Komiteen viser til
at Norge som matnasjon er kjennetegnet av høy mattrygghet, god plante-
og dyrehelse, god dyrevelferd og miljøvennlig produksjon. Det vises
i denne forbindelse til den nye dyrevelferdsloven, jf. Ot.prp. nr.
15 (2008–2009) og Innst. O. nr. 56 (2008–2009), som vektlegger prinsippet
om at dyr har en egenverdi og at det skal tas hensyn til dyrenes
naturlige behov. Komiteen viser til at god dyrevelferd
er et konkurransefortrinn for norsk landbruk, og understreker betydningen
av at all mat som omsettes i Norge fortsatt skal være trygg. Det
vises i denne forbindelse til at Norge har klart seg uten store
utbrudd av dyresykdommer.
Komiteen er opptatt av at landbruket
og næringsmiddelindustrien skal tilby befolkningen et variert sortiment
av sunn mat, og støtter arbeidet med nøkkelhullsmerking av mat som
er en frivillig sunnhetsmerking for matvarer i Norge, Sverige og
Danmark. Komiteen merker seg at det i 2010 var om
lag 700 nøkkelhullsmerkede produkter i Norge. Komiteen viser
videre til St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, hvor
regjeringen ønsker å styrke satsinga på forskning om mat, ernæring
og helse ved å få til en bedre koordinering av forskningsengasjementet
innenfor dette feltet. Komiteen er enig i dette,
og ser fram til at bedre koordinering og tverrfaglighet skal få
fram mer kunnskap om hvilke forhold som påvirker matvarenes helsemessige
egenskaper, herunder dyrkings-, lagrings- og prosesseringsforhold
for mat. Komiteen merker seg at dette best skjer
i tverrfaglig og internasjonalt samarbeid.
Komiteen viser til at regelverket
om merking av mat skal sikre forbrukerne nødvendig informasjon om
næringsmidler, beskytte forbrukerne mot villedende markedsføring
og være til hjelp for å foreta informerte valg. Komiteen støtter regjeringens
arbeid i internasjonale fora for å få til et entydig regelverk som
gjør merking og sporbarhet lett tilgjengelig, og som kan være et hendig
hjelpemiddel både for Mattilsynet, helsemyndigheter og forbrukerne.
Komiteen har merket seg at Mattilsynet
har en viktig rolle i å sikre trygg mat, fremme god dyrehelse og
god dyrevelferd og ivareta miljøvennlig produksjon.
Komiteen har videre merket seg
at regelverket på matområdet er komplisert og at Mattilsynet har
satt i gang et arbeid for å få et mer enhetlig og brukervennlig
regelverk. Komiteen ser dette som et viktig forenklingsarbeid.
Komiteen ser positivt på at regjeringen
vil legge vekt på å utnytte det nasjonale handlingsrommet som EØS-avtalen
gir, slik at Norge får et fleksibelt regelverk på matområdet på
linje med de øvrige EØS-land.
Dyrevelferd har viktige etiske aspekt samtidig som
det er et konkurransefortrinn for norsk landbruk.
Komiteen viser til at man gjennom
den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009,
har fått et bedre grunnlag for å følge opp saker knyttet til dyrevelferd. Komiteen understreker
betydningen av at Mattilsynet bruker de virkemidlene som er nødvendige
for å sikre etterlevelse av regelverket for å ivareta kravet om
god dyrevelferd.
Komiteen har merket seg at den
nye varslingsplikten som ble innført i loven, legger til rette for
at dyr som vanskjøttes får hjelp. Komiteen ser det
som viktig at Mattilsynet prioriterer tilsyn med og oppfølging av
saker på dyrevelferdsområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at man gjennom den
nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009 har
fått et bedre grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet til
dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med dyrevelferd for
både produksjonsdyr og familie- og sportsdyr. Ansvaret omfatter
både fisk og landdyr.
Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er
dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Disse
medlemmer legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av
dyrevelferd i samsvar med lov om dyrevelferd av 2009.
Disse medlemmer konstaterer at
Mattilsynet legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre
offentlige aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har
til å melde fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.
Disse medlemmer forventer at
Mattilsynet intensiverer sitt tilsynsarbeid med næringsvirksomhet
innen husdyrhold, og i større grad enn i dag foretar uanmeldte tilsyn.
Disse medlemmer ser også positivt
på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse
med dyrevelferd.
Disse medlemmer viser til norske
politikeres langsiktige engasjement for bedret dyrevelferd. Allerede
i 1935 fikk Norge en egen dyrevernlov. I 2009 kom Lov om dyrevelferd,
blant annet på bakgrunn av St.meld. nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold
og dyrevelferd. Disse medlemmer viser til Ot.prp.
nr. 15 (2008-2009) Om lov om dyrevelferd, der en samlet komité merket
seg følgende:
«Komiteen mener god dyrevelferd og mattrygghet er
avgjørende for et godt og levedyktig norsk landbruk. God dyrevelferd
gir bedre trivsel hos husdyrene, noe som på sikt vil være lønnsomt
for landbruksnæringen. Kostnadsnivået i Norge er høyt og norske
bønder kan sjelden konkurrere på pris. Norsk landbruk skal være kjennetegnet
av god dyrevelferd, som både vil være avgjørende for råvarenes kvalitet
og landbrukets legitimitet.»
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at intensjonene i lov om dyrevelferd følges av både
bønder og forvaltning. I dag er det for eksempel slik at kastrering
av gris er tillatt på grunn av et unntak fra loven, og dette unntaket opprettholdes
selv om det er god grunn til å tro at det finnes et tilfredsstillende
alternativ. God dyrevelferd kan bare opprettholdes dersom regelverket
forvaltes forutsigbart.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til beskrivelsen av virkemiddelapparatets
rolle i meldingens kap. 12 (forvaltning og forenkling) og har merket
seg at Landbruks- og matdepartementet vil foreta en vurdering av
landbruks- og matforvaltningens struktur, rollefordeling og organisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedmålet for
Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med
etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse
og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert
bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen,
men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken
av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i
forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn
og rettledning, noe disse medlemmer ser på som positivt. Disse
medlemmer viser til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom
rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og
i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når den når forbrukerne,
uavhengig av om den er produsert innenlands eller i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at konvensjonell matproduksjon
i Norge er trygg for forbrukerne og at det må utvises varsomhet
i å fremstille slik matproduksjon som mindre trygg enn eksempelvis
økologisk produsert mat.
Disse medlemmer vil understreke
at mange av virkemidlene i norsk landbrukspolitikk har for store
forvaltningskostnader. I statlig landbruksforvaltning er det beskjeftiget
nær 2 000 byråkrater. I tillegg kommer den kommunale forvaltningen,
og beregninger har vist at det nå er færre enn 20 bønder pr. landbruksbyråkrat. Antall
jordbruksbedrifter er redusert med 67 prosent de siste 40 år, mens
byråkratiet i samme periode er vokst med 40 prosent Disse medlemmer mener
det er tvingende nødvendig å se på forenklinger i overføringssystemet
slik at mer av de økonomiske ressurser kan kanaliseres direkte inn
mot produksjonen hos den enkelte bonde. Det betyr at det er nødvendig
med en gjennomgang av støtteordningssystemer, tilskuddsordninger
og byråkrati på forskjellige nivåer. Et redusert byråkrati vil gjøre
hverdagene enklere for den enkelte aktør i form av et mindre omfangsrikt
regel- og skjemavelde, og mer av de økonomiske ressurser samfunnet bruker
på jordbruket kan sluses inn mot produksjonen.