk til at det mangler en klar strategi for å nå bemanningsmålene
i politi- og lensmannsetaten. Det er positivt at opptakene til Politihøgskolen
er økt og at det samlet sett har vært en økning i antall politistillinger
i 2010. Enkelte politidistrikter har imidlertid hatt en nedgang
i antall stillinger og varslet ytterligere nedbemanning i 2011. Komiteen mener
dette er urovekkende og forventer at Regjeringen legger til rette
for at målet om to polititjenestemenn pr 1000 innbyggere i 2020
kan nås.
Komiteen vil også trekke fram
Riksrevisjonens kritikk av at det er store ulikheter i den sivile rettspleien
vedrørende organisering, saksbehandlingstid og størrelse på fagmiljøene
mellom og innad i politidistriktene. Riksrevisjonen peker også på
at det er store forskjeller i utdanning, realkompetanse og praksis
mellom distriktene. Komiteen mener dette er bekymringsfullt
og kan innebære forskjellsbehandling i saker som bl.a. gjelder gjeldsordning,
utlegg, utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven og tvangsdekning løsøre. Komiteen har
merket seg at Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har under arbeid tiltak som vil bedre dette.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
undersøkelse viser at det er svak måloppnåelse av aktivitetstilbud
for domfelte i 2010. Dette gjelder spesielt innsatte med korte dommer.
Ca. to tredjedeler av de innsatte soner dommer på to måneder eller
mindre. Stortingets justiskomité har hatt spesiell oppmerksomhet
på tilbudet til korttidsdømte, særlig siden dette er den gruppe lovbrytere
hvor tilbakefallsprosenten er størst. Komiteen mener
det er nødvendig med en helhetlig strategi slik at aktivitetsmålene
kan nås for denne gruppen. Dette er viktig forebyggende innsats
også for samfunnet som helhet.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
er kritisk til at departementet har mangelfulle rutiner for deler
av tilskuddsforvaltningen. Det gjelder så vel postering, som internkontroll
og resultatinformasjon. Departementet opplyser i brev til komiteen
datert 19. januar 2012 at reviderte retningslinjer for departementets
tilskuddsforvaltning vil bli ferdigstilt i løpet av første halvår
2012, og at de spørsmål Riksrevisjonen har tatt opp vil bli fulgt
opp her. Komiteen legger til grunn at dette vil gi
de nødvendige forbedringer.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
bemerkninger vedrørende tidligere rapporterte forhold, og tar til
etterretning at saken vedrørende tjenestetilbudet til mindreårige
asylsøkere nå er avsluttet. Komiteen slutter seg
til at de øvrige saker følges opp i den løpende revisjonen.
Samlet utgiftsbevilgning til Kommunal- og regio-naldepartementet
i 2010 utgjorde 111 468 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010
utgjorde 12 911 mill. kroner. Departementet har ansvaret for fire
virksomheter og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader til
Husbanken.
Riksrevisjonen er kritisk til at fakturaer med
forfall i 2011 som gjelder ikke overførbar bevilgning, har blitt
betalt i 2010. Riksrevisjonen vil peke på at departementet ikke
har reagert på at forfallsdatoene for de aktuelle fakturaene er
endret og at departementet ikke kan redegjøre for hvem som har foretatt
endringene.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet har
hatt en egen gjennomgang av kravene til attestasjonskontroll og
godkjenning, og at det også vil iverksette tiltak for å sikre at
fakturahåndtering rundt årsskiftet er i tråd med regelverket.
Riksrevisjonen finner det uheldig at leverandører
av konsulenttjenester til departementet har fått anledning til å
legge stipulert timeforbruk til grunn for gjennomføring av forskuddsfaktureringen.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil gjennomgå sine
interne rutiner på dette området og forutsetter at departementet heretter
fastsetter rutiner som er i samsvar med regelverket på området,
og at disse følges.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
har anmodet om forskuddsfakturering og foretatt forskuddsbetalinger
av fakturaer som gjelder kjøp av konsulenttjenester. Videre konstaterer
Riksrevisjonen at det er svakheter ved departementets attestasjonskontroll
ved kjøp av en konsulenttjeneste fra en leverandør tilknyttet E-valgsprosjektet.
Husbanken har fått avsluttende revisjonsbrev med
merknad knyttet til forvaltningen av Investeringstilskuddet og beregning
av merverdiavgift.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Husbankens
system for oppfølging og rapportering av investeringstilskudd til
omsorgsboliger og sykehjemsplasser ikke synes godt nok til å kunne rapportere
på fastsatte måltall. Riksrevisjonen ser alvorlig på at det ut fra
Husbankens rapportering er vanskelig å se de reelle tallene for
netto tilvekst av boenheter totalt, og heller ikke fordelingen av
netto tilvekst på antall omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Riksrevisjonen finner
det uheldig at det heller ikke er mulig å identifisere boliger som
telles to ganger i den løpende rapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet
og til Kommunal- og regionaldepartementet.
Riksrevisjonen konstaterer at Husbanken har
gitt tilsagn til 948 boenheter og mener det er kritikkverdig at
kun 33 prosent av tilsagnsrammen for 2010 er benyttet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at bare 52 prosent
av bevilgningen til Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
er benyttet i 2010. Riksrevisjonen mener det er uheldig at utbetalingsprofilen
som ble lagt til grunn ved beregningen av bevilgningen overvurderte
andelen av prosjekter som vil være ferdigstilt og tatt i bruk i
denne treårsperioden.
Riksrevisjonen vil peke på at Kommuneproposisjonen
2010 viser til at Omsorgsplan 2015 omfatter 12 000 nye omsorgsplasser,
og at det står i departementets tildelingsbrev for 2010 til Husbanken
at tilsagnsrammen skal bidra til etablering av 2500 nye plasser
i 2010. Riksrevisjonen ser alvorlig på at det ifølge KOSTRA-tallene
er en reduksjon på 247 kommunale sykehjemsplasser for årene 2008–2010
og en økning på 645 beboere i kommunale omsorgsboliger med heldøgnsbemanning
for perioden 2009–2010. Dette indikerer at måloppnåelsen er lavere
enn planlagt. Riksrevisjonen har merket seg at departementet er
av den oppfatning at KOSTRA-tallene kun viser det totale antall
plasser i en kommune og at det ennå er for tidlig å vurdere effekten
av tilskuddsordningen basert på KOSTRA-tall.
Riksrevisjonen har merket seg at tilskuddsordningen
er endret for 2011, og forutsetter at departementet følger opp forvaltningen
av ordningen i den løpende styringsdialogen med Husbanken.
Riksrevisjonen finner det uheldig at Husbanken ikke
har foretatt en egen risikovurdering av forvaltningen av investeringstilskuddet
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, da det er betydelige beløp
som forvaltes i ordningen. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
vil vurdere å innføre risikovurdering av forvaltningen av investeringstilskuddet
i framtidig rapportering fra Husbanken.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Husbanken ikke
har fulgt merverdiavgiftslovens bestemmelser om beregning og innbetaling
av merverdiavgift på innkjøp av fjernleverbare tjenester fra utenlandske
leverandører. Riksrevisjonen forutsetter at departementet i styringsdialogen følger
opp at Husbanken sørger for nødvendig kompetanse og at Husbanken
etablerer rutiner i tråd med regelverket.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Kommunal- og regionaldepartementet
og dets underliggende virksomheter. Komiteen har
merket seg at det er avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merknader
og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader til Husbanken.
Det gis ikke avsluttende revisjonsbrev til departementene,
men komiteen har notert seg at Riksrevisjonen har
hatt vesentlige merknader til Kommunal- og regionaldepartementets
regnskap for 2010. Kritikken gjelder avvik fra kontantprinsippet
og ettårsprinsippet, forskuddsutbetalinger og attestasjonskontroll. Komiteen forutsetter
at de alvorlige forholdene som er påpekt blir rettet opp, og at
departementet sørger for å ha rutiner som sikrer god regnskapsførsel,
i tråd med gjeldende regelverk.
Riksrevisjonen har hatt merknader knyttet til Husbankens
forvaltning av investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Komiteen ser
med bekymring på at det kun er gitt tilsagn på en tredjedel av den
gitte tilsagnsrammen. Aktivitetsmålet for 2010 var en tilvekst på
2 500 omsorgsboliger og sykehjemsplasser, mens rapporteringen viser
en økning på kun 948 boenheter. I tillegg til lav aktivitet er det også
kommet frem at Husbankens system for oppfølging og rapportering
av investeringstilskuddet ikke synes godt nok. Komiteen vil
påpeke at det må være et mål at Husbankens rapportering til departementet
inneholder klare tall over netto tilvekst av boenheter. Omsorgsboliger
og sykehjemsplasser er et viktig satsingsområde, og det er stilt
betydelige midler til disposisjon. Komiteen er derfor
enig med Riksrevisjonen i at det er alvorlig at det har vært så
lav aktivitet. Komiteen forventer at departementet
følger opp forvaltningen av ordningen i den løpende styringsdialogen
med Husbanken.
Samlet utgiftsbevilgning til Kulturdepartementet
i 2010 utgjorde 8 013 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010
utgjorde 1 069 mill. kroner. Departementet har ansvaret for 13 virksomheter,
to fond, åtte selskaper og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt 16 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad.
Statsråden har i svaret knyttet en kommentar
til Riksrevisjonens opplysninger om Norsk filminstitutt. Riksrevisjonen
slutter seg til dette.
Riksrevisjonen viser til at Norsk filminstitutt
ble etablert som ny virksomhet i 2008 og at virksomheten skulle
innføre et omfattende nytt forskriftsverk for tilskuddsforvaltningen
i 2010. Nye skriftlige rutiner og maler skulle utvikles til støtte
for virksomhetens forvaltning av forskriftsverket.
Revisjonen har vist svakheter ved Kulturdepartementets
oppfølging av Norsk filminstitutt knyttet til den interne kontrollen
i virksomhetens tilskuddsforvaltning. Etatsstyringsmøter og tildelingsbrev
har ikke vært tilstrekkelig for å ivareta departementets overordnede
kontrollansvar.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at
tildelingsbrevet gir tydelige føringer for virksomhetene. Kulturdepartementets
tildelingsbrev til Norsk filminstitutt ga ikke styringssignaler som
bidro til at virksomheten i tilstrekkelig grad fikk utviklet og
implementert nye saksbehandlingsrutiner i 2010. Riksrevisjonen ser
at konsekvensen for tilskuddsforvaltningen i Norsk filminstitutt
kan være svak sporbarhet og etterprøvbarhet og risiko for ulik behandling
av søkerne.
Riksrevisjonen har merket seg at Kulturdepartementet
i etterkant ser at det burde vært lagt mer vekt på oppfølging av
at den nye virksomheten skulle få på plass god nok internkontroll.
Departementet vil prioritere en tettere oppfølging av internkontrollen
i etatsstyringen av Norsk filminstitutt og påse at dette synliggjøres
i den framtidige styringsdialogen. Departementet vil også vurdere
hvordan krav til internkontroll tydeligere kan gjenspeiles i tildelingsbrevene
til virksomheten.
Riksrevisjonen peker på at departementet aktivt må
gjennomføre tilleggskontroller knyttet til styringsdialogen når
det er nødvendig. Ifølge økonomiregelverket skal behovet for eventuelle tilleggskontroller
vurderes ut fra virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet samt
virksomhetens interne kontroll. Tilleggskontroller er særlig aktuelt
i situasjoner der virksomhetene skal gjennomføre store endringer
eller der risiko- og vesentlighetsvurderinger viser et saksforhold
det er viktig å følge opp.
Riksrevisjonen er kritisk til at Kulturdepartementet
ikke fant behov for å iverksette tilleggskontroller da Norsk filminstitutt
innførte et omfattende nytt forskriftsverk i tilskuddsforvaltningen.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet gjennomfører de tiltak
som er nødvendig for å ivareta det overordnede kontrollansvaret
overfor virksomheten.
Norsk Tipping AS har ikke fullt ut innrettet
seg etter sentrale bestemmelser i lov og forskrift om offentlige
anskaffelser. Selskapets bruk av eldre avtaler som er inngått uten
forutgående konkurranse er i strid med regelverket. Det har medført
høyere kostnader for selskapet enn det gjennomgående bruk av konkurranseutsatte avtaler
ville gjort. Det har også ført til brudd på anskaffelsesregelverkets
grunnleggende krav om konkurranse og likebehandling av potensielle
leverandører. Ifølge selskapets planer vil terminering og konkurranseutsetting
av noen av disse avtalene først skje i 2012 eller senere.
Kulturdepartementet viser til at departementet har
hatt en løpende dialog med Norsk Tipping AS om arbeidet med konkurranseutsetting
og vurderer selskapets tiltak som formålstjenlige. Departementet
ser imidlertid at prosessene har tatt lang tid og vil følge opp
framdriften på kommende eierskapsmøter. Det vises til at styret
har et klart ansvar for å sikre at slike regelverk følges. Forholdet
vil fortsatt bli vektlagt i styringsdialogen med selskapet.
Riksrevisjonen understreker eiers overordnede ansvar
for å se til at selskapet innretter seg etter rammebetingelsene
og gitte styringssignaler. Riksrevisjonen viser til at forhold som
gjelder etterlevelse av anskaffelsesregelverket ikke kan ses dokumentert
i styringsdialogen med selskapet i 2010.
Departementets oppfølging av manglende etterlevelse
av anskaffelsesregelverket i Norsk Tipping AS er omtalt i Dokument
1 for årene 2006–2009. Ved behandling av Riksrevisjonens rapportering
til Stortinget for regnskapsårene 2006 og 2007 uttalte kontroll-
og konstitusjonskomiteen at den så særlig alvorlig på at det var avdekket
brudd på anskaffelsesregelverket i virksomheter under Kulturdepartementet.
Komiteen la til grunn at statsråden ville ivareta sitt ansvar for
aktivt å gjennomføre tiltak for å sikre at anskaffelsesregelverket
etterleves på Kulturdepartementets område.
Riksrevisjonen finner det sterkt kritikkverdig
at Kulturdepartementet som eier ikke har gjennomført tilstrekkelige
tiltak for å sikre at Norsk Tipping AS fullt ut innretter seg i
samsvar med lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
Norsk Tipping AS har ennå ikke gjennomført tiltak
som dokumenterer at det ikke forekommer ulovlig subsidiering/kryssubsidiering
i datterselskaper og tilknyttede selskaper, til tross for at slike
tiltak ble vedtatt av styret i mai 2009. Riksrevisjonen vil peke
på at dette kan ha bidratt til at Norsk Tipping AS har betalt mer
enn nødvendig for ytelser fra disse selskapene. Det er dessuten
risiko for at forbudet mot offentlig støtte til næringslivet kan
være brutt.
Kulturdepartementet har som eier det overordnede
ansvaret for selskapet. Departementet viser til at det er styret
i Norsk Tipping AS som har direkte ansvar for at forbudet mot subsidiering
etterleves, og at selskapet har gjennomført tiltak som indikerer
at styret tar ansvaret på alvor. Riksrevisjonen merker seg at departementet nå
vil stille krav om at Norsk Tipping AS dokumenterer tiltak som blir
gjort, og at interne prosesser blir iverksatt for å dokumentere
at det ikke foreligger subsidiering og kryssubsidiering. I forbindelse
med ny revisorordning for selskapet vil departementet be revisor
utarbeide en årlig rapport om dette. Departementet opplyser at disse
spørsmålene vil bli behandlet på eierstyringsmøtene framover. Videre
vil departementet sikre at det foreligger en felles forståelse mellom departement
og selskap når det gjelder anskaffelsesreglement og forholdet til
datterselskap og tilknyttede selskaper.
Forhold knyttet til mulig ulovlig subsidiering/kryssubsidiering
er omtalt i Riksrevisjonens rapportering til Stortinget ved flere
anledninger helt siden 2003. Ved behandling av rapporten for regnskapsåret
2003 pekte kontroll- og konstitusjonskomiteen på at Norsk Tipping
AS' engasjement i datterselskaper hadde ført til at spilleoverskuddet
var redusert med ca. 40 mill. kroner. Da komiteen i 2010 behandlet
Riksrevisjonens rapport om utvidet revisjon av Norsk Tipping AS,
uttalte komiteen at den hadde merket seg de avdekkede svakheter
ved departementets eierstyring. Komiteen forventet at departementet følger
opp med tydeligere kontroll som eier.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Kulturdepartementet
ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp at Norsk Tipping AS har
iverksatt tiltak som dokumenterer at det ikke forekommer ulovlig
subsidiering/kryssubsidiering i datterselskaper og tilknyttede selskaper.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet nå sikrer at de tiltak som
er skissert blir gjennomført.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Kulturdepartementet og dets
underliggende virksomheter, og at det er avgitt 16 avsluttende revisjonsbrev
uten merknader.
Komiteen har merket seg at revisjonen
av tilskuddsforvaltningen i Norsk filminstitutt har synliggjort
svakheter i virksomhetens internkontroll. Komiteen har
merket seg at departementet vil følge opp at de nødvendige interne kontrolltiltakene
kommer på plass, og forutsetter at praksisen knyttet til prosjektfinansiering
og rapportering blir i samsvar med forskriften.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
også ved denne revisjonen hadde merknader til etterlevelse av anskaffelsesregelverket
i Norsk Tipping AS. Forholdene knyttet til manglende etterlevelse
av regelverket er omtalt i Dokument 1 for årene 2006–2009. Komiteen ser
alvorlig på at revisjonen for 2010 avdekker at Norsk Tipping AS
fortsetter å bruke avtaler som er inngått i strid med lov og forskrift
om offentlige anskaffelser. Komiteen vil understreke
at Kulturdepartementet har et overordnet ansvar for at det gjennomføres
kontroll med underliggende virksomheter og forutsetter at departementet
vil følge opp på en bedre måte at anskaffelsesregelverket etterleves. Komiteen har
merket seg at departementet de siste årene har hatt et sterkere
fokus på eierstyring og forbedring og videreutvikling av denne,
og er positive til at departementet nå vil kvalitetssikre at avtaler
som ikke konkurranseutsettes faller inn under unntaksbestemmelser.
Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen har
bemerkninger til Norsk Tipping AS’ forhold til datterselskaper og
tilknyttede selskaper. Komiteen vil understreke at
departementet har ansvar for å sikre at Norsk Tipping AS ikke driver
ulovlig subsidiering, enten direkte eller indirekte. Komiteen viser
til sin behandling av Dokument nr 3:14 (2008–2009) Riksrevisjonens utvidede
revisjon av Norsk Tipping AS der det blant annet ble påpekt at eierrollen
ikke bare innebærer kontroll med spillpolitikken, men også med styringen
av selskapets forretningsdrift, jf. Innst. 340 S (2009–2010).
Samlet utgiftsbevilgning til Kunnskapsdepartementet
i 2010 utgjorde 94 489 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010
utgjorde 19 183 mill. kroner. Departementet har ansvaret for 49 virksomheter,
17 fond, 30 selskapet og 26 særlovsselskaper.
Riksrevisjonen har avgitt 45 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og fire avsluttende revisjonsbrev med merknad til henholdsvis
Samisk høgskole, Senter for IKT i utdanningen, Universitetet for
miljø- og biovitenskap og Høgskolen Stord/Haugesund.
Riksrevisjonen har kontrollert Kunnskapsdepartementets
rapportering til Stortinget på tilskuddsforvaltningen. Det framkom
at departementets kvalitative rapportering på oppnådde resultater
i forhold til fastsatte mål for programkategoriene Grunnopplæring
og Voksenopplæring er mangelfull. Dette medfører at det blir vanskelig
å vurdere graden av måloppnåelse for tilskuddsordningene. Riksrevisjonen er
i tillegg kritisk til at departementet har unnlatt å rapportere
på enkelte tilskuddsordninger under disse programkategoriene. Til
sammenligning var rapporteringen på programkategori Barnehager tilfredsstillende.
Riksrevisjonen registrerer at departementet
vil benytte revisjonens merknader som innspill til arbeidet med
å forbedre omtalen av tilskuddsordningene i den årlige budsjettproposisjonen
og rapporteringen til Stortinget.
Statlige tilskudd til private skoler utgjør
årlig ca. 2,5 mrd. kroner. Riksrevisjonen har gjennomført revisjon
ved et utvalg på 25 av ca. 280 private skoler i 2010. Det ble blant
annet avdekket at tilskudd ikke er benyttet i henhold til gjeldende regelverk
ved at tilskudd er benyttet til lån eller pant. Det er også tatt
opp forhold knyttet til uheldige dobbetlroller der skoleeiere selger
varer og tjenester til egne skoler.
Riksrevisjonen er kritisk til om tilsynsaktiviteten det
nå er lagt opp til, er tilstrekkelig for å sikre at de private skolene
følger privatskoleloven. En styrket gjennomføring av tilsynene med
forbedret metodikk gir etter Riksrevisjonens oppfatning ikke et
godt nok resultat dersom besøkshyppigheten er for lav. Videre tar
tilsynene etter Riksrevisjonens oppfatning ikke tilstrekkelig hensyn
til økonomiske og regnskapsmessige forhold.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet og
Utdanningsdirektoratet arbeider kontinuerlig for å forbedre tilsyn
og kontroll med privatskolenes virksomhet med grunnlag i erfaringene
fra den løpende forvaltningen og tilsynsvirksomheten. Videre har
Riksrevisjonen merket seg at Utdanningsdirektoratet har utvidet
sin kontroll av skolene i Noroff-strukturen etter at revisjonen
var avsluttet. Riksrevisjonen har også merket seg at forhold vedrørende
Akademiet-skolene ikke er kommentert av departementet. I tillegg
til drift av private skoler hvor det mottas statstilskudd eier flere
av selskapene andre virksomheter og foretar anskaffelser av varer
og tjenester til skolene fra disse virksomhetene.
Minimum 85 prosent av de private skolenes inntekter
er tilskudd fra staten, og skolene utfører viktige samfunnsmessige
oppgaver. Skolene følger i dag ikke lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
Riksrevisjonen har på denne bakgrunn bedt Kunnskapsdepartementet
avklare med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om
skolene faller inn under regelverket.
Vox forvalter blant annet tilskudd til studieforbund,
en ordning som i 2010 ble budsjettert med 179 mill. kroner. Riksrevisjonens
gjennomgang av ordningen viser at det er svakheter knyttet til utbetaling,
oppfølging og rapportering av tilskuddet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det ikke
i tilstrekkelig grad er lagt opp til en rapportering som tar hensyn
til både kvalitative og kvantitative forhold i rapporteringen om
måloppnåelse for tilskudd til studieforbund. Riksrevisjonen har
merket seg at departementet vil vurdere erfaringene med rapporteringen
for 2010 før det tas stilling til om det bør gjøres endringer.
Riksrevisjonen er kritisk til at regelverket
for tilskudd til studieforbund har medført at statlige midler står
ubenyttet ved årsslutt. Ved et studieforbund sto 17 mill. kroner
ubrukt per 31. desember. Dette utgjorde 25 prosent av samlet tildeling
for forbundet i 2010. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
mener at dette vil jevne seg ut når tilskuddets størrelse og aktiviteten
vurderes over flere år. Riksrevisjonen vil understreke at utbetaling
av tilskudd til enhver tid må avpasses den enkelte tilskuddsmottakers behov
for midler.
Riksrevisjonen er tilfreds med departementets presisering
av at det kun er tilskuddsberettiget kursvirksomhet som omfattes
av voksenopplæringsloven som kan gi rett til vederlagsfri bruk av
offentlige undervisningslokaler. Riksrevisjonen har merket seg at
departementet i juni 2011 sendte et brev til alle landets kommuner
og fylkeskommuner hvor sider ved ordningen med gratis lån av lokaler
til studieforbund ble omtalt.
Riksrevisjonen er kritisk til at det overfor
et studieforbund ikke er fremmet krav om tilbakebetaling av tilskudd
for årene 2007 og 2008. Dette med bakgrunn i at det ved et tilsynsbesøk
i 2007 ble avdekket store svakheter i forbundets rapportering, og
at rapporter for årene 2007 og 2008 ikke er mottatt. Riksrevisjonen
vil understreke viktigheten av at det er etablert oppfølgingsrutiner
som hindrer at slike tilfeller oppstår igjen. Riksrevisjonen tar
til etterretning at saken nå er avsluttet.
Riksrevisjonen har vurdert Kunnskapsdepartementets
rapportering til Stortinget gjennom Prop. 1 S for programkategori
Høyere utdanning og fagskoleutdanning, hovedmål forskning. Riksrevisjonen
er av den oppfatning at rapporteringen ikke har vært tilstrekkelig.
Riksrevisjonen merker seg at Kunnskapsdepartementet mener Stortinget
mottar en tilfredsstillende rapportering selv om det rapporteres
på tilstand og gjennomført aktivitet og i liten grad på måloppnåelse sett
opp mot sektormålene.
Riksrevisjonen konstaterer at det fortsatt er mange
virksomheter på universitets- og høgskolesektoren som ikke har implementert
et fullstendig rammeverk for risikostyring slik bestemmelsene krever.
Et slikt rammeverk vil bidra til en bedre mål- og resultatstyring
i de enkelte virksomhetene. Departementet henviser til at risikostyring
senest i 2011 har vært omtalt i tildelingsbrev samt vært en del
av styringsdialogen med virksomhetene. Riksrevisjonen er kritisk
til at et fullstendig rammeverk for risikostyring fortsatt ikke
er på plass.
Kunnskapsdepartementet etablerte i 2009 en ordning
hvor målsettingen var å legge til rette for kompetanseheving for
lærere i grunnskolen. Riksrevisjonen er kritisk til at innretningen
av ordningen har medført at et stort antall lærere fra flere kommuner
ikke er innvilget kompetansehevning. Årsaken er at kommunene ikke
har hatt midler til å dekke sin andel av ordningen eller vikarer
til å dekke undervisningen ved studiefraværet. Dette har medført
at en vesentlig andel av de avsatte midler til kompetanseheving
ikke er benyttet.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke
tidligere har iverksatt tilfredsstillende tiltak for å bedre situasjonen
for lærere med videre- og etterutdanningsbehov i de kommuner som
ikke bevilger midler for å innvilge opplæringen. Riksrevisjonen
er videre kritisk til at departementet først i september 2011 nedsatte
en arbeidsgruppe som skal fremme forslag til en ny innretning av strategien
for perioden 2012–2015, slik at flere kommuner kan delta i ordningen.
Riksrevisjonen har videreført kartleggingen
fra 2009 av blant annet åpenhet rundt ansattes bierverv og roller
i næringslivet. Det er viktig og ønskelig at vitenskapelig tilsatte
er engasjert i nærings- og samfunnsliv utenfor virksomheten, noe
også kontroll- og konstitusjonskomiteen har understreket. Komiteen
påpeker at det må være rutiner for å sikre ryddighet rundt slike
engasjement. Riksrevisjonen registrerer at flere vitenskapelige
tilsatte fortsatt innehar en rekke bierverv og roller i offentlige
og private virksomheter uten at det er etablert tilstrekkelige rutiner
for håndtering av disse. Etter Riksrevisjonens vurdering eksisterer
det derfor fortsatt stor risiko for at even-tuelle interessekonflikter
ikke blir avdekket. Departementet poengterer at det er ønskelig
med slike engasjement, men viser til at det må være åpenhet om bierverv
og lignende som kan komme i konflikt med arbeidet i hovedstillingen.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet viser til etiske retningslinjer
som et viktig verktøy i denne sammenheng, men er med bakgrunn i
funn fra revisjonen for 2010 kritisk til om departementets oppfølging
har vært tilstrekkelig.
Riksrevisjonen er også kritisk til at vitenskapelig tilsatte
utfører private oppdrag mot betaling innenfor ordinær arbeidstid,
uten at arbeidsgiver krever at arbeidet i hovedstillingen tas igjen
på et senere tidspunkt eller at arbeidet medfører redusert arbeidstid
eller avkortet lønn. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
forutsetter at slike krav legges til grunn ved utøvelse av bierverv
i arbeidstiden. Riksrevisjonen forutsetter at departementet sørger
for at gjeldende krav blir fulgt opp overfor virksomhetene.
Riksrevisjonen ser alvorlig på de svakheter
som er avdekket i forbindelse med informasjonssikkerhet knyttet
til behandling av personopplysninger i universitets- og høgskolesektoren. Riksrevisjonen
har merket seg at Uninett AS er engasjert til å kartlegge hvordan
departementet på best mulig måte kan ivareta sitt overordnede ansvar.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at en stor
andel administrativt tilsatte i universitets- og høgskolesektoren
har for omfattende rettigheter i ulike systemer. Departementet legger
til grunn at internkontrollen generelt og andre kompenserende tiltak
er såpass gode ved virksomhetene når det gjelder tilgangsrettigheter,
at dette reduserer sannsynligheten for feil og avvik. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet på nytt vil ta opp problemstillingene
overfor sektoren.
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Norges
musikkhøgskole har de seneste årene hatt betydelige økonomiske utfordringer. Riksrevisjonen
ser positivt på at Kunnskapsdepartementet har iverksatt tiltak for
å følge opp den økonomiske situasjonen ved de to virksomhetene.
Riksrevisjonen merker seg at departementet ikke har registrert at
de økonomiske problemene har ført til at den faglige virksomheten
er blitt svekket, verken på kort eller lang sikt.
Det er kritikkverdig at feil og mangler har
medført at Samisk høgskole, Senter for IKT i utdanningen, Universitetet
for miljø- og biovitenskap og Høgskolen Stord/Haugesund har mottatt
revisjonsbrev med merknad. Riksrevisjonen merker seg at departementet
etablerer en egen oppfølging med bruk av tilpassede tiltak overfor virksomheter
som har særlige utfordringer i sin økonomiforvaltning, og at det
er igangsatt et utredningsprosjekt som skal vurdere tiltak som kan
bidra til høyere kvalitet i økonomiforvaltningen.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Samisk
høgskole i 2010-regnskapet ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp
de forhold som ble tatt opp ved revisjonen av 2009-regnskapet. Det
er blant annet påpekt svakheter med hensyn til avsetning til statlig
og bidragsfinansiert aktivitet, usikkerhet knyttet til det regnskapsmessige resultat
for oppdragsvirksomheten og manglende avtalevilkår i forbindelse
med tilskuddsprosjekter. Riksrevisjonen har merket seg departementets
forventning om at styret ved Samisk høgskole nå vil følge opp de
forhold som er tatt opp, og at prosessene vil bli særskilt fulgt opp
fra departementets side.
Riksrevisjonen er kritisk til at Senter for
IKT i utdanningen i sitt første driftsår hadde store svakheter i
økonomistyringen. Merknadene er knyttet til direktørens habilitet,
disposisjoner i strid med anskaffelsesregelverket, overskridelser
av budsjettrammen, mangelfull internkontroll og posteringer i strid
med kontantprinsippet. Riksrevisjonen har merket seg at Kunnskapsdepartementet
er enig med Riksrevisjonens vurderinger av de kritikkverdige forholdene
ved senteret, og at departementet vil følge senteret nøye.
Riksrevisjonen ser alvorlig på svak intern kontroll
ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Dette framkommer gjennom
en rekke brudd på anskaffelsesregelverket, herunder at universitetet
benytter eldre avtaler enn det regelverket tillater, hvorav enkelte
er inngått på 1990- tallet. Universitetet kan heller ikke dokumentere
begrunnelser for bruk av bevilgningsmidler i prosjekter, noe som
medfører at beslutningsgrunnlaget ikke kan verifiseres. Riksrevisjonen
har merket seg Kunnskapsdepartementets oppfølging av forholdene
og at universitetet har blitt pålagt å utarbeide tiltaksplaner på
områdene.
Riksrevisjonen er kritisk til at økonomiforvaltningen
ved Høgskolen Stord/Haugesund ikke er tilfredsstillende. Dette har
ført til vesentlige svakheter knyttet til håndtering av salg av
simulatorvirksomhet, der kjøper var privat aktør og hvor simulatorutstyr
og kurspakker ble solgt uten forutgående verdivurdering, avklaring
av roller i forbindelse med salget, verdivurdering av aksjer, interne
retningslinjer og anskaffelsesrutiner.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet har
inndratt høgskolens fullmakt til å erverve og avhende aksjer. Riksrevisjonen
har også merket seg at Kunnskapsdepartementet har bedt om en ny
og oppdatert tiltaksplan for høgskolen angående interne retningslinjer
og anskaffelser, og at departementet ut fra dette vil vurdere ytterlige
tiltak.
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
informasjonssikkerhet
i statsforvaltningen
regnskapskvaliteten på universitets- og
høgs-kole-sektoren
lønn
anskaffelser
bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Norsk institutt for forskning om oppvekst,
velferd og aldring
Av tidligere rapporterte forhold vil aktivering
av eiendommer og andre eiendeler på universitets- og høgskolesektoren
følges opp særskilt neste år.
Komiteen viser til
Riksrevisjonen revisjon og kontroll av Kunnskapsdepartementet og
dets underliggende virksomheter, som omfatter 49 virksomheter, 17
fond, 30 selskaper og 26 særlovsselskaper. Videre viser komiteen til
at regnskapet for 2010 viser et forbruk på 94 299 millioner kroner
og inntekter på 19 456 millioner kroner. Komiteen merker
seg at det ble overført 324 millioner kroner til budsjettet for 2011.
Komiteen merker seg at det er
avgitt 45 avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Videre at det
er avgitt revisjonsbrev med merknader til Samisk høgskole, Universitetet
for miljø- og biovitenskap, Høgskolen Stord/Haugesund og Senter
for IKT i utdanningen. Komiteen mener det er kritikkverdig
at disse fire virksomhetene har stilt seg slik at de får avsluttende
revisjonsbrev med merknader.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen kritiserer Kunnskapsdepartementets rapportering
til Stortinget om tilskuddsforvaltningen. Komiteen er enig
i at departementets kvalitative rapportering på oppnådde mål i forhold
til tilskuddsordninger under programkategoriene Grunnopplæring og Voksenopplæring
er mangelfull. Komiteen mener det er viktig at departementet
rapporterer til Stortinget om alle tilskuddsordningene og relaterer
rapporteringen særlig til måloppnåelse for de enkelte tilskuddsordninger. Komiteen ber
departementet følge dette opp i videre rapportering til Stortinget.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen mener kontrollen og oppfølgingen av private skolers
bruk av offentlige tilskudd ikke er god nok. Komiteen viser
til at de private skolene skal drive i henhold til privatskoleloven
og at det er nødvendig å føre tilsyn med at regelverket ikke brytes. Komiteen viser
samtidig til at de private skolene skal regnes som private, selv
om store deler av driftsmidlene kommer fra det offentlige. Komiteen registrerer
at Riksrevisjonen har bedt om en avklaring av regelverket for å
finne ut av om private skoler omfattes av regelverket for offentlige
anskaffelser. Komiteen understreker at det må fremmes
egen sak til Stortinget dersom departementet ønsker å underlegge
de private skolene regelverket for offentlige anskaffelser.
Komiteen merker seg
at det er flere kritiske merknader fra Riksrevisjonen når det gjelder
til tilskuddsforvaltningen innenfor VOX. Komiteen viser
til sine generelle merknader om tilskuddsforvaltningen.
Komiteen viser til
at Rikserevisjonen mener rapporteringen til Stortinget under programkategorien
Høyere utdanning og fagskoleutdanning, hovedmål forskning ikke har
vært tilstrekkelig. Bakgrunnen er at det i stor grad gjennomføres tilstands-
og aktivitetsrapportering fremfor rapportering på måloppnåelse.
Riksrevisjonen mener denne rapporteringen ikke er tilfredsstillende. Komiteen deler
denne oppfatningen.
Komiteen viser videre til at
det fortsatt er virksomheter i universitets- og høyskolesektoren som
ikke har implementert et fullstendig rammeverk for risikostyring
slik bestemmelsene krever. Komiteen ber departementet
gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at et fullstendig rammeverk
for risiko-styring i henhold til gjeldende bestemmelser blir fullt
ut implementert ved alle virksomheter i sektoren.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen er kritisk til innretningen av ordningen for kompetanseheving
for lærere. Ordningen er innrettet slik at kommunene må dekke sin
andel av kostnadene for å utløse statlige midler til kompetanseheving. Riksrevisjonen
peker på at dette har resultert i at en vesentlig del av bevilgningen
ikke er blitt benyttet.
Komiteen viser til at ordningen
med kompetanseløft for lærere har stor og bred politisk støtte og
at ordningen er behandlet i Stortinget. Komiteen mener
det er viktig å se nærmere på om ordningen kan forbedres og avventer
departementets arbeid.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen er bekymret over at vitenskapelig ansatte kan
påta seg eksterne oppdrag som utføres i normalarbeidstiden uten
at det kompenseres overfor arbeidsgiver. Komiteen viser
til Innst. 138 S (2010–2011), jf. Dokument 1 (2010–2011) hvor komiteen skriver
følgende:
«Departementet mener det er ønskelig at vitenskapelig
ansatte i sektoren er engasjert i nærings- og samfunnsliv utenfor
virksomheten. Komiteen deler departementets syn, men poengterer
at det er viktig at det er etablert rutiner som bidrar til å hindre
eventuelle rolle- og habilitetskonflikter. »
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
mener det ikke foreligger tilstrekkelig oversikt over vitenskaplige
ansattes bierverv og lignende som kan komme i konflikt med arbeidet
i hovedstillingen. Komiteen ber departementet vurdere opprettelse
av et eget register med oversikt over verv og tilknytninger som
vitenskapelig ansatte i UH-sektoren har, for å sikre åpenhet og
tillit til vitenskapelig ansattes uavhengighet og hindre eventuelle
rolle- og habilitetskonflikter.
Komiteen viser til
at Samisk høgskole, Senter for IKT i utdanningen, Universitetet
for miljø- og biovitenskap, samt Høgskolen Stord/Haugesund har fått
avsluttende revisjonsbrev med merknad. Komiteen omtaler
disse kort under, og vil understreke behovet for at virksomhetene følges
nøye opp av departementet. Komiteen imøteser Riksrevisjonens
oppfølging gjennom Dokument 1 for 2011.
Komiteen viser til
at Samisk høgskole har fått avsluttende revisjonsbrev med merknad
på grunn av feil og mangler. Komiteen viser til at Samisk
høgskole også fikk avsluttende revisjonsbrev med merknad for regnskapsåret
2009. Komiteen mener det er sterkt kritikkverdig
at Samisk høgskole ikke i tilstrekkelig grad har rettet opp de feil
og mangler som ble påpekt i revisjonsbrevet for 2009. Komiteen vil
be departementet særlig følge opp styrets oppfølging av avsluttende
revisjonsbrev for 2010 og løpende vurdere om de tiltak styret iverksetter
er tilstrekkelig for å få virksomheten inn under gjeldende regelverk
for økonomistyring og virksomhetsstyring.
Komiteen viser til
at Senter for IKT i utdanningen er relativt nystartet og at det
har hatt en del utfordringer i sin tidlige driftsfase. Komiteen understreker
at det er departementets ansvar å sørge for at nyopprettede virksomheter
tilpasser seg lov- og regelverk fra oppstartstidspunktet og at de
som skal drive virksomheten innehar nødvendig kompetanse for slik
drift. Komiteen understreker at de mang-lene som
er funnet er alvorlige, og komiteen finner det kritikkverdig at
virksomheten ikke er tilstrekkelig godt styrt og at departementet
ikke har oppdaget dette i en tidlig fase.
Komiteen viser til
at Universitetet for miljø- og biovitenskap har fått avsluttende
revisjonsbrev med merknad blant annet på grunn av svak internkontroll,
vesentlige brudd på anskaffelsesregelverket og manglende dokumentasjon
på pengebruk i prosjekter. Komiteen mener det er kritikkverdig
at UMB ikke har tilstrekkelig internkontroll og rutiner for å følge
opp relativt enkle krav fra lovgiver og fra departementet. Komiteen forutsetter
at departementet sørger for at styret ved UMB gjennomfører nødvendige tiltak
for å sikre en tilfredsstillende internkontroll ved UMB.
Komiteen viser til
at Høgskolen Stord/Haugesund har fått avsluttende revisjonsbrev
med merknad blant annet på grunn av at økonomiforvaltningen ikke
er tilfredsstillende. Komiteen viser til at dette
har ført til vesentlige svakheter knyttet til håndteringen av flere
viktige deler av høgskolens virksomhet. Komiteen viser
til at departementet overfor Riksrevisjonen har gitt uttrykk for
at de følger opp situasjonen og at det allerede er gjennomført enkelte
tiltak. Komiteen understreker behovet for god økonomistyring ved
høgskolen og ber departementet gjennomføre ytterligere oppfølgingstiltak
ved behov.
Samlet utgiftsbevilgning til Landbruks- og matdepartementet
i 2010 utgjorde 17 693 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010
utgjorde 960 mill. kroner. Departementet har ansvaret for syv virksomheter
og fem selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og avsluttende revisjonsbrev med merknad til Bioforsk.
Bioforsk har for 2010 avlagt sitt regnskap i
henhold til regnskapsprinsippet uten at det er tatt noen forbehold.
Riksrevisjonen har avdekket betydelige feil og mangler ved regnskapet
fordi regnskapslovgivningen og dens prinsipper ikke er fulgt. Dette
gjelder blant annet manglende periodisering av kostnader, manglende
nedskriving av aksjer til virkelige verdier og kostnadsføring av
interne, ikke reelle kostnader. Konsekvensen er at regnskapet ikke
er korrekt.
Riksrevisjonen har i flere år påpekt vesentlige feil
og mangler ved regnskapet til Bioforsk. Riksrevisjonen finner det
kritikkverdig at flere av prinsippene i regnskapsloven er fraveket
uten at dette er dokumentert. Det er heller ikke dokumentert at
avvikene er foretatt i samråd med Landbruks- og matdepartementet,
jf. punkt 3.2.3 i bestemmelser om økonomistyring i staten. Riksrevisjonen
ser derfor svært alvorlig på at Bioforsk for 2010 har avlagt et
regnskap som ikke er korrekt. Riksrevisjonen merker seg at Landbruks-
og matdepartementet forutsetter et korrekt avlagt regnskap for å
kunne ivareta sitt overordnede styrings- og kontrollansvar. Riksrevisjonen
vil understreke nødvendigheten av å følge standarder og prinsipper
for føring av regnskapet for å sikre at det blir gyldig og pålitelig.
Riksrevisjonen kan med bakgrunn i dette ikke
se at departementet har sørget for tilstrekkelig grunnlag for styring,
oppfølging og kontroll av Bioforsk.
Bioforsk har over flere år bygget opp en betydelig
saldo av ubrukte, bevilgede midler. De ubrukte midlene inngår som
balanseførte forpliktelser i regnskapet for 2010.
Riksrevisjonen merker seg at departementet,
for å kunne ivareta sitt overordnede styrings- og kon-troll-ansvar
forutsetter at Bioforsk rapporterer vesentlige avvik som knyttes
til forutsetningene for tildelte bevilgninger.
Riksrevisjonen merker seg videre at departementet
mener de balanseførte forpliktelsene av ubenyttede bevilgninger
er reelle, selv om de ikke er forklart og dokumentert i regnskapet.
Videre merker Riksrevisjonen seg at departementet mener at Bioforsk
har ansvar for å avsette midler for å dekke negativt årsresultat
og dekke det til enhver tid nødvendige likviditetsbehov. Riksrevisjonen
vil understreke at det ikke er i samsvar med bevilgningsreglementet
at ubrukte bevilgninger skal dekke negativt årsresultat. Riksrevisjonen
vil også peke på at likviditetsbehovet er dekket ved at Bioforsk
er omfattet av statens konsernkontoordning. Statens konsernkontoordning
innebærer at alle statlige midler daglig blir samlet i Norges Bank
og de skal dekke det statlige behovet for betalingstjenester og
likviditetsforvaltning.
Bioforsk har også fått avsluttende revisjonsbrev med
merknad for regnskapsårene 2007, 2008 og 2009 med påfølgende omtale
i Dokument 1. Merknadene for disse årene har blant annet knyttet
seg til brudd på regelverket om offentlige anskaffelser, og brudd
på økonomireglementets og regnskapslovens bestemmelser vedrørende avstemminger
og regnskapsføring.
Riksrevisjonen ser svært alvorlig på at det
til tross for merknader flere år på rad, og Landbruks- og matdepartementets
lovnader om å følge opp, fortsatt er så alvorlige mangler ved Bioforsk
sitt regnskap at det ikke gir et korrekt bilde av virksomheten.
Riksrevisjonen merker seg at departementet og styret er enig i at
situasjonen er alvorlig. Riksrevisjonen forutsetter at departementet
gjennom styringsdialogen – og ikke bare ved årsrapporteringen –
følger opp gjennomføringen av tiltakene som skal iverksettes, og
at tiltakene gir forventede effekter. Riksrevisjonen forutsetter
videre at departementet vurderer om ytterligere tiltak bør iverksettes.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen
Bioforsks etterlevelse
av regelverket for offentlige anskaffelser
Statens landbruksforvaltning – informasjonssikkerhet
Landbruks- og matdepartementets etatsstyring av
informasjonssikkerheten
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Landbruks- og matdepartementet
og dets underliggende virksomheter. Komiteen har
merket seg at det er avgitt seks avsluttende revisjonsbrev uten
merknader og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader til Bioforsk.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
i årets revisjon har reist kritikk mot Bioforsk for betydelige feil
og mangler ved regnskapet fordi regnskapslovgivningen og dens prinsipper
ikke er fulgt. Dette gjelder blant annet manglende periodisering
av kostnader, manglende nedskrivning av aksjer til virkelige verdier
og kostnadsføring av interne, ikke reelle kostnader. Konsekvensen
er at regnskapet ikke var korrekt.
Komiteen vil påpeke at Riksrevisjonen
ser svært alvorlig på at det til tross for merknader flere år på
rad fortsatt er så alvorlige mangler ved Bioforsk sitt regnskap
at det ikke gir et korrekt bilde av virksomheten.
Komiteen forutsetter at departementet
gjennomfører tiltak for å forbedre dette gjennom styringsdialogen,
og ikke bare ved årsrapporteringen.
Komiteen forutsetter at dette
arbeidet intensiveres slik at tiltakene gir de forventede effekter.
Samlet utgiftsbevilgning til Miljøverndepartementet
i 2010 utgjorde 4 849 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010
utgjorde 1 339 mill. kroner. Departementet har ansvaret for seks virksomheter,
fire fond og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt ni avsluttende revisjonsbrev
uten merknad.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet budsjetterer
enkelte tilskuddsmidler på feil post i forhold til kravene i bevilgningsreglementet
og bestemmelsene om økonomistyring i staten. Det framgår av bevilgningsreglementet
§§ 4 og 5 at utgiftsposter skal inndeles etter art og at utgiftsbevilgninger
ikke kan brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet vil vurdere budsjetteringen av tilskuddsmidlene
på kap. 1400 post 75 og 81, og kap. 1427 post 31 i framtiden.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet
vurderer at budsjetteringen av tilskuddsmidlene på kap. 1441 post
39 på flere poster vil gjøre økonomistyringen vanskelig. Riksrevisjonen
vil påpeke at departementet på flere andre kapitler allerede har
delt bruken av bevilgningen mellom 72–82-poster og 21–22-poster.
Etter Riksrevisjonens vurdering bør departementet etablere en enhetlig
praksis i samsvar med bevilgningsreglementet, og dermed tilrettelegge
for at de alminnelige kravene til bruk av tilskuddsordninger etter
økonomiregelverket kan følges opp.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
og enkelte underliggende etater posterer utbetalte tilskuddsmidler
på driftsposter, og driftsutgifter på tilskuddsposter. Dette er
ikke i samsvar med bestemmelsene om økonomistyring i staten punkt
6.1 og rundskriv 101 fra Finansdepartementet. Riksrevisjonen vil
blant annet peke på at kontrollen med at anskaffelsesregelverket
følges kan bli svekket dersom driftsanskaffelser belastes tilskuddsposter.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet ikke
ønsker at tilskudd posteres på driftsposter eller driftsutgifter
på tilskuddsposter, og at dette vil bli innskjerpet overfor etatene.
Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet begrunner
enkelte av posteringene av driftsutgifter på en tilskuddspost med
at tilskuddsgiver i enkelte tilfeller kan finne det mer rasjonelt
å dekke tilskuddsmottakers utgifter direkte. Riksrevisjonen vil
peke på at departementet for enkelte tilskuddsposter benytter stikkordet
«kan nyttes under post 21» for å ivareta denne type posteringer.
Utgifter på tilskuddsmottakers hånd som er nødvendig for gjennomføring
av formålet med tilskuddet bør inngå i søknaden om tilskudd fra
tilskuddsmottaker. Riksrevisjonen forutsetter at departementet etablerer
en enhetlig praksis for denne type posteringer i samsvar med bevilgnings-reglementet.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke
har rapportert i Prop. 1 S om de resultater som er oppnådd ved enkelte
tilskuddsordninger. I henhold til bevilgningsreglementet skal departementene
gi opplysninger i den årlige budsjettproposisjonen om oppnådde resultater
i forhold til de fastsatte mål for de enkelte tilskuddsordningene.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil gi mer virkningsrettete rapporter
der det er mulig.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
sak avsluttet:
Følgende sak vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll for budsjettåret 2010 av Miljøverndepartementet
og dets underliggende virksomheter. Komiteen har
merket seg at det er avgitt ni avsluttende revisjonsbrev uten merknader.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
er kritisk til at departementet budsjetterer enkelte tilskuddsmidler
på feil post og ikke følger kravene i bevilgningsreglementet og
i bestemmelsene om økonomistyring i staten. Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens vurdering om at departementet bør etablere
en enhetlig praksis i samsvar med bevilgningsreglementet, og dermed
tilrettelegge for at de alminnelige kravene til bruk av tilskuddsordninger
etter økonomiregelverket kan følges opp.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har merket seg at departementet begrunner enkelte av posteringene
av driftsutgifter på en tilskuddspost med at tilskuddsgiver i enkelte
tilfeller kan finne det mer rasjonelt å dekke tilskuddsmottakers
utgifter direkte. Riksrevisjonen peker på at departementet for enkelte
tilskuddsposter benytter stikkordet «kan nyttes under post 21» for
å ivareta denne type posteringer. Komiteen slutter seg
til Riksrevisjonens syn om at utgifter på tilskuddsmottakers hånd
som er nødvendig for gjennomføring av formålet med tilskuddet bør inngå
i søknaden om tilskudd fra tilskuddsmottaker, og legger til grunn
at Riksrevisjonens forutsetning om at departementet etablerer en enhetlig
praksis for denne type posteringer i samsvar med bevilgningsreglementet,
etterleves.
Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke har rapportert
i Prop. 1 S om de resultater som er oppnådd ved enkelte tilskuddsordninger.
Dette er ikke i henhold til bevilgningsreglementet. Komiteen legger
til grunn at departementet vil gi mer virkningsrettete rapporter
der dette er mulig.
Komiteen tar til orientering
at av tidligere rapporterte forhold vil sak om styret for det industrielle
rettsvern og informasjonssikkerhet følges videre i den løpende revisjon.
Samlet utgiftsbevilgning til Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 utgjorde 90 280 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010
utgjorde 53 231 mill. kroner. Departementet har ansvaret for ti
virksomheter, 23 selskaper og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev
uten merknad.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. S.
nr. 120 (2008–2009) gitt utrykk for en forventning om at samtlige
departementer får på plass risikostyring som en integrert del av
mål- og resultatstyringen, og komiteen ba Riksrevisjonen om å følge
utviklingen. I henhold til lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004
nr. 21 (riksrevisjonsloven) § 12 kan Riksrevisjonen, uten hinder
av taushetsplikt, kreve enhver opplysning og redegjørelse, eller
ethvert dokument, og foreta undersøkelser som den finner nødvendig
for å gjennomføre oppgavene. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
har forutsatt at dette også skal omfatte innsyn i departementets
risikoanalyser, jf. Innst. 104 S (2009–2010).
Riksrevisjonen har merket seg at departementet har
redegjort for den metodiske tilnærmingen for å sikre god virksomhetsstyring,
og at departementet oppfatter at dette dokumenterer departementets
interne kontroll. Riksrevisjonen vil imidlertid påpeke at revisjonen
ikke har fått innsyn i departementets overordnede risikovurderinger.
Riksrevisjonen har dermed ikke kunnet kontrollere hvordan risikovurderingene
er dokumentert. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at revisjonsoppgavene
ikke kan gjennomføres slik lov og instruks foreskriver og i samsvar
med Stortingets forutsetninger.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Nærings-
og handelsdepartementet ikke har krevd rapportering fra tjenesteeierne
på deres andel av de samlede kostnadene ved Altinn II-prosjektet,
på 260 mill. kroner. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
på forespørsel fra Riksrevisjonen har innhentet opplysninger fra
tjenesteeierne om de samlede kostnadene ved Altinn II-programmet,
og at departementet vil fortsette å innhente rapporteringer om de
totale kostnader ved programmet.
Av tidligere rapporterte forhold vil følgende
saker følges videre i den løpende revisjon:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Nærings- og handelsdepartementet og
dets underliggende virksomheter som omfatter ti virksomheter, 23
selskaper og ett særlovsselskap. Videre viser komiteen til
at regnskapet for 2010 viser et forbruk på 69 641 millioner kroner
over og 53 335 millioner kroner i inntekter. Komiteen merker
seg at det overføres 669 millioner kroner til 2011, hvilket synes noe
høyt.
Komiteen merker seg at det er
avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknader.
Komiteen viser til
at den ved flere anledninger, både gjennom innstillinger, lovforslag
og innlegg i stortingssalen har understreket at det er den som forestår
kontrollen som selv definerer hvilke dokumenter kontrollorganet
trenger for å føre kontroll. Det er under ingen omstendighet den
som blir kontrollert som skal vurdere kontrollørens behov for innsyn. Komiteen mener det
fremstår som sterkt kritikkverdig at departementet har nektet Riksrevisjonen
innsyn i departementets overordnede risikovurderinger. Komiteen mener
dette er i strid med lov om riksrevisjon og klart i strid med kontroll-
og konstitusjonskomiteens klare oppfatning av Riksrevisjonens innsynsrett.
Komiteen ber departementet uten
videre imøtekomme slike innsynskrav fra Riksrevisjonen og ikke hindre
Riksrevisjonen i å gjennomføre det kontrollarbeid Stortinget har
pålagt dem. Komiteen mener det er sterkt kritikkverdig
at Nærings- og handelsdepartementet, på grunn av feilvurdering av
Riksrevisjonens innsynsrett, hindrer Riksrevisjonen i å gjennomføre
revisjonsoppgavene slik lov og instruks foreskriver, i samsvar med
Stortingets forutsetninger. Komiteen understreker
at dette også medfører at Stortinget ikke får utført sine kontrolloppgaver
i henhold til Grunnloven.
Samlet utgiftsbevilgning til Olje- og energidepartementet
i 2010 utgjorde 32 472 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010
utgjorde 135 213 mill. kroner. Departementet har ansvaret for tre virksomheter,
tre fond og seks selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt fem avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
i liten grad har beskrevet mål og resultatkrav for å vurdere måloppnåelse
for de enkelte CO2-håndteringsprosjektene og Fond for CLIMIT i Prop.1 S
(2009–2010). Videre stiller Riksrevisjonen spørsmål ved om resultatrapporteringen refererer
til resultatkrav som er presentert i Prop.1 S (2009–2010) og om
det gis resultatinformasjon om effektiv ressursbruk. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet har tatt Riksrevisjonens merknader
til etterretning og legger opp til å beskrive resultatmål i egne
avsnitt under kap. 1833 CO2-håndtering i Prop.1 S for 2012 for blant
annet å tydeliggjøre de overordnede målene. Dette kan bidra til
å tydeliggjøre hvilke resultatmål resultatrapporteringen skal relateres
til.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
har bevilget tilskudd og andre overføringer på poster som ikke er
i samsvar med bevilgningsreglementet, og vil peke på at tilskudd
skal være identifisert i statsbudsjettet ved bruk av post 60–69 for
overføringer til kommuneforvaltningen og post 70–85 for andre overføringer
til blant annet private, statsforetak, statsaksjeselskap og kommunale
bedrifter organisert som selvstendige rettssubjekter.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
endre praksis for budsjettering av ulike tilskudd, støtte og overføringer,
slik at dette samsvarer med bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen
tar til etterretning at departementet avviker fra den normale poststrukturen
for utgifter under kap. 1833 post 21 og at departementet har valgt
å beholde budsjetteringen av utgiftene til planlegging og forberedelse av
fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra Mongstad samlet
under kap. 1833 post 21.
Mange husholdninger er svært avhengig av elektrisk
kraft til oppvarming, og denne avhengigheten gir sårbarhet ved svikt
i kraftforsyningen. Riksrevisjonen understreker at konsekvensene
for samfunnet kan bli store ved langvarig strømbortfall, og selv
ved kortvarig svikt stopper mange samfunnsfunksjoner opp. Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at NVE ikke har etablert et tilfredsstillende
system for å sikre nødvendig styringsinformasjon for tilsynsvirksomheten.
Riksrevisjonen vil peke på at tilsynene er av stor viktighet for forsyningssikkerheten
av energi, sikkerhet i anleggene og for at miljø- og landskapshensyn
blir ivaretatt. Riksrevisjonen vil videre peke på at nødvendig styringsinformasjon
om tilsynsvirksomheten har betydning for at valg av tilsynsobjekt
og tilsynsaktivitet er basert på risiko og vesentlighet.
Riksrevisjonen har merket seg at NVE har satt
i gang et arbeid for å etablere tiltak på overordnet nivå for styring,
oppfølging og rapportering av tilsynsvirksomheten. Riksrevisjonen
forutsetter at departementet følger opp NVEs arbeid med å sikre
nødvendig styringsinformasjon og beslutningsgrunnlag for NVEs tilsynsvirksomhet.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
sak avsluttet:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Olje- og energidepartementet
og dets underliggende virksomheter. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen har avgitt fem avsluttende revisjonsbrev uten
merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Komiteen viser til at komiteen
i brev av 20. desember 2011 stilte flere spørsmål til statsråden i
tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte
i brev av 19. januar 2012. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
i årets revisjon har reist kritikk mot NVE for ikke å ha etablert
et tilfredsstillende system for å sikre nødvendig styringsinformasjon
for tilsynsvirksomheten med sikkerheten i kraftforsyningen. Komiteen har
videre merket seg at statsråden svarer at han har fokus på styringsdialogen
med NVE, men at han ikke kan være mer konkret med hensyn til framdriften
enn han var i brev til Riksrevisjonen den 30. september 2011.
Komiteen vil videre påpeke at
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at NVE ikke har etablert et
tilfredsstillende system for å sikre nødvendig styringsinformasjon
for tilsynsvirksomheten blant annet med drift og vedlikehold av
sentralnettet, og at konsekvensene for samfunnet kan bli store ved
langvarig strømbortfall. Selv ved kortvarig svikt stopper mange
samfunnsfunksjoner opp.
Komiteen forutsetter at departementet
gjennomfører tiltak for å forbedre dette, og har merket seg svaret
fra statsråden der tettere oppfølging av NVEs tilsynsvirksomhet, herunder
tilsyn med sentralnettet, beskrives.
Komiteen forutsetter at dette
arbeidet intensiveres slik at samfunnssikkerheten ivaretas på en forsvarlig
måte.
Samlet utgiftsbevilgning til Samferdselsdepartementet
i 2010 utgjorde 29 914 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010
utgjorde 2 242 mill. kroner. Departementet har ansvaret for seks virksomheter
og seks selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og to revisjonsbrev med merknader til Statens vegvesen
og Jernbaneverket.
Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til
bedre tilrettelegging av kollektivtransportsystemene slik at «alle»
kan bruke disse. Riksrevisjonen er kritisk til at det over flere
år er brukt betydelig mindre midler til tilgjengelighetstiltak enn
det som Stortinget har vedtatt. Ubrukte bevilgninger utgjør ca.
107 mill. kroner. Riksrevisjonen har merket seg at det er etablert
nye rutiner blant annet ved at midlene fordeles tidligere i budsjettåret
og kravet til rapportering underveis er økt. Riksrevisjonen har
videre merket seg at Samferdselsdepartementet vil vurdere behovet for
ytterligere tiltak når regnskapet for 2011 foreligger.
Riksrevisjonens kontroll i 2010 vedrørende drift-
og vedlikehold av veinettet viser i stor grad de samme funn som
framgår av Dokument nr. 3:16 (2008–2009) Riksrevisjonens undersøking av
drift og vedlikehold av vegnettet.
Riksrevisjonen vil peke på at økt konkurranse om
driftskontraktene var et sentralt element i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2002–2003). Formålet var å redusere administrative kostnader
og bidra til økt effektivisering. Riksrevisjonen konstaterer at
det har vært store kostnadsøkninger ved fornyelse av driftskontrakter,
og at konkurransen om driftskontrakter ikke har vært tilfredsstillende.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det ikke
har vært truffet tiltak på et tidligere tidspunkt, når det forelå
store kostnadsøkninger ved fornyelse av driftskontrakter og at konkurransen
om driftskontraktene viste seg ikke å være tilfredsstillende.
Riksrevisjonen registrerer at konkurransen om kontraktene
for 2011 viser en positiv utvikling, og at kostnadsutviklingen er
lavere enn tidligere. Riksrevisjonen har merket seg at Statens vegvesen
nå har satt i gang flere tiltak, blant annet et arbeid med å utvikle
nye strategier for konkurranseutsetting av driftskontrakter for
å sikre at flere gir tilbud. Flere tilbud vil kunne påvirke prisnivået
og kostnadene til drift av veier i positiv retning. Riksrevisjonen
forutsetter at Samferdselsdepartementet gjennom styringsdialogen
vil følge opp virkningene av tiltakene.
Riksrevisjonen registrerer at Statens vegvesen mener
at kvaliteten på levert arbeid er blitt bedre som følge av at konkurransegrunnlag
og rutinene for oppfølging fra byggherre og entreprenør er utviklet.
Riksrevisjonen finner det likevel uheldig at det ikke finnes data
som gjør det mulig å sammenligne kvalitet før og etter konkurranseutsettingen,
eller som kan tallfeste en effektivisering av konkurranseutsettingen som
forutsatt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002–2003).
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det
er mangelfull kontraktsoppfyllelse for 66 prosent av de undersøkte
driftskontraktene. Riksrevisjonen har merket seg at Statens vegvesen
har satt i verk en tiltaksliste med ulike kortsiktige og langsiktige
tiltak for å bedre driftskontraktene og styringen av disse. Riksrevisjonen
forutsetter at Samferdselsdepartementet i styringsdialogen følger
opp erfaringene med tiltakene.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt
er svakheter i styringen av drifts- og vedlikeholdsområdet, og stiller
derfor spørsmål ved om ansvaret og ledelsen av området er delegert
for langt nede i organisasjonen. Riksrevisjonen har merket seg at
det nå anbefales å innføre prosjektorganisering av området, og at dette
vil kunne tydeliggjøre ansvarsforholdet og gi effektiviseringsgevinster.
Riksrevisjonen har merket seg at Statens vegvesen legger opp til
en overordnet styring og ledelse av driftsområdet, og at departementet
mener det må høstes erfaring over noen år, før det konkluderes om
dette er en tilfredsstillende løsning. Riksrevisjonen legger til
grunn at Samferdselsdepartementet gjennom styringsdialogen vil følge
opp om prosjektorganisering og bedret kompetanse i prosjektstyring
gir en ønsket utvikling for styring av drifts- og vedlikeholdsområdet.
Riksrevisjonen er kritisk til at det er vesentlige kostnadsoverskridelser
og forsinkelser i gjennomføringen av en stor andel av anleggskontraktene.
Av et utvalg på 82 kontrakter viser Riksrevisjonens kontroll kostnadsøkninger
ved 40 kontrakter. Kostnadsøkningene varierer fra noe over 10 prosent
til mer enn fordobling i forhold til opprinnelig kontrakt. Overskridelser
i kostnadsrammer og forsinkelse er omtalt tidligere, senest i Dokument
nr. 1 for 2007 og 2008.
Riksrevisjonen registrerer at Statens vegvesen har
iverksatt tiltak ved å legge vekt på identifisering av usikkerhet
og å øke kvaliteten på plangrunnlaget. Riksrevisjonen har merket
seg at Statens vegvesen mener at tiltakene vil gi et vesentlig bidrag
til å redusere risikoen for kostnadsoverskridelser og forsinkelser,
og forutsetter at departementet følger opp saken i styringsdialogen.
Riksrevisjonen er kritisk til at Statens vegvesen ikke
utarbeider og arkiverer økonomisk og teknisk dokumentasjon som foreskrevet
i virksomhetens interne håndbøker. Manglende utarbeidelse og arkivering
av foreskrevet dokumentasjon kan føre til at kunnskap og tilegnede
erfaringer ikke blir bevart og nyttiggjort for ettertiden. Resultatet
kan bli at ivaretakelse av statens interesser i forhold til leverandørene svekkes.
Riksrevisjonen forutsetter at retningslinjer for utarbeidelse og
arkivering økonomisk og teknisk av dokumentasjon etterleves.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Statens
vegvesen foretar bruk av parallelle rammeavtaler i strid med gjeldende avropsmekanismer
ved kjøp av konsulenttjenester, at dokumentasjonskravene for slike konkurranser
ikke blir tilstrekkelig ivaretatt og at det er mangler i kontraktsoppfølgingen.
Riksrevisjonen har merket seg at Statens vegvesen vil iverksette
tiltak på kort og lang sikt for å forbedre rutinene for arkivering
av dokumentasjon, og at det arbeides med nye rutiner for å sikre bedre
etterlevelse av anskaffelsesregelverket.
Riksrevisjonen registrerer at det vil bli etablert
et prosjekt som tar sikte på å gjennomgå hele anskaffelsesvirksomheten
i Statens vegvesen, og at departementet vil be om rapporter om tiltakene og
erfaringene med disse.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Jernbaneverket manglet
tilstandsrapporter og inspeksjonsdata for vedlikehold av vel 40
prosent av totalt 2789 jernbanebruer.
Ufullstendige oversikter over tilstandsvurderinger
og inspeksjonsdata for jernbanebruene innebærer at det kan stilles
spørsmål ved konklusjonene i evalueringsrapporten av vedlikeholdsbehovet
for jernbanebruene. Dersom evalueringsrapporten danner grunnlag
for Jernbaneverkets budsjettforslag kan det i tillegg stilles spørsmål
om det ville ha blitt foretatt andre beslutninger, dersom brukerne
av informasjonen ble kjent med budsjettforslagets grunnlag. Riksrevisjonen
vil peke på at mangelfullt vedlikehold kan påvirke sikkerheten og
medføre fare for liv og helse.
Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet
finner det lite tilfredsstillende at Jernbaneverket ikke har en
mer fullstendig oversikt over inspeksjonsdata og tilstandsvurderinger.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet setter resultatkrav
og følger opp utviklingen.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Jernbaneverket
ikke kan redegjøre for samtlige brudd i bilagsrekkefølgen i regnskapssystemet. Usikkerheten
rundt data i regnskapssystemet innebærer at Riksrevisjonen ikke
kan bekrefte om Jernbaneverkets regnskap for 2010 er fullstendig.
Usikkerhet rundt en relativt stor andel av data i regnskapssystemet
vanskeliggjør sporbarhet og skaper i tillegg usikkerhet om underliggende
transaksjoner i Jernbaneverkets regnskap er uten vesentlige feil
og mangler, og om regnskapet gir et riktig bilde av Jernbaneverkets
aktiviteter og økonomi. Riksrevisjonen har merket seg at Jernbaneverket
har startet et prosjekt om økonomistyring og regnskapskvalitet,
og at Samferdselsdepartementet legger til grunn at gjennomførte
og planlagte tiltak vil gi en bedre innretning og dokumentasjon
av Jernbaneverkets regnskap.
Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet
gjennom styringsdialogen følger opp hvordan Reglement for økonomistyring
i staten fastsatt 12. desember 2003 med endringer senest 8. juni
2010 (økonomireglementet) blir praktisert i Jernbaneverket.
Riksrevisjonen er kritisk til at et betydelig
antall brukere hadde utvidede rettigheter til Jernbaneverkets regnskapssystem.
Riksrevisjonen har merket seg at Jernbaneverket har redusert antallet
brukere med utvidet systemtilgang.
Riksrevisjonen forutsetter at omfanget av systemtilganger
i regnskapet til Jernbaneverket vurderes, oppdateres fortløpende
og holdes på et så lavt nivå som mulig for å ivareta sikkerheten
i regnskapssystemet.
Både manglende fullstendighet i regnskapet og at
mange brukere gis utvidede rettigheter til regnskapssystemet gir
en betydelig risiko for at eventuelle feil og misligheter ikke vil
bli oppdaget eller ikke vil kunne la seg oppklare.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at flere balansekontoer
i Jernbaneverkets regnskap ikke var avstemt før rapportering til
statsregnskapet. Avstemminger skal gjennomføres i forkant for å sikre
at det som innrapporteres blir korrekt. Riksrevisjonen forutsetter
at Jernbaneverket påser at rutinene og tiltak som er initiert, blir
gjennomført i henhold til økonomireglementet og at Samferdselsdepartementet
vil følge opp dette i styringsdialogen.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Jernbaneverket
ikke kan redegjøre for håndteringen av inntredelsesbeløpet i partnerskapet
ERESS (The European Railway Energy Settlement System). Jernbaneverket
har ikke kunnet framlegge dokumentasjon fra bank og avtaler knyttet
til renteberegningen for inntredelsesbeløpet, slik det framgikk
av depositumskonto i Jernbaneverkets kontantregnskap og i rapporteringen
til statsregnskapet. Dette innebærer at det hefter usikkerhet ved
om alle kontantregnskapets tall er reelle. Riksrevisjonen har merket
seg at depositumskontoen nå er avviklet.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Rapportering av mellomværende
med fylkeskommuner
Manglende rutiner for kontroll av grunnerverv ved
Statens vegvesen
Mindreforbruk av midler til tiltak for
arbeid ved Statens vegvesen
Mindreforbruk av midler til tiltak for
arbeid ved Jernbaneverket
Av tidligere rapporterte forhold vil følgende
saker bli fulgt opp i den løpende revisjon:
Departementets etatsstyring
av informasjonssikkerheten
Mangelfulle rutiner på lønnsområdet ved
Statens vegvesen
Rekvirering av midler fra bompengeselskaper
og andre aktører
Manglende oppfølging av OPS-kontrakter
ved Statens vegvesen
Ny avtalemal for bompengeselskapene
Manglende oppfølging av bompengeselskapenes forvaltning
av låneavtalene
Lite tilfredsstillende system for rapportering
og håndtering av hendelser knyttet til informasjonssikkerheten ved
Statens vegvesen
Ingen kontinuitetsplan for ikt-området
ved Jernbaneverket
Dårlig framdrift i rassikringsprosjekter
ved Jernbaneverket
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Samferdselsdepartementet
og dets underliggende virksomheter. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og to revisjonsbrev med merknader til Statens vegvesen
og Jernbaneverket.
Komiteen viser til at komiteen
i brev av 20. desember 2011 til departementet stilte flere spørsmål
i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte
i brev av 18. januar 2012. Brevene følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen i årets revisjon har funnet svakheter i Statens
vegvesens oppfølging av entreprenørene som virksomheten har driftskontrakter
med. Det fremgår at hele 66 prosent av tilfellene er kontraktsvilkårene
ikke oppfylt, og det er i tillegg påvist svak eller feilaktig dokumentasjon
av dagsverk knyttet til kontroll av entreprenørene. Det hevdes nå
fra departementet at Statens vegvesens stikkprøvekontroll av driften
på veg i 2011 viser at 97 prosent av de undersøkte kontraktene var
uten mangler. Departementet opplyser også at de gjennom etatsstyringen
vil følge opp at tiltak for å bedre kontraktsoppfyllelsen sikrer
at driftskontraktene blir oppfylt i henhold til avtalene.
Komiteens medlemer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil videre understreke at konkurranseutsetting
av driftskontraktene på sikt fører til mer effektiv utnyttelse av
samfunnets ressurser, og at departementet bør sikre at denne strategien
følges opp.
Komiteen har videre
merket seg betydelige kostnads- og tidsmessige overskridelser i veiprosjekter.
Av et utvalg på 82 kontrakter viser Riksrevisjonens kontroll at
det har vært kostnadsøkninger ved 40 kontrakter, og det påpekes
også at 26 av 82 kontrakter hadde forsinkelser ved gjennomføringen
av prosjektene. Komiteen forventer at Samferdselsdepartementet
sørger for at fremtidige veiprosjekter holdes innenfor de avtalte
kostnads- og tidsrammer.
Komiteen vil videre påpeke at
det også for 2010 er avdekket et betydelig mindreforbruk av midler
som skal stimulere til bedre tilrettelegging av kollektivtransportsystemet. Komiteen forutsetter
at departementet gjennomfører tiltak for å forbedre dette.
Komiteen ser alvorlig på at det
mangler tilstandsrapporter eller inspeksjonsdata for vedlikehold
av vel 40 prosent av totalt 2789 jernbanebruer, og vil påpeke at
mangelfullt vedlikehold og utbedringer kan påvirke sikkerheten og
medføre fare for liv og helse. Komiteen har merket
seg svaret fra Samferdselsdepartementet der forbedringer og inspeksjoner
beskrives. Komiteen forutsetter at dette arbeidet
intensiveres slik at sikkerheten ivaretas på en forsvarlig måte.
Samlet utgiftsbevilgning til Forsvarsdepartementet
i 2010 utgjorde 34 887 mill kroner. Inntektsbevilgningen for 2010
utgjorde 85 mill kroner. Departementet har ansvaret for to virksomheter
og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev
uten merknad.
Revisjonen har vist svakheter og mangler ved styring,
oppfølging og kontroll av bistandsmidler til Afghanistan. Riksrevisjonen
er innforstått med at gjennomføringen av et forsvarlig forvaltningsregime
er en krevende oppgave i Afghanistan. Riksrevisjonen mener likevel
at de etablerte oppfølgingsmekanismer som departementet har iverksatt
ikke er tilstrekkelige for å sikre at norske midler nyttes etter
forutsetningene for bistanden. Riksrevisjonen har merket seg departementets
uttalelse, at korrupsjon er en betydelig risiko for all internasjonal
finansiell bistand til Afghanistan, og at tiltak for å redusere risiko
står sentralt i forvaltningen av de norske midlene. Riksrevisjonen
forutsetter at arbeidet med risikodempende tiltak fortsatt gis høy
prioritet.
Riksrevisjonen konstaterer mangelfull dokumentasjon
på saksbehandling i prosjektene, herunder manglende vurderinger
av resultatoppnåelse og kontraktsoppfyllelse før inngåelse av nye
avtaler. Riksrevisjonen registrerer at departementet sier seg enig
i Riksrevisjonens bemerkninger, og at det er iverksatt flere tiltak
for å styrke avtalegrunnlaget i forhold til tydeligere definering
av mål og målhierarkier for å bedre kunne måle resultater. Riksrevisjonen
understreker viktigheten av god styring og oppfølging samt oppmerksomhet
rettet mot mål- og resultatoppnåelse.
Norge er blant de største bidragsyterne til
Den globale vaksinealliansen (GAVI). Samlet norsk støtte til GAVI
i perioden 2007–2009 var ca. 1,5 mrd. kroner. Riksrevisjonen har
merket seg at departementet har etterlyst en klarere policy for
totaliteten av GAVIs virksomhet når det gjelder forebygging, avdekking
og håndtering av saker knyttet til økonomiske misligheter.
Riksrevisjonen vil peke på viktigheten av at GAVI
har gode systemer for internkontroll, herunder rutiner for å forhindre
og avdekke misligheter.
Riksrevisjonen har merket seg at GAVIs internrevisor
har hatt en gjennomgang av GAVIs nåværende policy og systemer og
fremmet forslag til flere tiltak, hvor Norge har bedt om at det
utarbeides en oppfølgingsplan med budsjett og konkrete milepæler.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet
følger det vedtatte tiltaksarbeidet tett i den løpende dialogen
med GAVI og de andre giverne.
Riksrevisjonen mener det er uheldig at det ikke er
noen klar sammenheng mellom målene som omtales i St.prp. nr. 1 (2008–2009)
og rapporteringen om måloppnåelse i Prop. 1 S (2010–2011).
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
komme tilbake med en mer egnet struktur på omtalen av oppnådde resultater,
og tydeliggjøre sammenhengen mellom mål og resultater i rapporteringen
til Stortinget i 2012.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved beregningsgrunnlaget
for vaksineprisreduksjonen. Riksrevisjonen har merket seg at beregnet referansepris
og faktisk oppnådd prisutvikling heretter vil ligge til grunn i
rapporteringen til Stortinget.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er et
stort etterslep av mottatte rapporter fra tilskuddsmottakere, som
ikke er gjennomgått og vurdert, og har merket seg at departementet
vil prioritere økt kapasitet for å unngå etterslep i behandling
av rapportene.
Riksrevisjonen konstaterer at det for de mottatte rapportene
er vanskelig å vurdere måloppnåelsen på grunn av mangelfull struktur
og vidtfavnende rapportering. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
nå har innført nytt regelverk for de reviderte tilskuddsordningene, og
forutsetter at departementet i tildelingen stiller klare krav til
og følger opp kvaliteten på rapporteringen.
Riksrevisjonen vil peke på at det er foretatt
svært få evalueringer av de reviderte programmene og prosjektene.
Videre finner Riksrevisjonen det kritikkverdig at det for flere
av prosjektene ikke er identifisert hvilke interne risikofaktorer
i organisasjonen som kan true prosjektets mål- og resultatoppnåelse.
Riksrevisjonen registrerer at departementet jobber med implementering
av risikostyring på hele departementsområdet, og forutsetter at
dette arbeidet også medfører en styrking i forvaltningen av tilskudd
til ikke-norske frivillige organisasjoner.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Utenriksdepartementet og
dets underliggende virksomheter. Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende brev uten merknader.
Komiteen viser til at komiteen
i et felles brev av 20. desember 2011 til utenriksministeren og utviklingsministeren
har stilt spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering.
Svarene datert 11. januar 2012 følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen merker seg at både tidligere avdekkede
svakheter med hensyn til informasjonssikkerhet samt svakheter med
oppfølging og kontroll ved våre utenriksstasjoner følges videre av
Riksrevisjonen i den løpende revisjon. Komiteen er
tilfreds med dette.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har gjennomført kontroll av Utenriksdepartementets overordnede
ansvar for tilskuddsforvaltning. Komiteen har videre
merket seg at revisjonen har hatt særskilt oppmerksomhet når det
gjelder departementets rutiner for budsjettering av tilskudd og
rutiner for rapportering og måloppnåelse.
Bistand til Afghanistan er blant de tiltakene
som Riksrevisjonen har kontrollert. Komiteen vil vise
til at det har vært et mål for NATO-landene helt siden Bonn-konferansen
senhøstes 2001 å bistå i oppbyggingen og utviklingen av landet med
sivil bistand i tillegg til militær tilstedeværelse og stabiliseringsstyrker.
Komiteen vil vise til at norsk
støtte til Afghanistan i dag fokuserer på godt styresett med vekt på
korrupsjonsbekjempelse, styrking av menneskerettigheter og kvinners
stilling, fattigdomsbekjempelse, energi og sikkerhet. Komiteen vil
videre vise til at Kabul-konferansen i 2010 førte til at det internasjonale
samfunnet forpliktet seg til å kanalisere 50 pst av bistanden gjennom
afghanske budsjetter og institusjoner, og til at 89 pst av bistanden
skulle støtte de prioriterte nasjonale programmene. Dette for å
bygge eierskap og kapasitet hos afghanske myndigheter. Den sivile
innsatsen har fortsatt et sterkt fokus på styresett, fordi Afghanistan
er et svært korrupt land.
Komiteen vil også vise til at
myndighetenes etterlevelse av menneskerettigheter er svak. Spesielt
svakt står kvinnenes rettigheter og stilling. Til tross for store
fremskritt i forhold til situasjonen under Taliban-regimet fram
til 2001, er det fortsatt langt igjen til en generell forbedring
av kvinners rettigheter. Komiteen mener det er viktig
at norsk bistand fokuserer sterkt på å forbedre kvinnenes situasjon.
Komiteen har merket seg at bevilgningen
til prosjekter i Afghanistan i 2010 var på totalt 556 mill. kroner,
og at Riksrevisjonen har kontrollert 10 prosjekter med en samlet
utbetaling på 362 mill. kroner. Komiteen registrerer
at Riksrevisjonen har merket seg at Utenriksdepartementet nå har
iverksatt enkelte risikoreduserende tiltak, men stiller spørsmål
ved om de etablerte oppfølgingsmekanismene er tilstrekkelige for
å sikre at norske midler nyttes etter forutsetningene.
Komiteen viser til at det er
inngått strategiske partnerskapsavtaler med seks store frivillige
organisasjoner, som alle har gode forvaltningsrutiner. Komiteen registrerer
videre at FN-systemet og Verdensbanken er de største mottakerne
av norsk bistand til Afghanistan, og at de følges tett gjennom møter
og rapporter, ikke bare fra norsk side, men innenfor en bredere
giverramme. En stadig større andel av den norske bistanden kanaliseres
gjennom Verdensbankens flergiverfond Afghan Reconstruction Trust
Fund (ARTF), som har gode kontroll- og forvaltningsrutiner. Komiteen har
merket seg at departementet og ambassaden legger vekt på å støtte prosjekter
som bidrar til å redusere korrupsjon, og at antikorrupsjonsklausulen
skal inkluderes i alle avtaler som inngås.
Komiteen er klar over de problemene
som eksisterer i Afghanistan, både av sikkerhetsmessig karakter
og når det gjelder korrupsjon. Komiteen vil imidlertid
vektlegge at nulltoleranse med hensyn til korrupsjon må være retningsgivende for
all norsk utviklingsbistand. Komiteen slutter seg
til Riksrevisjonens konklusjon om viktigheten av god styring og
oppfølging. Dette i tillegg til styrket mål- og resultatoppnåelse.
Komiteen vil vise
til at Riksrevisjonen også har gjennomført en revisjon av GAVI –
Global Al-liance for Vaccines and Immunisation. Komiteen vil
understreke at vaksinering av barn for å oppnå FNs tusenårsmål om
å bekjempe barnedødelighet står sentralt i GAVIs arbeid og har gitt
dyptgripende resultater over hele verden. Komiteen vil
vise til at GAVI bl.a. samarbeider med FNs barneorganisasjon UNICEF
og med Verdens Helseorganisasjon (WHO) og WHOs underorganisasjon
UNITAID i dette arbeidet. Siden 1999 er tallene for global barnedødelighet
blitt redusert med 35 pst. Dette kan i stor grad relateres til vaksineprogrammene.
Komiteen mener at GAVI med partnere
er helt unike i bistandssamarbeid hva angår måloppnåelse og resultater.
GAVI har siden stiftelsen i 2000 forebygget og hindret mer enn fem
og en halv million dødsfall. Barn er blitt beskyttet mot sykdommer
og funksjonshemning og kan leve fullverdige liv.
Komiteen har merket seg at GAVI
har systemer for å forhindre og oppdage misligheter og korrupsjon
og at alliansen vurderer risikoen for økonomiske misligheter som
lav.
Komiteen vil vise til at Utenriksdepartementet følger
opp GAVI gjennom deltagelse i organisasjonens styre, der styreleder
nå er stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten.
Komiteen har merket seg at det
er avgjørende for Norge at GAVI har nulltoleranse for korrupsjon
og et gjennomtenkt og tilstrekkelig system for forebygging og avdekking
av økonomiske misligheter. Komiteen har videre merket
seg at Norges policy på området er godt kjent og har tilslutning
i styret.
Komiteen registrerer
at Riksrevisjonen har kontrollert Utenriksdepartementets forvaltning av
tilskudd til ikke-norske frivillige organisasjoner (NGO-er). Komiteen har
videre merket seg at tre av organisasjonene hadde vesentlige problemer
relatert til finansiell styring og at det i en av dem ble avdekket
omfattende korrupsjon. Det er videre et stort etterslep av mottatte
rapporter. Komiteen har merket seg at det er satt inn
ekstra ressurser for å få ned etterslepet.
Komiteen vil vise til at lokale
organisasjoner ofte er de mest effektive i nærmiljøet når det gjelder
å utvikle bistandsprosjekter. Komiteen vil understreke
at det er et dilemma at de lokale NGO-ene ofte mangler kompetanse
på regnskap og rapportering. Komiteen ber departementet se
særskilt på dette.
Komiteen vil vise
til sine merknader i Innst. 138 S (2010–2011), jf. Dokument 1 (2010–2011)
og har merket seg at Utenriksdepartementet understreker at ved økonomiske
misligheter vil Norge reagere etter de prinsipper som er nedfelt
i nulltoleransen for korrupsjon.
Komiteen vil bemerke at det er
særdeles vanskelig å drive utviklingsarbeid i Etiopia, der økende
brudd på menneskerettighetene er et stort problem.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 1 (2011–2012) – Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010 – vedlegges
protokollen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010.
Det vises til Riksrevisjonenes undersøkelse
av utenlandsområdet i arbeids- og velferdsforvaltningen som omfatter
saksbehandling av ytelser etter folketrygdloven for utenlandske
statsborgere og nordmenn som bor eller har bodd i andre land. I
Dokument 1 (2011–2012) uttaler Riksrevisjonen at Arbeids- og velferdsetaten
har hatt fundamentale problemer på utenlandsområdet i flere år.
Riksrevisjonen har dokumentert uakseptabelt høye feilprosenter på
flere saksfelter i pensjons- og ytelsesforvaltningen, spesielt på utenlandsområdet.
På utenlandsområdet viser revisjonen feil i om lag 40 prosent av
alderspensjonene.
I Riksrevisjonens rapport står det at Arbeidsdepartementet
vurderer nye tiltak og justeringer av allerede iverksatte tiltak
i lys av revisjonsresultatene, men at dette vil ta tid, og at det
ikke vil være mulig å oppnå betydelige forbedringer på alle områder
samtidig.
På bakgrunn av ovenstående, samt øvrige forhold
som omtales i Dokument 1 (2011–2012), har kontroll- og konstitusjonskomiteen
følgende spørsmål:
1. Behovet for kompetanseheving
er spesielt stort på utenlandsområdet. Hvilke tiltak gjøres nå på kompetanseheving
av de ansatte?
2. Hvordan er fremdriften i IKT-arbeidet
på utenlandsområdet i arbeids- og velferdsetaten, og er systemstøtten
nå tilpasset omfanget av de oppgavene som skal løses?
3. Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) har
fått revisjonsbrev med merknad knyttet til manglende balanseføring
og svakheter i ikt-sikkerheten. På grunn av manglende avklaring
av tilknytningsform er regnskapet også holdt utenfor statsregnskapet.
Når kan det forventes at forholdene er brakt i orden?
4. Revisjonen viser at det er betydelige
utfordringer med håndteringen av pensjonene som utbetales. Blant
annet er det identifisert mer enn 20 000 saker hvor utbetalt pensjon
ikke er i samsvar med datagrunnlaget i Pesys. Informasjon som gis
til pensjonistene i form av vedtaksbrev er i mange tilfeller mangelfull
eller feilaktig. Dette gjør at mange saker kan gi feil utbetaling
og at pensjonistene selv vanskelig kan sjekke om utbetalingene er
korrekte. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at pensjonene som
utbetales er korrekte?
5. Det er også avdekket at arbeids- og
velferdsetaten etaten mangler et egnet produksjonsstyringssystem
og mangler pålitelige data når det gjelder saksbehandlingstid for
pensjoner. Dette gjør det vanskelig å følge opp om pensjonister får
pensjonen utbetalt til rett tid. Hva vil statsråden gjøre for å
sikre at pensjoner blir rettidig utbetalt?
6. Revisjonen viser at arbeids- og velferdsetaten ikke
har hatt kapasitet til å behandle alle feilutbetalingssaker de siste
årene slik at saldoen på obsevasjonskontoen har gått opp. Kvaliteten
i saksbehandlingen og rutinene for å fange opp feil, har heller
ikke vært gode nok til å redusere omfanget av nye feilutbetalingssaker.
Det er planlagt innført nye ikt-løsninger på området. Hvordan vil
departementet følge opp slik at sakene blir behandlet innen rimelig
tid og slik at sakene ikke blir foreldet?
7. Det er i underkant av 6000 personer
som mottar krigspensjon. Revisjonen viser at det er feil i minst
15 prosent av disse og at etaten ikke har rutiner som sikrer at
alle pensjonene beregnes i henhold til regelverket. Det er satt
i verk tiltak for å bedre kvaliteten men dette prosjektet fanger kun
opp en mindre del av feilsakene. Hva vil statsråden gjøre for å
sikre at alle får det de har krav på?
8. Riksrevisjonen viser til at det er feil
i 7,5 prosent av de kontrollerte sakene på sykepengeområdet, og
at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder kvalitet
i saksbehandlingen og omfanget av feilutbetalte sykepenger. For overgangsstønad
til enslige forsørgere er det påvist feil utbetaling i 21 prosent
av de kontrollerte sakene, mens det er usikkerhet om barnebidrag
er korrekt beregnet i 42 prosent av de kontrollerte sakene. Tilsvarende
er mer enn halvparten av de kontrollerte uførepensjonssakene, og
at om lag 40 prosent av alderspensjoner med utenlandstilsnitt feilutbetalinger.
Når kan det forventes at nødvendige forbedrings tiltak er på plass?
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Det vises til brev datert 20.desember 2011 fra Kontroll-
og konstitusjonskomiteen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen reiser en
rekke viktige spørsmål og tema knyttet til Riksrevisjonens revisjon
av Arbeids- og velferdsforvaltningens regnskap for 2010 og som fremgår
av Dokument 1 (2011–2012). Det er grunn til å understreke at jeg
har stor oppmerksomhet rundt ytelsesforvaltningen i Arbeids- og
velferdsetaten.
I Prop. 1 S (2011–2012) fremgår at jeg har lagt vekt
på å sikre brukerne rett stønad til rett tid i mine retningslinjer
for forbedringsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten. Kvalitet og
robusthet i ytelsesforvaltningen er fortsatt en utfordring for etaten,
og arbeidet med å redusere saksbehandlingstider og sikre god kvalitet
i ytelsesforvaltningen skal fortsette. Dette arbeidet er forankret i
etatens nye virksomhetsstrategi, og det er utviklet handlingsplaner
for forbedringsarbeidet som skal følges opp og revideres årlig.
Forbedringsarbeidet omfatter blant annet videreutvikling av nøkkelkontroller,
etablering av et kvalitetssystem, kvalitetsmålinger, IKT-modernisering
og kompetansetiltak i etaten.
I mitt svar til Dokument 1 (2011–2012) understreket
jeg at som følge av Arbeids- og velferdsetatens størrelse og kompleksitet
vil videreutviklingen av etaten måtte ha et langsiktig og helhetlig
perspektiv blant annet fordi brukeroppfølging også vil måtte prioriteres fremover.
Med det brede spekteret av oppgaver som etaten har, og innenfor
de økonomiske rammer etaten disponerer, vil forbedringer måtte skje
gradvis. Det vil derfor ta tid før både ytelsesforvaltningen og
oppfølgingsarbeidet har en akseptabel kvalitet. Dette må også ses
i lys av at mye av forbedringen vil være basert på IKT-moderniseringen
som vil ta flere år.
Jeg har også merket meg at komiteen i Innst.
15 S (2011–2012) til Prop. 1 S (2011–2012) understreker: ”Komiteen er inneforstått med at arbeids- og
velferdsforvaltningens størrelse og kompleksitet tilsier at planer
og tiltak for den videre utviklingen må ha et langsiktig og helhetlig perspektiv.”
Arbeids- og velferdsetatens arbeid på utenlandsområdet
er kjennetegnet blant annet av et komplekst og kompetansekrevende
regelverk og et lite egnet IKT-basert saksbehandlingsverktøy. Kombinert
med økt migrasjon og stønadseksport har det vært utfordringer med
å utbetale rett stønad til rett tid.
Det har vært gjennomført en rekke tiltak på
området i lang tid. Kompetanseheving har stått sentralt i hele perioden
og pågår fortsatt. Som følge av blant annet etatens arbeid med å
utvikle et kvalitetssystem for ytelsesforvaltningen, som også omfatter
utlandsområdet, er det avdekket avvik og mangler som har dannet
grunnlag for målrettet kompetanseheving blant annet når det gjelder
trygdetidsberegning og dokumentasjon i sakene. Opplæring i form
av gjennomgang av regelverk, rutiner, praksis, kvalitet og kontroll for
saksbehandlerne har vært viktige tiltak.
Det er etablert ulike fagnettverk i etaten.
Fagnettverkene drøfter og avklarer problemstillinger knyttet til
blant annet utlandsområdet som kommer opp i saksbehandlingen. Eventuelle innspill
til endringer i rutiner og rundskriv avklares.
I NAV Internasjonalt er det utviklet interne kvalitetskontroller
som har avdekket viktige kompetansebehov, og det er iverksatt ulike
typer tiltak blant annet i NAV Internasjonalt.
Forbedrede løsninger for informasjonsflyt mellom
land er under utvikling og vil på sikt bidra til kvalitet og mer
effektiv behandling av utlandssaker fremover. I forbindelse med
innføring av ny EØS-forordning for trygdeområdet vil det bli gjennomført
et eget planlagt opplæringsløp for berørte enheter både i nytt regelverk
og når det gjelder informasjonsutvekslingen mellom EØS-landene.
Direktoratet opplyser at økt bevissthet og tydelig fokus
på kvalitetsarbeidet har gitt forbedringer på utenlandsområdet.
Saksbehandlingstider er redusert på en del saksområder, svartiden
på telefon er redusert, og gjennomførte nøkkelkontroller viser en
gradvis bedring i saksbehandlingen.
Likevel er det fortsatt betydelige utfordringer
på utenlandsområdet, blant annet for å sikre kvalitet i saksbehandlingen.
For å møte disse utfordringene, i lys av økt migrasjon og stønadseksport, vil
departementet sammen med direktoratet gå gjennom
utenlandsområdet. Status på området skal vurderes
og herunder kartlegges de kritiske utfordringene, mulige tiltak
og hva som er en realistisk plan for gradvis forbedring. I dette
arbeidet inngår kartlegging av behov for økt kompetanse og mekanismer
for kontroll og kvalitet, jf. Prop. 1 S (2011–2012).
Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider også med
en helhetlig kompetansestrategi som etter planen skal ferdigstilles
i løpet av første halvår 2012. Departementet vil som en del av dette følge
opp hvilke kompetansetiltak som vil bli iverksatt på utlandsområdet.
Jeg vil understreke at det er tidkrevende å bygge opp nødvendig kompetanse,
jf. mitt svar i Dokument nr. 1 (2011–2012).
Regjeringen har igangsatt et større program
for modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten. Det anbefalte
programmet vil blant annet omfatte nye løsninger for uførepensjon
og sykepenger, selvbetjeningsløsninger og økt automatisering av
vedtaksbehandlingen. Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring
av konseptvalget. Det arbeides nå med et planverk for gjennomføringsopplegg
for første fase i moderniseringsarbeidet, jf. Prop. 1 S (2011–2012).
En mer helhetlig modernisert IKT-støtte til
saksbehandlingen på utenlandsområdet og etablering av en fullverdig
medlemskapsløsning vil bli vurdert i forbindelse med forbedring
av tjenestene basert på IKT-modernisering. Dette vil bli konkretisert
i nevnte planverk.
Det skjer for øvrig trinnvise forbedringer når
det gjelder systemstøtte i etaten. I 2011 ble etatens felles løsning
for elektronisk dokumenthåndtering, intern samhandling og oppgavefordeling også
tatt i bruk av NAV Internasjonalt. Dette innebærer at utenlandsområdet
nå omfattes av den nye felles elektroniske infrastrukturen i etaten. Dette
er et viktig grunnlag for bedre kvalitet i saksbehandlingen.
Som et ledd i innføringen av ny EØS-forordning vil
landene bli koblet til en felles løsning for utveksling av informasjon
og det arbeides med en løsning for elektronisk mottak og utsendelse
av elektroniske meldinger. Dette innebærer også etablering av en
første versjon av et register over medlemskap og unntak fra medlemskap
i norsk trygd, noe som ytterligere vil kunne bidra til å sikre rett
ytelse og unngå misbruk. Løsningen vil imidlertid ikke dekke alle
behov. En fullverdig løsning for behandling av medlemskap vil bli vurdert
gjennomført som ledd i moderniseringen som nevnt over.
IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten
er et langsiktig program. Følgelig vil det ta tid før det er etablert
full systemstøtte på utenlandsområdet.
Dagens IKT-systemer i Pensjonstrygden for sjømenn
(PTS) er teknologisk sett foreldet, og det er derfor behov for å
etablere en ny IKT-plattform. PTS startet i 2011 opp et fornyingsprosjekt
av etatens IKT-systemer, investeringsplanen PTS-2013, som videreføres
i 2012 og avsluttes i 2013. I 2011 ble det bevilget 4 mill. kroner
til dette formålet og i 2012 ble det bevilget 6,7 mill. kr. Prosjektet
er i rute og vil bidra til effektivisering av arbeidet, økt sporbarhet
og redusere sårbarhet. Etablering av en ny IKT-plattform er også
vesentlig for å kunne håndtere eventuelle større endringer av ordningen
som følger av pensjonsreformen.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 26 S (2011–2012)
ble statstilskuddet til PTS økt med 198 mill. kroner for 2011. Økningen
innebærer at statens bevilgninger til PTS er à jour med pensjonsutbetalingene.
Betalingsrutinene ble også endret fra november 2011. PTS har nå
gått over til å kostnadsføre pensjonsutbetalingene samtidig som
refusjonskrav blir sendt til Arbeids- og velferdsetaten som forestår
utbetaling av pensjonene. Med disse endringene vil det ikke lenger
oppstå regnskapsmessige avvik av det omfang og den karakter Riksrevisjonen
har omtalt.
Når det gjelder spørsmålet om tilknytningsform vises
det til nærmere omtale i Prop. 26 S (2011–2012):
”Kap. 664 Pensjonstrygda
for sjømenn
Post 70 Tilskot
Pensjonstrygda for sjømenn
sin forvaltningsmessige status
Ved revisjonen av Arbeidsdepartementet
si forvaltning og gjennomføring av statsbudsjettet i dei seinare
åra har Riksrevisjonen stilt spørsmål om kva for slags tilknyting
Pensjonstrygda for sjømenn (PTS) har til staten, og bedt Arbeidsdepartementet
avklare om PTS er eit ordinært forvaltningsorgan underlagt løyvingsreglementet og
økonomiregelverket i staten.
Arbeidsdepartementet viser
til at ein i samarbeid med reiarane og sjømenna sine organisasjonar vil
i 2012 setje i gong ein større gjennomgang av pensjonsordninga for
sjømenn, med sikte på å finne fram til ei varig pensjonsløysing
tilpassa dei grunnleggjande prinsippa i pensjonsreforma, jf Prop.
18 L (2010–2011)Endringar i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov
om pensjonstrygd for fiskar og i enkelte andre lover. I dette arbeidet
vil også dei organisatoriske og administrative konsekvensane av
aktuelle pensjonsløysingar måtte vurderast. Etter departementet
sitt syn er det ikkje tenleg å ta endeleg stilling til verksemda
si tilknyting til staten, eller foreta alle tilpassingar til løyvingsreglementet og
det statlege økonomiregelverket før ein veit kva for organisatoriske
og administrative konsekvensar ei varig pensjonsløysing vil få.
PTS er no i ferd med å
gå gjennom og kvalitetssikre si interne økonomiforvalting og rekneskapsløysingane
i samarbeid med departementet og med Direktoratet for økonomistyring. Arbeidsdepartementet
si styring av PTS har i praksis blitt gjennomført som for eit ordinært forvaltingsorgan.
Departementet vil legge vekt på at PTS sitt rekneskap skal vere
transparent og dokumentert, særleg der praksis avviker frå det som
elles er reglane i staten.”
I forbindelse med behandlingen av omgrupperingsproposisjonen
har Arbeids- og sosialkomiteen ikke hatt merknader til omtale og
forslag til kap. 664 Pensjonstrygda for sjømenn Post 70 Tilskot,
jf Innst. 106 S (2011–2012).
Jeg legger stor vekt på at etatens brukere mottar rett
stønad til rett tid, jf blant annet Prop. 1 S (2011–2012). Sentrale
strategier for å sikre dette er videreutvikling av intern kontroll
i etaten, etablering av en helhetlig tilnærming til kvalitet i ytelsesforvaltningen
gjennom utarbeidelse av saksbehandlingsstandarder og måling av kvalitet,
IKT-modernisering og kompetansehevende tiltak, jf. også mitt svar
til Dokument 1 (2011–2012).
De 20 000 sakene skyldes i hovedsak mangler
i datagrunnlaget. Sakene med feil gjelder i all hovedsak eldre saker
som er overført til nytt IKT-system (Pesys). I de aller fleste tilfellene
er den løpende pensjonsutbetalingen likevel riktig.
Det er totalt ca 1,1 millioner pensjonssaker.
Arbeidet med å rette opp i de 20 000 sakene hvor det er feil i datagrunnlaget
pågår. Per i dag gjenstår det ca 4 500 saker. Av de 20 000 sakene
har det vært foretatt en vurdering, og sakene med størst sannsynlighet
for feil i løpende pensjon har vært prioritert. Direktoratet opplyser
at utbetalingen i 85 prosent av disse sakene i utgangspunktet var
korrekte. Det er likevel viktig at alle saker som er identifisert
med et avvik gjennomgås for å rette eller supplere grunnlagsdata. Målsettingen
er å behandle flest mulig saker automatisk, men før grunnlagsdata
er korrigert i disse sakene vil det fortsatt være behov for manuell
saksbehandling.
Direktoratet opplyser at på pensjonsområdet
har det i 2011 vært gjennomført månedlige kvalitetsmålinger på alderspensjon
på nye manuelle førstegangskrav. Gjennomsnittet for de 11 første
månedene viser at i 94 prosent av sakene foreligger det tilstrekkelig
dokumentasjon til å etterprøve saken. I 97 prosent av sakene hvor
det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon er vedtakene riktige.
Målingene er et godt hjelpemiddel for å drive et målrettet forbedringsarbeid
i saksbehandlingen. Dette er et viktig område som jeg vil følge
med på fremover.
I 2011 er det gjennomført endringer i vedtaksbrevene
som sendes fra Arbeids- og velferdsetaten for å få et enklere og
klarere språk. Dette vil gi et bedre grunnlag for pensjonister til
å sjekke om utbetalingene er korrekte.
Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at
det i dag finnes statistikk over både saker og oppgaver. Det gis
her tall for saker – inngang, produksjon,
avbrutte saker og saker til behandling for uke og måned. Det er
mulig å skille ut ulike enheter, ytelser og sakstyper. Denne statistikken kan
således brukes av etaten. I tillegg finnes det statistikk over oppgaver. Denne gis både for dag og uke.
Direktoratet har dermed fått bedre oversikt og kontroll på pensjonsområdet.
Statistikkløsningen gir et styringsverktøy som skal
dekke behovet for informasjon til rapportering og statistikk. Prosesser
og verktøy for å understøtte produksjonsstyring for NAV Pensjon ved
midlertidige utrekk av relevante produksjonsdata, er under utvikling.
Fra og med 2010 er det laget årsplaner der inngang
og produksjon planlegges per uke/måned, og siden høsten 2010 har
NAV Internasjonalt fått tilsendt rapporter månedlig med resultater
og forhold mellom resultater og produksjonsplan. For uføreområdet
i saker hvor bruker er bosatt i Norge og har rettigheter i andre
land, finnes det statistikk over inngang, produksjon og antall saker
til behandling frem til saken sendes til utenlandske myndigheter.
Det ble i første kvartal 2011 foretatt justeringer
i produksjonsstyringsverktøyet som viser resultater per uke og lister
opp alle saker til behandling. Dette har gitt NAV Internasjonalt
bedre styringsstatistikk.
Riksrevisjonen påpeker mangler i statistikken
på saksområdene som gjelder bosatte i utlandet. Det er nå utviklet
rapporter om andel saker behandlet innen normert tid. Det er også
under utvikling/kvalitetssikring en rapport om andel rettidig utbetalt
alderspensjon i saker der bruker har søkt minst tre måneder før
ønsket virkningsdato. Denne er planlagt levert våren 2012.
Disse tiltakene vil kunne gi direktoratet bedre oversikt
over saksbehandlingstider for pensjoner.
Jeg har stor oppmerksomhet rundt korrekte utbetalinger,
herunder saker til revurdering (mulige feilutbetalinger). Feilutbetalinger
kan oppstå av mange grunner, som feil informasjon fra bruker, saksbehandlingsfeil
i etaten eller ren trygdesvindel.
Departementet har over tid vært opptatt av etatens
håndtering av saker til revurdering. I tildelingsbrevet for annet
halvår 2011 til Arbeids- og velferdsdirektoratet presiserte departementet
at etaten skal intensivere innsatsen blant annet når det gjelder
saker til revurdering. Dette som følge av at det ble bevilget midler
til etatens arbeid med håndtering av feilutbetalingssaker, herunder
trygdemisbruk. Saker til revurdering vil bli fulgt opp i 2012.
Arbeids- og velferdsetaten har opplyst til meg
at ytelser under revurdering er et prioritert område. Det er utarbeidet
en egen tiltaksplan på området, og en rekke tiltak for å forbedre
feilutbetalingsområdet er iverksatt. Tiltakene skal forbedre forvaltningen
av området med hensyn til rutiner rundt brukerdialogen, arbeidsprosesser,
IKT, statistikk og styringsdata. Dessuten er ytelser under revurdering
et av flere områder hvor det skal etableres en kvalitetsstandard
for saksbehandlingen.
Feil i løpende ytelse kan avdekkes gjennom melding
fra bruker eller samhandler, maskinelle kontroller, manuelle kontroller
og automatiske oppdateringer av grunnlagsregister. Endringer i sivilstand,
dødsmeldinger og inntektsendringer er endringer der rask informasjon
fra bruker eller samhandler vil kunne bidra til at det gjøres endringer
i løpende ytelser. Arbeids- og velferdsetaten er i ferd med å etablere
tydeligere rutiner for å sikre at innsendt informasjon blir formidlet til
alle relevante enheter, slik at ytelser kan reguleres før det blir
en feilutbetaling.
For de fleste tiltakene som iverksettes, vil
det ta noe tid før tiltakets effekt kan registreres med hensyn til
redusert saksinngangen og mer effektiv saksbehandling/økt produksjon.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har iverksatt løpende
produksjonsanalyser av hele prosessen for behandling av ytelser
under revurdering og tilhørende regnskapsføringer for å kunne iverksette
konkrete tiltak. Direktoratet opplyser at for de tre siste månedene
i 2011 viser regnskapet en markant nedgang i saldoen på observasjonskontoen.
Etaten gikk blant annet gjennom saker med større beløp for å unngå
at disse ble foreldet. Effekten av dette har vært en betydelig økning
i beløpene sendt til innkreving i forhold til året før, og en økning
i gjennomsnittlig beløp sendt til innkreving per sak.
Det er igangsatt et arbeid for å videreutvikle IKT-løsningen
for tilbakekreving, for å sikre kvalitet i saksbehandlingen og effektivisere regnskapsføringen.
Tilgjengelig styringsinformasjon om når sakene foreldes varierer
fra fagsystem til fagsystem. Det er planer om videreutvikling av
systemløsning for tilbakekreving slik at informasjonen om foreldelse
blir lettere tilgjengelig. En slik løsning for alle fagområdene
vil bli vurdert som en del av etatens modernisering. Det vil da
være enklere å sikre at saker ikke foreldes uten at det er gjort
en konkret vurdering av beløpet i hver enkelt sak.
Departementet har dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet
om håndtering av saker som skal kreves tilbake og vil vurdere tiltak
ut fra dette.
Det har vært store utfordringer på krigspensjonsområdet,
og det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre kvaliteten på området,
herunder etablering av nøkkelkontroller.
Direktoratet opplyser at målet er at alle saker
på krigspensjonsområdet skal være gjennomgått i løpet av første
halvår 2012. Det gjenstår per i dag 257 nasjonale saker og 450 utlandssaker.
I samtlige nasjonale saker har det vært ventet på etterspurt informasjon
fra tjenestepensjonsordningene for å komme videre i arbeidet.
Direktoratet opplyser at i ca 60 prosent av
sakene er det nylig mottatt opplysninger, og arbeidet vil pågå utover
i 2012. I utlandssakene har Arbeids- og velferdsetaten etterspurt
nødvendige opplysninger fra utlandet. Sakene behandles etter hvert
som opplysningene kommer inn. Feil rettes opp, og det foretas etterbetalinger
i tilfeller der det er blitt utbetalt for lite. Gjennomgangen var opprinnelig
planlagt ferdigstilt i 2011, men nye regler for regulering av pensjoner
fra 2011 har medført at samordningsmeldinger fra andre tjenestepensjonsordninger
er blitt forsinket i forhold til opprinnelig plan.
Krigspensjon er et lite område der det ikke
er regningsvarende å utvikle fullverdige maskinelle saksbehandlingsløsninger.
For å sikre riktige utbetalinger er det derfor nødvendig med gode
manuelle rutiner. Det er derfor utviklet lister over viktige kontrollpunkter
i ulike deler av saksbehandlingen. Første lister ble tatt i bruk
i juli 2011. Det arbeides med å lage lister som dekker alle sider
ved saksbehandlingen på krigspensjonsområdet.
Jeg tar høye feilrater i ytelsesforvaltningen
svært alvorlig. Mottakere av ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten
skal være sikre på at de får korrekte ytelser.
Det er etablert en rekke tiltak for å sikre
god kvalitet i ytelsesforvaltningen, herunder rett utbetaling. Som
et ledd i dette pågår det et omfattende arbeid med å lage et helhetlig kvalitetssystem
som på sikt vil omfatte alle hovedprosesser i Arbeids- og velferdsetaten.
For ytelsesforvaltningen tar arbeidet utgangspunkt i en kontrollstrategi
som i første omgang går frem til 2015. En ny kontrollstrategi vil
bli vurdert etter 2015. Dette skal bidra til å sikre økt likebehandling
av saker i hele landet. Kvalitetssystemet skal bidra til korrekte
utbetalinger. Som hjelpemiddel for medarbeiderne i etaten skal det
i den forbindelse utarbeides enhetlige saksbehandlingsstandarder
på ytelser som omfatter mange mottakere og utgjør store beløp, slik
at saksbehandlerne løser sine oppgaver riktig første gang. Et viktig
element er videre å stimulere til at det arbeides med kontinuerlig forbedring
i etaten. For å sikre et faktaorientert grunnlag for forbedringsarbeidet
innføres det et system for kvalitetsundersøkelser. Arbeidet med kvalitetssystemet
er omfattende og det vil fortsette i 2012. Det er per i dag innført
kvalitetsstandarder for fire ytelser og i tillegg er det innført
kvalitetsundersøkelser for alderspensjonsområdet. Flere ytelser
vil inngå i kvalitetssystemet i løpet av året.
For å sikre kvalitet i saksbehandlingen ble
det i 2009 innført såkalte nøkkelkontroller. Nøkkelkontroller er
basert på egen handlingsplan for intern kontroll. Den nye handlingsplanen
for 2011–2012 er laget for å iverksette den kortsiktige delen av
den nevnte kontrollstrategien. Handlingsplanen er blant annet basert
på Riksrevisjonens merknader for budsjettåret 2010. Handlingsplanen
skal ivareta forbedringsarbeidet og vil ha spesielt fokus på nøkkelkontroller
og ytelser under revurdering. Det er i dag innført nøkkelkontroller
på alle stønadsområder med medium eller høy risiko i risikoanalysen
for stønadsforvaltningen. For å sikre bedre kvalitet har etaten
prioritert noen kontroller som følges opp særskilt.
Manuelle kontroller vil over tid også erstattes
av automatiske kontroller i tak med forbedring av tjenestene basert
på IKT-moderniseringen.
Som nevnt under spørsmål 1 arbeider Arbeids- og
velferdsdirektoratet med en helhetlig kompetansestrategi som etter
planen skal ferdigstilles i løpet av første halvår 2012. Departementet
legger til grunn at dette også vil bidra til bedre kvalitet i oppgaveløsningen.
Direktoratet opplyser at for alle ytelsene som nevnes
i spørsmålet; sykepenger, ytelser til enslig forsørger, bidrag,
uføre- og alderspensjon, skal det så raskt som mulig utvikles saksbehandlingsstandarder
innenfor rammeverket av kvalitetssystemet. Arbeidet er i gang. Etaten
vil sikre en mest mulig vellykket implementering av standardene
og legger nå planer for hvordan det skal gjennomføres. Ytelsene
skal ha jevnlige kvalitetsundersøkelser.
Arbeids- og velferdsetaten har fra 1. januar
2012 innført ny ansvarsdeling og forenklet saksflyt på uførepensjon.
Dette gjelder også på utenlandsområdet, både der bruker er bosatt
i Norge og der bruker er bosatt i utlandet. Den konkrete systemstøtten
er forbedret, og som en del av arbeidet med en saksbehandlingsstandard
er også støttemateriell som rutiner, brukerhåndbøker mv. forbedret.
Jeg legger til grunn at dette vil bidra til økt kvalitet i oppgaveløsningen
på uføreområdet.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010. Komiteen ber
om svar på følgende spørsmål:
1. Riksrevisjonen er
kritisk til at det er usikkerhet om barnebidrag er korrekt beregnet
i 42 prosent av de kontrollerte sakene, og at saksbehandlingstiden
for fastsettelse av barnebidrag og bidragsforskudd er dobbelt så
lang som normtidskravet på to måneder. Hvordan vil departementet
følge opp dette overfor Arbeids- og velferdsdirektoratet? Vil det
være aktuelt å sette krav om en høyere prioritering av området?
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Jeg viser til brev av 20.12.2011 med spørsmål
fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen og mitt tidligere svar til
Riksrevisjonen, gjengitt i Dokument 1 (2011–2012).
Jeg ser svært alvorlig på utfordringene Arbeids- og
velferdsetaten har, og har hatt, for å oppnå tilfredsstillende kvalitet
og akseptabel saksbehandlingstid når det gjelder forvaltningen av barnebidrag.
I min dialog med etaten har jeg fått bekreftet at arbeidet med forbedringer
på dette området har høy prioritet.
Situasjonen på bidragsområdet må ses i sammenheng
med det samlede utfordringsbildet for Arbeids- og velferdsetaten.
Etaten har hatt, og har fortsatt, utfordringer når det gjelder saksbehandlingstid
for flere sentrale ytelser, og utfordringer med å sikre rett utbetaling
til den enkelte mottaker. Arbeids- og velferdsetaten har iverksatt
et systematisk arbeid for å forbedre kontrollen og kvaliteten i
ytelsesforvaltningen. Dette arbeidet har pågått gjennom hele 2011,
og vil fortsette i 2012. Etaten arbeider for generell kvalitetsheving,
samtidig som det arbeides med konkrete forbedringstiltak. I tillegg
arbeides det med å utvikle et system som gjør det mulig å måle og
rapportere status og utviklingen i kvaliteten i ytelsesforvaltningen.
Det vil gjennom tildelingsbrevet 2012 bli stilt krav
til at etaten skal arbeide målrettet for å overholde etatens interne
krav til saksbehandlingstider. Det er et uttalt mål at andel saker
som behandles innen normert tid totalt, skal øke i 2012. Dersom
det skulle oppstå vesentlige avvik fra normert saksbehandlingstid,
skal etaten gi en vurdering av mulige årsaker til avvik, og redegjøre
for hvilke tiltak som kan iverksettes for å rette opp avviket. I
brevet vil det også bli stilt særskilt krav om oppfølging av saksbehandlingen
i bidragssaker.
Det er Arbeidsdepartementet (AD) som har det administrative
styringsansvaret for Arbeids- og velferdsetaten og dette departementet
har også ansvaret for de fleste ytelsene etaten forvalter. Jeg legger
vekt på at AD og BLD skal opptre koordinert i styringen av Arbeids-
og velferdsetaten og at vi skal ha en helhetlig tilnærming til utfordringene
etaten står overfor.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010 og stiller med
dette følgende spørsmål:
1. Ved innføringen av
den generelle kompensasjonsordningen for merverdiavgift i 2004,
ble det innført forenklede dokumentasjonskrav ved at grunnlaget
for kompensasjonskravene skulle kontrolleres og attesteres av revisor.
Ordningen er omfattet av et komplekst regelverk, og det fremmes
krav som åpenbart ikke omfattes av ordningen. Riksrevisjonen anser
det uheldig at gjeldende regelverk og etablerte kontrollordninger
ikke er tilstrekkelige til å forhindre urettsmessige utbetalinger
av krav på merverdiavgiftskompensasjon. Det er opplyst at departementet
vil se på om regelverket bør tydeliggjøres. Når kan det forventes
at gjennomgangen av reglene blir ferdig?
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Det vises til brev 20. desember 2011 fra Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomite om Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010.
Nedenfor følger komiteens spørsmål vedrørende den generelle kompensasjonsordningen
for kommunesektoren og mitt svar.
”Ved innføringen av den
generelle kompensasjonsordningen for merverdiavgift i 2004, ble
det innført forenklede dokumentasjonskrav ved at grunnlaget for
kompensasjonskravene skulle kontrolleres og attesteres av revisor.
Ordningen er omfattet av et komplekst regelverk, og det fremmes
krav som åpenbart ikke omfattes av ordningen. Riksrevisjonen anser
det uheldig at gjeldende regelverk og etablerte kontrollordninger
ikke er tilstrekkelige for å forhindre urettmessige utbetalinger
av krav på merverdiavgiftskompensasjon. Det er opplyst at departementet
vil se på om regelverket bør tydeliggjøres. Når kan det forventes
at gjennomgangen av reglene blir ferdig?”
I spørsmålet fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
er det bedt om en tilbakemelding på når departementet forventer
at en gjennomgang av reglene er ferdig. Ved besvarelsen av dette spørsmålet
finner jeg det hensiktsmessig først å gi en kort redegjørelse for
innretningen av og formålet med den generelle kompensasjonsordningen
for kommunesektoren. Jeg vil også gå litt nærmere inn på hva som
er vurderingstemaene i den videre oppfølgingen.
Den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren
ble innført med virkning fra 1. januar 2004 under regjeringen Bondevik
II.
Formålet med den generelle kompensasjonsordningen
er ytterligere å nøytralisere de konkurransevridninger merverdiavgiften
kan gi opphav til når kommunene står overfor valget mellom å produsere
avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene
fra private aktører (med avgift). Ordningen er finansiert av kommunene
selv gjennom trekk i de statlige overføringene tilsvarende omfanget
av ordningen. Ordningen påvirker dermed ikke balansen i statsbudsjettet.
Den generelle kompensasjonsordningen erstattet en
begrenset kompensasjonsordning som ble innført i 1995, se nærmere
Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) og NOU 2003:3 Merverdiavgiften og kommunene.
I NOU 2003:3 anbefalte utvalget å innføre en generell kompensasjonsordning
utenfor merverdiavgiftssystemet. Det ble vist til at en generell
kompensasjonsordning sikrer konkurransenøytralitet overfor kommunal
egenproduksjon, er mer robust i forhold til utviklingen av privat
tjenesteproduksjon og er enklere å administrere enn den begrensede
ordningen. Den begrensede kompensasjonsordningen omfattet kun enkelte
tjenesteområder, og medførte dermed betydelige avgrensningsproblemer
når det gjaldt hvilke tjenester og subjekter som var omfattet. Dagens
generelle kompensasjonsordning omfatter i utgangspunktet alle varer
og tjenester.
For å motvirke nye konkurransevridninger som kompensasjonsordningen
kan medføre er også enkelte private aktører omfattet av ordningen. Dette
gjelder private og ideelle virksomheter som produserer helse-, sosial-
eller undervisningstjenester som kommunen har et lovpålagt ansvar
for, jf. kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. For private
og ideelle virksomheter er ordningen avgrenset til slike lovpålagte
oppgaver siden dette er tjenester som er innenfor kommunesektorens
kjernevirksomhet og hvor kompensasjonsordningen eventuelt kunne
medføre nye konkurransevridninger. Det framgår av forarbeidene til
kompensasjonsloven at en generell kompensasjonsordning, som omfattet
alle private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver,
ville bli meget omfattende. Ut fra hensynet til finansiering og
administrasjon av ordningen, samt usikkerhet knyttet til omfanget
av nye konkurransevridninger, var det nødvendig å begrense hvilke
private og ideelle virksomheter som skulle være kompensasjonsberettiget.
Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst.O. nr. 20 (2003–2004)
avsnitt 20.2.2.
For å få kompensert merverdiavgift må det sendes
oppgave til skattekontoret. Det er et krav at revisor har attestert
for at virksomheten er omfattet av kompensasjonsordningen og at
oppgitt beløp er kompensasjonsberettiget. Dette er en forenkling
i forhold til den tidligere kompensasjonsordningen hvor de private
og ideelle virksomhetene måtte sende kompensasjonskrav til den kommune
eller fylkeskommune de var hjemmehørende i, vedlagt opplysninger
om hvordan virksomheten var finansiert samt en oppstilling over
alle fakturaer med spesifikasjon av merverdiavgiftsbeløpene knyttet
til de forskjellige tjenesteområdene. Kommunene og fylkeskommunene
sendte deretter de private og ideelle virksomhetens kompensasjonskrav
til skattekontoret.
Etter at kompensasjonsordningen hadde vært i kraft
i to år ble det foretatt en evaluering av ordningen, se St.prp.
nr. 1 (2006–2007) avsnitt 3.2.1. Det ble her uttalt:
”Den generelle kompensasjonsordningen
trådte i kraft i 2004, og den har derfor bare virket i to hele kalenderår.
Omleggingen til den generelle kompensasjonsordningen har vært krevende, både
for de kompensasjonsberettigede og avgiftsmyndigheten. Den administrative
belastningen kan imidlertid ikke sies å være større enn det som
har vært naturlig å forvente. Problemene knyttet til kortsiktige
inntektsendringer som følge av investeringene vil ikke kunne løses i
dagens system, men slike svingninger i inntektsnivået vil som nevnt
jevne seg ut over tid. Regjeringen vil på denne bakgrunn ikke foreslå endringer
i kompensasjonsordningen i denne omgang. Dette skyldes også at det
for tiden pågår en dialog med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om ordningen.
ESA åpnet i sommer formell undersøkelse av den generelle kompensasjonsordningen,
jf. omtalen nedenfor. Regjeringen vil i tiden som kommer ha ordningen
til vurdering og følge med på utviklingen.”
I Riksrevisjonens brev 15. april 2010 om Revisjon
av Finansdepartementets ansvarsområde 2010 er det vist til at Skattedirektoratet
har erfaring med at revisorer har attestert kompensasjonsoppgaver
for virksomheter eller aktiviteter som åpenbart ikke er omfattet
av ordningen. Det er videre vist til at det fremmes krav om kompensasjon
som er foreldet, eller som for øvrig skyldes en feiltolkning av
regelverket. Riksrevisjonen uttaler videre at kompensasjonsregelverket
ser ut til å være komplekst og vanskelig å følge, samt at det er
høy treffprosent ved kontroll av kompensasjonsoppgaver.
I Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010 uttales
følgende:
”Etter Riksrevisjonens
oppfatning er det behov for en gjennomgang av regelverket med hensyn til
aktuelle lovhjemler for tjenester som skal omfattes av kompensasjonsordningen
for å avklare tolkningstvil og avgrensingsproblemer. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet vil undersøke om kompensasjonsregelverket
bør tydeliggjøres med hensyn til i hvilke tilfeller en privat virksomhet
kan anses for å utføre en kommunal lovpålagt oppgave på helse-,
sosial- eller undervisningsområdet. Dette med sikte på å motvirke
feil i kompensasjonsoppgavene. Riksrevisjonen anser det uheldig
at gjeldende regelverk og etablerte kontrollordninger ikke er tilstrekkelige
til å forhindre urettsmessige utbetalinger av krav på merverdiavgiftskompensasjon.”
Departementet har som ledd i oppfølgingen av Riksrevisjonens
brev 15. april 2011 hatt kontakt med Skattedirektoratet for nærmere
å undersøke de forholdene som er påpekt. I brev 22. november 2011
ba departementet Skattedirektoratet om å gi en sammenfatning av
de vurderinger direktoratet har foretatt så langt, samt å komme
med forslag til egnede tiltak for å unngå feilutbetalinger knyttet
til kompensasjonsordningen. Direktoratet ble i denne forbindelse
bedt om en gjennomgang som omfattet både kontrollsiden og den materielle
regelverkssiden. Det ble også bedt om en vurdering av omfanget av
feilaktige utbetalinger og hvordan dette stiller seg sammenliknet
med andre ordninger på inntektssiden. Direktoratet ble videre bedt
om å vurdere og komme med forslag om eventuelt andre måter kontrollarbeidet
kan utføres på, herunder uttale seg om det kan være hensiktsmessig
å gå ut med økt informasjon om kontrolltiltak på området.
Departementet ba Skattedirektoratet særlig om
å gi vurderinger og forslag til endringer som kan bidra til å klargjøre
kompensasjonsloven og/eller kompensasjonsforskriften slik at det
blir tydeligere hvilke typer virksomheter som omfattes. Til sist
ble direktoratet bedt om en vurdering av om det kan være hensiktsmessig
å stille mer konkrete krav til dokumentasjon for kompensasjonskravet,
samt vurdere mulige sanksjoner, som for eksempel tilleggsavgift,
for å redusere risikoen for feilutbetalinger.
Direktoratet har gitt sitt svar på departementets oppdrag
ved brev 21. desember 2011.
Riksrevisjonen viser til at Skatteetaten i 2010 gjennomførte
kontroll av 3,3 pst. av kompensasjonsoppgavene og at treffprosenten
er relativt høyere enn treffprosenten på andre oppgavekontroller.
Som departementet har påpekt i brev 19. mai 2011 til Riksrevisjonen,
gir ikke en høy treffprosent ved kontroll av kompensasjonsoppgaver
noe generelt uttrykk for hvor mange uriktige kompensasjonsoppgaver
som sendes inn. Skattekontorene har lagt ned betydelig arbeid med
å utføre målrettede kontroller mot bransjer hvor det erfaringsmessig
forekommer feil. Etaten har gjennom disse utvalgskriteriene identifisert
enkelte bransjer med høy treffprosent; barnevern, boligutleie, spesialisthelsetjenester,
privatskoler, familiebarnehager og foreldelse.
Når dagens ordning ble vedtatt ble det bevisst valgt
å legge et lavt kontrollnivå på ordningen ikke minst fordi ordningen
allerede har et strengt kontrollnivå som følge av krav om særskilt
revisjonsattestasjon på alle innsendte oppgaver.
Gjennomførte kontroller viser i følge Skattedirektoratet
at enkelte bransjer har fått en feilaktig aksept av revisorene for
at deres virksomhet omfattes av ordningen, og har således fått utbetalt
kompensasjon i strid med regelverket. Direktoratet følger opp disse
bransjene med kontroller og informasjon.
Direktoratet har videre foreslått å be Revisorforeningen
om å gi mer konkrete eksempel på hvordan revisors beretning bør
utformes for å oppfylle kompensasjonslovens krav. Videre vises det
til at avgiftsmyndighetene i den senere tid på stadig flere områder
har avklart sitt syn på retten til kompensasjon på helt sentrale
områder, jf. uttalelser på skatteetaten.no samt i Merverdiavgiftshåndboken.
Skattedirektoratet mener disse tiltakene burde gi mindre feil i
framtiden.
Departementet er nå i gang med å vurdere de innspill
som direktoratet har kommet med. Arbeidet med saken prioriteres.
Arbeidet med å komme frem til en mer treffsikker løsning for å unngå
feilutbetalinger vil imidlertid nødvendigvis bli omfattende og dermed
kunne ta noe tid. Dersom det blir ansett nødvendig å foreta materielle
lovendringer krever dette at forslaget sendes på offentlig høring.
Det er derfor på nåværende tidspunkt vanskelig å si noe konkret om
hvor lang tid arbeidet vil ta før departementet har fått vurdert
hvilke tiltak som anses mest hensiktsmessige.
Finansdepartementet har ellers i sitt tildelingsbrev
til Skatteetaten for 2012 bedt om at etaten arbeider for at omfanget
av feilutbetalinger av kompensasjon begrenses. Departementet vil følge
opp disse forholdene i styringsdialogen med Skatteetaten.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010. I den forbindelse ønsker
komiteen svar på følgende spørsmål:
1. Riksrevisjonen er
sterkt kritisk til at DSS fortsatt har vesentlige mangler på informasjonssikkerhetsområdet,
og ser alvorlig på at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
ikke har sikret at infrastrukturen som departementene benytter har
tilfredsstillende sikkerhet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre
at dette kommer på plass?
2. Riksrevisjonen er kritisk til at Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet, gjennom styringen av Ovf,
ikke har påsett at et helhetlig system for risikostyring er etablert
og at nødvendige retningslinjer for aktiviteten i datterselskapene
foreligger. Riksrevisjonen finner det videre kritikkverdig at departementets
varslede gjennomgang av rammeverket fortsatt ikke er ferdigstilt.
Når kan det forventes at dette er på plass?
3. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig
at Ovf ikke etterlever anskaffelsesregelverket ved kjøp av konsulenttjenester.
Mangler på dette området er også tatt opp tidligere, og kontroll-
og konstitusjonskomiteen har forutsatt at departementet følger opp
etterlevelsen av regelverket i Ovf. Hva vil statsråden gjøre for
å ordne opp i dette?
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 20.12.2011, hvor komiteen har bedt meg om å svare på tre spørsmål
knyttet til behandlingen av Riksrevisjonens Dokument nr 1(2011–2012).
”Riksrevisjonen er sterkt
kritisk til at DSS fortsatt har vesentlige mangler på informasjonssikkerhetsområdet,
og ser alvorlig på at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
ikke har sikret at infrastrukturen som departementene benytter har
tilfredsstillende sikkerhet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre
at dette kommer på plass?”
Med bakgrunn i Riksrevisjonens sterke kritikk engasjerte
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) høsten
2010 Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) til å foreta omfattende
tester av datasikkerheten i DSS. NSM avga sin rapport til FAD i
desember 2010. Rapporten avdekket i likhet med rapporten fra Riksrevisjonen
betydelige mangler og svakheter. Som en følge av dette ble det fra
januar 2011 igangsatt et omfattende arbeid med utbedring av datasikkerheten
i DSS.
Arbeidet er delt i to deler, et eget program
som gjelder ”Forbedring av teknisk IKT-sikkerhet i DSS” (FIKS),
og etablering av et nytt Styringssystem for informasjons-sikkerhet
(SSIS).
I arbeidet med FIKS har FAD også engasjert en ekstern
konsulent (Ernst & Young) for å bistå med kvalitetssikringen
av arbeidet. Som en del av dette arbeidet har DSS utarbeidet en
liste over de avdekkede svakhetene, med tidsplan og konkrete utbedringstiltak.
Kvalitetssikrer rapporterte løpende gjennom 2011 til FAD om framdriften
i utbedringsarbeidet. FIKS er nå på det nærmeste ferdigstilt.
Jeg vil motta sluttrapporter om resultatet av FIKS
både fra DSS og Ernst & Young i første halvår 2012.
Arbeidet med SSIS har dessverre blitt noe forsinket
som følge av hendelsene 22. juli 2011, da DSS har vært nødt til
å prioritere oppgaver knyttet til etablering av IKT-tjenester for
de departementene som ikke lenger har lokaler i Regjeringskvartalet.
Arbeidet med SSIS vil derfor pågå i hele 2012.
Regjeringen vedtok for øvrig den 6. juni 2011
å utrede en ny IKT-løsning for departementsfellesskapet som kan
håndtere ugradert og gradert informasjon opp til BEGRENSET. Løsningen skal
kunne tilbys alle departementer og SMK i samsvar med deres individuelle
behov. Utredningsarbeidet ble ledet av FAD gjennom en egen arbeidsgruppe,
og med en styringsgruppe på høyt nivå hvor JD, FD, FIN, UD, AD og
OED deltok.
Jeg fikk arbeidsgruppens rapport overlevert
i desember 2011, og denne saken vil bli fulgt opp i 2012 basert
bl.a. på de råd og anbefalinger som ligger i rapporten.
”Riksrevisjonen er kritisk
til at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, gjennom styringen
av Ovf, ikke har påsett at et helhetlig system for risikostyring
er etablert og at nødvendige retningslinjer for aktiviteten i datterselskapene
foreligger. Riksrevisjonen finner det videre kritikkverdig at departementets
varslede gjennomgang av rammeverket ikke er ferdigstilt. Når kan
det forventes at dette er på plass?”
Jeg legger til grunn at det alt vesentlige av
fondets aktiviteter vil være omfattet av et helhetlig system for
risikostyring i 2012, og departementet stiller krav til Ovf om dette
i tildelingsbrevet for 2012. Når det gjelder forhold som angår fondets
rammeverk og retningslinjer for styring og oppfølging av datterselskaper,
kan jeg opplyse at departementet arbeider med en revisjon av hovedinstruksen
for Ovf. Hovedinstruksen, som fastsettes av departementet, trekker
opp overordnede retningslinjer og rammer for forvaltningen av fondet.
Med bakgrunn i hovedinstruksen fastsetter fondets styre underliggende instrukser
og retningslinjer. Formålet med den pågående revisjonen av instruksverket
er bl.a. å presisere rolle- og ansvarsfordelingen mellom departementet
og styret bedre. Også forhold som gjelder risikostyring og styring
og kontroll av datterselskaper inngår i instruksarbeidet.
Revidert hovedinstruks for Ovf antas ferdigstilt
i løpet av våren 2012.
”Riksrevisjonen finner
det kritikkverdig at Ovf ikke etterlever anskaffelsesregelverket
ved kjøp av konsulenttjenester. Mangler på dette området er også
tatt opp tidligere, og kontroll- og konstitusjonskomiteen har forutsatt
at departementet følger opp etterlevelsen av regelverket i Ovf. Hva
vil statsråden gjøre for å ordne opp i dette?”
De merknadene som Riksrevisjonen har i Dok.
1 (2011–2012) når det gjelder Ovf og anskaffelsesregelverket, er
spesifikt knyttet til IKT-området. Som det går fram av mitt svar
til Riksrevisjonen, gjengitt i Dok. 1 (2011–2012), har det på dette
området vært reist tvil om regelverkets anvendelse for allerede
inngåtte avtaler om IKT-tjenester. Jeg opplyste samtidig at den
juridiske avklaringen av dette spørsmålet nå foreligger, og at konklusjonen
er at slike avtaler omfattes av anskaffelsesregelverket.
Som følge av dette har Ovf høsten 2011 tatt
initiativ til å konkurranseutsette de aktuelle IKT-tjenestene i
tråd med kravene i anskaffelsesregelverket.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010, og ber om svar
på følgende spørsmål:
1. Riksrevisjonen finner
det kritikkverdig at de senere års investeringer i nytt felles integrert
forvaltningssystem ikke i større grad har bidratt til å bedre kvaliteten
på budsjettprognosene og den økonomiske styringen. Hva er årsaken
til dette, og hva blir konkret gjort for å bringe dette i orden?
2. Riksrevisjonen ser alvorlig på at 12
av 34 reviderte investeringsprosjekter er forsinket med ett år eller
mer. Skyldes dette dårlig planlegging eller manglende oppfølging
av de planer som er vedtatt, og hva gjøres for å forbedre dette?
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Jeg viser til brev datert 20. desember 2011
fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité med spørsmål vedrørende
Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret
2010 – Dokument 1 (2011–2012).
Vedlagt følger svar.
Riksrevisjonen finner det
kritikkverdig at de senere års investeringer i nytt felles integrert
forvaltningssystem ikke i større grad har bidratt til å bedre kvaliteten
på budsjettprognosene og den økonomiske styringen. Hva er årsaken
til dette, og hva konkret blir gjort for å bringe dette i orden?
Riksrevisjonens kontroll avdekket endring i
det forventede regnskapsresultatet for Forsvaret i løpet av november
og desember 2010. Ved utgangen av oktober rapporterte Forsvaret
om et forventet samlet mindreforbruk på 281 mill. kroner ved årsslutt,
mens det samlede mindreforbruket ble 541 mill. kroner ved samme
årsslutt. Dette utgjorde om lag 2 % av Forsvarets driftsbudsjett.
Som det fremgår av forsvarsministerens uttalelse til
Dokument 1 (2011–2012), datert 13. september 2011, har innføring
av et felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret generelt bidratt
til større grad av økonomisk kontroll og sporbarhet. Gjennomgående
var prognosearbeidet for de fleste avdelinger godt i 2010. Avviket
mellom Forsvarets angitte prognoser sent i året og endelig resultat
for driftsbudsjettet 2010 skyldtes i all hovedsak svakheter ved
prognosearbeidet innenfor Hæren og deler av Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO).
Det ble på denne bakgrunn i desember 2010 igangsatt
en ekstern evaluering av blant annet prognosearbeidet innenfor Hæren
og FLO. Evalueringen konkluderte blant annet med at det ikke var
vesentlige mangler i rutiner og verktøy for prognoser. Imidlertid
ble det påpekt utfordringer innenfor horisontal samhandel og innenfor
kompetanse og kapasitet på forvaltningsområdet. Evalueringen identifiserte
klare forbedringspotensial i Hæren og FLO, blant annet for hvordan økonomi-
og regnskapssystemet kan utnyttes bedre i den løpende styringen.
Det ble på denne bakgrunn iverksatt forbedringstiltak, i tillegg
til en rekke andre tiltak iverksatt for generelt å forbedre virksomhetsstyringen
i Forsvaret.
Forsvarsstaben rapporterer at de har iverksatt
tett oppfølging av underliggende avdelingers prognoser med hensikt
å heve prognosekvaliteten. Også Forsvarsdepartementet har fulgt
opp Forsvarets prognosearbeid, med et særlig fokus på de nevnte
kapittelområdene. De foreløpige regnskapstallene for 2011 tyder
på klar forbedring og at tilgjengelige prognoseverktøy gjennom året har
blitt utnyttet i langt større grad i oppfølgingen av budsjettprognosene
enn tidligere.
Riksrevisjonen ser alvorlig
på at 12 av 34 reviderte investeringsprosjekter er forsinket med
ett år eller mer. Skyldes dette dårlig planlegging eller manglende
oppfølging av de planer som er vedtatt, og hva gjøres for å forbedre
dette?
At leveranser av materiell blir forsinket ift.
de planer som Forsvaret har lagt til grunn for utvikling av fremtidig
struktur, er uheldig, men ikke unaturlig. De fleste av de refererte
prosjektene er forsinket som følge av forhold leverandøren har ansvaret
for. Årsakene til leverandørforsinkelsene er mangeartet, men skyldes
stort sett uventede teknologiske utfordringer samt optimistisk planlegging
fra leverandørens side. I slike tilfeller er det lite Forsvaret
kan gjøre for å påvirke leveringen.
Forsvaret har i sin styring av prosjektene hovedfokus
på ytelse, kostnad og tid i oppfølgingen av prosjektene, normalt
i denne prioritets rekkefølge. Det innebærer at Forsvaret prioriterer
å få materiell med avtalt ytelse og innenfor fastlagt kostnadsramme,
om nødvendig, fremfor å få materiell til avtalt tid. I mange tilfeller
skal det leveres materiell hvor kvalitet er av avgjørende betydning
for personellets sikkerhet. I slike tilfeller er det ikke aktuelt
å søke å oppnå tidlig levering hvis dette kan gå ut over kvaliteten
og dermed sikkerheten for personellet.
At 12 av 34 prosjekter var forsinket med mer
enn ett år er ikke unaturlig tatt i betraktning at Forsvarets prosjekter
ofte går over 10 til 15 år. Det vil ofte skje endringer i rammebetingelsene
underveis, og uforutsette hendelser vil oppstå.
De store forsinkelsene skyldes i liten grad
dårlig planlegging eller manglende oppfølging av planene fra Forsvarets
side. Der hvor forsinkelsen ikke bare skyldes leverandørene, er
det gjerne manglende kapasitet eller kompetanse i Forsvarets logistikkorganisasjon
som er årsaken. Forsvarsdepartementet har gitt oppdrag om at stillinger
innenfor investeringsvirksomheten skal prioriteres ved tilsettinger
samt at nøkkelpersonell skal skjermes fra beordringer bort fra nøkkelstillinger.
Forsvaret har iverksatt ekstraordinære tiltak innenfor dette området,
men det vil ta tid før disse får full effekt.
For å motvirke de negative konsekvensene av forsinkelsene
er det etablert en større «overhøyde» i prosjektporteføljen, slik
at andre prioriterte prosjekter kan forseres dersom noen blir forsinket.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010. Det bes om svar
på følgende spørsmål:
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Det vises til brev fra kontroll- og konstitusjonskomitéen
av 20.12.11 vedlagt følgende spørsmål:
Mangler i den helhetlige avstemmingen fra forsystemer
til utbetalingsreskontro skyldes systemmessige begrensninger. De
fleste fagsystemer og samtlige økonomisystemer for stønadsregnskapet
som HELFO benytter er utviklet og driftes i NAV. Det opereres med
et eget oppdragssystem som tar imot vedtak fra forsystemene og omformer
disse til utbetaling (utbetalingsreskontro). Oppdragssystemet benyttes
både for transaksjoner i NAV og HELFO.
Arbeids- og velferdsetaten utviklet i sin tid
oppdragssystemet uten funksjonalitet for periodiske rapporter for
mottatte oppdrag fordelt på fagsystemer (antall transaksjoner og
sum beløp). Arbeids- og velferdsetaten har etablert et generelt grensesnitt
mellom fagsystemene og oppdragssystemet (OS), hvor avstemmingen
bygger på prinsippet om at oppdrag som sendes til OS skal få en
kvittering fra oppdragssystemet med tilhørende varslingssystem.
Det er utviklet rutiner for daglig avstemming i HELFO av transaksjoner
fra fagsystemer.
Helserefusjonsreformen innebar overføring av helserefusjonsområdet
fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet fra og med
1.1.2009. I arbeidet med overføring av området var det tidlig klart
at det var nødvendig med et lengre utviklingsløp for å adskille
helserefusjonsområdet systemmessig fra NAV, både med hensyn til drifts-
og stønadsregnskap. Det ble derfor inngått en tjenesteavtale mellom
NAV og Helsedirektoratet som innebar at NAV skal drifte systemer
på helserefusjonsområdet inntil nye systemer er utviklet i regi
av Helsedirektoratet. Driftsregnskapet for HELFO ble etter et omfattende
utviklingsprosjekt overført til Helsedirektoratet fra 1.1.2010.
DFØ (Direktoratet for økonomistyring) fører i dag driftregnskapet
for HELFO. Imidlertid gjenstår stønadsregnskapet. Ansvaret for føring
av stønadsregnskapet må overføres som ledd i Helsedirektoratets
IKT-strategi.
Helsedirektoratet er godt i gang med et langsiktig
utviklingsprosjekt som skal utvikle nytt elektronisk saksbehandlingsverktøy
som omfatter HELFO. Forprosjektet ble gjennomført i 2010, og hovedprosjekt
ble igangsatt i 2011. Leverandør av saksbehandlingsverktøy ble valgt sommeren
2011. I kravspesifiseringen av ny saksbehandlingsløsning er tilknytning
til økonomisystem og oppfyllelse av økonomireglementet mht. avstemming
og sporbarhet høyt prioritert. Videre er DFØ valgt som leverandør
av økonomitjenester for stønadsområdet, og vil overta den funksjonen
som NAV har i dag med utbetalinger og regnskapsføring.
Det er tett kopling mellom nytt saksbehandlingsverktøy
og stønadsøkonomi. Systemene etableres derfor i en felles fremdriftsplan,
hvor innfasing av saksbehandlingssystemer skjer parallelt med trinnvis
overføring av økonomitjenester fra NAV til DFØ. Overføring av stønadsområder
til ny saksbehandlingsløsning og ny økonomiløsning skal etter planen
starte i 2012 og overføres gradvis. Overføring av alle fagområder
vil etter planen være sluttført i løpet av en 5-årsperiode.
Overføring av stønadsregnskapet fra NAV til Helsedirektoratet
og DFØ krever omfattende og systematisk arbeid over flere år. På
kort sikt arbeider NAV, Helsedirektoratet og HELFO i fellesskap
for å kompensere for de systemmessige svakhetene gjennom videreutvikling
av avstemmingsrutiner og tilhørende dokumentasjon innenfor rammen
av tjenesteavtalen mellom de to etatene.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010.
Det vises til Riksrevisjonenes undersøkelse
av tolketjenestene for 2009 som viste at politiet i stor grad brukte
tolker uten registrerte kvalifikasjoner. I Innst. 138 S (2010–2011)
uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at det var urovekkende
at en stor del av tolkeoppdragene utføres av tolker som ikke har
gode nok kvalifikasjoner.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen er kjent
med at Politiets utlendingsenhet (PU) fortsatt bruker et stort antall
tolker uten nødvendige kvalifikasjoner. Registreringen hos PU er
ofte omfattende og komiteen er kjent med at feil i registreringsdokumentet
ofte følger asylsøkeren gjennom asylprosessen.
I Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og
kontroll for budsjettåret 2010 står det at departementet vil sette
ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan en bedre og mer effektiv
bruk av tolker i hele justissektoren kan gjennomføres. Politidirektoratet
har tidligere foreslått at det opprettes et felles tolkeregister
i etaten, felles retningslinjer for bruk, bestilling og betaling,
samt kursing av tolkebrukere.
Nasjonalt tolkeregister har fem ulike kvalifikasjonskategorier,
hvorav nivå 1 er best (tolker med statsautorisasjon og tolkeutdanning)
og hvor nivå 5 er lavest.
På ovenstående bakgrunn, samt øvrige forhold som
er omtalt i Dokument 1 (2011–2012), har kontroll- og konstitusjonskomiteen
følgende spørsmål:
1. Er forslaget fra
Politidirektoratet om tolkeregister fulgt opp?
2. Hvor stor prosentandel av tolkene som
brukes av Politiets utlendingsenhet er tolker på nivå 5 eller dårligere?
3. Hva er grunnene for at Justis- og politidepartementet
vil sette ned en arbeidsgruppe i stedet for å kreve at PU skal bruke
tolker med høyere kvalifikasjoner?
4. Riksrevisjonen er kritisk til at Justis-
og politidepartementet har mangelfulle rutiner for deler av tilskuddsforvaltningen.
Departementet har opplyst at de arbeider med reviderte retningslinjer
på området. Når kan det forventes at arbeidet vil bli ferdigstilt?
5. Riksrevisjonen er kritisk til om overtidsbruken styres
på en effektiv måte og konstaterer at tilleggene etter de nye arbeidstidsbestemmelsene
oppfattes som et generelt lønnstillegg. Dette kommer blant annet
til uttrykk ved at det er få tjenestemenn på vakt i helgene når
det skjer mye. Hva vil statsråden gjøre for å ordne opp i dette
misforholdet?
6. Riksrevisjonen er videre kritisk til
at det mangler en klar strategi for å nå bemanningsmålene i politi-
og lensmannsetaten. Departementet viser i sitt svar til at regjeringen
har fulgt opp rapporten "Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov
i politiet" og at opptakene til Politihøgskolen er økt vesentlig
samtidig som det er fremmet bevilgningsforslag som legger til rette
for å øke antall politistillinger i etaten. Mener statsråden at
tiltakene vil være tilstrekkelig for å nå målene innen 2020?
7. Det er store ulikheter i den sivile
rettspleien vedrørende organisering, saksbehandlingstid og størrelse
på fagmiljøene mellom og innad i politidistriktene. Dette innebærer
manglende likebehandling av saker innen gjeldsordning, utlegg, utlegg
etter tvangsfullbyrdelsesloven og tvangsdekning løsøre. Etter Riksrevisjonens
syn er det også uheldig at det er store forskjeller i utdanning,
realkompetanse og praksis mellom distriktene. Hva vil statsråden
gjøre for å bedre situasjonen?
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret samtidig også blir sendt
elektronisk i word-format til kontroll@stortinget.no.
Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
datert 20.12.2011 med spørsmål vedrørende Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010. Jeg vil nedenfor
besvare spørsmålene.
Politidirektoratets forslag om å opprette av
et felles tolkeregister i etaten er ikke fulgt opp i sin helhet.
Så langt har Politidirektoratet arbeidet med felles retningslinjer
for bruk, bestilling og betaling av tolk i politiet. Justisdepartementet
ga i brev av 1.12.2010 til Politiets utlendingsenhet og Utlendingsdirektoratet
dessuten i oppdrag å opprette et felles tolkeregister for å sikre
en mer effektiv og hensiktsmessig bruk av tilgjengelige tolker i
utlendingssaker. Dette felles tolkeregisteret er nå opprettet og
tatt i bruk ved at tolkene som står på lister i Utlendingsdirektoratet
og tolkene i Politiets utlendingsenhet er slått sammen i et felles
tolkeregister.
Utlendingsdirektoratet utga i august 2011 et
eget rundskriv med retningslinjer for bruk av tolk i utlendingssaker
herunder asylsaker – rundskriv RS 2011 – 039 ”Bruk av tolk i utlendingssaker”. Rundskrivet
ble utformet for å sikre sektorspesifikke retningslinjer på utlendingsfeltet,
og gjelder i utgangspunktet for politiet og Utlendingsdirektoratet
ved behandling av saker etter utlendingsloven.
I rundskrivet opereres det med kategoriene:
Utgangspunktet i henhold til rundskrivet er
at det skal brukes en statsautorisert tolk med tolkeutdanning i
utlendingssaker. Der slik tolk ikke er tilgjengelig fastsetter rundskrivet
at man kan benytte den tolken som er best kvalifisert for et gitt
oppdrag, blant de tolker som er tilgjengelige innenfor det tidsrom
oppdragsgiver har til rådighet. Vurderingene ved valg av tolk skal baseres
på de kriterier som ligger til grunn for kvalifikasjonskategoriene
i nasjonalt tolkeregister.
Jeg har fått opplyst at Politiets utlendingsenhet
i 2011 benyttet statsautoriserte tolker med tolkeutdanning ved 17
prosent av asylregistreringene. I 83 prosent av oppdragene var tolkene innen
nivå fem eller dårligere i henhold til kvalifikasjonskategoriene
i nasjonalt tolkeregister. Nivå fem beskrives i registeret som personer med
bestått tospråklig test med grunnleggende tolkeopplæring.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen henviser
i sitt brev til at ”komiteen er kjent med at feil i registreringsdokumentene
ofte følger asylsøkeren gjennom asylprosessen”. Til dette vil jeg
bemerke at Politiets utlendingsenhet er meget bevisst på at asylregistreringen
skal være korrekt og arbeider stadig for å forbedre rutinene, heve kompetansen
blant ansatte og innføre kvalitetsstandarder for å unngå feil og
sikre at arbeidet holder høy kvalitet. Dette er et kontinuerlig
arbeid. Utlendingsenheten opplyser at de ikke kan se å ha mottatt
klager eller henvendelser fra eksempelvis Utlendingsdirektoratet,
Utlendingsnemnda eller andre som påpeker vesentlige feil i registreringsdokumentene.
For ytterligere å sikre kontrollen på de personene som
utfører tolkeoppdrag for politiet har Politidirektoratet i 2011
utgitt et eget rundskriv som angir krav om vandelskontroll av de
personer som registreres for tolkeoppdrag for politiet. Dette er
også et viktig virkemiddel for å sikre tolkens generelle kvalifikasjoner
og deres skikkethet for å kunne tjenestegjøre for politiet.
Jeg vil bemerke at kvalitet og tilgjengelighet
på tolketjenester ikke kan styres av departementet. Antall asylregistreringer
varierer fra dag til dag og det er store variasjoner med hensyn
til søkernes nasjonaliteter. Det er videre et krav at asylregistreringen
skal skje innen 24 timer. Politiets utlendingsenhet har ikke fast
ansatte tolker, men tilkaller tolker etter behov. Politiets utlendingsenhet
benytter seg i praksis av de samme tolkene som Utlendingsdirektoratet
og Utlendingsnemnda. Utlendingsenhetens erfaring er at det ofte
er vanskelig å skaffe statsautoriserte tolker med tolkeutdanning
innen de tidsrom asylregistreringen skal skje. De må derfor i stor grad
benytte tolker uten statsautorisasjon.
Som et viktig ledd i tolkearbeidet i justissektoren har
departementet påbegynt en gjennomgang av tolkebruk i hele justissektoren.
En betydelig del av denne kartleggingen gjelder kvalitetssikring og
tilgjengeligheten av tolketjenester.
Departementets arbeid på dette feltet gjelder hele
justissektoren, og er ikke særskilt rettet mot tolker i Politiets
utlendingsenhet. Jeg ser dette arbeidet som viktig for å kunne prioritere
mer målrettet på området, men kvalitet og tilgjengelighet på tolker
er ikke noe departementet ensidig kan gjøre noe med.
De reviderte retningslinjene for departementets tilskuddsforvaltning
vil bli ferdigstilt i løpet av første halvår 2012 og implementert
fortløpende. Departementet har merket seg de spørsmål Riksrevisjonen
har og disse vil bli fulgt opp i de reviderte retningslinjene.
Politidirektoratet har i jevnlig dialog med
politidistriktene presisert viktigheten av planlegging av tjenestelister
med tanke på forventede hendelser og tidspunkt disse skjer. Det
er videre viktig å foreta en strategisk analyse av tjenestlige behov
opp mot hendelser/aktiviteter for å kunne ha en tilnærmet riktig
bemanning i forhold til når hendelser oppstår. Det er også oppmerksomhet på
at overtiden skal fordeles jevnt mellom tjenestemennene, og at beordringer
primært skal komme i tilknytning til ordinær tjeneste, jf. aml og
ATB. Bruk av overtid fra inngåelse av ny arbeidstidsavtale 1.10.2009
og frem til juni 2011 viser en nedgang på 8 %. Med bedre tilpasset
bemanning for enkelte ukedager og helger vil en kunne redusere overtidsbruken
ytterligere.
Når det gjelder nye tillegg i ATB er det knyttet unntak
i forhold til hviletidsbestemmelsene. De månedlige godtgjørelsene
er ikke knyttet til overtidsbruk, men unntak i forhold til arbeidsmiljøloven.
Unntakene gir en fleksibilitet i forhold til den daglige hviletiden.
Jeg vil også bemerke at politiets aktiviteter
er knyttet til et vidt spekter av oppgaver i tillegg til den operative
tjenesten. Som eksempel kan nevnes transporter, fremstillinger,
etterforskning, besøk på skoler, barnehager, institusjoner med mer.
Disse aktivitetene er ikke nødvendigvis lagt inn som målbare aktiviteter,
men krever likevel at en større del av mannskapsstyrkene er til
stede i kjernetiden 07.00 -17.00. Den resterende mannskapsstyrken er
satt til å utføre den operative tjenesten som er knyttet til det
som kan defineres som ”publikums trygghetsfølelse”. Denne tjenesten
foregår døgnet rundt alle dager i uken i form av turnustjeneste.
I oppsett av turnus er det en rekke hensyn som må tas, herunder
HMS-krav, jf. Arbeidsmiljøloven § 10-2. På grunn av den belastningen
det er å arbeide i helgene og om kvelden/natten, prøver etaten i
størst mulig grad å unngå å pålegge tjenestemenn å arbeide annenhver helg.
Hensynet til tjenstlige behov må således veies opp mot arbeidstakernes
behov og formelt regelverk ved utarbeiding av turnus og tjenestelister.
Jeg er imidlertid opptatt av å sikre en effektiv ressursbruk
i politi- og lensmannsetaten, og vil derfor se om det er potensial
for ytterligere forbedringer på dette området som kan realiseres.
Dette vil bl.a. bli behandlet i melding til til Stortinget om Resultatreformen
som det tas sikte på å fremme i løpet av 2012. De høye opptakene
på Politihøgskolen de senere årene vil dessuten sikre tilgang på
flere polititjenestemenn, noe som på sikt vil kunne bidra til å
dempe arbeidspresset på tjenestemenn og samtidig gi økt politioperativ
virksomhet og tilstedeværelse i helgene.
Regjeringen har fulgt Politidirektoratets anbefaling
i rapporten "Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov
i politiet" om å øke opptaket til Politihøgskolen. Opptaket er til
og med økt utover anbefalingene i rapporten.
Siden Politihøgskolen startet sin utdanning
av studenter har 95 % av studentene vært i arbeid pr 1. mai året
etter at de ble uteksaminert. Dette viser at av de uteksaminerte
velger de aller fleste å jobbe i politiet, og at de også får jobb.
Det er de siste årene budsjettmessig lagt til
rette for at antall studenter som er ferdig utdannet fra Politihøgskolen
kan tilbys arbeid i etaten. Det er da tatt hensyn til prognoser
for antall som uteksamineres fra Politihøgskolen og antall som slutter
i etaten. Det er imidlertid rammestyring i politi- og lensmannsetaten.
I enkelte tilfeller øremerkes budsjetterte årsverk til spesielle
oppgaver og spesielle distrikter, men i hovedsak er det opp til
det enkelte politidistrikt/særorgan å fordele budsjettet mellom
lønn, drift og investeringer basert på mål- og resultatstyring.
Dette kan i perioder føre til at det ikke foretas ansettelser i ledige
stillinger pga. at det er nødvendig å prioritere andre oppgaver.
Befolkningsveksten vil i tillegg være avgjørende for
om en i 2020 klarer å oppnå målet om et landsgjennomsnitt på 2 tjenestemenn
pr 1000 innbygger.
Etter min vurdering er fortsatt høyt studentopptak
ved Politihøgskolen, og tilrettelegging for tilsetting av nyutdannede
i regjeringens årlige budsjettforslag og stortingsbehandlingen av dette,
de viktigste tiltakene for å nå bemanningsmålene i 2020. I tillegg
er det viktig at de som ferdigutdannes faktisk begynner å jobbe
i politi- og lensmannsetaten, noe som så langt synes å være tilfelle.
Det er også viktig å ha en aktiv personalpolitikk slik at kompetente
medarbeidere fortsetter å arbeide i etaten og en seniorpolitikk
som legger til rette for at eldre arbeidstakere å fortsette å arbeide
i etaten.
7. Det er store ulikheter
i den sivile rettspleien vedrørende organisering, saksbehandlingstid
og størrelse på fagmiljøene mellom og innad i politidistriktene.
Dette innebærer manglende likebehandling av saker innen gjeldsordning,
utlegg, utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven og tvangsdekning løsøre.
Etter Riksrevisjonens syn er det også uheldig at det er store forskjeller
i utdanning, realkompetanse og praksis mellom distriktene. Hva vil
statsråden gjøre for å bedre situasjonen?
Til komiteens bemerkning om manglende likebehandling
i saker om gjeldsordning og tvangsfullbyrdelse vil jeg påpeke følgende:
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,
i samarbeid med Justisdepartementet, har sendt på høring et forslag
om endringer i gjeldsordningsloven som vil tillate at gjeldsordningssakene
samles hos bestemte namsmenn i politidistriktet. Forslaget er begrunnet
med at mange namsmenn har svært liten sakstilgang, og at det er
vanskelig for disse å opprettholde tilfredsstillende kompetanse
på området. Det antas at en samling av disse sakene hos utpekte driftsenheter
vil gi betydelige effektivitetsfordeler, samt legge bedre til rette
for etablering av fagmiljøer og kontinuitet i kompetansen. Frist for
høringen er satt til 5. mars 2012.
Jeg vil også trekke frem at regjeringen har
satt i gang tiltak som er egnet til å redusere forskjellene mellom
de ulike namsmennene når det besluttes utleggstrekk. Ved utleggstrekk
i lønn skal skyldneren beholde «det som med rimelighet trengs til
underhold av skyldneren og skyldnerens husstand», jf. dekningsloven
§ 2-7. Ettersom bestemmelsen er skjønnsmessig, kan namsmennene ha
ulikt syn på hva som ligger i begrepet, og om det er rom for trekk.
I den forbindelse er et forslag fra en arbeidsgruppe med medlemmer
fra Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,
Finansdepartementet og Justisdepartementet om å etablere en standardisert
sats for livsopphold ved utleggstrekk og ved gjeldsordning sendt
på høring fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
med høringsfrist 5. mars 2012. Forslaget vil etter mitt syn virke
forenklende for namsmennene, samt bidra til større grad av likebehandling
i utleggstrekkssaker.
Videre bør forslaget om standardiserte livsoppholdssatser
ses i sammenheng med ordningen om samordning av utleggstrekk. En
slik samordning er viktig for å hindre at det blir trukket for mye
hos de enkelte skyldnerne. Utfordringen her er hvilken informasjon
namsmennene har tilgjengelig om eventuelle andre trekk når de vurderer
om trekk skal besluttes og hvor stort det eventuelt skal være. Ved
endringer i tvangsfullbyrdelsesloven ved lov 17. juni 2005 nr. 89
ble det blant annet derfor gitt nye bestemmelser om samordning av
utleggstrekk og om utvidet registrering av utleggsforretninger i
Løsøreregisteret.
Grunnsteinen i ordningen er en database hos Statens
innkrevingssentral hvor utleggstrekk og andre utleggsforretninger
fremgår. De tilknyttede namsmennene får her de opplysninger om løpende
trekk som de trenger for å samordne utleggstrekkene. Videre overføres
opplysninger om utleggstrekk og forretninger avsluttet med «intet
til utlegg» mv. til Løsøreregisteret ved Brønnøysundregistrene,
slik at de er tilgjengelige for kredittopplysningsbyråer og finansinstitusjoner
mv.
Samordningen av utleggstrekk følger av tre bestemmelser
i tvangsfullbyrdelsesloven: Før utleggstrekk besluttes skal namsmannen
undersøke om det allerede løper trekk mot skyldneren, jf. § 7-21
tredje ledd første punktum. Får trekket bedre prioritet enn et løpende
trekk, skal den namsmannen som har besluttet det løpende trekket,
varsles, jf. § 7-21 annet ledd. Når namsmannen blir oppmerksom på
et nytt trekk med bedre prioritet, skal vedkommende av eget tiltak
vurdere om det trekket vedkommende har besluttet, skal reguleres,
jf. § 7-24. Den første av de nevnte bestemmelsene – plikten til
å undersøke om det allerede er besluttet trekk – var ny i 2005.
En plikt til av eget tiltak å undersøke om det allerede løper trekk,
forutsetter at alle namsmenn som beslutter trekk, er knyttet til
et system hvor de kan innhente kunnskap om løpende trekk.
Siden det har tatt noe tid å utvikle de datatekniske
løsningene som lovvedtaket fra 2005 forutsetter, er det satt i kraft
skrittvis. For utleggsforretninger hos de alminnelige namsmennene
og Statens innkrevingssentral trådte ordningen i hovedsak i kraft
i 2008. Lovendringene ble 15. desember 2011 satt i kraft for skattekontorene
og skatteoppkreverne. Det ligger an til at Arbeids- og velferdsetatens
innkrevingssentral kan innlemmes i ordningen i 2012. Da vil alle
namsmyndigheter være omfattet av ordningen. Når ordningen med samordning
av utleggstrekk er på plass fullt ut, vil den – sammen med standardiserte
satser for utleggstrekk – medføre at beslutninger om utleggstrekk
i større grad forbeholdes tilfeller der det er rom for trekk, samtidig
som alle namsmenn vil gis forutsetninger for å oppfylle undersøkelsesplikten de
har etter tvangsfullbyrdelsesloven. Dette vil etter mitt syn bidra
til en større grad av ensartet behandling mellom de ulike namsmennene.
Hvem som er namsmann er regulert i tvangsfullbyrdelsesloven
§ 2-2. I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. I namsfogddistrikter
er namsfogden namsmann. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver
er politistasjonssjefen namsmann. Namsmann for Svalbard er sysselmannen.
Det er pr i dag opprettet namsfogdkontor i følgende byer:
Namsfogden i Bergen | Hordaland politidistrikt |
Namsfogden i Skedsmo | Romerike politidistrikt |
Namsfogden i Asker og Bærum | Asker og Bærum
politidistrikt |
Namsfogden i Tromsø og Karlsøy | Troms politidistrikt |
Namsfogden i Sandnes | Rogaland politidistrikt |
Namsfogden i Stavanger | Rogaland politidistrikt |
Namsfogden i Trondheim | Sør-Trøndelag
politidistrikt |
Namsfogden i Tønsberg og Nøtterøy | Vestfold politidistrikt |
Namsfogden i Fredrikstad | Østfold politidistrikt |
Namsfogden i Kristiansand | Agder politidistrikt |
Namsfogden i Oslo | Politidirektoratet |
For øvrig er namsmannsgjøremålene organisert ved
lensmannskontor eller politistasjoner med sivile rettspleieoppgaver.
Størrelsen på enhetene varier i forhold til det distriktet de skal
dekke. Det vil ut i fra lovens ordlyd naturlig nok være store forskjeller
på størrelsen på fagmiljøene på det enkelte kontor.
Det stilles i dag ingen krav til formell kompetanse
til den som skal utøve saksbehandling innen den sivile rettspleien.
For å ivareta rettsikkerheten og sikre likebehandling
er det satt i verk følgende tiltak:
Det er utpekt en
koordinator for de sivile rettspleieoppgavene i hvert politidistrikt.
Koordinatorene er Politidirektoratets kontaktperson samt saksbehandlernes
rådgiver i faglige spørsmål. Koordinatorene samles to ganger per år
for faglig påfyll og kunnskapsdeling. Koordinatorene har i sin tur
ansvar for å drive opplæring innenfor den sivile rettspleien i sitt distrikt.
Politihøgskolen er i gang med å utvikle
et kursopplegg for nytilsatte. Planen er å få dette på plass i 2012.
Kurset skal blant annet bidra til økt rolleforståelse. I tillegg
arbeides det med å få til en utdanningsmodul innen juridisk metode.
Det er utviklet kurs innenfor de fleste
fagområdene. Kursene oppdateres av Politihøgskolen og distribueres
til politidistriktene på forespørsel
Det er utviklet instruktørutdanning (20
studiepoeng) i den hensikt å utdanne instruktører som skal brukes
til opplæring og etterutdanning av saksbehandlere
Politihøgskolen har i tillegg til instruktørutdanningen
følgende studietilbud innen den sivile rettspleien: Tvangsfullbyrdelse
(20 studiepoeng), Forlik (10 studiepoeng) og Gjeldsordning (10 studiepoeng).
Utdanningene er alltid fulltegnet, noe som tyder på stor oppmerksomhet på
utdanning i politidistriktene.
Politidirektoratet har opprettet en faggruppe
som har ansvar for vedlikehold og utvikling av saksbehandlingsverktøyet
SIAN som skal bidra til å sikre likebehandling og gi økt rettssikkerhet
for partene.
Det ble i 2011 på landsbasis fremmet 5 111 søknader
om gjeldsordning.
I 2011 ble det også fremmet ca 240 000 utleggsbegjæringer
og ca 5 300 begjæringer om tvangssalg av løsøre. Politi- og lensmannsetaten har
lang erfaring og god kompetanse i håndtering av disse sakstypene.
Det er publisert rutinehåndbøker på intranettet med detaljert beskrivelse
av hvordan sakene skal behandles. I tillegg bidrar saksbehandlingsverktøyet
SIAN til god kvalitet, likebehandling og fremdrift i saksbehandlingen.
Det er satt sentrale måltall på at saksbehandlingstiden
ikke skal overstige 60 dager på utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven
og 90 dager på søknader om gjeldsordning. Dette følges opp av Politidirektoratet
i styringsdialogen med politidistriktene. Det er fortsatt noen politidistrikt
som ikke har nådd de sentrale måltallene. Disse er bedt om å gjennomgå
sine rutiner for å sette i verk tiltak for å bedre saksbehandlingstiden. Saksbehandlingstiden
på landsbasis er for 2011 bedret for både utlegg og gjeldsordning
sammenlignet med 2010. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for utleggsforretninger
var 86 dager i 2010 og har gått ned til 68 dager i 2011. Gjennomsnittlig
saksbehandlingstid for gjeldsordningssaker fra søknad til avslag
eller åpning av sak var 109 dager i 2010 og har gått ned til 93 dager
i 2011.
Dokument 1 (2011–2012) – spørsmål til kommunal-
og regionalministeren
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010. Komiteen ber
om svar op følgende spørsmål:
1. Riksrevisjonen har
kritiske merknader til Kommunal- og regionaldepartementets regnskap.
Revisjonen har vist at det er foretatt forskuddsfakturering og forskuddsutbetalinger
i strid med regelverket, og at det er avdekket svakheter ved departementets
attestasjonskontroll. Er tilfredsstillende tiltak iverksatt og rutiner
kommet på plass?
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité stiller
i brev av 20. desember 2011 spørsmål i forbindelse med Riksrevisjonens
merknader i Dokument 1 (2011–2012). Nedenfor følger Kommunal- og
regionaldepartementets svar.
Riksrevisjonen har kritiske merknader til Kommunal-
og regionaldepartementets regnskap. Revisjonen har vist at det er
foretatt forskuddsfakturering og forskuddsutbetalinger i strid med
regelverket, og at det er avdekket svakheter ved departementets
attestasjonskontroll. Er tilfredsstillende tiltak iverksatt og rutiner
på plass?
Riksrevisjonen har i sine merknader i Dokument i
(2011–2012) funnet det kritikkverdig at departementet har anmodet
om forskuddsfakturering og foretatt forskuddsbetalinger av fakturaer
som gjelder kjøp av konsulenttjenester. Departementet har som hovedregel
at forskuddsutbetalinger ikke skal forekomme. I den grad det blir
gjort unntak må departementet ha særlig god leverandøroppfølging.
Departementet har på bakgrunn av Riksrevisjonens merknader innskjerpet og
presisert rutinene i forhold til dette. De endrede rutinene er utarbeidet
i en bred prosess og gjort kjent i departementet. I tillegg er problemstillingen
tatt opp med enheten som hadde den konkrete saken.
Departementet har holdt obligatorisk kurs for alle
ansatte med attesterings- og godkjenningsmyndighet. På kurset ble
det blant annet fokusert på attestasjonskontroll og riktige rutiner rundt
årsavslutning. Videre ble rutinene i forhold til forfallsdato og
forskuddsbetaling særskilt gjennomgått. Kurset bidro til økt bevissthet rundt
kontrollhandlingene i forbindelse med attestasjon, og viktighetene
av å se fakturahåndtering i sammenheng med leverandøroppfølging. Departementet
vil fortsette med jevnlig informasjon og kursing av ansatte for
å sikre at rutinene i departementet blir fulgt.
I forbindelse med årsavslutningen for 2011 har departementet
tatt opp problemstillingen med forsert forfallsdato med Departementenes
servicesenter som er departementets fakturasentral.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010. Komiteen stiller
med dette følgende spørsmål:
1. Det er avdekket at
Norsk Tipping AS forsetter å bruke avtaler som er inngått i strid
lov og forskrift om offentlige anskaffelser. I følge selskapet vil
terminering og konkurranseutsetting av disse avtalene først skje
i 2012 eller senere. Hva vil statsråden gjøre for å få fortgang
i prosessen slik at potensielle leverandører av varer og tjenester
til Norsk Tipping AS blir likestilt?
2. Norsk Tipping AS har ennå ikke gjennomført tiltak
som dokumenterer at det ikke forekommer ulovlig subsidiering/kryssubsidiering
i datterselskaper og tilknyttede selskaper, til tross for at slike
tiltak ble vedtatt av styret i mai 2009. Det er dessuten risiko
for at forbudet mot offentlig støtte til næringslivet kan være brutt.
Hvordan vil statsråden sikre at de tiltak som nå skisseres blir
fulgt opp?
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen stiller i
brev av 20. desember 2011 to spørsmål vedrørende Kulturdepartementets
oppfølging av Norsk Tipping AS, begge som oppfølging av Dokument
1 (2011–2012) fra Riksrevisjonen.
Jeg vil innledningsvis vise til at Kulturdepartementet
de siste årene har hatt et sterkt fokus på eierstyring og forbedring
og videreutvikling av denne, bl.a. på bakgrunn av Riksrevisjonens
utvidede gjennomgang av Norsk Tipping og departementets eierstyring
av selskapet. Dette har jeg tidligere gjort rede for overfor Stortinget, bl.a.
i oppfølgingen av Dok 3:14 (2008–2009) Riksrevisjonens utvidede
revisjon av Norsk Tipping AS, jf. også Innst. 340 S (2009–2010),
og behandlingen av disse i Stortinget 16. juni 2010.
Ett sentralt element i dette arbeidet har vært
utarbeiding av ”Retningslinjer for eierstyring av selskaper under
Kulturdepartementets ansvarsområde”. Retningslinjene gir bl.a. bestemmelser
om prinsipper for eierrollen, resultatoppfølging, styreevaluering
og departementets overordnede ansvar for styrets ivaretakelse av
internkontrollen i selskapene. Videre innholder retningslinjene
særskilte regler for det enkelte selskap. Retningslinjene er nå under
implementering for alle selskaper under Kulturdepartementet, og
får full virkning for styringen av Norsk Tipping fra 2012.
Som oppfølging av Retningslinjene for eierstyring
er det for Norsk Tippings vedkommende bl.a. innført tre årlige eiermøter
på administrativt nivå, med fast agenda. I tillegg gjennomføres
et årlig møte mellom statsråd og styre. Møtene er nedfelt i en styringskalender
for kontakten mellom departementet og Norsk Tipping. Møtene brukes
bl.a. til å tydeliggjøre eiers forventninger til selskapet, klargjøre
ansvarsdeling mellom eier og selskap og følge opp departementets overordnede
ansvar for selskapets internkontroll. I tillegg utveksles informasjon
om selskapets resultater og utvikling (økonomisk, markedsmessig
mv.), planer for fremtiden og andre aktuelle saker.
I min løpende oppfølging av selskapet de senere år
har jeg vært opptatt av å sikre at Riksrevisjonens påpekninger knyttet
til hhv regelverket for offentlige anskaffelser og forholdet til
datterselskapet blir fulgt opp av selskapet. Som det vil fremgå
nedenfor, har selskapet lagt mye arbeid ned i oppfølgingen av Riksrevisjonens
merknader.
Det er avdekket at Norsk
Tipping AS fortsetter å bruke avtaler som er inngått i strid med
lov og forskrift om offentlige anskaffelser. I følge selskapet vil
terminering og konkurranseutsetting av disse avtalene først skje
i 2012 eller senere. Hva vil statsråden gjøre for å få fortgang
i prosessen slik at potensielle leverandører av varer og tjenester
til Norsk Tipping AS blir likestilt?
Jeg har i forbindelse med komitéens brev bedt Norsk
Tipping om en oppdatert redegjørelse for status for den pågående
gjennomgang av selskapets avtaler. Norsk Tippings redegjørelse datert 18.
januar 2012 følger vedlagt. I etterkant av Riksrevisjonens gjennomgang
av anskaffelser 2010 ble samtlige eldre – ikke tidligere konkurranseutsatte
avtaler gjennomgått på nytt og videre fremdriftsplan for disse ble
bestemt. En rekke av de omtalte avtalene er nå erstattet av nye
avtaler etter endt anbudsprosess. Den resterende kontraktsmengde
som skal konkurranseutsettes etter regelverket er enten utlyst eller planlagt
konkurranseutsatt i 2012. Det fremgår av redegjørelsen at selskapet
er i ferd med å gjennomføre en meget omfattende prosess for å konkurranseutsette
avtaler som har blitt inngått uten forutgående konkurranse.
Selskapet redegjør også for gjennomførte endringer
i organisasjonen, arbeidsmetodikk og støttesystemer, samt for kompetansehevende tiltak.
Disse endringene i interne kvalitetssikringssystemer har til formål
å sikre at hele organisasjonen er innrettet mot etterlevelse av
kravene i anskaffelsesregelverket.
Jeg hadde helst sett at arbeidet med å konkurranseutsette
eldre avtaler hadde gått raskere. Samtidig har jeg forståelse for
kompleksiteten i dette arbeidet. Som det fremgår av selskapets redegjørelse
er dette en svært omfattende oppgave, der mye av jobben nå er gjort.
Jeg ser det imidlertid som positivt at selskapet i løpet av inneværende
år vil ha konkurranseutsatt samtlige anskaffelsesavtaler som etter
regelverket skal gjøres til gjenstand for dette. Jeg legger også
stor vekt på at selskapet har gjennomført en omfattende intern utviklingsprosess
som kan sikre at hele organisasjonen er innrettet mot etterlevelse av
regelverket for offentlig anskaffelser.
I min videre styringsdialog med selskapet vil
jeg fokusere på at selskapet når målet om at alle aktuelle avtaler
skal være konkurranseutsatt i løpet av 2012. Jeg vil også gjennomgå
alle avtaler som eventuelt ikke konkurranseutsettes, for å kvalitetssikre
at disse faller inn under unntaksbestemmelser i anskaffelsesregelverket.
I tillegg vil jeg følge opp at selskapet fortsetter sitt arbeid med
å utvikle interne kvalitetssikringsrutiner.
Norsk Tipping AS har ennå
ikke gjennomført tiltak som dokumenterer at det ikke forekommer ulovlig
subsidiering/kryssubsidiering i datterselskaper og tilknyttede selskaper,
til tross for at slike tiltak ble vedtatt av styret i mai 2009.
Det er dessuten risiko for at forbudet mot offentlig støtte til
næringslivet kan være brutt. Hvordan vil statsråden sikre at de
tiltak som nå skisseres blir fulgt opp?
Norsk Tippings redegjørelse av 18. januar 2012 inneholder
også en gjennomgang av tiltak som skal sikre at det ikke forekommer
ulovlig subsidiering/kryssubsidiering. I redegjørelsen viser selskapet
til at Fabelaktiv ble solgt november 2011 (med overtakelse 1. desember).
Videre redegjør selskapet for prosessen med å konkurranseutsette
tjenesteområdet som i dag leveres av datterselskapet Buypass. Et
anbud på dette tjenesteområdet ble utlyst 16. januar 2012. Kulturdepartementet
har besluttet at selskapsrevisor fra 2012 også skal føre særskilt
tilsyn med at selskapets kommersielle datterselskaper opptrer i overensstemmelse
med ordinære markedsmessige prinsipper. Norsk Tipping har selv tatt
initiativ til at revisor som et tilleggsoppdrag skal utarbeide slik
rapport også for 2011. For en mer detaljert fremstilling av disse
tiltakene viser jeg til selskapets egen redegjørelse i vedlegget.
Som departementet skrev i svar til Riksrevisjonen
av 29. september 2011, sitert i Dok. 1, mener vi at en streng etterlevelse
av anskaffelsesregelverket kombinert med gode interne rutiner på
området, er effektive virkemidler for å motvirke ulovlig subsidiering/kryssubsidiering. Videre
vil jeg vise til at salget av Fabelaktiv bidrar til å redusere fremtidige
utfordringer på dette området.
Arbeidet med konkurranseutsetting av tjenesteområdet
som i dag leveres av Buypass har tatt lang tid. Forprosjektet ble
igangsatt i slutten av 2010. Først 16. januar 2012 ble anbudet utlyst. Det
har følgelig tatt over et år fra igangsetting av forprosjekt til
konkurranseutsetting av forretningsområdet. Jeg ser samtidig at
omfanget og kompleksiteten i id- og betalingsløsningen som i dag
leveres av Buypass har gjort det nødvendig med et grundig forberedende
arbeid for å kunne konkurranseutsette denne type tjeneste. Dette
er en tjeneste som er av helt avgjørende betydning for blant annet
selskapets omdømme, inntjeningsevne og mulighet for å kartlegge
eventuelle uheldige konsekvenser av spillene som tilbys. Følgelig
er det svært viktig at konkurranseutsetting gjennomføres på en måte
som sikrer at grunnleggende krav i hht lov og forskrift om offentlige
anskaffelser samt at de fremtidige løsningene er av tilfredsstillende
kvalitet.
Som nevnt ovenfor har departementet bestemt
at revisor på årlig basis skal utarbeide en rapport om virksomheten
i datterselskapet/tilknyttede selskaper. Dette er gjort etter modell
fra Norsk rikskringkasting, som i flere år har hatt et slikt krav
nedfelt i vedtektene. Rapporten vil bli behandlet på ordinær generalforsamling.
Jeg legger til grunn at salget av Fabelaktiv, konkurranseutsetting
av Buypass’ tjenesteområde samt en årlig rapport fra revisor om
virksomheten i datterselskaper i sum vil være tilstrekkelige til
å sikre at ulovlig subsidiering/kryssubsidiering ikke finner sted.
Redegjørelsen over dokumenterer etter mitt syn at
det er grunnlag for å konstatere at Norsk Tipping har kommet langt
i arbeidet med å imøtekomme Riksrevisjonens merknader. I løpet av
2012 skal samtlige avtaler selskapet har inngått være i tråd med
anskaffelsesregelverket og forholdet til egne datterselskaper/tilknyttede selskaper
skal være organisert på en tilfredsstillende måte. I tillegg skal
selskapet ha implementert interne kvalitetssikringsrutiner som må
kunne antas å sikre de hensyn Riksrevisjonen har pekt på, og som
jeg har vært opptatt av i min styringsdialog med selskapet.
Jeg vil følge nøye med at Norsk Tipping følger opp
de forhold som Riksrevisjonen har påpekt og som jeg er opptatt av.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010. Komiteen ber
om svar på følgende spørsmål:
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Det vises til brev av 20. desember 2011 i forbindelse
med kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Dokument 1
(2011–2012) der komiteen ber om svar på følgende spørsmål til forsknings-
og høyere utdanningsministeren:
Riksrevisjonen registrerer
at flere vitenskapelige tilsatte fortsatt innehar en rekke bierverv
og roller i offentlige og private virksomheter uten at det er etablert
tilstrekkelige rutiner for håndtering av disse. Etter Riksrevisjonens
vurdering eksisterer det derfor fortsatt stor risiko for at eventuelle
interessekonflikter ikke blir avdekket. Hva vil statsråden gjøre
for å ordne opp i dette?
Departementets utgangspunkt når det gjelder bierverv
og andre sidegjøremål er slik det ble anført i vårt brev av 19.
mai 2010 til Riksrevisjonen:
at det er ønskelig at vitenskapelige
ansatte ved universiteter og høyskoler er engasjert i nærings- og
samfunnsliv utenfor institusjonen som et ledd i det faglige arbeidet
ved andre institusjoner som har forskning og under visning som formål”.
Bygging av relasjoner mellom institusjoner og næringsliv
er en ønsket utvikling, for eksempel når det gjelder forskerutdanning
og kunnskapsoverføring mellom utdannings- og forskningsmiljøene
og næringsliv og offentlige virksomheter. Det bør altså legges til
rette for at ansatte i vitenskapelige stillinger kan ha bistillinger
i tillegg til sin hovedstilling, og det er derfor en ønsket situasjon
at vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren har
bierverv og andre sidegjøremål utenfor institusjonen.
Riksrevisjonen tok også i Dokument 1 (2010 2011)
opp problemstillinger knyttet til vitenskapelige ansattes bierverv.
I forbindelse med behandlingen uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen:
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har funnet at mange vitenskapelige ansatte i universitets- og høyskolesektoren
har en rekke bierverv, og at det ifølge Riksrevisjonen kan medføre
at arbeidet for hovedoppdragsgiver blir skadelidende. Departementet
mener at det er ønskelig at vitenskapelige ansatte i sektoren er
engasjert i nærings- og samfunnsliv utenfor virksomheten. Komiteen
deler departementets syn, men poengterer at det er viktig at det
er etablert rutiner som bidrar til å hindre eventuelle rolle- og
habilitetskonflikter.
Kunnskapsdepartementet legger til grunn at universitetene
og høyskolene følger bestemmelsene i hovedtariffavtalen om at ”Arbeidstakere må ikke inneha bistillinger, bierverv,
styreverv eller andre lønnede oppdrag som kan hemme eller sinke
deres ordinære arbeid med mindre det foreligger særskilt pålegg
eller tillatelse”. Videre tilsier lojalitetsplikten at tilsatte
ikke påtar seg oppdrag i konkurranse med aktivitet som institusjonen
ønsker og har kapasitet til å utføre i egen regi. Ansatte i offentlige
virksomheter på dette nivå forventes likeledes å være kjent med de
generelle reglene om habilitet, og departementet legger til grunn
at institusjonene informerer ansatte i tilstrekkelig grad om hvilke regler
som gjelder.
Kunnskapsdepartementet har i tildelingsbrevet for
2011 understreket betydningen av at styret sørger for at institusjonen
har de nødvendige internkontroll- og risikovurderingssystemer på dette
området og generelt sørger for at lover og regler overholdes. Senest
i tildelingsbrevet for 2012 har departementet i tilslutning til
omtalen i Dokument 1 (2011–12) tatt inn følgende når det spesielt
gjelder bierverv og roller:
Departementet vil også
påpeke institusjonenes ansvar for å følge opp håndteringen av bierverv og
roller i offentlige og private virksomheter. Institusjonene må sørge
for at det etableres tilstrekkelige rutiner og kontroll slik at
eventuelle misligheter forebygges.
Kunnskapsdepartementet ser det som viktig at det
er full åpenhet om bierverv og lignende som kan komme i konflikt
med arbeidet og pliktene som tilligger hovedstillingen, således
er departementet kjent med at enkelte institusjoner har etablert
egne retningslinjer for denne typen virksomhet. Kunnskapsdepartementet
ser på etiske retningslinjer som et velegnet instrument for å motvirke
uønsket adferd og situasjoner hvor det kan reises spørsmål om den
enkelte ansattes lojalitet i statstjenesten. Departementet har pålagt institusjonene
å utarbeide etiske retningslinjer, og har i tildelingsbrevet for
2011 forutsatt at slike retningslinjer skulle foreligge lett tilgjengelig
innen 1. mars 2011. Dette ble fulgt opp i etatsstyringsrunden våren
2011. Departementet har i tildelingsbrevet for 2011 også bedt institusjonene
utarbeide strategier for å motvirke brudd på de etiske retningslinjene,
og som nevnt i tildelingsbrevet for 2012 påpekt institusjonenes ansvar
for å sørge for tilstrekkelige rutiner og kontroll på dette området.
Dette vil departementet følge opp i etatsstyringsrunden våren 2012.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010, og stiller med
dette følgende spørsmål:
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Jeg viser til spørsmål fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
i brev av 20. desember 2011.
Jeg viser til mitt svar til Riksrevisjonen den
27. september 2011, hvor jeg kommenterer revisjonens merknader til
Bioforsk sitt regnskap for 2010, jf. Dokument 1 (2011–2012).
Jeg vil aller først understreke at jeg ser det
som meget alvorlig når Riksrevisjonen stiller spørsmål om Bioforsk
har evne og vilje til å iverksette og gjennomføre tiltak som er
nødvendige for å forbedre de feil og mangler som revisjonen har
identifisert.
Imidlertid har Riksrevisjonen sine merknader
for regnskapsårene før 2010 i stor grad vært forbundet med svakheter
i rutinene for offentlige anskaffelser. Bare i mindre grad har tidligere merknader
vært knyttet til etterlevelse av regnskapslovgivningen, jf. Dokument
1 (2010–2011) og Dokument 1 (2009–2010). Derfor har Bioforsk hatt
stor oppmerksomhet på etableringen av nye og forbedrede rutiner
på anskaffelsesområdet. Videre konkluderer en ekstern evaluering av
offentlige anskaffelser i Bioforsk i perioden fra 1. oktober 2010
til 31. mars 2011 med at regelverket i alt vesentlig følges. Rapporten
viser at instituttet har lykkes godt med gjennomføringen, og at
det således er vist både vilje og evne til å følge opp Riksrevisjonens
påpekninger på dette området.
Likevel viser revisjonen av regnskapet for 2010 at
det fortsatt er behov for å følge Bioforsk sin virksomhet tett.
Revisjonen for 2010 viser at Bioforsk har avlagt et regnskap som
ikke er korrekt og at instituttet har bygget opp en saldo av ubrukte,
bevilgede midler, uten at dette avviket er tilfredsstillende rapportert
til departementet. Dette har jeg tatt opp med virksomheten, blant annet
i et særskilt møte med leder og nestleder i styret for Bioforsk
den 15. august 2011. I møtet understreket jeg at saken er alvorlig,
at styret har et kontrollansvar, og at jeg forventer at avlagt regnskap
er korrekt og at all relevant informasjon formidles til departementet
i årsrapportene.
Styreleder bekreftet at styret vil:
påse at instituttet
tar i bruk de nye statlige regnskapsstandardene for å sikre korrekt
regnskapsføring
engasjere ekstern regnskapskompetanse for
å sikre at Bioforsk oppfyller alle krav til regnskapsavleggelse
etter de nye standardene
videreutvikle og forbedre systemet for
intern kontroll og risikostyring
Jeg mener at Bioforsk klart signaliserer at
instituttet både har vilje og evne til å identifisere og gjennomføre
nødvendige tiltak. Tiltakene rettet mot regnskapsføringen vil ha
umiddelbar virkning, ettersom regnskapet for 2011 vil bli basert på
de nye statlige regnskapsstandardene. Disse er utviklet spesielt
for statlige organer. Bioforsk har videre engasjert et revisorfirma
for å bistå virksomheten for korrekt regnskapsføring i henhold til
standardene.
Bioforsk vil gjennomføre et helhetlig system
for intern kontroll og risikostyring i 2013. Deler av systemet vil
tas i bruk allerede høsten 2012.
Jeg legger til grunn at Bioforsks gjennomføring av
de omtalte tiltakene, kombinert med en videreutvikling av styringsdialogen
mellom mitt departement og Bioforsk, skal bidra til at regelverk
og retningslinjer blir fulgt for framtiden. Jeg mener at nødvendige
grep nå er tatt fra departementets side for å bringe forholdene
i orden.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010.
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Jeg viser til spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
oversendt ved telefaks 21. desember 2011:
”Riksrevisjonen konstaterer
at departementets budsjetterings- og rapporteringspraksis med hensyn
til tilskuddsmidler ikke er i samsvar med bevilgningsreglementet.
Hva blir gjort for å bringe disse forhold i orden?
Miljøverndepartementet rapporterer på de miljømål
som det styres etter i Prop. 1 S under omtalen av resultatområdene
(del III i Prop. 1 S (2011–2012)). Sammen med målene presenteres indikatorer
og rapporter. Målene følges opp ved overvåkingsprogrammer, innmeldinger
fra direktoratene og ulike undersøkelser og analyser som ligger
til grunn for rapporteringen i Prop. 1 S og www.miljøstatus.no (”Miljøstatus”).
Det arbeides kontinuerlig med å utvikle rapporteringen i Prop. 1
S og ”Miljøstatus”.
Tilskudd er ett av flere virkemidler til å nå målene.
Av den grunn vises det innledningsvis i omtalen av tilskuddspostene
i Prop. 1 S til de resultatområder tilskuddene er rettet mot. Miljøverndepartementet
og våre tilskuddsforvaltere innhenter rapporter fra de enkelte tilskuddsmottakere.
Fram til Prop. 1 S for 2013 blir lagt fram,
vil Miljøverndepartementet gjennomgå målene for de enkelte ordningene
og vurdere hvilke rapporter som kan gis i proposisjonen. I denne
sammenheng kan det bli aktuelt å vurdere om noen mål må endres for
å gi bedre grunnlag for å kunne gi gode rapporter. Departementet
har ikke kartlagt omfanget av dette arbeidet. Ressurssituasjonen kan
derfor medføre at arbeidet må deles over flere år. Målsettingen
er at de fleste og viktigste ordningene skal være gjennomgått innen
statsbudsjettet for 2013 legges slik at det i budsjettproposisjonen
for 2013 blir gitt relevante rapporter på de gjennomgåtte tilskuddsordningene.
Under arbeidet med budsjettproposisjonen for 2013
vil Miljøverndepartementet også gjennomgå budsjetteringen på tilskuddspostene
og driftspostene med sikte på at bevilgningsreglementets bestemmelse
om postering av utgifter blir fulgt på en best mulig måte.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010 og stiller med
dette følgende spørsmål:
1. I tilknytning til
virksomhetsplanen utarbeides det overordnede risiko- og vesentlighetsvurderinger.
Risikostyring er grunnlag for styring, oppfølgning, kontroll og
forvaltning i departementet og skal dokumenteres. Hvorfor nekter departementet
å legge frem disse vurderingene for Riksrevisjonen?
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Vi viser til brev av 21. desember 2012 fra Kontroll-
og konstitusjonskomiteen vedrørende Riksrevisjonens bemerkning i
Dokument 1 (2011–2012) om risikostyring i departementet.
Nærings- og handelsdepartementet har hatt en dialog
med Riksrevisjonen om departementets risikostyring. Det er departementets
vurdering at Riksrevisjonen har fått overlevert relevant dokumentasjon
av departementets systemer og rutiner for intern kontroll, herunder
en beskrivelse av departementets metode for risikostyring, departementets
risikopolicy, utdrag av overordnet risikovurdering, mal for tertialgjennomgangen (der
risikovurdering inngår), opplegg for styring (”styringshjulet”)
samt virksomhetsplanen til departementet.
I tillegg til risikovurderinger knyttet til
saker som fremgår av virksomhetsplanen, kan departementet gjennom
året også ha risikovurderinger knyttet til gjennomføring av interne
arbeider, som i utgangspunktet ikke er knyttet til oppfølging av
stortingsvedtak og som er av intern og foreløpig karakter. For eksempel
kan det være saker som ikke blir ført frem til fremlegg for Stortinget
eller som blir presenterte i andre former.
Departementet bruker risikovurderinger som verktøy
for å få fram de viktigste tiltakene som skal sikre måloppnåelse
og god ressursutnyttelse. Vurderingene følges opp i virksomhetsplanen,
som er forelagt Riksrevisjonen.
Dokument 1 (2011–2012) – spørsmål til olje-
og energiministeren
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010 og ber om svar
på følgende spørsmål:
1. Riksrevisjonen er
kritisk til departementets resultatrapportering til Stortinget for
CO2-håndteringsprosjektene og Fond for CLIMIT. Hva er årsaken til
dette, og hva gjøres konkret for å få til en fullgod rapportering?
2. Det blir reist kritikk mot departementet
for å ha bevilget tilskudd og andre overføringer på poster som ikke
er i samsvar med bevilgningsreglementet, og departementet hevder
at man vil endre praksis slik at dette samsvarer med reglementet.
Når forventer man at dette er fulgt opp?
3. Det er reist kritikk mot NVE for ikke
å ha etablert et tilfredsstillende system for å sikre nødvendig
styringsinformasjon for tilsynsvirksomheten for sikkerheten i kraftforsyningen.
Når kan vi forvente at et tilfredsstillende system er på plass?
4. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig
at NVE ikke har etablert et tilfredsstillende system for å sikre
nødvendig styringsinformasjon for tilsynsvirksomheten blant annet
med drift og vedlikehold av sentralnettet. Riksrevisjonen understreker
at konsekvensene for samfunnet kan bli store ved langvarig strømbortfall,
og selv ved kortvarig svikt stopper mange samfunnsfunksjoner opp.
Mange husholdninger er svært avhengig av elektrisk kraft til oppvarming,
og denne avhengigheten gir sårbarhet ved svikt i kraftforsyningen.
Hvordan vil statsråden følge dette opp?
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Dokument 1 (2011 – 2011) – svar på spørsmål
til olje- og energiministeren vedrørende Riksrevisjonenes rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010
Jeg viser til brev av 20.12.2011 fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomite, og har følgende svar på komiteens spørsmål:
1. Riksrevisjonen er kritisk
til departementets resultatrapportering til Stortinget for CO2-håndteringsprosjektene
og Fond for CLIMIT. Hva er årsaken til dette, og hva gjøres konkret
for å få til en fullgod rapportering?
Olje- og energidepartementet rapporterer i de
årlige budsjettproposisjoner på hvordan bevilgningene knyttet til
CO2-håndteringsprosjektene og Fond for CLIMIT er benyttet. Departementet vurderer
årlig resultatrapporteringen i Prop. 1 S.
Med hensyn til CO2-håndteringsprosjektene vil departementet
presisere at rapporteringen i Prop. 1 S beskriver resultater av
nødvendig delarbeid i den aktuelle perioden for å oppnå de overordnede
målene knyttet til kap. 1833. Videre redegjøres det for endringer
som har skjedd de to siste årene siden budsjettet det rapporteres
på ble lagt frem. Departementet vil understreke at fullskalaanlegget
for CO2-håndtering på Mongstad ennå er inne i en forberedelse- og
planleggingsfase og at planen er at Regjeringen skal kunne legge
frem et samlet beslutningsgrunnlag for Stortinget senest i 2016.
Med hensyn til Fond for CLIMIT er det gitt en resultatrapportering
i Prop. 1 S knyttet til målene og utfordringene beskrevet i kap.
1833 post 50. Rapporteringen gjelder demodelen av CLIMIT-programmet
som forvaltes av Gassnova. Rapporteringen redegjør for samlet forpliktelse,
eksempler på nye prosjekter og endringer i programmets virkeområde.
Hvorvidt prosjektene fører til faktisk måloppnåelse vil måtte evalueres
basert på en lengre tidshorisont enn årlige tildelinger og rapportering
knyttet til prosjekttildelinger i tidlig fase. Det vises i den anledning
til Gassnovas evaluering av resultater og måloppnåelse knyttet til
CLIMIT-programmet som nylig ble ferdigstilt. I tillegg gis det under
kap. 1830 en oversikt over kvantifiserbare resultater for forskningsdelen
av CLIMIT-programmet. Dette inkluderer blant annet tall på prosjekter, doktorgradsstipendiater,
avlagte doktorgrader og nye produkter/prosesser.
Jeg viser til mitt svar til Riksrevisjonen i
brev av 30. september 2011, inntatt i Dokument 1 (2011–2012) for
Olje- og energidepartementet på sidene 226–228. For tydeligere å
få frem mål og resultatrapportering har departementet i Prop. 1
S (2011–2012) gjort tilpasninger i omtalen av postene der det skilles
klarere mellom resultatmål, aktiviteter og budsjett og resultatrapportering.
2. Det blir reist kritikk
mot departementet for å ha bevilget tilskudd og andre overføringer
på poster som ikke er i samsvar med bevilgningsreglementet, og departementet
hevder at man vil endre praksis slik at dette samsvarer med reglementet.
Når forventer man at dette er fulgt opp?
Departementet har hatt en gjennomgang av budsjetteringen
av tilskudd under ulike postgrupper i statsbudsjettet. Dette har
resultert i en del endringer som er innarbeidet statsbudsjettet
for 2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012), slik at dette bedre samsvarer
med bevilgningsreglementet.
3. Det er reist kritikk
mot NVE for ikke å ha etablert et tilfredsstillende system for å
sikre nødvendig styringsinformasjon for tilsynsvirksomheten for
sikkerheten i kraftforsyningen. Når kan vi forvente at et tilfredsstillende
system er på plass?
Jeg viser til mitt svar til Riksrevisjonen i
brev av 30. september 2011, inntatt i Dokument 1 (2011–2012) for
Olje- og energidepartementet på sidene 226–228, hvor det fremgår
at det vil kunne ta inntil 2 år før et overordnet system for styring
og oppfølging av tilsynsvirksomheten er etablert. Det vil være nødvendig
med et relativt omfattende arbeid før systemet er på plass. NVE er
i gang med dette arbeidet, og mitt departement vil ha fokus på dette
i styringsdialogen med NVE. Jeg kan på nåværende tidspunkt ikke
være mer konkret med hensyn til framdriften enn jeg var i mitt brev
av 30. september 2011.
4. Riksrevisjonen finner
det kritikkverdig at NVE ikke har etablert et tilfredsstillende
system for å sikre nødvendig styringsinformasjon for tilsynsvirksomheten
blant annet med drift og vedlikehold av sentralnettet. Riksrevisjonen understreker
at konsekvensene for samfunnet kan bli store ved langvarig strømbortfall,
og selv ved kortvarig svikt stopper mange samfunnsfunksjoner opp.
Mange husholdninger er svært avhengig av elektrisk kraft til oppvarming,
og denne avhengigheten gir sårbarhet ved svikt i kraftforsyningen.
Hvordan vil statsråden følge dette opp?
Jeg ser det som svært viktig at NVE har et tilfredsstillende
system for å sikre nødvendig styringsinformasjon for tilsynsvirksomheten.
Jeg har derfor i mitt svar til Riksrevisjonen av 30. september
2011 signalisert at jeg vil legge opp til en tettere oppfølging
av NVEs tilsynsvirksomhet, herunder tilsyn med sentralnettet. Dette
vil skje gjennom den ordinære styringsdialogen mellom departementet
og NVE.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010 og ønsker å stille følgende
spørsmål:
1. Konkurranseutsettingen
av drift- og vedlikeholdsområdet på vei hadde i 2003 som formål
å redusere administrative kostnader og bidra til økt effektivisering.
Mer av statens midler skulle brukes til veiformål. Riksrevisjonen
konstaterer at det har vært store kostnadsøkninger ved fornyelse
av driftskontrakter i de senere år og dette forklares med at konkurransen
om driftskontrakter ikke har vært tilfredsstillende. Hva vil statsråden
gjøre for å sikre at konkurransen blir mer effektiv?
2. Det er avdekket mangelfull kontraktsoppfyllelse
i 66 prosent av driftskontraktene. Hva vil statsråden gjøre for
å sikre at driftkontraktene blir oppfylt i henhold til avtalene?
3. Det har også vært betydelige kostnads-
og tidsmessige overskridelser i veiprosjektene i de senere år. Av
et utvalg på 82 kontrakter viser Riksrevisjonens kontroll kostnadsøkninger
ved 40 kontrakter. Revisjonen viser også at 26 av 82 kontrakter
hadde forsinkelser i forbindelse med gjennomføringen av prosjektene.
Hvordan vil statsråden følge opp dette?
4. Ved kontroll av forebyggende og korrektivt vedlikehold
av jernbanebruer i Norge er det avdekket at det mangler tilstandsrapporter
eller inspeksjonsdata for vedlikehold av vel 40 prosent av totalt
2789 jernbanebruer. Mangelfullt vedlikehold og utbedringer kan påvirke
sikkerheten og medføre fare for liv og helse. Hva vil Samferdselsdepartementet
foreta seg overfor Jernbaneverket for å bringe disse forhold i orden snarest?
5. Tilskudd til tilgjengelighetstiltak
som skal stimulere til bedre tilrettelegging av kollektivtransportsystemet
viser for 2010, i likhet med tidligere år, et betydelig mindreforbruk
enn det som ble bevilget. Hva vil departementet konkret gjøre for
at de midler som blir bevilget faktisk blir benyttet til formålet?
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Jeg viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 20. desember 2011.
Vedlagt følger svar på spørsmål 1–5 fra komiteen.
Konkurranseutsettingen
av drifts- og vedlikeholdsområdet på vei hadde i 2003 som formål
å redusere administrative kostnader og bidra til økt effektivisering.
Mer av statens midler skulle brukes til veiformål. Riksrevisjonen
konstaterer at det har vært store kostnadsøkninger ved fornyelse
av driftskontrakter i de senere år og dette forklares med at konkurransen
om driftskontrakter ikke har vært tilfredsstillende. Hva vil statsråden
gjøre for å sikre at konkurransen blir mer effektiv?
Statens vegvesen har i dag om lag 105 kontrakter som
regulerer forholdet mellom byggherren og entreprenørene for den
daglige driften av riks- og fylkesveger. Gjennomsnittlig antall
tilbydere for hver kontrakt som utlyses, var i 2011 3,8. Dette er
en klar økning fra 2010 da gjennomsnittet var 2,7. Ut fra en gjennomsnittsbetraktning
var derfor konkurransen i 2011 tilfredsstillende. I noen områder
har imidlertid Statens vegvesen kun fått ett til to tilbud, slik
at konkurransen har vært liten.
Det er fortsatt grunn til å mene at store driftskontrakter
gir den mest effektive gjennomføringen av driften på riks- og fylkesvegnettet,
og derved også lavest samlet pris. Dette vil derfor være formen
for de fleste kontrakter. I tillegg gjennomfører Staten vegvesen
som byggherre forsøk med alternative kontrakter i noen områder.
I hovedsak dreier dette seg om å splitte opp driftskontraktene i
mindre deler, slik at også små entreprenører ser muligheter for
å delta i konkurransen.
Det legges opp til en sterkere styring fra byggherrens
side. Dette vil gi Statens vegvesen økte muligheter til faglig utvikling.
Foruten å utvikle sin kompetanse som byggherre, vil sterkere styring
sikre et best mulig resultat ute på vegen.
Kostnadsøkningen for driftskontraktene må sees i
lys av de priser entreprenørene la til grunn de fire første årene
med konkurranseutsetting. Sammenliknet med overgangskontraktene
som Statens vegvesen hadde etablert med sin interne produksjonsavdeling
og som ble overtatt av Mesta AS fra og med 1. januar 2003, gikk prisene
betydelig ned. Statens vegvesen har ut fra de uttalelser som entreprenørene
har kommet med, en klar oppfatning av at dette prisnivået var så
lavt at flere entreprenører hadde ingen eller til og med negativ
inntjening.
Kontraktene er endret. For vinterdrift og asfaltlapping
er det nå oppgjør etter utførte mengder. I tillegg er entreprenørenes
risiko redusert i kontraktene. Med disse endringene og et høyere prisnivå
vil entreprenørene få bedre inntjening. Det er grunn til å vente
at leveransene blir som forutsatt i kontraktene. Tilbakemeldinger
fra byggeledere for de kontraktene som har dagens prisnivå, er at
det er lettere å få entreprenørene til å levere det de skal.
Statens vegvesen og departementet mener at dagens
kostnadsnivå på driftskontraktene gjenspeiler hva drift og vedlikehold
virkelig koster i dag. Entreprenørene har erfart hvilket kostnadsnivå
kontraktarbeidene har og har tilpasset sine tilbud til dette. Samferdselsdepartementet
vil gjennom etatsstyringen følge utviklingen av driftskontraktene
både når det gjelder priser og konkurransesituasjonen.
Det er avdekket mangelfull
kontraktsoppfyllelse i 66 prosent av driftskontraktene. Hva vil statsråden
gjøre for å sikre at driftskontraktene blir oppfylt i henhold til
avtalene?
Statens vegvesens stikkprøvekontroll av driften på
veg i 2011 viser at 97 pst. av de undersøkte kontraktene var uten
mangler.
Statens vegvesen arbeider hele tiden med å sikre at
leverte arbeider er i henhold til kontrakt. Hvert år forbedres konkurransegrunnlag,
oppfølgingssystemer og bemanningssituasjon på byggherresiden. Instruksen
for stikkprøvekontroller og det elektroniske systemet ELRAPP er
revidert og forbedret i 2011. ELRAPP gir oversikt over kontrollomfanget
og resultatet av kontrollene, totalt og for vinterdriften spesielt.
Regionvegkontorene rapporterer hvert tertial til Vegdirektoratet
om oppfølgingen av kontraktsgjennomføringen.
Samferdselsdepartementet vil gjennom etatsstyringen
følge opp at tiltakene for å bedre kontraktsoppfyllelsen, sikrer
at driftskontraktene blir oppfylt i henhold til avtalene.
Det har også vært betydelige
kostnads- og tidsmessige overskridelser i veiprosjektene i de senere
år. Av et utvalg på 82 kontrakter viser Riksrevisjonens kontroll
kostnadsøkninger ved 40 kontrakter. Revisjonen viser også at 26
av 82 kontrakter hadde forsinkelser i forbindelse med gjennomføringen
av prosjektene. Hva vil statsråden gjøre for å følge opp dette?
Som det går fram av Dokument 1 (2011–2012), s.
239, har Statens vegvesen planlagt flere tiltak for å unngå kostnads-
og tidsmessig overskridelser ved gjennomføring av utbyggingsprosjekter
og kontrakter. Samferdselsdepartementet vil gjennom etatsstyringen
følge opp at planlagte tiltak blir gjennomført og resultatene de
iverksatte tiltakene.
Ved kontroll av forebyggende
og korrektivt vedlikehold av jernbanebruer i Norge er det avdekket
at det mangler tilstandsrapporter eller inspeksjonsdata for vedlikehold
av vel 40 prosent av totalt 2789 jernbanebruer. Mangelfullt vedlikehold
og utbedringer kan påvirke sikkerheten og medføre fare for liv og
helse. Hva vil Samferdselsdepartementet foreta seg overfor Jernbaneverket
for å bringe disse forhold i orden snarest?
Jernbaneverket arbeider med å systematisere
tilstandsrapporteringen og inspeksjonsdata. I løpet av 2011 har
Jernbaneverket samlet inn manglede tilstandsrapporter og inspeksjonsdata
fra hovedinspeksjoner fra de ulike baneområdene i etaten og lagret
disse samlet på ett sted. Av totalt 2 789 bruer mangler Jernbaneverket
sentralt nå tilstandsrapporter og inspeksjonsdata for 156 bruer.
Jernbaneverket regner med å ha de siste dokumentene på plass i en
database i løpet av første kvartal i 2012 og vil da ha en komplett sentral
oversikt.
Å ivareta sikkerheten er det viktigste. Som
et ledd i dette arbeidet gjennomfører Jernbaneverket faste årlige
inspeksjoner av alle jernbanebruer. Videre gjennomføres hovedinspeksjoner hvert
sjette år. Fra og med 2012 vil resultatet fra alle typer av inspeksjoner
bli lagt inn på BaneData. Dette er Jernbaneverkets infrastrukturdatabase
som er et viktig verktøy for planlegging, styring og dokumentasjon
av vedlikeholdet på jernbaneinfrastrukturen.
Departementet er generelt opptatt av drift og
vedlikehold av jernbanenettet, herunder jernbanebruer. Det vises
til at bevilgningene til drift og vedlikehold for de første tre
årene av planperioden 2010–2013 ligger om lag 1,3 mrd. kr høyere
enn planrammen til drift og vedlikehold i Nasjonal transportplan
2010–2019.
Tilskudd til tilgjengelighetstiltak
som skal stimulere til bedre tilrettelegging av kollektivtransportsystemet
viser for 2010, i likhet med tidligere år, et betydelig mindreforbruk
enn det som ble bevilget. Hva vil departementet konkret gjøre for
at de midler som blir bevilget faktisk blir benyttet til formålet?
Tilskuddsordningen til kommunale og fylkeskommunale
tiltak for bedre tilgjengelighet til kollektivtransporten, er et
viktig virkemiddel i arbeidet for en mer universelt utformet kollektivtransport.
Midlene kommer i tillegg til de midler som transportetatene/-virksomhetene bruker
fra egne budsjetter. De tildeles årlig etter søknad. Det er krav
om en lokal egenandel på minst 25 pst. Statens vegvesen administrerer ordningen.
Etter at midlene er tildelt, skal prosjektene
for en stor del detaljprosjekteres og lyses ut på konkurranse. Dette
medfører at det vil ta noe tid å få gjennomført prosjektene. Tidligere
var årsaken til mindreforbruket i hovedsak at tildelingene kom såpass
sent i året, slik at det ikke var mulig å prosjektere, konkurranseutlyse
og bygge i løpet av budsjettåret. Før midlene utbetales skal det
også gjennomføres en ferdigbefaring, og da må det være snøfritt.
Samferdselsdepartementet er opptatt av at prosjektene
blir gjennomført som planlagt og at en så stor del av tildelte midler
faktisk blir brukt i budsjettåret. Fra og med 2011 er det derfor gjennomført
flere tiltak for å øke mulighetene for å få gjennomført prosjektene
som forutsatt. Tildelingen av tilskuddet i 2011 ble bl.a. foretatt tidligere
enn i 2010. For å sikre god framdrift er det bl.a. i invitasjonsbrevet
satt tydeligere krav til søknadene, økte krav til rapportering undervegs
i prosjektene og økt fokus på framdriftsplaner. Den generelle kompetansen
innen universell utforming er økende. Dette vil også kunne bidra
til raskere gjennomføring av prosjektene. Statens vegvesen følger
opp tilskuddsmottakerne for å få gjennomført prosjektene som planlagt.
For 2012 er midlene allerede tildelt.
De tiltakene som er satt i verk, har redusert
mindreforbruket i 2011 noe. Departementet vil vurdere ytterligere
tiltak.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010. Komiteen ber
i den anledning om svar på følgende spørsmål:
1. Riksrevisjonen påpeker
svakheter og mangler ved styring, oppfølging og kontroll av bistandsmidler
til Afghanistan. De etablerte oppfølgingsmekanismer er etter Riksrevisjonens
mening ikke tilstrekkelige for å sikre at norske midler nyttes etter
forutsetningene. Hvilke konkrete grep vil Utenriksdepartementet
foreta seg for å bringe disse forhold i orden?
2. Riksrevisjonen ser alvorlig på at det
er et stort etterslep av mottatte rapporter fra ikke-norske frivillige
organisasjoner, at det for de mottatte rapporter er vanskelig å
vurdere måloppnåelsen, og at det er foretatt svært få evalueringer
av programmene og prosjektene som har mottatt tilskudd. Hva gjøres
for å få orden på disse forhold?
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret også blir sendt elektronisk
i word-format til kontroll@stortinget.no.
Vi viser til brev av 20.12.2011 angående ovennevnte.
Riksrevisjonen påpeker
svakheter og mangler ved styring, oppfølging og kontroll av bistandsmidler
til Afghanistan. De etablerte oppfølgingsmekanismer er etter Riksrevisjonens
mening ikke tilstrekkelige for å sikre at norske midler nyttes etter
forutsetningene. Hvilke konkrete grep vil Utenriksdepartementet
foreta seg for å bringe disse forhold i orden?
Som det framgår av vårt svarbrev til Riksrevisjonen
av 20. september 2011 er god tilskuddsforvaltning som sikrer at
norske midler nyttes etter forutsetningene, en oppgave som Utenriksdepartementet,
inkludert ambassaden i Kabul, gir høy prioritet. I denne sammenheng
har Riksrevisjonens besøk og gjennomgang vært en nyttig og positiv
prosess for departementet, ambassaden og våre avtalepartnere. I
årlige møter som ambassaden har avholdt med samarbeidspartnere etter
at revisjonen ble gjennomført, har oppfølging av revisjonen stått
sentralt. Også i den planlagte forvaltningsgjennomgangen i Afghanistan inneværende
år, som Norad utfører på bestilling fra departementet som et viktig
internkontroll- og opplæringstiltak, vil det fokuseres på forbedringer
i planlegging, oppfølging og kontroll i forvaltningen.
Riksrevisjonen peker på mangelfull dokumentasjon
på flere programmer og prosjekter i bistanden til Afghanistan, og
mangelfull oppfølging og kontroll av regnskap og revisjonsrapporter.
Departementet har iverksatt tiltak for å styrke ambassadens forvaltningskompetanse gjennom
kursing av utsendte og reorganisering av bistandsteamet, og kontakten
med relevante fagmiljøer i Norad og Utenriksdepartementet er styrket.
Departementet har ved rekrutteringen av nytt utsendt personell til
ambassaden lagt vekt på relevant bistands- og forvaltningserfaring,
og ambassaden har styrket lokal stab med økonomi- og revisjonskompetanse.
Samtidig arbeider departementet på systemnivå med forbedringer av rutiner,
inkl. revisjon av håndbøker og avtalemaler, og tilgang på faglig
støtte og veiledning gjennom kontakt med relevante fagmiljøer, inkludert
Norad.
I første kvartal 2012 vil ambassaden i Kabul
i samarbeid med U4 Antikorrupsjonssenter og CMI i Bergen gjennomføre
en ”workshop” om korrupsjonsutfordringer i Afghanistan. Dette vil bidra
til å forsterke ambassadens innsats for å forebygge, avdekke og
håndtere økonomiske misligheter i overensstemmelse med departementets
retningslinjer om nulltoleranse for korrupsjon og retningslinjer
for håndtering av mistanke om økonomiske misligheter.
Tiltak for å redusere risiko står sentralt i
forvaltningen av de norske midlene, jf. brev av 20.9.11. Det vurderes
grundig hvilke partnere man inngår avtaler med. De seks frivillige
organisasjonene som ambassaden har inngått strategisk partnerskap
med, har lang erfaring med arbeid i landet og vurderes å ha fokus
på resultatoppnåelse, og gode forvaltningsrutiner. FN og Verdensbanken er
de største mottakerne av norsk bistand, og følges tett gjennom møter
og rapporter, ikke bare av Norge, men også innenfor en bredere giverramme.
Både Norge og det internasjonale givermiljøet anser at Verdensbankens
Trust Fund (ARTF) har kontroll- og forvaltningsrutiner som etter
forholdene er gode, og kapasitet og kompetanse til å arbeide med
korrupsjon som overgår enkeltlands bistandsforvaltning. Departementet
mener at dette, sammen med de spesifikt avtalefestede oppfølgingsmekanismene for
tilskuddene, bidrar til god oppfølging og kontroll, og at denne
oppfølgingen også er viktig i forhold til å bidra til bistandseffektivitet
og resultatoppnåelse. Dette har imidlertid skapt utfordringer i
forhold til dokumentasjon, og det er iverksatt tiltak for å bedre
dokumenteringen av vurderinger knyttet til iverksettelsen av bistanden.
I tråd med intensjonene i den internasjonale giverkonferansen i
Kabul i 2010, har Norge økt andelen av bistanden som går gjennom
ARTF i 2011.
Ambassaden i Kabul har en langsiktig plan for evaluering
av partnere i bistanden til Afghanistan. Målsettingen om omfattende
evalueringer må imidlertid vurderes opp mot hva som er sikkerhetsmessig
forsvarlig og praktisk mulig til enhver tid. Det ble gjennomført
to eksterne evalueringer i 2010, hhv. av Kirkens Nødhjelp og Afghanistankomitéen
og én i 2011 av Flyktninghjelpen, i tillegg til en likestillingsgjennomgang.
Det gjennomføres i disse dager, i regi av Norad, en ekstern evaluering
av samlet norsk bistand til Afghanistan siden 2001. I tillegg foretar FN
og Verdensbanken regelmessige evalueringer av avtaler hvor Norge
er en av mange avtalepartnere. Verdensbanken har engasjert firmaet
International Relief and Development, IRD, til å monitorere resultater
som oppnås i de sentrale programmene under ARTF.
Ambassaden i Kabul vurderer løpende hvilke kontroll-
og oppfølgingstiltak som kan forebygge økonomiske misligheter i
prosjektene det gis tilskudd til. Utenriksdepartementet og ambassaden
arbeider også med å konsolidere bistandsporteføljen for å redusere
forvaltningsbyrden og derigjennom styrke kontrollen.
I departementets arbeid med å styrke avtalegrunnlaget
legges det vekt på tydeligere definering av mål og målhierarkier
slik at vi enklere kan måle resultater. Det er styrket opplæring
med vekt på utvikling av gode indikatorer i nye tiltak, målformuleringer
og resultater. En spesiell utfordring for Afghanistan er imidlertid
svakheter knyttet til mangel på grunnlagsdata og statistisk materiale.
Forvaltning av tilskudd er meget krevende i
et land der sikkerhetssituasjonen er så dårlig som i Afghanistan.
Hensynet til sikkerheten setter enkelte begrensninger for i hvilken
grad prosjekter kan følges opp i felt, både for ambassadens ansatte
og for partnerne som implementerer prosjektene. Sikkerhetssituasjonen
er således en del av de risikovurderingene som gjøres rundt forvaltningen
av bistandsmidler og vil kunne innvirke på muligheten for styring,
oppfølging og kontroll. Denne risikoen legges det imidlertid økt
vekt på å synliggjøre og håndtere, og departementet arbeider systematisk
for å styrke disse aspektene ved forvaltningen.
”Riksrevisjonen ser alvorlig
på at det er et stort etterslep av mottatte rapporter fra ikke-norske frivillige
organisasjoner, at det for de mottatte rapporter er vanskelig å
vurdere måloppnåelsen, og at det er foretatt svært få evalueringer
av programmene og prosjektene som har mottatt tilskudd. Hva gjøres
for å få orden på disse forholdene?”
Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til ikke-norske
frivillige organisasjoner omfatter kapitlene 163.71 Humanitær bistand
og 164.70 Fred, forsoning og demokratitiltak.
Som det er redegjort for i vårt svar av 20.
september 2011 til Riksrevisjonen, har departementet satt inn ekstra
ressurser for å få ned etterslepet i behandlingen av mottatte rapporter
knyttet til de to aktuelle bevilgningene. Departementet har i denne
forbindelse utarbeidet en plan for håndtering av etterslepet og
har allerede i 2011 oppnådd en betydelig reduksjon i restanser. Departementet
vil i 2012 fortsette å prioritere tilstrekkelig kapasitet for å
komme a jour med rapportbehandlingen.
Mottatte rapporter er et sentralt grunnlag for
departementets vurdering av prosjektenes måloppnåelse. Som opplyst
i vårt svar av 20. september 2011, er det etablert nye regelverk
for de to aktuelle bevilgningene. Et viktig mål med de nye regelverkene
er å forbedre både søknadskvalitet, planer og tilhørende rapportering
om måloppnåelse. Nye maler for tildelinger som er i ferd med å tas
i bruk for de aktuelle bevilgningene, stiller klarere krav om rapportering
på måloppnåelse enn tidligere. Departementet vil også fortsette
å styrke opplæringen av eget personell med vekt på utvikling av
gode indikatorer, målformulering og resultatoppfølging, jf. svar
på spørsmål 1 ovenfor.
Når det gjelder spørsmålet om antall evalueringer
av programmer og prosjekter på det aktuelle området, viser vi til
vårt svar av 20. september 2011, hvor det bl.a. fremgår at departementet
vil gå i dialog med Norads evalueringsavdeling. For øvrig kan det
opplyses at det i forbindelse med vurderinger av om det i 2012 skal
inngås nye flerårige avtaler med enkelte av de organisasjoner som
har vært omfattet av Riksrevisjonens undersøkelse, planlegges organisasjonsgjennomganger
i forkant av slike avtaleinngåelser.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 6. mars 2012
Anders Anundsen |
leder og ordf. for
Statsministerens kontor, Kunnskapsdepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet |
Øyvind Vaksdal |
Jette F. Christensen |
Per-Kristian Foss |
ordf. for Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet, utenrikssaker |
ordf. for Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet |
ordf. for Landbruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet |
Ola Elvestuen |
Ulf Erik Knudsen |
Martin Kolberg |
ordf. for Kulturdepartementet |
ordf. for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet |
ordf. for Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet |
Per Olaf Lundteigen |
Marit Nybakk |
Hanne Thürmer |
ordf. for Forsvarsdepartementet og Miljøverndepartementet |
ordf. for Arbeidsdepartementet og Utenriksdepartementet, utviklingssaker |
ordf. for Justis- og politidepartementet |