Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Meld.
St. 9 (2011–2012) om landbruks- og matpolitikken, som omhandler
hele bredden og hele verdikjeden i landbruks- og matpolitikken.
Komiteen registrerer at meldingen
omhandler jordbruk, skogbruk, reindrift, landbruksbasert matproduksjon,
bygdenæringer, kunnskap, innovasjon og distriktspolitikk.
Komiteen viser til at meldingen
er skrevet med den internasjonale mat- og klimakrisen som bakteppe.
Verdens befolkning vil øke til over 9 milliarder mennesker i 2050,
noe som gjør det nødvendig å øke den globale matproduksjonen med
70 prosent innen 2050. Komiteen er enig i at vi i
Norge må utnytte våre ressurser og legge til rette for mest mulig
produksjon av de landbruksvarene vi har forutsetninger for å produsere nasjonalt.
Komiteen viser videre til at
Norge har en befolkningsvekst på ca. 1 prosent hvert år, og er blant
de landene i Europa som vokser raskest.
Komiteen vil legge til rette
for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle
familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at regjeringen har ambisiøse målsettinger i meldingen.
Matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsveksten for å opprettholde sjølforsyningsgraden
om lag på dagens nivå, noe som vil kunne tilsvare en økning i jordbruksproduksjonen
på 20 prosent på 20 år. Det skal legges vekt på bruk av norske ressurser,
som grovfôr og beite, og at vi fortsatt skal ha landbruk over hele
landet. Flertallet er enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil gi større valgfrihet for
aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling,
for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over
hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Riksrevisjonens rapport Dokument 3:12
(2009–2010) hvor det ble påpekt følgende:
«Undersøkelsen viser at konkretiseringen av de overordnede
målene for jordbrukspolitikken skjer gjennom utformingen av virkemidler
under jordbruksavtalen.
Her settes ambisjonsnivået
for de ulike målene, og det gjøres en avveining mellom ulike mål
og eventuelt mellom motstridende mål. Dette gir risiko for at de
overordnede målene som Stortinget har satt for jordbrukspolitikken,
i for liten grad styrer utformingen av konkrete virkemidler under
jordbruksforhandlingene.»
Disse medlemmer er enige i Riksrevisjonens konklusjon
og anbefaler sterkt at mer av ansvaret for utformingen av landbruks-
og matpolitikken tilbakeføres til Stortinget. Et ledd i en slik
prosess er å tydeliggjøre målhierarkiet.
Disse medlemmer anbefaler at
hovedmålet for landbruks- og matpolitikken er at det skal produseres
trygg mat på robuste enheter og i konkurransenøytrale verdikjeder.
Dette må skje innenfor en økonomisk ramme og virkemiddeltilpasning
som sikrer at norsk landbruks- og matproduksjon gradvis forbedrer
sin konkurransekraft vis-à-vis våre naboland. En slik endring i
handlemønster vil være et konkret uttrykk for at forbrukeren opplever
sine interesser bedre ivaretatt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er
at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette
medlem at forskjellene i inntekt mellom bønder og sammenliknbare
yrkesgrupper reduseres.