Komiteen mener nordområdene har et stort potensial for næringsutvikling både på land og til vanns innenfor etablerte sektorer så vel som relatert til nye områder. Dette er knyttet til, men ikke begrenset til fiskerinæringen, bioprospektering, arktisk landbruk, reindrift, maritim sektor, turisme, mineralnæringen, petroleumsvirksomhet m.m. Komiteen er av den oppfatning at det må legges til rette for utnyttelse av naturressursene på en måte som bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting. Komiteen vil understreke at en full utnyttelse av dette potensial vil kreve langsiktig strategisk tenkning og et aktivt samarbeid mellom næringsliv og offentlige myndigheter. Komiteen vil samtidig understreke viktigheten av at rammevilkårene for næringslivet må være av en slik art at det kan legges grunnlag for at nordområdene blir et aktivt knutepunkt for handel, investeringer og FOU. Under rammevilkår ligger også hensyn til urfolksproblematikk i nordområdene.

Komiteen viser til at klimaendringene kan representere både utfordringer og muligheter for næringslivet i nordområdene. Komiteen viser til Islands arktiske strategi vedtatt av Alltinget i mars 2011 hvor det foreslås opprettet et arktisk handelskammer. Komiteen er positiv til et eventuelt initia-tiv til å opprette et slikt handelskammer i forbindelse med formannskapet i Barentsrådet, under forutsetning av at man unngår dupliserende virksomhet og styrker koordineringen av virksomheten på området.

Komiteen viser til at Norge mangler rundt 16 000 ingeniører, og at 62 pst. av arbeidsgiverne mener det er «ganske vanskelig» eller «meget vanskelig» å få tak i ingeniører i Nord-Norge ifølge en undersøkelse utført av Synovate på vegne av Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon. Komiteen er av den mening at et bredt spekter av virkemidler må til for å løse denne utfordringen. Man må øke interessen for realfag så tidlig som mulig i utdanningsløpet, samt hindre frafall blant studenter som påbegynner utdanning innen realfag. Videre må man, slik komiteen ser det, styrke lokalt og regionalt samarbeid mellom videregående skoler, høyere utdanningsinstitusjoner og næringsliv gjennom blant annet hospitering, utveksling og praktikantstillinger. Det må satses aktivt på å øke kapasiteten ved institusjoner som i dag tilbyr ingeniørfag, og vurderes i samråd med andre utdanningsinstitusjoner å etablere slike fag. Komiteen mener at økt satsing på lokal og regional rekruttering bør finne sted, og samtidig bør man fra norsk side og etter behov drive målrettet rekruttering av ingeniører i utlandet.

Komiteen viser til at kun anslagsvis 14 pst. av arealet på Fastlands-Norge var kartlagt for mineralressurser per 2011, og at dette økte til rundt 21 pst. innen utgangen av året. Komiteen er kjent med at Sverige og Finland har kartlagt henholdsvis 90 og 100 pst. av sitt areal for mineralressurser med høyoppløselige data. Komiteen viser til at EU benytter seg av 20 pst. av produksjonen av metaller på verdensbasis, men står selv for bare 3 pst. av produksjonen. Økt tilgang på norske mineraler vil, slik komiteen ser det, også kunne bidra positivt både til norsk og europeisk industriutvikling. Det er derfor, etter komiteens mening, viktig at kartleggingsvirksomheten av mineralressurser trappes opp, både i de tre nordligste fylkene hvor denne utføres av Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), og på Svalbard hvor Norsk Polarinstitutt er ansvarlig for den geologiske kartleggingen. Dataene fra NGU danner grunnlaget for etableringer og virksomheter tilknyttet prospekteringsindustrien.

Komiteen mener videre at det bør fremlegges konkrete forslag til et samarbeid innen mineralnæringen med Nord-Sverige og Nord-Finland for å øke den samlede verdiskaping i regionen.

Komiteen mener at avfallsdeponering er en av de største utfordringene i gruveindustrien, og det er viktig å få raske avklaringer når det gjelder deponering av slikt avfall. Komiteen mener sjødeponi kan være en løsning ved etablering av ny gruveindustri i Nord-Norge, men at valg av løsning må vurderes særskilt i det enkelte tilfelle. Mangel på avklaringer med hensyn til deponi forsinker igangsetting av ny virksomhet.

Komiteen viser til at mineralloven som trådte i kraft 1. januar 2010 regulerer rammevilkårene for mineralnæringen, og at regjeringen som en oppfølging av loven utarbeider en strategi for næringen. Komiteen ser frem til fremleggelsen av en slik strategi og hvordan den vil kunne stimulere til økt vekst i næringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at særbestemmelsene for Finnmark i mineralloven innebærer et parallelt saksbehandlingssystem til plan- og bygningsloven. Flertallet mener dette gir en svært tung saksbehandlingsprosess i Finnmark spesielt. Flertallet mener det må være et mål å få til en mer effektiv behandling. Dette betinger samtidig god dialog og tidlig involvering mellom industri- og urfolksaktører når det gjelder utvikling av nye industriprosjekter.

Komiteen viser til at satsing på romvirksomheten er spesielt viktig for nordområdene. En vesentlig del av romforskningen og romvirksomheten foregår i de tre nordligste fylkene og på Svalbard, blant annet ved rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen.

Komiteen understreker betydningen av å videreføre utviklingen av rombasert infrastruktur i nordområdene, noe som også utløser en rekke kontrakter for oppdrag for norske bedrifter. Regjeringen slår fast at denne satsingen skal videreutvikles, noe komiteen støtter. Dette skal blant annet gjøres i regi av Andøya Rakettskytefelt og deltakelse i utbyggingsfasen av det europeiske satellittnavigasjonsprogrammet Galileo.

Komiteen viser til rapporten «Næringslivet og polarforskningen» utarbeidet av Forskningsrådet (2011) om hvordan den strategiske satsingen på nordområdene kan bidra til å styrke næringsgrunnlaget i nord så vel som i landet for øvrig. Komiteen mener det er viktig å videreutvikle Svalbard og havområdene rundt som en basis for diversifisert forsk-ning på og utvikling av ny næringsvirksomhet.

Komiteen viser til Dokument 8:180 (2009–2010) der det ble fremmet forslag om utvidet Skattefunn. Skattefunn ble opprettet i 2002 av Bondevik II-regjeringen som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats. Skattefunn-ordningen er en skattefradragsordning hvor støtten til forsk-ning og utvikling gis som fradrag i utlignet skatt. Komiteen peker på at en utvidelse av ordningen vil oppmuntre til økt forskning og utvikling også for virksomhet knyttet til marine råstoffer.

Flere av næringene i nordområdene legger selv ned et betydelig arbeid i og setter av store ressurser til forskningsrettet virksomhet i nord. Et tettere samarbeid mellom næringene og offentlige institusjoner knyttet til FOU vil, slik komiteen ser det, kunne gi synergieffekter og ringvirkninger på en rekke områder. For å styrke mangfoldet innen FOU-miljøene mener komiteen det er viktig at også private aktører får innpass i store nasjonale forskningsprogrammer.

Komiteen viser til konklusjonene i rapporten fra Forskningsrådet (2011) om at et viktig suksesskriterium for at næringene skal nyttiggjøre seg FOU-institusjonene er aktiv tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av forskningsdata for industrien, slik som, men ikke begrenset til seismikkdata som legger grunnlaget for åpning av nye områder for petro-leumsvirksomhet.

Komiteen har registrert at både oljeselskapene, rederiene og andre maritime aktører har pekt på nødvendigheten av å styrke den maritime infrastrukturen i Nord-Norge. Uten en godt utbygd verksteds-kapasitet med tilhørende infrastruktur i form av havner, kaier og baseområder i de mest aktuelle områdene risikerer bedriftene å måtte gjennomføre mange unødvendige seilinger til og fra Vestlandet for å få gjennomført nødvendige reparasjoner og andre serviceoppdrag. Komiteen vil understreke behovet for at det i samarbeid med næringen snarest gjennomføres en kartlegging og en plan for oppbygging av en nødvendig verkstedskapasitet med tilhørende infrastruktur.

Komiteen er positiv til at satsingen på reiseliv i Nord-Norge og på Svalbard skal videreføres. Komiteen mener det er viktig å se på de rammebetingelser som eksisterer for næringen, og særlig om det er erfaringer fra Sverige og Finland som det er naturlig å lære av. Når det gjelder reiselivet på Svalbard, er komiteen opptatt av at begrensningene som gjøres på ferdsel skjer på bakgrunn av faglighet og med lokal forankring.

Komiteen mener at nordområdene representerer enorme muligheter med tanke på utnyttelse av de marine ressursene, blant annet når det gjelder havbruksnæringen og knyttet til videreutvikling av sjømatsektoren. Komiteen mener at forvaltningspolitikken knyttet til de marine ressursene må ha som sitt primære mål å sikre norske andeler av ressursene og bidra til bærekraftig utnyttelse av disse. Komiteen vil understreke hvordan utviklingen i marin sektor henger nøye sammen med utviklingen innen andre sektorer, og hvordan sistnevnte kan legge både muligheter og begrensninger på utviklingen innenfor det aktuelle området. I denne sammenheng vil komiteen blant annet vise til at en god infrastruktur i alle ledd er forutsetning for en konkurransedyktig norsk maritim og marin sektor.

Komiteen viser til at handelen med sjømat mellom Norge og Russland er omfattende.

Komiteen vil understreke viktigheten av at norsk sjømat har tilgang til eksportmarkeder. Sjømatnæringen er svært viktig for den økonomiske aktiviteten i området, og er avhengig av å kunne omsette produktene sine i eksportmarkeder. I 2011 var den norske sjømateksporten på hele 53 mrd. kroner. Eksporten av norsk fisk til EU-området økte med 320 pst. mellom 1991 og 2010. I bransjen har den teknologiske utviklingen skutt fart og globaliseringen har blant annet gjort fryst råstoff til en internasjonal handelsvare. I Asia produseres filetprodukter av torsk for det internasjonale markedet billigere enn hva vi kan produsere i Norge. For å sikre konkurransekraft i sjømatnæringen er det viktig å legge til rette for gode og forutsigbare rammebetingelser i nordområdene.

Komiteen vil understreke at også norske politikere har et ansvar for å skaffe best mulig markedsadgang for norsk sjømateksport. Komiteen vil vise til at USA nylig ga fri adgang til norsk laks etter lang tids press fra både laksenæring og norske myndigheter. Slike gode resultater oppnås når politikere lytter til næringens ønsker og er løsningsorienterte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, peker på at lave tollsatser og smidig tollklarering er viktig for å gjøre norsk sjømat mer attraktiv på det internasjonale markedet. Flertallet viser til NUPI-rapporten «WTO eller EU-medlemskap? Norsk fiskerinæring og EUs handelsregime» fra 2007. Den slår fast at tollsatser har stor innvirkning på norsk fiskeeksport. Dersom Norge ikke hadde hatt tollpreferanser, ville vår eksport til EU møtt toll på 1,3 mrd. kroner i 2007. Flertallet legger til grunn at regjeringen bruker kontaktmulighetene i EU/EØS og WTO til å sørge for mest mulig effektive tollordninger.