Norsk fiskerinæring er en tradisjonelt viktig næring
som både i historisk perspektiv og i moderne tid har stor betydning
for arbeidslivet langs kysten og for hele landets velferd. Norge
eksporterte sjømat for 53,8 mrd. kroner i 2010. Av dette utgjorde
fiskerinæringen 38 pst., eller 20,4 mrd. kroner. For å sikre videre
utvikling i fiskerinæringen mener forslagsstillerne det er viktig
å sikre gode, forutsigbare rammebetingelser.
I 2002 la Bondevik II-regjeringen frem St.meld. nr.
20 (2002–2003) Strukturtiltak i kystfiskeflåten.
Da regjeringen Stoltenberg II tiltrådte i 2005,
ble det raskt varslet såkalt strukturfrys. Likevel ble det etter
to år konkludert med at det var behov for videre strukturordning,
da regjeringen Stoltenberg II la frem St.meld. nr. 21 (2006–2007) Strukturpolitikk
for fiskeflåten. Regjeringens forslag skilte seg på enkelte sentrale
punkter fra det som var fremlagt av regjeringen Bondevik II, ved
at regjeringen foreslo ordningen som folkelig omtales som 2 + 2
eller 3 + 1. Stortingets mindretall, bestående av partiene Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsket å opprettholde kvotetakene
som var gjeldende for kystflåten før strukturfrysen 20. oktober
2005, altså en ordning som kan omtales på folkemunne som 3 + 3,
jf. Innst. S. nr. 238 (2006–2007).
Forslagsstillerne viser til at forskjellsbehandlingen
mellom ulike deler av kystfiskeflåten har resultert i det som oppfattes
som A-, B-, C- og D-lag. A-laget er kystfiskefartøy på over 15 meter som
strukturerte før 2005, og som har tre kvoter av hvert slag. B-laget
er kystfiskefartøy på over 15 meter som strukturerte etter 2005,
og som har to kvoter av hvert slag. C-laget er kystfiskefartøy mellom
11 og 15 meter som kan doble kvotegrunnlaget av enten torsk eller
sild. D-laget er kystfiskefartøy under 11 meter som ikke har struktureringsmuligheter.
Forslagsstillerne mener det er viktig at reguleringen
av hele næringen jevnlig blir gjenstand for evaluering for å sikre
fremtidig lønnsomhet, attraktivitet og rekruttering. I denne sammenheng er
det av stor betydning å lytte til næringen selv. Forslagsstillerne
viser til fiskeribladet Fiskaren 7. oktober 2011 som meldte at langt
over 90 pst. av delegatene på landsmøtet i Norges Fiskarlag høsten
2011 støttet landsstyrets forslag om å gi alle, uansett båtlengde,
de samme mulighetene til å sanke tre kvoter av både sild og torsk.
Et forslag om å stanse struktureringen av kystflåten på dagens nivå
fikk bare støtte av seks av 69 representanter på landsmøtet.
Forslagsstillerne registrerer at spørsmålet
om strukturering har vært gjenstand for politisk uenighet, men mener
dette ikke bør forhindre at det tas grep for noen del av flåten.
I denne sammenheng vil forslagsstillerne særlig peke på behovet for
å rette opp forskjellsbehandlingen av fartøy over 15 meter.