Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det som positivt at det i meldingen legges opp til å ta hele landet i bruk, og at det skal legges til rette for økt matproduksjon basert på norske ressurser, som grovfôr og beite. Vi skal også i fremtiden ha et mangfold av gårdsbruk i Norge, med en variert bruksstruktur, og landbruk over hele landet.

Flertallet viser til at det i meldingen påpekes at alle stater har ansvar for å sørge for at innbyggerne har nok og trygg mat. Det er videre satt et mål om at det skal legges til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for å produsere her i landet, og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå, med utgangspunkt i en økende befolkning her i landet. Flertallet støtter dette.

Flertallet understreker betydningen av at det legges til rette for at det skal kunne produseres mat over hele landet, og det må tas utgangspunkt i de geografiske mulighetene og forutsetningene som finnes. For å sikre at arealressursene utnyttes på best mulig måte er det viktig å legge til rette for at den geografiske produksjonsfordelingen videreføres, gjennom målrettede tilskuddsordninger. Dette innebærer bl.a. at man i så stor grad som mulig opprettholder og videreutvikler kornproduksjonen på de beste arealene.

Flertallet viser til meldingens uttrykte mål om at det skal legges vekt på økt bruk av nasjonale ressurser som grovfôr og beite, noe som innebærer økt grasproduksjon og bedre utnyttelse av utmarksbeiter. Flertallet deler dette målet og vil understreke at dette er av særlig stor betydning for utviklingen av landbruket i distriktene.

Flertallet viser til at det i 2010 var ca. 2,2 millioner husdyr på utmarksbeite i Norge og at av dette var i underkant av 2 millioner sau, som også står for om lag 2/3 av det totale fôr-opptaket fra utmarka. Flertallet viser videre til at fôropptak i utmark tilsvarer grasproduksjon på ca. 1 million dekar innmark. Flertallet legger til grunn at utnytting av utmarksbeite kan få et betydelig større omfang enn i dag, i takt med videreutvikling av organisert beitebruk. En slik utvikling vil, etter flertallets syn, være positiv for målsettingen om å ivareta artsmangfold og biologisk mangfold.

Flertallet deler meldingens intensjon om en tydeligere distriktsprofil i landbrukspolitikken, og at det skal satses særlig i de områdene der landbruket utgjør en vesentlig del av det lokale næringslivet. Det er også viktig å styrke distriktsprofilen i områder hvor utviklingen er særlig bekymringsfull, som i deler av Agder/Telemark, kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord-Norge og fjellområdene i Sør-Norge. Flertallet merker seg videre at som et ledd i regjeringens arbeid for utvikling av nordområdene og fjellområdene skal satsingen på arktisk landbruk og fjellandbruk styrkes. Flertallet støtter dette, og ser det som viktig at man legger til rette for å tilpasse virkemiddelbruken til de regionale ulikhetene.

Flertallet merker seg at regjeringen vil styrke det regionale handlingsrommet ved å legge til rette for at næringsutviklingsmidlene i større grad kan forvaltes regionalt. For å bidra til dette skal det opprettes regionale bygdeutviklingsprogram som består av tre hovedelementer: regionale næringsprogram, regionale miljøprogram og regionalt skog- og klimaprogram. Flertallet vektlegger at faglagene fortsatt skal kunne sikres innflytelse på utformingen av disse ordningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Riksrevisjonen ved sin gjennomgang av norsk landbruk særlig pekte på for mange, til dels kryssende målsettinger, svak måloppnåelse og utydelig virkemiddelbruk med hensyn til målsettingene.

Disse medlemmer mener at for rigide og for mange målsettinger med tilhørende styring av virkemidler når det gjelder bruk av nasjonale ressurser og geografiske områder kan hindre en effektiv utnyttelse i enkelte sammenhenger. Disse medlemmer viser til at meldingen slår til lyd for tydeligere distriktsprofil, økt satsing hvor landbruket står sterkt, styrking hvor landbruket står svakt, styrking av arktisk landbruk, tilpassing av virkemidler til regionale ulikheter, videreføring av geografisk produksjonsfordeling, produksjon av mat over hele landet, økt produksjon totalt og økt selvforsyningsgrad av landbruksvarer på norske ressurser. Alt dette er målsettinger som meldingen i svært liten grad anviser noen virkemidler for hvordan og når skal finansieres eller på annen måte gjennomføres.

Disse medlemmer viser til at det norske kostnadsnivået er høyt og 40 prosent høyere enn hos våre handelspartnere, og at utviklingen under den rød-grønne regjeringen har svekket vår konkurransekraft betydelig, noe som også har betydning for landbruket og matvareindustrien. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å se nærmere på strukturene i budsjettstøtten til norsk landbruk for å se om bruken av budsjettmidler kan brukes mer effektivt med tanke på det samlede produksjonsutbyttet. I den sammenheng vil det være nødvendig å vurdere endringer i tilskuddsstrukturen både når det gjelder bruksstørrelser, geografi og områder, med tanke på å oppnå en mest mulig effektiv og optimal utnyttelse av våre landbruksarealer, av aktørenes arbeidsinnsats og av de samfunnsressurser som årlig settes inn. På lang sikt må det være et mål at verken forbrukernes bidrag gjennom den pris de betaler for norskprodusert mat eller den offentlige budsjettstøtten blir høyere enn det som er kostnaden ved mest mulig effektiv norsk landbruksproduksjon. Så langt mulig innenfor internasjonale regler bør budsjettstøtte være mest mulig produksjonsavhengig og mindre arealavhengig.

Disse medlemmer mener det i denne sammenheng er nødvendig å fjerne kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser for produksjon både for enkeltbruk og for samdrifter.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å innrette produksjonstilskuddene slik at de, sammen med endringer i kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser, vil kunne bidra til økt lønnsomhet.